Formålet med meldingen er å gi
Stortinget anledning til å drøfte prinsipielle
spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes
arbeidsområde og organisasjon m.m. Justisdepartementet
mener hensynet til gode rammebetingelser for den dømmende
virksomhet må være en avgjørende premiss
for den fremtidige domstolstrukturen.
Meldingen vurderer også hvorvidt forvaltningspregede
oppgaver, bl.a. tinglysingsoppgavene, fortsatt bør høre
inn under domstolenes ansvarsområde. Justisdepartementet
mener tinglysingsoppgavene bør tas ut av domstolene, og
at Statens Kartverk er best egnet til å ivareta disse oppgavene
i fremtiden, og at det vil være hensiktsmessig å overføre
tinglysingsoppgavene fra førsteinstansdomstolene til fylkesvise
enheter. Neste fase kan være overgang til et begrenset
antall regionale enheter, eller en fullstendig sentralisering.
I meldingen drøftes også domstolenes
oppgaver innenfor skiftebehandling, namsrett, notarialforretninger,
vigsler/partnerskap med mer. Justisdepartementet mener
disse oppgavene i hovedsak fortsatt bør høre inn under
domstolene. Departementet vil komme tilbake til organiseringen av
den sivile rettspleie på grunnplanet, dvs. oppgaver tillagt
for eksempel forliksrådene og namsmenn.
Justisdepartementet foreslår ingen
endringer i ordningen med særdomstoler, men legger samtidig
til grunn at det ikke uten helt spesielle grunner skal opprettes
nye særdomstoler. Det foreslås heller ikke endringer
som berører de domstollignende forvaltningsorganene. Domstoler
som ikke har full fagkrets betegnes spesialdomstoler. Justisdepartementet
mener i utgangspunktet at ordningen med spesialdomstoler bør avvikles.
Staten har verneting i Oslo. Justisdepartementet mener i utgangspunktet
at saker om offentligrettslige forhold bør kunne reises
ved saksøkers alminnelige verneting.
Justisdepartementet foreslår at domstoler
i førsteinstans gis betegnelsen "tingrett". Domstollederen
betegnes «sorenskriver», og de øvrige
dommerne betegnes "tingrettsdommer".
Departementet mener det vil være formålstjenlig å etablere
større, kollegiale domstolenheter, og at domstolene i første
instans helst bør ha en størrelse på minimum
fire dommerårsverk. Av hensyn til geografisk avstand, må man
i noen tilfeller opprettholde mindre domstoler, men en domstol bør
ikke ha en bemanning på under to dommerårsverk
og to funksjonær-årsverk.
Dagens domstolstruktur består av 87
domssogn med 92 førsteinstansdomstoler. I Justisdepartementets
forslag til fremtidig domstolstruktur er antall domssogn redusert
til 63 og antall førsteinstansdomstoler redusert til 65.
Justisdepartementet mener det er lite hensiktsmessig på dette
tidspunkt å angi eksakt tidsplan for når den enkelte
sammenslåing bør finne sted.
Justisdepartementet foreslår at det
opprettes en domstol i Indre Finnmark som skal betjene de fem kommunene
Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana.
Omleggingen av tinglysingen vil kreve engangsinvesteringer
på ca. 30 mill. kroner, og strukturendringene vil medføre
et behov for engangsinvesteringer og omstillingskostnader på ca.
24 mill. kroner. Når omstruktureringen er gjennomført,
vil imidlertid driftsutgiftene reduseres vesentlig, spesielt innenfor tinglysingen.
Et utvalg ble i 1997 nedsatt for å utrede
spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes
organisasjon og saksportefølje (Strukturutvalget), jf.
NOU 1999:22 Domstolene i første instans. Organiseringen
av førsteinstansdomstolene i Oslo ble ikke behandlet
av Strukturutvalget, og vil heller ikke bli behandlet i denne meldingen,
men vil bli undergitt en egen gjennomgang senere.
Landet er inndelt i 87 domssogn. Domssognet
følger kommunegrensene, og består vanligvis av
flere kommuner. I 83 domssogn er det en herreds- eller byrett. Disse
domstolene er fullfaglige og behandler alle typer saker. Foruten
sivile saker og straffesaker behandles namssaker (eksempelvis tvangssalg
av fast eiendom, midlertidig forføyning og arrest), tinglysing
og skifte (eksempelvis utstede skifteattest, konkursbehandling og
offentlig bobehandling). Dessuten er dommerne notarius publicus
og forestår derfor bl.a. vigsler og partnerskapsregistreringer.
De fire øvrige domssognene, som er
Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, er organisert litt annerledes. Hver
enkelt by utgjør bare ett domssogn, men har likevel flere
domstoler. Disse domstolene har ulike oppgaver som til sammen utgjør
ansvarsområdet til en fullfaglig domstol.
Alle domstoler ledes av en sorenskriver/justitiarius. Dommerfullmektigstillingene
er dels en opplæringsstilling og dels ment å være
en avlastning for dommerne. Ansettelse som dommerfullmektig er begrenset til
en periode på to år, som kan forlenges til tre år.
Ved enkelte av de mellomstore domstolene er
det opprettet kontorsjefstillinger med ansvar for administrative
oppgaver. Funksjonærgruppen er ofte delt inn i avdelinger.
Ved enkelte større domstoler er også dommerne
organisert i avdelinger.
Det helt vesentlige element ved utøvelse
av domstolenes virksomhet er å gi borgerne trygghet og
ivareta deres rettssikkerhet.
Av utviklingstrekk som antas å være
av særlig betydning for domstolene nevnes internasjonalisering
av samfunnet, nye kommunikasjonsformer, det forhold at antall straffesaker
har gått betydelig opp, og at både sivile saker
og straffesaker er blitt mer omfattende og komplekse.
Domstolene utsettes for konkurranse fra andre
tvisteløsningstilbud som offentlige eller private tvisteløsningsorganer
og voldgift. Justisdepartementet mener at dagens ordning hvor alminnelige
domstoler behandler alle typer saker, sikrer at domstolene også i
fremtiden forblir samfunnets mest sentrale tvisteløsningsorgan.
I de alminnelige domstolene forutsettes den enkelte dommer å være
generalist.
Domstolenes hovedoppgave er å utføre
dømmende oppgaver, og utøvelsen av de ikke-dømmende
gjøremålene må ikke skje på bekostning
av de dømmende oppgavene.
For at domstolene skal kunne møte krav
og utfordringer i tiden fremover, må domstolene ha en mest mulig
kostnadseffektiv driftsstruktur.
Komiteen er enig i
at det viktigste ved utøvelsen av domstolens virksomhet
er at de sikrer borgerne den nødvendige trygghet og ivaretar
den enkeltes rettssikkerhet på en betryggende måte.
Komiteen mener at domstolene
må være tilgjengelige, at de må ha den
nødvendige tillit i befolkningen og at sakene må bli
avgjort innenfor rimelige og fastsatte tidsrammer.
Komiteen mener videre at domstolene
må ha funksjonelle og representative lokaler, at det må legges vekt
på et godt arbeidsmiljø og at sikkerheten både
for ansatte, involverte parter og publikum må settes i
høysetet.
Komiteen ser klart at internasjonaliseringen
av dagens samfunn, nye kommunikasjonsformer, det forhold at antall
straffesaker er betydelig øket og at både de sivile
saker og straffesakene er blitt mer omfattende og med større
kompleksitet, stiller store krav til domstolen.
Komiteen mener i likhet med Justis-
og politidepartementet at dagens ordning der de alminnelige domstolene
behandler alle typer saker, best sikrer at domstolene i fremtiden
forblir samfunnets mest sentrale tvisteløsningsorgan.
Komiteen legger vekt på at
den enkelte dommer i de alminnelige domstolene skal være
generalist.
Komiteen er også av
den oppfatning at det er den dømmende virksomhet som må være
domstolenes hovedoppgave, og at andre ikke-dømmende gjøremål ikke
må gå på bekostning av de dømmende
oppgavene.
Det er etter komiteens mening
viktig at domstolene settes i stand til å møte
de krav og utfordringer fremtiden vil gi, herunder gode og hensiktsmessige domstollokaler
og at det for de ansatte legges til rette for bruk av ny teknologi
og kompetansehevende tiltak. Komiteen ser at domstolene
må ha en mest mulig kostnadseffektiv driftsstruktur for å møte
fremtidens utfordringer.
Tinglysing av forpliktelser eller rettigheter
i fast eiendom foregår lokalt ved den enkelte førsteinstansdomstol.
Arbeidet med tinglysing er i all hovedsak delegert til funksjonærene.
Tinglysingskontorene kan gi muntlig grunnboksinformasjon og utlevere
bekreftede utskrifter fra grunnboken. All annen informasjonsavgivelse
fra grunnboken er overlatt til Norsk Eiendomsinformasjon as hvor
Justisdepartementet er eneaksjonær.
Tinglysing i fast eiendom er organisert i to
IT-systemer, et lokalt, og en sentral database (grunnboken) som daglig
mottar innregistrerte data fra de lokale databasene. Justisdepartementet
har besluttet at ordningen med de lokale databasene skal avvikles
og erstattes med at dataene registreres direkte i en sentral database.
Antall tinglyste dokumenter i fast eiendom var
i 1999 867 917. Det antas at mellom 80 pst. og 90 pst. av alle tinglyste
dokumenter innleveres av profesjonelle brukere som for eksempel
banker og eiendoms-meglere.
Strukturutvalget delte seg i to like store grupper
i sine vurderinger av om tinglysingen fortsatt bør forbli i
domstolene. De i utvalget som ønsker å flytte
tinglysingen ut av domstolene mener det vil bli enklere å bygge
opp en tinglysingsfaglig kompetanse i et adskillig større
miljø, som kan sikre en mer enhetlig praksis. Sentral tinglysing
antas også å kunne bli mer kostnadseffektiv. Gruppen
som går inn for å beholde tinglysingen ved domstolene
legger vekt på at det domstolbaserte tinglysingssystemet
ivaretar kravene til sikkerhet og kvalitet, samtidig som det er
brukervennlig og publikumsnært. Denne gruppen mener at
oppbygging av en landsomfattende enhet med samme kompetanse vil
kreve betydelige ressurser. Et samlet utvalg uttaler at alternativet
til dagens system er å legge tinglysingsvirksomheten til
et landsomfattende register, eller oppbygging av et helt nytt og
landsomfattende organ.
Blant førsteinstansdomstolene er det
et klart flertall for å beholde tinglysingen lokalt ved
den enkelte domstol. Statens Kartverk mener tinglysingen bør
legges utenfor domstolene. Blant øvrige høringsinstanser
er det ulike syn.
Etter Justisdepartementets vurdering er ikke
tinglysing i fast eiendom en type myndighetsutøvelse som tilsier
at denne oppgaven bør løses ved domstolene. Den
effektiviseringsgevinst som oppnås ved bruk av moderne
teknologi vil være vanskelig å ta ut ved det enkelte
tinglysingskontor.
I dag forvalter Statens Kartverk databaser som beskriver
eiendommenes fysiske forhold ved hjelp av elektroniske kart og GAB-registeret.
Domstolene er forvaltere av grunnboken og kommunene er sentrale forvaltere
av offentlige arealplaner og eiendomskartlegging. Miljøverndepartementet
arbeider med ny lov om eiendomsregistrering på bakgrunn
av tilrådingene i NOU 1999:1 der det foreslås
at det etableres en ny såkalt matrikkel for Norge for å erstatte
dagens GAB-register. Det er etter Miljøverndepartementets
vurdering mye som taler for at Statens Kartverk bør få rollen som
nasjonal matrikkelmyndighet, mens kommunene får rollen
som lokal matrikkelmyndighet.
Ulike alternativer for organisering av tinglysingen med
ulik grad av sentralisering drøftes i meldingen pkt. 4.4.2.
I første omgang anslås behov
for investeringer ved å ta tinglysingen ut av domstolene å være
i størrelsesorden ca. 30 mill. kroner. Det antas at det
vil være billigere, mindre risikofylt og en mer fleksibel
løsning å gå veien om en regional fylkesmodell
fremfor å gjennomføre en direkte overgang til
en sentral løsning. De årlige driftskostnadene
anslås til ca. 50 mill. kroner når alle effektiviseringstiltak
er gjennomført. Overgangsperioden er kostnadsberegnet til
gjennomsnittlig 60-70 mill. kroner i årlige driftskostnader.
