2.1 Godkjenning av utbygginger

Komiteen vil peke på den store betydningen petroleumsinvesteringene har for aktivitetsnivået i norsk økonomi. Investeringene var i 1999 på 69 mrd. kroner. Det tilsvarer en fjerdedel av de samlede investeringene i Norge. I toppåret 1998 var investeringene enda høyere.

Regjeringen mener det verken er realistisk eller et mål å opprettholde et så høyt investeringsnivå som i toppåret 1998. Hovedutfordringen er heller å unngå for bratt fall i aktivitetsnivået og å bidra til et jevnere aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen. Komiteen støtter denne målsetningen. Det er verken mulig eller ønskelig å ha helt stabil aktivitet. Men for store svingninger skaper uheldige utslag for alle involverte aktører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at oljevirksomheten er en av våre viktigste eksportnæringer, med betydelige muligheter for industriell videreutvikling, økt konkurransekraft og internasjonal deltakelse. Det er viktig at erfaring, kompetanse og etablerte markedsposisjoner blir videreutviklet slik at Norge beholder sin stilling som en ledende energinasjon, ved at både de norske oljeselskapene og leverandørindustrien får et solid grunnlag for å etablere sterkere posisjoner i de internasjonale energimarkedene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de totale gjenværende gassressursene anslagsvis kan komme opp i rundt 6 000 mrd. Sm3, mens våre leveringsforpliktelser utgjør om lag 1 600 mrd. Sm3. Det europeiske gassmarked liberaliseres. Og Norge som Europas største gasseksportør møter nye og større konkurrenter ved at gasselskapene restruktureres. For å sikre at verdiene til de norske gassressursene skal kunne realiseres i tråd med våre prinsipper, må vi legge til rette for at Norge gjennom Statoil også i framtida kan ha et sterkt europeisk olje-, gass- og energiselskap. Det vil si et selskap som kan konkurrere på likeverdige vilkår, både når det gjelder produksjon, distribusjon og markedsføring.

Komiteen viser til at et hovedelement i en hittil vellykket norsk oljepolitikk er at en aktiv konkurranse mellom flere kompetente selskaper bidrar til en best mulig ressursutnyttelse. På denne måten sørger vi for at de bryner seg mot hverandre, bl.a. når det gjelder geologisk kunnskap og letemodeller, utbyggings- og transportopplegg, og reduserte utslipp av klimagasser. De funn som vurderes utbygd er gjennomsnittlig vesentlig mindre enn tidligere. Dette krever en mer kostnadseffektiv teknologi og mer effektiv gjennomføring av utbyggingene. Kostnader til utvikling og utbygging av et felt kan variere fra selskap til selskap. På mindre felt og i sluttfasen for større felt kan mindre og mer spesialiserte selskaper ha et stort potensial. Komiteen er positiv til at Regjeringen ønsker å åpne opp for mindre oljeselskaper, leverandørindustrien og gass- og nedstrømsselskaper på kontinentalsokkelen. Kompetansekravene må imidlertid vektlegges i like stor grad for operatørselskapene, men likevel slik at det foretas en tilpassing av kravene for andre deltakere i feltet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at de store aktørene på sokkelen så langt har hatt en global prioritering på større ressurser. Dette har ført til stagnasjon i utviklingen av mindre ressurser. Dette er spesielt fremtredende i Norge. I Nordsjøen på engelsk side og i Mexicogolfen har en kommet mye lengre i utviklingen av småfelt hvor produksjonsvolumet fra slike felt er betydelig. Den viktigste årsaken til dette er at praktiseringen av norske rammevilkår ikke har gitt mulighet for utvikling av småselskaper som aktører på norsk sokkel.

Flertallet er derfor positive til at meldingen griper fatt i denne utfordringen. Teknisk kompetente og aktive små oljeselskaper bør i større grad slippe til på norsk sokkel. Disse selskapene vil ha sterk fokus på mindre ressurser og være pådrivere i leting etter og utvikling av mindre felt. Dette vil skape positive ringvirkninger for leverandørindustrien ved økt aktivitetsnivå og bidra til økte nasjonale inntekter.

