Meldingen er delt i to hovedbolker - det politiske samarbeidet
og menneskerettigheter og demokratibygging. Som vedlegg til meldingen
følger bl.a. en oversikt over konvensjoner, avtaler, anbefalinger
og resolusjoner samt en liste over medlemsland i Europarådet
i 2000. I tillegg gis en bred oversikt over det mellomstatlige samarbeidet
som foregår i en rekke ekspertkomiteer under Europarådet.
Europarådets prioriterte arbeidsområder
er menneskerettigheter, demokratisk stabilitet, rettsstatens prinsipper,
kultur og utdanning og sosial samhørighet.
Hovedfokus for Europarådets virksomhet
er det siste tiåret blitt rettet mot demokratibygging i
de nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa.
Medlemskapet i Europarådet er et første
steg i landenes målsetting om videre integrasjon i europeiske
samarbeidsstrukturer. Regjeringen har gått inn for at Europarådet
skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller
kravene til organisasjonens standarder når det gjelder
overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatprinsippene.
Det stilles strenge krav til land som ønsker
medlemskap i Europarådet, og organisasjonen har stått
overfor vanskelige avveininger de siste årene. På den
ene side står hensynet til å opprettholde Europarådets
demokratiske normer, og på den annen side ønsket
om å trekke nye land med i organisasjonen. Den største
utfordringen for organisasjonen i årene som kommer vil
være å sikre at medlemslandene fullt ut respekterer
de grunnverdier som organisasjonen er bygget på. Regjeringen vil
derfor gi prioritet til Europarådets ulike kontrollmekanismer.
Situasjonen på Balkan og i Tsjetsjenia
illustrerer på tragisk vis at de oppgavene som lå til
grunn for Europarådets opprettelse fortsatt er høyst
aktuelle.
Europarådets demokratibyggende aktiviteter
utfyller det arbeidet som utføres av andre internasjonale
organisasjoner, særlig OSSE, EU og FN. Regjeringen er tilfreds
med at Europarådet i løpet av de siste årene
har vist evne til omstilling og omprioritering for å møte
de store utfordringer som følge av uroen på Balkan,
i første rekke Kosovo-konflikten.
EUs beslutning i 1999 om å utarbeide
et charter for borgernes grunnleggende rettigheter har fått
stor oppmerksomhet i Europarådet. Bakgrunnen er bekymring for
at et slikt charter kan bidra til å svekke Den europeiske
menneskerettskonvensjon (EMK) dersom charteret får rettslig
bindende kraft. Det ville da oppstå en situasjon med to
parallelle rettslige systemer for menneskerettsbeskyttelse i Europa.
Regjeringen legger vekt på å koordinere
arbeidet i Europarådet mellom fagmyndighetene og å styrke kontakten
på tvers av faggrensene for å tilstrebe et helhetsperspektiv
i presentasjonen av norske holdninger i Strasbourg.
Ministerkomiteen og Komiteen av faste representanter
er de to organene som har myndighet til å fatte vedtak
på vegne av Europarådet. Ministerkomiteen, bestående
av medlemslandenes utenriksministre, møtes to ganger i året.
Under komiteens 106. sesjon 10.-11. mai var særlig situasjonen
i Tsjetsjenia et hovedtema. Russland ble kritisert, også fra
norsk side, men parlamentarikerforsamlingens oppfordring om å ekskludere
Russland ble ikke tatt til følge. Til komiteens 107. sesjon
8.-9. november var president Kostunica fra Jugoslavia invitert til
meningsutveksling. Aserbajdsjan og Armenia ble invitert som medlemmer
av Europarådet. Videre ble landenes støtte til
Stabilitetspakten gjentatt og en erklæring om etablering
av dødsstraffri sone ble vedtatt.
Komiteen av faste representanter, som overtar
vedtaksmyndigheten mellom møtene i Ministerkomiteen, består
av medlemslandenes faste delegasjoner ved Europarådet.
Europarådets parlamentarikerforsamling
består av parlamentarikere fra alle medlemslandene samt
land med observatørstatus eller spesiell gjestestatus.
De møtes til sesjoner i Strasbourg fire ganger i året,
og ledes av president Lord Russell-Johnston fra Storbritannia. Parlamentarikerforsamlingen
kan vedta anbefalinger som må følges opp av Komiteen
av faste representanter. Forsamlingen har således en sentral
initiativfunksjon i Europarådet.