Oppgaven som forvalter av tinglysingsregisteret
ligger utenfor domstolenes kjerneoppgave med å utføre dømmende
virksomhet, og har ingen klar sammenheng med domstolenes øvrige
arbeidsoppgaver. Det ligger økonomiske besparelser og samfunnsmessige
gevinster i å flytte tinglysingsoppgavene ut av domstolene. Justisdepartementet
mener at det gir best økonomi å overføre
tinglysingsoppgavene til en regional modell med basis i fylkesvise
føringsenheter knyttet til Statens Kartverk. Ut fra en
helhetsvurdering går Justisdepartementet inn for at tinglysingsoppgavene
tas ut av domstolene og legges til Statens Kartverk.
Komiteen har merket
seg at Strukturutvalget delte seg i to like grupperinger når
det gjelder spørsmålet om tinglysing av forpliktelser
og rettigheter i fast eiendom skal foregå lokalt ved den
enkelte domstol, eller trekkes ut av domstolssystemet. Dette i seg
selv viser at spørsmålet ikke er opplagt, og etter komiteens syn må det
foreligge gode grunner for at en annen instans skal overta tinglysingsarbeidet.
Etter komiteens mening fremfører
begge grupper av Strukturutvalget gode argumenter for sine standpunkt. Komiteen har
imidlertid merket seg at et samlet utvalg uttaler at alternativet
til dagens system er å legge tinglysingsvirksomheten til
et landsomfattende register, som f.eks. Norsk Eiendomsinformasjon
a/s, Registerenheten i Brønnøysund, eller å bygge
opp et helt nytt landsomfattende organ. Selv om utvalget er klart
i forhold til konklusjonen om eventuelt sentralt register, har komiteen registrert
at Strukturutvalget også angir følgende desentrale
mulige overtakere av tinglysingsvirksomheten: Statens Kartverk,
fylkeskartkontorene, fylkesmannen, primærkommunene og jordskifteretten.
Komiteen har merket seg at et
klart flertall blant førsteinstansdomstolene mener at tinglysingen
må beholdes lokalt ved den enkelte domstol. Komiteen har
også merket seg at Brønnøysundregistrene
nevner seg selv som et naturlig valg ved vurderingen av en framtidig
modell for tinglysing. Komiteen har videre registrert
at Statens Kartverk mener en kan overføre ansvaret for
tinglysingen til kartverket uavhengig av om det velges en sentral
eller en desentral løsning.
Komiteen viser videre til at
Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen
mener tiden er moden for å prioritere etableringen av et
nytt landsomfattende tinglysingsregister.
Komiteen merker seg at Kommunenes
Sentralforbund (KS) i utgangspunktet slutter seg til at tinglysingsfunksjonen
fortsatt skal ligge til førsteinstansdomstolene, men at
KS mener at dersom tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene, bør
ansvaret plasseres slik at en får en best mulig samordning
av matrikkel og tinglysing i et nasjonalt eiendomsregister, og at
Statens Kartverk i så tilfelle er den rette instans til å overta
ansvaret for tinglysingen.
Komiteen viser til at meldingen
også omtaler at "Hardangerregisteret" har lansert seg som
en ny virksomhet for å ivareta en sentral føring
av grunnboken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til komiteens utgangspunkt om at det må foreligge gode
grunner for at en annen instans skal overta tinglysingsarbeidet. Disse
medlemmer mener at den teknologiske utvikling er en slik
grunn, og i seg selv er et tungtveiende argument for at en skal velge
en mer sentral løsning tilpasset framtiden. Disse
medlemmer vil understreke at en ny løsning må være
kompetent, like sikker og ha samme kvalitet som dagens tinglysningsvirksomhet,
samtidig som den må være brukervennlig og publikumsnær.
Disse medlemmer er enig med Justis-
og politidepartementet i at tinglysing i fast eiendom ikke er en type
myndighetsutøvelse som tilsier at denne oppgaven nødvendigvis
bør løses ved domstolene, og at det ikke er noen
direkte sammenheng mellom tinglysingsoppgavene og de andre arbeidsoppgavene
ved domstolene. Disse medlemmer mener at det for
en fremtidig løsning er naturlig å se på funksjonelle, brukermessige
koplinger mellom tinglysing i fast eiendom og andre typer relevant
eiendomsinformasjon.
Disse medlemmer ser klart at
tinglysing er en oppgave som ligger godt til rette for anvendelse
av Elektronisk Dokumentutveksling (EDI). Disse medlemmer er
enig i at den effektiviseringsgevinst som oppnås ved bruk
av moderne teknologi vil være vanskelig å ta ut
ved det enkelte lokale tinglysingskontor.
Disse medlemmer har med interesse
registrert at Miljøverndepartementet nå arbeider
med en ny lov om eiendomsregistrering der det foreslås
at det etableres en ny såkalt matrikkel for Norge for å erstatte dagens
GAB-registre (grunnregister, adresseregister og bygningsregister).
I denne forbindelse har disse medlemmer notert seg
at det er mye som taler for at Statens Kartverk får rollen
som nasjonal matrikkelmyndighet og kommunene rollen som lokal matrikkelmyndighet.
Dersom dette siste skjer, kan etter disse medlemmers syn
kommunenes kompetanse tenkes videre utbygget gjennom oppgaver som
lokale kontaktpunkter for veiledning i regelverk og rutiner ved tinglysing,
og muntlig informasjon om innholdet i grunnboken sammen med annen
eiendomsinformasjon. Disse medlemmer ser også at
tilsvarende oppgaver eventuelt kan legges til de offentlige servicekontorer
som planlegges opprettet i kommunene. Disse medlemmer mener
at et slikt tilbud om veiledning og informasjon ved personlig fremmøte
innenfor den enkelte kommune vil gi publikum større tilgang
til disse tjenester enn tilfellet er i dag.
Disse medlemmer mener at de profesjonelle brukere
av tinglysingstjenestene åpenbart vil være godt
tjent med et nytt tinglysingssystem utenom domstolene.
At oppgaven som forvalter av tinglysingsregisteret ligger
utenfor domstolenes primære oppgaver som dømmende
virksomhet, og ikke har noen klar sammenheng med domstolens øvrige
arbeidsoppgaver, og at det er økonomiske besparelser og
samfunnsmessige gevinster å hente, taler etter disse
medlemmers syn for at det er riktig å flytte tinglysingsoppgavene
ut av domstolene. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at føringen av flere offentlige registre, blant annet
tinglysing i løsøre, skipsregistrene og handelsregistrene,
tidligere er flyttet ut av domstolene for å gjøre tjenestene
mer effektive og brukervennlige. Disse medlemmer er
enig med Justis- og politidepartementet i at det gir best økonomi å overføre
tinglysingsoppgavene til Statens Kartverk basert på en
regional modell knyttet til kartverkets fylkesvise føringsenheter. Disse
medlemmer peker på at en slik løsning også gir
større mulighet for å benytte tinglysingsfunksjonærene
fra domstolene i den nye organiseringen, samtidig som hovedelementene
i det nasjonale eiendomssystemet samles på ett sted.
Disse medlemmer vil som Justis-
og politidepartementet ut fra en samlet vurdering gå inn
for at tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene og legges til Statens
Kartverk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at dagens ordning har eksistert
siden tinglysingsloven av 1857. Det er etablert en betydelig kompetanse
på området i alle domstoler. Ordningen fungerer
meget godt, og det skjer en betydelig veiledningsvirksomhet overfor
så vel det alminnelige publikum som profesjonelle brukere.
Tinglysingen bidrar også til å opprettholde en
god domstolsstruktur i distriktene.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet
i 1998 uttalte bl.a.:
"Det er i dag ingen instans som umiddelbart kan erstatte
den tinglysingskompetanse som er innebygget i selve strukturen og
som gjennom erfaring og stabilitet er opparbeidet i domstolene,
og dermed i den kvalitetssikring som er tilstede på registrerings-
og kontrollsiden."
Disse medlemmer vil videre fremholde
at Strukturutvalget vurderte overføring til et sentralregister,
og ikke et desentralisert, fylkesvis opplegg som nå er
foreslått av Justisdepartementet. Statens Kartverk har
i dag ingen faglig kompetanse på området og ble
av Strukturutvalget vurdert som uaktuell til å forestå et sentralregister.
Disse medlemmer har merket seg
at mens informasjonsteknologien i andre land blir brukt som virkemiddel
til desentralisering, synes samme teknologi å bli brukt
som argument for en sentralisering i vårt land.
Disse medlemmer vektlegger rådgiving
og hjelp til brukerne. Muligheten for personlig frammøte er
avgjørende for mange. Disse medlemmer har merket
seg at det er feil ved 30-40 pst. av innleverte dokumenter og at
også storbrukere av tinglysing (banker, meklere, advokater)
gjør mange feil som må rettes opp før
tinglysing kan skje. Erfaringene med dagens ordning viser at feil
rettes opp og tinglysingen gjennomføres raskt og effektivt.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å overføre tinglysingen
til Statens Kartverk, og mener at tinglysingen fortsatt skal beholdes
ved domstolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener den
teknologiske utvikling i fremtiden vil gi helt andre og mer effektive
metoder for å utføre tinglysing for brukerne.
Hensynet til brukernes tilgjengelighet og sikkerhet må her
tillegges avgjørende vekt.
Disse medlemmer støtter
Strukturutvalgets konklusjon om at det bør opprettes et
sentralt, landsomfattende tinglysingsregister i en sentral database som
erstatter de lokale databasene. Disse medlemmer har
også merket seg at Finansnæringens Hovedorganisasjon
og Sparebankforeningen ønsker et nytt landsomfattende tinglysingsregister.
Disse medlemmer har merket seg
at av de nærmere 900 000 dokumenter som ble tinglyst i
1999, antas mellom 80 og 90 pst. å være innlevert
av profesjonelle brukere som banker og eiendomsmeglere.
Disse medlemmer peker på at
behovet for tinglysingstjenester for de fleste er aktuelt i forbindelse med
kjøp av egen bolig eller eiendom. Svært ofte vil bank
og eiendomsmegler være en naturlig støttespiller ved
tinglysing, og målet bør være å få til
et sentralt register/database, kombinert med en meget desentral struktur
for å få utført selve tinglysingstjenesten. Disse
medlemmer mener en desentralisert struktur der brukerne
kontakter sin lokale bank, megler eller advokat for å få utført
tinglysingstjenester er en god fremtidig løsning som bør
utredes nærmere.
Disse medlemmer kan ikke se at
Statens Kartverks fylkesnettverk med 18 lokalkontor representerer en
tilstrekkelig desentral løsning, og konstaterer at en eventuell
modell for et desentralisert kommunalt tjenestetilbud ikke på noen
måte er ferdig utformet. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg at kommunene selv, representert ved
Kommunenes Sentralforbund, ønsker at tinglysingsfunksjonen
fortsatt skal forbli i førsteinstansdomstolene.
Disse medlemmer understreker
at de kommunale etater som håndterer eiendomssaker, nemlig
plan- og bygningskontorene, svært ofte har lang responstid til
publikum, store etterslep og underbemanning i forhold til oppgavene. Disse
medlemmer er meget skeptisk til å overføre
flere serviceoppgaver til slike kommunale instanser uten at dette
er nøye utredet og det ligger som en klar forpliktelse
at det finnes kapasitet til å gi publikum opplysninger
på dagen. Alt annet vil svekke publikums tilbud i forhold
til dagens tjenestetilbud i førsteinstansdomstolene.
Disse medlemmer ser det som helt
naturlig at kartinformasjon fra Statens Kartverk teknologisk knyttes
opp mot tinglysingsdokumentene, slik at publikum får enkel
og samlet tilgang på kart og dokumenter. Dette kan ordnes
ved kobling av ulike registre, og burde teknologisk kunne gjøres
uavhengig av hvor et sentralt register lokaliseres eller hvilket
desentralisert tjenestested publikum betjenes av.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Høyre og Fremskrittspartiet om privatisering av Statens
Kartverk i de siste års budsjettinnstillinger og mener
i alle tilfeller at en slik privatisering av Kartverkets konkurranseutsatte
tjenester, samt lokalisering av Kartverket til et mer naturlig departement
enn Miljødepartementet, bør gjennomføres
før man legger flere offentlige oppgaver til Kartverket.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Eiendomsinformasjon som i dag har ansvaret for all drift og
avgivelse av informasjon til brukerne fra tinglysingens Grunnbok
og GAB-registeret i Norge, mener at tinglysingen primært
fortsatt bør ligge i domstolene. Argumentene som brukes
er lav risiko, stabilitet, og tinglysingsfaglig kompetanse.
Disse medlemmer kan på denne
bakgrunn ikke se at Regjeringens forslag i meldingen er tilstrekkelig utredet
med alternative løsninger angående ulike desentrale
modeller kombinert med en sentral database/register. Samtidig
vil nye fremtidige teknologiske muligheter åpne for langt
flere modeller enn den kartverksmodellen som hittil er utredet.
Disse medlemmer er kjent med
prosjektet Hardangerregisteret som ble påbegynt utredet
i 1997, overlevert Justisdepartementet i 1999 og er omtalt i meldingen. Disse
medlemmer understreker at et sentralt register/database
for tinglysing teknologisk kan ligge hvor som helst, og at Ullensvang
i Hardanger vil være et godt lokaliseringsalternativ. Disse
medlemmer støtter at en fremtidig tinglysingsmodell
legger opp til å lokalisere sentralregisteret til Ullensvang i
Hardanger og ber Regjeringen arbeide videre med dette
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at forvaltning av et tinglysingsregister ligger utenfor domstolens
primære oppgave som dømmende virksomhet, og ikke
har noen klar sammenheng med domstolenes øvrige arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer vil på sikt ikke motsette seg at tinglysings-oppgavene
flyttes ut av domstolene, såfremt hensynet til publikum
er ivaretatt. Dette innebærer krav om "svar på dagen",
og gjerne at publikumsservice ivaretas av private aktører
med stor tilgjengelighet. Videre må en teknologisk løsning
for et sentralt register med mulige koblinger til andre relevante
registre være tilstrekkelig utviklet.
Disse medlemmer vil inntil slike
løsninger fremlegges, anbefale at tinglysingen beholdes
i førsteinstansdomstolene som i dag.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser
til at domstolene i dag håndterer sine tinglysingsoppgaver
på en effektiv og rask måte og har opparbeidet
en stor grad av tillit hos publikum, og er enig med Norsk Eiendomsinformasjon
som begrunner støtten til at tinglysingen fortsatt skal
være en oppgave for domstolene med lav risiko og høy
stabilitet. Dette medlem går derfor inn
for at oppgaven med tinglysing av fast eiendom fortsatt skal være
en oppgave for domstolene, samtidig som departementet bør
utrede en fremtidig ordning med et eget sentralt tinglysingsregister.
Komiteens medlem representanten
Jørn L. Stang viser til at i dag skjer tinglysing
ved de lokale domstolene, og vanligvis tar det bare 2-3 dager før
dokumentene er ferdigbehandlet. Den foreslåtte flyttingen
av tinglysingen til Statens Kartverk kan føre til økt
behandlingstid. Den tid det tar fra skjøtet sendes inn
og til det er ferdig tinglyst er av stor betydning for boligkjøpere
fordi meromkostninger påløper raskt ved lang behandlingstid.
Etter planen kan det ikke tas i bruk et nytt elektronisk system
for tinglysing før 2004. Det vil etter dette medlems oppfatning
være feil å endre dagens ordning før
2004.
Dette medlem vil også anføre
at det er mange juridiske problemer som oppstår med tinglysing,
og at dette tilsier at oppgavene bør utføres av
domstolene som har bred juridisk kompetanse. Det er ikke ønskelig å påføre
boligkjøpere ytterligere kostnader utover dagens tinglysingsgebyrer
og dokumentavgifter som man allerede er belastet med.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at tinglysing
i fast eiendom ikke er en type myndighetsutøvelse som tilsier
at denne oppgaven nødvendigvis løses ved domstolene,
og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom tinglysingsoppgavene
og de andre oppgavene ved domstolene. Oppgaven ligger dessuten utenfor
domstolenes kjerneoppgaver som er dømmende virksomhet.
Dagens organisering har lang tradisjon og oppgaven utføres
med høy kvalitet. Flertallet har likevel
merket seg at blant annet bransjeorganisasjonene i Finansnæringens
hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Eiendomsmeklerforbundet
støtter forslaget om å ta tinglysingen ut av domstolene.
Flertallet er enig i departementets
vurdering om at tinglysing på sikt bør tas ut
av domstolene. Flertallet har imidlertid behov for
ytterligere opplysninger og konkretisering av konsekvensene ved
ulike løsningsalternativer. Flertallet ber
derfor departementet komme tilbake til Stortinget i egnet form så snart
som mulig med slike vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar
til etterretning flertallets forslag om å be departementet
utrede ulike løsningsalternativer, og ber departementet
i den forbindelse utrede så vel Hardangerregisteret som
et register tilknyttet Statens Kartverk.
Med den sivile rettspleie på grunnplanet
menes vanligvis de oppgaver som er lagt til forliksråd,
namsmenn og hovedstevnevitner. Strukturutvalget har vurdert flere
problemstillinger tilknyttet den sivile rettspleie på grunnplanet,
og har i den forbindelse også trukket inn konfliktrådene.
Departementet viser til at Tvistemålsutvalget
har fått i oppgave å foreta en bred vurdering
av tvistemålsloven, noe som også omfatter forliksrådsordningen. Departementet
vil komme tilbake til organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet
når domstolsadministrasjonen og førsteinstansstrukturen
er fastlagt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Strukturutvalget i sin innstilling,
i tilknytning til omtalen av den sivile rettspleie på grunnplanet,
også har funnet det hensiktsmessig å vurdere organiseringen
av konfliktrådene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en eventuell statlig organisering av konfliktrådene
må vurderes ut fra intensjonene i konfliktrådsloven
om lokal tilknytning.
Disse medlemmer viser til at
konfliktrådet er en del av strafferettspleien, men også et
sivilt konfliktløsningsorgan. Konfliktrådet bør
derfor ha en fristilt rolle i forhold til forliksråd, namsmann
og hovedstevnevitne, og fra politi-/påtalemyndighet.
Disse medlemmer mener at før
en eventuell statlig overtakelse av konfliktrådene, bør
det utredes flere alternativer for hvordan konfliktrådene
skal organiseres.
Strukturutvalget fremmer ingen forslag til endringer vedrørende
skifterettenes ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller felleseieskifte.
Utvalget anbefaler at et offentlig skiftevesen også ved
dødsboskifte i utgangspunktet bør beholdes inntil
det blir foretatt en gjennomgripende revisjon av hele skifteordningen. Strukturutvalget
foreslår imidlertid en gjennomgang av skifterettens ulike
arbeidsoppgaver etter særlovgivningen.
Et klart flertall blant domstolene støtter
Strukturutvalgets forslag om at skifteoppgavene fortsatt bør
ligge i domstolene.
Departementet viser til den gjennomgang og revisjon som
nylig er foretatt av konkurs- og gjeldsforhandlingsreglene, og mener
at det ikke er behov for å foreta en ytterligere gjennomgang
av disse reglene nå. Skifterettens arbeid med felleseieskiftene
har betydelige tvisteløsnings- og meklingsfunksjoner, og
bør beholdes i domstolene. Også tilbudet om offentlig
skifte av dødsbo er en så sentral del av skifteordningen
at den ikke bør opphøre uten at det på forhånd
er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Strukturutvalget foreslår at arvinger
som skifter privat skal kunne begjære en forenklet offentlig
skiftebehandling. Justisdepartementet finner det lite hensiktsmessig å ta
stilling til dette forslaget før Tvistemålsutvalgets
innstilling foreligger. Skifterettens tjenester knyttet til registrering
og verdsetting av bomidler bør opprettholdes.
Når det gjelder oppgavene etter særlovgivningen, støtter
departementet utvalgets forslag om å foreta en gjennomgang
av disse.
Komiteen deler Justisdepartementets
syn om ikke å foreslå endringer når det
gjelder skifterettens ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller
felleseieskifte. Komiteen mener at tilbudet om offentlig
skifte av dødsbo ikke bør opphøre før
det eventuelt er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Komiteen synes som departementet
at det er lite hensiktsmessig å ta stilling til spørsmålet
om arvinger som skifter privat skal kunne begjære forenklet
offentlig skiftebehandling før Tvistemålutvalgets
innstilling er klar.
Komiteen er enig i at skifterettens
tjenester i forbindelse med registrering og verdsetting av bomidler fortsetter. Komiteen støtter
også Justisdepartementet i at det foretas en gjennomgang
av særlovgivningsoppgavene med sikte på å fordele
oppgavene på mer nærliggende kontrollorganer.
Som et generelt utgangspunkt er Strukturutvalget kommet
til at de fleste av namsrettens arbeidsoppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse
naturlig bør ligge til en domstol, men at det bør åpnes
for en differensiering i fordelingen av arbeidsoppgaver. Strukturutvalget
foreslår ingen endringer i namsrettens oppgaver, men nevner
at en nærmere gjennomgang av reglene kan være ønskelig.
Domstolene er nærmest enstemmige i
sin tilbakemelding om å beholde de arbeidsoppgaver som
er lagt til namsretten.
Departementet er i hovedsak enig i dette.
Komiteen er enig i
at de oppgavene som etter tvangsfullbyrdelsesloven ligger til domstolene,
i det alt vesentlige fortsatt bør utføres av en
domstol.
Strukturutvalget mener at notarialforretningene
inntil videre bør utføres av domstolene. Verken
prøving av ekteskaps- eller partnerskapsvilkår
eller utførelse av selve seremonien er av en slik karakter
at den må utføres ved domstolene, men utvalget
er blitt stående ved at oppgavene bør bli værende
ved dommerkontorene. Avgjørelser om foreldreansvar og samværsordning,
er naturlige domstoloppgaver. Under henvisning til at hele vergemålsordningen
skal vurderes på ny, foreslår Strukturutvalget
ingen endringer i reglene om umyndiggjøring.
Strukturutvalget anser rettslige skjønn
som en domstoloppgave. Siden ordningen med sjøforklaringer
er under vurdering, fremmer ikke utvalget forslag om endringer i
dagens regelverk. Få høringsinstanser gir kommentarer
til disse punktene i Strukturutvalgets innstilling utover å si
seg enige med utvalget.
Justisdepartementet tar sikte på å utarbeide
en odelstingsproposisjon om notarialforretninger. Det vises videre
til at Barne- og familiedepartementet er i gang med å utrede
om det skal foretas enkelte endringer i ekteskapsloven. Det er stor
samstemmighet i høringsuttalelsene om at avgjørelsene
i barnefordelingssaker bør tilligge domstolene.
Komiteen viser til
at Justisdepartementet har fremlagt Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) angående
notarialforretninger. Komiteen registrerer også at
Barne- og familiedepartementet (BFD) foretar en gjennomgang av om
det skal gjøres endringer i ekteskapsloven vedrørende
hvem som skal prøve vilkårene og hvem som skal
foreta selve vielsesseremonien. Komiteen synes det
er riktig at en avventer denne utredningen, før eventuelle
endringer foretas.
Komiteen registrerer at mange
høringsinstanser mener barnefordelingssaker fortsatt bør
tillegges domstolene, og at den videre oppfølging av disse
spørsmål bør skje i tilknytning til den
bebudede oppfølging i BFDs regi.
Strukturutvalget har foreslått at inndragning
av førerkort som ledd i en reaksjon på en straffbar
handling bør vurderes sammen med straffesaken, og ikke som
nå avgjøres av politiet, med klagerett til Justisdepartementet.
Blant høringsinstansene har et klart flertall av domstolene
gått inn for forslaget. Justisdepartementet har under utarbeidelse
et høringsbrev om saken.
Komiteen registrerer at Justisdepartementet
nå har til utarbeidelse et høringsbrev angående
forslag til endringer i reglene om inndragning av førerkort.
En særdomstol er en institusjon utenom
de alminnelige domstoler som er tillagt dømmende funksjoner
på et avgrenset rettsområde. Våre viktigste
særdomstoler er Arbeidsretten, jordskifterettene og Utmarkskommisjonen
for Nordland og Troms. Enkelte forvaltningsorgan har også en
nokså rendyrket tvisteløsende funksjon, for eksempel
Trygderetten.
Strukturutvalget anfører at de fleste
av de eksisterende særdomstolene synes å ha gode
grunner for fortsatt eksistens, men at det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag
for å opprette flere særdomstoler. Det foreslås
ingen endringer for Arbeidsretten. Utvalget anbefaler at jordskifterettenes
fremtid bør vurderes nærmere av et bredt sammensatt
utvalg. Utmarks-kommisjonen for Nordland og Troms foreslås
avskaffet.
I 1997 ble det oppnevnt et utvalg for blant
annet å vurdere om det burde opprettes en særdomstol
for barnefordelingssaker. Utvalget avga NOU 1998:17 Barnefordelingssaker
- avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted.
Utvalget er delt i sin innstilling. Strukturutvalget mener barnefordelingssaker
fortsatt bør behandles i de alminnelige domstolene. Barnefordelingsprosessutvalgets
arbeid følges opp av Barne- og familiedepartementet.
Etter Strukturutvalgets oppfatning har Trygderetten fungert
i samsvar med formålet. Strukturutvalget mener videre at
fylkesnemndene for sosiale saker bør opprettholdes som
i dag.
