Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Vedlegg 6
Det vises til brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 12. desember 2000 vedrørende st.prp. nr. 12 (2000-2001). Vedlagt følger svar på spørsmålene.
1. Vestlige land baserer sin rettspraksis på tilsetningsstoffer på verdier fastsatt av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler (Scientific Committee for Food - SCF), samt i Joint FAO/WHO Expert Committee for Food (JECFA). Norge har verken kapasitet eller kompetanse til på egenhånd å utføre slike undersøkelser, og må basere seg på internasjonalt samarbeid om dette. Norge har tatt opp større vektlegging av intoleranse/overfølsomhetsreaksjoner i EU og Codex, men har hittil ikke fått gjennomslag for dette. En av årsakene til dette er at det finnes svært lite dokumentasjon på området allergi og intoleranse/overfølsomhet knyttet til tilsetningsstoffer.
2. Det er vanskelig å si hvor mange som vil reagere med intoleranse/overfølsomhetsreaksjoner ved en utvidet bruk av azofargestoffer i Norge. Sannsynligvis vil personer med allergi, spesielt barn med en eller annen form for allergi kunne reagere. I Danmark der azofargestoffer har blitt brukt har en undersøkelse vist at 1 - 2% av skolebarna reagerte på en blanding av tilsetningsstoffer. Av disse igjen reagerte fem av seks på fargestoffer. I en annen studie av atopiske barn i alderen 4 – 15 år reagerte i underkant av 2 % på tilsetningsstoffer. Under 1 % reagerte ved eksponering for azofargestoffer. Det er en prevalens av atopikere på 23,9% i Danmark, og det har vært estimert at 0,1-0,2 % av danske barn kan reagere på azofargestoffer. Det er i Norge lignende prevalens for atopi, og det er derfor sannsynlig at det forholder seg på omtrent samme måte som i Danmark.
3. Jfr. svar under punkt 2.