Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Sverre Myrli og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet Jorunn Ringstad, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011.
Flertallet har merket seg at Namdalsprosjektet omfatter hovedinnfartene til Namsos sentrum fra henholdsvis sør, nord og øst. I tillegg inngår blant annet bygging av om lag 6 km gang- og sykkelveger. Flertallet viser videre til at prosjektet vil gi bedre fordeling av trafikken i området, noe som dermed gir en betydelig forbedring av trafikksikkerheten og støyforholdene for beboerne i området.
Flertallet har merket seg at utbyggingen av tiltakene i Namdalsprosjektet er en samfunnsøkonomisk nyttig investering ut fra de positive virkningene for trafikksikkerhet, støy og luftforurensing, samt reduserte transportkostnader bl.a. for næringslivet i regionen.
Flertallet har merket seg at Namdalsprosjektet har en kostnadsramme på 297 mill. 2001-kroner, hvorav 46 pst. planlegges finansiert med bompenger og 54 pst. med statlige midler. I tillegg legges det opp til å yte et tilskudd på 8 mill. kroner av bompengene til ei fylkesvegbru dersom fylkeskommunen prioriterer å fullfinansiere brua. Total kostnadsramme for prosjektet blir i så fall 305 mill. kroner.
Flertallet viser til at det er planlagt oppstart av bompengeinnkrevingen i 2003 med 14 års innkrevingstid.
Flertallet har merket seg at de statlige midlene er forutsatt å komme i perioden 2004-2009, mens byggeperioden er planlagt i perioden 2002-2006. Flertallet viser til at for å gjennomføre en slik framskynding av utbyggingen, forutsettes statsmidlene forskuttert gjennom låneopptak av bompengeselskapet. Dette vil gi et maksimalt lånebeløp i løpende kroner på 219 mill. kroner. Flertallet ser det som positivt at det er gjennomført en følsomhetsanalyse for prosjektet.
Flertallet har merket seg den lokalpolitiske støtten til prosjektet både i kommunene Namsos og Overhalla og i fylkeskommunen. Flertallet viser i denne sammenheng til at fylkeskommunen har senest ved behandlingen av handlingsprogrammet for perioden 2002-2011, bekreftet sin støtte til den foreslåtte statlige andelen av finansieringsplanen.
Flertallet legger til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget i de årlige budsjettene med forslag til endelig prioritering av prosjektene med anleggsstart og kostnadsoverslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til de betraktninger som departementet har gjort rundt tilskottet til fylkesvegbrua og at dette ikke samsvarer med de generelle retningslinjer gitt av Stortinget. Flertallet deler videre departementets vurderinger om at fv 434 Horkbrua likevel kan dekkes av bompenger ettersom det er lokalpolitisk flertall for dette og at tilskuddets størrelse er såpass begrenset som i dette tilfelle.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til kap. 6 i proposisjonen hvor Regjeringen skriver:
"Samferdselsdepartementet har merket seg at Horkbrua på fv 434 ligger utenfor det naturlige influensområdet av bomringen. Det er svært sannsynlig at bare en liten andel av de betalende har nytte av dette prosjektet med unntak av de som bor i Overhalla kommune. Dette samsvarer ikke med de generelle retningslinjene gitt av Stortinget om hvem som kan pålegges å betale bompenger."
Disse medlemmer støtter Regjeringens vurderinger og vil derfor gå imot at bygging av Horkbrua på fv 434 innlemmes i bompengefinansieringen av Namdalsprosjektet.
Disse medlemmer foreslår:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og ChristopherStensaker, viser til at statens inntekter på bil og bilbruk i dag er oppe i hele 40 mrd. kroner, mens bevilget på vegdrift, vedlikehold og investeringer kun er om lag 10 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartieti Nasjonal transportplan 2002-2011 økte bevilgningene til vegsektoren med 46 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at dette prosjektet derfor bør bygges for statlige midler.
Disse medlemmer viser til at avgiftene til staten stadig øker for bilbrukerne, samtidig som det reduseres på vegbevilgningene.
Disse medlemmer viser til det stadig økende omfanget av bompengeinnkreving og at denne avgiften nå er oppe i hele 2 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer er meget betenkt over denne akselererende utviklingen i å bygge veg med bompenger og at bompengeinnkreving fra bilister brukes til andre formål enn veginvesteringer og vedlikehold.
Disse medlemmer er imot at områder lukkes totalt med bomring, uten at det finnes et alternativ med gratis omkjøringsveg.
Disse medlemmer er videre betenkt over de store beløp som i dag går med til bygging og drift av bomstasjoner, noe som medfører store tilleggsutgifter for bilistene.
På grunn av en stadig økende utvikling i å bygge veger med bompenger, er disse medlemmer betenkt over å starte opp nye prosjekter basert på bompengeinnkreving.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bygge ut Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag med statlig finansiering."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, viser til en bred motstand mot prosjektet lokalt. En underskriftskampanje samlet 7000 underskrifter, og også ved kommunevalget ga det store utslag. Det er flere årsaker, både motstand mot prosjektets utforming og bompengefinansiering.
Dette medlem viser til at det ikke vil være kapasitetsproblemer på vegnettet i Namsos før 2020. Det er derfor tid til å finne en løsning som er transportmessig best mulig for området. Den løsning som finnes, vil Namsos og omliggende distrikter måtte leve med i framtida.
Dette medlem vil vise til at Namdalsprosjektet legger opp til at all gjennomgangstrafikk på rv 769 vil gå gjennom sentrum av Namsos. Det vil også gjelde den forventede økte godstransport med basis i en voksende havbruksnæring.
I tillegg er vegløsningen for rv 769 ny bru Tiendeholmen omstridt, da anbefalt løsning er uønsket i forhold til boligområder og våtmarksområder.
Dette medlem viser også til målsettinga om å redusere ulykkestallene. Dette prosjektet omfatter ikke de vegstrekningene som er mest ulykkesbelastet i fylket.
Dette medlem ønsker derfor at det brukes mer tid for å finne fram til løsninger som ikke fører gjennomgangstrafikken gjennom sentrum, som er mindre konfliktfylt og som ser vegløsninger i forhold til kollektivløsninger.
Dette medlem vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen finne en helhetlig transportløsning hvor det tas sikte på å legge gjennomgangstrafikken utenom sentrum i Namsos, tar bedre hensyn til bomiljø og inngrep, samt til kollektivløsninger."