Av meldingen går det fram at Regjeringen ønsker å omorganisere Kystverket til en forvaltningsbedrift. Kystverket er i dag et ordinært forvaltningsorgan underlagt Fiskeridepartementet.
De overordnede målene for kystforvaltningen knytter seg til fremkommelighet og sikkerhet i farledene samt videreutvikling av sjøtransporten som en velfungerende og kostnadseffektiv transport for næringslivet.
I en fremtidsrettet kystforvaltning har Fiskeridepartementet, som overordnet ansvarlig myndighet, behov for en etat som bedre ivaretar planlegging, forvaltnings- og myndighetsutøvelse.
Kystverket som forvaltningsorgan, har ansvar
for utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder,
fyr- og merkeinstallasjoner, lostjenesten og trafikksentraltjenester.
Virksomheten omfatter også forvaltningsoppgaver i tilknytning til
lover og regelverk for havner, farleder og losplikt. Kystverket
består av Kystdirektoratet, som ligger i Oslo, og 5 distriktskontorer
med underliggende operative enheter lokalisert til Arendal, Haugesund,
ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Det er store forskjeller i oppgavestrukturen mellom
distriktskontorene. I de to nordligste distriktene er fiskerihavneutbygging
dominerende, mens det i de sørlige distrikter er større tyngdepunkt
rettet mot lostjenester og trafikksentraltjenester.
Kystverkets virksomhet er i for liten grad rettet
mot forvaltning, myndighetsoppgaver og planarbeid. Dette svekker
etaten som fagorgan i forhold til Fiskeridepartementet. Tyngden
av virksomheten er imidlertid knyttet opp mot tjenesteytingen og
produksjonsvirksomheten, som i 1999 til sammen utgjorde 91 pst.
av Kystverkets samlede ressursbruk regnet i kroner. Bare en mindre
del, 40-50 årsverk av rundt regnet 1 080 årsverk eller ca. 2 pst.
av virksomheten, er rettet mot forvaltning og myndighetsarbeid.
I tillegg kommer administrative støttefunksjoner som utgjør resten.
Som bakgrunn for saken kan vises til NOU 1999:5 Det
nye Kystverket som ble avgitt 15. februar 1999. Utvalget konstaterer
at verken forvaltnings-, tjenesteyting- eller produksjonsoppgavene
løses på en kostnadseffektiv måte. Overordnet styring er preget
av en til dels detaljert ressurs- og virkemiddelstyring, og Stortinget
blir gjennom de årlige budsjettframlegg invitert til å fatte vedtak
på detaljert nivå. Utvalget mener derfor at mer fleksible rammevilkår
og overordnet styring vil gi Kystverket større ansvar og mulighet til
å drive effektivt.
Utvalgets flertall foreslår at Kystverket opprettholdes
som en del av staten som forvaltningsbedrift.
Flertallet legger til grunn at forvaltningsbedriftsmodellen
gir økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering
og ofte romsligere fullmakter når det gjelder tilsettingsforhold
og eiendomsforvaltning. I dag er 47 pst. av Kystverkets utgiftsside
finansiert gjennom avgifter og gebyrer. Ved omgjøring til forvaltningsbedrift
mener utvalget at mulighetene for økt grad av ekstern finansiering
må vurderes nærmere. Ved at Kystverket på de fleste områder utfører
monopolfunksjoner er det avgjørende at overordnet myndighet opprettholder
styring av Kystverkets inntektsside ved fastsettelse av gebyrer.
Innstillingen ble sendt på høring med frist
for merknader innen 14. juni 1999. De fleste høringsuttalelsene slutter
seg til at Kystverket organiseres som en forvaltningsbedrift. Det
er bred enighet om at man bør skille mellom forvaltnings- og driftsfunksjoner
i etaten.
Ved omorganisering av Kystverket til en forvaltningsbedrift
skilles Produksjonsenheten ut som en egen
enhet, og organiseres på ett sted. Fiskeridepartementet foreslår
at enheten plasseres i Kystverket 4. distrikt, som har hovedkontor
i Kabelvåg. Enheten vil sortere direkte under Kystdirektøren. Arbeidsoppdragene vil
i hovedsak bli drevet i egenregi. Kystverket vil imidlertid også
i framtiden sette ut oppdrag på anbud, slik det gjøres i dag. Det
skal føres et eget regnskap for Produksjonsenheten.
Lostjenesten som
er brukerfinansiert, beholdes som en del av forvaltningsbedriften.
Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om
evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, der det varsles en rekke
utredninger knyttet til virksomheten. Regjeringen ønsker at disse
utredningene skal være fullført før en tar stilling til en eventuell
ytterligere utskillelse av lostjenesten som egen enhet eller som
eget selskap. Det vil imidlertid bli foreslått i statsbudsjettet
at det blir innført et eget reguleringsfond for lostjenesten, slik
at inntekter og utgifter kan balanseres ut over det enkelte budsjettår,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000).
Fyr- og merketjenesten beholdes
som en del av forvaltningsbedriften. Som en oppfølging av omleggingen
må gebyrstrukturen vurderes. I dag betaler skip i utenriks fart
som anløper norsk havn et kystgebyr. Dette finansierer ca. 30 pst.
av utgiftene til fyr- og merketjenesten. Fortsatt vil det offentlige
dekke ca. 70 pst. av utgiftene til denne tjenesten. En sentralisering
av rederifunksjonen for fartøyene under fyr- og merketjenesten vil
bli vurdert etter at Produksjonsenheten har funnet sin form. Bygging
og tyngre vedlikehold av fyr og merker vil bli del av produksjonsenheten.
Det legges vekt på at omorganiseringen av etaten skal
sikre at plan- og forvaltningsoppgavene styrkes i forvaltningsbedriften.
Kystverket må utvikles som en kystforvaltningsetat som kan ivareta
den daglige administrasjon av infrastrukturtilbudene innen sjøtransport og
kystforvaltning, samtidig som budsjettstyring og økonomiske spørsmål
håndteres på en slik måte at ressursene brukes i samsvar med rammebetingelsene
for statens finansielle virksomhet.
Kystdirektoratet forutsettes
å ivareta:
- nasjonal planlegging
av infrastruktur, som f.eks. oppfølging/videreføring av Nasjonal
transportplan
- vurdering og koordinering av lokale og
fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.
Regjeringen vil som en oppfølging av stortingsmeldingen
utrede nærmere om det skal foretas endringer i distriktsstrukturen,
herunder utflytting av Kystdirektoratet fra Oslo til ålesund. De
ansattes organisasjoner vil bli tatt med i utredningsarbeidet.
Også økonomifunksjonen må
styrkes og effektiviseres ved at funksjonene sentraliseres. Effektive
og velfungerende budsjett- og økonomistyringssystemer er avgjørende
for utøvelsen av virksomheten i Kystverket. I det framtidige Kystverket
vil det være viktig å legge stor vekt på økonomiforvaltningen.
Trafikksentraltjenestene vil
likeledes beholdes og videreføres som i dag i forvaltningsbedriftsmodellen. Trafikksentralenes
funksjon i forhold til lostjenesten vil bli vurdert som en oppfølgning
av St.meld. nr. 47 (1998-1999).
En omlegging til forvaltningsbedrift bør kunne
gjennomføres innenfor rammen av de netto bevilgningsrammer som Kystverket
disponerer i dag. I en overgangsperiode vil det imidlertid oppstå
merkostnader knyttet til en slik omorganisering både i Fiskeridepartementet
og Kystverket gjennom behov for utvikling av nye styrings- og økonomisystemer
samt behov for en mer konkret organisasjonsgjennomgang av Kystverket.
En opprettelse av en egen produksjonsenhet vil
få visse personellmessige konsekvenser. Personell som arbeider med
planlegging, styring og ledelse av området vil bli overført produksjonsenheten.
Samlet kan enheten omfatte ca. 240-280 årsverk. Dette må imidlertid
vurderes nærmere.
Fiskeridepartementet legger til grunn at anslagene over
effektivitetsgevinster er usikre, men at det ligger til rette for
mer effektiv ressursbruk både på kort og lang sikt ved omdanning
av Kystverket fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift med
utskillelse av produksjonsenheten. En slik omorganisering legger også
til rette for å gå igjennom de administrative systemer som eksisterer
mellom direktoratet og distriktskontorene. Departementet vil legge
til rette for en mer rasjonell bruk av administrative ressurser
ved en sentralisering av funksjoner, slik at midler kan frigjøres
til operativ virksomhet.
Departementet vil komme tilbake til utgiftene
med omorganisering i framtidige budsjettdokumenter. Regjeringen
vil vurdere mulighetene for økt ekstern finansiering av Kystverket,
og vil orientere Stortinget om dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Eventuelle merkostnader i gjennomføringsfasen ved omorganisering prioriteres
innenfor Fiskeridepartementets ramme for 2001, og eventuelt påfølgende
budsjettår.