EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo
fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte
som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. EØS-avtalen
har et generelt forbud mot statlig støtte til næringsvirksomhet,
og konsekvensen er at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
som statsstøtte samtidig ble kjent ulovlig. Ordningen kan
imidlertid videreføres etter EFTAs retningslinjer for regional
støtte (transportstøtte) fram til 2003 og må heretter
forvaltes som en regionsalstøtteordning underlagt EUs statsstøtteregelverk.
Norske EØS-tilhengere har hevdet at
differensiert arbeidsgiveravgift var norsk skatte- og avgiftspolitikk og
dermed unntatt fra EØS-avtalen. Dette var altså feil og
Norge er nå forpliktet til å gjennomføre
de endringene i arbeidsgiveravgiften som endringer i EUs regelverk
for regionalstøtte etter artikkel 61 (3)c krever. EUs regelverk
for støttenivå, innretning og geografisk virkeområde
har med dette fått direkte virkning på og styring
over norsk politikk på et av de viktigste områder
i norsk distrikts- og næringsstøtte.
Dommen innebærer fundamentale og prinsipielle endringer
som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører beslutningene
til EU.
Inntil 2003 kan ca. 95 pst. av ordningen videreføres. Hva
som skjer etter den dato er usikkert. Norge må fremme ny
notifikasjon av hele ordningen til ESA. ESA vil etter det gjennomføre
en ny vurdering av om ordningen og de gjeldende satsdifferanser
- kan videreføres.
På kort sikt førte endringene
til at enkelte stedbundne og noen andre næringer falt helt
ut som støtteberettiget, i tillegg til at enkelte kommuner
fikk endret sin soneplassering.
Det er stort behov for å få klargjort
de langsiktige virkningene dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften
og norsk distriktspolitikk. I volum er dette et av de største
distrikts- og næringspolitiske virkemidlene vi har. I St.meld.
nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet år 2000 anslås
dette til å beløpe seg til 6,8 mrd. kroner ved
at provenytapet for staten ved at avgiften er differensiert anslås
til denne summen.
I forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunalkomiteen
høsten 2000, sendte Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
brev til kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad, og fra svaret
går det fram at dette viktige og vanskelige arbeidet ikke
har startet ennå:
"Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som
Norge har fått godkjent av ESA, er tidsbegrenset. Ordningen
er godkjent fram til 31. desember 2003. Regjeringen har foreløpig
ikke startet arbeidet med å notifisere en ordning som skal
gjelde etter dette tidspunktet."
Norge må forberede grundig hvordan
vi kan holde oppe former for nærings- og distriktsstøtte
under et nytt regime. I volum er dette av de største virkemidlene vi
har.
EU arbeider nå med å ta opp
nye medlemmer i Øst-Europa. Disse landene har andre typer
utfordringer og behov enn det Norge ivaretar med sin distriktspolitikk. Det
er grunn til å anta at regelverket rundt regionalstøtteordningene
i EU vil endres som følge av utvidelsen. Endringene kan
gi som resultat at regelverket som skal sette rammer for vår
politikk, blir enda mindre egnet til å ivareta våre
behov, som dreier seg om lange avstander, spredtbygde områder,
fraflytting, klima etc.
Under budsjettbehandlingen for 2000 fremmet
Sosialistisk Venstreparti forslag om å få saken
utredet uten å få flertall. I årets budsjettbehandling
fremmet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tilsvarende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i Distrikts- og regionalpolitiske
melding våren 2001 klargjøre de langsiktige virkningene
EFTA-dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften
og norsk distriktspolitikk.
Stortinget ber Regjeringen
forberede arbeidet med en notifikasjon slik at geografisk differensiering
og støttenivå i distriktspolitikken beholdes etter
2003."
Forslaget ble ikke realitetsbehandlet. Spørsmålet
har fått så lite fokus både i storting
og regjering at det er grunn til å tro at en separat behandling
er nødvendig for at temaet blir underlagt en grundigere
behandling.
Norsk distriktspolitikk og bosettingen i distriktene
er helt avhengig av gode og stabile virkemidler. Et bortfall eller
store endringer i støttenivå og geografisk differensiering
vil få dramatiske følger. Vi må ta fatt
i det store og vanskelige arbeidet med å finne måter å kunne holde
den distriktspolitiske innsatsen, slik den nå virker gjennom
den differensierte arbeidsgiveravgiften, oppe og i tide finne eventuelle
alternative måter å gi distrikts- og næringsstøtte
som kan fungere like godt eller bedre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen snarest klargjøre
de langsiktige virkningene som EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.
II
Stortinget ber Regjeringen forberede arbeidet
med en notifikasjon slik at geografisk differensiering og støttenivå i
distriktspolitikken beholdes etter 2003."