Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av
Hurum-prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle utredes
som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Innst. S. nr.
190 (1989-1990). Samferdselsdepartementet utarbeidet etter dette
et planleggingsprogram som ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 7 (1990-1991). Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner (NSB)
skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser for henholdsvis
hovedflyplassen og jernbanen. I Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg
nr. 1 (1990-1991) forutsetter flertallet at man i planarbeidet tar
sikte på en kollektivandel på minst 50 pst.
Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging
og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen,
med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret,
jf. Innst. S. nr. 1 (1992-1993). I St.prp. nr. 90 (1991-1992), som
lå til grunn for utbyggingsvedtaket, ble det uttalt at
flyplassanlegget og jernbanen er lønnsomme prosjekter som
helt eller delvis kan finansieres gjennom brukerbetaling, og at finansieringen
av hovedflyplassen og Gardermobanen ikke vil representere en reell
kostnad for staten. Noe også samferdselskomiteens flertall
la til grunn, jf. Innst. S. nr. 1 (1992-93).
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere om Samferdselsdepartementet
har gitt Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon om prosjektenes
bedriftsøkonomiske lønnsomhet og usikkerheten
knyttet til denne. Det er lagt særlig vekt på å undersøke
om alle vesentlige kostnads- og inntektsfaktorer er inkludert i
de bedriftsøkonomiske beregningene, og om håndteringen
av usikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt.
Vurdert i forhold til det tidspunktet hvor Stortinget fattet
sitt vedtak, er det ikke funnet kostnadselementer som ikke er tatt
med for utbyggingen av hovedflyplassen. Senere er det påløpt
en kostnad på 275 mill. kroner som Luftfartsverket må betale
til statskassen for å være sikret en utbetaling
på 2 000 mill. kroner i 1999. Beløpet på 2
000 mill. kroner tilsvarer den antatte verdien av statens andel
av verdier på Fornebu som Luftfartsverket skal overføre
til hovedflyplassen i 1999. Beløpet på 275 mill.
kroner burde inkluderes i prosjektets kostnadsside, fordi dette
er en kostnad forbundet med å sikre finansieringen av hovedflyplassutbyggingen.
Når det gjelder Forsvaret er det opplyst
at nettoutgiftene som følge av hovedflyplassutbyggingen
er om lag 2 000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992). 1
000 mill. kroner er belastet Hovedflyplassprosjektet og 1 000 mill.
kroner finansieres over forsvarsbudsjettet. Det er fortsatt uklart
hvor store faktiske kostnader Forsvaret har blitt påført
som følge av hovedflyplassutbyggingen.
Ved beregningen av Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet viser undersøkelsen at flere kostnader
ikke er tatt med. Dette kan ha resultert i at de anslagene for lønnsomheten
som er presentert i St.prp. nr. 90 (1991-92) og i de årlige
budsjettproposisjonene, har gitt et for optimistisk bilde av Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet.
I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det opplyst
at NSB hadde fortolket en bestemmelse i merverdiavgiftsloven på en
måte som ikke er i samsvar med lovens intensjon, og at
dette resulterte i økt merverdiavgiftsbelastning. Stortinget
sluttet seg senere til at den økte merverdiavgiftsbelastningen
skulle finansieres som tilskudd. Høsten 1997 beløp
tilskuddet seg til totalt 742 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Beløpet er ikke tatt inn i prosjektets lønnsomhetsberegninger.
Disse forhold ble ikke omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Grunnervervskostnaden var i St.prp. nr. 90 (1991-1992)
inkludert i Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegninger,
men er senere tatt ut. Kostnaden, som høsten 1997 beløp
seg til 165 mill. kroner, følger direkte av utbyggingen
av Gardermobanen. Kostnaden burde fortsatt vært inkludert
i lønnsomhetsberegningene, slik som det er gjort i hovedflyplassprosjektet.
I lønnsomhetsberegningene for Gardermobanen
er det kalkulert med en inntekt på 50 mill. kroner fordi
det ble antatt at banen også vil føre til økt
trafikk for NSB. Eventuell trafikkøkning for NSB er imidlertid
ikke en bedriftsøkonomisk verdi for Gardermobanen. Videre ble
kostnader knyttet til forsikring ikke tatt med, selv om utbyggingen
ble foreslått gjennomført av et aksjeselskap.
Denne kostnaden beløper seg til 20 mill. kroner.
Hovedinntrykket er at Luftfartsverket har lagt
vekt på å analysere usikkerheten i hovedflyplassprosjektet ved å gjennomføre
grundige følsomhets- og risikoanalyser, noe som resulterte
i at Luftfartsverket valgte å legge inn en prosjektreserve
i investeringsanslaget.
NSB har foretatt usikkerhetsanalyser i et begrenset omfang.
Det skapes likevel et inntrykk av at prosjektets usikkerhet er lav.
Utgangspunktet for planleggingen av Gardermobanen
var med både tidspress og liten erfaring i bygging av høyhastighetsbaner
noe som indikerer stor usikkerhet. Det var også klart at
den valgte traséen ville gå gjennom fjell og områder
med vanskelige grunnforhold. For å ta høyde for
noe av usikkerheten ved beregningen av investeringsanslaget, ble
det med utgangspunkt i en grunnkalkyle lagt til 15 pst., basert
på erfaringstall.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991) er
det pekt på at planleggingen var mer tidskritisk for tilbringertjenesten
enn for hovedflyplassen, og at planleggingen måtte skje
i høyt tempo.
Samferdselsdepartementet viser i St.prp. nr.
90 (1991-92) til gjennomførte følsomhetsanalyser,
men omtaler ikke de risikoanalyser og sannsynlighetsberegninger
som Luftfartsverket har gjennomført, heller ikke at Luftfartsverket
og NSB håndterte usikkerhet på en ulik måte.
Opplysninger om investeringsanslagets usikkerhet på +/-20
pst. i St.prp. nr. 90 (1991-1992), kommer ikke fram i det kapittelet
som omhandler Gardermobanens økonomi, men i kapittelet
hvor Gardermoen sammenliknes mot Hobøl-alternativet. Informasjonen
om usikkerheten er ikke presentert samlet. Det framgår
ikke av St.prp. nr. 90 (1991-1992) at det er lagt inn prosjektreserve
for hovedflyplassen.
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) uttaler Samferdselsdepartementet
at Stortinget har vedtatt en øvre ramme for utbyggingen
på 6 000 mill. kroner, gitt omregning til 1998-kroner og
tillagt 20 pst. for usikkerhet. Stortinget vedtok en investeringsramme
på 4 600 mill. 1992-kroner, og kostnader utover dette må etter
Riksrevisjonens oppfatning betraktes som kostnadsoverskridelser.
I Innst. S. nr. 190 (1989-1990) uttales det
at det måtte utarbeides en hovedplan for å avklare
alle de tekniske og økonomiske sidene ved en ny hovedflyplass.
Samferdselsdepartementet orienterte i St.prp. nr. 90 (1991-1992)
om de omfattende grunnundersøkelsene som Luftfartsverket
fikk gjennomført på hovedplannivå. Dette
bidro til å klargjøre viktige forutsetninger som
er lagt til grunn i de bedriftsøkonomiske analysene.
Grunnundersøkelsene i tilknytning til
bygging av Gardermobanen er ikke omtalt verken i St.prp. nr. 90 (1991-1992)
eller i NSBs hovedrapport.
Undersøkelsen har vist at det er usikkerhet
i beregningen av flytogets inntektsgrunnlag. Den antatte markedsandelen
er resultatet av beregninger i en transportanalysemodell som det
hefter usikkerhet ved. Det er grunn til å stille spørsmål
ved modellens egnethet for beregning av togets markedsandel.
I St.prp. nr. 90 (1991-1992) heter det at flytogpassasjerer
er betalingsvillige, og at lavere trafikk eventuelt kan kompenseres
med å ta høyere priser. Det er imidlertid ikke
foretatt reelle analyser av flytogpassasjerenes betalingsvillighet,
og NSB har bekreftet at opplysningene om passasjerenes betalingsvillighet
er trukket ut fra generelle antakelser.
Samferdselsdepartementet uttaler at transportanalysemodellens
resultater skulle benyttes som innspill til videre analyser av prosjektenes
lønnsomhet. NSB gjennomførte ikke egne supplerende
analyser av hvilken markedsandel det var realistisk å oppnå for
toget.
Det gis i NSBs hovedrapport (desember 1991)
inntrykk av at prosjektets usikkerhet er lav, og at inntektssiden
til Gardermobanen er forsiktig vurdert.
Etter vedtaket om utbyggingen er det først
i St.prp. nr. 1 (1997-1998) opplyst at det er usikkerhet knyttet
til flytogets inntekter. I 1997 gjennomførte Gardermobanen
en konkurrentanalyse som viste at det er knyttet stor usikkerhet
til om flytogets antatte markedsandel er realistisk. Blant annet
går det fram at konkurrentenes antakelser om egen markedsandel
i stor grad avviker fra Gardermobanens antakelser.
På det tidspunkt hvor St.prp. nr. 1
(1997-1998) forelå, var det ikke gjennomført analyser
av kundenes betalingsvillighet. Gardermobanen har i sine lønnsomhetsberegninger,
som ble presentert i St.prp. nr. 1 (1997-1998), lagt inn en prisøkning
på om lag 50 pst. uten å justere den antatte markedsandelen.
