Komiteen sine merknader

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og frå Venstre, May Britt Vihovde, er samd med Regjeringa i at det er ynskjeleg og nødvendig med ei omorganisering av Kystverket no.

Fleirtalet er kjend med at det fleire gonger har gått føre seg utgreiingsarbeid etter samanslåinga av Los-, hamne- og fyrdirektoratet i 1974. Slik dette har fungert fram til i dag, ser vi at det framleis er behov for endringar. Fleirtalet har merka seg at stortingsmeldinga legg opp til ei ny større omorganisering av Kystverket, med bakgrunn i NOU 1999:5 Det nye Kystverket.

Fleirtalet viser til NOU 1999:5, til handsaminga av losmeldinga i 1999 og til det store udekka behovet for merking, utdjuping og hamneutbygging og vedlikehald innafor Kystverket sitt ansvarsområde.

Fleirtalet deler Regjeringa sitt syn på at Kystverket skal omorganiserast til forvaltningsbedrift innan utgangen av 2001.

Fleirtalet er vidare samd i at for å effektivisere Kystverket si verksemd, må ansvaret for alle einingar for anlegg og arbeidslag på land bli lagt til ei eiga produksjonseining. Bygging og tyngre vedlikehald av fyr og merke blir lagt til den produksjonseininga det er gjort framlegg om. Produksjonseininga blir skilt ut og blir lagt direkte under kystdirektøren. Produksjonseininga blir dessutan lokalisert til Kabelvåg. Ei slik organisering vil gi etaten større handlefridom, og vil leggje grunnlaget for ei meir målretta og rasjonell drift.

Fleirtalet viser til at Regjeringa foreslår å greie ut nærare om det skal gjerast endringar i distriktsstrukturen, medrekna utflytting av Kystdirektoratet til ålesund. Fleirtalet legg til grunn at endringar i distriktsstrukturen ikkje blir sett i verk no, men at utflytting av Kystdirektoratet til ålesund vil finne stad.

Fleirtalet legg vidare til grunn at omorganiseringa til forvaltningsbedrift og utflytting til ålesund skal gjennomførast samstundes.

Fleirtalet ber vidare om at departementet set i verk ei samling av rederifunksjonen, lokalisert til ålesund, innan utgangen av første halvår 2001. Ei felles administrering og drift av Kystverket sine farty vil straks kunne gje økonomiske gevinstar, og kan raskt bli sett i verk uavhengig av utflyttinga av Kystdirektoratet. Fleirtalet meiner at ein med stort hell kan leggje andre farty og oppgåver inn i same rederifunksjonen på sikt. Det vil �g vere nødvendig å sjå nærare på ei breiare samordning av den offentlege innsatsen for forvaltning, overvaking og kontroll langs kysten.

Fleirtalet meiner at alt administrativt ansvar for Kystverket si drift skal vere forankra i direktoratet. Ei plassering av enkelte administrative oppgåver ved distriktskontor kan gjerast, så sant det kan forsvarast ut frå omsynet til effektiv drift.

Fleirtalet legg til grunn at denne omorganiseringa vil gje ein meir rasjonell driftsmodell, og at det ligg til rette for meir effektiv ressursbruk, både på kort og lang sikt. Ei slik omorganisering vil gje endra arbeidsgjevaransvar, og kan vidare føre med seg endringar i arbeidsoppgåver for dei tilsette. Fleirtalet viser til kva departementet skriv om dette i meldinga, og legg til grunn at dei tilsette får vere med i forhandlingar i høve til det.

Komiteen sine medlemer frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg at Regjeringa foreslår å greie ut nærare om det skal gjerast endringar i distriktsstrukturen.

Desse medlemene går inn for at lostenesta og trafikksentraltenesta blir samla, og at denne eininga blir lokalisert til Haugesund. Ei slik organisering vil leggje grunnlag for ei målretta og rasjonell drift av desse tenestene.

Desse medlemene ser store føremoner med ei slik samlokalisering.

Desse medlemene legg til grunn at i tillegg til at Kystdirektoratet blir flytta til ålesund, og at produksjonseininga blir skilt ut og lokalisert til Kabelvåg, blir lostenesta og trafikksentraltenesta skilt ut og lokalisert til Haugesund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, viser til at Kystverket som forvaltningsorgan, har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, fyr- og merkeinstallasjoner, lostjenesten og trafikksentrale tjenester. Virksomheten omfatter også forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner, farleder og losplikt. Kystverket består av Kystdirektoratet, som ligger i Oslo, og 5 distriktskontorer med underliggende operative enheter lokalisert til Arendal, Haugesund, ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Kystverket ligger under Fiskeridepartementet.

