Det blir i meldinga vist til at etter eit svangerskapsavbrot
kan eit foster anten takast hand om etter retningsliner frå Statens
helsetilsyn om handtering av biologisk materiale eller setjast ned
på ein kyrkjegard eller minnelund. Det finst i dag ikkje
felles retningsliner på dette området, og praksis
varierer mellom sjukehusa. I meldinga legg Sosial- og helsedepartementet
fram prinsipp for slike retningsliner.
Om tidlegare politisk handsaming blir det vist
til at Sosial- og helsedepartementet i 1993 oppnemnde ei arbeidsgruppe
for å greie ut etiske, medisinske og juridiske spørsmål
som forsking og bruk av vev frå aborterte foster reiser.
Innstillinga frå arbeidsgruppa er offentleggjort i NOU
1994:22 Bruk av celler og vev frå aborterte fostre. I St.meld.
nr. 16 (1995-1996) blei det lagt til grunn at Statens helsetilsyn
skulle utarbeide retningsliner som sikra respektfull og lik handtering
av aborterte foster. Sosial- og helsedepartementet gav i 1996 Statens
helsetilsyn i oppdrag å utarbeide slike retningsliner,
og i 1998 ba departementet Helsetilsynet sende retningslinene til
departementet for godkjenning. I St.prp. nr. 1 (1998-1999) la den
førre regjeringa fram forslag til prinsipp for retningsliner
for handtering av aborterte foster. Eit forslag om å be
Regjeringa fremje sak for Stortinget slik at Stortinget fekk høve
til å drøfte retningslinene blei fremja i Dokument
nr. 8:96 (1997-1998), og dette blei vedteke ved handsaminga av Innst.
S. nr. 33 (1998-1999). Eit forslag til retningsliner blei lagt fram
av den førre regjeringa som ein meldingsdel i Ot.prp. nr.
24 (1999-2000), men forslaget blei trekt attende gjennom Ot.meld.
nr. 2 (1999-2000).
Det finst i dag inga rettsleg regulering for
handtering av aborterte foster. Lovreglar som er av interesse i
høve til utforminga av retningsliner er lov om svangerskapsavbrot,
lov om gravferd og lov om folketrygd, og det blir i meldinga gjort
greie for dei rettsreglane i desse som er relevante. Det blir òg
vist til at det i utgreiingsserie nr. 5 1991 frå Helsedirektoratet,
Om destruksjon og bortskaffing av avfall fra helseinstitusjoner,
m.a. er gitt generelle retningsliner for handtering av biologisk materiale.
Om medisinsk bakgrunn blir det uttala at da
spontanabortar før 12. veke ofte skjer utanfor sjukehus,
er det sjeldan behov for retningsliner for sjukehuset si handtering
av tidlege spontanabortar. Spontanabortar mellom 12. og 22. veke
skjer oftast på sjukehus, og fosteret er som regel intakt
og blir undersøkt for om mogleg å finne årsaka
til spontanaborten.
Den vanlegaste metoden for svangerskapsavbrot fram
til utgangen av 12. veke er at abortinngrepet blir utført
som eit kirurgisk inngrep. Fosteret er ikkje intakt etter inngrepet,
og abortmaterialet vil ikkje vere synleg for kvinna. Ved bruk av
abortpille blir fosteret støytt ut som ved ein spontanabort,
og fostervevet, morkakevevet og eventuelt fosteret kan bli synleg
for kvinna. Auka bruk av medikamentelt utførte svangerskapsavbrot
tidleg i svangerskapet fører til at fleire kvinner vil kunne
sjå fosteret.
Svangerskapsavbrot etter utgangen av 12. svangerskapsveke
blir som hovudregel utført medikamentelt med metodar som
fører til rieaktivitet i livmora, og fosteret er intakt
etter inngrepet.
I 1999 blei det i alt utført 14251
svangerskapsavbrot. Av desse var det 469 svangerskapsavbrot etter
12. veke som det var gitt løyve til etter behandling i
abortnemnd.
Det blir uttala at manglande retningsliner for
handtering av aborterte foster eller vev frå foster har
ført til at det i dag er svært ulik praksis.
Departementet blei i 1997 kjent med at eit sjukehus sendte
lister over kvinner som har fått utført svangerskapsavbrot,
til ein kyrkjegard for at dei kunne identifisere dei aborterte fostra
i samband med gravlegginga. Denne typen opplysningar kjem inn under
teieplikta, og departementet bad sjukehuset om å endre
rutinane.
Ei rundspørjing som 41 sjukehus har
svart på, syner at dei fleste sjukehusa destruerer abortmateriale
frå svangerskapsavbrot før den 12. svangerskapsveka.
Ved svangerskapsavbrot, spontanabortar eller dødfødslar etter
12. svangerskapsveke er praksis svært ueinsarta. Variasjonen
i praksis blir illustrert ved at eit fylkessjukehus set alle foster
som er over 13-14 veker, i eigne kister på eit eige gravfelt
på ein nærliggjande kyrkjegard, medan fylkessjukehuset
i nabofylket handterer foster inntil 28 veker som biologisk materiale
(i begge tilfella dersom foreldra sjølve ikkje ønskjer å ta hand
om fostra for gravlegging).