Antatt markedsandel er holdt uendret fra St.prp. nr. 90 (1991-1992)
til og med St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Departementet nedsatte en referansegruppe og
en verifiseringsgruppe som skulle bidra til kvalitetssikring av
utredningsarbeidet. Referansegruppens rapport reiser spørsmål
om kollektivandelen er optimistisk høy og det blir stilt
spørsmål ved NSBs antagelse om framtidige flypassasjerers
ufølsomhet overfor prissetting på billetter. Riksrevisjonen
kan ikke se at referansegruppens synspunkter er omtalt i proposisjonen.
Verifiseringsgruppen skulle gjennomgå transportanalysen
rapportert til Samferdselsdepartementet. Resultatene av verifiseringsgruppens
arbeid er ikke omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
90 (1991-1992) ønsket samferdselskomiteen svar fra departementet
på hvorfor en kollektivandel på over 45 pst. er
realistisk når ingen sammenliknbar flyplass kan vise til
en så høy kollektivandel. I sitt svar trakk departementet
blant annet fram arbeidet som ble utført av verifiseringsgruppen
som skulle etterprøve modellarbeidet og viste til en generell
positiv omtale av arbeidet knyttet til modellen. Departementet trakk
ikke fram verifiseringsgruppens til dels klare og alvorlige innvendinger
mot arbeidet med og resultatene av transportanalysemodellen.
Luftfartsverket og NSB BA har gitt egne kommentarer
til undersøkelsen.
Det har gjennom hele prosjektet har vært
lagt betydelig vekt på kvalitetssikring blant annet for å få fram usikkerheten.
Det er viktig hvordan økonomien og usikkerheten knyttet
til denne presenteres for Stortinget. Det er grunn til å stille
spørsmål ved om usikkerheten i Gardermo-prosjektet
kunne vært sterkere understreket på enkelte punkter
i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Stortinget fikk tilstrekkelig og relevant informasjon om
grunnlaget for Regjeringens anbefaling om utbygging av Gardermoen
og Gardermobanen. Det var den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
som var grunnlaget for Regjeringens anbefaling om å velge
et jernbanebasert kollektivsystem. Det var grunn til å anta
at hele utbyggingen av Gardermobanen i tillegg også kunne
være bedriftsøkonomisk lønnsom.
Stortinget ble i 1992 informert om alle vesentlige kostnadselementer
som på det tidspunktet var kjent, og er siden blitt fortløpende
orientert om endringer i kostnadselementene. Alle relevante og kjente
kostnadselementer som angår selskapet NSB Gardermobanen
AS er tatt med i selskapets bedriftsøkonomiske kalkyler.
Etter departementets oppfatning må en
i de bedriftsøkonomiske analysene ta med alle kostnadselementene som
selskapet står overfor og skal dekke.
Stortinget ble orientert i St.prp. nr. 1 (1994-1995)
om kostnadsøkningen for Gardermobanen som følge
av en ny tolkning av merverdiavgiftsloven. Stortinget vedtok å bevilge
refusjon av merverdiavgift til NSB Gardermobanen AS. De årlige
refusjonsbeløpene inngår ikke i de lånene
som er bevilget til selskapet, og de er derfor heller ikke inkludert
i de bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegningene
til NSB Gardermobanen AS. Departementet mener heller ikke at dette
ville vært riktig, jf. «Økonomisk analyseskjema
- Gardermoen».
Grunnervervskostnaden i forbindelse med utbygging av
Gardermobanen er finansiert over Jernbaneverkets budsjett og har
derfor ikke vært inkludert i de bedriftsøkonomiske
lønnsomhetsberegningene for selskapet NSB Gardermobanen
AS.
I de bedriftsøkonomiske beregningene
forut for St.prp. nr. 90 (1991-1992) ble det lagt til grunn at Gardermobanen
ville inngå i den selvassurandørordningen som
gjaldt i staten og forsikringspremien ble derfor ikke inkludert
i lønnsomhetsberegningene. Etter at NSB Gardermobanen AS
ble etablert, er forsikringspremien lagt inn i lønnsomhetsberegningene.
Departementet kan ikke se at Riksrevisjonens merknader her er relevante.
Departementet registrerer Riksrevisjonens hovedinntrykk
at Luftfartsverket har lagt betydelig vekt på å analysere
usikkerheten i hovedflyplassprosjektet, men at NSBs håndtering
av usikkerheten knyttet til Gardermobanens bedriftsøkonomiske
beregninger synes lite tilfredsstillende. Det tas til etterretning
at Riksrevisjonen mener at det i St.prp. nr. 90 (1991-1992) skapes
et feilaktig inntrykk av at Luftfartsverket og NSB har håndtert
usikkerhet i samme omfang. Imidlertid mener departementet at Stortinget
er orientert om rapporter som beskriver usikkerheten både
på kostnads- og inntektssiden for hovedflyplassen og Gardermobanen, men
at det i etterkant kan sies at omtalen av usikkerheten
kunne blitt gitt større plass.
Departementet viser til at risiko på kostnadssiden
ble behandlet forskjellig av NSB og Luftfartsverket.
Departementets uttaler at inntektsgrunnlaget
for en ny jernbane til hovedflyplassen nødvendigvis måtte inneholde
vesentlige usikkerhetsmomenter. Usikkerheten ble omtalt i det utrykte
vedlegget «Samlet Framstilling». Det vises også til
at det i St.prp. nr. 90 (1991-1992) er redegjort for følsomhetsanalyser.
NSB Gardermobanen AS har siden 1993 gjennomført
markeds- og inntektsanalyser, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Selskapet
konkluderer med at det er stor usikkerhet knyttet både
til markedsandelen for flytoget i de enkelte delmarkedene og til
hvilken pris som er økonomisk optimal. På inntektssiden
vurderer selskapet ut fra den konkurransesituasjonen som avtegner seg
i dag, et usikkerhetsspenn i flytogets inntekter på inntil
30-40 pst.
NSB oppfattet at det valget som ble gjort med
hensyn til tilbringersystem, var endelig. Det var en svakhet at det
ikke ble gjennomført egne analyser som kartla konsekvensene
av å åpne for direkte konkurranse fra busser.
Departementet mener at det forsatt er stor usikkerhet på inntektssiden,
men at det kun er markedet som kan gi et sikkert svar på flytogets
markedsandel når flytoget kommer i ordinær drift.
Departementet viser til at lønnsomheten
er gitt en egen omtale i de senere års budsjettproposisjoner
hvor Stortinget er gitt en løpende orientering om kostnadsendringer
i utbyggingen av Gardermobanen og hvordan dette slår ut
på prognosen for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten
for selskapet.
NSB Gardermobanen AS har siden 1993 gjennomført
markeds-/inntektsanalyser, som viste at det var grunnlag
for å opprettholde målet om en markedsandel på 42
pst. I 1997 er det gjennomført flere omfattende analyser
som viser betydelig usikkerhet om selskapets framtidige inntekter,
jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998). Samferdselsdepartementet er likevel
av den oppfatning at det fortsatt er grunnlag for å opprettholde
en målsetting om høy markedsandel for flytogene.
Etter departementets oppfatning er Stortinget
orientert om usikkerheten knyttet til togets markeds- og inntektsgrunnlag,
ved at usikkerheten er omtalt i selve proposisjonen og i de analysene
som Stortinget fikk tilgang til i forbindelse med behandlingen av
proposisjonen. Etter at NSB Gardermobanen AS fikk ansvar for forberedelsen
av driften og senere for selve driften av banen, har selskapet kartlagt
flytogets markedsmuligheter innenfor flytogets ulike markedssegment.
Disse analysene inkluderer til dels omfattende følsomhetsanalyser.
Departementet viser til Riksrevisjonens uttalelse hvor
det reises tvil om samferdselskomiteen ble korrekt og tilfredsstillende
informert om togets antatte kollektivandel. Departementet opplyser
at det i forkant av framleggelsen av St.prp. nr. 90 (1991-92) i
mai 1992 forelå beregningsresultater fra en forbedret versjon
av modellen, versjon 5.0 (av 21. september 1992). I svaret til samferdselskomiteen
i juni 1992 fant departementet derfor ikke grunn til spesielt å omtale
de svakhetene som var påpekt vedrørende den tidligere
modellversjonen 3.2. Her heter det at et togalternativ bør
kunne tåle en kollektivandel som ligger 15 pst. lavere
enn det som kommer fram i transportanalysemodellen. Det vil si ned
mot 45 pst. Samferdselsdepartementet understreker for øvrig
at det alltid vil knytte seg en generell usikkerhet til modeller
og prognoser.
Departementet har ment og mener fortsatt at
resultatet fra verifiseringsgruppens arbeid ikke innebar noen endring
i forhold til den usikkerheten Stortinget var orientert om i St.prp.
nr. 90 (1991-1992). Departementet trekker fram referansegruppens
rapport hvor det blant annet reises spørsmål om
kollektivandelen er for optimistisk. Etter departementets oppfatning
er referansegruppens vurderinger basert på beste skjønn. Referansegruppen
utførte ingen egen verifikasjon eller egne beregninger
av sannsynlige kollektivandeler. Departementet opplyser at verifiseringsgruppen
ikke representerte noen høyere kompetanse på området
eller satt med noen fasit. Verifiseringsgruppen kunne heller ikke
gi noen form for godkjenning av analysearbeidet.
Det vil alltid være en vurdering om
og i tilfellet hvor mye av den faglige diskusjonen som det vil være
naturlig å bringe videre til Stortinget. Spesielt gjelder
det hvor mye av de faglige diskusjonene som skal gjengis i selve
proposisjons- eller meldingsteksten.