Høringsinstansene gir alminnelig støtte
til forslaget om at det ikke opprettes nye særdomstoler
uten at det foreligger tungtveiende grunner for det. Mange høringsinstanser
har sluttet seg til at jordskifterettenes fremtid bør utredes
nærmere. Det er ulike syn på Strukturutvalgets
forslag om at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms avskaffes.
Også når det gjelder fylkesnemndene for sosiale
saker, er meningene delte blant høringsinstansene. Enkelte
høringsinstanser argumenterer for at Trygderettens oppgaver
bør overføres til de alminnelige domstolene.
Utgangspunktet bør også etter
Justisdepartementets syn være at det ikke opprettes særdomstoler
uten at det foreligger tungtveiende grunner for det.
Etter Justisdepartementets mening er det ikke
grunnlag for å legge de sakene som i dag ligger under Arbeidsretten
eller de domstolslignende forvaltningsorganer til de alminnelige
domstoler.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal
utrede jordskiftrettenes stilling og funksjoner. Utvalget skal ha
avsluttet sitt arbeid innen 1. juni 2002.
Etter Justisdepartementets vurdering bør
Utmarkskommisjonen få fullføre sitt arbeid. Arbeidet
forventes avsluttet i løpet av 2003, og Utmarkskommisjonen
vil deretter bli nedlagt.
Komiteen er enig i
at det ikke bør opprettes særdomstoler uten at
det foreligger tungtveiende grunner for at så bør
skje. Komiteen er av den oppfatning at de dømmende
oppgaver i utgangspunktet bør legges til de alminnelige
domstoler for å sikre at de ulike rettsområder
blir sett i sammenheng.
Komiteen deler departementets
syn om at det ikke er grunnlag for å legge sakene som i
dag ligger under arbeidsretten eller de domstolslignende forvaltningsorganer
til de alminnelige domstoler.
Når det gjelder jordskifterettene mener
også komiteen at det er riktig å avvente
det regjeringsoppnevnte utvalgs arbeid, før en tar stilling
til hvordan disse spørsmål skal håndteres
videre.
Komiteen er ellers enig med departementet
i at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms bør opprettholdes
til deres arbeid er avsluttet.
Domstoler som ikke har full fagkrets er gjerne
blitt betegnet spesialembeter.
Spesialdomstolene i Bergen, Stavanger og Trondheim
har alle tinglysing, skifte-, konkurs- og gjeldssaker, saker etter
tvangsfullbyrdelsesloven og notarial og ekteskapssaker. Mens namsmannsoppgavene
som hovedregel utføres av lensmennene, er namsmennene i byer
spesialdomstoler organisatorisk underlagt by-fogdembetene.
Strukturutvalget mener at førsteinstansdomstolene så vidt
mulig bør organiseres som fullfaglige domstoler. En rekke
domstoler gir uttrykk for at de støtter dette. Enkelte
mener imidlertid at Strukturutvalget har overvurdert verdien av
fullfaglighet.
Departementet mener at rekrutteringshensyn best ivaretas
gjennom organisering av domstolene som fullfaglige enheter. Ved
at tinglysingen er foreslått tatt ut av domstolene, fjernes
den største og mest forvaltningspregede arbeidsoppgaven
fra spesialdomstolene. Meldingen tar ikke stilling til hvordan den
sivile rettspleie på grunnplanet bør organiseres,
og Justisdepartementet vil således i denne omgang ikke
foreslå noen endringer for de domstoler som allerede har
namsmannsfunksjoner.
I meldingen kapittel 14 fremsettes forslag til
fremtidig domstolstruktur i Bergen, Stavanger og Trondheim. Justisdepartementet
vil starte arbeidet med å utrede domstolsstrukturen i Oslo
i 2001.
Komiteen støtter
synet om å organisere domstolene som fullfaglige enheter. Komiteen mener
at hensynet til å rekruttere kunnskapsrike og dyktige dommere
og funksjonærer også blir best ivaretatt ved en
slik struktur. I og med at meldingen ikke tar stilling til hvordan
den sivile rettspleie på grunnplanet bør organiseres,
synes komiteen det er greit at en i denne omgang
ikke foreslår noen endringer i namsmannsfunksjonen.
Finnmark, Troms og Nordland domineres av mange små domstoler.
For øvrig har Vest Agder, Aust-Agder, Telemark, Oppland
og Hedmark hovedsakelig små domstoler.
Som et generelt utgangspunkt mener utvalgets
flertall at det er nødvendig å gå bort
fra enedommerembetene, og etablere førsteinstansdomstoler
som består av flere dommere. Mindretallet legger i sin
dissens bl.a. vekt på at hensynet til domstolens faglige
kompetanse ikke i seg selv tilsier et behov for å gå bort
fra enedommerembetene.
Utvalgets flertall anbefaler generelt en minstestørrelse
på fem dommere inkludert dommerfullmektiger. Mindretallet
anbefaler minstestørrelse med to embetsdommere. Et samlet
utvalg mener at det bør unngås å etablere
nye embeter med flere enn 15-20 dommere.
Domstolenes høringsuttalelser varierer
sterkt, og Strukturutvalgets vurderinger og anbefalinger fremstår som
kontroversielle.
Departementet viser til at demografiske og geografiske
forhold gjør at antallet små domstoler fremdeles vil
måtte være høyt. For domstoler med den
variasjon i størrelse som vi har i dag kan ikke departementet
se at Strukturutvalgets henvisning til fare for økt byråkratisering
og nye ledelses- og styringsproblemstillinger i store domstoler
fremstår som særlig aktuell.
Departementet peker på flere områder
hvor det pågår arbeid som kan ende opp med lovendringer
som trekker i retning av behov for større domstoler. Etter
departementets syn bør domstoler ha minst fire dommerårsverk,
hvorav en eller to dommerfullmektiger. Dette vil kunne medføre
en reduksjon av dagens antall dommerfullmektiger kombinert med en økning
av antallet fagdommere. Domstolene bør ha tre eller flere
funksjonærer. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å sette
en øvre grense for hvor stor en domstol kan være.
For å bistå de små domstolene
kan det f.eks. være aktuelt med regionalisering eller sentralisering
av enkelte oppgaver, eller opprettelse av samarbeidsordninger mellom
domstolene.
Komiteen støtter
departementet i at de demografiske og geografiske forhold tilsier
at antall små domstoler fremdeles må være
relativt høyt. Det er likevel nødvendig etter komiteens mening å ta
hensyn til betydningen av bredere fagmiljøer, både
pga. mer omfattende og kompleks lovgivning, for eventuelt å unngå sårbarhet
ved fravær og for å kunne sette retten med flere
dommere. På den annen side mener komiteen at
hensynet til domstolens faglige kompetanse i seg selv og hensynet
til rettssikkerheten ikke tilsier at det er nødvendig å gå bort
fra enedommerembetene.
Komiteen er enig i Justisdepartementets
utgangspunkt om at det er hensiktsmessig at domstolene bør
ha minst fire dommerårsverk, hvorav en eller to dommerfullmektiger. Komiteen ser
det ikke som tvingende nødvendig å sette noen øvre
grense for hvor stor en domstol kan være. Komiteen er
imidlertid enig i at minimumsstørrelsen på en
domstol må være to dommerårsverk, fordelt
på en embedsdommer og en dommerfullmektig.
Komiteen synes departementets
vurdering av hensiktsmessigheten av å ha en bemanning på minst
tre funksjonærårsverk, og en minimumsbemanning
på to funksjonærårsverk virker rimelig.
Staten har hjemting i Oslo. Fra denne hovedregelen er
det imidlertid flere unntak som gjør at søksmål
mot staten dels må, og dels kan anlegges andre steder. Strukturutvalget
foreslår at saker om offentligrettslige forhold skal kunne
reises ved saksøkers alminnelige verneting. Flertallet
av høringsinstansene støtter forslaget.
Justisdepartementet er enig i dette, men avventer Tvistemålsutvalgets
forslag.
For stillingsvernsaker er det gitt særregler
om at sakene skal behandles av særskilt utpekte fylkesvise domstoler
eller enkelte herreds- og byrettsdommere. Følges Strukturutvalgets
forslag til antall domssogn, mener utvalget at alle domstoler bør
få kompetanse til å behandle stillingsvernsakene.
De domstolene som har uttalt seg, støtter
forslaget. Det forhold at to store representanter for brukerne - Landsorganisasjonen
i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon - har gode erfaringer
fra dagens ordning og ønsker den videreført, gjør
imidlertid at Justisdepartementet foreslår å opprettholde
dagens ordning.
Komiteen støtter
i prinsippet at saksøkere i saker om offentligrettslige
forhold bør kunne anlegge sak mot staten ved sitt eget
alminnelige verneting. Komiteen mener imidlertid,
som Justisdepartementet, at en bør avvente Tvistemålutvalgets
forslag før en sier noe endelig om vernetingsreglene.
Komiteen legger stor vekt på at
de store representanter for brukerne - LO og NHO - er godt fornøyd
med dagens ordning når det gjelder stillingsvernsaker,
og vil derfor støtte Justisdepartementet i at en opprettholder
bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 61 B for
stillingsvernsakene.
I domstolloven § 1 er førsteinstansdomstolene
gitt betegnelsen "herreds- og byrettene". I tillegg til betegnelsen
på selve domstolen, endrer domstolen navn for noen saks-
og prosesstyper ut fra hvilken funksjon domstolen har i saken, f.eks.
forhørsrett eller skifterett.
Strukturutvalget viser til at skillet mellom
by- og herredskommuner er fjernet, og at det ikke lenger er behov
for å opprettholde skillet i betegnelsen på domstolene.
Utvalget foreslår at domstolene gis betegnelsen "distriktsrett",
og at ordningen med funksjonsnavn bortfaller.
Langt de fleste domstoler støtter forslaget
om at funksjonsbetegnelsene bortfaller. Betegnelsen "distriktsrett"
støttes av noen domstoler, men flere er klart imot å innføre
denne betegnelsen. Som alternativ til distriktsrett er det 24 domstoler
som går inn for betegnelsen "herredsrett". Dommerne foreslås
betegnet "herredsdommer" og domstolleder "sorenskriver".
Justisdepartementet har forelagt spørsmålet
om betegnelse på førsteinstansdomstolene for Norsk Språkråd.
Språkrådet mener en kunne benytte betegnelsen
"justitiarius" som felles form for domstollederne. Rådet
mener tingrett (uten binde-s) er et godt forslag som navn på førsteinstansdomstolene.
I så fall kan en kalle domstollederne for tingrettsjustitiarius
og dommerne for tingrettsdommer.
Også Justisdepartementet går
inn for at funksjonsbetegnelsene fjernes, og for øvrig å innføre
en betegnelse som løsrives fra assosiasjoner med by og
land.
Justisdepartementet har sett nærmere
på følgende alternativer: herredsrett, tingrett
eller tingsrett. I meldingen drøftes disse alternativer
nærmere. Justisdepartementet går inn for at førsteinstansdomstolene
gis betegnelsen "tingrett". Betegnelsene på de to Oslodomstolene
Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete omfattes
ikke av forslaget. Domstolleder betegnes "sorenskriver" og de øvrige
dommerne "tingrettsdommer".
Justisdepartementet har for øvrig i
kapittel 14 foreslått foreløpige navn på nye
domstoler/domssogn.
Komiteen støtter
Justisdepartementets forslag om at førsteinstansdomstolene
gis betegnelsen "tingrett" og at domstollederen betegnes "sorenskriver"
og de øvrige dommerne "tingrettsdommer".
I sameloven stadfestes bl.a. at samisk og norsk
skal være likestilte i forvaltningsområdet for
samisk språk. Dette gjelder for kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby,
Porsanger og Tana i Finnmark fylke, og Kåfjord kommune
i Troms fylke. De fem kommunene i Finnmark sogner i dag til tre
ulike domstoler.
Etter sameloven er det en rett til bruk av samisk
i domstolene. Fire domstoler omfattes av reglene: Tana og Varanger
sorenskriverembete, Alta sorenskriverembete, Hammerfest sorenskriverembete
og Nord-Troms herredsrett. Det er så vidt Justisdepartementet
kjenner til, i dag ingen fast ansatte ved disse domstolene som fullt
ut behersker samisk.
Både Strukturutvalget og Domstolskommisjonen (NOU
1999:19) foreslår å opprette en ny domstol i Indre
Finnmark. Strukturutvalget mener at å etablere en domstol
innenfor samenes kjerneområde vil kunne øke samenes
tillit til domstolene, og på sikt bidra til rekruttering
av dommere med samisk bakgrunn.
Et klart flertall av høringsinstansene,
herunder Sametinget, støtter forslaget.
