Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
10 (1995-1996) vedtok Stortinget kostnadsrammen for rehabiliteringsarbeidene
ved Slottet, samt tilleggsbevilgninger, jf. behandlingen av St.prp.
nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 65 (1997-1998) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Totalt er det bevilget 357,3 mill. kroner. Kostnadsrammen for rehabiliteringsarbeidene
ved Parkveien 45 ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen
av St.prp. nr. 58 (1995-1996) og St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere økonomiske og fremdriftsmessige
forhold ved rehabiliteringen av Det Kongelige Slott, Regjeringens
representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården i Trondheim,
samt å belyse årsaker til avvik. I denne forbindelse
er det lagt særlig vekt på å undersøke
Statsbyggs prosjektstyring, Arbeids- og administrasjonsdepartementets
(AAD) styring av Statsbygg og de oppdragsgivende departementenes behandling
av rehabiliteringsprosjektene.
Det oppdragsgivende departement har ansvaret
for planleggingen fram til ferdig forprosjekt, herunder fastsettelse
av romprogram og kostnadsramme. AAD har det politiske og konstitusjonelle
ansvaret for Statsbyggs utøvelse av byggherrefunksjonen
og er ansvarlig for feil og/eller svikt i Statsbyggs faglige
arbeid. Statsbygg skal forestå planleggingsarbeider etter
oppdrag fra og i samråd med oppdragsgivende departement.
Det er oppdragsgivende departement som har det endelige ansvaret
for utformingen av prosjektet. Finansdepartementet (FIN) har et
ansvar for godkjenning av kostnadsramme for prosjekter i Statsbyggs regi.
I byggefasen ligger ansvaret hos Statsbygg og
AAD som overordnet departement. Med utgangspunkt i økonomisk
ramme og byggeprogram har Statsbygg ansvaret for å styre
det enkelte prosjekt, herunder å følge opp at
prosjektet til enhver tid ligger innenfor det øvre kostnadstak
og at bevilgningene er tilstrekkelige. Statsbygg skal holde vedkommende
fagdepartement og brukerinstitusjon informert om fremdriften av
byggeprosjektene.
Kostnadsrammen for Slottsprosjektet ble høsten 1995
fastsatt til 149 mill. kroner, en restbevilgning fra 1993 og 1994
på 17,7 mill. kroner, samt en overføring på 4,0
mill. kroner fra Statsbyggs generelle reserve for byggeprosjekter.
Totalt var 170,7 mill. kroner til disposisjon for prosjektet. For
rehabiliteringsarbeidene ved Parkveien 45 var den opprinnelige kostnadsrammen
på 17,0 mill. kroner. Det ble ikke utarbeidet noen samlet kostnadsramme
for rehabiliteringsarbeidene for Stiftsgården.
Rehabiliteringen av Slottet hadde pr. 1. september 1999
kostet 355,1 mill. kroner, noe som innebærer en kostnadsoverskridelse
på 184,4 mill. kroner. Statsbygg har blant annet forklart
dette med økte entreprisekostnader på 63,4 mill.
kroner, økte prosjekterings- og administrasjonskostnader
på 63,0 mill. kroner og kostnader på 37,0 mill.
kroner knyttet til økt omfang på prosjektet. I
tillegg viser Riksrevisjonens undersøkelse at arbeider
som er beregnet til 156,8 mill. kroner ble tatt ut av prosjektet.
Det totale økonomiske avviket for rehabiliteringen av Slottet
blir dermed 341,2 mill. kroner. Dette utgjør 200 pst. i
forhold til de 170,7 mill. kroner som opprinnelig var til disposisjon
for prosjektet. Ved rehabiliteringsarbeidene ved Parkveien 45 var overskridelsene
på 8,8 mill. kroner (52 pst.) i forhold til opprinnelig
kostnadsramme. På bakgrunn av mangler i kostnadsanslagene
og regnskapene for arbeidene ved Stiftsgården har det ikke
vært mulig å fastslå om det var kostnadsoverskridelser
i de delprosjektene som beskrives i ferdigmeldingen for disse rehabiliteringsarbeidene.
Kostnadsoverskridelsene skyldes i stor grad
at FIN, AAD og Statsbygg undervurderte usikkerheten i prosjektet
og organiserte prosjektet slik at det ble en stor grad av parallellitet
i programmering, prosjektering og bygging.
