Proposisjonen omhandler forhandlingene om den femte
kapitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling
(IFAD). Størrelsen på påfyllingen og
byrdefordeling mellom giverlandene er blitt fastsatt gjennom forhandlinger
mellom medlemslandene og IFAD. For Norges del ble resultatet et bidrag
på 145 185 200 kroner, som skal innbetales i løpet
av årene 2000 til 2002. Det norske bidraget tilsvarer en
andel på 3,99 pst. av det totale påfyllingsnivået
på 460 mill. dollar. Tilskuddet til IFAD vil bli belastet
programområde 03 Internasjonal bistand.
IFAD er FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling.
Fondet tilbyr lån på gunstige vilkår
til tiltak for å øke matproduksjonen i de fattigste
utviklingslandene som har matvareunderskudd, og til tiltak for å bedre ernæringsnivået
og levevilkårene for de fattigste befolkningslagene i disse
landene. Fondet har vært i virksomhet siden begynnelsen
av 1978.
IFAD har 161 medlemsland. IFADs medlemsland
er inndelt i tre kategorier eller listegrupper: Liste A (de rikeste
medlemslandene, OECD-land), liste B (oljeproduserende utviklingsland,
OPEC-land) og liste C (de fattigste medlemslandene, låntagerland).
Fondet ble opprettet med en utlånskapital
på 1 000 mill. dollar, og har senere vært gjenstand
for fire kapitalpåfyllinger. Den siste kapitalpåfyllingen,
IFAD IV, fant sted i 1997. IFAD har totalt blitt tilført
over 3 556 mill. dollar fra medlemslandene.
IFAD opererer med tre former for utlån:
a) utlån på særdeles gunstige vilkår.
Disse lånene er rentefrie, men har et administrasjonsgebyr
på 0,75 pst. og tilbakebetales over 40 år, b)
utlån som har en variabel rente tilsvarende 50 pst. av
renten på Verdensbankens lån og som tilbakebetales
over 20 år, og c) utlån på ordinære vilkår
som har en variabel rente tilsvarende renten på Verdensbankens
lån og som tilbakebetales over 15 til 18 år. Betingelsene
for det enkelte lån fastsettes i forhold til låntagerlandets
brutto nasjonalinntekt og kredittverdighet. I 1999 utgjorde utlån
på særdeles gunstige vilkår 84,6 pst.
av totalt utlånsvolum.
Historisk sett har i overkant av en tredjedel
av IFADs regulære midler gått til Afrika sør
for Sahara. En tredjedel av midlene har vært brukt i Asia,
mens resten har vært tilnærmet likt fordelt mellom
Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika. Årlig
antall nye prosjekter ligger på omlag 30.
Det har siden starten vært forutsatt
at IFAD i hovedsak skulle basere sin virksomhet på nært
faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter som IFAD
deltar i, er derfor ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres
av ulike bilaterale og multilaterale givere.
IFADs hovedformål er fattigdomsreduksjon
og jordbruksutvikling for å løse underliggende
problemer som fører til manglende matvaresikkerhet på husholdningsnivå.
IFAD fokuserer på den fattigste delen av befolkningen på landsbygda,
først og fremst de som ikke selv eier jord, småbønder
i marginale jordbruksområder, fiskesamfunn, urbefolkning
og nomadegrupper som er blitt fortrengt fra sine opprinnelige områder. Låneprosjektene
forsøker å legge forholdene til rette slik at
mottakerne selv kan være aktivt med i utviklingsprosessen. Man
legger vekt på å styrke kvinnenes økonomiske
deltakelse. Spesielt ivaretas behovene til fattige kvinner på landsbygda.
De utgjør ofte den største delen av familiens
arbeidskraft samtidig som de er ansvarlig for husholdningens matvaresikkerhet.
Forhandlingene om den femte kapitalpåfyllingen
ble innledet i februar 1999 og avsluttet i juni 2000. Det forelå tre
forskjellige alternative målsettinger som utgangspunkt
for forhandlingene: 1) en økning av IFADs årlige
utlånsnivå, 2) en opprettholdelse av det årlige
utlånsnivået, og 3) en reduksjon i det årlige utlånsnivået
gjennom en overgang til en selvfinansieringsstrategi for virksomheten.
Man samlet seg raskt om en påfylling som i det minste muliggjør
en opprettholdelse av IFADs årlige utlånsnivå.
Ulike beregninger konkluderte med at en opprettholdelse av aktivitetsnivået
ville kreve en påfylling på opp mot 600 mill. dollar,
og det ble oppnådd enighet om et måltall på 569 mill.
dollar. Det endelige resultatet ble 460 mill. dollar. 360 mill.
dollar vil komme fra liste A-landene, mens de resterende 100 mill.
dollar fordeles mellom listegruppe B og C. Påfyllingsnivået
og byrdefordelingen mellom de tre listegruppene er nærmest
identisk med resultatet av den forrige kapitalpåfyllingen.
Selv om IFAD er en liten aktør på den
internasjonale utviklingsarenaen, er fondet et viktig bidrag i kampen mot
fattigdom. IFADs styrke ligger i fondets klare fattigdomsprofil
og orienteringen mot grasrotnivået i samfunnet. IFAD tar
ofte utgangspunkt i små banebrytende aktiviteter og pilotprosjekter.
Etter hvert som prosjektene når sine mål, utvikles
og utvides de gradvis, som regel i samarbeid med andre utviklingsinstitusjoner.
En stor del av IFADs prosjekter samfinansieres med andre multilaterale
eller bilaterale givere, hvilket innebærer at IFAD kan
bidra med ekspertise og prioriteringer i prosjekter hvor andre givere
bidrar med midler. En slik måte å organisere virksomheten
på har vært avgjørende for at IFAD skal
kunne oppnå en størst mulig utviklingseffekt.
I tillegg til å spre kunnskap, fremmes samarbeid mellom
ulike aktører på giversiden.
IFADs mandat samsvarer godt med sentrale mål
i norsk utviklingshjelp. Fondets klare fokus på fattigdomsreduksjon,
en helhetlig tilnærming som grunnlag for en bærekraftig
landsbygdutvikling og en anerkjennelse av kvinnenes betydning for å oppnå varige
resultater, gjør at institusjonen er spesielt interessant
som kanal for norske tilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot at Norge deltar i den femte kapitalpåfyllingen i
IFAD.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i den
femte kapitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for
jordbruksutvikling (IFAD) for årene 2000-2002 med til sammen
145 185 200 kroner.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 22. november 2000
Einar Steensnæs
leder |
Siri Frost Sterri
ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |