Olje- og energidepartementet viser i meldingen
til at statens petroleumsinntekter i 1999 var 45 mrd. kroner - tilsvarende
om lag 10 pst. av statens samlede inntekter. Dette er lavere enn
de foregående år på grunn av de lave
oljeprisene i siste halvdel av 1998 og begynnelsen av 1999. Ved
inngangen til 2000 var Petroleumsfondet på om lag 222 mrd.
kroner.
Investeringer i olje- og gassvirksomheten i
1999 var på 69 mrd. kroner, som tilsvarte om lag G av de
samlede investeringer i Norge. Eksport av olje og gass var på 167,6
mrd. kroner i 1999, som var 36,3 pst. av samlet norsk eksport. Petroleumssektorens
andel av samlet verdiskapning i 1999 var 14,6 pst.
Norge står nå overfor en høstingsperiode
i olje- og gassvirksomheten. Det er stor usikkerhet knyttet til oljeprisen
og valutakursen og dermed også til anslag over fremtidige
inntekter. Dette er et vesentlig argument for å sette til
side en del av oljeinntektene i et petroleumsfond.
Regjeringen vil forene Norges rolle som en energinasjon
med å være et foregangsland i miljøspørsmål,
og produksjon og transport av petroleum fra kontinentalsokkelen
skal være ledende når det gjelder å ivareta miljøhensyn.
Regjeringen vil sørge for at man har
en helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet som ut
over sikkerhet for menneskeliv, også omfatter arbeidsmiljø,
sikkerhet mot forurensninger, sikkerhet for økonomiske
verdier og driftstilgjengelighet.
Det vises i meldingen til at det for tiden pågår
et bredt anlagt utredningsarbeid knyttet til eierskapet i Statoil
og den fremtidige forvaltning av SDØE, i tråd med
Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1998-1999). Regjeringen
fremmer saken for Stortinget i løpet av høstsesjonen
2000.
Det understrekes i meldingen at den største
og viktigste utfordring vi står overfor i forhold til virksomheten
på norsk kontinentalsokkel er å videreutvikle
og styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft. Internasjonale
oljeselskaper har i den senere tid fått tilgang til petroleumsressurser
i land som tidligere ikke var tilgjengelige for dem, og som har
gitt den internasjonale petroleumsindustrien nye forretningsmuligheter.
Samtidig har flere av de store oljeselskapene gått sammen til
større enheter, og en har over tid opplevd en trend der
tidligere statseide oljeselskaper er blitt privatisert. Departementet
antar imidlertid at det avgjørende for oljeselskapenes
interesse i norske områder vil være at lønnsomheten
i aktuelle leteområder og i funn og felt på kontinentalsokkelen
er tilfredsstillende.
Hovedmålene i olje- og gasspolitikken
er i meldingen sammenfattet i begrepene velferd, miljø og
langsiktighet, og det foreslås i meldingen en rekke større
og mindre tiltak for å styrke norsk sokkels konkurransekraft.
Regjeringen foreslår bl.a. at det blir
konsesjonsrunder hvert annet år for Norskehavet. I tillegg
vil oljeselskapene hvert år bli invitert til å foreslå areal
i Nordsjøen for utlysning, og behovet for konsesjons-tildelinger
i Nordsjøen vurderes årlig på grunnlag
av dette. Søknadsdokumentasjonen skal forenkles, og departementet
vil gjennomgå konsesjonstildelinger for å legge
til rette for bedre balanse i de operative miljøene, slik
at flere kompetente selskaper kan videreutvikle sine operatørorganisasjoner
i Norge. Regjeringen er generelt positiv til at mindre oljeselskap,
nedstrømsselskap og leverandørindustri deltar
i lisensene på sokkelen. Det åpnes for gruppesøknader
for hele kontinentalsokkelen.