Kostnadsrammen på 149 mill. kroner
tok ikke i tilstrekkelig grad høyde for omfanget og kompleksiteten i
de arbeider som skulle utføres. Til tross for at Statsbygg
og FIN høsten 1995 var kjent med at det var betydelig usikkerhet
i prosjektet ble det ikke foretatt noen systematisk tilstandsanalyse
eller risikoanalyse ved utarbeidelsen av kostnadsrammen. Verken
entreprisekostnadene i forprosjektet eller Statsbyggs forslag til kostnadsramme
inneholdt avsetninger som skulle dekke den ekstraordinære
usikkerheten i prosjektet.
Det fantes ikke reserver i den kostnadsrammen
som FIN la fram for Stortinget i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-1996).
Statsbygg la 28. september 1995 fram forslag om å øke
kostnadsrammen for prosjektet med 50,2 mill. kroner. Dette inkluderte
ikke kostnader til prisstigning, belysningsarbeider eller reserve.
FIN foreslo 14. november 1995 å øke kostnadsrammen med
ytterligere 13,8 mill. kroner som bare dekket kostnadene til prisstigning
på 5,3 mill. kroner og belysningsarbeider på 8,5
mill. kroner. Det budsjetterte beløp ble ført
under post 46 på Statsbyggs budsjett som heller ikke er
med i beregningsgrunnlaget for bevilgningen til Statsbyggs felles
reservepost for byggeprosjekter.
FIN som oppdragsgivende departement fram til
1. januar 1997 var ansvarlig for planleggingen fram til og med forprosjektet
og dermed også ansvarlig for den fastsatte kostnadsrammen.
Undersøkelsen viser imidlertid vesentlige svakheter i Statsbyggs
faglige arbeid når det gjelder utarbeidelsen av forslaget
til kostnadsramme.
FINs beskrivelse av Statsbyggs ansvar og mandat
i brev til Statsbygg av 15. februar 1996 tok ikke hensyn til at
Slottet skulle fastlegge alle vesentlige premisser for rehabiliteringsarbeidene,
samt at Riksantikvaren hadde myndighet til å fastsette
premissene for ivaretakelse av de antikvariske aspektene ved rehabiliteringen.
FIN tok heller ikke hensyn til at det var behov for en samordning
og avklaring mellom rehabiliteringsprosjektet og inventarprosjektet,
selv om dette behovet var kjent.
På tross av både hyppigere
og mer omfattende rapportering enn normalt, fikk verken FIN eller
AAD tilstrekkelig informasjon om usikkerheten i prosjektet. Statsbygg
gav ikke på et tidlig nok tidspunkt informasjon om usikkerhetsmomenter
knyttet til fremdrift og økonomi. Statsbygg tallfestet
i stor grad konsekvensene av usikkerhetsmomentene først
etter hvert som prosjektet ble påført merkostnader
eller forsinkelser.
Ved gjennomføringen av prosjektet ble
det i mange tilfeller utarbeidet nye premisser etter at entreprisene var
kontrahert og byggearbeidene satt i gang, noe som medførte
at omfanget av merarbeid for enkelte entrepriser ble uvanlig stort.
Dette medførte at flere entrepriser og prosjekteringsarbeidene,
etter reforhandling, ble honorert etter medgått tid. Endringene
i premissene bidro til en omstendelig beslutningsprosess med mye "dobbelt"
prosjektering, og var en viktig årsak til at de endelige
prosjekterings- og administrasjonskostnadene ble 63,0 mill. kroner
(190 pst.) høyere enn opprinnelig forutsatt. Totalt kan økte
kostnader på 142,8 mill. kroner tilskrives økte
utbetalinger til prosjekteringen og til syv entrepriser som ble
avregnet etter medgått tid.
Fordi det ble utarbeidet nye premisser for rehabiliteringen
av Slottet gjennom store deler av prosjektet bidro dette til å undergrave
forprosjektet som referanseramme for rehabiliteringsarbeidene. Det
ble heller ikke sørget for tilstrekkelig avstand i tid
mellom programmering, prosjektering og byggearbeid før
arbeidet med Kongeboligen ble stanset høsten 1998.
Statsbygg gjorde i 1996 ved flere anledninger
FIN oppmerksom på at nye premisser og parallell programmering,
prosjektering og bygging bidro til å svekke etatens styringsmuligheter
i prosjektet. I statusrapport nr. 4 gav Statsbygg bl.a. uttrykk
for at styringsfunksjonen ikke var tilstrekkelig til å videreføre
prosjektet innenfor de økonomiske rammer som var gitt og
den eksisterende prosjektorganisering. På dette tidspunkt rapporterte
Statsbygg om en overskridelse på 23 mill. kroner.
