Det vises til brev fra Kristelig Folkepartis
stortingsgruppe datert 12. desember 2000 vedrørende st.prp.
nr. 12 (2000-2001). Vedlagt følger svar på spørsmålene.
1. Vestlige land baserer
sin rettspraksis på tilsetningsstoffer på verdier
fastsatt av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler
(Scientific Committee for Food - SCF), samt i Joint FAO/WHO Expert
Committee for Food (JECFA). Norge har verken kapasitet eller kompetanse
til på egenhånd å utføre slike
undersøkelser, og må basere seg på internasjonalt
samarbeid om dette. Norge har tatt opp større vektlegging
av intoleranse/overfølsomhetsreaksjoner i EU
og Codex, men har hittil ikke fått gjennomslag for dette.
En av årsakene til dette er at det finnes svært
lite dokumentasjon på området allergi og intoleranse/overfølsomhet
knyttet til tilsetningsstoffer.
2. Det er vanskelig å si hvor
mange som vil reagere med intoleranse/overfølsomhetsreaksjoner
ved en utvidet bruk av azofargestoffer i Norge. Sannsynligvis vil
personer med allergi, spesielt barn med en eller annen form for
allergi kunne reagere. I Danmark der azofargestoffer har blitt brukt
har en undersøkelse vist at 1 - 2% av skolebarna
reagerte på en blanding av tilsetningsstoffer. Av disse
igjen reagerte fem av seks på fargestoffer. I en annen studie
av atopiske barn i alderen 4 – 15 år reagerte i
underkant av 2 % på tilsetningsstoffer. Under
1 % reagerte ved eksponering for azofargestoffer. Det er
en prevalens av atopikere på 23,9% i Danmark, og
det har vært estimert at 0,1-0,2 % av danske barn
kan reagere på azofargestoffer. Det er i Norge lignende
prevalens for atopi, og det er derfor sannsynlig at det forholder
seg på omtrent samme måte som i Danmark.
3. Jfr. svar under punkt 2.