Stortingsmeldingen omhandler det nærings-
og distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med SNDs rolle som hovedfokus.
Regjeringen har nylig lagt fram St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005.
Regjeringen legger i vårsesjonen 2001 også fram
stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken og St.meld.
nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling.
Disse meldingene må ses i sammenheng. I tillegg legger
Regjeringen fram en egen stortingsmelding - St.meld. nr. 38 (2000-2001)
om organisering av et nytt investeringsselskap. Gjennom dette selskapet ønsker
Regjeringen å styrke norske egenkapitalmiljøer.
Næringspolitikkens mål er å gjøre
Norges verdiskapingsevne så stor som mulig ved å legge
til rette for konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter
og næringer med høy verdiskapingsevne. Det overordnede målet
i distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret og å ha likeverdige levekår over
hele landet.
SNDs formålsparagraf sier at "Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme
en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
både i distriktene og i landet for øvrig". Innenfor
denne generelle målsettingen skal SNDs hovedmål i årene
som kommer være å arbeide for økt innovasjonsevne
og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore
bedrifter.
Regjeringen ønsker at hovedprinsippet
om næringsnøytralitet fortsatt skal legges til
grunn for virkemidlene sett under ett på nasjonalt nivå.
Regjeringen mener at SND har utført
sine oppgaver på en tilfredsstillende måte siden
institusjonen ble opprettet i 1993. Evalueringen av SND som ble
gjennomført i 2000 underbygger dette. Det er nå viktig å ta
fatt på de utfordringene som utviklingen i norsk økonomi gir
ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode
erfaringer som er gjort.
Regjeringens fornyelsesprogram er et viktig utgangspunkt
for mange av forslagene i meldingen. Dette gjelder særlig
fokuset på et mer helhetlig virkemiddelapparat, der en
ser på forholdet mellom SND og andre aktører.
Videre foreslås det å utvikle mer fleksible ordninger
under SND og at distriktskontorene skal bli reelle inngangsporter
for næringslivet.
Følgende forslag fremmes i stortingsmeldingen:
– SNDs hovedmålsettinger
skal være å arbeide for økt innovasjonsevne
og høyere kompetansenivå blant små og
mellomstore bedrifter.
– SND skal inngå som
en viktig aktør i et mer helhetlig virkemiddelapparat,
hvor samarbeidet mellom offentlige institusjoner og mellom det offentlige og
det private må styrkes.
– SND skal være en utviklingspartner
for sine kunder. Det skal legges vekt på offensivt arbeid
overfor innovasjons- og kompetansemiljøer og kunnskapsbasert
næringsliv slik at det bidrar til å utvikle nettverk
mellom ulike aktører.
– Det etableres to nye ordninger
hvor bevilgninger til utviklingstilskudd, risikolån og
garantier slås sammen. Disse blir en landsdekkende Innovasjonsordning
og en distriktsrettet ordning for Bedrifts- og næringsutvikling.
– Det opprettes en egen bevilgning
til nasjonale programmer over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
– Det legges opp til forsterket
satsing på gründervirksomhet.
– SND skal legge til rette for
at flere virkemiddelaktører kan benytte distriktskontorene.
SND-kontorene skal være næringslivets inngangsport
til virkemiddelapparatet.
– Det legges opp til at de regionale
styrene skal få vedtaksfullmakt i alle saker, at de skal
utnevnes av SNDs hovedstyre og at de får en bredere sammensetning
enn i dag.
– Kjønnsperspektivet
og miljøhensyn skal være gjennomgripende for hele
SNDs virksomhet.
– Tilsynet med SNDs virksomhet
skal forsterkes.
– Alle saker hvor et styremedlem
er inhabilt behandles på styrenivå. Dette gjelder
allerede for hovedstyret, og vil bli iverksatt på regionalt
nivå dersom styrene gis vedtaksfullmakt. Inntil videre
avgjøres saker med inhabilitet i de regionale styrene av administrerende
direktør.
– SND skal forsterke sin rolle
som premissleverandør innenfor nærings- og distriktspolitikken.
– Det skal utredes om kystflåten
skal få tilgang til SNDs virkemidler.
– SND og Norges Eksportråd
bør utvikle sitt samarbeid på en slik måte
at de sammen kan bistå norske bedrifter til å bli
mer internasjonale og fungere som en kanal for utenlandske bedrifter
som vurderer virksomhet i Norge.
– Design som konkurransefaktor
skal være en integrert del av SNDs vurderinger i alle prosjekter.
– SND bør forsterke sitt
internasjonale engasjement for å trekke lærdom
av virkemiddelutviklingen i andre land og for å bidra til
at norske bedrifter i større grad kan benytte ulike internasjonale
samarbeidsordninger.
– Forvaltningen av etablererstipendet
overføres til SND i alle fylker.
– Virkemidlene rettet mot fiskeri
og landbruk skal få utvidede virkeområder for å bidra
til et bredere næringsgrunnlag og høyere innovasjonsaktivitet.
– Alle årganger av tapsfond
for henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede risikolån
slås sammen til ett fond pr. låneordning.
– Det legges opp til økt
bruk av betingede tilskudd.