Det blir vist til at SOU 1991:42 Aborterade
foster m.m. inneheld forslag til retningsliner for handtering av
aborterte foster i Sverige som går ut på at eit
foster som døyr etter 12. svangerskapsveke, alltid skal
takast hand om for kremering før oska blir sett i jorda
eller blir spreidd anonymt. Gravlegging eller andre seremoniar i
samband med handteringa bør ikkje skje med mindre det ligg
føre eit særskilt ønske sett fram av kvinna.
Sjukehuset bør ikkje ha plikt til å underrette kvinna
om dei rutinane sjukehuset har for handtering av døde foster.
Slike rutinar blei gitt ut av Socialstyrelsen i 1990, og dei er
stort sett samanfallande med forslaga i SOU 1991:42.
Den danske helseministeren opplyste i Folketinget våren
1999 at Sundhedsstyrelsen arbeider med rutinar for handtering av
seine abortar og opplysning til foreldra om høve til å sjå det
aborterte fosteret og å få sett det ned på ein
kyrkjegard eller minnelund.
På bakgrunn av tidlegare tilråding
frå Statens helsetilsyn og handsaming i Stortinget foreslår
departementet at desse prinsippa blir lagde til grunn for helsestellet si
handtering av aborterte foster:
– Retningslinene
gjeld for sjukehus og helsepersonell og skal vere retningsgivande.
– Retningslinene gjeld for alle
aborterte foster inntil 22 fullgåtte veker. Ved svangerskapavbrot
etter 22. veke gjeld reglane i gravferdslova.
– Ved svangerskapsavbrot før
utgangen av 12. svangerskapsveke bør fostermaterialet bli
handtert etter dei same retningslinene som gjeld for handtering av
biologisk materiale.
– Kvinner som krev svangerskapsavbrot
etter utgangen av 12. svangerskapsveke, skal få standardisert skriftleg
informasjon om handteringa av aborterte foster. Kvinnene bør
få tilstrekkeleg tid til refleksjon, men dei bør
ikkje spørjast.
– Ved provosert abort etter utgangen
av 12. svangerskapsveke blir fosteret sett ned på ein kyrkjegard eller
minnelund dersom kvinna ikkje gir uttrykk for at ho ønskjer
handtering etter dei same retningslinene som gjeld for handtering
av biologisk materiale. Tilsvarande gjeld ved spontanabortar som
skjer på sjukehus etter utgangen av 12. svangerskapsveke.
Forslaget til retningsliner fører ifølgje
meldinga ikkje til økonomiske og administrative konsekvensar. Departementet
foreslår at Statens helsetilsyn, i kraft av sin tilsynsrett
etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, utarbeider og formidlar
dei endelege retningslinene i tråd med tilrådingane
frå Stortinget. Det blir uttala at retningslinene ikkje
skal gi kvinner juridiske rettar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til at departementets forslag til retningslinjer
bør være retningsgivende og ikke juridisk bindende.
Videre foreslår departementet at Statens helsetilsyn skal
utarbeide og formidle de endelige retningslinjene i tråd
med Stortingets tilrådinger.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av en ensartet håndtering i tråd med
retningslinjene. Komiteen mener derfor at retningslinjene
bør evalueres etter en treårsperiode.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at kvinnene blir møtt med respekt og verdighet slik
at det ikke blir en ekstra belastning for de kvinner som velger
provosert abort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener at det
må gjøres et klart skille før og etter
12. svangerskapsuke, og at de retningslinjer som fastsettes for
behandling av abortmateriale, skal gjøres kjent for kvinnen
på en nøytral og skånsom måte. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at kvinnen ut fra et selvstendig
initiativ velger behandlingsform etter 12. svangerskapsuke.
Flertallet viser videre til at
forslaget innebærer behandling av abortmaterialet som biologisk
materiale før 12. uke, og er tilfreds med det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
departementets forslag om at retningslinjene for håndtering
av aborterte fostre skal skille mellom før og etter 12.
svangerskapsuke. Regelen før 12. uke skal være
at det aborterte fosteret håndteres som biologisk materiale,
mens etter 12. uke skal regelen være at det aborterte fosteret
nedsettes på gravsted eller kirkegård. Dette skal
gjøres kjent for kvinnen på en nøytral
og respektfull måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de kvinner som
krever svangerskapsavbrudd etter 12. uke, skal få standardisert skriftlig
informasjon om håndteringen av abortmaterialet. Kvinnen
bør få tilstrekkelig tid til refleksjon slik at
hun på eget initiativ kan velge behandlingsform.
Komiteen viser til
at forslaget innebærer nedsettelse av fosteret på kirkegård/gravlund
dersom kvinnen ikke gir utrykk for at hun ønsker håndtering
etter de samme retningslinjene som biologisk materiale. Tilsvarende
gjelder ved spontanaborter som skjer på sykehus etter 12.
svangerskapsuke.