De grunnleggende vilkårene for medlemskap
i Europarådet er at landet har et fungerende demokratisk
styresett med frie og rettferdige valg, respekt for rettsstatsprinsipper
og beskyttelse av menneskerettigheter, inkludert minoriteters rettigheter.
Ministerkomiteen fatter vedtak om opptak av nye land etter at medlemskapssøknaden
har vært vurdert av Parlamentarikerforsamlingen.
Europarådet har nå 43 medlemsland,
og ytterligere 4 land står på søkerlisten
(Jugoslavia, Bosnia-Hercegovina, Hvite-russland og Monaco).
USA, Canada, Japan, Vatikanstaten og Mexico
har observatørstatus og dermed rett til å delta
i rapportør- og arbeidsgrupper under Komiteen av faste
representanter.
Et viktig tema for Europarådet i år
2000 har vært situasjonen i Tsjetsjenia. Også utviklingen
på Balkan har vært meget sentral. Omveltningene
og valget i Jugoslavia, valget i Kosovo (der Europarådet
var ansvarlig for observatørkorpset) og situasjonen i Bosnia-Hercegovina
har alle vært viktige temaer i debattene.
Europarådet engasjerte seg aktivt i
forhold til Ukraina da president Kutsjma annonserte en folkeavstemning
som ville styrke presidentens stilling på bekostning av
parlamentet. Videre er det rettet kritikk mot ukrainske myndigheters
oppfølging og etterforskning av forsvinningen
av internett-journalisten Gongadze i september.
Også valget i Albania i oktober ble
gjenstand for debatt ettersom rapportene fra valget til dels var
svært kritiske til måten det var blitt gjennomført
på.
I forbindelse med medlemskapsforhandlingene
med Armenia og Aserbajdsjan har Komiteen av faste representanter
inngående diskutert situasjonen i de to landene. Særlig
gjennomføringen av valget i Aserbajdsjan ble gjenstand
for debatt.
Komiteen av faste representanter har hatt flere
diskusjoner om utviklingen i Georgia, blant annet basert på rapporten
fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter.
I rapporten ble det vist til at brutal framferd fra politiets side
ikke var uvanlig, og at samfunnet til dels var preget av korrupsjon
og kriminalitet.
Også Moldova har vært gjenstand
for tett oppfølging. Formannen i Komiteen av faste representanter besøkte
landet i juli. Det ble besluttet å involvere Venezia-kommisjonen
aktivt i utarbeidelsen av lovgivningen i landet.
Komiteen av faste representanter har også diskutert den
nye språkloven i Latvia, som Russland har hevdet diskriminerer
den russiske minoriteten. Konklusjonene fra eksperthold har vært
helt klare på at loven ikke er diskriminerende, men Europarådet
vil tilby sin ekspertise for å bidra til at loven implementeres
på en måte som er i samsvar med internasjonale
standarder.
I tillegg til den løpende debatten
om aktuelle hendelser, har Ministerkomiteen etablert en mer systematisk kontrollmekanisme
for å overvåke at medlemslandene overholder sine
forpliktelser innenfor kjerneområdene.
I år 2000 har man i stor grad fulgt
opp de samme temaene som i 1999, blant annet dødsstraff,
ytringsfrihet, og politi- og sikkerhetsstyrker. De nordiske og baltiske
landene har sammen tatt initiativ til at man skal velge ut nye temaer,
og i 2001 vil man særlig fokusere på landenes
juridiske system og på diskriminering.
Europarådet har i 2000 vært
aktivt engasjert i arbeidet med å stabilisere de politiske
forholdene på Balkan innenfor organisasjonens fem prioriterte
områder.
Utviklingen i Den føderale republikken
Jugoslavia (FRJ) har stått sentralt på Europarådets
agenda i hele 2000. Frem til valget i oktober hadde man ingen offisiell
kontakt med myndighetene i FRJ, men Parlamentarikerforsamlingen
og Kommunalkongressen hadde kontakter med det sivile samfunn, ikke
minst for å støtte den demokratiske opposisjonen
i Serbia.
Etter valget i oktober, og de omveltningene
som da fulgte, har Europarådet åpnet for et samarbeid
med FRJ. President Kostunica har levert inn en ny medlemskapssøknad,
som er oversendt Parlamentarikerforsamlingen for behandling.