– Det innføres et krav
om at lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang
sikt. Ordningen bør brukes til å finansiere noe
mer risikable prosjekter enn i dag.
– Samordningen på departementsnivå når
det gjelder styringen av SND må bedres. Det vil bli opprettet en
arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle styringsmodellen
i retning av et mer målrettet, enklere og mer effektivt
SND.
Dagens næringspolitikk er ikke godt
nok tilpasset de utfordringer vi står overfor, og må i
sterkere grad fokusere på nyskaping. Dette innebærer
at vi må godta omstilling og vri offentlig ressursbruk
mot prioriterte områder.
Næringslivets generelle rammevilkår
må være konkurransedyktige. Stabile rammebetingelser
reduserer næringslivets usikkerhet og er viktig når
det gjelder valg av lokaliseringsland for næringsvirksomhet.
Det pågående arbeidet med referansetesting av
norsk næringslivs rammebetingelser vil være et
hjelpemiddel for å vurdere norske vilkår i forhold
til andre land.
Arbeidskraft framstår i dag som en
knapp innsatsfaktor for økt verdiskaping. Framskrivninger
av arbeidsstyrken og forventet behov for arbeidskraft indikerer
at dette er en situasjon som vil kunne vedvare. For å opprettholde
tilfredsstillende økonomisk vekst og videreutvikle vår
velferd er det derfor viktig at arbeidskraften trekkes til de virksomheter
og sektorer hvor avkastningen av arbeidsinnsatsen er størst.
Disse utfordringene vil også måtte tillegges betydelig
vekt mht. innretningen av den framtidige virksomheten til SND.
Kompetanse, forskning og nyskaping blir avgjørende
for norsk næringslivs konkurranseevne i framtiden. En må derfor
sørge for at den norske økonomien er kjennetegnet
ved utstrakt kommunikasjon mellom bedrifter, forsknings-, utdannings-
og utredningsinstitusjoner, konsulenter, finansinstitusjoner og
offentlige etater.
Det ble i revidert nasjonalbudsjett 1999 etablert
et nytt fond for forskning og nyskaping. Det er videre pekt ut fire
tematiske satsingsområder for forskning innenfor samfunns-
og næringsliv med særlig stort potensiale for
verdiskapning: Marin forskning, medisinsk og helsefaglig forskning,
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. Satsingen på langsiktig, grunnleggende
forskning skal bidra til å bygge et grunnlag for innovasjon
og omstilling. En betydelig del av innsatsen vil omfatte næringsrettet
forskning. Et regjeringsoppnevnt utvalg (Hervik-utvalget) har vurdert
skatteincentiver og andre tiltak for å stimulere forskning
i bedriftene. Utvalget foreslo bl.a. en skatteorientert generelt
virkende incentivordning. Videre pekte utvalget på betydningen
av SNDs virkemidler for risikoavlastning når det gjelder å kommersialisere forskningsresultater.
Regjeringen vil legge vekt på at forskning og næringsutvikling
er tilstøtende områder hvor resultatoppnåelsen
på det ene området ikke kan sees isolert fra det
andre. Forslaget om en generell ordning for å stimulere
til FoU er fulgt opp gjennom en ny tilskuddsordning "FoU-prosjekter
i næringslivets regi" i statsbudsjettet for 2001, med oppstart
1. juli 2001.
Den teknologiske utviklingen gir både
utfordringer og muligheter for næringslivet. Regjeringens
eNorge-plan involverer de fleste samfunnsområder. IKT vil endre
vilkårene for næringsvirksomhet, inkludert konkurranseforhold
som lokalisering og transportkostnader. Det er ikke entydig hvordan
teknologiutviklingen vil slå ut på ulike regioners
konkurransekraft. I distriktene er det på denne bakgrunn
viktig at virkemidler for næringsutvikling ses i sammenheng
med og brukes til å utvikle levedyktige verdiskapingsmiljøer.
Næringsklynger kan representere miljøer
med gode muligheter for langsiktig konkurransedyktighet for næringslivet. Det
er nærings- og distriktspolitikkens oppgave å legge et
grunnlag for at slike miljøer kan vokse fram og utvikle
seg.
Innovasjon er en sentral faktor for økonomisk
vekst og velstandsutvikling. Utredninger som er foretatt peker på at
bedrifter investerer mindre i kompetanse, forskning og utvikling
(FoU) og andre innovasjonsaktiviteter enn det samfunnet er tjent
med. Årsaken er gjerne at kostnadene må dekkes
av den utførende bedriften, mens gevinstene kan komme mange
til nytte gjennom at arbeidskraft flytter og ved kunnskaps- og teknologispredning.
Private aktører tar heller ikke tilstrekkelig investeringsrisiko
i forhold til hva som er samfunnsmessig optimalt. Den enkelte investor
har gjerne en portefølje som er for liten til å tåle
høyrisikoprosjekter som samfunnet som helhet
ville være tjent med å få gjennomført.
Det offentlige kan derfor med sine bedre muligheter for risikospredning
bidra med risikokapital for å sikre at lønnsomme
investeringer blir realisert.
Norge har en høy andel av sysselsettingen
i små og mellomstore bedrifter. