Stortingets forretningsorden § 12 annet
ledd nr. 8 e fastsetter at Regjeringen skal legge fram en årlig
melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en
anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen
av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning
og uttalelse (utredningsvedtak).
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene. Svarene er inntatt i stortingsmeldingen som ble referert
i Stortinget 11. oktober 2000.
Som et hjelpemiddel for regjeringen i dette
arbeidet har Stortinget opprettet et eget vedtaksregister.
Bakgrunnen for de endringer som ble foretatt
i Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e
og g var bl. a. et ønske om at regjeringen hvert år
skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak
som inneholder en anmodning til regjeringen. Tidligere oversendte
Stortinget et brev til regjeringen i de saker hvor det ble fattet
anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), jf. "Stortinget ber
regjeringen ……" uten at Stortinget fikk tilbakemelding
på de reelle vedtakene som var fattet.
I Innst. S. nr. 168 (1998-1999) Innstilling
fra Stortingets presidentskap om endinger i Stortingets forretningsorden sier
Stortingets presidentskap følgende om begrunnelsen for
endringene:
"Vedtak som har formen "Stortinget ber regjeringen ...",
er nesten aldri initiert av regjeringen. Mange slike vedtak blir
gjort mot stemmene til partiene bak regjeringen, men en del gjøres
enstemmig. Også slike vedtak er forpliktende for regjeringen.
Presidentskapet
finner at Stortinget kan ha behov for å føre kontroll
med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak. Den begrunnelse
som ble gitt av reglementskomiteen av 1983 for å oppheve
den daværende kontrollen med regjeringens oppfølging
av denne type vedtak, finner Presidentskapet ikke overbevisende
nå. Antallet vedtatte anmodninger til regjeringen er langt høyere
nå enn i begynnelsen av 1980-årene, trolig har antallet
oversteget 100 pr. år de siste årene. Dessuten finner
Presidentskapet at "stortingsvedtak som inneholder en anmodning
til regjeringen" vil være en hensiktsmessig avgrensning
av vedtak som det gjennomgående kan være grunn
til å kontrollere oppfølgingen av. Det forutsettes
at enkelte vedtak kan anses å inneholde en anmodning til
regjeringen selv om ordene "Stortinget anmoder ...", "Stortinget
henstiller ..." e.l. ikke er brukt i vedtaket.
Når
det gjelder spørsmålet om hvor ofte regjeringen bør
fremme en stortingsmelding om oppfølgingen av slike vedtak,
viser Presidentskapet til at meldingen om behandlingen av private
forslag som er sendt regjeringen til utredning og uttalelse, fremmes årlig.
Presidentskapet foreslår at det gis en felles bestemmelse
i FO § 12 nr. 8 bokstav e) om disse to typer meldinger,
og foreslår at også meldingen om oppfølging
av anmodningsvedtak fremmes årlig. Meldingen forutsettes å inneholde
forholdsvis kortfattede opplysninger om hva regjeringen har gjort
og/eller har til hensikt å gjøre som følge
av det enkelte vedtak. Mer omfattende politiske vurderinger, der
vedtakene eventuelt også blir sett i sammenheng med regjeringens øvrige
politikk, forutsettes vanligvis ikke lagt fram i disse meldingene,
men i andre meldinger eller proposisjoner på vedkommende
fagområde. Dersom det i den første meldingen som
fremmes etter at et vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere
vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen
gis nærmere opplysninger om dette, osv.
Oversikt
over de relevante vedtak forutsettes utarbeidet av Stortingets administrasjon
og stilt til rådighet for regjeringen. For at Stortingets
administrasjon skal bli i stand til å utarbeide slike oversikter,
må alle stortingsvedtak registreres elektronisk. Et system
for elektronisk registrering av vedtak er nå operativt.
Presidentskapet
foreslår at det blir lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen å behandle
den omtalte årlige stortingsmeldingen.
Presidentskapet
foreslår at den någjeldende bestemmelsen om regjeringens
brev til Stortinget med uttalelser om forslag oversendt uten realitetsvotering,
blir opphevet, og at det i stedet blir overlatt til stortingsrepresentantene å innhente
slike uttalelser fra departementene. Presidentskapets begrunnelse
for dette forslaget er dels at det synes å være
forholdsvis liten interesse i Stortinget for innholdet av Dok.nr.7
A og Dok.nr.7 B, dels at det, etter det som er opplyst fra regjeringshold,
er forbundet med ganske mye arbeid å utarbeide disse uttalelsene.
Antallet forslag oversendt regjeringen uten realitetsvotering har
gått ned fra 104 i stortingssamlingen 1994-95 til 56 i
1997-98. Som en følge av at regjeringens regelmessige tilbakemeldinger til
Stortinget foreslås å bortfalle, oppheves også § 12 annet
ledd nr. 8 tredje ledd. I § 28 tredje ledd bokstav a foreslås
av samme grunn opphevet ordene "for å innhente dens uttalelse
eller forslag". I § 28 foreslås tilføyd
som nytt sjette ledd: "En stortingsrepresentant kan innhente uttalelse
fra vedkommende departement om et forslag, en søknad eller
en henstilling som er oversendt regjeringen uten realitetsvotering".
En oversikt over forslag m.v. oversendt uten realitetsvotering vil
også bli å finne i det omtalte registeret. ”
Innstillingen ble behandlet i Stortinget 12.
mai 1999.