Riksrevisjonen har ikke funnet kostnadselementer som
ikke er tatt med for utbyggingen av hovedflyplassen på beslutningstidspunktet.
Senere er det derimot påløpt en risikopremie på 275
mill. kroner som burde vært inkludert.
Når det gjelder Gardermobanen, viser
undersøkelsen at det er flere kostnadselementer som ikke
er tatt med både på beslutningstidspunktet og
i de senere års lønnsomhetsberegninger.
De bedriftsøkonomiske analysene skal
inkludere de kostnadselementene som selskapet NSB Gardermobanen
AS selv skal dekke. Etter Riksrevisjonens oppfatning skal alle kostnader
og inntekter som prosjektet genererer, tas med, uavhengig av hvordan
prosjektet er finansiert og organisert.
Etter Riksrevisjonens vurdering har ikke Samferdselsdepartementet
i St.prp. nr. 90 (1991-1992) gitt et dekkende bilde av den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten til Gardermobanen. Riksrevisjonen
er enig med departementet i at Stortinget er blitt orientert fortløpende
om endringer i kostnadselementene. Usikkerheten med hensyn til tolkningen
av merverdiavgiftsloven og konsekvensene dette eventuelt
ville få for kostnadsanslaget, ble ikke gjort rede for
i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Selv om Stortinget er orientert om endringene
i kostnadselementene vedrørende Gardermobanen, er ikke alle
endringene tatt inn i de bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegningene.
Lønnsomhetsberegningene som er gjennomført, etter
Stortingets vedtak, inkluderer ikke økte kostnader vedrørende
merverdiavgift. Det samme gjelder for kostnader vedrørende
grunnerverv.
Riksrevisjonen er innforstått med at
NSB Gardermobanen AS har foretatt flere markedsundersøkelser
etter 1993, men kundenes betalingsvillighet er ikke estimert. Før
1997 ble heller ikke konkurransesituasjonen tilstrekkelig analysert.
Konkurrentanalysen i 1997 viste at det er knyttet stor usikkerhet
til den anslåtte markedsandelen. Riksrevisjonen konstaterer
at NSB Gardermobanen AS i sine beregninger fortsatt opprettholder
markedsandelen samtidig som gjennomsnittsprisen på togreiser
er økt med om lag 50 pst.
Departementet omtaler i St.prp. nr. 90 (1991-1992), etter
Riksrevisjonens oppfatning, håndteringen av usikkerheten
knyttet til investeringsanslaget som om den hadde vært
behandlet på samme måte av Luftfartsverket og
NSB.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at NSBs analyser var av et langt mindre omfang og grundighet enn
Luftfartsverkets. Luftfartsverket gjennomførte blant annet risikoanalyser
og sannsynlighetsberegninger som grunnlag for å fastsette
investeringsanslaget. Gjennom disse beregningene dannet Luftfartsverket
seg et bilde av usikkerheten. For å ta høyde for
en del av usikkerheten valgte Luftfartsverket å legge inn
en prosjektreserve i investeringsanslaget.
NSB gjennomførte, så vidt
Riksrevisjonen kan se, ingen analyser og beregninger som grunnlag
for å vurdere i hvilken grad usikkerhet skulle tas hensyn
til i investeringsanslaget. Det ble gjort et påslag på 15
pst. basert på erfaringstall, men ikke lagt inn noen prosjektreserve.
Riksrevisjonen mener at det er svakheter knyttet
til måten investeringsanslagene er omtalt på i
St.prp. nr. 90 (1991-1992). Det framkommer blant annet ikke at det
er lagt inn en prosjektreserve for hovedflyplassen. Opplysningene
om at den foreslåtte investeringsrammen for Gardermobanen
vil ligge innenfor et avvik på +/-20
pst., kommer ikke fram under omtalen av Gardermobanens økonomi,
men kun der hvor Gardermoen sammenliknes med Hobøl-alternativet.
Riksrevisjonen mener at usikkerheten ved investeringsanslaget burde vært
utredet på samme grundige måte for begge prosjektene,
og presentert i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
I St.prp. nr. 90 (1991-1992) er det ikke redegjort
for grunnundersøkelser i forbindelse med Gardermobanen,
mens dette ble viet betydelig plass når det gjaldt hovedflyplassen.
Grunnlaget for Gardermobanens antatte markedsandel
var resultatene fra en transportanalysemodell. Verifiseringsgruppen
hadde til dels klare og alvorlige innvendinger mot arbeidet med
og resultatene av transportanalysemodellen. Også referansegruppen
reiste spørsmål om den antatte kollektivandelen.
Samferdselsdepartementet påpeker at usikkerheten i transportanalysemodellen
er utførlig beskrevet i utrykt vedlegg nr. 1 til St.prp.
nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen deler departementets syn om at
et sikkert svar på flytogets markedsandel først
kan gis når toget kommer i ordinær drift. Men
Riksrevisjonen mener at usikkerheten vedrørende markedsandelen ikke
ble gitt tilfredsstillende omtale i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Utover opplysninger om at kollektivandelen ble justert ned fra 57
pst. til 53 pst., kan ikke Riksrevisjonen se at usikkerheten knyttet
til transportanalysemodellen og dens resultater er nevnt i proposisjonen.
Etter Riksrevisjonens oppfatning er ovenstående opplysninger
så viktige at de burde framkommet eksplisitt i proposisjonen.
Departementet uttaler at det alltid vil være en vurdering
om og i tilfelle hvor mye av faglige diskusjoner som skal gjengis
i selve proposisjonen eller meldingsteksten. Riksrevisjonen har
forståelse for dette, men stiller spørsmålstegn
ved de valgene som departementet har foretatt.
Riksrevisjonen har i annen sammenheng tatt opp spørsmålet
om status for utrykte vedlegg. I brev til Stortingets presidentskap
uttalte Riksrevisjonen at det var ønskelig å få avklart
hvilke konstitusjonelle bindinger det ligger i utrykte vedlegg til
fagproposisjonen. I brev av 17. juni 1993 fra Stortingets presidentskap heter
det at
«... generelt må gjelde at utrykte
vedlegg ikke kan regnes som en del av det konstitusjonelle saksframlegg med
mindre selve det konstitusjonelle dokument (proposisjon eller melding)
inneholder både en uttrykkelig omtale av de relevante opplysninger
i vedlegget og en henvisning til vedkommende vedlegg.»
Da St.prp. nr. 90 (1991-1992) ble lagt fram
for Stortinget, forelå det to versjoner av transportanalysemodellen.
Det forelå også en rapport fra verifiseringsgruppen
(datert 20. mars 1992). Verifiseringsgruppen ga uttrykk for at modellen
hadde både sterke og svake sider. Da samferdselskomiteen
spurte departementet om hvorfor over 45 pst. kollektivandel var
realistisk for en flyplass på Gardermoen, sannsynliggjorde departementet
kollektivandelen ved blant annet å trekke fram de positive
sidene som verifiseringsgruppen anførte. At de kritiske
synspunktene til verifiseringsgruppen ikke ble gjengitt, begrunnes
av departementet med at transportanalysemodellen var forbedret på det
tidspunkt hvor St.prp. nr. 90 (1991-1992) forelå, og at
man derfor ikke fant grunn til å omtale de påpekte svakhetene
vedrørende tidligere modellversjon.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
på det tidspunkt svaret ble gitt til komiteen, mente at
modellens svakheter var redusert. I verifiseringsgruppens vurdering
av modellversjon 5.0 fastholder imidlertid verifiseringsgruppen
vesentlige deler av sin kritikk av modellen. Riksrevisjonen vil
stille spørsmål ved den betydning departementet
tillegger verifiseringsgruppens arbeid. Ifølge departementet
representerte verifiseringsgruppen ikke noen høyere kompetanse
på området og skulle heller ikke gi noen form
for godkjenning av analysearbeidet.
Dette synes å stå i kontrast
til det svaret som ble gitt til komiteen. I departementets svar
heter det at
«Samferdselsdepartementet har opprettet
en verifiseringsgruppe som har hatt som mandat å etterprøve
det modellarbeid som har blitt utført (...)»
Så lenge departementet selv valgte å trekke
fram verifiseringsgruppens arbeid i sitt svar til komiteen, ville
det etter Riksrevisjonens oppfatning vært naturlig at også de
kritiske innvendingene til verifiseringsgruppen ble omtalt.
«1. Bedriftsøkonomiske
kostnader
Samferdselsdepartementet registrerer at Riksrevisjonen
er enig med Samferdselsdepartementet i at Stortinget er blitt holdt
løpende orientert om endringer i de ulike kostnadselementene
som angår utbyggingen av Gardermobanen.
Selv
om Stortinget etter Riksrevisjonens oppfatning er orientert om endringene
i kostnadselementene, mener Riksrevisjonen at ikke alle endringer
som etter Riksrevisjonens oppfatning burde være med er
tatt med i de bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegningene.
Samferdselsdepartementet
viser til at alle relevante kostnadselementer som har vært
belastet bedriften NSB Gardermobanen AS har inngått i de
bedriftsøkonomiske kalkylene. Dette er også i
samsvar med «Økonomisk analyseskjema for Gardermo-prosjektet» som ble
utarbeidet i samråd med ledende økonomisk fagekspertise
på området, jf. Samferdselsdepartementets redegjørelse
i brev med vedlegg av 13. mars 1998. Stortinget bestemte at utbyggingen
skulle organiseres gjennom et eget aksjeselskap eiet av NSB. Stortinget bestemte
at selskapet i takt med utbyggingen skulle tilføres kapital
fra staten, og at utbyggingen skulle betales av brukerne. Samferdselsdepartementet
kan ikke se at NSB Gardermobanen AS i de bedriftsøkonomiske kalkylene
skulle ta med kostnader som ikke skal belastes selskapet.
At
kostnader og inntekter som genereres utenfor bedriften skal tas
med i en bedriftsøkonomisk lønnsomhetsberegning,
er en faglig forståelse som Samferdselsdepartementet ikke
deler.
Riksrevisjonen trekker fram Finansdepartementets veiledning
i programanalyse. Samferdselsdepartementet vil bemerke at denne
er utarbeidet som en veiledning i forbindelse med samfunnsøkonomiske
investeringsanalyser og lignende kalkyler. Veiledningen omfatter
bl.a. den samfunnsøkonomiske kalkulasjonsrenten og håndtering
av ulike samfunnsøkonomiske kostnads- og inntektselementer.
I slike analyser er det viktig å inkludere alle inntekts-
og kostnadselementer som prosjektene genererer, også som
et ledd i å gjøre prosjektene mest mulig sammenlignbare.
2. Usikkerhet
Samferdselsdepartementet konstaterer at etter Riksrevisjonens
vurdering var NSBs analyser av usikkerheten av langt mindre omfang
og grundighet enn Luftfartsverkets. Som det fremgår av
tidligere korrespondanse, er Samferdselsdepartementet av den oppfatning
at det både for flyplassen og Gardermobanen gjennom hele
prosjektet har vært lagt vekt på usikkerhet, jf.
det omfattende arbeid som har vært utført både
i planleggings- og utbyggingsfasen. Det ble imidlertid benyttet
ulike metoder i behandlingen av usikkerhet. NSB brukte den metoden
som Statens vegvesen brukte på den tiden, som var annerledes
enn Luftfartsverkets metode. Samferdselsdepartementet er ikke kjent
med at Riksrevisjonen eller andre på det tidspunkt (1990/91)
hadde faglige innvendinger til den metoden Statens vegvesen brukte
og som også NSB den gang la til grunn.
Samferdselsdepartementet
viser til at Riksrevisjonen har vært observatør
og møtt i alle sentrale koordineringsorgan for Gardermoutbyggingen
og er tilsendt alle månedsrapporter hvor det rapporteres
om oppfølging av utbyggingen og økonomien i prosjektet.
Samferdselsdepartementet er ikke kjent med at Riksrevisjonen har
hatt merknader verken til den måten kostnadsanslagene ble
presentert på for Stortinget i 1992, jf. St.prp. nr. 90
(1991-92)/Innst. S. nr. 1 (1992-93), eller til oppfølgingen
og presentasjonen for Stortinget etter Stortingets behandling.
3. Flytogets markedsandel
Riksrevisjonen tar opp bruken av transportanalysemodellen
og departementets presentasjon i St.prp. nr. 90 (1991-92) av verifiseringsgruppens
arbeid. Innspillene fra denne gruppen ble løpende vurdert
i forbindelse med modellanalysene. I stedet for å basere
seg på antakelser om tilbringertransport ved sammenlignbare flyplasser,
valgte Samferdselsdepartementet å beregne volum og kollektivandeler
m.v. for tilbringertransporten ved systematisk modellarbeid som
også sikret konsistens i resultatene. Modellarbeidet ble
utført av personer som var de fremste fagfolk på dette
området i Norge i samarbeid med Trafikon AS, Bruer IKB
AS, Nybro-Bjerck AS, Transportøkonomisk institutt (TØI) og
Vegdirektoratet. Samferdselsdepartementet viser til sine tidligere
redegjørelser til Riksrevisjonen om arbeidet med transportanalysemodellen
og verifiseringsgruppens arbeid i den forbindelse.
Riksrevisjonen
spør om hvilken betydning departementet tillegger verifiseringsgruppens
arbeid. Samferdselsdepartementet ønsket å etablere
en gruppe som kunne gi sine vurderinger av analysearbeidet og de relativt
kompliserte matematiske og modelltekniske utredninger dette bygget
på. Som departementet peker på i sitt brev av
30. mars 1998, var det ikke meningen at verifiseringsgruppen skulle
gi noen form for godkjenning av analysearbeidet. Samferdselsdepartementet
tilla gruppens arbeid stor vekt og viser til at det foregikk en
løpende dialog mellom analysegruppen og medlemmene i verifiseringsgruppen,
jf. at verifiseringsgruppens arbeid dreide seg mot å komme
med innspill som kunne være til nytte i modellarbeidet.
Som
påpekt i Samferdselsdepartementets brev til Riksrevisjonen
av 13. mars 1998, kan det sett i etterkant, være grunn
til å stille spørsmål ved om usikkerheten
på enkelte punkter kunne vært sterkere understreket
i selve proposisjonen. Med bakgrunn i de nokså kompliserte
matematiske og modelltekniske drøftinger dette analysearbeidet
var basert på, uttalte Samferdselsdepartementet at det
vil være en vurdering om og i tilfelle hvor mye av faglige
diskusjoner som skal gjengis i selve proposisjonen eller meldingsteksten.
Samferdselsdepartementet har merket seg at Riksrevisjonen har forståelse
for departementets syn på dette punkt.
Når
det gjelder referansegruppen, var denne gruppens mandat og faglige
sammensetning knyttet til å gi råd til hvordan
det samlede hovedplanarbeid skulle gjennomføres. Med det
brede spekter av fagdisipliner som Gardermoprosjektet omfatter var
kvalitetssikringen knyttet direkte til hvert fagområde
og til den enkelte tiltakshaver, se vedlagte kopi av referansegruppens
mandat. Vi viser til at referansegruppen i sin hovedkonklusjon bl.a.
uttrykte at tiltakshavernes planleggingsarbeid har vært
profesjonelt organisert og gjennomført, jf. Samferdselsdepartementets
brev til Riksrevisjonen av 13. mars 1998. Referansegruppen behandlet
således ikke transportanalysemodellen spesielt. I referansegruppens
sluttrapport på 23 sider omtaler gruppen NSBs prognoser
og kollektivandel i en setning (på side 16), hvor gruppen
vil «reise spørsmål om kollektivandelen
er optimistisk høy». Som departementet uttalte
i sitt brev av 13. mars 1998, er denne uttalelsen slik departementet
forstår den en uttalelse basert på beste skjønn
fra gruppen.
4. Evaluering av Gardermoprosjektet
Når det gjelder den faglige håndtering
av Gardermoutbyggingen i sin helhet, vises til at Samferdselsdepartementet,
med støtte fra Stortinget, vil gjennomføre en bred
og uavhengig gjennomgang av alle sider av både bane- og
flyplassprosjektet. Arbeidet skal omfatte både planleggingsfasen
og utbyggingsfasen, og ett av temaene for gjennomgangen vil være
kostnadsanslagene for prosjektene, herunder behandling av usikkerhet.
Når
denne omfattende gjennomgangen foreligger, vil vi ha et ytterligere
grunnlag for å vurdere analysene og de metoder som ble
benyttet bl.a. for håndtering av usikkerhet.
Når
det gjelder håndtering av kostnader generelt, vil departementet
vise til at en med bakgrunn i de betydelige kostnadsøkninger
en har hatt for enkelte store vegprosjekter, er det satt i verk
tiltak for å bedre kostnadsanslagene, jf. bl.a. St.prp.
nr. 1 (1997-98).»
Stortingets vedtak om utbygging av hovedflyplassen og
Gardermobanen baserte seg blant annet på at prosjektene
skulle være bedriftsøkonomisk lønnsomme, og
at de ikke skulle representere en reell kostnad for staten, jf.
St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen fastholder at flere kostnadselementer ikke
er tatt med i den bedriftsøkonomiske beregningen for Gardermobanen
og at det er presentert et for optimistisk bilde av den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten.
Riksrevisjonen konstaterer at Samferdselsdepartementet
mener at lønnsomhetsberegningen for Gardermobanen kun skal
omfatte de kostnadselementene som belastes bedriften NSB Gardermobanen
AS. Grunnervervskostnader, merverdiavgift og forsikringspremie er
derfor ikke tatt.
NSB Gardermobanen AS er et aksjeselskap som
normalt måtte ha tatt med de utgiftene det her er snakk
om i sine beregninger. På grunn av selskapets spesielle
stilling og de problemene som har oppstått, har staten
gått inn og dekket noen av disse utgiftene. Samferdselsdepartementet
har i sitt svar konsekvent forholdt seg til bedriften NSB Gardermobanen
AS og ikke til prosjektet Gardermobanen.
Samferdselsdepartementet viser til at Finansdepartementets
veiledning i programanalyse gjelder samfunnsøkonomiske
investeringsanalyser og ikke bedriftsøkonomiske beregninger
som Riksrevisjonen har sett på. Riksrevisjonen har ikke
benyttet veiledningen som grunnlag for hvilke kostnads- og inntektselementer
som skal tas med i en bedriftsøkonomisk analyse. Veiledningen
er imidlertid lagt til grunn når det gjelder revisjonskriterier
for håndteringen av usikkerhet.
Etter Riksrevisjonens oppfatning gis det ikke
et dekkende bilde av prosjektets usikkerhet i St.prp. nr. 90 (1991-1992),
og det framgikk heller ikke at dette var ulikt vurdert for Gardermobanen
og hovedflyplassen. Riksrevisjonen har merket seg Samferdselsdepartementets
uttalelse om at usikkerheten på enkelte punkter kunne vært
bedre understreket i proposisjonen.
