Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
6.6 Ekstraordinært skjønn
Departementet vil peke på at ordningen har flere svakheter:
– Ordningen har medført at omfordelingsvirkningene er blitt redusert i forhold til en omlegging basert på de nye kostnadsnøklene og den inntektsutjevning som ble lagt til grunn ved behandlingen av systemet i 1996.
– Ordningen har vært lite målrettet, den omfatter alle tapskommuner uavhengig av inntektsnivå og størrelsen på tap.
– Ordningen har blitt forholdsvis kostbar.
– Ordningen gjør inntektssystemet mer uoversiktlig.
– Dess lenger tid det er gått fra utgangsåret for kompensasjonen, dess vanskeligere vil det være på en tilfredsstillende måte å beregne kompensasjonen.
I kap. 8 i proposisjonen er det vist hvilke fordelingsvirkninger en avvikling av ordningen med ekstraordinært skjønn vil ha. Departementet viser til at tapet ved en avvikling av ekstraordinært skjønn øker med nivå på frie inntekter. Kommunene med lavt nivå på frie inntekter vinner, mens kommunene med høyt nivå på frie inntekter taper på en slik avvikling. En avvikling av ekstraordinært skjønn kan føre til en utjevning av inntekter blant kommunene. Dersom ekstraordinært skjønn legges inn i innbyggertilskuddet med et likt beløp pr. innbygger, vil det for fylkeskommunene utgjøre om lag 140 kroner pr. innbygger. Det vil si at fylkeskommunene som har ekstraordinært skjønn over 140 kroner pr. innbygger vil tape på avviklingen av ekstraordinært skjønn, og omvendt. Det vil være syv fylkeskommuner som er netto tapere ved en slik avvikling. Departementet mener på grunnlag av disse fordelingsanalysene at det ikke er aktuelt å avvikle det ekstraordinære skjønnet uten samtidig å gjennomføre andre endringer i inntektssystemet. I kap. 12 i proposisjonen presenteres derfor et samlet opplegg der endring av tapskompensasjonen sees i sammenheng med endringer i bosettingskriterier, inntektsutjevning, skatteandel, hovedstadstilskudd, Nord-Norgetilskudd og ordinært skjønn. Det foreslås en gradvis nedtrapping av det ekstraordinære skjønnet over femårsperioden 2002-2007, med tilsvarende opptrapping/endring av de øvrige elementene som er nevnt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg svakheter ved ekstraordinært skjønn som nevnt i proposisjonen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen ikke vil av-vikle ordningen med ekstraordinært skjønn uten samtidig å gjennomføre andre endringer i inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener således at det er avgjørende å se alle komponenter i inntektssystemet under ett.
Under de ovenfor gitte forutsetninger støtter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at det ekstraordinære skjønnet legges inn i de ordinære virkemidlene med 1/5 hvert år fra 2002 til 2007.
Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen nå tar et grep for å gjennomføre omfordelingsordinger som er mer rettferdige for kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot ordningen med ekstraordinært skjønn, og at denne ordningen bør avvikles så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at siden 1997 har kommunene som fikk et tap som en følge av omleggingen av inntektssystemet fått dette kompensert gjennom ekstraordinært skjønnstilskudd. Disse medlemmer vil peke på at dette har medført at den omfordelingsvirkningen som omleggingen av inntektssystemet skulle føre til er blitt redusert. Disse medlemmer ser på denne ordningen som lite målrettet ved at den omfatter alle tapskommuner uavhengig av inntektsnivå og størrelse på tap.
Disse medlemmer vil vise til at det må arbeides videre med å forbedre de objektive kriteriene for beregningen av inntektsoverføringene til den enkelte kommune. Disse medlemmer vil peke på at blant annet klima/vekst bør tas inn som et av kriteriene i inntektssystemet. Disse medlemmer mener også at spredtbygd-kriteriene må vektlegges noe sterkere og at det legges til grunn en samferdselsnøkkel som tar hensyn til skoleskyssen og utkantenes særlige behov. Disse medlemmer vil peke på at i de sentrale strøk finansieres en relativt større del av trafikkselskapenes kostnader av markedet.
Disse medlemmer ser det videre som viktig at det igangsettes en grundig gjennomgang av virkningene av endringene i inntektssystemet. Disse medlemmer støtter avviklingen av det ekstraordinære skjønn over 5 år under forutsetning av at nødvendige endringer gjøres i inntektssystemet utfra hva denne gjennomgangen vil vise.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de fremmer en rekke forslag til videre utredning av kriterier for områder som må vurderes inntatt på andre måter enn i dag i inntektssystemet.
Disse medlemmer mener retningen med nedtrapping og utfasing av tapskompensasjonordningen (det særskilte skjønnet) er riktig. Disse medlemmer mener det burde vært gjort raskere enn Regjeringen har foreslått f.eks. ved ikke å trappe opp kompensasjonen for 2001 og fase resten ut til 2005. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for en hurtigere nedtrapping og vil derfor støtte Regjeringens forslag om å fase ut tapskompensasjonsordningen med 1/5 hvert år fra 2002 til 2007.
Komiteens medlem fra Senterpartiet avviser Regjeringens forslag om gradvis å avvikle tapskompensasjonsordningen fra 2002. Dette vil få så dramatiske utslag for mange kommuner at Regjeringen har sett seg nødt til å love å kompensere dette med å gi fra den ordinære skjønnspotten. Dette er ikke noen god løsning. Forenklinger slik som forutsatt oppnås ikke. For mange kommuner vil det dessuten bli umulig å drive langsiktig planlegging når de er avhengig av årlige vurderinger fra de som fordeler skjønnsmidlene. Dette medlem mener at en avvikling av tapskompensasjonsordningen må utsettes til det er foretatt en grundig gjennomgang av virkningene av endringene i inntektssystemet (Rattsø I og II). Deretter bør det igangsettes arbeid for å styrke distriktskriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene. Så kan neste skritt være gradvis å fjerne tapskompensasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tapskompensasjonen ikke er foreslått nedtrappet før 2002 og forutsetter at utredninger som er varslet i kommuneøkonomiproposisjonen og utredningsarbeider som Stortinget i tillegg ber om under behandlingen av proposisjonen. Dette medlem forutsetter at dette er gjennomført og ligger som grunnlag når endelig beslutning skal tas. På dette grunnlag vil dette medlem ta endelig stilling til nedtrappingen.