Flertallet vil derfor videre understreke at det er avgjørende at Regjeringen klargjør alternative tildelingskriterier ved konsesjonstildelinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen bør følge opp med ytterligere forenklinger i regelverket ved omsetning av lisenser. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør gjennomgå skattereglene ved omsetning av lisenser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at grensen for hvilke prosjekt som må godkjennes av Stortinget ikke har vært endret siden 1993. Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering om å heve grensen for investeringsnivå for prosjekter til 10 mrd. kroner, og vil støtte forslaget om å heve grensen fra 5 til 10 mrd. kroner for hvilke prosjekter som kan godkjennes av Kongen i statsråd.

Flertallet viser til at Regjeringen årlig vil legge frem en redegjørelse for Stortinget om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter. Dette vil gi Stortinget en god oversikt og mulighet for å følge de enkelte prosjekter nærmere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at grensen på 5 mrd. kroner i investeringsnivå for prosjekter som kan godkjennes av Kongen i statsråd, har vært uforandret siden 1993. En heving av grensen til 10 mrd. kroner vil føre til at de fleste prosjektene på kontinentalsokkelen vil kunne godkjennes av Kongen i statsråd. Regjeringen foreslår en slik heving av grensen og begrunner dette med at det vil bidra til å redusere de uheldige effektene ved slike grenser, det vil si incentivet til å underestimere og å dele opp prosjekter for å komme under denne grensen.

Disse medlemmer viser til at det er vanskelig å se at Regjeringens begrunnelse for å heve grensen for utbyggingssaker som skal godkjennes av Stortinget til 10 mrd. kroner, er en reell problemstilling for selskapene. Disse medlemmer viser til at behandlingen av utbyggingssaker de siste årene har vært prioritert høyt i energi- og miljøkomiteen, med den følge at de har fått rask behandling. - Utbyggingen av Kvitebjørn og Grane, samt disponering av installasjonene på Tommeliten Gamma og Lille Frigg er den siste investeringssaken som er behandlet i komiteen, jf. St.prp. nr. 53 (1999-2000) og Innst. S. nr. 224 (1999-2000). Det tok seks uker fra saken ble referert i Stortinget til den var ferdig behandlet i komiteen. Den foregående saken, Utbygging og drift av Ringhorne, ble behandlet på under tre måneder i komiteen, jf. St.prp. nr. 36 (1999-2000) og Innst. S. nr. 148 (1999-2000).

Disse medlemmer mener at forsvarlig, rask og effektiv behandling i Stortinget av utbyggingssakene er mulig når de blir gitt prioritet. Det er derfor ikke grunnlag for å si at stortingsbehandlingen utgjør en problematisk forsinkelse. Av de utbyggingsprosjektene som planlegges realisert de kommende fem årene, vil ventelig bare noen ytterst få ha en investeringsramme på mellom 5 og 10 mrd. kroner. Heller ikke dette tilsier at det foretas en justering av grensen. Regjeringen begrunner ønsket om å heve grensen blant annet med at det vil redusere den uheldige effekten ved å ha slike grenser, det vil si incentivet til å underestimere og dele opp prosjekter for å komme under grensen for stortingsbehandling. Disse medlemmer vil peke på at denne problemstillingen er like aktuell i forhold til en investeringsramme på 10 mrd. kroner. De kostnadsanslag som foreligger for planlagte utbygginger de kommende fem årene tyder tvert imot på at flere saker vil ligge rundt 10 mrd. kroner-grensen enn rundt en grense på 5 mrd. kroner. Det er av stor betydning at de største utbyggingene blir forankret gjennom behandling i Stortinget. Stortinget bør være direkte involvert i så store investeringsprosjekter som vedrører sentral ressursforvaltning og viktige miljøspørsmål.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen fra Olje- og energidepartementet (St.prp. nr. 1 (2000-2001), forslag IV 2), hvor det foreslås å endre grensen for hvilke investeringer som skal til godkjenning i Stortinget til 10 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget og ønsker å beholde dagens grense på 5 mrd. kroner, og har fremmet forslag om dette i forbindelse med budsjettbehandlingen.