Det er etter Justisdepartementets syn behov
for økt kompetanse om samisk sedvane og rettstradisjon
i domstolene, og Justisdepartementet går inn for at det etableres
en ny domstol som skal betjene de fem kommunene i Finnmark som utgjør
forvaltningsområdet for samisk språk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Jørn L. Stang, mener at etablering av en domstol innenfor
samenes kjerneområde vil kunne øke samenes tillit
til domstolene, og at det også vil gjøre det lettere å rekruttere dommere
med samisk bakgrunn eller dommere med god kunnskap om samisk kultur,
språk og samfunnsliv. Flertallet ser også muligheten
for at en slik domstol kan bidra til en god utvikling av samisk
juridisk terminologi.
Flertallet er enig i at det er
behov for økt kompetanse om samisk sedvane og rettstradisjon
i domstolene. Flertallet legger stor vekt på at
Sametinget anbefaler etablering av en domstol i Indre Finnmark. Flertallet synes
det er viktig at en slik domstol opprettes, og er enig i at den
skal betjene de fem kommunene i Finnmark som i dag utgjør
forvaltningsområdet for samisk språk.
Flertallet vil i likhet med departementet
understreke at denne domstolen skal være en ordinær
domstol som skal betjene alle innbyggerne i de nevnte fem kommunene.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Jørn L. Stang viser til at hovedelementet
i domstolsreformen er en rasjonalisering gjennom en sammenslåing
av domstoler, slik at det vil bli langt færre domstoler
enn i dag. Disse medlemmer mener derfor at det er
et brudd med intensjonene i hele domstolsreformen å opprette
en ny domstol i Finnmark.
Selv om det har blitt foretatt enkeltstående
endringer i domssogninndelingen, har strukturen for førsteinstansdomstolene
vært fast gjennom mange tiår. I meldingen beskrives
endringer i befolkningsmønsteret, næringsstrukturen
og pendlingsmønsteret, og det pekes på hvilke
distrikts- og regionalpolitiske utfordringer dette gir for utformingen
av en ny domstolstruktur.
Domstolene representerer en offentlig tjeneste
som befolkningen ikke har behov for å oppsøke
ofte, men det er viktig at de er lokalisert slik at den fysiske
tilgjengeligheten blir mest mulig optimal for flest mulig. Regjeringen ønsker å lokalisere
domstolene til ulike typer regionsentre som spiller en rolle utover
det å kun være et funksjonelt senter for egen
kommune.
Ut fra det faktum at strukturen for førsteinstansdomstolene
i store trekk har ligget fast i mange tiår, er det åpenbart
etter komiteens mening at denne strukturen ikke har
fanget opp i seg de endringer i befolkningsmønsteret, næringsstrukturen
og pendlingsmønstrene som spesielt har skjedd de siste
tiår.
Komiteen mener denne utviklingen
gir klare distrikts- og regionalpolitiske utfordringer for utformingen
av en ny domstolstruktur, samtidig som det primære er å få funksjonelle
førsteinstansdomstoler.
Komiteen er enig i at det er
viktig at domstolene blir plassert slik at tilgjengeligheten blir
mest mulig optimal for flest mulig. Komiteen støtter
Regjeringens syn om at en ut fra så vel økonomiske
som faglige og regionalpolitiske grunner lokaliserer domstolene
til regionsentre som spiller en rolle utover det å bare
være et funksjonelt senter for egen kommune, men som samtidig
er et senter i forhold til andre offentlige og private tjenester.
Komiteen mener avstanden til
domstolen for de daglige brukerne, hvilket i første omgang
vil bety politi- og påtalemyndighet, må tillegges
stor vekt. Plasseringen av domstolene må blant annet sees
i sammenheng med politiets behov for å fremstille arrestanter
for varetektsfengsling, og plasseres slik at det muliggjør
en effektiv bruk av politiressursene. Dessuten må det tilstrebes
effektive og rasjonelle domstolenheter.
Den fremtidige domstolstrukturen baseres på følgende
fire kriterier: domstolenes minimumsstørrelse, reisetid
til domstolene, samsvar mellom domstolstruktur og endringer i sysselsettings-
og pendlingsmønster, og en frigjøring av ressurser/tilrettelegging
for fremtidige investeringer. I noen grad er også andre
kriterier trukket inn i totalvurderingen. Departementet legger bl.a.
vekt på at samme lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt
skal kunne forholde seg til én og samme domstol. Justisdepartementet
har også fokusert på det fremtidige bemanningsbehovet
og behovet for nye lokaler.
Der domstoler foreslås nedlagt reises
spørsmålet om hvilken domstol kommunene i det
tidligere domssognet skal overføres til. Reisetid og funksjonell
tilhørighet vil være de sentrale kriterier her.
I noen tilfeller vil imidlertid disse kriteriene ikke gi noen klar
løsning, og departementet vil i oppfølgingen av
meldingen legge vesentlig vekt på kommunenes eget ønske
om ny domstolstilknytning.
Hvis alle Strukturutvalgets flertallsforslag
ble fulgt, ville antallet domssogn bli redusert fra dagens 87 til
50, Oslo holdt utenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er i utgangspunktet enig i at den fremtidige domstolstrukturen baseres
på de fire foreslåtte kriterier:
– domstolenes
minimumsstørrelse
– reisetid til domstolene
– samsvar mellom domstolstruktur
og endringer i sysselsettings- og pendlingsmønsteret
– en frigjøring av ressurser/tilrettelegging
for framtidige investeringer
Flertallet er dessuten innforstått
med at en også i noen grad må trekke andre kriterier
inn i totalvurderingen. Flertallet er enig med departementet
i at en legger vekt på at samme lensmannsdistrikt eller
politistasjondistrikt må kunne forholde seg til en og samme domstol. Flertallet synes
også det er riktig at en så langt det er mulig
legger vekt på kommunenes egne ønsker når
det gjelder domstoltilknytning. Flertallet mener
at det også er viktig å fokusere på det
fremtidige bemanningsbehovet og behovet for nye lokaliteter når
en vurderer domstolsstrukturen.
Flertallet registrerer at den
reelle bemanningen innenfor dagens struktur er vesentlig høyere
enn det beregnede bemanningsbehovet både når det
gjelder dommere og funksjonærårsverk. Selv om
overkapasiteten nok ikke er fullt ut realiserbar, legger flertallet stor
vekt på at en ut fra det foreliggende forslag til framtidig
struktur gjør det som er optimalt mulig for å få best
mulig samsvar mellom det reelle og det beregnede bemanningsbehovet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ønsker en desentralisert domstolstruktur
og vil derfor opprettholde flere domstoler enn det Regjeringen foreslår. Disse medlemmer ønsker
en brukerfokusert tilnærming til domstolsstrukturen og
mener at følgende kriterier er spesielt viktige:
– tilgjengelighet
– kvalitet
– kostnader for brukerne
Offentlige tjenester skal være et gode
for befolkningen. I meldingen er hovedfokus på dommerne
og deres faglige miljø. Disse medlemmer har
merket seg at store og såkalte rendyrkede og effektive
domstoler har preget utredningen og også er lagt til grunn
for meldingen. Disse medlemmer legger vekt på at
domstolene skal være et tjenlig verktøy til konfliktløsning
i videste forstand for alle brukere, og må være
konsekvensskapende for samfunnet for øvrig. Like viktig
er den konflikthindrende oppgaven, ved at folk flest kan få utført
juridiske tjenester på stedet.
Disse medlemmerhar
merket seg at omorganisering av den sivile rettspleie på grunnplanet
skal utstå til etter at strukturen i førsteinstansdomstolene
er fastlagt. Dette forsterker usikkerheten om at enda en omorganisering
vil komme.
Departementet vurderer i meldingen kap. 14 domssogninndelingen
fylkesvis. For hvert fylke gis en oversikt over dagens domssogn,
Strukturutvalgets forslag, høringsinstansenes synspunkter
og departementets vurderinger. Departementet vurderer domssognene
i forhold til følgende kriterier: Faglige hensyn til domstolenes
størrelse og bemanning, reisetid til domstolene, forholdet
mellom funksjonelle regioner og domssogninndeling, og konsekvenser
for bemanning og lokaler.
Navn på lokaliseringssted angis nedenfor
i parentes etter navn på domssognet.
Finnmark fylke er delt i 4 domssogn: Tana og
Varanger (Vadsø), Vardø, Hammerfest og Alta sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår å opprette
en ny domstol i Indre Finnmark bestående av de samiske
språkkommunene i Finnmark. Utvalget foreslår videre
at Vardø og Tana og Varanger sorenskriverembeter slås
sammen til Øst-Finnmark distriktsrett. Alta og Hammerfest sorenskriverembeter
foreslås opprettholdt, men Kvænangen kommune foreslås
overført fra Nord-Troms herredsrett til domstolen i Alta.
Politimestrene i Vest-Finnmark og Vadsø er
skeptiske til forslaget om opprettelse av domstol i Indre Finnmark
bl.a. pga. lang reisetid, mens bl.a. Samtinget støtter
forslaget. Det er ellers ulike syn på utvalgets enkelte
forslag blant høringsinstansene.
Justisdepartementet går inn for at
det etableres en ny domstol i Indre Finnmark for å betjene
de fem samiske språkkommunene i fylket, jf. kap. 11. Strukturutvalget har
foreslått lokalisering til Karasjok. Høringsinstansene
argumenterer for ulike løsninger. Justisdepartementet har
valgt å legge avgjørende vekt på Sametingets
vedtak, og foreslår lokalisering til Tana.
Justisdepartementet går videre inn
for Strukturutvalgets forslag om å nedlegge domstolen i
Vardø og overføre kommunene til domstolen i Vadsø.
Vardø sorenskriverembete er klart under den hensiktsmessige minimumsstørrelse
for fremtidens domstoler. Den nye domstolen benevnes Øst-Finnmark
tingrett.
Av hensyn til reisetiden og til at både
Hammerfest og Alta regnes som regionsentre i Finnmark, går
departementet inn for at disse embetene opprettholdes med de endringer
i domssogninndelingen som følger av opprettelsen av domstolen
i Indre Finnmark. Departementet går ikke inn for en overføring
av Kvænangen kommune til domstolen i Alta.
Troms fylke er delt i tre domssogn: Nord-Troms
herredsrett (Tromsø) og Senja (Finnsnes) og Trondenes (Harstad)
sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår at Troms
fylke inndeles i to domssogn, ett i nord og ett i sør.
Kvænangen kommune foreslås overført til
domstolen i Alta, og Bardu kommune foreslås overført
til domstolen i Narvik.
Høringsinstansene har ulike syn på forslagene. Hovedargumentet
mot sammenslåing er knyttet til lange reiseavstander. De
kommuner som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, er gjennomgående
negative til sammenslåingsforslaget.
Senja sorenskriverembete er i en grensesone
for hva som er en hensiktsmessig størrelse, men bl.a. en
markert økning i reisetid for de innbyggerne som i dag
sogner til Senja sorenskriverembete, tilsier likevel at denne domstolen
bør opprettholdes. Det er dermed ikke aktuelt å overføre
Bardu kommune til domstolen i Narvik.
Justisdepartementet vil således gå inn
for å opprettholde dagens tre domstoler i Troms.
Nordland fylke er inndelt i 7 domssogn. Disse
er Ofoten herredsrett (Narvik), Salten sorenskriverembete (Bodø),
Vesterålen sorenskriverembete (Sortland), Lofoten sorenskriverembete
(Svolvær), Rana sorenskriverembete (Mo), Alstahaug sorenskriverembete
(Sandnessjøen) og Brønnøy sorenskriverembete (Brønnøysund).
Et samlet strukturutvalg har foreslått å beholde
Ofoten og Salten herredsretter. Utvalget foreslår videre
en sammenslåing av Lofoten og Vesterålen sorenskriver-embeter.
Flertallet i utvalget vil opprettholde domstolen i Rana, men slå sammen
Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter og lokalisere
den nye domstolen i Mosjøen. Mindretallet foreslår
alle tre domstoler slått sammen, med lokalisering i Mosjøen.
Det foreslås videre at kommunene Værøy
og Røst overføres fra domstolen i Svolvær
til domstolen i Bodø og at Rødøy kommune
overføres fra domstolen i Bodø til domstolen i
Mo i Rana.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Hovedargumentet blant de høringsinstanser
som er kritiske til forslagene om sammenslåing, er knyttet til
kommunikasjonsmessige vansker.
Departementet bemerker at i forhold til Strukturutvalgets
forslag vil mange kommuner i Nordland som allerede i dag har lang
reisetid til domstolen, få en vesentlig økning
i reisetiden. Dette gjelder særlig de kommunene som i dag
sogner til domstolene i Svolvær, Sortland og Brønnøysund.
På den andre siden vil alle domstolene i Nordland, bortsett
fra den i Bodø, få en størrelse på under
fire dommerårsverk. Domstolen i Brønnøysund
vil bli minst.
