Jeg viser til brev fra kommunalkomiteen ved
leder Berit Brørby av 22.11.00 vedr. ovennevnte sak.
Forslaget reiser en rekke viktige problemstillinger innenfor
rammen av hva som har vært og fortsatt er en hovedlinje
i norsk boligpolitikk; tilgang på boliger for de nye generasjoner
som melder seg på boligmarkedet. Forslaget stiller Husbankens
virkemidler i fokus for en diskusjon rundt dette viktige mål
og kommer med flere konkrete forslag til endringer.
Som Stortinget er kjent med gjennom behandlingen av
statsbudsjettet for 2001, har jeg i dokumentet "En solidarisk boligpolitikk
- Veier mot målet" varslet tiltak som skal bedre ungdommens
og vanskeligstiltes muligheter for å etablere seg i egen
bolig. Dette ble fulgt opp med konkrete budsjettiltak som fikk Stortingets
tilslutning.
Dette er fra min side en klar oppfølging
av Stortingets behandling av St.meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering
for unge og vanskeligstilte, jf. Innst. S. nr. 100 (1998-99), hvor
det fra alle medlemmer i komiteen og senere i stortingsdebatten
ble lagt stor vekt på å bedre mulighetene for
boligetablering.
Mitt departementet og Husbanken står
nå midt oppe i gjennomføringen av budsjettopplegget
og tilhørende tiltak hvor hovedvekt legges på lån
og tilskudd til unge og vanskeligstilte. La meg nevne et par eksempler
som knytter an til Dok 8-forslaget, nemlig økt långivning
til ungdom for kjøp av egen bolig. Innenfor den totale rammen
for Husbanken for 2001 på 13 mrd. kroner, er etableringslån
gitt høyeste prioritet. Vi har som mål at antall
etableringslån gitt av kommunene årlig skal kunne
nå opptil 10-12 000 husstander. Dersom kommunene følger
opp, kan dette innebære at 50 pst. flere får lån,
sammenlignet med foregående år. Vi vil en av de
nærmeste dagene gi ny forskrift for disse lånene
slik at behovsprøvingen skal bli både enklere
og ikke så stram som tidligere.
Den nye forskrifen åpner også for
at kommunene etter eget skjønn kan gi lån for
opptil 100 pst. av låneverdien/verditakst. Samlet
gir dette kommunen en klart bedre anledning til å møte
førstegangsetablerere og andre grupper med behov for rimelige
topplån med et meget godt tilbud. Fra 1997 har kommunene
også hatt anledning til å avsette inntil 20 pst.
av boligtilskuddet som de får tildelt fra Husbanken til
dekning av tap. Ved årsskiftet 1999-2000 hadde kommunene
satt av om lag 105 mill. kroner til dette. Samtidig vil Husbankens ordning
med kjøpslån bli forenklet og samordnet med etableringslånordningen.
Jeg er for øvrig helt på linje
med Dokument 8-forslagets formulering om at foreldres økonomi
ikke skal være avgjørende for ungdommens muligheter
for boligetablering. Dette var et hovedutgangpunkt for Regjeringens
budsjettforslag for inneværende år. Sentralt i
budsjettopplegget er økt låneramme for å gi
flere lån til førstegangsetablerere, og økning
av boligtilskuddsrammen med 152 mill. kroner for å hjelpe
flere med lave inntekter å skaffe seg en egnet, eie- eller
leiebolig.
I tillegg til lån og tilskudd til førstegangsetablerere, står
oppføringslånet sentralt i budsjettopplegget.
Som det sentrale virkemiddelet i den generelle boligpolitikken bidrar
oppføringslånet til at vi kan nå mål
knyttet til bl.a. livsløpsstandard, gode boliger, godt
bomiljø og forhindre segregering. Oppføringslånet
bidrar til valg av gode, samfunnsmessig og ressursøkonomisk
fornuftige løsninger og ivaretar distrikshensyn.
Når det gjelder de mer prinsipielle
og større konkrete tiltak i Dok 8-forslaget, vil jeg igjen
vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (1997-98) og
den tilhørende Innst. S. nr. 100 (1998-99), hvor kommunalkomiteen
enstemmig foreslo at det burde gjennomføres en bred utredning
av de boligpolitiske hovedspørsmålene som grunnlag
for en stortingsmelding om boligpolitikken for de neste 10 år.
Departementet oppnevnte i januar 1999 et utvalg som er godt i gang
med sitt arbeid, og hvor flere av de aspekter som Dok nr. 8:23 reiser,
vil bli behandlet. Utvalget skal avgi sin innstilling i løpet
av 2001 i tråd med Stortingets vedtak.
Mandatet for utvalget er for øvrig
så vidt bredt at jeg finner det uproblematisk å avvente
utvalgets gjennomgang av de mer prinsipielle spørsmål
som ligger i forslaget. Deretter kan vi på grunnlag av
høringsuttalelser drøfte forslaget i en bred boligpolitisk
sammenheng i den påfølgende stortingsmeldingen,
slik at Stortinget får et godt grunnlag for sine beslutninger
om norsk boligpolitikk. Jeg finner det på dette grunnlag
ikke riktig å foregripe utvalgets arbeid og forslag ved å drøfte nærmere
her og nå de viktige spørsmål som forslaget reiser.
Som nevnt ovenfor vil vi innenfor rammen av
den vedtatte boligpolitikk innrette Husbankens virkemidler slik
at den i enda høyere grad enn før gir et godt
tilbud til ungdom og vanskeligstilte. På dette området
har Husbanken gjennom alle år spilt en avgjørende
rolle for boligtilbudet både av nye og brukte boliger.