I samarbeid med bl.a. FNs sendelag i Kosovo (UNMIK)
og OSSE har Europarådet vært engasjert i prosjekter
knyttet til utvikling av lovgivning, restrukturering av rettsvesenet,
trening av politistyrker, utvikling av funksjonsdyktige lokalmyndigheter,
utvikling av et fungerende utdanningssystem, beskyttelse av minoriteter
og folkeregistrering. En av de viktigste oppgavene Europarådet
hadde i Kosovo i år 2000 var som ansvarlig for overvåkingen
av valget i oktober.
Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina
er et bidrag til gjennomføringen av de sivile sidene av
Dayton-avtalene og har som målsetting å bistå landet
i å oppfylle kravene til medlemskap i Europarådet.
Organisasjonen bidrar blant annet med juridisk bistand til reformene
av lovgivningen i landet og har kontorer i Sarajevo og Mostar.
Stabilitetspakten for Sørøst-Europa
er et samarbeidsprogram mellom alle internasjonale organisasjoner som
er engasjert i regionen, bl.a. EU, OSSE og Europarådet.
Pakten har bl.a. som målsetting å styrke det politiske
og økonomiske samarbeidet mellom landene i regionen og
legge til rette for integrering av landene i europeiske samarbeidsstrukturer.
Europarådets engasjement konsentrerer seg om følgende
hovedområder: utvikling av lovgivning som er i samsvar
med Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre sentrale Europarådsinstrumenter,
styrking av lokalt demokrati og desentralisert samarbeid, opprettelse
av ombudsmannsinstitusjoner, oppbygging av flerkulturelle samfunn
som sikrer respekt for nasjonale minoriteter, styrking av ytringsfrihet
og frie media; utvikling av utdanningssystemer bygget på demokratiske
verdier, likestillingsspørsmål, kamp mot organisert
kriminalitet og korrupsjon, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig
utvikling.
I november 2000 vedtok Komiten av faste representanter å invitere
Armenia og Aserbajdsjan som medlemmer av Europarådet. Opptaket
skjedde i januar 2001. Komiten av faste representanter krever at
landene trapper opp innsatsen for å finne en fredelig løsning
på konflikten i Nagorno-Karabakh.
Konflikten i Tsjetsjenia har vært gjenstand
for stor oppmerksomhet og bekymring i Europarådet i 2000, og
Europarådets ulike organer har hatt en kontinuerlig dialog
med russiske myndigheter om situasjonen. Dette har blant annet resultert
i et samarbeid om menneskerettighetskontoret i Znamenskoye.
Europarådets kommissær for
menneskerettigheter var i Tsjetsjenia i februar, og kom med en meget
kritisk rapport om alvorlige brudd på menneskerettighetene. Parlamentarikerforsamlingen
har på alle sine sesjoner i år debattert situasjonen
i Tsjetsjenia, og på møtet i april vedtok forsamlingen å frata
de russiske delegatene stemmeretten. Dette førte til at
de russiske delegatene trakk seg fra forsamlingen. I januar 2001
fikk de stemmeretten tilbake.
Europarådet og EU møtes en
eller to ganger i året til konsultasjoner i såkalte
høynivåmøter. På høynivå-møtet
i 2000 tok man særlig opp konflikten i Tsjetsjenia og muligheter
for ytterligere samarbeid om stabilitetspakten for Sørøst-Europa.
I tillegg diskuterte man EU-charteret for borgernes grunnleggende
rettigheter.
Samarbeidet mellom Europarådet og Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble ytterligere styrket i
løpet av 2000. Samarbeidet fokuserer særlig på demokrati,
menneskerettigheter, inkludert minoritetsrettigheter, og styrking
av rettsstatens prinsipper.
OSSE og Europarådet har hatt et særlig
godt samarbeid i Kosovo, ikke minst ved gjennomføringen
av Sikkerhetsrådets resolusjon 1244.
Samarbeidet mellom Europarådet og FN
fikk et gjennombrudd i år 2000. FNs generalsekretær
Kofi Annan besøkte Strasbourg i september og la vekt på at FN
står foran store utfordringer vedrørende internasjonal
krisehåndtering og massive brudd på menneskerettigheter.
Her har Europarådet mye å bidra med, med sin lange
erfaring i å beskytte menneskerettighetene, minoriteters
rettigheter og oppbygging av demokratisk stabilitet.
Europarådet har opp gjennom årene
utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale
ikke-statlige organisasjoner som er aktive på Europarådets
fagområder. Rundt 400 organisasjoner har status som samarbeidsorganisasjoner
til Europarådet.