Samferdselsdepartementet er av den oppfatning
at det både for hovedflyplassen og Gardermobanen gjennom
hele prosjektet har vært lagt vekt på usikkerhet. Riksrevisjonen
konstaterer at usikkerheten har vært håndtert
på en langt mer grundig måte for hovedflyplassen
enn for Gardermobanen og fastholder at usikkerheten burde vært
utredet på samme grundige måte for begge prosjektene
og presentert i St.prp. nr. 90 (1991-92).
Riksrevisjonen kan ikke se at betalingsvillighet
og konkurransesituasjon for Gardermobanen er tilstrekkelig analysert.
Verken verifiseringsgruppens eller referansegruppens uttalelser
vedrørende realismen i togets antatte kollektivandel er
omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil gjennomføre en bred og uavhengig gjennomgang av alle
sider både ved bane- og flyplassprosjektet.
Saken sendes Stortinget til orientering.
Stortinget oversendte 8. juni 1998 Riksrevisjonens dokument
til kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling.
Komiteen besluttet 1. oktober 1998 å utsette
behandling av Riksrevisjonens dokument i påvente av rapporten
fra det departementsoppnevnte utvalget ledet av professor Per Kristen
Mydske. Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mai 1998
for å evaluere utbyggingen av Gardermobanen og hovedflyplassen og
hadde bl.a i sitt mandat at arbeidet skulle omfatte både
planleggingsfasen, utbyggingsfasen med fokus på beslutningsprosesser,
ansvarsforhold, organisering av arbeidet, økonomiske anslag,
kostnadsstyring, kvalitetssikringsrutiner og informasjonsflyt. I
tillegg skulle miljøaspektet ha særlig oppmerksomhet
i utvalgets mandat. Mydskeutvalget avga 1. september 1999 NOU 1999:28
Gardermoprosjektet - Evaluering av planlegging og gjennomføring.
Komiteen ba Rikrevisjonen om kommentarer og mottok svar 20. oktober 1999.
Som ledd i sin saksbehandling av Riksrevisjonens dokument
besluttet komiteen å holde åpne høringer
for nærmere å belyse saken. Tema for høringene
var de forhold som var fremkommet i Riksrevisjonens dokument, samt
Mydskeutvalgets rapport. Det var videre nødvendig for komiteen,
for å belyse saken på en tilfredsstillende måte, å omtale
og berøre dokumenter som ikke spesifikt var oversendt Stortinget
til behandling, men som har dannet grunnlaget for vedtakene og inngått
i departementets saksbehandling. Oversikt over personer som har
deltatt i komiteens åpne høringer følger
nedenfor.
Med bakgrunn i komiteens foreløpige
behandling av dokumentet behandlet Stortinget den 4. april 2000 Innst.
S. nr.143 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om å sette ned en granskningskommisjon som skal foreta
en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og
utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen. Det
vises til Innst. S. nr.143 (1999-2000), der bakgrunnen for å sette
ned en granskningskommisjon, samt kommisjonens mandat og sammensetning
er nærmere omtalt.
Odelstinget behandlet 9. mai 2000 Innst. O.
nr. 58 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen, Gunnar Kvassheim,
Oddvard Nilsen, Marit Tingelstad og Kari Økland om lov
om granskningskommisjonen som skal foreta en bred gjennomgang av utredning,
planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet
og Gardermobanen, jf. Dokument 8:57 (1999-2000). Det vises til Innst.
O. nr. 58 (1999-2000) hvor loven er nærmere omtalt. Etter
at Odels- og Lagtinget enstemmig hadde vedtatt forslaget ble loven
sanksjonert 16. juni 2000 som lov nr. 42/2000.
Stortinget behandlet 5. juni 2000 Innst. S.
nr. 206 (1999-2000) - Innstilling fra Stortingets presidentskap om
sammensetning av granskningskommisjonen som skal foreta en bred
gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging
av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen. Kommisjonen fikk
frist til 1. mars 2001.
1. mars 2001 fikk Stortingets presidentskap
overlevert Dokument nr. 18 (2000-2001) - Rapport til Stortinget
fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta
en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og
utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen.
Meldingen ble oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen 6. mars 2001
til behandling, jf. Innst. S. nr. 257 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Stortingets presidentskap vedtok 8. mars 2001.
i forbindelse med at tidligere statsminister Torbjørn Jagland åpnet
for innsyn i Arbeiderpartiet R-notater fra den berørte
tiden, å reoppnevne kommisjonen. Kommisjonen overleverte
4. april 2001 sin delrapport.
Følgende personer
har deltatt i komiteens åpne høringer:
Mandag 17. januar 2000:
Tidligere samferdselsministere: Lars
Gunnar Lie (16.10.1989 - 03.11.1990), Kjell Opseth (03.11.1990 - 25.10.1996),
Sissel Rønbeck (25.10.1996 - 17.10.1997) og Odd Einar Dørum
(17.10.1997 –15.03.1999).
Fredag 21. januar 2000:
SamferdselsministerDag
Jostein Fjærvoll, tidligere prosjektdirektør for
Gardermoprosjektet i Samferdselsdepartementet Steinar Killi, tidligere
leder av Verifiseringsgruppen Ivar Sørlie og tidligere
leder av Referansegruppen Jon Lereim.
SamferdselsministerDag
Jostein Fjærvoll og Luftfartsdirektør Ove Liavaag.
Tidligere leder av Mydskeutvalget Per Kristen
Mydske og tidligere medlem av Mydskeutvalget Steinar Strøm.
Tidligere leder av granskningsutvalg i NSB Gardermobanen
Tore Tønne.
Tidligere teknisk direktør i Luftfartsverket
Kjell Brevik og tidligere administrerende direktør i OSL
Bjørn Sund.
Leder av Klimaavdelingen ved DNMI Bjørn
Aune.
Mandag 31. januar 2000:
NSB Gardermobanen AS ved: Konsernsjef i NSB BA,
tidligere administrerende direktør og styreleder Osmund
Ueland, tidligere økonomidirektør Jon Bendheim,
administrerende direktør Berit Kjøll og viseadministrerende
direktør Olaf Melbø.
Tidligere fagsjef for flyværtjenesten
ved DNMI (1980-1989) statsmeteorolog Åsmund Rabbe, med bisitter
pensjonert flykaptein Sven Erik Hallgren.
Tidligere leder for Norsk Hovedflyplass forum (NHF)
Robert Major, med bisittere: tidligere rektor ved NTH, deltaker
i styringsgruppen NHF Johannes Moe og tidligere departementsråd,
deltaker i styringsgruppen NHF Bjørn Larsen.
Pensjonert offiser i Luftforsvaret Johan Kjærstad, med
bisittere: pensjonerte flykapteiner Per C. Molander Ott og Mikal
Aschim.
Fredag 4. februar 2000:
SAS ved: visekonsernsjef Gunnar Reitan, direktør for
infrastruktur Erik Isachsen og sjefsflyger Terje Gorgas.
Braathens ved: stasjonsdirektør OSL
Per Ødegaard, operativ direktør Svein Solberg
og director business developement and control Kjell Wilsberg.
Dr. ing. Steinar Roald.
SRG ved: tidligere prosjektleder på Romeriksporten Stein
Schanke, og tidligere administrerende direktør Steinar
Johannessen.
Mandag 21. februar 2000:
Tidligere administrerende direktør
i NSB Kristian Rambjør og tidligere direktør i
NSB Yngve Pedersen.
Konsernsjef i NSB BA, tidligere administrerende direktør
og styreleder i NSB Gardermobanen AS Osmund Ueland.
Stenografisk referat fra høringene
følger som vedlegg til innstillingen.
Som vedlegg til innstillingen følger
også en oversikt over henvendelser i forbindelse med komiteens behandling
av saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I.
Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar
Kleppe viser til Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende
den bedriftsmessige lønnsomhet ved Gardermoutbyggingen.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 237 (1999-2000) hvor Gardermoprosjektet omtales som et av de
største landbaserte prosjekter i Norge gjennom tidene og
hvor planleggingen og utbyggingen har vært meget omfattende
og kompleks. Gjennom prosjektet har offentlige og private deltakere
tilegnet seg verdifull kunnskap og erfaring som vil komme til nytte
ved andre framtidige større utbyggingsprosjekter.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
rapport omfatter hele Gardermoprosjektet, og gir utfyllende vurderinger
både om selve hovedflyplassen og om Gardermobanen. Komiteen viser
også til de omfattende åpne høringene
som ble avviklet i perioden januar-februar 2000. Temaet for de åpne
høringene var i utgangspunktet Riksrevisjonens rapport
og Mydske-utvalgets utredning (NOU 1999:28), men kom også til å omhandle
hele prosessen vedrørende utredning, planlegging, prosjektering
og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandsområdet.
Stortinget vedtok 4. april 2000 å nedsette
en granskningskommisjon til å foreta en bred gjennomgang
av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass
for Østlandet og Gardermobanen, jf. Innst. S. nr. 143 (1999-2000).
Granskningskommisjonen avga 1. mars 2001 og 4. april 2001 sine rapporter til
Stortinget, jf. Dokument nr. 18 (2000-2001) som ble oversendt kontroll-
og konstitusjonskomiteen til behandling. Siden flere problemstillinger
er behandlet i begge dokumenter, har komiteen funnet
det naturlig å underkaste de to sakene parallell behandling.
