Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
I 2000 benyttes følgende satser for kommunene i kroner pr. innbygger:
- Nordland | 1 141 |
- Troms | 2 189 |
- Finnmark | 5 330 |
For fylkeskommunene er satsene i kroner pr. innbygger:
- Nordland | 1 289 |
- Troms | 1 546 |
- Finnmark | 1 805 |
Nord-Norgetilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Departementet vil bl.a. peke på følgende argumenter for å ha et eget Nord-Norgetilskudd:
– Levekårsundersøkelser viser at nordnorske kommuner generelt ligger lavt i forhold til landsgjennomsnittet.
– Norge har interesse av at landsdelen settes i stand til å forvalte landsdelens naturressurser på en god måte.
– Uten en sterk offentlig sektor vil sysselsetting og bosetting i landsdelen bli sårbar overfor svingninger i den private sektor.
Departementets vurdering er at Nord-Norgetilskuddet er et velfungerende regionalpolitisk virkemiddel. Størrelsen og fordelingen av tilskuddet må fastsettes i de årlige statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det av regionalpolitiske hensyn er behov for å opprettholde et høyt inntektsnivå i Finmark, Troms og Nordland. Flertallet slutter seg derfor til at forslaget om at disse fylkene får kompensert for tap gjennom å beholde Nord-Norgetilskuddet. Flertallet slutter seg også til at de fleste kommunene i Finmark får kompensert det samlede tap av økte satser i Nord-Norge-tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i hovedsak merket seg at størrelsen og fordelingene av tilskuddet fastsettes i de årlige statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Nord-Norge-tilskuddet bør prisjusteres for 2001. Nord-Norge-tilskuddet ble prisjustert av regjeringen Bondevik og stortingsflertallet støttet dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at Nord-Norge-tilskuddet skal opprettholdes og vil derfor foreslå en avvikling av dette. Disse medlemmer mener at et særskilt Nord-Norge-tilskudd bidrar til å opprettholde en unødvendig stor offentlig sektor i landsdelen, noe som ikke er ønskelig. Disse medlemmer er av den oppfatning at et slikt tilskudd også er med på å motvirke en raskere utvikling i bosettingsmønsteret som burde medføre samling i større og mer slagkraftige enheter, noe som kan bidra til å heve overlevelsesevnen til landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag under pkt. 6.2.2.