Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 150 (1997-1998) og omtalen av biologisk mangfold, hvor en samlet komité slår fast at målsettingen om å ta vare på det biologiske mangfoldet best kan ivaretas gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Komiteen vil vise til at Stortinget i innstillingen ga Regjeringen klar beskjed om at arbeidet med å styrke det biologiske mangfoldet skal prioriteres, også gjennom økt offentlig innsats:

«Komiteen viser til at av Norges totale artsantall på opp mot 60 000 arter, er det fortsatt bare to tredjedeler som ikke er registrert. Kartleggingsarbeidet må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det store behovet det er for å utdanne flere taksonomer, som kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig innsats til formålet. Komiteen mener det må etableres en "Artdatabank" (f.eks. etter mønster fra Sverige), slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over alle arter."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at biologisk mangfold er sentralt for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Flertallet slutter seg til det strategiske mål og de nasjonale resultatmål som foreslås i St.meld. nr. 8 (1999-2000). Flertallet er enig i at de nasjonale resultatmålene skal ta utgangspunkt i truslene mot det biologiske mangfoldet.

Flertallet mener forvaltningen i større grad må tilpasses det økosystem og de arter og gener som til sammen utgjør eller danner grunnlaget for det biologiske mangfoldet.

Flertallet mener arbeidet med bevaring og utvikling av bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet må ha høy prioritet. I denne sammenheng vil oppfølging av Biokonvensjonen stå sentralt.

Flertallet regner med at den nasjonale handlingsplanen om biologisk mangfold som må legges fram for Stortinget senest i løpet av våren 2001, ytterligere vil konkretisere den økte innsats. Den nasjonale innsatsen på området må styrkes. Dette gjelder ikke minst det initiativ som Regjeringen nå varsler i St.meld. nr. 33 (1999-2000) om artsdatabank og gjennomføringen av en nasjonal statusrapport, samt en nødvendig intensivering av kartleggings- og overvåkningsarbeidet som følge av dette.

Flertallet slutter seg for øvrig til den virkemiddelbruk og de tiltak som foreslås i St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000).

Flertallet vil understreke at den nasjonale naturforvaltningspolitikken må ha lokal forankring og aksept for å lykkes, og støtter Regjeringens ønske om å trekke kommuner og fylkeskommuner mer aktivt med både i verneprosesser etter naturvernloven og i forvaltningen av verneområdene.

Biologisk mangfold bør være et prioritert tema i Regjeringens arbeid med Lokal Agenda 21. Flertallet ser med forventning fram til den bebudede utredningen som skal klargjøre kommunenes handlingsrom for å utvikle en lokalt fundert og samordnet politikk for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 58 (1996-1996), jf. Innst. S. nr. 150 (1996-1997).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av konkrete nasjonale resultater i dette arbeidet, og ønsker at dette prioriteres framfor å bruke mye tid på å holde et europeisk perspektiv. Dette medlemmener en slik strategi vil styrke så vel vern av naturen i Norge, samt bidra til å styrke Bern-konvensjonens arbeid på området. Det er også viktig for dette medlem å slå fast at det kun er EU-direktiv som kan styrke nasjonale mål om bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, som kan vurderes implementert i Norge.

Komiteen vil vise til at Regjeringen har bred tilslutning for å framføre klare holdninger i internasjonale forhandlinger knyttet til det biologiske mangfoldet. I Innst. S. nr. 150 (1997-1998) uttaler en samlet komité:

«Konvensjonen om biologisk mangfold slår fast at hver enkelt part har myndighet til å bestemme hvorvidt det skal gis adgang til landets genetiske ressurser. Komiteen støtter opp om at Regjeringen vil arbeide for at regelverket for patenter og andre eiendomsrettigheter til genressurser og bioteknologiske oppfinnelser støtter opp om intensjonene i biokonvensjonen, slik at bl.a. utviklingslandene sikres en rettmessig andel av det økonomiske utkommet fra deres genetiske ressurser.»