2.2 Forholdene for leverandørindustrien

Komiteen viser til at det dramatiske fallet i oljeprisen i 1999 skapte ordretørke som rammet leverandørindustrien hardt. Industrien måtte gjennom en omstrukturering som allerede har resultert i betydelig nedbemanning. Det er likevel klart at det er behov for sterke og godt kvalifiserte aktører i dette markedet også i framtiden. I påvente av nye oppdrag er det viktig at industrien ikke tappes for arbeidskraft som man om kort tid vil være helt avhengig av.

Komiteen viser til de endrede rammebetingelsene for petroleumsnæringen som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Tiltakene bidro til å dempe fallet i investeringene og bidro til at vi fikk frem flere sam-funnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Komiteen viser også til økningen i arbeidsmarkedstiltak som Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 på bakgrunn av de økende problemer i verftsindustrien og annen oljerelatert virksomhet på det tidspunkt. I- følge forslag til statsbudsjett for 2001 vil Regjeringen følge utviklingen innen næringen og ved behov sette inn nye tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er meget viktig at de nødvendige midlene stilles til rådighet. Tiltakene som er igangsatt fungerer meget godt. For at dette arbeidet skal gi de ønskede resultatene må imidlertid myndighetene bidra også i 2001. Behovet er i stor grad konsentrert om første halvår. Det er tildelt oppdrag som gjør at aktiviteten gradvis kan økes ved flere av verftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at oljevirksomheten i størst mulig grad må underlegges de samme rammebetingelser som annen industri. Disse medlemmerer enige med Regjeringen i at man må tilpasse rammebetingelsene i henhold til de utfordringer man reelt står overfor, og vil påpeke at den sentrale utfordringen for norsk oljepolitikk er nå å stimulere til verdiskapning, lønnsomhet og konkurransekraft og at rammevilkårene tilpasses denne målsetning.

Disse medlemmerhar merket seg at Regjeringen er positiv til at mindre oljeselskaper, nedstrømsselskaper og leverandørindustrien deltar i lisenser på sokkelen. Disse medlemmerer enige i dette, og vil understreke at det derfor er svært viktig at de rammebetingelser som gis må være utformet slik at dette lar seg gjennomføre i praksis. Et mer mangfoldig aktørbilde, også med selskaper som er mer spesialisert på nisje- og haleproduksjon, vil i tillegg bidra positivt til at vi får en bedre utnyttelse av våre petroleumsressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er avgjørende at myndighetene legger til rette for en fortsatt høy aktivitet for den norske leverandørindustrien. Dette må gjøres gjennom å:

• 1. Styrke norsk sokkels attraktivitet for å holde investerings- og aktivitetsnivået oppe.

• 2. Redusere den norske olje- og gassklyngens avhengighet av norsk sokkel gjennom en sterkere internasjonalisering.

Arbeidet med dette starter i denne saken, men det er helt avgjørende at disse målsetningene følges opp i saken om Statoil og SDØE, og gjennom en rask avklaring av Regjeringens oppfølging av NOU 2000:18 om beskatning av petroleumsvirksomheten.

2.3 Demo 2000

Demo 2000-satsingen har vist at det er behov for et tettere samarbeid mellom oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner enn det som har vært praktisert på norsk kontinentalsokkel til nå. Komiteen er enig i Regjeringens målsetning om at det for å sikre en helhetlig og målrettet innsats mellom industri, forskningsmiljøer og myndigheter utarbeides en nasjonal strategi for bærekraftig verdiskapning og konkurransekraft i oljesektoren.