De ovennevnte forhold medførte en midlertidig
stans i arbeidene. Det ble 18. desember 1996 inngått en avtale
mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg om videre gjennomføring
av rehabiliteringen. Avtalen innebar at kostnadsrammen på 149
mill. kroner fortsatt skulle være styrende for prosjektet,
samtidig som det fortsatt skulle utarbeides nye premisser parallelt
med byggearbeidene. Statsbygg hevdet i brev til FIN av 12. desember
1996 at deres forutsetninger ikke i tilstrekkelig grad var reflektert
i FINs utkast til avtale, da utkastet ifølge Statsbygg
medførte en adskillelse av ansvar og myndighet som ikke
samsvarte med Statsbyggs administrative bestemmelser. Statsbygg
uttrykte videre bekymring for økonomistyringen i prosjektet. FIN
tok ikke hensyn til Statsbyggs faglige vurderinger ved utformingen
av avtale. Før funksjonen som oppdragsgivende departement
ble overført til AAD ved årsskiftet 1996/97,
burde FIN ha påsett at oppgaven med å utarbeide
ny kostnadsramme var påbegynt, og at prosjektet var underlagt
tilfredsstillende styring.
Da AAD overtok ansvaret som oppdragsgivende departement
1. januar 1997, var departementet informert om Statsbyggs innvendinger
mot avtalen. Statsbygg uttrykte 6. desember 1996 til AAD at Statsbygg oppfattet
det som at ansvaret og myndigheten i prosjektet var adskilt, og
at Statsbygg i praksis hadde det hele og fulle økonomiansvaret
uten å ha tilsvarende beslutningsmyndighet. Kopi av Statsbyggs
ovennevnte brev til FIN av 12. desember 1996 ble også oversendt
til departementet. Statsbyggs tolkning av avtalen av 18. desember
1996 var kjent for AAD allerede på avtaletidspunktet og
ikke først sommeren 1998, slik departementet hevdet i brev
til Statsbygg av 16. juli 1998. AAD må derfor ta ansvaret
for at de uavklarte forholdene som fulgte av avtalen vedvarte helt fram
til de gjenstående arbeidene ved Slottet ble overført
til Slottsforvaltningen 1. september 1999. AAD burde som oppdragsgivende
departement iverksatt tiltak for å sikre at de reviderte
kostnadsrammene fra høsten 1997 og våren 1998
ble mer realistiske.
Som en følge av disse forhold oppstod
det et uklart skille mellom oppdragsgivende departements ansvar for
planleggingen og Statsbyggs faglige ansvar for byggearbeidene.
Kostnadsoverskridelsene på til sammen
8,8 mill. kroner (52 pst.) på arbeidene ved Parkveien 45
kan bl.a. tilskrives utvidelser i prosjektet, økte administrasjonskostnader
og at Statsbygg undervurderte prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav,
antikvariske krav og prisstigning, samt at det oppstod kostnader
ved forsinkelser. Det ble ikke foretatt noen helhetlig tilstandsanalyse
og ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den særskilte usikkerheten
i prosjektet.
Når det gjelder rehabiliteringen av
Stiftsgården er det knyttet usikkerhet til hvor store beløp
som totalt er brukt til investeringer og vedlikehold på Stiftsgården
i perioden 1991-1997. På bakgrunn av regnskapsoversikter
er disse utgiftene beregnet til ca. 15,5 mill. kroner. Statsbygg
Midt-Norge hadde ikke tilstrekkelig oversikt vedrørende
arbeidene ved Stiftsgården, og det var derfor vanskelig
for Statsbygg å fremskaffe en del av den dokumentasjonen
Riksrevisjonen etterspurte.
AAD overtok oppdragsgiveransvaret for Slottsprosjektet
fra 1. januar 1997 og la avtalen av 18. desember 1996 mellom Statsbygg
og Det Kongelige Slott til grunn for sin prosjektstyring. Slottsprosjektet
var et prosjekt av meget spesiell karakter, med et høyt
innslag av teknisk, byggfaglig og håndverksmessig kompleksitet,
tunge antikvariske hensyn og sterk brukermedvirkning. Departementet
var våren og sommeren 1997 meget opptatt av å skaffe
fram det totale kostnadsbildet for prosjektet og ikke minst kvalitetssikre
Statsbyggs sluttprognose. Det kan i ettertid diskuteres om departementet
gjennom sin innsats gjorde nok for å skaffe tilstrekkelig
avstand mellom prosjektering og bygging, og om prosjektet burde
vært stanset for å oppnå dette.
Når det gjelder Riksrevisjonens påpekning
av manglende realisme i de reviderte kostnadsrammene fra
høsten 1997 og våren 1998, understreker departementet
at det ikke på noe tidspunkt ble satt i gang arbeider som gikk
utover de rammer Stortinget hadde godkjent. Departementet erkjenner
imidlertid at det til tider var et problem å få definert
eksakt innholdet i de enkelte arbeider, og at det derfor kunne oppstå behov
for uforutsette justeringer i vedtatte kostnadsrammer.