I en totalvurdering er Justisdepartementet kommet
til at ingen av de foreslåtte sammenslåingsforslagene
bør gjennomføres nå, slik at domstolstrukturen
i Nordland holdes uendret i forhold til i dag. Departementet støtter imidlertid
forslaget om en viss justering av domssognene ved at Rødøy
kommune overføres fra domstolen i Bodø til domstolen
i Mo i Rana, og at kommunene Værøy og Røst
overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen
i Bodø.
Nord-Trøndelag fylke er inndelt i 3
domssogn. Disse er Namdal sorenskriverembete (Namsos), Inderøy sorenskriverembete
(Steinkjer) og Stjør- og Verdal sorenskriverembete (Levanger).
Et samlet utvalg mener Nord-Trøndelag
bør betjenes av to domstoler. Flertallet vil slå sammen
Inderøy og Namdal sorenskriverembeter med lokalisering
til Steinkjer. Stjør- og Verdal sorenskriverembete foreslås opprettholdt
som det er. Mindretallet vil opprettholde en domstol i Namsos, mens
Inderøy og Stjør- og Verdal sorenskriverembeter
foreslås slått sammen med lokalisering i Levanger.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Blant de høringsinstanser som argumenterer mot sammenslåinger,
er hovedargumentet knyttet til geografi og bosettingsmønster.
Ut fra de geografiske avstander i fylket, mener
Justisdepartementet at det bør opprettholdes en domstol
i Namsos, men at det ikke er naturlig å opprettholde domstolene
både i Steinkjer og Levanger. Domstolen i Steinkjer har
fått meget gode lokaler i nytt tinghus, mens domstolen
i Levanger har mindre tilfredsstillende lokaler, og departementet
foreslår at domstolen i Levanger nedlegges. Domstolen i
Steinkjer benevnes Inn-Trøndelag tingrett.
Kommunene Stjørdal og Meråker
foreslås, i likhet med forslaget om nye politidistrikter,
overført til en domstol i Trondheim.
Sør-Trøndelag fylke er inndelt
i 5 domssogn og 6 domstoler. Disse er Trondheim byrett, Trondheim byfogdembete,
Midt-Trøndelag sorenskriverembete (Trondheim), Fosen sorenskriverembete
(Brekstad), Gauldal sorenskriverembete (Melhus) og Orkdal sorenskriverembete
(Orkanger).
Et samlet Strukturutvalg foreslår at
Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete slås sammen
til en distriktsrett. Flertallet foreslår at resten av
fylket også samles i en distriktsrett i Trondheim, mens
mindretallet foreslår at resten av fylket deles inn i tre
domstoler, hhv. Fosen, Orkdal og Selbu og Gauldal distriktsretter.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Flere kommuner og sorenskriverembeter er kritiske til flertallsforslaget
om å slå sammen embetene utenom Trondheim distriktsrett,
særlig som følge av lange reise-avstander.
Justisdepartementet er enig i at Trondheim byfogdembete
bør slås sammen med byretten.
Mindretallets forslag vil fortsatt gi domstoler
i Fosen og i Orkdal under den ønskede størrelsen.
Det er først og fremst de kommunene som sogner til domstolen
i Fosen som vil få uheldig økning i reisetiden
hvis domstolen nedlegges. Justisdepartementet går inn for
at domstolen på Fosen opprettholdes og at de øvrige kommuner
i fylket samles i en ny domstol i Trondheim.
Nord-Trøndelag-kommunene Stjørdal
og Meråker overføres til den nye Sør-Trøndelag
tingrett i Trondheim, og Rissa kommune, som i dag sogner til Midt-Trøndelag
sorenskriverembete i Trondheim, overføres til domstolen
på Fosen.
Kommunene Røros og Holtålen
ligger betydelig nærmere Nord-Østerdal sorenskriverembete
på Tynset enn Trondheim, og hvis de ønsker det,
bør de kunne sogne til domstolen der. Departementet vil
likevel ikke i utgangspunktet gå inn for en slik løsning,
idet det antas at den regionale tilhørigheten oppleves
som sterkere til Trondheim enn til Tynset.
Møre og Romsdal fylke er inndelt i
4 domssogn. Disse er Nordmøre herredsrett (Kristiansund),
Romsdal sorenskriverembete (Molde), Sunnmøre sorenskriverembete
(Ålesund) og Søre Sunnmøre sorenskriver-embete
(Volda).
Et samlet utvalg ønsker at de to nordligste
domstolene i fylket i Kristiansund og Molde opprettholdes. Et flertall
i utvalget foreslår sammenslåinger slik at det blir
totalt 3 domstoler i fylket; en i Ålesund, en i Molde og
en i Kristiansund. Begge mindretallsforslagene foreslår
at dagens 4 domstoler opprettholdes. I det ene alternativet videreføres
dagens inndeling, mens det andre forslaget innebærer at
4 kommuner i Sogn og Fjordane fylke legges til domstolen i Volda.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Hovedargumentet mot sammenslåing
er knyttet til reiseavstander og kommunikasjonsmessige forhold.
Departementet viser til at Søre Sunnmøre
sorenskriverembete i Volda i dag er blant landets minste domstoler.
Et argument for å opprettholde domstolen er imidlertid økningen
i reisetid for Volda, Ørsta, Vanylven og Herøy
kommuner. Departementet legger også vekt på at
Volda i et regionsperspektiv er et naturlig lokaliseringsvalg for
en domstol, og går inn for at domstolen i Volda bør
opprettholdes. Størrelsen på domstolen økes
noe ved at den tilføres kommunene Selje, Vågsøy
og Eid, som i dag sogner til Nordfjord sorenskriverembete.
Videre foreslås at kommunene Eide og
Gjemnes, som i dag sogner til domstolen i Kristiansund, overføres
til domstolen i Molde. Hvis de to kommunene skulle ønske
fortsatt tilhørighet til domstolen i Kristiansund, vil
departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Departementet foreslår etter dette
at man opprettholder de 4 domstolene i fylket.
Sogn og Fjordane fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse
er Nordfjord sorenskriverembete (Nordfjordeid), Sunnfjord sorenskriverembete
(Førde), Ytre Sogn sorenskriverembete (Høyanger)
og Indre Sogn sorenskriverembete (Sogndal).
Flertallet i utvalget går inn for to
domstoler i fylket. Nordfjord og Sunnfjord sorenskriverembeter foreslås sammenslått,
og lokalisert i Førde. Ytre Sogn og Indre Sogn sorenskriverembeter
foreslås sammenslått, og lokalisert til Sogndal.
Et eget mindretall foreslår for øvrig at kommunene
Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal overføres
fra Nordfjord sorenskriverembete til domstolen i Volda.
Et mindretall fremmer forslag om tre domstoler
i fylket. Nordfjord sorenskriverembete opprettholdes som i dag i
Nordfjordeid, mens kommunene som sogner til Ytre Sogn sorenskriverembete
deles mellom ny Firda distriktsrett, lokalisert til Førde
og Sogn distriktsrett, lokalisert til Sogndal.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Blant høringsinstansene som
argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet
til kommunikasjonsmessige forhold.
Det er etter departementets mening kun Strukturutvalgets
flertallsforslag som gir en noenlunde hensiktsmessig struktur med
hensyn til domstolenes størrelse. Lokalisering i Førde
og i Sogndal vil gi minst økning i reisetiden totalt sett,
og departementet går inn for 2 domstoler i fylket med denne
lokalisering. Kommunene Selje, Vågsøy og Eid overføres
til domstolen i Volda. Departementet mener imidlertid at Hornindal kommune
må sogne til domstolen i Førde fordi den utgjør
ett lensmannsdistrikt sammen med Stryn.
Av hensyn til reisetiden mener departementet
for øvrig at kommunene Solund, Hyllestad og Høyanger bør
overføres til domstolen i Førde og ikke til Sogndal. Gulen
kommune foreslås overført til Nordhordland tingrett
i Bergen. Hvis Gulen skulle ønske tilhørighet til
Førde eller Sogndal, vil departementet imidlertid legge
vesentlig vekt på dette. Både domstolen i Førde og
i Sogndal kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler.
Hordaland fylke er inndelt i 6 domssogn og 7
domstoler. Disse er Bergen byrett, Bergen byfogdembete, Nordhordland
sorenskriverembete (Bergen), Midhordland sorenskriverembete (Bergen),
Sunnhordland sorenskriverembete (Stord), Voss sorenskriverembete og
Hardanger sorenskriverembete (Lofthus).
Strukturutvalget deler Hordaland fylke inn i
tre regioner, Bergen by, de ytre områder og de indre områder. Det
er fremlagt forslag om tre domstoler basert på disse tre
regionene der to er lokalisert til Bergen og en i Odda. I tillegg
foreslår utvalget at seks kommuner som i dag sogner til
Sunnhordland sorenskriverembete (Etne, Ølen, Sveio, Stord,
Fitjar og Bømlo) overføres til domstolen i Haugesund.
Det er ulike syn på forslaget blant
høringsinstansene.
Departementet går inn for at Bergen
byfogdembete slås sammen med Bergen byrett. Det vises videre
til at Nordhordland og Midhordland sorenskriverembeter begge er
lokalisert i samme by, og departementet kan ikke se vesentlige argumenter
mot at også disse to domstolene slås sammen.
Justisdepartementet mener det er naturlig at
det opprettholdes en domstol på Stord. De ni Sunnhordlandkommunene
har også fremholdt at alle går klart inn for en
fortsatt tilhørighet til Sunnhordlandsregionen fremfor
en overføring til Haugesund.
Departementet går heller ikke inn for
Strukturutvalgets forslag om å etablere en ny domstol i
Odda. Man vil få lang reisetid til denne domstolen, og
de fleste kommuner som er foreslått lagt til domssognet
har ingen funksjonell tilknytning til Odda.
Voss og Hardanger sorenskriverembeter er så små at de
ikke begge kan opprettholdes når tinglysingsoppgavene tas
ut av domstolene. Under tvil har departementet kommet til at Lofthus
i Ullensvang velges som lokaliseringssted for en sammenslått
domstol. Domstolen på Lofthus videreføres i eksisterende
lokaler. Granvin og Ulvik, som i dag sogner til domstolen i Voss,
overføres domstolen i Lofthus, mens Voss kommune foreslås
overført til domstolen i Bergen.
Videre foreslår departementet at Austevoll
kommune, som i dag sogner til Midhordland sorenskriverembete
i Bergen, overføres til domstolen på Stord. Hvis
Austevoll heller skulle ønske tilhørighet til
Bergen, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Rogaland fylke er inndelt i 7 domssogn og 8
domstoler. Disse er Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete, Ryfylke
sorenskriverembete (Stavanger), Karmsund sorenskriverembete (Haugesund),
Haugesund sorenskriverembete, Sandnes sorenskriverembete, Jæren
sorenskriverembete (Bryne) og Dalane sorenskriverembete (Egersund).
Strukturutvalget foreslår at det opprettes
tre distriktsretter til å betjene Rogaland fylke, lokalisert
til Haugesund, Stavanger og Sandnes. Kommunene Etne, Ølen, Sveio,
Stord, Fitjar og Bømlo foreslås overført
fra Hordaland fylke til domstolen i Haugesund.
Blant høringsinstansene er det ulike
syn på forslagene.
Departementet viser til at tinglysingsoppgavene foreslås
tatt ut av domstolene og går inn for at Stavanger byfogdembete
slås sammen med Stavanger byrett. Ryfylke sorenskriverembete
er lokalisert i tinghuset i Stavanger og departementet er enig med
utvalget i at også sorenskriverembetet slås sammen
med byfogd-embetet og byretten. Også i Haugesund foreslås
Haugesund og Karmsund sorenskriverembeter, som begge er lokalisert
i Haugesund, slått sammen.
De kommunene som hører til Jæren
sorenskriverembete har i dag en funksjonell tilknytning til Stavanger/Sandnes.
Domstolen har selv støttet en sammenslåing med
Sandnes, med lokalisering til Bryne. Dette er imidlertid en løsning
som departementet finner unaturlig i forhold til pendlingsmønster
og funksjonell tilknytning. Departementet er derfor enig med Strukturutvalget
i at domstolen bør lokaliseres til Sandnes.
Etter Justisdepartementets vurdering bør
imidlertid domstolen i Egersund opprettholdes. Det er de kommunene
som i dag sogner til denne domstolen som vil få lengst økning
i reisetiden i fylket, hvis domstolen nedlegges. Hå kommune,
som i dag sogner til domstolen på Bryne overføres
dit. De nåværende lokalene i Sandnes vil fortsatt
kunne benyttes med visse ombygginger.
