Komiteen viser til at antallet medlemsland i Europarådet har økt sterkt i årene etter Berlinmurens fall. Med opptaket av Armenia og Aserbajdsjan i januar i år, er det nå 43 medlemsland, mot 10 ved opprettelsen i 1949. Komiteenser dette som en gledelig utvikling. Dels fordi de tidligere totalitære regimene i øst- og sentral-Europa på sin vei mot et tettere europeisk samarbeid med dette ønsker å bekrefte sine forpliktelser på Europarådets sentrale verdier: pluralistisk demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Dels fordi medlemskapet i Europarådet gir deres borgere rettigheter i forhold til organisasjonens konvensjoner, og dels en felles europeisk mulighet til å støtte den demokratiske utviklingen på ulike måter. Ved opptak av nye medlemmer vil det i praksis måtte bli en avveining av disse hensyn: På den ene side at den demokratiske utvikling er kommet langt nok til at Europarådets normer er ivaretatt, men på den annen side den mulighet som medlemskap gir for å støtte og bekrefte utviklingen. En slik avveining må stå sentralt også for de gjenstående søkerland, for eksempel Jugoslavia. Dette gir imidlertid Europarådet en særdeles viktig oppgave i å sikre at medlemslandene fullt ut respekterer de forpliktelser de har påtatt seg, og dermed de grunnverdier organisasjonen er bygget på.

Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen vil gi prioritet til Europarådets ulike kontrollmekanismer.

Komiteen viser til at Europarådet har engasjert seg på et bredt område, dels selv og dels i samarbeid med organisasjoner som EU, OSSE og FN, både i forhold til konfliktområder og i støtte til den demokratiske utvikling. Det gjelder for eksempel så vel i forhold til Tsjetsjeniakonflikten som i Kaukasus og på Balkan, hvor Europarådet yter viktige bidrag gjennom Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Altså både i medlemsland og i søkerland. Komiteen viser til at Norge yter verdifulle frivillige bidrag på flere områder her.

Komiteen vil imidlertid anta at en vedvarende situasjon med nullvekst i organisasjonens ordinære budsjetter etter hvert vil vanskeliggjøre oppfølgingen av de økte oppgavene, og vil be Regjeringen om å ha fokus på dette i det videre arbeidet innen ministerkomiteen og komiteen av faste representanter.

Komiteen viser til at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen med dens tilhørende protokoller er bærebjelken for Europarådets menneskerettighetsarbeid. Det er viktig å påse at dette utgjør et helhetlig og felles rammeverk for standardene for menneskerettigheter over hele Europa. I Europarådet har man derfor hatt en viss bekymring for at EUs charter for borgernes grunnleggende menneskerettigheter kan bidra til en delt europeisk standard på dette området. Det kan eventuelt løses ved at EU formelt tiltrer som part til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Komiteenmener at reformen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 1998 har effektivisert Europarådets viktigste instrument for menneskerettighetene. Imidlertid er saksmengden sterkt økende, bl.a. som en følge av utvidelsen av antallet medlemsland, og dermed befolkningenes individuelle rettigheter overfor konvensjonen. Komiteenmener derfor at domstolen bør tilføres økte ressurser, og at ytterligere reformer i behandlingsmåten av sakene bør kunne drøftes. Av hensyn til domstolens autoritet og gjennomslag, ser komiteendet som avgjørende viktig at domstolens beslutninger blir respektert og fulgt opp av alle medlemsland.

Komiteen vil også gi sin fulle tilslutning til de øvrige instrumenter Europarådet har bygd opp for å støtte menneskerettigheter, arbeidet mot diskriminering og intoleranse, demokratisk lovgivning, og bygging av rettsstaten. Særlig vil komiteen framheve arbeidet i Den europeiske torturkomiteen, hvor Norge for tiden har første visepresident, og Europarådets arbeid for å avskaffe dødsstraffen over hele Europa.

Komiteen viser til at det norske medlemskapet i Europarådet medfører et forpliktende europeisk samarbeid over et vidt spekter. Foruten samarbeidet på regjerings-, parlaments- og regionalt plan, omfatter det konvensjoner og praktisk samarbeid på en rekke områder, hvor også ekspertgrupper, ulike departementer, frivillige organisasjoner og andre deltar.

Komiteener derfor tilfreds med at Regjeringen legger vekt på å koordinere arbeidet i Europarådet mellom fagmyndighetene og å styrke kontakten på tvers av faggrensene for å tilstrebe et helhetsperspektiv av norske holdninger i Strasbourg. Komiteen anser de årlige samrådsmøtene i Utenriksdepartementet som et verdifullt bidrag i så måte.