For å unngå unødvendige gjentagelser,
har komiteen valgt å konsentrere foreliggende
innstilling om Riksrevisjonens rapport om den bedriftsøkonomiske
lønnsomhet ved hovedflyplassprosjektet
og Gardermobanen, mens spørsmål knyttet til prosessen
frem mot Stortingets vedtak om å legge hovedflyplassen
for Østlandet til Gardermoen er behandlet i innstillingen
om granskningskommisjonens rapport, jf. Dokument nr. 18 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 257 (2000-2001). I foreliggende innstilling redegjøres
det også for komiteens vurderinger om den
tekniske gjennomføring av hovedflyplassprosjektet og Gardermobanen.
Komiteen har merket seg at det
synes å være enighet om at selve hovedflyplassutbyggingen
er gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen uttaler bl.a. om hovedflyplassprosjektets bedriftsøkonomiske lønnsomhet
og usikkerhet:
"Vurdert i forhold til det tidspunkt hvor Stortinget fattet
sitt vedtak, er det ikke avdekket utelatte kostnadselementer for
utbyggingen av hovedflyplassen. …"
og
"Hovedinntrykket er at Luftfartsverket har lagt betydelig
vekt på å analysere usikkerheten i hovedflyplassprosjektet.
Gjennom risikoanalyser er det beregnet sannsynlighet for at ulike
verdier av lønnsomhet og investeringsanslag inntreffer."
Mydske-utvalget sier i sin sammenfattende vurdering
bl.a.:
"Det er Evalueringsgruppens syn at i det store og hele
fremstår planlegging og gjennomføring av Gardermoprosjektet
som et vellykket offentlig utbyggingsprosjekt av infrastruktur.
Planarbeid og utbygging ble, med noen unntak, foretatt som forutsatt
hva gjelder de fysiske anlegg, tidsfrister og kostnadsrammer,
Det
har også vært svakheter ved prosjektet, først
og fremst i forbindelse med Gardermobanen …"(NOU 1999:28,
s. 25)
Mydske-utvalget gir også uttrykk for
at gjennomføringen av de ulike oppgaver ble strukturert
og organisert på en god måte gjennom hele prosjektet.
Komiteen mener at gjennomføringen
av selve hovedflyplassprosjektet må karakteriseres som
i all hovedsak vellykket, særlig sett i forhold til prosjektets størrelse
og kompleksitet. Komiteen har merket seg at Mydske-utvalget
har påpekt at det var svakheter knyttet til forholdet mellom
utbygging og forberedelse av drift, og konstaterer at innkjøringsproblemene
etter flyplassåpningen i oktober 1998 viser at oppgavene knyttet
til drift ikke var like godt ivaretatt som utbyggingsoppgavene.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
rapport inneholder kritikk av det beslutningsgrunnlag for Gardermobanen
som ble fremlagt for Stortinget.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
fremholder at flere kostnadselementer ikke var tatt med i den bedriftsøkonomiske
beregningen for Gardermobanen. Det forhold at staten har gått
inn og dekket enkelte av utgiftene ved prosjektet, endrer etter
Riksrevisjonens mening ikke det faktum at prosjektet er blitt dyrere
enn beregnet, og at den bedriftsøkonomiske lønnsomhet
er dårligere enn opplyst i flere budsjettproposisjoner. Riksrevisjonen
konstaterer at det i St.prp. nr. 90 (1991-1992) ikke ble gitt et
dekkende bilde av Gardermobanens lønnsomhet, og at usikkerheten
ble langt grundigere håndtert for hovedflyplassen enn for
Gardermobanen.
Riksrevisjonen kritiserer også at betalingsvillighet og
konkurransesituasjon for Gardermobanen ikke ble tilstrekkelig analysert.
Riksrevisjonen påpeker spesielt at Samferdselsdepartementet
i sitt svar til samferdselskomiteen vedrørende den antatte
kollektivandelen ikke hadde nevnt verifiseringsgruppens kritiske
innvendinger, mens de positive vurderingene ble trukket frem.
Også Mydske-utvalget uttaler seg kritisk
om Gardermobanen som bedriftsøkonomisk prosjekt, og understreker
at den manglende bedriftsøkonomiske lønnsomhet
ikke først og fremst skyldes overskridelsene på grunn
av Romeriksporten. Utvalget påpeker at det ikke er noe
som tyder på at Gardermobanen ville kunne oppnå lønnsomhet
selv uten overskridelsene knyttet til Romeriksporten. Utvalget påpeker
også at den antydede realavkastning på 8 % i
St.prp. nr. 90 (1991-1992) ikke bare var knyttet til investeringene
i banen mellom Oslo-området og Gardermoen, men også omfattet investeringen
i kjørevei frem til Eidsvoll.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
var å vurdere om Samferdselsdepartementet ga Stortinget
korrekt og tilstrekkelig informasjon om den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten og usikkerheten knyttet til utbyggingen av
hovedflyplassen og Gardermobanen. Etter Riksrevisjonens oppfatning
gis det ikke et dekkende bilde av prosjektets usikkerhet i St.prp.
nr. 90 (1991-1992). Dette førte til at det ble presentert
et for optimistisk bilde av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten
samt at betalingsvillighet og konkurransesituasjon ikke ble tilstrekkelig
analysert. Det er likevel grunn til å peke på at
alle instanser som stod for beregningene ikke gav uttrykk for at
disse var omfattet av stor usikkerhet eller var mangelfulle. Disse
medlemmer legger vekt på at det ikke var de bedriftsøkonomiske
analysene som lå til grunn for vedtak om hovedflyplass
og Gardermobanen og viser til at Stortinget ikke var spesielt opptatt
av de bedriftsøkonomiske analysene. Disse medlemmer viser også til
tidligere samferdselsminister Kjell Opseths svar under komitehøringen
17. januar 2000:
”Når det no er blitt reist så sterke
diskusjonar rundt dei bedriftsøkonomiske vurderingane,
kan eg i ettertid lure på om det var klokt at ein i det
heile gjorde det, for vedtaket som Stortinget skulle gjere, var
på dei samfunnsøkonomiske berekningane”.
Disse medlemmer er enige i Opsetshs
vurderinger av dette.
Disse medlemmer har merket seg
at Mydskeutvalget i det alt vesentlige har sammenfallende syn på de
forhold som ligger til grunn for Riksrevisjonens hovedkonklusjoner. Disse
medlemmer har også merket seg at Mydskeutvalgets
kritiske innvendinger ikke er reflektert i utvalgets hovedkonklusjoner.
Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse
var NSBs analyser av et langt mindre omfang og grundighet enn Luftfartsverkets.
Samferdselsdepartementet viser til at det ble benyttet ulike metoder
i behandlingen av usikkerhet og at NSB brukte den metoden som Statens
vegvesen brukte på den tiden. Når det gjelder
beregningene av flytogets markedsandel, ble modellarbeidet utført
av personer som var de fremste fagfolk på dette området
i Norge. Imidlertid er det kritiske innvendinger bl.a. av metodiske
svakheter som bør gi lærdom til framtidige større
utviklingsprosjekter.
Disse medlemmer mener det ikke
er saklig grunnlag for å så tvil om Stortinget
hadde fått korrekt og tilstrekkelig informasjon. Disse
medlemmer vil understreke at Stortinget på vedtakstidspunktet
var klar over betydelig usikkerhet ved prosjektet, og at både
innstillingen og debatten viser at Stortinget mente at man hadde
et sikkert nok beslutningsgrunnlag. Noe som også ble bekreftet
av regjeringen Bondevik i brev fra samferdselsminister Dørum
av 13. mars 1998 til Riksrevisjonen.
Gardermobanen var først og fremst resultat
av et politisk ønske om mest mulig miljøvennlig
tilbringertjeneste som toget representerte samt de regionale virkningene.
Parallellkjøring av tog og bane var ikke ønskelig
fra Stortingets side og busskonsesjon ble først gitt i
1997. Forutsetningene for dette ble altså endret på grunn
av krav fra ESA og forsinkelsene ved Romerriksporten.
Utdeling av busskonsesjoner er siden ikke blitt trukket tilbake. Disse
medlemmer tar til orientering at både Riksrevisjonen
og Mydskeutvalget mener parallellkjøring og betalingsvillighet
burde være med i de bedriftsøkonomiske anslagene.
Komiteen slutter seg
til den kritikk som er fremkommet både fra Riksrevisjonen
og Mydske-utvalget. Komiteen viser også til
samferdselskomiteens vurderinger i innstillingen om NSB Gardermoen
AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet, jf. Innst.
S. nr. 237 (1999-2000).
Komiteen viser til at Mydske-utvalget
gir en bred oversikt over utbyggingen av Gardermobanen (jf. særlig
kap. 19 og 20 i NOU 1999:28). Komiteen har merket
seg at Mydske-utvalget i hovedsak gir selve utbyggingen av Gardermobanen
positiv karakter. Unntaket er Romeriksporten og problemene i Østmarka, hvor
utvalget har kritiske kommentarer til prosjekteringen og gjennomføringen
av arbeidet, - ikke minst hva angår de tekniske, miljømessige
og økonomiske forhold. Mydske-utvalget har allikevel funnet
det riktig:
"å presisere at det kun var på en
strekning på ca. 500 meter av en total tunnellengde på 13
800 meter, at det oppsto problemer som må betegnes som
uvanlige og som har vært årsak til forsinkelse,
negativ mediadekning og betydelige tilleggskostnader."
Komiteen tar til etterretning
Mydske-utvalgets fremstilling og vurderinger av de tekniske forhold
av utbyggingen av Gardermobanen.