Justisdepartementet går for øvrig
ikke inn for Strukturutvalgets forslag om at Hordalandkommunene
Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo overføres
domstolen i Haugesund.
Vest-Agder fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse
er Kristiansand byrett, Flekkefjord sorenskriverembete, Mandal sorenskriverembete
og Lyngdal sorenskriver-embete (Farsund).
Strukturutvalget foreslår at Kristiansand
byrett opprettholdes, men skifter navn til Midt-Agder distriktsrett.
Utvalget mener at både folketall og landareal tilsier at
resten av Vest-Agder samles i ett embete, og foreslår lokalisering
til Farsund.
Forslaget møter motstand fra flere
høringsinstanser. Det argumenteres bl.a. med kommunikasjonsmessige vansker.
Hensynet til domstolenes fremtidige størrelse
tilsier etter Justisdepartementets vurdering en reduksjon av antall
domstoler i Vest-Agder fra fire til to. Det er åpenbart
at domstolen i Kristiansand må opprettholdes. Departementet
har for den andre domstolen særlig vurdert Farsund og Mandal
som aktuell lokalisering. Mandal er et viktigere regionsenter enn
Farsund, men lokalisering til Farsund gir kortere gjennomsnittlig
reisetid for domssognet og rimeligere lokalkostnader. Departementet
går derfor inn for Strukturutvalgets forslag om Farsund,
men med en noe annen domssogninndeling. De kommunene som i dag sogner
til domstolen i Mandal bør pga. reisetiden heller sogne
til domstolen i Kristiansand. Sirdal kommune foreslås lagt
til domstolen i Farsund. Hvis Sirdal heller skulle ønske
tilhørighet til Egersund, vil departementet imidlertid
legge vesentlig vekt på dette.
For øvrig flyttes kommunene Lillesand
og Birkenes, som nå sogner til domstolen i Grimstad, til
domstolen i Kristiansand.
Aust-Agder fylke er inndelt i 3 domssogn. Disse
er Sand sorenskriverembete (Grimstad), Nedenes sorenskriverembete
(Arendal) og Holt sorenskriverembete (Tvedestrand).
Strukturutvalget foreslår de eksisterende
tre domstoler slått sammen til én distriktsrett,
plassert i Arendal. De to Telemarkskommunene Fyresdal og Nissedal foreslås
overført til nye Aust-Agder distriktsrett.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Ut fra hensyn til domstolenes fremtidige størrelse mener
departementet at Sand og Holt sorenskriverembeter bør sammenslås
med Nedenes i Arendal. Justisdepartementet går derfor inn
for Strukturutvalgets forslag, men foreslår ikke en overføring
av Nissedal og Fyresdal kommuner fra Telemark til Aust-Agder. Departementet
går imidlertid inn for at kommunene Lillesand og Birkenes
overføres fra Aust-Agder til domstolen i Kristiansand.
Telemark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Skien og Porsgrunn byrett (Skien), Kragerø sorenskriverembete,
Tinn og Hjartdal sorenskriverembete (Notodden), Vest-Telemark sorenskriverembete
(Kviteseid) og Nedre Telemark sorenskriverembete (Gvarv).
Utvalget foreslår at det opprettes
to distriktsretter i Telemark, lokalisert til hhv. Skien og Notodden.
Videre foreslås kommunene Nissedal og Fyresdal overført domstolen
i Arendal.
De kommunene hvor domstolene er lokalisert i
dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som
medfører flytting av domstolen. Det er ellers ulike syn
på forslaget blant høringsinstansene.
Det at fire av fem domstoler i Telemark er blant
landets aller minste, tilsier etter Justisdepartementets vurdering
at det bør gjennomføres en reduksjon i antallet domstoler.
I et regionsperpektiv mener departementet at det i hvert fall er
naturlig å opprettholde domstolene i Skien og Notodden.
Disse benevnes hhv. Grenland og Aust-Telemark tingretter. En nedleggelse
av domstolen på Kviteseid vil medføre en betydelig økning
i reisetiden for de berørte kommuner, og under tvil er departementet
kommet til at domstolen i Kviteseid bør videreføres
og benevnes Vest-Telemark tingrett.
Domstolen på Gvarv nedlegges og de
berørte kommuner overføres til domstolene på Notodden
og i Skien.
Vestfold fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Tønsberg byrett samt Larvik, Sandefjord, Horten og Holmestrand
sorenskriverembeter.
Et samlet utvalg foreslår en sammenslåing
av Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter med lokalisering til
Larvik. Flertallet i utvalget foreslår at det opprettes to
domstoler for resten av fylket, i henholdsvis Tønsberg
og Horten. Mindretallet ønsker totalt to domstoler i fylket,
i henholdsvis Larvik og Tønsberg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Justisdepartementet finner det naturlig å opprettholde
domstolen i Tønsberg, som fremstår som den viktigste
senterkommunen i fylket. Domstolen benevnes Midtre Vestfold tingrett.
Departementet går videre inn for en sammenslåing
mellom domstolene i Holmestrand og Horten og mellom domstolene i
Sandefjord og Larvik.
Når det gjelder lokalisering av en
sammenslått domstol nord i fylket, må Horten regnes
som en noe mer betydningsfull senterkommune enn Holmestrand. For lokalisering
til Horten taler også at kommunene Svelvik og Sande foreslås
overført til domstolen i Drammen. Det må påregnes
en mindre ombygging eller utvidelse av lokalene i Horten, og det
bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre
sikt. Domstolen benevnes Nordre Vestfold tingrett.
Når det gjelder lokalisering av en
sammenslått domstol sør i fylket, har departementet
vært i tvil med hensyn til valget mellom Larvik og Sandefjord.
Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i Sandefjord,
vil det være mulig å gjennomføre sammenslåingen
med en utvidelse av de eksisterende lokalene, og departementet har
derfor valgt å foreslå Sandefjord som sete for
en sammenslått domstol. Domstolen benevnes Søndre Vestfold
tingrett.
Buskerud fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Drammen byrett, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver-embete (Hokksund),
Hallingdal sorenskriverembete (Nesbyen), Ringerike sorenskriverembete
( Hønefoss) og Kongsberg sorenskriverembete.
Strukturutvalget har foreslått at fylket
betjenes av tre domstoler, lokalisert til hhv. Drammen, Hønefoss
og Kongsberg, og at Jevnaker kommune overføres fra Oppland
fylke til domstolen på Hønefoss.
Det er ulike syn på forslaget blant
høringsinstansene. Argumenter mot sammenslåing
er blant annet lengre reiseavstand.
Domstolen i Drammen vil få en størrelse
og plassering som er avpasset den region som skal betjenes når tinglysingen
tas ut, og videreføres i eksisterende lokaler. Departementet
går ut fra en helhetsvurdering inn for at også domstolen
på Nesbyen opprettholdes, selv om den får en mindre
størrelse og bemanning enn det som ut fra faglige og administrative
hensyn finnes hensiktsmessig.
En deling av domstolen på Hokksund
mellom domstolene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss vil
gi en bedret tilgjengelighet for store deler av publikum og en mer
hensiktsmessig størrelse. Nedre Eiker kommune overføres
til domstolen i Drammen. Øvre Eiker kommune overføres
til domstolen på Kongsberg som på sin side avgir
Nore og Uvdal kommune til domstolen på Nesbyen. Kommunene
Sigdal og Modum overføres fra domstolen på Hokksund
til domstolen på Hønefoss.
For øvrig overføres Svelvik
kommune til domstolen i Drammen, og Jevnaker kommune, som i dag
sogner til domstolen på Brandbu, overføres domstolen
på Hønefoss.
Departementet foreslår etter dette
at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert til Drammen, Kongsberg, Hønefoss
og Nesbyen.
Akershus fylke er inndelt i 6 domssogn. Disse
er Asker og Bærum herredsrett (Sandvika), Indre Follo herredsrett
(Ski), Ytre Follo herredsrett (Drøbak), Nedre Romerike
herredsrett (Lillestrøm), Nes sorenskriverembete (Sørumsand)
og Eidsvoll sorenskriver-embete.
Strukturutvalget foreslår at Asker
og Bærum herredsrett forblir uendret. Videre foreslås
en sammenslåing av domstolene i Indre og Ytre Follo til
Follo distriktsrett. Et flertall vil flytte Vestby kommune fra Follo
til domstolen i Moss. Videre mener Strukturutvalget at Romeriksregionen
bør deles inn i to domstoler. Forslaget går ut
på at Nedre Romerike herredsrett opprettholdes på Lillestrøm.
Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter slås sammen til Øvre
Romerike distriktsrett lokalisert til Jessheim. Lunner kommune foreslås
overført hit fra Hadeland og Land sorenskriverembete.
Berørte parter er kritiske til forslagene
om sammenslåing av domstoler. I hovedsak blir det argumentert med
at inndeling av domssogn bryter med fylkesadministrative grenser
og med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.
Det er for øvrig ulike syn på forslagene.
Departementet støtter utvalgets forslag
til en samlet domstol i Follo. Vestby kommune beholdes i domssognet.
Det må leies nye lokaler på Ski til den sammenslåtte
domstolen.
Strukturutvalget har foreslått å flytte
domstolen på Eidsvoll til Jessheim. Departementet kan ikke
se at det er tilstrekkelig med fordeler knyttet til dette, og foreslår å opprettholde
dagens lokalisering. Det bør gjøres noe med lokalsituasjonen
på lengre sikt.
Nes sorenskriverembete på Sørumsand
vil få en bemanning som ligger under det departementet
anser som hensiktsmessig. Kommunene i domssognet foreslås
delt mellom domstolene på Eidsvoll og Lillestrøm.
Det foreslås ingen endringer for Asker
og Bærum herredsrett.
Østfold fylke er inndelt i 5 domssogn.
Disse er Moss byrett, Fredrikstad byrett, Sarpsborg byrett, Heggen
og Frøland sorenskriverembete (Mysen) og Halden sorenskriverembete.
Flertallet i Strukturutvalget foreslår
at Østfold inndeles i fire domssogn. Dette forslaget opprettholder
i hovedsak dagens struktur, dog slik at Halden sorenskriverembete
slås sammen med domstolen i Sarpsborg og lokaliseres til
Sarpsborg. Ellers foretas det mindre justeringer. Mindretallet foreslår
at fylket deles inn i tre domssogn med lokalisering til hhv. Moss, Fredrikstad
og Sarpsborg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Flere av domstolene har innvendinger mot forslag til inndeling av
domssogn som bryter med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.
Justisdepartementet vil gå inn for
Strukturutvalgets flertallsforslag om fire domstoler i Østfold
med lokalisering i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen, men med
visse endringer i domssogninndelingen. Det foreslås at
Hobøl kommune overføres fra domstolen i Moss til
domstolen i Mysen. Videre foreslås at kommunene Rakkestad
og Aremark overføres domstolen i Sarpsborg fremfor den
i Mysen.
Oppland fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Hadeland og Land sorenskriverembete (Brandbu), Valdres sorenskriverembete
(Fagernes), Toten sorenskriverembete (Gjøvik), Sør-Gudbrandsdal
sorenskriver-embete (Lillehammer) og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete
(Vågå).
Strukturutvalget foreslår at Oppland
deles i to store domssogn, Gudbrandsdal distriktsrett på Lillehammer og
Vest-Oppland distriktsrett på Gjøvik. Kommunene Jevnaker
og Lunner er foreslått overført til henholdsvis domstolen
i Hønefoss og Øvre Romerike distriktsrett i Akershus
fylke.
Mange av de som blir direkte berørt,
er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler.
Det er ellers ulike syn på forslaget.
Bl.a. hensynet til publikum og den naturlige
regionale tilhørigheten gjør at departementet
går inn for å opprettholde sorenskriverembetene
i Vågå og på Fagernes. Begge domstolene
må imidlertid overbemannes for å oppnå en
minimumsbemanning på 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk.
Departementet går inn for å legge
ned domstolen på Brandbu. Kommunene deles slik at Jevnaker
overføres til domstolen på Hønefoss,
og øvrige kommuner overføres til domstolen på Gjøvik.
Departementet går etter dette inn for
fire domstoler i fylket lokalisert til Gjøvik, Lillehammer,
Vågå og Fagernes.
Hedmark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger), Solør sorenskriverembete
(Flisa), Hedmarken sorenskriver-embete (Hamar), Sør-Østerdal
sorenskriverembete (Elverum) og Nord-Østerdal sorenskriverembete
(Tynset).
Utvalget foreslår at Hedmarken sorenskriverembete opprettholdes
med en navneendring til Hamar distriktsrett. Domstolen på Tynset
er foreslått sammenslått med domstolen på Elverum
med tillegg av kommunen Våler (fra Solør sorenskriverembete),
og lokalisert til Elverum. Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger)
videreføres med tillegg av kommunene Grue og Åsnes
(fra Solør sorenskriverembete).
