6.3.1 Sammendrag

Se omtale foran under pkt. 2.3.1.3.

I 2001 vil om lag 400 kommuner ha skatteinntekt under referansenivået på 110 pst. av landsgjennomsnittet og dermed omfattes av inntektsutjevningen. Kommuner med skatteinntekt over referansenivået vil ha muligheter til å ha et bedre tjenestetilbud enn det store flertallet av kommuner. Regjeringen legger stor vekt på målet om likeverdige tjenester for alle innbyggere uavhengig av bostedskommune.

Som et virkemiddel for å minske forskjellene i tjenestetilbudet kommunene imellom vil departementet foreslå at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter gradvis reduseres fra 140 pst. til 130 pst. i løpet av femårsperioden 2002-2007 og at trekkgraden beholdes på 50 pst. Dette betyr at kommuner med skatteinntekt over 130 pst. av landsgjennomsnittet trekkes 50 pst. av forskjellen mellom dette nivået og egen skatt. Endringen i trekkordningen innebærer at alle kommuner med skatteinntekter under 130 pst. av landsgjennomsnittet får økt sine inntekter. Selv med en slik omlegging vil Norge ha en mindre omfattende inntektsutjevning enn Sverige.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om endringer i inntektsutjevningen. Flertallet legger særlig vekt på behovet for en jevnere fordeling mellom kommunene for å sikre forutsetningene for at det skal kunne gis et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Flertallet understreker at gjennom inntektsfordeling skal kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi folk viktige tjenester innen omsorg, helse, utdanning og kultur jevnes ut. Flertallet viser til at mange kommuner de siste årene har opplevd endringer i sosiale forhold og i befolknings- og alderssammensetninger og at dette har resultert i store ulikheter mellom de kommunale tjenestetilbudene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å endre trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter gradvis fra 140 pst. til 130 pst. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om gradvis gjennomføring over en femårsperiode fra 2002 til 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det fremlagte forslaget går for langt i å utjevne inntektsforskjellene mellom kommunene, og at dette vil bidra til å vanskeliggjøre en omstilling innen kommunalsektor. Disse medlemmer vil gå imot å sette trekkgrensen til 130 pst., noe som disse medlemmer mener vil bidra til å motivere kommunene til å arbeide for å øke egne skatteinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt i tvil om dagens inntektsutjevning har funnet en god balanse mellom behovet for incentivene til å skape et bredt næringsgrunnlag og for faktisk å drive skatteinnfordring på marginen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet mener det er god grunn til å utrede nærmere en mer gradert utjevning - hvor utjevningen avtar jo nærmere gjennomsnittlige skatteinntekter en kommune kommer. Disse medlemmer vil fremme forslag om en slik gjennomgang til neste års kommuneøkonomiproposisjon, før en slik gjennomgang vil ikke disse medlemmer støtte forslag om å endre andre deler av inntektsutjevningssystemet. Disse medlemmer vil samtidig be om at det blir gitt en bred gjennomgang av erfaringene med løpende inntektsutjevning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede endringer i inntektsutjevningen som innebærer en trinnvis ordning hvor utjevningen gradvis avtar når inntektene når 100 pst. av gjennomsnittet".

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke støtte forslaget om å sette trekknivået til 130 pst. Dette medlem ønsker å få utredet andre alternativ. Bl.a. et alternativ som legger trekknivået enda lavere kombinert med en gradvis økning i trekkgraden. Det vil da være aktuelt å starte med en svært lav trekkgrad. Med en slik ordning unngår en at kommuner kan få store svingninger i sine skatteinntekter fra det ene året til det andre.