Avtalen mellom Statsbygg og Det Kongelige Slott gav
ingen indikasjoner på at ikke de ordinære betingelser
for økonomiforvaltning og prosjektstyring i staten skulle
gjelde også for dette prosjektet. AAD mener derfor at brevet
av 16. juli 1998 til Statsbygg gir et korrekt bilde av situasjonen
slik den ble oppfattet i departementet fra overtakelsen av prosjektansvaret
ved årsskiftet 1996/97, og fram til sommeren 1998.
På bakgrunn av de uklarheter som da ble avdekket med hensyn
til forståelsen av bl.a. premissene for styringen av prosjektet,
ble disse nærmere presisert i brevet.
Når det gjelder rapportens vurderinger
av de to øvrige rehabiliteringsprosjektene, Parkveien 45
og Stiftsgården i Trondheim, har AAD ingen merknader.
FIN var oppdragsgivende departement fram til januar
1997 og således ansvarlig for utarbeidelsen av kostnadsrammen
på 149 mill. kroner. Ved fastsettelsen av kostnadsrammen
baserte FIN seg på Statsbyggs faglige vurderinger og kostnadsestimat.
Departementet anfører at det ikke har, og heller ikke bør
ha, fagkompetanse på bygge-/rehabiliteringsprosjekter.
I ettertid ser FIN at det burde vært foretatt en nærmere
ekstern kvalitetssikring av Statsbyggs kostnadsestimat.
Det vises til Riksrevisjonens rapport hvor det
heter at det ikke fantes noen reell reserve i kostnadsrammen som
ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-96).
Departementet viser til at det i notat av 14. november 1995 fremgår
at det var avsatt en mindre reserve.
FIN henviser til rapportens vurderinger hvor
det heter at departementet i sitt brev av 15. februar 1996 til Statsbygg
ikke tok hensyn til at Slottet skulle fastlegge alle vesentlige
premisser for rehabiliteringsarbeidene. FIN viser her til sitt brev,
hvor departementet mener det fremgår klart at hensynet
til brukerne skal ivaretas innenfor byggeprogrammets kostnadsmessige
ramme:
"Statsbygg har ansvaret for å trekke Slottsforvaltningen
og Riksantikvaren inn i arbeidet for å ivareta hensynet
til Slottsforvaltningens eksisterende og framtidige funksjoner og
antikvariske hensyn på en best mulig måte. Statsbygg
har ansvar for å ivareta brukerhensyn på en tilfredsstillende
måte innenfor byggeprogrammets kostnadsmessige ramme."
Departementet mener at fastsatt kostnadsramme
var styrende, og at brukernes behov skulle ivaretas så langt det
lot seg gjøre innenfor denne kostnadsrammen.
Departementet viser til rapportens vurderinger
hvor det heter at departementet i sitt brev av 15. februar 1996
ikke tok hensyn til at det var behov for en samordning og avklaring
mellom rehabiliteringsprosjektet og inventarprosjektet. Departementet
påpeker at inventarprosjektet på dette tidspunkt
fremdeles var i planleggingsfasen og viser til brev av 26. oktober
1995 fra Slottsforvalteren til FIN der det heter:
"Det skal utarbeides program og planer for anskaffelser,
gjenbruk av eksisterende inventar og utstyr, møblering
og utsmykking. Dette programmet vil så danne grunnlag for
utarbeidelse av budsjett for anskaffelsene."
I brev av 8. mars 1996 fra Hoffet til FIN ble
det oversendt budsjettsøknad for gjennomføring
av inventarprosjektet hvor det gjøres rede for inventarprosjektets avgrensning
mot byggeprosjektet. Inventarprosjektet og rehabiliteringsprosjektet
var to adskilte prosjekter og at det kan synes som om Riksrevisjonen
har blandet sammen inventarprosjektet og Slottets arbeid for å ivareta
brukerhensyn i byggeprogrammet.
Når det gjelder rapportens vurderinger
om at departementet burde ha påsett at prosjektet var underlagt
tilfredsstillende styring før funksjonen som oppdragsgivende
departement ble overført til AAD ved årsskiftet 1996/97
opplyser departementet at det på bakgrunn av rapporter
fra Statsbygg høsten 1996 ble klart at Statsbygg fortsatt
hadde problemer med å styre prosjektet, og at det var risiko
for en kostnadsoverskridelse. FIN stanset derfor delprosjekt 4.