Komiteen har merket seg at interessen for Demo 2000 har vært betydelig og at de offentlige midlene har utløst sterke multiplikatoreffekter i næringen. I 1999 og 2000 har det kommet pilotsøknader på nærmere 1,7 mrd. kroner. Med bevilgningene fra 1999 og 2000 har Demo 2000 kunnet realisere pilotprosjekter for 600-800 mill. kroner i et spleiselag mellom myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustrien.

Komiteen viser til at Regjeringen har støttet Demo 2000 med i alt 150 mill. kroner i 1999-2000. I statsbudsjettet for 2001 er det foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner. Det er mindre enn det som er bevilget foregående år, men i samsvar med resultatet av Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener Demo 2000 må videreføres slik at igangsatte kjerneprosjekter blir fullført. Det må også satses på nye områder som kan forsterke inntektspotensialet fra produserende felter og felt under utbygging, muliggjøre utbygging av til nå ikke kommersielle felt, bedre den miljømessige profilen i oljevirksomheten eller som kan øke grunnlaget for eksport.

Komiteens medlemmer fra Høyre er svært skuffet over at Regjeringen ikke følger opp DEMO 2000-prosjektet i forslaget til statsbudsjettet for 2001. Regjeringens nedtrapping er i strid med de målsetningene som denne meldingen utrykker. Prosjektet har eksempelvis ført til at norske leverandører har opparbeidet 2-3 års forsprang innen undervannssystemer. Innenfor lett brønnintervensjon har igangsatte prosjekter et antatt potensial til å halvere kostnadene. Dette viser at også for staten som den største aktøren på norsk sokkel er dette arbeidet av stor betydning. Disse medlemmer viser til Høyres behandling av statsbudsjettet for 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en betydelig mer offensiv satsing på offshore-relatert forskning og utvikling. Flertallet mener at FoU-midlene må rettes bevisst inn mot områder hvor norske selskaper har potensial til å bli globalt ledende, for eksempel innenfor dypvannsteknologi. Koblingen mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner bør bli sterkere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser i denne sammenheng til Hervik-utvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av denne i statsbudsjettet for 2001 med forslag om etablering av ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 med budsjettramme på 200 mill. kroner. Dette flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Langtidsmeldingen og Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølging av utvalgets arbeid for å sikre større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Hervik-utvalgets forslag om skattestimulans for FoU-virksomhet i næringslivet.

På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp Hervik-utvalgets forslag til skattestimulans for FoU-virksomhet i næringslivet."

Komiteen viser til flertallets merknader til St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, hvor det pekes på at naturgass må få en større plass i den fremtidige energiforsyningen. Det vil være av stor verdi for Norge som gassnasjon å få videreforedlet mer av gassen innenlands, og forholdene må legges bedre til rette for de aktører som opererer i dette markedet.

Komiteen viser videre til Stortingets vedtak i forbindelse med St.meld. nr. 29 (1998-1999), hvor Stortinget ba Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.

Komiteen mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi som inneholder klare målsetninger og forslag til resultatorienterte handlinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i en introduksjons- og utviklingsfase vil være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for distribusjon av gass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til Stortingets behandling av energimeldingen og at flertallet ba Regjeringen vurdere ulike ordninger for å drive frem ny renseteknologi for gasskraft. I denne sammenheng vises det til forslag til statsbudsjett for 2001, der det foreslås en satsing på til sammen 20 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det i statsbudsjettet for 2001 foreslås å øke bevilgningene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk med 20 mill. kroner fordelt på Olje- og energidepartementets, Miljøverndepartementets og Næringsdepartementets budsjetter, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). I forbindelse med behandlingen av energimeldingen foreslo sentrumspartiene en tiltakspakke for å stimulere utvikling og bygging av gasskraftverk uten CO2-utslipp. Slike verk kan ha stor betydning i arbeidet med å nå Kyoto-målsetningene. Det vil også ha stor verdi dersom det etableres verk som kan bidra til at gass kan erstattes med CO2 som trykkstøtte på kontinentalsokkelen. En slik teknologiutvikling vil dessuten være viktig i forhold til prosjekter i utlandet, og vil derfor på en god måte støtte opp under målsetningene om økt olje- og gassrelatert eksport.

