Jeg viser til brev av 20. september fra Stortingets finanskomité hvor
det bes om min uttalelse til forslaget i Dokument nr. 8:77 (1999-2000)
om å forby offentliggjøring av skattelister.
Etter lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) §8-8
skal ligningskontoret hvert år når ligningen er
ferdig legge ut til alminnelig ettersyn en liste over alle det er
foretatt ligningsfastsettelser for. Listen skal inneholde den enkelte
skattyters navn og adresse, fødselsdata, den fastsatte
nettoformue, nettoinntekt og klasse, samt skatter og avgifter.
Hvorvidt skattelister med opplysninger om enkeltpersoners
inntekts- og skatteforhold bør være offentlige
har ved flere anledninger vært behandlet av Stortinget.
I Ot.prp. nr. 22 (1993-94) s. 11 ga Finansdepartementet følgende
vurdering av dette spørsmålet:
"Offentliggjøring av skattelistene har lange
tradisjoner i Norge. Ordningen ble generelt gjennomgått
av departementet i Ot.prp. nr. 29 for 1978-79 om ligningsloven.
Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten
har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens
virksomhet, også på individnivå. Departementet
mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører
slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre
seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse
ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet
i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller
grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig
utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge i
alle fall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 for 1978-79 også på at
det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker
uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold.
Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål
om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er innforstått
med at hensynet til enkeltskatteytere kan trekke i motsatt retning.
Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville
ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet
omkring skattelistene."
Jeg er enig i de synspunkter som fremkommer
i Ot.prp. nr. 22 (1993-94), og den avveining og vurdering som foretas
der. I Innst. O. nr. 16 (1993-94) sluttet en enstemmig finanskomité seg
til departementets forslag.
Spørsmålet ble igjen aktualisert
i Dokument nr. 8:8 (1996-97), hvor det ble fremsatt forslag om å forby offentliggjøring
av skattelister. I den forbindelse ble særskilt oppmerksomhet
rettet mot masseutlevering av skattelister og utlegging av ligningsopplysninger
på Internett. Videre ble det reist spørsmål
om opplysningene gir en riktig beskrivelse av en persons inntekts-
og skattemessige forhold, blant annet sett hen til presentasjonen
i skattelistene av aksjeutbytte og skatt på utbytte. I
Innst. S. nr. 120 (1996-97) ble forslaget om forbud mot offentliggjøring
avvist, og komiteens flertall uttalte at det må legges
avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet
i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene, selv om
dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk
av den aktuelle informasjonen. På bakgrunn av finanskomiteens
anmodning i Innst. S. nr. 120 (1996-97) foretok Finansdepartementet
i Ot.prp. nr. 1 (1997-98) en vurdering av reglene om presentasjon
av aksjeutbytte og skatt på dette i skattelistene, og konkluderte
med at reglene ikke foreslås endret. Finanskomiteen sluttet
seg til departementets vurderinger i Innst. O. nr. 5 (1997-98).
Representantene setter i sitt forslag søkelys
på forhold mellom norsk lovgivning om offentlighet for
skatteopplysninger og Den europeiske menneskerettighetskonvensjons
(EMK) art. 8 om den enkeltes rett til respekt for privatliv og korrespondanse
mv. Spørsmålet om det foreligger et inngrep i
rettighetene beror på en avveining mellom individets interesse
i beskyttelse og den offentlige interesse, i dette tilfellet i å fremlegge ligningsopplysningene.
Under henvisning til den offentlige interesse som begrunner regelen
i ligningsloven §8-8 antas offentliggjøring av
skattelister ikke å utgjøre et inngrep i de rettigheter
som følger av EMK art. 8 nr. 1. Under enhver omstendighet
vil offentliggjøring av ligningsopplysninger ikke være
en krenkelse av art. 8. Offentlig fremleggelse av skattelister har
hjemmel i lov, er nødvendig i et demokratisk samfunn og
ivaretar et legitimt formål, jf. EMK art. 8 nr. 2. Offentlighetsprinsippet
gir mulighet til å utøve en viktig demokratisk
kontroll med forvaltningen, blant annet gjennom massemedias tilgang
på forvaltningens dokumenter, og bidrar således
til å styrke den enkeltes rettssikkerhet. Offentlighet
rundt ligningsresultatene praktiseres også i Sverige.
Jeg finner ikke at skattepolitiske eller øvrige
hensyn taler for å endre gjeldende regler om skattelistenes offentlighet
på det nåværende tidspunkt. På denne
bakgrunn er det min oppfatning at skattelistene fremdeles bør
være offentlige.