Komiteen ser et klart behov for at dette følges opp, med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale målsettinger. Dette ikke minst i forhold til det som omtales som gentyveri, som må få større oppmerksomhet. Selvsagt i forhold til utviklingslandene, men også nasjonalt, jf. skriftlig spørsmål nr. 128 (1999-2000) fra representanten Gunn Karin Gjul. Komiteen stiller seg positiv til at Regjeringen varsler bidrag til rettferdige løsninger, og regner med tilbakemelding på dette arbeidet i neste melding til Stortinget om rikets miljøtilstand.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre forutsetter at Regjeringen, med bakgrunn i Stortingets klare holdning til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, også om at dette syn konsekvent følges opp i forbindelse med forhandlingene om EUs patentdirektiv. Disse medlemmer forutsetter også at regjeringen Stoltenberg følger opp regjeringen Bondeviks støtte til Nederlands sak for EU-domstolen, eventuelt også at vetoretten benyttes om Stortingets entydige holdning ikke blir fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til en rekke nordiske forskningsrapporter fra de siste årene som konkluderer med at det må vernes mye mer skog for at det biologiske mangfoldet skal opprettholdes. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sier at det er nødvendig å verne minst 5 pst. av den produktive skogen. Svensk offentlig Utredning 1997:97/98 anbefaler vern av 5 pst. på kort sikt, og mellom 9 og 16 pst. på lang sikt (40 år).

Verneplan for barskog er allerede utsatt i 3 år, og når den avsluttes i 2002 vil Norge ha vernet 1,06 pst. av den produktive skogen. Til sammenlikning har Sverige og Finland nå vernet ca. 4 pst. av den produktive skogen, og har vedtatt utvidelser til 5 pst., samtidig som skogbrukets sektoransvar på øvrig ikke-vernet areal er betydelig styrket. Det satses altså parallelt på både vern og bærekraftig bruk. Årlig investeres det i hvert av disse landene 10-15 ganger mer i vern av skog enn i Norge. Det svake skogvernet svekker Norges anseelse internasjonalt og i markedet for tømmerprodukter.

Disse medlemmer minner om at allerede under behandlingen av "Barskogmeldingen" (St.meld. nr. 40 (1994-1995)) mente komiteens flertall at det burde utarbeides en strategi for vern av nye områder ut over den foreslåtte verneplanen. En slik strategi er ennå ikke utarbeidet. Disse medlemmer ber departementet om at en slik strategi blir utarbeidet i samsvar med komiteens innstilling, jf. Innst. S. nr. 220 (1995-1996).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en fornuftig avvirkning og bearbeiding sammen med de allerede innførte nasjonalparker og de utilgjengelige skogsområder vi har, er tilstrekkelig for å bevare barskog for ettertiden.

Disse medlemmer viser til at dette også var Fremskrittspartiets begrunnelse for å gå imot barskogvernets utvidelse ved Stortingets behandling av saken i 1996.

Disse medlemmer har registrert at det vedtak Stortinget fattet den gang har skapt store problemer for mange skogeiere.

Disse medlemmer mener Regjeringen snarest må stille de nødvendige ressurser til rådighet for en snarlig gjennomføring av barskogvernarbeidet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1995-1995) og St.meld. nr. 17 (1998-1999), hvor partiet bl.a. motsatte seg utvidelsen av den opprinnelig barskogplanen.

Forvaltningen av de ville laksebestandene

Regjeringen presenterer i St.meld. nr. 8 (1999-2000) hovedtrekkene i den fremtidige villaksforvaltningen, herunder oppfølgingen av Villaksutvalgets innstilling - NOU 1999:9 "Til lags åt alle kan ingen gjera?"

Regjeringen legger i St.meld. nr. 8 (1999-2000) til grunn at de norske laksebestandene kan gjenvinne mye av sin tidligere styrke. Følgende hovedtrekk fremheves i den fremtidige villaksforvaltningen:

• – Styrke det sektorovergripende samarbeidet om lakseforvaltningen,

• – konsentrere innsatsen innenfor lakseforvaltningen og legge særlig vekt på å beskytte de viktigste bestandene og deres leveområder,

• – tilpasse reguleringene i laksefisket bedre til situasjonen for den enkelte bestand og utrede hvordan et kvoteregulert laksefiske kan bidra til dette,

• – bedre kunnskapsgrunnlaget gjennom styrket og mer målrettet forskning og overvåking,

• – styrke innsatsen mot de viktigste trusselfaktorene, bl.a. lakseparasitten gyrodactylus salaris, lakselus, rømning av oppdrettslaks og uheldige effekter av inngrep i vassdrag,

• – styrke de ansvarlige sektorenes kontroll- og tilsynsoppgaver.