Disse medlemmer viser til at det fra Arbeiderpartiets side ble gjort klart at man var innstilt på å fremme en tiltakspakke som virket i samme retning som sentrumspartienes forslag for å stimulere til utvikling av gasskraftverk uten CO2-utslipp. En slik oppfølging har ikke kommet. Den foreslåtte økningen i bevilgningene på 20 mill. kroner vil ha liten betydning i en situasjon hvor de planlagte konvensjonelle gasskraftverkene på Kollsnes, Kårstø og Skogn har fått utslippstillatelse uten krav til CO2-utslipp.

Disse medlemmer ber om at arbeidet med en tiltaksplan for å stimulere til utvikling av gasskraftverk uten CO2-utslipp prioriteres, og at en slik plan legges fram for Stortinget i løpet av våren 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en ved utbyggingerkan stille krav til utbygger med henblikk på å prøve ut såkalte CO2-frie gasskraftverk, og vil vise til at dette medlemforeslo dette under behandlingen av St.prp. nr. 53 (1999-2000) Om utbyggingen av Kvitebjørn og Grane, jf. Innst. S. nr. 224 (1999-2000).

2.4 Internasjonalisering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at norsk olje- og gassindustri ikke blir redusert sammen med utflatingen og reduksjonen i investeringer på norsk sokkel. Næringen må derfor i større grad internasjonaliseres. Varer og tjenester i det internasjonale markedet er anslått til 1 600 mrd. kroner. Norges andel av dette utgjør bare 1,5 pst. og må derfor økes. De siste årene har vi sett en rekke fusjoner og oppkjøp i olje- og gass­industrien på tvers av landegrensene. Norsk olje- og gassvirksomhet har kompetanse innenfor områder som andre land kan dra nytte av. Flertallet mener denne kompetansen kan være et konkurransefortrinn ved fordeling av lisenser i olje- og gassfelt i andre land. For å videreutvikle kompetansen og verdiene i de norske oljeselskapene og i leverandørindustrien, må det legges til rette for at de skal fortsette å søke oppgaver i andre land . I en internasjonalisering av næringen må det tas etiske og miljømessige hensyn. Lavere investeringer på kontinentalsokkelen vil også føre til færre norske oppdrag for leverandørindustrien.

Flertallet viser til at når olje- og gasselskapene øker sin aktivitet internasjonalt, åpner dette muligheter for leverandørindustrien slik at den kan konkurrere med oppdrag internasjonalt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det for myndighetene er en sentral målsetning å bidra til internasjonalisering av industri knyttet til olje- og gassvirksomheten. Dette vil bidra til å gi næringen arbeidsoppgaver utover varigheten av norske olje- og gassressurser. En konkurransedyktig kontinentalsokkel er en forutsetning for at vi skal kunne sikre en fullgod ressursforvaltning. I en situasjon, der oljeselskapene har tilgang til attraktive petroleumsressurser i flere land enn før, kommer norsk sokkel i en hardere konkurransesituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Petrad gjennom kurs, seminarer og møter på høyt nivå, formidler norsk erfaring og kompetanse på organisering og administrasjon av effektiv petroleumsvirksomhet samt teknologi og tjenester som tilbys av norske selskaper. Petrad supplerer Intsoks virksomhet på en god måte gjennom at stiftelsen har en mer nøytral, ideell, ikke kommersiell profil. På denne måte bidrar Petrad til at det knyttes bånd mellom næringslivet i Norge og samarbeidslandene.