Departementet viser til at det bl.a. skal etableres
en noe strengere praksis ved fastsettelse og forlengelse av leteperioden
i utvinningstillatelsene og i forbindelse med tilbakelevering av
areal til staten etter at leteperioden er avsluttet. Innsatsen for å klargjøre
konsekvenser av og utrede mulige tiltak for å forebygge
og avbøte negative effekter av eventuelle akutte utslipp
i forbindelse med operasjoner på dypt vann, skal økes.
Regjeringen foreslår at det ikke skal
foretas nye miljø- og fiskeriutredninger i Barentshavet
nord i 2000, eller de nærmeste årene. Det skal
initieres en forstudie for å klargjøre om det
er grunnlag for å igangsette en konsekvensutredning om
petroleumsvirksomheten i kystnære områder utenfor
Nordland utover de områdene som ble åpnet i 1994.
Videre skal den eksisterende biologiske overvåkningsaktiviteten
av levende marine ressurser i Norskehavet utvides og samordnes for å kartlegge
eventuelle effekter av petroleumsaktiviteten i dette området.
Departementet viser til at utbygging av petroleumsforekomster
der SDØE deltar i utvinningstillatelsene eller dersom prosjektet
har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, skal
forelegges Stortinget av bevilgningsmessige årsaker. Stortinget
har imidlertid delegert fullmakt til Kongen for ett år
av gangen til å godkjenne et stort antall utbygginger -
og der samlede investeringer ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense
på for tiden 5 mrd. kroner.
Departementet viser videre til at myndighetenes saksbehandling
av PUD/PAD kan ta fra to til seks måneder - avhengig
av om saken må fremlegges for Stortinget eller ikke. Grensen
på 5 mrd. kroner i investeringsnivå for prosjekter
som kan godkjennes av Kongen har vært uforandret siden
1993. Regjeringen foreslår en heving av denne grensen til
10 mrd. kroner. Dette vil føre til at de fleste prosjektene
på kontinentalsokkelen vil kunne godkjennes av Kongen,
samtidig som Stortinget fremdeles - ifølge Regjeringens
forslag - vil få de virkelig betydningsfulle prosjektene
til behandling. Det vises for øvrig til forslag om dette
i statsbudsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Olje-
og energidepartementet.
For fremtidige utbyggingsprosjekter vil departementet
kreve en redegjørelse i PUD/PAD fra rettighetshaverne
om hvilke nye forretningsmuligheter en kan se for seg i tilknytning
til det prosjekt det søkes godkjennelse for, og i hvilken
grad dette kan føre til et høyere investeringsnivå for
prosjektene enn det som eventuelt er beskrevet i planen. Stortinget
vil årlig få en redegjørelse - som hovedregel
i revidert nasjonalbudsjett - om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen
for de enkelte prosjekter hvor PUD/PAD er forelagt myndighetene, jf.
Investeringsutvalgets rapport i St.meld. nr. 37 (1998-1999) kap.
IV.
Departementet viser til at utforming og nivå på de fiskale
rammevilkårene påvirker oljeselskapenes interesse
for aktivitet i Norge. Skatte- og avgiftssystemet bør være
tilpasset de utfordringer en står overfor på kontinentalsokkelen,
og fremtidige utbyggingsprosjekter forventes gjennomgående å være
vesentlig mindre enn de største feltene som er i produksjon.
For å sikre videre utvikling av den norske ressursbasen
og bidra til å avdempe fallet i investeringsnivået,
er det avgjørende at vi evner å utvikle denne
type felt. Et system med statlig deltagelse og et høyt
skattenivå kan få konsekvenser for de kommersielle
selskapers deltagelse, og vil således kunne påvirke
den totale verdiskapingen i næringen.
Departementet viser også til at Regjeringen
- som en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse
med behandling av revidert nasjonalbudsjett 1999 og St.meld. nr.
37 (1998-1999), nedsatte et ekspertutvalg for å utrede
petroleumsskattesystemet.
Når det gjelder petroleumslovgivningen
vil departementet igangsette et arbeid med nærmere analyse
og vurdering av forhold som omfattes av petroleumsloven, petroleumsforskriftene
og konsesjonsverket, og med vekt på eventuelle forbedringer
av fleksibilitet, effektivitet og forutsigbarhet.