Miljøverndepartementet vil i samråd med berørte departementer opprette og utarbeide retningslinjer for et samarbeidsorgan for lakseforvaltningen. Miljøvernmyndighetene vil styrke overvåkingen av laksebestandene, og det tas sikte på en nærmere integrering mellom Statens naturoppsyn og lakseoppsynstjenesten.

Det vises i St.meld. nr. 33 (1999-2000) til at Regjeringen vil styrke lakseforvaltningen i tråd med forslagene i St.meld. nr. 8 (1999-2000). Regjeringen vil i tillegg opprette en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Regjeringen viser i denne sammenheng til Villaksutvalgets innstilling, hvor det foreslås å opprette 50 nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder. 33 av vassdragene har utløp i de 9 fjordene som er foreslått som nasjonale laksefjorder. Vassdragene og fjordene danner dermed helhetlige systemer som omfatter leveområdene både i sjøen og vassdragene. Forslaget innebærer et vern mot bl.a. vassdragsreguleringer, veibygging, forurensning og matfiskoppdrett av anadrome laksefisk.

Regjeringen har i St.meld. nr. 33 (1999-2000) ikke tatt stilling til hvilke områder ordningen skal gjelde. Når det gjelder nasjonale laksevassdrag, er det allerede klart at ordningen i første omgang vil omfatte vassdrag som fra før er vernet mot kraftutbygging. De vassdragene som er aktuelle for kraftutbygging skal sees i en mer helhetlig sammenheng, som vil bli vurdert i forbindelse med en samlet gjennomgang av Samlet plan og vurdering av verneplanene for vassdrag.

Regjeringen vil videre legge vekt på at alle forhold som er knyttet til havbruket blir avklart og avveid før det tas stilling til omfanget av slike nasjonale laksefjorder.

Regjeringen mener at Villaksutvalgets forslag til nasjonale laksefjorder og sjøområder vil legge for store begrensninger på oppdrettsnæringen i Finnmark i forhold til områdene i landet for øvrig. For å begrense de regionale konsekvensene, vil Regjeringen derfor legge opp til en mindre omfattende ordning i Finnmark (spesielt i Øst-Finnmark) enn det utvalget har foreslått.

Ordningen med nasjonale laksevassdrag og -fjorder skal forankres i et hensiktsmessig lovverk, og forvaltningen av områdene vil skje i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom sektormyndighetene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2001 med hvordan dette skal gjøres og med et forslag til en slik ordning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til at Regjeringen legger opp til å styrke innsatsen for å snu den negative utviklingen for de ville laksebestandene, slik at laksebestandene kan gjenvinne mye av sin tidligere styrke. Flertallet er positive til at Regjeringen legger opp til en prinsipiell tilslutning til forslaget om å opprette nasjonale laksevassdrag (NLV) og fjorder (NLF), et av hovedgrepene fra Villaksutvalgets innstilling - NOU 1999:9 "Til laks åt alle kan ingen gjera?"

Flertallet viser til høringene av Villaksutvalgets innstilling, som viste en bred oppslutning om å innføre en ordning med nasjonale laksevassdrag og -fjorder.

Flertallet støtter Regjeringen i å styrke lakseforvaltningen i tråd med de forslagene som er fremmet i St.meld. nr. 8 (1999-2000), jf. kap. 2.4.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag til en slik ordning i løpet av 2001.

Når det gjelder utvalget av nasjonale laksevassdrag, mener komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre at Regjeringen også må vurdere de laksevassdrag som ikke er foreslått av Villaksutvalget, fordi det manglet statistikk som følge av at laksebestanden har vært midlertidig redusert på grunn av rotenonbehandling.