Flertallet viser til at en strukturell omlegging av Petrad er under vurdering. Flertallet vil understreke viktigheten av at en i dette arbeidet ivaretar Petrads egenart og at en kommer frem til en finansieringsmodell som sikrer en stabil og høy aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av det arbeidet Intsok og Petrad gjør for å internasjonalisere den norske leverandørindustrien. Med de ambisjonene Regjeringen utrykker i denne meldingen for den norske petroleumsklyngen er det ikke tilstrekkelig at norske myndigheters satsing gjennom Intsok utgjør en tidel av hva staten Alberta i Canada bruker på internasjonalisering av sin petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp intensjonene i denne meldingen i sitt forslag til statsbudsjett for 2001.

Disse medlemmer viser til at andelen utlendinger ansatt i denne virksomheten er høyere enn i de fleste andre næringer, og vi anbefaler at forholdene legges størst mulig til rette for en videre kunnskapsimport. Disse medlemmer mener at det er en styrke for den norske leverandørindustrien hvis den får mulighet til å trekke til seg flere høykompetente mennesker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiser det som nødvendig å påpeke at høyt aktivitetsnivå internasjonalt ikke må føre til at fokus på de nasjonale utfordringer svekkes, ikke minst når det gjelder forhold knyttet til helse-, miljø og sikkerhet. Ut fra rapporter fra Oljedirektoratet knyttet til sikkerheten er det tydelig at selskapene ikke har gjort jobben hjemme godt nok.

Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen imøtekommer kravet fra Sosialistisk Venstreparti om en egen sikkerhetsmelding, men vil advare mot stillstand til denne kommer. I forhold til den internasjonalisering av olje- og gassvirksomheten, som bl.a. norsk industri og selskaper lenge har vært en viktig aktør i, er det viktig at selskapene driver etter etiske prinsipper som tåler dagslys. Det er i denne sammenheng viktig at norske myndigheter bidrar med kunnskap om hvordan den norske oljepolitikken, f.eks. konsesjonsregelverket er utviklet. Dette for å bidra til at de landene som vi deltar i ikke blir offer for den utbytting en har sett fra noen selskaper i denne industrien, men faktisk sørger for at aktiviteten bidrar til en positiv utvikling i landene.

2.5 Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet står sentralt innen olje- og gassvirksomheten. I meldingen er dette behandlet i et eget kapittel. Komiteen slutter seg til de vurderingene som der gjøres. Komiteen har merket seg at Oljedirektoratet, på bakgrunn av direktoratets tilsyn mener det er indikasjoner på at det samlede risikonivået er i ferd med å øke. Det hevdes også at selskapenes oppfølging av ulykker og uønskede hendelser har blitt dårligere. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) vises det til at Oljedirektoratet har registrert tendenser til at det gode samarbeidet som til nå har preget forholdet mellom næring og myndigheter, ikke lenger fungerer på samme konstruktive måte.

Komiteen mener signalene fra Oljedirektoratet gir grunn til bekymring. Det er meget viktig at det arbeides målbevisst for å få en forbedret dialog med selskapene. Kostnadsreduserende tiltak og forbedring av konkurransekraften må ikke gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:90 (1999-2000) hvor stortingsrepresentantene Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland foreslår at det skal fremmes en tilleggsmelding om olje- og gassvirksomheten. Det foreslås i dokumentet at det i en slik tilleggsmelding skal rettes spesiell oppmerksomhet på oljearbeidernes vilkår innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter knyttet til norsk sokkel, og forslagsstillerne viser til en rekke problemstillinger de mener bør belyses nærmere. Komiteen er enig i at det kan være behov for en slik bredere og mer helhetlig gjennomgang, jf. for øvrig kommunalkomiteens behandling av dokument 8:90 (1999-2000) og Innst. S. nr. 47 (2000-2001).

Komiteen viser til brev fra kommunal- og regionalministeren til Stortingets kommunalkomité datert 25. oktober 2000. Her bebuder statsråden at det skal utarbeides en egen melding til Stortinget, som skal fokusere på helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved å arbeide offshore.