Komiteen har merket seg at Stortingets
granskningskommisjon ikke har funnet grunn til å gå nøyere inn
i de spørsmål og problemstillinger vedrørende
Gardermobanen som allerede er gjennomgått av Riksrevisjonen,
Mydske-utvalget og/eller Tønne-utvalget. Granskningskommisjonen
har imidlertid gjennomgått planlegging og utbygging av
Gardermobanen med sikte på å vurdere om ansvarlighetsloven
er brutt og mer spesielt om opplysningsplikten overfor Stortinget er
oppfylt. Selv om det beslutningsgrunnlaget som Stortinget fikk seg
forelagt vedrørende flytoget var mangelfullt, og at deler
i ettertid har vist seg å slå feil, mener kommisjonen
at dette ikke gir grunnlag for å hevde at opplysningsplikten
er brutt.
Komiteens flertall alle unntatt
medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Vidar Kleppe er
enig i at beslutningsgrunnlaget på enkelte punkter var
mangelfullt og at lønnsomhetsprognosene var for optimistiske,
og slutter seg for øvrig til kommisjonens konklusjoner.
Flertallet viser til sine merknader
og mener derfor at Stortinget ikke har behov for å vurdere
om det er grunnlag for å gå videre med spørsmålet
om eventuelt å reise riksrettstiltale mot tidligere samferdselsministere
Kjell Opseth og Sissel Rønbeck for brudd på opplysningsplikten.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Vidar Kleppe viser her til egne merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknader i Innstilling S. nr. 143 (1999-2000) og Innstilling
S. nr. 257 (2000-2001), jf Dokument nr. 18 (2000-2001).
Komiteen viser for øvrig
til de kritiske anmerkninger som fremkommer i Riksrevisjonens dokument og
slutter seg til disse.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Vidar Kleppe er av den oppfatning at både
Riksrevisjonens rapport og rapporten til Stortingets granskningskommisjon
for Gardermoen (Smith-kommisjonen) viser at det er god grunn til å stille
mange spørsmål ved flere statsråders og
regjeringers behandling av utbyggingen av Gardermobanen. Disse
medlemmer viser til at utbyggingen av Gardermobanen medførte
en kostnadssprekk så stor at prosjektet ble vesentlig mer
kostbart enn forutsatt under planleggingen. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dersom offentlig styrte prosjekter skal ha
tiltro i befolkningen i fremtiden er det av avgjørende
betydning at de ansvarlige for en slik mangelfull prosjektstyring,
som tilfellet har vært i Gardermobane- prosjektet, stilles
til ansvar, slik at befolkningen ser at det også stilles
krav til offentlig styrte prosjekter, og de som er ansvarlige for
disse.
Disse medlemmer viser til at
det var Kjell Opseth som var den ansvarlige statsråd i
Samferdselsdepartementet under det meste av planleggingsperioden
for Gardermobanen. Et eventuelt ansvar for mangel på informasjon
overfor besluttende organer, regjeringskollegiet og Stortinget,
må i hovedsak rette seg mot ham. I denne sammenheng konstaterer disse medlemmer at
Smith-kommisjonen mener at det kan være grunnlag for å stille
Statsråd Kjell Opseth til ansvar for å ha fremlagt
et for dårlig og misvisende beslutningsgrunnlag (prognoser)
om flytogets økonomi og den antatte kollektivandelen (kap.
X, pkt.6.1. i kommisjonens rapport ).
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens konklusjoner
om at det i St. prp. nr. 90 (1991-1992), som lå til grunn
for utbyggingsvedtaket, ble gitt et altfor optimistisk bilde av
Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet,
og at det ikke er foretatt reelle analyser om flytogpassasjerenes
betalingsvillighet. I denne sammenheng vil disse
medlemmer påpeke at det i de fleste bransjer er
normalt å foreta markedsundersøkelser
i forbindelse med lanseringen av et nytt produkt på markedet,
som for eksempel nye transporttjenester. Disse medlemmer viser
til at det var nedsatt en verifiseringsgruppe som stilte spørsmål
ved nettopp dette, og at dennes konklusjoner ikke ble behandlet
i St. prp. nr. 90 (1991-1992). Å unnlate å bringe
denne typen informasjon frem til de besluttende myndigheter, må anses
for å være en meget grov unnlatelse av informasjonsplikten. Disse
medlemmer viser til at Mydske-utvalget i sin rapport stilte
seg svært kritiske til de opplysningene som ble gitt i
St.prp nr. 90 (1991-1992) om Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet, og at det er en rekke forhold som tyder på dårlig
og mangelfull planlegging i planleggingsfasen rundt dette forhold. Disse
medlemmer viser til at Mydske- utvalget mener at det er
ingenting som skulle tyde på at Gardermobanen ville oppnå en bedriftsøkonomisk
lønnsomhet selv om de store overskridelsene hadde vært
unngått. Utvalget konkluderer videre med at man burde ha
vært klar over dette allerede i planleggingsfasen, fordi
det er svært få jernbaneprosjekter, både
nasjonalt og internasjonalt, som kan vise til en avkastning på 8 %. Disse
medlemmer viser til at Mydske-utvalget mener at dette faktum burde
ha vært drøftet grundigere i St. prp. nr. 90 (1991-1992). Disse
medlemmer viser også til at Mydske- utvalget også mener
at det var klart kritikkverdig at det i St. prp. nr. 90 (1991-1992)
ikke ble diskutert den åpenbare mulighet at deler av investeringene
måtte dekkes av skattebetalerne og deler av de reisende. Utvalget
mener også at man burde ha konkretisert hvor stor andel
som det måtte påregnes at skattebetalerne skulle
betale. Disse medlemmer viser til at den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten i St. prp. nr. 90 (1991-1992) var basert på en
kombinasjon av markedsandel for flytog og pris som ikke er forenlig
med den konkurransesituasjon som flytoget faktisk har fått
og vil få hvis prisen på en flytogreise heves.
Utvalget konkluderer også med at betalingsviljen for bruk
av flytoget, spesielt blant private reisende, ble overvurdert. I tillegg viser disse medlemmer til
at Mydske- utvalget mener at driftskostnadene for Gardermobanen ble
underestimert. Disse medlemmer viser også til
at Mydske-utvalget mener at Gardermobanens antatte markedsandel
var kraftig overvurdert fordi man i planleggingsfasen så bort
i fra det totale kollektivtrafikk tilbudet til Gardermoen. Utvalget
konkluderer videre med at transportanalysen for tilbringertjenestene
til Gardermoen var mangelfull. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at Mydske-utvalget har beregnet at dersom
Gardermobanen utnytter maksimalt sin strategiske posisjon som eneste
tilbyder av beste togtjenester i dette transportmarkedet, kan Gardermobanen
kanskje klare å betjene en gjeld på rundt 3 milliarder
1998-kroner. I denne beregningen inngår en realavkastning
på 7 %. Den resterende gjeld på 7 milliarder
1998-kroner (inklusive forlengelsen til Eidsvoll og sammenknytningen
med Hovedbanen) må dekkes over statsbudsjettet. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til St. prp. nr. 52 (1999-2000)
hvor Stortinget avskrev store deler av Gardermobanens gjeld, mot
Fremskrittspartiets anbefalinger. Disse medlemmer viser
også til at Mydske-utvalget konkluderer med at mye av forklaringene
på problemene på Romeriksporten henger sammen
med at Gardermoprosjektets organisering og ansvarsfordeling hva
gjelder baneutbygging, ikke var god nok til å kunne takle
den typen kriser på en rasjonell måte. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at en bedre
planlegging og organisering av utbyggingsarbeidet kunne ha redusert
overskridelsene betydelig.
Disse medlemmer viser til at
det 1994 begynte å komme opplysninger og kritiske røster
innen forvaltningen om at den antatte bedriftsøkonomiske
lønnsomheten for Gardermobanen var beheftet med stor usikkerhet. Disse
medlemmer vil også vise til den kritiske bemerkning
som Finansdepartementet kom med i 1996 og som statsråd
Kjell Opseth la frem i en regjeringskonferanse 25. mars 1996:
" .. Merkostnadene vil innebære en betydelig
reduksjon i prosjektets lønnsomhet, både samfunnsøkonomisk
og bedriftsøkonomisk sett. Samferdselsdepartementet har
likevel ikke lagt frem reviderte analyser av lønnsomheten
i prosjektet, herunder selskapets evne til å betjene ordinære
lån og ansvarlig lånekapital slik som forutsatt.Etter
Finansdepartementets vurdering bør Samferdselsdepartementet
foreta en grundig fornyet gjennomgang og vurdering av kostnadsanslaget for
Gardermobanen, slik at en i størst mulig grad sikrer at
alle tall "kommer på bordet", før regjeringen
treffer en beslutning i saken. Videre bør det utarbeides
nye analyser av lønnsomheten i prosjektet, med særlig
vekt på å belyse selskapets framtidige økonomiske
situasjon. Dersom det skulle vise seg at de økonomiske målene
for prosjektet ikke lar seg realisere, må Samferdselsdepartementet
legge fram konkrete forslag til tiltak for å bedre lønnsomheten
i prosjektet, evt. foreslå annen oppdekning av statens økonomiske
tap ."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den skepsis som fremkommer i denne merknaden fra Finansdepartementet
om den antatte lønnsomheten i Gardermobaneprosjektet burde
ha medført betydelig aktivitet både fra Samferdselsdepartementet
og Regjeringen for å gjøre noe med de merknadene
som Finansdepartementet som økonomisk faginstans kom med. Unnlatelse
av å gjøre noe videre med en så kritisk
uttalelse som denne må anses å være en
grov tjenesteforsømmelse av de ansvarlige. Disse
medlemmer kan ikke se at det ble lagt frem en ny gjennomgang
av prosjektets lønnsomhet som kunne bidra til å gi
Stortinget et grunnlag for å korrigere den videre utbygging av
Gardermobanen. Disse medlemmer registrer at deler
av den informasjonen som fremkom av Finansdepartementets uttalelse
ble lagt frem i St. prp. nr. 44 (1995-1996), men at Regjeringen
fortsatt ikke betvilte at Gardermobanen ville bli bedriftsøkonomisk
lønnsom. At denne informasjonen ble lagt frem
for Stortinget kan likevel ikke anses som formildende fordi statsråd
Opseth og Regjeringen burde, når de fikk disse faresignalene,
straks ha beordret nærmere og grundigere undersøkelser
på bakgrunn av Finansdepartementets sterke uttalese. Ved
at dette ikke ble foretatt unndro statsråd Opseth og Regjeringen,
både for kolleger i Regjeringen og Stortinget, å få et
viktig sammenligningsgrunnlag og eventuelt uttalelser fra uavhengige eksperter. Disse
medlemmer vil påpeke at Regjeringen i St. prp.
