Sammendrag

De senere år har vært preget av flere tragiske ulykker til sjøs langs kysten vår. Ulykkene var svært forskjellige. Mens en krevde store tap av menneskeliv var andre begrenset til naturødeleggelser. En kystnasjon som Norge vil dessverre alltid oppleve risikoen for alvorlige ulykker.

Den 1. mars 2001 trer Schengen-avtalen i kraft. I den forbindelse vil Norge få nye oppgaver i forbindelse med grensekontroll. Samtidig er det behov for en betydelig økt innsats mot fiskefusk og økt innsats for overvåkning av en forsvarlig forvaltning av fiskeressursene. Norge har også sterke interesser knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene. Denne innebærer imidlertid også en risiko knyttet til forurensning ved eventuelle ulykker. En annen risikofaktor som er spesiell for vår langstrakte kyst er at den fungerer som transportrute mellom Europa og det nordlige Russland.

I lys av dette er det grunn til å spørre seg om ikke Kystvakten burde tilføres større ressurser for å løse sine oppgaver. I budsjettet for år 2001 er imidlertid det motsatte tilfelle. Kystvakten vil få redusert aktivitet som følge av budsjettvedtaket, noe som også blir påpekt av en enstemmig forsvarskomité i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001). Dette skjer samtidig som vi har fått alvorlige påminnelser om hvor sårbare vi er og Kystvakten har blitt tilført nye oppgaver.

Det er på bakgrunn av det ovenstående, behov for straks å vedta tiltak som kan bøte på beredskapssituasjonen og styrke Kystvaktens evne til å øke innsatsen mot ulykker langs kysten og når det gjelder kontroll i forhold til ulovlig fiske. Et første tiltak - og et minstekrav - burde være å sørge for at Kystvakten kan opprettholde like høy aktivitet som i fjor. Kystvakten har selv anslått prisen på dette til 35 mill. kroner (Dagbladet ca. 5. januar 2001). I tillegg til dette møter Kystvakten som nevnt nye krav til overvåking fra i år.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, viser til svarbrev fra statsråd Bjørn Tore Godal av 22. februar 2001. Brevet er gitt som vedlegg 1 til innstillingen. Komiteen viser til at på et prinsipielt grunnlag bør Stortingets normale budsjettprosesser og Bevilgningsreglementet overholdes og viser her spesielt til Bevilgningsreglementets § 4 om budsjettets omfang. Komiteen peker på at Dokument nr. 8:44 (2000-2001) er datert 24. januar 2001, men kan ikke se at det allerede på det tidspunktet forelå spesielle forhold som gjør det nødvendig å fravike etablerte budsjettprosesser.

Komiteen er imidlertid kjent med at den generelle budsjettsituasjonen innenfor Forsvaret generelt er anstrengt. Komiteen forutsetter derfor at dersom det etter noen tid viser seg at kostnadene og driftsutgiftene forbundet med å implementere Schengen-avtalen blir vesentlig høyere enn antatt, så bes Regjeringen å fremme nødvendige forslag om tilleggsbevilgning som en del av Stortingets ordinære budsjettprosesser.

På denne bakgrunn avvises forslaget.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:44 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kristin Halvorsen om en ekstrabevilgning til Kystvakten for budsjettåret 2001 - avvises.

Vedlegg: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsrådBjørn Tore Godal til forsvarskomiteen, datert 22. februar2001

Vedrørende behandling av Dokument nr. 8:44 (2000-2001) - forslag til ekstrabevilgning til Kystvakten

Jeg viser til brev fra forsvarskomiteen av 13. februar om forslag til ekstrabevilgninger til Kystvakten.

Det er riktig som det blir hevdet i forslaget at det blir en reduksjon i antall patruljedøgn for de havgående helikopterbærende fartøyene i inneværende år, sammenliknet med i fjor. Denne reduksjonen, som utgjør ca. 30 patruljedøgn, skyldes at fartøyene skal oppgraderes. Dette vil bidra til å styrke Kystvaktens kapasiteter. Antall patruljedøgn for fartøyene som i det daglige patruljerer kystnære områder (indre kystvakt), vil imidlertid bli økt som følge av Schengen-avtalen.

Forsvaret er de siste årene blitt tilført flere oppgaver som i betydelig grad løses innenfor de eksisterende økonomiske rammene. Jeg vil understreke at i forhold til andre områder i forsvarsbudsjettet er det knapt noen andre kapitler enn Kystvaktens som i så stor grad har vært skjermet mot kutt. Ut fra en helhetlig vurdering av alle elementene i forsvarsbudsjettet, mener jeg at det ikke er grunnlag for å endre de rammene for Kystvakten som Regjeringen ga i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001).