18. desember 1996 undertegnet administrerende direktør
i Statsbygg og Hoffsjefen en avtale vedrørende organisering
av arbeidet som sikret Statsbyggs styringsmulighet, samtidig som brukerhensyn
og antikvariske hensyn ble ivaretatt. Hensikten var å etablere
en forsvarlig felles plattform mellom for det videre arbeidet. I
avtalen går det klart fram at vedtatte rammer skulle være
styrende, og at brukerhensyn skulle være retningsgivende.
Det ble videre understreket at mandat og retningslinjer for Statsbygg,
gitt i brev av 15. februar 1996 fra FIN, var gjeldende. FIN mener
at avtalen av 18. desember 1996 var et viktig tiltak for å legge
forholdene til rette for en tilfredsstillende styring av prosjektet.
Departementet la vekt på at denne avklaringen skjedde før
ansvaret som oppdragsgivende departement ble overført til
AAD. I ettertid ser FIN at avtalen ikke var et tilstrekkelig virkemiddel
for å oppnå en tilfredsstillende styring av prosjektet.
Riksrevisjonen vil peke på at Slottsprosjektet
var et prosjekt av meget spesiell karakter, noe som var kjent for
Statsbygg, FIN og AAD. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved hvorfor den usikkerheten disse forholdene medførte
ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser for budsjettering, organisering
og departementenes styring av prosjektet.
Det er enighet mellom FIN og Riksrevisjonen
om at ansvaret for utarbeidelsen av kostnadsrammen på 149 mill.
kroner tilligger FIN som oppdragsgivende departement på det
aktuelle tidspunkt, og at FIN burde sørget for en nærmere
kvalitetssikring av Statsbyggs kostnadsestimat.
Det ble utarbeidet nye premisser parallelt med
byggearbeidene allerede kort tid etter at forprosjektet var godkjent
høsten 1995, noe som vedvarte gjennom store deler av prosjektet
og bidro til å undergrave forprosjektet som referanseramme
for rehabiliteringsarbeidene og vanskeliggjorde økonomistyringen
i prosjektet. Riksrevisjonen viser til at det verken i FINs beskrivelse
av Statsbyggs ansvar og mandat i brev av 15. februar 1996 eller
i avtalen mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg av 18. desember
1996 ble tatt tilstrekkelig hensyn til kompleksiteten i prosjektet.
Avtalen innebar at kostnadsrammen fra høsten 1995 fortsatt skulle
være styrende for prosjektet. Riksrevisjonen stiller derfor
spørsmål om hensynet til realistisk budsjettering
ble lagt til grunn av FIN, både ved oppstart av prosjektet
og i særlig grad i forbindelse med avtalen som ble inngått
i desember 1996.
AAD gir i sine kommentarer uttrykk for at avtalen mellom
Det Kongelige Slott og Statsbygg ikke gav indikasjoner på at
ordinære betingelser for økonomiforvaltning og
prosjektstyring i staten ikke skulle gjelde for rehabiliteringen
av Slottet. Riksrevisjonens rapport dokumenterer at AAD ble gjort
kjent med Statsbyggs innvendinger til avtalen allerede i desember
1996. Riksrevisjonen mener derfor at AAD må ta ansvaret
for at de uavklarte forholdene, som fulgte av avtalen, vedvarte
helt fram til ansvaret for de gjenstående arbeidene ved
Slottet ble overført til Slottsforvaltningen 1. september
1999. Det ble ikke sørget for tilstrekkelig avstand i tid
mellom programmering, prosjektering og bygging. Riksrevisjonen har
merket seg at AAD i ettertid mener at det kan diskuteres om departementet
gjorde nok her, og om prosjektet burde vært stanset for å oppnå dette.
Riksrevisjonen er enig med FIN i at inventarprosjektet
og rehabiliteringsprosjektet var to adskilte prosjekter, men vil
samtidig bemerke at planleggingen av inventarprosjektet hadde sterk
påvirkning på byggeprosjektet, først
og fremst ved at planleggingsarbeidet resulterte i nye premisser
for byggeprosjektet.
AAD har understreket at det ikke på noe
tidspunkt ble satt i gang arbeider som gikk utover de rammer Stortinget
hadde godkjent. Riksrevisjonen er enig i dette, men vil påpeke
at en betydelig del av de arbeider som lå til grunn for
Stortingets bevilgninger ikke ble gjennomført.
Statsbygg undervurderte også for rehabiliteringen
av Parkveien 45 prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav, antikvariske
krav og prisstigning. Ekstra kostnader ble påført
ved forsinkelser, og samlet førte dette til betydelige
kostnadsoverskridelser. Den opprinnelige kostnadsrammen hadde ikke
den nødvendige forankring i de arbeider som skulle utføres.