Komiteen vil påpeke
at taushetsplikten skal overholdes, og at dette innebærer
at kvinnens navn ikke skal opplyses til de som har ansvaret for
kirkegården/gravlunden, med mindre hun gir uttrykk
for at hun ønsker det.
Komiteen viser til at Kirke-,
undervisnings- og forskningsdepartementet er innstilt på -
i den grad det måtte være behov for det - å legge
positivt til rette for at ansvarlige på kirkegårdene/gravlundene
kan hjelpe sykehusene med en verdig håndtering av aborterte
fostre etter forskriftene i gravferdsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke
den belastning en abort er for en kvinne, og at hun må skånes
for ekstra påkjenning. Det er derfor nødvendig
med en evaluering av ordningen etter noe tid, slik at man kan gjøre
nødvendige endringer dersom det viser seg å være
et slik behov.
Flertalletviser
til at de aller fleste spontanaborter før 12. uke skjer
utenfor sykehus i form av en kraftig blødning. Behov for
utskraping for å fjerne eventuelle rester vil medføre
sykehusinnleggelse og inngrep for dette. Flertallet tror
at de aller fleste kvinner i slike tilfeller vil føle ubehag
om dette skulle behandles som noe annet enn biologisk materiale.
Ved spontanaborter etter 12. uke vil kvinnen
oftest bli innlagt, og fosteret bli undersøkt for eventuelt å finne årsaken
til aborten. Flertallet mener det er viktig at kvinnen/paret
blir muntlig informert på en skånsom måte
om at hun/de har anledning til å sette fosteret
ned på minnelund/gravsted. Det valget hun/de gjør,
må følges. Flertallet vil påpeke
at dette kan bidra til at sorgprosessen blir så skånsom
som mulig for kvinnen/paret.
Komiteen vil påpeke
at spontanaborter vil kunne være en stor psykisk påkjenning
for begge foreldre, og at det i størst mulig grad tas hensyn
til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at
provoserte aborterinnen utgangen av
12. svangerskapsuke utføres i sykehus kirurgisk eller medi-kamentelt,
og vil bli behandlet som biologisk materiale. Flertallet viser
til at Stortingets flertall i Innst. S. nr. 33 (1997-1998) mente
at det må gjøres et klart skille når
det gjelder behandling av abortmaterialet før og etter
12. svangerskapsuke. Flertallet mente videre at en ved utarbeidelse
av retningslinjer må være varsom slik at behandlingen
av abortmateriale ikke blir en ekstra belastning for de kvinner
som velger provosert abort.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å skåne kvinnen mest mulig, og mener at en
slik håndtering av abortmaterialet i tråd med
lovens intensjoner bidrar til dette.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at praktiseringen av de nye retningslinjene for håndtering
av aborterte fostre blir evaluert."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at det i de senere år er vist økt
oppmerksomhet rundt og bedre offentlig tilgjengelig kunnskap om
sorgprosesser. Disse medlemmer vil vise til at dette
også har påvirket synet på betydningen
av hensiktsmessige ritualer etter svangerskapsavbrudd og sene spontanaborter.
Disse medlemmer vil videre vise
til at mange av kvinnene som opplever svangerskapsavbrudd eller spontanaborter
før 12.uke, erfarer at de får sorgreaksjoner.
Det er derfor viktig at det legges til rette for at disse kvinnene
kan få hjelp med sine sorgprosesser. For mange vil det
være en hjelp å ha et sted å besøke hvor
man vet at fosteret er gravlagt. Disse medlemmer mener
derfor at også ved abort før utgangen av 12.uke
bør fosteret settes ned på kirkegård/minnelund,
dersom kvinnen selv gir uttrykk for dette. Disse medlemmer finner
det derfor riktig at alle abortsøkende kvinner og kvinner
som opplever spontanabort på sykehus, informeres om håndteringen
av aborterte fostre gjennom standardisert skriftlig informasjon.
Det er viktig at kvinnen gis tilstrekkelig tid til refleksjon, men
ikke spørres. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at kvinnens valg følges.
Disse medlemmer finner det viktig
at alle sykehusene sørger for at aborterte fostre tas hånd
om på en respektfull måte. Dette innebærer
at fosteret enten nedsettes på kirkegård/minnelund
eller behandles etter retningslinjene for håndtering av
biologisk materiale.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at kvinnen selv kan bestemme hvilken håndtering
av abortmaterialet som skal velges både før og
etter 12. svangerskapsuke, og at hun skal informeres om muligheten gjennom
standardisert informasjon."
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at
kvinnen selv kan bestemme hvilken håndtering av abortmaterialet
som skal velges både før og etter 12. svangerskapsuke,
og at hun skal informeres om muligheten gjennom standardisert informasjon.
Komiteen viser til meldinga og det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for at praktiseringen av de nye retningslinjene for håndtering av aborterte fostre blir evaluert.
II
St.meld. nr. 19 (2000-2001) - Om handtering av aborterte foster - vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 29. mars 2001
John I. Alvheim
leiar |
Reidun Gravdahl
ordførar |
Are Næss
sekretær |