Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke kapasiteten ved medisinske avdelinger i norske sykehus for å dekke behovet, i tråd med den demografiske utvikling i Norge, slik at korridorpasienter og overbelegg blir unødvendig."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at situasjonen ved de fleste medisinske avdelinger i norske sykehus i dag er preget av overbelegg og korridorpasienter, og at tidvis utgjør korridorpasientene et overbelegg på opp imot 40 pst. Det påpekes at nedgangen i antall somatiske senger har vært betydelig og kontinuerlig siden 1969. I 1969 var antallet 26 157, mens det i 1999 var redusert til 13 755.
Det framholdes at en aldrende befolkning vil medføre økt behov for sykehusinnleggelser. Forslagsstillerne mener at skal en få redusert antallet korridorpasienter, må det utbygges flere somatiske sengeplasser ved de fleste medisinske avdelinger, og at hvor mange sengeplasser som er nødvendig, må beregnes ut fra den demografiske utvikling.
Det uttales at en situasjon med korridorpasienter har mange uheldige konsekvenser i norske sykehus, bl.a. økt fare for spredning av infeksjoner, økt fare for feilbehandling og uhell samt dårligere kvalitet på behandling og pleie.
Det påpekes at status som korridorpasient medfører redusert integritet og uverdige forhold rundt sykehusoppholdet, og at det også er et problem at pasientene ikke får den ro og hvile de har behov for.
Forslagsstillerne mener det er på tide å iverksette tiltak for å endre situasjonen med korridorpasienter og overbelegg i norske sykehus, og at organiseringen av sykehusavdelinger bør skje slik at sengekapasiteten kan utnyttes fullt ut, på tvers av avdelingsskiller.
Det vises avslutningsvis i dokumentet til at Statens helsetilsyn har uttalt at sengekapasiteten ikke er tilstrekkelig og bør økes ved medisinske avdelinger ved flere sykehus.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til at korridorpasienter er et problem
ved de fleste av landets sykehus, og særlig ved de medisinske
avdelingene. I tillegg til den belastning det er for pasientene å ligge
på sykehuskorridorene, medfører det store omfanget
av korridorpasienter også økt fare for bl.a. feilbehandling
og uhell, og generelt dårligere kvalitet på behandlings-
og pleietilbudet.
Komiteen viser til at det i dag
er fylkeskommunen som sykehuseier som har ansvaret for å sørge
for at tilbudet som gis, er forsvarlig. Det vises til behandlingen av
Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten
og fristilling av sykehusene som selvstendige rettssubjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til helseministerens
vurdering i brev til sosialkomiteen, datert 11. mai 2001, om at
en slik organisering av spesialisthelsetjenesten gir bedre virkemidler
for å løse problemene knyttet til korridorpasientene
gjennom bedre utnyttelse av ledig kapasitet og en bedre og mer effektiv
arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene enn hva som er
tilfellet i dag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er to trender
som påvirker antallet inneliggende pasienter ved sykehusene.
På den ene siden trekker den økende andelen eldre
i befolkningen i retning av et økt press på de medisinske
avdelingene. På den andre siden blir dagkirurgi og poliklinikk
brukt i økende grad, slik at en rekke inngrep kan gjøres
raskere og mer effektivt enn tidligere.
Dette flertallet understreker
at sykehusene må vise fleksibilitet mellom avdelingene.
Når pågang og dekning varierer mellom avdelingene
i løpet av året, må ressursene utnyttes
slik at avdelinger som opplever press og overdekning, må kunne
bruke senger som står tomme på andre avdelinger. Dette
flertallet mener planer for utbygging av nye sykehus og
ombygging av eksisterende sykehus må legge til rette for
en slik fleksibilitet.
Dette flertallet foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Dette flertallet har merket seg
en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr.
22, 2000 "Hvorfor har vi korridorpasienter?" av fylkeslege Bjørn
Inge Larsen, Per Skretting og Tove Farstad i Statens helsetilsyn,
som viser til at årsakene til korridorpasientproblemet
blant annet kan tyde på svikt i styringssystemene for helsetjenesten.
Det vises til at avdelingsledelsen ved norske indremedisinske avdelinger
har tro på at tilpassede sykehjemsplasser i kommunehelsetjenesten
både kan redusere antall innleggelser og gjøre
pasientene tidligere utskrivningsklare.
Komiteen har merket
seg at det i artikkelen videre vises til at sykestuene i Finnmark
er et eksempel på at en "halvannenlinjetjeneste" kan avlaste
sykehusene. I en doktoravhandling konkluderer Ivar Aarås
med at sykestuer reduserer bruken av sykehus på grunn av både
lavere innleggelseshyppighet og redusert liggetid i sykehus, og
at både utredning og behandling er fullt ut forsvarlig. Komiteen mener
at økt bruk av sykehjem og sykestuer vil kunne avlaste
sykehusene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at personer
med kroniske lidelser utgjør en stor andel av innlagte
pasienter med indremedisinske lidelser, og at bruk av lærings-
og mestringssentre for denne gruppen også vil redusere trykket
mot sykehusene noe. Videre mener flertallet at en
styrking av kommunehelsetjenesten, økt poliklinisk aktivitet
og mer ambulant behandling også vil kunne bidra til å redusere
antall innleggelser og dermed redusere presset. Dette er i tråd
med LEON- prinsippet,
Flertallet mener også at
felles akuttmottak for primærhelsetjenesten legevakt (FAM)
og egne observasjonsposter i tilknytning til sykehusenes akuttmottak vil
redusere antall innleggelser i ordinære sykehussenger,
virke positivt for pasientene og bli en god utnyttelse av ressursene.