Totalt utgjorde norske frivillige bidrag til
Europarådet i 2000 NOK 10 mill. Bidragene fordelte seg
på følgende prosjekter: NOK 1 600 000 til et program
for bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet i Sørøst-Europa
(innenfor Stabilitetspakten), NOK 815 000 til styrking av lokaldemokratiet
i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten),
NOK 500 000 til oppbygging av media i Sørøst-Europa
(innenfor Stabilitetspakten), NOK 245 000 til utvikling av institusjoner
for beskyttelse av menneskerettigheter, f.eks. ombudsmannsordning
(innenfor Stabilitetspakten), NOK 1 200 000 til Europarådets
utvekslingsordning for skoleelever, NOK 820 000 til demokratibygging
i det sørlige Afrika (via Venezia-kommisjonen), NOK 320
000 til Europarådets ungdomsarbeid (European Youth Foundation),
NOK 300 000 til konferanse om globalisering og sosial samhørighet
i Genève, NOK 1 120 000 til Oslokonferansen om innovativ
sosialpolitikk i byer, NOK 2 800 000 til konferanse i Oslo om de
frivillige organisasjoners rolle innen kulturminnevernet, NOK 96
000 til Menneskerettighetskontor i Tsjetsjenia, NOK 54 000 til forberedelse
til Det europeiske språkåret (European Year of
Languages 2001) og ca. NOK 145 000 til Europarådets etterutdanningsprogram
for lærere (tilsvarende 25 reisestipend).
Det ordinære budsjettet var i 2000
på 159 500 000 euro. Norges andel utgjorde 2 138 614 euro
eller 1,38 pst. av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen
av pensjoner og delavtaler som Norge er med i, utgjorde summen 2
651 526 euro eller ca. NOK 22 mill.
Den europeiske menneskerettsdomstol er det viktigste
instrumentet i Europarådets arbeid for menneskerettighetene.
Fra november 1998 har Domstolen fungert i sin nåværende
form med 41 permanente dommere - én fra hvert medlemsland.
Domstolen har vist seg å være
svært effektiv i forhold til det tidligere systemet med
en kommisjon i tillegg. Etter to års virksomhet har Domstolen
avsagt like mange dommer som det tidligere systemet gjorde i løpet
av 39 år. På tross av denne økte effektiviteten
er imidlertid Domstolen ikke i stand til å holde tritt
med det stadig økende antall saker som kommer inn. I år
har det i snitt kommet inn mellom 800 og 900 saker i måneden,
mens Domstolen behandler rundt 600 hver måned. Dette innebærer
en stadig økende opphopning av saker og tilsvarende lengre
behandlingstid. Kun i et fåtall av sakene blir det avsagt
dom, og i løpet av år 2000 er det avsagt totalt
695 dommer.
På kort sikt kan dette avhjelpes med økte
ressurser til Domstolen, men på lengre sikt vil det være
nødvendig med andre virkemidler.
Det ble i 2000 avsagt én dom mot Norge
i saken Bergens Tidende vs. Norge. Bakgrunnen var en artikkelserie
i Bergens Tidende med negativ omtale om praksisen til en plastisk
kirurg. Kirurgen gikk til sak mot Bergens Tidende og krevde erstatning
for tapt inntekt på grunn av den omtale han hadde fått.
Etter flere runder i retten, idømte Høyesterett
kirurgen erstatning. Bergens Tidende klaget saken inn for Menneskerettsdomstolen,
som kom til at avisen var i sin rett da den skrev artiklene og at
den norske høyesterettsdommen var et brudd på Den
europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 om ytringsfrihet.
Dommen i saken Bergens Tidende var den tredje dommen mot Norge i
saker vedrørende ytringsfrihet.
Komiteen av faste representanter har ansvaret
for å overvåke at Domstolens avgjørelser
etterleves av medlemslandene. Dette innebærer i hovedtrekk
overvåking av (i) at medlemslandene utbetaler eventuelt
idømt erstatning, (ii) at de personer det gjelder får
innfridd sine rettigheter og (iii) at lignende menneskerettsbrudd ikke
gjentar seg, om nødvendig at landets lovgivning endres
for å sikre dette.
Komiteen har regelmessige møter for å gjennomgå oppfølgingen
av dommer. Oppfølgingen av saken Titina Loizidou mot Tyrkia
har også dette året vært en viktig sak.