Det var ikke foretatt noen helhetlig tilstandsanalyse og heller
ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den særskilte usikkerheten
i prosjektet.
Når det gjelder rehabiliteringsarbeidene
ved Stiftsgården var det usikkerhet knyttet til hvor store
beløp som totalt er brukt til investeringer og vedlikehold
i perioden 1991-1997. På bakgrunn av de regnskapsoversikter
Riksrevisjonen har mottatt er likevel utgiftene anslått
til ca. 15,5 mill. kroner. Etter Riksrevisjonens mening er det uheldig
at Statsbygg ikke hadde tilstrekkelig oversikt vedrørende
rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården.
"….
vedrørende AADs
rolle og ansvar i prosjektene, er imidlertid departementet fortsatt
av den oppfatning at avtalen av 18. desember 1996 mellom Det Kongelige Slott
og Statsbygg forutsatte at de ordinære betingelser for økonomiforvaltning
og prosjektstyring i staten skulle gjelde også for dette
prosjektet. Som tidligere meddelt Riksrevisjonen mener AAD at brevet
til Statsbygg av 16. juli 1998 gir et korrekt bilde av situasjonen slik
den var oppfattet i departementet fra overtakelsen av prosjektansvaret
ved årsskiftet 1996/97, og frem til sommeren 1998.
Departementet kan ikke se at Riksrevisjonen i dokumentet har frembrakt
nye opplysninger som gir grunnlag for å endre denne oppfatningen.
….."
"……
Riksrevisjonen
stiller i ovennevnte brev spørsmål om hvorfor
usikkerheten knyttet til prosjektet ikke ble tatt tilstrekkelig
hensyn til i budsjettering, organisering og styring av prosjektet.
Riksrevisjonen anfører videre at det synes å være
enighet mellom Finansdepartementet og Riksrevisjonen om at Finansdepartementet burde
sørget for en nærmere kvalitetssikring av Statsbyggs
kostnadsestimat.
Som nevnt i Finansdepartementets
brev av 31.10.2000 baserte Finansdepartementet seg på Statsbyggs
faglige vurderinger og kostnadsestimater. Finansdepartementet har
ikke og bør ikke ha, fagkompetanse på bygge-/rehabiliteringsprosjekter.
Ved utarbeidelsen av kostnadsrammen høsten 1995 forelå det for øvrig
ikke indikasjoner på at prosjektet hadde en slik usikkerhet
som senere er avdekket.
Riksrevisjonens uttaler videre
at det verken i Finansdepartementets beskrivelse av Statsbyggs ansvar
og mandat i brev av 15. februar 1996 eller i avtalen mellom Det
Kongelige Slott og Statsbygg av 18. desember 1996, ble tatt tilstrekkelig
hensyn til kompleksiteten i prosjektet.
Som nevnt
i Finansdepartementets brev av 31.10.2000 var hensikten med avtalen
av 18. desember 1996 å etablere en felles plattform mellom
Statsbygg og Hoffet. På grunnlag av brev av 15. februar
1996 og avtalen av 18. desember 1996 kan det ikke legges til grunn
en annen forståelse av avtalen enn at den fastsatte kostnadsrammen
skulle være styrende og at brukernes behov skulle, så langt
det lot seg gjøre, ivaretas innenfor denne kostnadsrammen.
…..."
Riksrevisjonen konstaterer at det totale økonomiske avviket
for rehabiliteringen av Det Kongelige Slott utgjør 341,2
mill. kroner (200 pst.) i forhold til de 170,7 mill. kroner som
opprinnelig var til disposisjon for prosjektet. Rehabiliteringsarbeidene
i Parkveien 45 hadde en overskridelse på 8,8 mill. kroner
(52 pst.) i forhold til opprinnelig kostnadsramme. Det har ikke vært
mulig å fastslå om det var kostnadsoverskridelser for
arbeidene ved Stiftsgården, bl.a. fordi det ikke ble utarbeidet
kostnadsanslag for alle arbeidene.
Riksrevisjonen vil peke på at Slottsprosjektet
var et prosjekt av meget spesiell karakter, med et høyt
innslag av teknisk, byggfaglig og håndverksmessig kompleksitet,
tunge antikvariske hensyn og sterk brukermedvirkning. Disse forholdene
var kjent allerede på planleggingsstadiet, men ble ikke
i tilstrekkelig grad hensyntatt ved utarbeidelsen av kostnadsrammen. Oppdragsgivende
departementet har ansvaret for kostnadsrammen og kvalitetssikringen
av denne. Kostnadsoverskridelsene i prosjektet skyldes i stor grad
at Statsbygg, FIN og AAD undervurderte usikkerheten i prosjektet
og organiserte prosjektet slik at det ble en stor grad av parallellitet
i programmering, prosjektering og bygging. Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at usikkerheten i prosjektet ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser
for budsjettering, organisering og departementenes styring av prosjektet.