St.meld. nr. 4 (1999-2000) inneholder i alt
127 anmodningsvedtak, jf. kap. 2 og ett utredningsvedtak, jf. kap.
3, og de respektive departementer har uttalt seg om oppfølging
og behandling av vedtakene.
Som ledd i komiteens behandling av dokumentet vedtok
komiteen i møtet 22. januar 2001 å oversende de
ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen
fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd.
I tillegg tilskrev komiteen 20. februar 2001
Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende status for Vedtak
nr. 396 og 397 som gjelder nedsettelse av en uavhengig granskningskommisjon
som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med
oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Svarbrevet
av 27. januar 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråd
Jørgen Kosmo (Arbeids- og administrasjonsdepartementet
overtok fagansvaret fra 1. januar 2001) følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Høyre,
Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser
til at Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal
fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som
inneholder en anmodning til regjeringen. Komiteen viser
videre til at som et resultat av de endringer som ble foretatt i
Stortingets forretningsorden så vil Dokument
7A og 7b og stortingsmeldingen om svar på private forslag
fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen for perioden 1. juli
- 30. juni hver år bortfaller. Komiteen presiserer
at det er opp til den enkelte stortingsrepresentant og selv følge
opp de private forslag som vedkommende har fremmet, jf. Stortingets
forretningsorden § 28 siste ledd.
Komiteen viser for øvrig
til at Stortinget som et hjelpemiddel for regjeringen i dette arbeidet
opprettet et eget vedtaksregister. Komiteen er av
den oppfatning at dette også vil bedre stortingsrepresentantenes muligheter
til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte
være behov for i det daglige arbeidet.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. S. nr. 168 (1998-99) Innstilling fra Stortingets presidentskap
om endinger i Stortingets forretningsorden.
Komiteenoversender
som ledd i sin behandling av saken de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som
er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets
forretningsorden § 12 annet ledd. Komiteen konstaterer
at samtlige komiteer med unntak av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke
har merknader til de omtalte anmodnings- og utredningsvedtak. Komiteen viser
her til uttalelse fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
i brev av 22. februar 2001 til komiteen :
"Komiteen viser til vedtak nr. 240, 2. mars 2000,
og til at departementet tilrår at arbeidet med en utredning av
mulighetene til å innføre sabbatsår for
lærere settes i verk tidligst 2002.
Komiteen
viser videre til statsrådens brev av 20. februar 2001.
Komiteen merker seg at statsråden vil komme tilbake med
ytterligere utredninger. Komiteen mener denne utredningen bør
settes i gang."
Komiteen viser videre til sitt
brev av 20. februar 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet
vedrørende status for Vedtak nr. 396 og 397. Komiteen har
merket seg svaret fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråd
Jørgen Kosmo hvor det bl. a. blir opplyst at det tas sikte
på i statsråd 2. mars 2001 å fremme forslag
om å oppnevne en kommisjon som vil granske alle forhold
i tilknytning til dykkervirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Komiteen viser
til statsrådens svarbrev og har ingen ytterligere kommentarer.
Når det gjelder anmodnings- og utredningsvedtak som
er omtalt i meldingen er komiteen av den prinsipielle
oppfatning at disse alltid bør oversendes fagkomiteene
til uttalelse, jf. FO § 12 annet ledd.
Komiteen presiserer at dersom
det i den første meldingen som fremmes etter at et vedtak
er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp
vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere
opplysninger om dette.
Komiteenviser
til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (1999-2000) om anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 1999-2000 - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev 21. februar fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite hvor det bes om status på vedtak
nr. 396 og 397, som gjelder nedsettelse av en uavhengig granskningskommisjon
som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse
med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.
Arbeidet med å opprette kommisjonen
har tatt lengre tid enn beregnet. Årsaken til dette har
sin bakgrunn i at det har vært vanskelig å finne
kandidater med riktig kompetanse. Dykkemiljøet i Norge
er lite slik at antall kandidater har vært nokså begrenset.
Kommisjonen skal videre være uavhengig, noe som betyr at
både myndigheter og personer som tidligere har vært
involvert i dykkevirksomhet på norsk sokkel ikke kan sitte
i kommisjonen. Dette har også begrenset utvalget av aktuelle
kandidater ytterligere. Det har også vært viktig
for meg å unngå enhver tvil om kommisjonsmedlemmenes
kompetanse og habilitet, noe som også har gjort sitt til
at utvelgelsesprosessen har tatt noe tid.
Kommisjonen vil imidlertid bli opprettet om
kort tid, og jeg tar sikte på at dette blir fremmet i Statsråd
2. mars 2001.
Jeg har for øvrig lagt opp til at det
opprettes en forholdsvis liten kommisjon bestående av fire
personer. Disse vil inneha juridisk, medisinsk og teknisk kompetanse.
I tillegg har jeg lagt stor vekt på at kommisjonen skal
benytte seg av annen tilgjengelig medisinsk og teknisk kompetanse
både i innland og utland.
Jeg har merket meg at Stortinget har bedt Regjeringen
vurdere å gi Nordsjødykkeralliansen observatørstatus
i kommisjonen. Regjeringen har formelt ikke oppnevnt kommisjonen
enda. Jeg kan imidlertid forsikre at det er en forutsetning
for meg at kommisjonen, for å få belyst alle forhold,
sikrer en god dialog med alle berørte parter, herunder
representanter for dykkerne.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. februar 2001
Gunnar Skaug
leder |
Kristin Halvorsen
ordfører |
Svein Ludvigsen
sekretær |