nr. 44 (1995-1996) (ble fremlagt etter at Finansdepartementet la
frem sin kritiske merknad, uttalte følgende :
"Samferdselsdepartementet vurderer fortsatt lønnsomheten
som god, og styret for NSB Gardermobanen AS anser avkastningsmålet
på om lag 8 pst. som oppnåelig sett over en 20 års
periode frem til år 2020. De vedtatte tiltakene styrker
kvaliteten på tilbudet og sikrer dermed inntektssiden."
Etter disse medlemmers oppfatning
viser dette at regjeringen ikke tok på alvor den kritiske
merknad fra Finansdepartementet som var fremlagt for regjeringen
kun noen dager før St. prp. nr. 44 (1995-1996) ble fremlagt
for Stortinget.
Disse medlemmer vil vise til
at stortingsrepresentant og ordfører for saken, Sissel
Rønbeck uttalte følgende om Gardermobanens lønnsomhet
under Stortingets behandling av saken onsdag 8. oktober 1992:
" Den foreslåtte høyhastighetsbanen
til Gardermoen vil bli det mest lønnsomme jernbaneprosjektet
vi så langt kan tenke oss i Norge. Kombinert med NSBs intercity-
opplegg vil den banen gjøre det mulig for ca. en million
mennesker innenfor området Moss- Drammen - Lillehammer å reise
til flyplassen på en time. Gardermobanen kan gi oss en
kollektivandel opp mot 60 pst. av de reisende til og fra flyplassen."
Dette viser at representanten Rønbeck
var meget sterk i troen når det gjaldt Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet, jf. en naturlig språklig fortolkning
av ordet "lønnsomme" i representantens innlegg.
Disse medlemmer finner det meget
merkelig at sakens ordfører ikke i det hele tatt under
behandlingen av saken stilte noen kritiske spørsmål
vedrørende de beregninger som var gjort med henhold til
Gardermobanens lønnsomhet og antatte kollektivandel. Mye tyder
derfor på at Arbeiderpartiet ikke ønsket å få alle fakta
frem, og da spesielt ikke de fakta som kunne stille utbyggingen
av Gardermobanen i et dårlig lys.
Disse medlemmer vil videre påpeke
den manglende behandling saken fikk etter at Sissel Rønbeck ble
samferdselsminister den 25. oktober 1996. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at Gardermobanen i 1997 gjennomførte
en konkurrentanalyse som viste at det var knyttet stor usikkerhet
til om flytogets antatte markedsandel var realistisk. Av denne undersøkelsen
fremkom det at konkurrentenes antakelser om egen markedsandel i
stor grad avvek fra Gardermobanens antakelser. Etter disse
medlemmers oppfatning burde en opplysning som denne ha tent
en rekke varsellamper hos Gardermobanen og Samferdselsdepartementet.
Etter disse medlemmers oppfatning er ikke den nedjustering
av Gardermobanens lønnsomhet som fremkommer i St.prp. nr.
1 (1997-1998), tilstrekkelig informasjon om at selskapets lønnsomhet
vil bli lavere enn hva som tidligere var antatt. I St. prp. nr.1
(1997-1998) legges det fortsatt til grunn at prosjektet vil få en
lønnsomhet på 7 %, noe som har vist seg å være
et fullstendig urealistisk anslag. Disse medlemmer vil
vise til at på det tidspunkt St. prp. nr. 1 (1997-1998)
forelå var det ikke gjennomført analyser av kundenes
betalingsvillighet, selv om det i St. prp. nr.1 (1997-1998) ble
lagt inn en prisøkning på 50 % uten å nedjustere
den antatte markedsandelen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at disse opplysninger helt klart viser at det arbeidet som ble gjort
med å kvalitetssikre informasjonen om Gardermobanens økonomiske
grunnlag ble utført på en særdeles svak
og mangelfull måte. Disse medlemmer finner
det merkverdig at både Gardermobanen og Samferdselsdepartementet,
når det i 1997 fremkom nye opplysninger om Gardermobanens
lønnsomhet, ikke iverksatte ytterligere og grundigere undersøkelser rundt
dette for å kunne få frem riktig informasjon overfor
de besluttende myndigheter. Etter disse medlemmers oppfatning
ville det ha vært helt naturlig når denne usikkerheten
fremkom i 1997, å igangsette grundigere undersøkelser
vedrørende det beslutningsgrunnlaget som prosjektet bygget
på. I en slik sammenheng ville det ha vært naturlig
at Samferdselsdepartementet tok tak i og undersøkte
denne usikkerheten, bl.a. ved å innhente
vurderinger fra uavhengige eksperter som kunne gi Samferdselsdepartementet
informasjon om det var hold i de undersøkelser og vurderinger
som var blitt foretatt av Gardermobanen. Å innhente informasjon
og vurderinger fra flere kompetente instanser vil alltid kunne bidra
til å gi sikkerhet om beslutningsgrunnlaget er riktig.
Etter disse medlemmers oppfatning burde spesielt
daværende samferdselsminister Sissel Rønbeck,
som stortingsrepresentant og saksordfører tidligere hadde
stilt seg helt ukritisk til prosjektet, ha igangsatt ytterligere
undersøkelser for å få frem de faktiske
forhold slik at både Regjeringen og Stortinget kunne ha
fått korrekt informasjon om hva som reelt var de faktiske
forhold i 1997. Mye tyder derfor på at det var enkelte
som trodde så sterkt på prosjektet Gardermobanen
at de, etter disse medlemmers oppfatning ikke var
mottakelige for å motta ny og kritisk informasjon om prosjektet
og de vurderinger som tidligere var foretatt. Unnlatelse av å fremskaffe
slik informasjon, når indikasjonene på at det
tidligere beslutningsgrunnlaget var mangelfulle, medførte
at både regjeringskollegiet og Stortinget ikke fikk nødvendig
kunnskap om endringer i prosjektets lønnsomhet. At slik
informasjon ikke fremkom må den politiske ledelse i Samferdselsdepartementet
på det daværende tidspunkt være ansvarlig for. Disse medlemmer mener
at den informasjon som fremkom i St. prp. nr.1 (1997-1998 ) om prosjektets
lønnsomhet ikke var tilstrekkelig informasjon i forhold
til hva departementet på det daværende tidspunkt
burde ha lagt frem.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at Odelstinget nedsetter en protokollkomite
som skal vurdere om det er grunnlag for å reise tiltale
for brudd på ansvarlighetsloven ( Lov av 5 febr. 1932 nr.
2) for de ansvarlige statsråder for Gardermobane prosjektet Kjell
Opseth og Sissel Rønbeck. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag :
I
Valgkomiteens odelstingsmedlemmer gis i oppdrag å avgi
innstilling til Odelstinget om oppnevning av en protokollkomite
blant Odelstingets medlemmer til å behandle spørsmålet
om hvorvidt det skal reises tiltale overfor de tidligere statsrådene
Kjell Opseth og Sissel Rønbeck for det mangelfulle og feilaktige
arbeidet med planleggingen av Gardermobanen.
II
Da valgkomiteens leder og nestleder begge er
medlemmer av Lagtinget pålegges valgkomiteens sekretær å innkalle
valgkomiteens odelstingsmedlemmer til møte og forestå forhandlingene
inntil valgkomiteens odelstingsmedlemmer har valgt leder og nestleder.
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Vidar
Kleppe:
I
Valgkomiteens odelstingsmedlemmer gis i oppdrag å avgi
innstilling til Odelstinget om oppnevning av en protokollkomite
blant Odelstingets medlemmer til å behandle spørsmålet
om hvorvidt det skal reises tiltale overfor de tidligere statsrådene
Kjell Opseth og Sissel Rønbeck for det mangelfulle og feilaktige
arbeidet med planleggingen av Gardermobanen.
II
Da valgkomiteens leder og nestleder begge er
medlemmer av Lagtinget pålegges valgkomiteens sekretær å innkalle
valgkomiteens odelstingsmedlemmer til møte og forestå forhandlingene
inntil valgkomiteens odelstingsmedlemmer har valgt leder og nestleder.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:10 (1997-1998) - Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2001.
Gunnar Skaug |
Svein Ludvigsen |
leder |
ordfører og sekretær |