Også kostnadsoverskridelsene ved rehabiliteringen av Parkveien
45 kan tilbakeføres til mangelfull planlegging og prosjektstyring.
Riksrevisjonen har for øvrig merket
seg at det på flere områder er ulike oppfatninger
om hvordan ansvaret i Slottsprosjektet burde fordeles mellom Statsbygg, AAD
og FIN. Denne usikkerheten og uenigheten om ansvarsfordelingen bidro
til at verken Statsbygg, FIN eller AAD iverksatte de nødvendige
tiltak for å sikre tilstrekkelig styring av prosjektet.
Som ledd i saksbehandlingen gjennomførte
komiteen befaring av Det Kongelige Slott og Parkveien 45 den 21.
mars 2001 hvor også representanter fra AAD, Statsbygg og
Slottet deltok. Komiteen ønsket videre i oppfølgingen
av sin behandling av Riksrevisjonens dokument å få en
nærmere redegjørelse vedrørende Statsbyggs
rehabilitering av Det Kongelige Slott og avviklet 4. april 2001
møte med AAD og Statsbygg. Komiteen fikk her også en
kort orientering når det gjelder prinsippene for fremtidig
ansvar når det gjelder rehabilitering av statens kongelige
eiendommer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I.
Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og
representanten Vidar Kleppe viser til at formålet
med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere økonomiske
og fremdriftsmessige forhold ved rehabiliteringen av Det Kongelige
Slott, Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården
i Trondheim, samt å belyse årsaker til avvik. Komiteen viser
videre til at det totalt var 170,7 mill. kroner til disposisjon
for Slottsprosjektet, at det forelå en kostnadsramme på 17 mill.
kroner for arbeidene ved Parkveien 45, mens det ikke var utarbeidet
noen kostnadsramme for rehabiliteringen av Stiftsgården.
Komiteen konstaterer at pr. 1.
september 1999 har rehabiliteringen av Slottet kostet 355,1 mill.
kroner. Komiteen har merket seg at arbeider som er
beregnet til 156,8 mill. kroner, er tatt ut av prosjektet. Komiteen finner
det svært kritikkverdig at det totale økonomiske
avviket for rehabiliteringen dermed blir 341,2 mill. kroner, eller
200 prosent i forhold til de midlene som opprinnelig var til disposisjon.
Komiteen finner det også kritikkverdig
at kostnadsoverskridelsene ved Parkveien 45 er 8,8 mill. kroner
og at det ikke er mulig å fastslå om det har vært kostnadsoverskridelser
ved Stiftsgården pga. mangler i kostnadsanslag og regnskap.
Komiteen har merket seg at mangelfull
planlegging, sviktende prosjektstyring og svakheter ved organiseringen
av prosjektene er vesentlige årsaker til overskridelsene. Komiteen vil
påpeke at det er det oppdragsgivende departement, Finansdepartementet (FIN),
som har ansvaret for planleggingen fram til ferdig forprosjekt,
mens ansvaret i byggefasen ligger hos Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(AAD) som overordnet departement for Statsbygg.
Komiteen har merket seg at Statsbygg
og FIN høsten 1995 var kjent med at det var betydelig usikkerhet
i Slottsprosjektet, bl.a. knyttet til råteskader, urasjonell
fremdrift som følge av at bygget var i bruk, markedsutviklingen,
bygningens fysiske beskaffenhet og spesielle antikvariske krav. Komiteen finner
det svært klanderverdig at det til tross for dette ikke
ble foretatt noen systematisk tilstandsanalyse eller risikoanalyse
ved utarbeidelsen av kostnadsrammen fra høsten 1995.Komiteen mener det burde
ha vært foretatt en grundig tilstandsanalyse i tråd
med Norges Byggforskningsinstitutts anbefaling.
Komiteen mener FIN som oppdragsgivende departement
fram til 1. januar 1997, må ta hovedansvaret for planleggingen
og utarbeidelsen av kostnadsrammen. Komiteen har
imidlertid merket seg at undersøkelsen har avdekket vesentlige
svakheter i Statsbyggs faglige arbeid vedrørende utarbeidelse
av forslag til kostnadsramme og at verken FIN eller AAD fikk tilstrekkelig
informasjon om usikkerheten i prosjektet på et tidlig nok
tidspunkt.
