I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en nedtrappingsplan, med sikte på avvikling
av systemet med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie
drikkevarer (kullsyreavgiften)."
Kullsyre er karbondioksyd (CO2)
oppløst i vann. Karbondioksyd er en fargeløs gass
som finnes naturlig i atmosfæren. Gassen dannes blant annet
gjennom dyr og menneskers åndedrett og gjennom plantenes
fotosyntese. Kullsyre gir en frisk og behagelig smak, og tilsettes
derfor ulike drikkevarer. Det er i hovedsak tre kategorier kullsyreholdige,
alkoholfrie drikker:
1. Vann ("naturlig mineralvann")
2. Sukkersøtet leskedrikk ("brus")
3. Kunstig søtet leskedrikk ("lett-brus")
Helt siden antikken har kullsyreholdig vann
fra naturlige kilder blitt ansett som sunt og helsebringende. På 1800-tallet
begynte apotekerne å tilsette kullsyre til medisiner, og
etter hvert utviklet de kullsyreholdige drikkene seg fra medisin
til tørsteslukkere. På begynnelsen av 1900-tallet
kom brus på flasker i handlen, og store og små mineralvannfabrikker
ble etablert også i Norge. Naturlig mineralvann med kullsyre har
hele tiden bevart sin popularitet, og har blitt en trenddrikk med
kraftig økning gjennom 1990-tallet.
Produktavgiften på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) ble innført
i 1924. På den tiden hørte verken brus eller vann
på flaske med i vanlige husholdningers forbruk. I dag er
situasjonen en helt annen.
Kullsyreavgiften ilegges alle alkoholfrie drikker
som inneholder kullsyre. Fordi avgiften er knyttet til kullsyreinnholdet,
rammer den brus med eller uten sukker, og vann med kullsyre på lik
linje. Forslagsstillerne kan vanskelig se en politisk begrunnelse
for avgiften utover å skaffe inntekter til staten. Det
er også på det rene at avgiften har fått
en rekke negative bivirkninger. Det er imidlertid mindre kjent at
avgiften har betydelige, negative bivirkninger. Når disse
tas med i regnestykket, blir ikke avgiftens bidrag til samfunnet
like imponerende. Dersom avgiften fjernes, vil det gi store positive
utslag, både for næringen og samfunnet rundt oss.
Mineralvann er blant lokkevarene i grensehandelen og
er i økende grad et objekt for økt innførsel
fra utlandet. I Sverige er det ingen kullsyreavgift, ingen emballasjeavgift
på boks og lav moms (12 pst.) på leskedrikker.
Det er ingen kvoter som begrenser hvor mye man kan innføre
til Norge for privat forbruk.
Økende handelssamkvem med Sverige og
resten av EU vil på kort sikt sette den norske avgiften
under sterkt press. Økt konkurranse fra internasjonale
markedsaktører vil bidra til behovet for harmonisering innen
EØS-området, ikke minst av hensyn til vårt
eget næringsliv.
Det høye avgiftsnivået gir
stadig mindre rom for sysselsetting og verdiskapning. Konkurransesituasjonen tvinger
produsentene til å bære hovedbyrden av avgiften,
mens pris til forbruker har holdt seg forholdsvis lav. Dette svekker
marginene til små og mellomstore bedrifter som i vesentlig
grad bidrar med verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene.
Ifølge beregninger foretatt av Bryggeri
og mineralvannforeningen har avgiften siden 1994 økt med
hele 41,5 pst., likevel har ikke pris til forbruker økt
med mer enn 11,9 pst. på grunn av de nevnte konkurranseforholdene.
Avgiften svekker de kullsyreholdige drikkene
i konkurransen med saft, juice og andre kullsyrefrie leskedrikker
i markedet.
Brus og mineralvann er det reelle alternativet
til alkohol i ungdomsgrupper. Arbeidet med å heve alkoholdebutalderen
til 18 år og å forebygge rusmiddelmisbruk kan
understøttes av et avgiftssystem som favoriserer alkoholfrie
drikker fremfor alkoholholdige.