Produksjonen av gass utgjør om lag
20 pst. av den totale petroleumsproduksjonen, men andelen vil øke de
neste årene. Over halvparten av de påviste gjenværende
petroleumsressursene er naturgass. Oljedirektoratet antar at de
gjenværende gassressursene kan komme opp i rundt 6 000
mrd. Sm3, og de totale leveringsforpliktelsene som norske selgere
av gass har påtatt seg, er på om lag 1 600 mrd.
Sm3.
Det er i meldingen gitt en gjennomgang av:
– Norsk
gassvirksomhet; forsyningssituasjonen på kort og lengre
sikt.
– Det europeiske gassmarkedet;
endringer i gassmarkedet på kontinentet og framtidsutsikter
for det europeiske gassmarkedet.
– Gassmarkedsdirektivet.
– Det norske gassforvaltningssystemet;
organisering av gassvirksomheten og ressursoptimalisering kontinentalsokkelen
- Troll sving.
Departementet viser til at den europeiske gassindustrien
er inne i en periode med betydelige endringer karakterisert ved
markedsliberalisering og restrukturering blant gasselskapene. Naturgassens
andel av det direkte energiforbruket i industrien - med unntak av områder
hvor forsyningen av gass er begrenset av mangel på infrastruktur
- har nådd et nivå på rundt 25-30 pst.
og har fortrengt olje og kull. På grunn av de miljømessige
og varmemessige fordelene som knytter seg til bruk av gass, har
gass historisk blitt priset noe høyere enn konkurrerende
energibærere, og departementet mener det er grunn til å anta
at dette forholdet vil vedvare.
Innenfor husholdningssektoren har naturgass
tatt betydelig mindre andeler, og her eksisterer det store regionale
variasjoner påvirket av klima og befolkningstetthet.
Den videre veksten har blitt begrenset av at differansen mellom
prisen på gass og elektrisitet i enkelte markeder har vært
liten. Departementet viser til at etter som liberaliseringen av
både elektrisitets- og gassmarkedet går videre,
er det antatt at prisene i minkende grad vil påvirkes av
særegne nasjonale forhold. Det er likevel grunn til å anta
at det fremdeles vil være et betydelig potensial for nasjonale
myndigheter til å påvirke de relative prisene
gjennom ulik beskatning av gass, kull og oljeprodukter.
Regjeringen vil arbeide videre med å klarlegge grunnlaget
for at flere felt kan yte tjenester som bidrar til bedret ressursutnyttelse
av naturgassen.
Det vises i meldingen til at norsk leverandørindustri står
overfor store utfordringer forårsaket av en gradvis modning
av norsk kontinentalsokkel, ny teknologi og en midlertidig prosjekttørke.
Det forventes at det også i fremtiden vil være
betydelig aktivitet på norsk kontinentalsokkel, og leverandørmarkedet
vil i større grad endres mot undervannssystemer og investeringer
i andre utbyggingsløsninger og teknologier enn de vi ser i
dag. I en situasjon med lavere aktivitetsnivå og endret etterspørsel,
har leverandørindustrien behov for en viss nedbemanning
og omstrukturering.
Samarbeidsprogrammet Demo 2000 innen prosjektrettet
teknologiutvikling ble igangsatt som et bredt anlagt samarbeid mellom
internasjonale og norske oljeselskaper, leverandørindustri
og norske forskningsinstitusjoner.
Departementet viser til positive erfaringer
med Demo 2000-samarbeidet, og til utsiktene for videre verdiskaping
og konkurransekraft som ligger i fremtidig teknologiutvikling. Det
vil være aktuelt å etablere et mer varig system
for mer intensivert teknologi- og forskningssamarbeid innen sektoren.
En videreføring av Demo 2000-samarbeidet utover den treårsperioden som
opprinnelig ble skissert, vil innebære en langsiktig teknologisk
satsning forankret i de perspektiver en ledende teknologiutvikling
på kontinentalsokkelen tilsier.
Norge har i dag 1,5 pst. av et internasjonalt
marked for varer og tjenester til oljevirksomheten, som anslås til
over 1 600 mrd. kroner av British Trade International. Departementet
viser til at når kontinentalsokkelen blir mer moden og
investeringsnivået faller, vil det være en utfordring å benytte
den kompetansen som er bygget opp til å internasjonalisere
virksomheten. Det må være et mål å øke
den norske leveransen til det internasjonale markedet betydelig.
Regjeringen mener at det er et viktig hensyn
at internasjonalisering av norske oljeselskaper og industri skal gjennomføres
under bibehold av et høyt etisk nivå og med respekt
for menneskerettigheter, og med det mål at en skal få til
en mer rettferdig fordeling av petroleumsinntektene. I denne sammenheng
viser departementet til styrking av Intsok som et viktig virkemiddel i
internasjonaliseringsarbeidet, og som vil bidra til å sikre
norsk industri kontrakter. Videre bør Petrad styrkes for å støtte
opp under bestrebelsene på å internasjonalisere
norsk industri.
Regjeringen vil løpende arbeide for
en effektivisering av det samlede virkemiddelapparatet for internasjonalisering,
og herunder vil en se på finansieringsordningene for prosjektstøtte.
Departementet viser til at oljeprisen på 10-20 års
sikt antas å styrke seg noe sammenlignet med siste halvdel av
1990-årene, dvs. realpriser opp mot 20 USD/fat. Bakgrunnen
for dette er at en antar at oljeforbruket i verden vil øke
mer enn økningen i produksjonen fra oljeprodusenter utenfor
OPEC, og dette vil føre til at OPECs markedsandel og markedsmakt
vil øke. En antar videre at høyere markedsandel
for OPEC etter hvert vil gi seg utslag i høyere oljepriser.
Oljedirektoratets årsberetninger for
1998 og 1999 foreligger som utrykte vedlegg til meldingen. Årsberetningene
omtaler de viktigste delene av Oljedirektoratets virksomhetsområde,
en omtale av miljøtiltak i petroleumsvirksomheten, en oversikt
over Oljedirektoratets internasjonale samarbeid, direktoratets prosjekter
og organisasjon. Årsberetningene gir dessuten en rekke
statistiske oversikter for olje- og gassvirksomheten.
Det vises i meldingen til at hovedkonklusjonen
i Oljedirektoratets tilsyn er at olje- og gassvirksomheten foregår
innenfor forsvarlige rammer - og i samsvar med regelverket som gjelder
for virksomheten. Olje- og gassvirksomheten vil i en tid fremover
fortsatt være preget av et høyt aktivitetsnivå,
stort beslutningstempo og en økende kompleksitet både
teknisk og organisatorisk.
Observasjoner og vurderinger gjort av Oljedirektoratet
de siste årene på bakgrunn av direktoratets tilsyn, indikerer
at det samlede risikonivået er i ferd med å øke.
Regjeringen vil videreutvikle sikkerheten og arbeidsmiljøet
i olje- og gassvirksomheten, og ordningen med et koordinert myndighetstilsyn
skal videreføres og styrkes.
Regjeringen foreslår:
– De grunnleggende
prinsippene som dagens regelverk og tilsynsregime bygger på innenfor
helse, miljø og sikkerhet, skal videreføres i
den fremtidige forvaltningen.
– Ordningen med et koordinert
myndighetstilsyn i olje- og gassvirksomheten skal videreføres
og styrkes.
– Det løpende tilsynet
med helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassvirksomheten
vil bli gitt nødvendig prioritet, basert på de
erfaringer myndighetene har med risikonivået.
– Det skal legges vekt på veiledning
av nye aktører med hensyn til forståelse av regelverk,
tilsynsordning og prinsippene for kommunikasjon og dialog med myndighetene.
– Det skal legges vekt på tilsynet
med hvordan ordningene for arbeidstakermedvirkning ivaretas i et nytt
og mer komplekst aktørbilde.