Mange av de som blir direkte berørt,
er kritiske til forslagene om sammenslåing. Det er ellers
ulike syn på forslagene.
Departementet er enig i at domstolen på Hamar
har en hensiktsmessig størrelse og bør opprettholdes
med uendret domssogn, men går imidlertid inn for at navnet på domstolen
skal være Hedemarken. Departementet går også inn
for at domstolen på Elverum opprettholdes som Sør-Østerdal
tingrett.
Departementet vil bl.a. ut fra en vurdering
av størrelsen på domstolen foreslå Solør
sorenskriverembete nedlagt, men mener at Åsnes kommune
bør overføres til domstolen på Elverum
i stedet for til Kongsvinger.
Domstolen på Kongsvinger foreslås
opprettholdt som Glåmdal tingrett. Domstolen videreføres
under tvil i eksisterende lokaler, men det må gjøres
noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.
Ut fra en helhetsvurdering er departementet
kommet til at domstolen på Tynset bør beholdes
selv om det innebærer at den må overbemannes for å nå opp
til minstestørrelsen. Hvis Holtålen og Røros
overføres til en domstol på Tynset, vil domstolen
få en mer hensiktsmessig størrelse. Departementet
vil imidlertid legge vesentlig vekt på om disse to kommunene
skulle ønske en overføring til domstolen på Tynset.
Justisdepartementet vil således gå inn
for fire domstoler i fylket lokalisert til Hamar, Elverum, Kongsvinger
og Tynset.
For de fylker som ikke omtales spesielt
nedenfor, slutter komiteen seg til det fremlagte
forslaget fra Regjeringen.
Komiteen vil understreke at dersom
grensene for enkelte domstolsdistrikter eller lokaliseringen av enkelte
domstoler skulle vise seg å være uhensiktsmessige
i forhold til de nye politidistriktene, må departementet
påse at det foretas nødvendige justeringer i løpet
av de nærmeste årene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil beholde flere domstoler. For sterk
sentralisering vil bl.a. ha praktiske og økonomiske ringvirkninger
for det lokale næringsliv. Terskelen for rådgivning
blir høyere når brukeren må reise langt.
Det blir lengre reise for påtalemyndighet og advokater
med tilhørende høyere kostnader. Det blir høyere
kostnader for publikum, og det vil på sikt føre
til at lokalsamfunnet svekkes. Disse medlemmer er
bekymret for effekten av at advokater flytter dit domstolene ligger,
da de er avhengige av de offentlige oppdrag for å ha et
tilstrekkelig næringsgrunnlag. Advokater i nærmiljøet
er positivt for rettssikkerheten da publikum lettere tar kontakt
for å få råd og hjelp. Advokatenes lokalkunnskap
er i tillegg en styrke for å yte adekvat hjelp til sine
kunder.
Disse medlemmer foreslår å opprettholde
domstolene i følgende domssogn:
Komiteen viser til
at et flertall i komiteen i tilknytning til behandlingen av St.meld.
nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, går inn for at kommunene
Stjørdal og Meråker skal tilhøre Nord-Trøndelag
politidistrikt. Komiteen ber etter dette departementet
vurdere den fremtidig tilhørighet hva angår domstolsdistrikt
for disse kommunene - domstolen i Steinkjer eller domstolen i Trondheim.
Komiteen går
inn for at Vestnes kommune bør overføres fra domstolen
i Molde til domstolen i Ålesund for å få best
samsvar med politidistriktsinndelingen.
Som en konsekvens av den endring komiteen foreslår
i Sogn og Fjordane (se nedenfor), og av hensyn til politidistriktsinndelingen,
ber komiteen departementet i samarbeid med Vanylven
kommune vurdere om denne kommunen bør legges til domstolen
i Volda eller domstolen i Førde.
Komiteen anbefaler
at kommunene Selje, Vågsøy og Eid som i meldingen
er foreslått lagt til domstolen i Volda, selv får
velge om de ønsker å legges til domstolen i Førde
eller domstolen i Volda.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har registrert
Hå og Jær-kommunenes ønske om å tilhøre
samme domstol. Flertallet vil på bakgrunn
av dette anbefale at Hå kommune selv bør få velge
om kommunen skal høre til domstolen i Sandnes eller domstolen
Egersund.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Jørn L. Stang viser til at domstolen
på Bryne oppfyller alle de kriterier som departementet
har satt for en effektiv og funksjonell domstol. Den har den rette
størrelsen og er plassert i regionsenteret i et sterkt
vekstområde. Domstolen holder til i et nybygg som ble tatt
i bruk for få år siden. Den har tre moderne og
hensiktsmessige rettslokaler. Lensmannsetaten holder til i første
etasje i samme bygning. For disse medlemmer virker
det meningsløst å nedlegge en slik domstol.
Disse medlemmer mener samtidig
at en opprettholdelse av domstolen på Bryne nødvendigvis
må føre til at domstolen i Egersund nedlegges,
slik at det ikke blir flere domstoler i Norge enn det departementet foreslår.
Dersom domstolen i Egersund likevel blir opprettholdt finner disse
medlemmer det naturlig at Hå legges inn under domstolen
på Bryne, mens Sirdal plasseres under domstolen i Egersund.
Dersom domstolen på Bryne blir nedlagt,
mener disse medlemmer at Hå kommune skal
velge hvilken domstol den skal tilhøre.
Komiteen viser til
at Sirdal kommune iht. formannskapsvedtak i kommunen ønsker å knyttes
til domstolen i Egersund i stedet for domstolen i Farsund som foreslått
i meldingen. Komiteen ber departementet legge kommunens ønske
til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter
departementets forslag til lokalisering av domstoler i Vest-Agder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet har merket seg innspill
fra politiet i Vest-Agder om at reisetid til domstolen i Farsund
anses problematisk, og at det er et ønske om å få vurdert
domstol i Lyngdal som alternativ.
Disse medlemmer konstaterer at
en domstol i Lyngdal ikke finnes i dag, og at domstolen inntil videre i
alle fall lokaliseres til Farsund. Disse medlemmer ber
departementet vurdere utviklingen i reisetid for politiet etter
hvert som politi- og domstolsreformen iverksettes, og om nødvendig
foreslå eventuelle endringer etter en evalueringsperiode.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Jørn L. Stang viser til forslagene
om at sorenskriverembetene i Flekkefjord og Lyngdal skal slås
sammen, med kontorsted Farsund. Mandal sorenskriverembete foreslås
slått sammen med Kristiansand byrett.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Farsund er valgt ut fra "økonomiske årsaker".
En eventuell innsparing ved bruk av nåværende
lokaler vil sannsynlig være av kortsiktig art. Politiet
vil ut fra den foreslåtte løsning bli påført økte
transportkostnader som det ikke er omtalt hvordan skal inndekkes
i noen av meldingene.
Disse medlemmer vil foreslå at
en samlet ny tingrett bør bestå av domstolene
i Mandal, Farsund og Flekkefjord. Domstolen bør plasseres
i Lyngdal som er det naturlige geografiske midtpunkt.
Komiteen går
inn for at Seljord kommune knyttes til domstolen på Kviteseid
i stedet for domstolen på Notodden i tråd med
kommunens egne ønsker. Komiteen ber departementet
legge dette til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har vært i tvil
om plasseringen av domstolen sør i fylket, bl.a. på grunn
av den korte avstanden mellom domstolene i Hokksund og Kongsberg,
og fordi Hokksund har en av landets beste domstolslokaliteter. Flertallet har
etter dette kommet fram til at domstolen bør ligge i Hokksund.
Distriktsinndelingen beholdes som foreslått, bortsett fra
at Nedre Eiker kommune bør vurderes overført fra
domstolen i Drammen til domstolen i Hokksund slik ordningen er i
dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kongsberg sorenskriverembete er et av landets mest effektive.
Strukturutvalget (NOU 1999:22) så da heller ingen grunn
til å legge ned dette embetet, og så seint som
i 1998 var også Justisdepartementet helt klare på at
Kongsberg sorenskriverembete skal opprettholdes.
Dette medlem mener at byer på størrelse
med Kongsberg bør ha en egen domstol, og går derfor
inn for at Kongsberg sorenskriverembete opprettholdes.
Komiteen mener etter
en samlet vurdering at domstolen i Halden bør opprettholdes.
For å få samsvar med politidistriktsinndelingen,
går komiteen inn for at kommunene Marker
og Rømskog som i dag hører til domstolen i Mysen,
overføres til domstolen i Halden.
Komiteen viser til at domstolen
i Halden har utviklet og opparbeidet en spesiell kompetanse
vedrørende grensesaker på grunn av sin nærhet
og tilknytning til grenseovergangene ved Svinesund og Ørje. Denne
spesialkompetansen vil best kunne ivaretas og utnyttes dersom en
opprettholder domstolen i Halden.
Komiteens medlem, representanten Jørn
L. Stang, vil bemerke at St.meld. nr. 23 (2000-2001) synes å ta
utgangspunkt i en tese om at større domstoler er mer effektive
enn mindre domstoler. Halden bør ikke som den eneste byen
i Østfold fratas domstolen med de konsekvenser det medfører
for Norges mest fremtredende grenseby. I den forbindelse må det
også fremheves at domstolen i Halden er blant de mest effektive
i fylket. Dersom oppgavene skal overtas av Sarpsborg vil det kreve
ytterligere plassbehov i Sarpsborg med påfølgende
utgifter.
Dette medlem vil derfor foreslå at
grensebyen Halden får opprettholdt domstolen på bakgrunn
av grensekriminalitet mv.
De forslag som følger av meldingen
vil ikke medføre innsparinger på kort sikt. Dette
skyldes at omleggingen av tinglysingen vil kreve engangsinvesteringer
på ca. 30 mill. kroner, og at strukturendringene vil medføre
et behov for engangsinvesteringer og omstillingskostnader på ca.
24 mill. kroner.
Når omstruktureringen er gjennomført,
vil imidlertid driftsutgiftene reduseres vesentlig, spesielt innenfor tinglysingen.
Under forutsetning av innføring av elektroniske dokumenter,
er den fremtidige årlige innsparingen knyttet til denne
oppgaven beregnet til 30 til 40 mill. kroner.
Departementets forslag til strukturendringer
vil gi en årlig merutgift til lokaler på om lag
1 mill. kroner, mens reduserte årlige lønnskostnader
vil utgjøre ca. 5 mill. kroner. Det fremtidige investeringsbehov
for utbedring av domstolenes lokaler vil bli vesentlig redusert,
og forslagene i meldingen vil samlet sett gi en klar økonomisk
gevinst på lang sikt.
Komiteen tar beregningene
til etterretning.
Overføring av ansvaret for forvaltning
og føring av tinglysingsregisteret forutsetter endringer
i tinglysingsloven.
Justisdepartementet mener det vil være
hensiktsmessig i en mellomfase å overføre tinglysingsoppgavene fra
førsteinstansdomstolene til fylkesvise enheter tilknyttet
Statens Kartverk, og at overføringen bør skje gradvis.
Overføringen av tinglysingsoppgavene bør skje
i forkant av, eventuelt samtidig med, endringer i domssogninndelingen,
og bør starte på de steder hvor domstol og fylkeskartkontor
er lokalisert samme sted.
I Justisdepartementets forslag til fremtidig
domstolstruktur er antall domssogn redusert fra 87 til 63 og antall
førsteinstansdomstoler redusert fra 92 til 65 inkludert
domstolene i Oslo. Endringer i domssogninndelingen forutsetter budsjettmessig
dekning og vil skje over flere år. Gjennomføringstakten
må ses i sammenheng med den faktiske bemanningssituasjon
i domstolene, særlig alderssammensetningen, slik at omstillingskostnadene
ikke blir unødig høye.
Justisdepartementet vil så langt som
mulig ta hensyn til lokale forhold og behov og vil ta i betraktning økonomiske
konsekvenser når tidspunkt for sammenslåing skal
fastsettes.
Komiteen viser til
sine merknader under pkt. 4.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, og representanten Jørn L. Stang:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen opprettholde domstolen på Bryne som Jæren tingrett med uendret distriktsgrense.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gjøre følgende endringer i distriktsinndelingen for førsteinstansdomstolene i forhold til forslaget som fremmes i St.meld. nr. 23 (2000-2001).
Følgende domstoler opprettholdes med samme lokalisering som i dag:
Komiteen viser til
meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
St.meld. nr. 23 (2000-2001) om førsteinstansdomstolene
i fremtiden - vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 15. mai 2001
Kristin Krohn Devold
leder |
Jan Petter Rasmussen
ordfører |
Jan Simonsen
sekretær |