Disse medlemmer viser til bakgrunn for saken som er NOU 1999:5 Det nye Kystverket som ble avgitt 15. februar 1999, der utvalget konstaterer at verken forvaltnings-, tjenesteytings- eller produksjonsoppgavene løses på en kostnadseffektiv måte. Utvalgets flertall foreslår at Kystverket opprettholdes som en del av staten som forvaltningsbedrift. Dette vil gi økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering og ofte romsligere fullmakter når det gjelder tilsettingsforhold og eiendomsforvaltning. Ved at Kystverket på de fleste områder utfører monopolfunksjoner er det avgjørende at overordnet myndighet opprettholder styring av Kystverkets inntektsside ved fastsettelse av gebyrer.

Disse medlemmer viser til at ved omorganisering av Kystverket til en forvaltningsbedrift skilles Produksjonsenhetenut som en egen enhet, og organiseres på ett sted. Fiskeridepartementet foreslår at enheten plasseres i Kystverket 4. distrikt, som har hovedkontor i Kabelvåg.

Lostjenestensom er brukerfinansiert, beholdes som en del av forvaltningsbedriften. Det vises til St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, der det varsles en rekke utredninger knyttet til virksomheten. Det vil imidlertid bli foreslått i statsbudsjettet at det blir innført et eget reguleringsfond for lostjenesten, slik at inntekter og utgifter kan balanseres ut over det enkelte budsjettår, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000).

Fyr- og merketjenesten beholdes som en del av forvaltningsbedriften. Som en oppfølging av omleggingen må gebyrstrukturen vurderes. I dag betaler skip i utenriks fart som anløper norsk havn et kystgebyr. Dette finansierer ca. 30 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten.

En sentralisering av rederifunksjonen for fartøyene under fyr- og merketjenesten vil bli vurdert etter at Produksjonsenheten har funnet sin form. Bygging og tyngre vedlikehold av fyr og merker vil bli en del av produksjonsenheten.

Disse medlemmer har merket seg at Kystdirektoratet forutsettes å ivareta nasjonal planlegging av infrastruktur, som for eksempel oppfølging/videreføring av Nasjonal transportplan. Videre vurdering og koordinering av lokale og fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.

Disse medlemmer har videre merket seg at økonomistyringen må styrkes og effektiviseres ved at funksjonene sentraliseres. Trafikksentraltjenestene beholdes og videreføres som i dag i forvaltningsbedriftsmodellen.

Disse medlemmer støtter i hovedsak merknadene fra flertallet, og mener det vil gi en bedre kontroll og utnyttelse av de midler som Kystverket rår over ved at direktoratet kommer nærmere brukerne og at det spares penger i reiseutgifter og at husleie er rimeligere i ålesund enn Oslo.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kystverket omorganiseres til AS innen utgangen av 2001."

"Kystdirektoratet flyttes til ålesund innen utgangen av 2001."

Disse medlemmer støtter sekundært flertallsinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, har merket seg at det i NOU 1999:5 konstateres at Kystverket er lite kostnadseffektivt.

Disse medlemmer mener at stortingsmeldingen ikke går i dybden i forhold til problemene i Kystverket. Det er ikke synliggjort hvilke tiltak som bør iverksettes for å bedre kostnadseffektiviteten. Det fremmes for eksempel ikke forslag som vil bringe vekstene i gebyren ned mot nivå for denne generelle prisstigningen. Kort sagt tar ikke Regjeringen tak i de grunnleggende problemene i Kystverket knyttet til kostnadsstrukturer og organisering. Disse medlemmer savner også en drøfting av grensesnitt og samordningsgevinster i forhold til Sjøfartsdirektoratet og Sjøkartverket.

Disse medlemmer foreslår derfor at meldingen sendes tilbake til Regjeringen, og at Regjeringen pålegges å foreta en grundig drøfting av Kystverkets organisering og oppgaver.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget sender St.meld. nr. 13 (2000-2001) tilbake til Regjeringen og ber Regjeringen komme tilbake med en grundigere drøfting av sakskomplekset i samsvar med merknadene i Inns. S. nr. 127 (2000-2001)."

Disse medlemmer er åpne for å plassere hovedkontoret i ålesund og produksjonsavdelingen i Kabelvåg, men mener at man først burde sett på hvordan strukturen i etaten skulle være for å oppnå best mulig kostnadseffektivitet.

Hvis det likevel blir vedtatt å behandle meldingen, vil disse medlemmer støtte forslagene om relokalisering av produksjonsenheten til Kabelvåg og hovedkontoret til ålesund.

Disse medlemmer er videre enig i å skille ut produksjonsavdelingen som egen enhet, men mener den bør omdannes til AS.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Kystverkets produksjonsavdeling omgjøres til aksjeselskap."