Fra 1997-1999 ble kullsyreavgiften økt
med 32 pst. (ifølge beregninger foretatt av Bryggeri og
mineralvannforeningen). Dette er vesentlig kraftigere enn avgiftene
for alkoholholdige drikker som økte med 6 pst. for vin
og sprit og 16 pst. for øl m/alkohol.
Arbeidet med å motivere til punktavhold
for eksempel i forbindelse med bilkjøring, graviditet og
konsentrasjonskrevende aktiviteter, kan understøttes av
et avgiftssystem som favoriserer alkoholfrie drikker fremfor alkoholholdige.
Mineralvann, kullsyreholdig vann og alkoholfritt øl er
reelle alternativer i slike situasjoner.
Kullsyreavgiften er i praksis en skjult beskatning med
en skjev sosial profil. Kullsyreholdig vann og brus er viktige poster
i barnefamilienes budsjett og bidrar til å dekke barn og
voksnes daglige væskebehov. Særlig i områder
med dårlig drikkevann, er kullsyreholdige drikker en vesentlig
del av barnefamilienes husholdning.
Det vises her til at undersøkelser
foretatt av Forbrukerrådet viser at over en million nordmenn
har for dårlig vann i husholdningene.
Det er en myte at avgiften begrenser usunne
drikkevaner. Avgiften ilegges vann med kullsyre, lettprodukter og
sukkerholdig mineralvann på lik linje. Alle disse produktene
inneholder mindre sukker enn for eksempel fruktjuice og husholdningssaft.
På basis av ovennevnte vil forslagsstillerne
mene at produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer (kullsyreavgiften) bør avvikles.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og
Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, viser til brev fra finansministeren datert 19.
oktober 2000 som følger vedlagt.
Komiteen viser til at særavgifter
i budsjettet normalt kommer til behandling i den ordinære
behandling av de årlige statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
finner ikke grunnlag for å fravike dette. Flertallet foreslår
derfor at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at likelydende forslag er fremmet
av disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001)
som behandles på samme tidspunkt som denne innstillingen. Disse
medlemmer viser på denne bakgrunn til sine merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) og foreslår
at forslaget avvises.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:81 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Christopher Stensaker,
Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet
med produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
(kullsyreavgiften) - avvises.
Jeg viser til brev av 9. oktober 2000 hvor forslag
fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Christopher Stensaker,
Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet
med produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
oversendes for uttalelse.
Produktavgiften på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer er en særavgift som har blitt vedtatt
av Stortinget hvert år etter at den ble innført
i 1924. Avgiften er ikke knyttet til innholdet av kullsyre. Alle
alkoholfrie drikkevarer, både kullsyreholdige og kullsyrefrie,
er ilagt avgift med samme sats (for 2001 foreslått til
kr. 1,62 per liter). Dette betyr at avgiften ikke skaper konkurransemessige
vridninger mellom alkoholfrie drikkevarer. For 2001 er provenyet
fra avgiften anslått til i underkant av 1 mrd. kroner.
Avgiften inngår sammen med de andre
særavgiftene i statsbudsjettet. Den vurderes og vedtas
hvert år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
etter prinsippene i Grunnloven § 75a. Det er således
Stortinget som hvert år vedtar avgiftssatsen på disse
produktene i eget årlig plenarvedtak. Anførselen
i forslaget om at avgiften er en skjult beskatning synes jeg av denne
grunn er vanskelig å forstå.
En nedtrappingsplan som foreslått synes å innebære at
avgiftsnivået skal bindes uavhengig av den årlige budsjettbehandlingen.
Dette må etter min mening være lite hensiktsmessig
og lite i samsvar med prinsippene i Grunnloven § 75a. Det
vil uansett være opp til Stortinget i plenum å fastsette
nivået på denne særavgiften ved egne
plenarvedtak som vil gjelde for budsjettåret.
Oslo, i finanskomiteen, den 23. november 2000
Dag Terje Andersen
leder |
Erik Dalheim
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |