Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
6.2 Utgiftsutjevning
I St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. pekte departementet på at en i forhold til kostandsnøkler ville arbeide videre med problemstillinger knyttet til bosettingsmønster, klima, psykiatri, rusmiddelomsorg, ambulanseutgifter og samferdselssektoren. Departementet pekte spesielt på behovet for å utvikle et nytt mål for bosettingsmønster.
En referansegruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet to alternative bosettingsindikatorer for kommunene. Kriteriene foreslås som et supplement til dagens kriterium "beregnet reisetid". Forslaget inebærer at tre kriterier ivaretar merkostnader grunnet bosettingsmønsteret innen grunnskolesektoren. Departementet foreslår at det innføres nye bosettingsindikatorer i kostnadsnøkkelen til kommunene med virkning fra 2002, jf. nærmere omtale under kap. 9 i proposisjonen.
Innføring av de nye kriteriene medfører reduserte inntekter til noen større kommuner. Med noen unntak vil de fleste andre kommuner tjene på omleggingen.
Departementet har også igangsatt et forskningsprosjekt for å utvikle ny kostnadsnøkkel for lokale ruter, som er en del av samferdselsnøkkelen for fylkeskommuner. Departementet har videre igangsatt et forsk-ningsprosjekt om kostnadsvariasjoner mellom fylkeskommunene knyttet til psykiatri.
Etter departementets vurdering bør nye kriterier for bosetting, samt eventuelle nye kostnadsnøkler for lokale ruter og psykiatri tas i bruk samlet fra 2002. Dette er først og fremst begrunnet med at endringer i kriterier vil ha omfordelingseffekter, og at det er ønskelig å kunne vurdere slike fordelingsvirkninger samlet for flere kriterier. Det er også ønskelig å kunne vurdere fordelingsvirkningene av nye bosettingskriterier i forhold til eventuelle endringer i tapskompensasjonen fra 2002. Til slutt vil departementet peke på at behovet for en viss stabilitet og forutsigbarhet i kommunesektorens inntektsrammer også tilsier at større endringer i inntektssystemet tas mest mulig samlet med noen års mellomrom.
Etter en samlet vurdering mener departementet at det vil være ønskelig med en bred gjennomgang av inntektssystemet om lag hvert 10. år. Departementet viser videre til at en ny gjennomgang bør bygge på noen års regnskapsstatistikk basert på KOSTRA. KOSTRA blir obligatorisk fom. 2001. På denne bakgrunn legger departementet foreløpig opp til at det nedsettes et nytt inntektsystemutvalg for en bred gjennomgang av inntektssystemet omkring 2005.
Komiteen har merket seg Regjeringens arbeid med to nye bosettingskriterier i inntektsutjevningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil støtte innlemmingen av de nye kriteriene fra budsjettåret 2002. Det dokumenteres at de nye kriteriene bedre vil kompensere for kostnadsulemper på grunn av en desentralisert grunnskolestruktur, og flertallet vil understreke verdien av dette.
Flertallet har merket seg at Regjeringen vil ha en bred gjennomgang av inntektssystemet hvert tiende år, basert på regnskapsstatistikk som igjen er basert på KOSTRA. Flertallet støtter dette.
Komiteen viser til at utredninger de senere årene har dokumentert et behov for løpende å vurdere tildelingskriteriene i inntektssystemet, slik at inntektsfordelingen mellom kommunene og mellom fylkeskommunene blir mest mulig rettferdig. Forutsigbarheten kan sikres for kommunenes del ved tidlig å klargjøre at endringer i sosiale forhold i kommunene jevnlig gir seg utslag i endrede kriterier og endrede støtteordninger.
Komiteen vil påpeke at ved fastsetting av hvilke befolkningstall som skal brukes, må hensynet til både vekstkommuner og fraflyttingskommuner vektlegges. Det er grunn til å tro at det alltid vil være en mindre tidsforsinkelse knyttet til utgiftsvekst/utgiftsreduksjon som følge av tilflytting/fraflytting. Ved omleggingen i forbindelse med Inntektssystemutvalgets 1. delutredning ble det også foretatt endringer som medførte at endringer i kriterieverdiene slo raskere igjennom. Befolkningsendringer skaper også spesielle problemer knyttet til kapitalutgifter som bør analyseres nærmere. Komiteen vil be departementet om å komme tilbake med en vurdering av om vekstkommunene har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av IS.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at inntektssystemet ennå ikke har funnet sin endelige utforming. Dette vil først skje etter en grundig evaluering med påfølgende tilpasninger i systemet på bakgrunn av de mangler og svakheter som er avdekket. Etter at en slik prosess er gjennomført, støtter disse medlemmer forslaget om en bred gjennomgang av inntektssystemet hvert tiende år.
Disse medlemmer vil støtte at det arbeides videre med problemstillinger og eventuelt endringer for å oppnå en bedre behovsdekking på områdene bosettingsmønster, klima, psykiatri, rusmisbruker-omsorg, ambulanseutgifter og samferdsel. Spesielt vil disse medlemmer vise til merknader under kap. 15 om resultatrapportering fra kommunal tjenesteproduksjon og til behovet for å styrke kollektivtransporten og samferdselssektoren generelt.