Komiteen vil bemerke at Slottsprosjektet
er av spesiell karakter, med høyt innslag av teknisk, byggfaglig
og håndverksmessig kompleksitet, tunge antikvariske hensyn
samt sterk brukermedvirkning og at dette var kjent for FIN og Statsbygg
allerede på planleggingsstadiet. Komiteen vil
presisere at oppdragsgivende departement har ansvaret for kostnadsrammen og
kvalitetssikringen av denne.
Komiteen har merket seg at det
ble utarbeidet nye premisser for rehabiliteringen gjennom store
deler av prosjektet og at stor grad av parallellitet i programmering,
prosjektering og bygging skapte et uklart skille mellom oppdragsgivende
departements ansvar for planleggingen og Statsbyggs faglige ansvar
for byggearbeidene. Komiteen har videre merket seg
at Statsbygg ved flere anledninger gjorde FIN oppmerksom på at
dette bidro til å svekke etatens styringsmuligheter i prosjektet
og at Statsbygg i statusrapport nr. 4 av 6. november 1996 gav uttrykk
for at styringsfunksjonen ikke var tilstrekkelig til å videreføre
prosjektet innen de økonomiske rammer som var gitt og den
eksisterende prosjektorganisering. Komiteen mener
at det verken i FINs beskrivelse av Statsbyggs ansvar og mandat
i brev av 15. februar 1996 eller i avtalen mellom Det Kongelige
Slott og Statsbygg av 18. desember 1996 ble tatt tilstrekkelig hensyn
til kompleksiteten i prosjektet. Komiteen finner
det klanderverdig at FIN ikke tok hensyn til Statsbyggs faglige
vurderinger ved utformingen av avtalen om den videre gjennomføringen
av rehabiliteringen av 18. desember 1996 mellom Det Kongelige Slott
og Statsbygg og at de heller ikke sørget for at oppgaven
med å utarbeide ny kostnadsramme var påbegynt
og at styringen var tilfredsstillende før funksjonen som
oppdragsgivende departement ble overført til AAD. Komiteen konstaterer
at AAD også ble gjort kjent med Statsbyggs innvendinger,
bl.a. uttrykte Statsbygg i notat av 6. desember 1996 til AAD at
Statsbygg oppfattet det som at ansvaret og myndigheten i prosjektet
var adskilt, og at Statsbygg i praksis hadde det hele og fulle økonomiansvaret uten å ha
tilsvarende beslutningsmyndighet. Komiteen finner
det derfor klanderverdig at AAD ikke iverksatte tiltak for å sikre
mer realistiske kostnadsrammer og mener AAD må ta ansvaret
for at de uavklarte forholdene som fulgte av avtalen av 18. desember
1996 vedvarte helt fram til at Slottsforvaltningen overtok ansvaret
for de gjenstående arbeidene 1. september 1999. Komiteen har
imidlertid merket seg at arbeidene med Kongeboligen ble stanset
høsten 1998.
Komiteen finner det kritikkverdig
at usikkerheten i prosjektet ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser
for budsjettering, organisering og departementenes styring av prosjektet. Komiteen mener
at verken Statsbygg, FIN eller AAD iverksatte de nødvendige
tiltak for å sikre tilstrekkelig styring av prosjektet. Komiteen er for øvrig
av den oppfatning at Slottet trengte en oppgradering etter at vedlikeholdet
har vært forsømt i mange år, bl.a. måtte
tekniske anlegg moderniseres eller utskiftes, sopp- og råteskader
utbedres og arbeidsmiljøet til de ca. 100 ansatte ved Slottet
forbedres.
Komiteen erkjenner videre behovet
for rehabiliteringen av representasjonsboligen i Parkveien 45, men komiteen finner
det kritikkverdig at Statsbygg undervurderte prosjektets kompleksitet,
kvalitetskrav, antikvariske krav og prisstigning. Komiteen mener det
også her burde vært foretatt en mer grundig tilstandsanalyse
og har merket seg at det først etter at byggearbeidene
var påbegynt ble oppdaget forekomster av hussopp og at
det ikke var drenasje rundt bygningen.
Komiteen har merket seg at både
investeringsmidler og ordinære vedlikeholdsmidler ble brukt
til å finansiere delprosjektene ved Stiftsgården,
men at det er usikkerhet om beløpenes størrelse. Komiteen finner
det svært uheldig at Statsbygg ikke har hatt tilstrekkelig
oversikt vedrørende rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården
og forutsetter at rutinene bedres.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:7 (2000-2001) - om Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende Statsbyggs rehabilitering av Det Kongelige Slott,
Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården
i Trondheim – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 24. april 2001
Gunnar Skaug
leder |
Kari Økland
ordfører |
Svein Ludvigsen
sekretær |