Komiteen er av den
oppfatning at det ikke er ett enkelt grep, som å utvide
med flere sengeplasser, som kan redusere antall korridorpasienter.
Det er nødvendig med en rekke tiltak når det gjelder
organisering av og rammevilkår for sykehusene, fleksibilitet
mellom avdelinger, finansieringsordninger, tilgang på kvalifisert
personell, god ledelse og økte ressurser.
Komiteen viser til at overbelegg
og korridorpasienter er en vanlig situasjon ved medisinske avdelinger
på norske sykehus. Dette har sammenheng med en tilnærmet
halvering av antall somatiske senger over de siste tretti år,
samtidig som antallet eldre i befolkningen øker, noe som
vil kreve økt behandlingstilbud.
Komiteen vil peke på at
Norge har liten medisinsk sengekapasitet i forhold til befolkningsstørrelsen
når vi sammenligner oss for eksempel med de andre nordiske land.
Uansett organiseringen av den fremtidige spesialisthelsetjenesten
må det derfor, slik komiteen ser det, være
et mål å få økt kapasiteten
ved de medisinske avdelinger i norske sykehus, slik en unngår
de mange problemer som overbelegg fører med seg, både
for pasientene og sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at
en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, slik det er
foreslått i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), vil løse
disse problemene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av
Ot.prp. nr. 66 (2000-2001). Etter disse medlemmers oppfatning
bør det legges til rette for konkurranse mellom sykehusene
om å tilby de beste og mest kostnadseffektive tjenestene
til et statlig bestillerorgan som ivaretar det offentliges ansvar
for å sørge for befolkningens tilgang til nødvendige
helsetjenester. De forhold som er tatt opp i Dokument nr. 8:36 (1999-2000)
må bli vektlagt i de avtaler bestillerorganet inngår
med sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
innledningsvis til at Dokument nr. 8:36 (1999-2000) har ligget i
sosialkomiteen til behandling i over ett år. Dette mener disse
medlemmer vitner om liten interesse fra sosialkomiteens
side for å løse det for pasientene store problem
ved å bli plassert i korridorene i de medisinske avdelingene
ved innleggelse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har langt færre sengeplasser i somatiske sykehus
enn sammenlignbare land i Europa. Fra 1969 og frem til dags dato
er antall somatiske sengeplasser halvert og teller i dag kun 13
755 senger. På samme tid har det vært en sterk økning
av antall eldre over 67 år, en aldersgruppe som erfaringsmessig
bruker sykehusene meget, og som fortsatt fører til et sterkt
press på særlig de medisinske sykepostene. Disse
medlemmer viser til at resultatet av denne utviklingen har vært
et konstant overbelegg på disse sengepostene med de alvorlige
problemer dette gir i forhold til behandling, pleie og omsorg.
Disse medlemmer viser til uttalelsene
fra Statens helsetilsyn som er tatt inn i Dokument nr. 8:36 (1999-2000)
hvor det bl.a. anføres:
"Det er en diskrepans mellom behov og kapasitet ved sykehusene
i flere fylker. Etter Helsetilsynets vurdering er det grunn til å stille
spørsmål ved om planlegging og oppfølging
har vært god nok. Man har ikke fulgt opp demografisk utvikling
med økning av kapasiteten i forhold til økningen
av befolkningen og behovene, særlig i de høyeste
aldersgrupper."
Disse medlemmer er kjent med
at flere sykehus har ferdige planer for bygging av nye medisinske
sykeposter, men planene er ikke effektuert av mangel på ressurser. Disse
medlemmer har med undring registrert hva helseministeren
har uttalt til komiteen i brev av 11. mai 2001, nemlig at økende
dagkirurgi skulle kunne løse problemet med korridorpasienter
i de medisinske avdelinger. Dette vitner etter disse medlemmers skjønn
om manglende kunnskap om driftsforholdene i våre somatiske
sykehus. De problemer korridorpasientene har skapt og fortsatt skaper, kan
en ikke løse ved økt dagkirurgi.
Disse medlemmer viser til at
de eldre øker i antall og blir stadig eldre med økende
behov for sykehusinnleggelser. Disse medlemmer vil
sterkt understreke at også eldre mennesker har samme rett
til sykehusbehandling under verdige forhold som de yngre. De eldre
skal etter disse medlemmers mening ikke fortsatt
måtte ta til takke med korridorplass i våre sykehus
og påføres den belastning dette er, både
for pasientene selv, personalet og de pårørende. Disse
medlemmer kan ikke se at tidvis ledig sengekapasitet i andre
avdelinger kan løse korridorpasientproblemet, og disse
medlemmer vil også betvile at tomme sengeplasser
i andre avdelinger i våre offentlige sykehus har noe omfang
av betydning.
Disse medlemmer kan heller ikke
se at statlig eierskap til sykehusene i seg selv vil kunne redusere antallet
korridorpasienter.
Disse medlemmer viser til tidligere
uttalelse fra Statens helsetilsyn som er tatt inn i Dokument nr.
8:36 (1999-2000), og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å øke kapasiteten ved de medisinske
avdelinger i norske sykehus for å dekke behovet i tråd
med den demografiske utviklingen i Norge, slik at korridorpasienter
og overbelegg blir unødvendig."
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke kapasiteten
ved de medisinske avdelinger i norske sykehus for å dekke
behovet i tråd med den demografiske utviklingen i Norge,
slik at korridorpasienter og overbelegg blir unødvendig.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:36 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om
etablering av nye sengeplasser ved medisinske avdelinger i norske
sykehus - vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 5. juni 2001
John I. Alvheim
leder |
Sonja Irene Sjøli
ordfører |
Are Næss
sekretær |