Disse medlemmer vil også påpeke at det er viktig å styrke samarbeidet om lakseforvaltningen nasjonalt og lokalt. Disse medlemmer vil peke på at samarbeid mellom sektorene er avgjørende for å skape bred forståelse for at det er nødvendig med omfattende tiltak for å redde villaksbestandene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å ha en forsvarlig forvaltning av de ville laksebestandene. Flertallet registrerer den innsatsen oppdrettsnæringen har gjort, spesielt de siste årene, der man har arbeidet målrettet for å redusere uønskede miljømessige effekter av produksjonen.

Arbeidet med å redusere rømming og bekjempelse av lakselus har vært de viktigste satsningsområdene. Det har også vært arbeidet med å redusere organisk utslipp fra oppdrettsnæringen. Flertallet viser til det initiativet Norske Fiskeoppdretteres Forening har tatt til en nasjonal tiltaksplan mot rømming, og som er et samarbeid med Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet.

Flertallet viser også til at oppdrettsnæringen i flere år har arbeidet målrettet for å bekjempe lakselus i oppdrettsanlegg. Dette arbeidet har foregått i nært samarbeid med Statens Dyrehelsetilsyn, bl.a. gjennom arbeidet med Nasjonal handlingsplan mot lakselus og oppfølgingen av denne. Aktiv bekjempelse av lakselus i oppdrettsanleggene bl.a. i Nord-Trøndelag viser at det er mulig å oppnå positive resultater både for villaksen og oppdrettslaksen.

Flertallet mener at havbruksnæringen har et betydelig utviklings- og markedspotensial. Næringen har og vil ha en stor betydning for norsk økonomi og distriktsutvikling, dersom myndighetene legger forholdene til rette for også en bærekraftig utvikling av næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 168 (1998-1999) Om vern og bruk i kystsona, samt i Innst. S. nr. 93 (1997-1998) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 33 (1999-2000) likevel skaper usikkerhet om en prinsipiell tilslutning om å opprette NLV og NLF egentlig bringer arbeidet med å sikre vår villaks bedre, i forhold til hva det ble lagt opp til i St.meld. nr. 8 (1999-2000). Prinsipper er lite verdt om det legges opp til en praksis hvor de skal brytes.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen. Villaksutvalgets utredning "Til laks åt alle kan ingen gjera?" (NOU 1999:9 ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn) har for første gang foretatt en fullstendig gjennomgang av villlaksforvaltningen, definerte trusselfaktorer, beskrevet status for villaksbestandene, pekt på utfordringer og fremmet forslag til en samlet tiltakspakke for villaksen, kommet fram til at et strategisk overordnet grep er helt nødvendig for å sikre villaksen betingelser som gjør det mulig å redde den. Villaksutvalget har også vært villig til å gjøre prioriteringer av de ulike villaksbestandene. Gjennom de framlagte forslagene til nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, har utvalget lagt til grunn at det er de sterke villaksbestandene en bør satse mest på.

Slik komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vurderer det ligger styrken i det bredt sammensatte Villaksutvalgets innstilling nettopp i den helhetlige tilnærmingen til problematikken. Utvalgets forslag til tiltakspakke er nødvendig for å nå målsettingen om en bærekraftig forvaltning av villaksen.

Dette medlem viser til at Regjeringen følger opp deler av det framlagte forslaget til tiltakspakke i en kombinasjon av allerede etablerte tiltak, tiltak som foreslås forsterket/endret og nye elementer, men altså kun gir en prinsipiell tilslutning til forslaget om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Dette medlem vil minne om at dette forslaget kommer som et resultat av en erkjennelse om at selv om en tar i bruk samtlige av de virkemidlene forvaltningsapparatene rår over i dag, så vil en ikke kunne redde villaksen. Villaksutvalget har, etter en omfattende beskrivelse og analyse av situasjonen, kommet fram til at et strategisk overordnet grep er helt nødvendig for å sikre villaksen betingelser som gjør det mulig å redde den. Villaksutvalget har også vært villig til å gjøre prioriteringer av de ulike villaksbestandene. Gjennom de framlagte forslagene til NLV og NLF, har utvalget lagt til grunn at det er de sterke bestandene en bør satse på.

