Sammendrag

De dyreetiske sidene ved pelsdyrhold har kommet i økende fokus de siste årene, i Norge så vel som i resten av verden. I 1994 uttalte Landbruksdepartementets etikkutvalg:

"... selve det grunnleggende forhold at vi har å gjøre med lite domestiserte rovdyr med grunnleggende behov for å inngå i sosiale mønstre, hevde revir, foreta vandringer, jakte, samle matforråd, bygge hi osv., gjør det urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur."

"Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles."

Forslagsstillerne påpeker behovet for at denne næringen drives ut fra en dyreetisk minstestandard og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og endre Forskrift om hold av pelsdyr av 20. september 1998, med målsetning om å bedre uheldig driftspraksis som påpekt av Landbruksdepartementets etikkutvalg i oktober 1994."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til brev av 8. desember 2000 fra Landbruksdepartementet v/statsråden som vedlegges innstillingen. Av brevet framgår at departementet vil starte et arbeid med sikte på en bred gjennomgang av forhold knyttet til ulike former for dyrehold og dyrenes velferd og at resultatet vil bli lagt fram i form av en stortingsmelding i løpet av 2002. Arbeidet vil innebære at alt dyrehold i vårt land, dvs. produksjonsdyr, herunder også pelsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr, sportsdyr og dyr i dyreparker m.v. vil bli vurdert ut fra dyrenes velferd. Departementet ser det derfor som lite ønskelig å vurdere pelsdyrholdet isolert med sikte på å endre gjeldende forskrift nå.

Komiteen har merket seg at dagens forskrift om hold av pelsdyr trådte i kraft 1. oktober 1998 og at forskriften bygger på den reviderte Europarådsanbefalingen og er sammenfallende med denne, bortsett fra at ved etablering av nye pelsdyrgårder er kravene til burstørrelse større enn i anbefalingen.

Komiteen viser til departementets brev og foreslår at Dokument nr. 8:24 (2000-2001) vedlegges protokollen.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:24 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Olav Gunnar Ballo om gjennomgang og endring av forskrifter om hold av pelsdyr - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Landbruksdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 8. desember 2000

Vedrørende Dokument nr. 8:24 (2000-2001)

Det vises til Næringskomiteens brev av 6. desember 2000 vedlagt kopi av et Dokument 8 forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Olav Gunnar Ballo.

Det har i den siste tiden vært reist flere spørsmål knyttet til dyrevern. Jeg har derfor besluttet at det startes et arbeid med sikte på en bred gjennomgang av forhold mellom ulike former for dyrehold og dyrenes velferd der resultatet legges fram i form av en stortingsmelding i løpet av 2002.

Arbeidet med denne meldingen innebærer at alt dyrehold i vårt land dvs. produksjonsdyr herunder også pelsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr, sportsdyr og dyr i dyreparker m.v. vil bli vurdert utfra dyrenes velferd dvs. deres etologiske og biologiske behov. Aktuelle problemstillinger som blir vurdert vil bl.a. være: hva er et etisk akseptabelt dyrehold? Hvilket dyrehold vil vi ha i landet i årene som kommer? Dette er spørsmål jeg ønsker å få belyst og få svarene på. Dette er omfattende problemstillinger som det vil kreve stor innsats å få utredet, men som det etter mitt syn er behov for å få belyst, bl.a. fordi det ikke har vært noen full gjennomgang av dette området siden dyrevernloven ble vedtatt i 1974.

Jeg tar sikte på å starte en bred presess der både fagfolk, representanter for dyreeierne og ulike interessegrupper blir invitert til å delta.

Forskrift om hold av pelsdyr trådte i kraft 1. oktober 1998. Forskriften bygger på den reviderte Europarådsanbefalingen om hold av pelsdyr, og er sammenfallende med denne, bortsett fra at ved etablering av nye pelsdyrgårder er kravene til burstørrelse i forskriften større enn i Europarådsanbefalingen. Forskriften slik den foreligger, var så langt departementet mente det var mulig å komme i den daværende situasjon. Vi har i vårt regelverk andre forskrifter om hold av dyr med hjemmel i dyrevernloven, som er eldre enn pelsdyrforskriften.

Siden alt dyrehold skal vurderes ut fra de målsetningene som er nevnt, vil også pelsdyrholdet bli underkastet en seriøs og grundig vurdering. Jeg ser derfor som lite ønskelig å vurdere pelsdyrholdet isolert med sikte på å endre gjeldende forskrift nå. Når meldingen foreligger, vil Stortinget få anledning til å drøfte pelsdyrholdet og se næringen i relasjon til annet dyrehold i vårt land, og endringer av lov og forskrifter vil følge av de konklusjoner som blir trukket.