Komiteen viser videre til at det både fra forslagsstillerne til dok. 8:90 (1999-2000) og fra statsråden er nevnt viktige temaer som bør ha sin plass i en slik melding, og er enig i dette. Det pekes ellers spesielt på følgende temaer:

• – Aldring av personell

• – Aldring av innretninger

• – Vedlikehold

• – Endringsprosesser

• – Overvåking av trygghetsnivå

• – Miljøhensyn

• – Arbeidstakermedvirkning

• – Tilsynsstyresmaktenes oppgaver

Meldingen skal legges fram høsten 2001 eller våren 2002, ifølge statsrådens brev. Komiteen mener at på bakgrunn av signalene blant annet fra Oljedirektoratet, bør dette være en høyt prioritert oppgave, med sikte på å få meldingen behandlet høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at man i oljesektoren har forsvarlige bestemmelser på området helse, miljø og sikkerhet, og vil understreke at man må ha en effektiv kontroll og tilsyn av sikkerhetsbestemmelsene slik at disse blir fulgt. Disse medlemmerviser til kommunalministerens uttalelse om oppfølging med en tilleggsmelding om sikkerhet, og disse medlemmerforutsetter at en slik tilleggsmelding fremlegges om kort tid.

Disse medlemmervil understreke viktigheten av at man har et godt fungerende kontroll- og tilsynssystem slik at oljevernberedskapen blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, med sikte på å unngå miljøkatastrofer ved uhell.

Komiteen mener det er behov for en vurdering av om arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er tilstrekkelig systematisert og koordinert. En rekke departementer og direktorater har delansvar for sine områder. Det bør vurderes om dette er en god nok modell eller om ansvar i større grad bør samles på ett sted.

Komiteen mener videre det åpenbart er behov for en ny og mer utførlig gjennomgang også når det gjelder helikoptertrafikken og redningstjenesten, og viser til at Stortinget i 1970 vedtok rammene for den nåværende redningstjenesten. Komiteen viser for øvrig til Dokument nr. 8:12 (2000-2001) om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm om en stortingsmelding om Redningshelikoptertjenesten, som er til behandling i justiskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre mener det er bra at Justisdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om redningshelikopterberedskapen i løpet av vårsesjonen 2001, slik justisministeren signaliserte i sitt svar på spørsmål i spørretimen den 25. oktober 2000. Det forventes at det i meldingen tas stilling til en reaksjonstid på maksimum 15 minutter, som er anbefalingen i NOU 1997:3.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser at regjeringen Bondevik varslet at den før sommeren 2000 ville komme med en stortingsmelding om redningshelikoptertjenesten. Dette er ikke fulgt opp av nåværende Regjering. Dette kan føre til at det blir endringer vedrørende helikopternes rekkevidde og kapasitet uten at Stortinget får anledning til å vurdere dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at det fremmes en melding om redningshelikoptertjenesten. Det er viktig å få en avklaring blant annet når det gjelder reaksjonstid. Den offentlige utredningen om redningshelikoptertjenesten (jf. NOU 1997:3) konkluderte med reaksjonstid på maksimum 15 minutter. Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen og peker på at kort reaksjonstid er av stor betydning i forbindelse med redningsaksjoner.

2.6 Uttalelse fra kommunalkomiteen

Komiteens utkast til innstilling er forelagt kommunalkomiteen til uttalelse. Kommunalkomiteen uttaler følgende i brev av 1. desember 2000:

"Kommunalkomiteen viser til energi- og miljøkomiteens brev av 28. november 2000 med oversendelse av utkast til innstilling til uttalelse. Komiteen vil avgi følgende uttalelse:

• "Kommunalkomiteen viser til merknader fra de respektive fraksjoner i energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling, og til Innst. S. nr. 47 (2000-2001) Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir Langeland om å fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999-2000) om olje- og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd på oljearbeidarane sine vilkår og på helse-, miljø- og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel.

• Komiteen har ingen ytterligere merknader.""