Bak utvalgets forslag til konkrete vassdrag og fjorder ligger en bred og grundig gjennomgang basert på faglige kriterier (biologiske, kulturelle og samfunnsmessige). Disse kriteriene er basert på en vurdering av blant annet:

• – laksebestandens størrelse og produktivitet (betydning for vassdragets biologiske og genetiske variasjon)

• – geografisk spredning

• – bestander av storlaks, smålaks og relikt laks

• – representativt utvalg av vassdragssystemer

Dette medlem viser til at med Villaksutvalgets innstilling og en helhetlig oppfølging av denne, vil det kunne sikres en bærekraftig forvaltning av en art som vi som nasjon har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem viser til at Villaksutvalget var bredt sammensatt av representanter fra de fleste berørte interesser. Selv om det er noe uenighet om forslagene som utvalget har lagt fram, er det tross alt bred enighet om utvalgsinnstillingen.

Dette medlem viser til at etter at Villaksutvalget hadde lagt fram sin innstilling (NOU 1999:9), ble denne sendt på en omfattende høringsrunde, herunder til samtlige kommuner. I Direktoratet for naturforvaltnings oppsummering av innkomne høringsuttalelser heter det blant annet at flertallet av høringsinstansene sluttet seg til forslaget om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Dette medlem viser til at Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) i sin høringsuttalelse ikke avviser forslaget om nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, men mener at antallet og omfanget er for stort. Samtidig som foreningen stiller det naturlige, og etter dette medlems mening riktige krav, at en eventuell flytting av anlegg må kompenseres.

Dette medlemmener Regjeringen i St.meld. nr. 33 (1999-2000) er langt fra klar nok når det gjelder de 22 vassdragene som ikke er vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan I-IV. I 19 av disse foreligger det vannkraftprosjekter. Dette medlem ønsker å slå fast at villaksen i disse vassdragene skal prioriteres. Det betyr at det ikke kan foretas naturinngrep i disse vassdragene.

Dette medlemer også av den oppfatning at Regjeringen er utydelig når det gjelder oppdrett av matfisk i NLF. Dette medlem er av den oppfatning at villaksen skal ha forkjørsrett i NLF og at fjordene skal være uten oppdrettsvirksomhet. Det vises i denne forbindelse til debatten om Innst. S. nr. 168 (1999-2000) om vern og bruk av kystsona, og spørsmålet om forsøksvirksomhet med oppdrett innenfor en vernesone. Dette medlemmener at de matfiskanlegg som i dag ligger innenfor fjorder som er foreslått som NLF, må flyttes ut av fjorden eller legges på land. Av de 22 konsesjoner som er berørt av villaksutvalgets forslag ligger 15 i Finnmark. Dette medlem viser til at i Finnmark og særlig Øst-Finnmark finner vi våre sterkeste villaksbestander, og at det derfor er særlig viktig at disse områdene blir med som NLF. Dette innebærer at Regjeringen i dette området må være spesielt innstilt på å finne spesialløsninger i samarbeid med lokale interesser og myndigheter, og at noen av disse løsningene kan bli mer kostnadskrevende enn i andre områder.

Dette medlem ønsker at det blir tatt et krafttak for å berge villaksen, og ønsker å forholde seg til de framlagte forslagene i Villaksutvalgets innstilling til tiltak som en helhet, og vil på denne bakgrunn slutte seg til de forslag til tiltak og strategier for en framtidig villaksforvaltning som er lagt fram av Villaksutvalget, herunder også slutte seg til forslagene om 50 navngitte nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder. Dettemedlember videre Regjeringen i neste miljøtilstandsrapport å vurdere om det kan være aktuelt å utvide antallet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette medlem ber om en spesiell vurdering av følgende vassdrag med tilhørende fjorder: Driva (Møre og Romsdal), Eidfjord- og Vossovassdraget (Hordaland), Årdalselva og Suldalslågen (Rogaland) og Beiarnvassdraget (Nordland).

Dette medlem foreslår følgende:

«Stortinget ber Regjeringen følge opp de tiltak og strategier for en framtidig villaksforvaltning som er lagt fram av Villaksutvalget, inkludert forslagene om 50 navngitte nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder.»