Domstolen har funnet at Tyrkia har brutt EMKs bestemmelser om eiendomsrett,
ved at greskkyprioten Titina Loizidou har vært forhindret
fra å nyte godt av sin eiendom på Nord-Kypros
som en følge av den tyrkiske okkupasjonen. Domstolen har
tilkjent Titina Loizidou en samlet erstatningssum på i
underkant av NOK 7 mill. Fristen for betaling av summen utløp
28. oktober 1998, og Tyrkia hadde ved årsskiftet 2000 -
2001 ennå ikke betalt. Dersom Tyrkia ikke betaler erstatningssummen
vil dette være første gang et land ikke respekterer
en dom i domstolen i Strasbourg, noe som vil kunne bidra til å undergrave
domstolens troverdighet. Fra norsk side har man lagt til grunn at domstolens
dommer må respekteres, og de nordiske land samarbeider
nært om oppfølgingen av denne saken.
Siden oktober 1999 har Europarådet
hatt en egen kommissær for menneskerettigheter. Menneskerettskommissæren
skal bidra til å fremme kunnskap om og respekt for menneskerettighetene
i Europarådets medlemsland, men skal ikke behandle individuelle
saker.
Den europeiske menneskerettskonvensjon har siden vedtakelsen
inneholdt et forbud mot diskriminering i forhold til de rettigheter
som er beskyttet av konvensjonen. Protokoll 12 utvider diskrimineringsforbudet til å gjelde
generelt, dvs. også på områder som ikke
er regulert av konvensjonen. Protokollen kan ses som et bidrag til å bekjempe
den oppblussing av ulike former for diskriminering i Europa, herunder
rasisme, antisemittisme og fremmedhat. Den har imidlertid også vært kritisert
for å være for generell, slik at det er vanskelig å overskue
konsekvensene av å tiltre den.
I likhet med bl.a. Sverige og Danmark har Norge ikke
undertegnet. Hvorvidt Norge skal undertegne protokollen vil bli
gjenstand for en grundigere vurdering, blant annet i forhold til
annen norsk lovgivning.
Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom
lovgivning (Venezia-kommisjonen) ble opprettet i 1990, etter initiativ
fra den italienske regjering. Den 31. desember 2000 hadde Venezia-kommisjonen
40 stater med fullt medlemskap, fire med assosiert medlemskap og
ti med status som observatør. Norge har vært aktivt
med fra starten.
Kommisjonen skal arbeide for å støtte
demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske
land ved å gi juridisk assistanse ved utforming av grunnlover
og andre sentrale lover. Etter hvert har også arbeidsområdet
blitt utvidet til å omfatte land utenfor Europa.
Europarådet går aktivt inn
for å bygge opp og sikre rettsstaten i de europeiske land,
særlig i de nye medlemsstatene. Flere instrumenter vedtatt
av Europarådet har til formål å fremme
en uavhengig og effektiv rettspleie. Domstolenes funksjon og uavhengighet
har vært sentrale temaer for de europeiske justisministermøter
i de senere år. Europarådet bidrar gjennom seminarer, konferanser
m.v. til å utbre kjennskap til rettsstatsideene og hvordan
de kan omsettes i praksis, særlig med henblikk på nye
medlemsstater som ikke tidligere har hatt uavhengige domstolssystemer.
Den europeiske torturkonvensjonen etablerer
et kontrollsystem der en undersøkelseskomité,
Den europeiske torturkomiteen (CPT), besøker statspartene
for å undersøke om konvensjonsforpliktelsene etterleves.
CPT har besøkt Norge tre ganger, senest
i 1999. CPT fremhevet at det hadde skjedd en positiv utvikling på en
rekke områder, men tok også opp forhold der det
var ønskelig med forbedringer. Dette gjaldt bl.a. situasjonen
for varetektsinnsatte som er underkastet restriksjoner, pågrepnes
tilgang til advokat og deres rett til å varsle pårørende
om pågripelse. CPT anså det positivt at den tiden
varetektsinnsatte tilbringer i politiarrester er blitt betydelig
redusert.
Norske myndigheter avga svar til CPTs rapport
i september 2000. I svarrapporten fremheves det at norske myndigheter
legger stor vekt på CPTs arbeid og at man ser frem til
et videre samarbeid med komiteen.
Av generell interesse kan det for det første
nevnes at det i svarrapporten blir opplyst om Riksadvokatens retningslinjer
om restriksjoner ved varetekt og at man fra norsk side vil følge
opp disse videre. Det blir videre i svarrapporten opplyst om Riksadvokatens
retningslinjer om underretning til pårørende og
advokat om pågripelse, og om Justisdepartementets skriv
til alle politidistriktene om en pågrepet persons rett
til medisinsk tilsyn.