FoU-avgift

Komiteen har merket seg den store utviklingen i oppdrettsnæringen, og interessen fra eierne om å legge en avgift på eksport som øremerkes forskning og utvikling av oppdrettsnæringen. Komiteen viser til at ordningen nå innføres, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 32 (1999-2000) Lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk oppdrettsnæring i 1998 produserte 412 000 tonn oppdrettslaks og 50 000 tonn ørret, som i all hovedsak gikk til eksport (nest største eksportnæring). Det er all grunn til å anta en fortsatt vekst og utbredelse av næringen, også som vi ser ved oppdrett av andre arter. Dette medlem viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 32 (1999-2000), jf. Innst. O. nr. 74 (1999-2000) og pålegg av FoU-avgift knytta til eksport, og er positiv til dette. Men dette medlem mener denne ikke i sterk nok grad ivaretar de forskningsbehov som finnes på feltet om en ikke også inkluderer områder som påvirkes av næringen.

Dette medlem er opptatt av at også staten må spille en aktiv rolle i dette arbeidet, ikke minst for å sikre at det drives aktiv forskning på området, samt at det sikres at Norge blir i front på utvikling av nytt utstyr og teknologi. Dette medlem ønsker også at Regjeringen bidrar til at det drives forskning på og utvikling av landbaserte anlegg. Dette medlem viser i den forbindelse til at oppdrettsnæringen selv har foreslått en avgift på produksjon øremerket til et fond for forskning på og utvikling av oppdrettsnæringen. Dette medlem støtter dette forslaget, og mener at også det nasjonale forskningsprogrammet som Regjeringen vurderer i forbindelse med villaksen vil kunne finansieres av en slik avgift. Oppdrettsnæringen har som vi kjenner til konsekvenser for villaksen. Dette medlem ber derfor Regjeringen om å innføre en FoU-avgift på produksjon (eller fôret) i oppdrettsnæringen i forbindelse med budsjettet for 2001.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2001, å fremme forslag om en FoU-avgift på produksjon/fôrmengde i oppdrettsnæringen. Inntektene plasseres på et fond som Regjeringen utarbeider retningslinjer for.»

Kontroll av oppdrettsnæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,ser positivt på at Stortinget i Innst. O. nr. 74 (1999-2000) har styrket innsatsen for forsknings- og utviklingsarbeid og derved økt muligheten for miljøtilpasning av næringen. Flertalletser positivt på at det arbeides med å samordne kreftene og styrke innsatsen for villaksen, men er bekymret for rømningsstatistikken som fortsatt viser høye tall. Flertallet ønsker at Regjeringen foretar en grundig vurdering av mindretallets forslag i Villaksutvalget om å gjøre Statens Forurensningstilsyn (SFT) til kontrollinstans, eventuelt fremmer forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstreviser til at behovet for økt innsats og kontroll fra myndighetenes side også kan leses ut fra statistikk på rømning. I Fiskeridirektoratets årlige statistikker fremkommer det at 430 000 laks og 152 000 ørret rømte fra oppdrettsanlegg i 1997, mens tallene for 1998 viste 538 000 rømt laks og 77 000 rømt ørret. Dette er altfor store tall, og forteller at også kontrollen med anleggene må styrkes.

Komiteen er kjent med at lakselus fra oppdrettsanleggene er et stort problem for forvaltningen av villaksen i deler av landet, og ser positivt på at Regjeringen vil styrke dette arbeidet. Komiteen vet at det i deler av landet foretas avlusning i oppdrettsanleggene inntil to ganger i året. Komiteen ber Regjeringen løpende evaluere om den nye nasjonale forskriften for bekjempelse av lakselus fungerer etter hensikten, og orientere om dette i kommende meldinger til Stortinget om rikets miljøtilstand.

GYRO

Komiteen viser til at et enstemmig storting i forbindelse med budsjettet for 1999 vedtok at det skulle utarbeides flerårige tiltaksplaner for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Komiteen regner med at disse planene nå er under utarbeidelse, og kommer til behandling i løpet av inneværende år. Spørsmålet om bruk av rotenon og andre alternativer bør behandles inngående i handlingsplanen. Det vises i denne sammenhengen til uttalelser fra SFT, og komiteen forventer at det klargjøres om bruken av rotenon er i samsvar med eksisterende lov og regelverk.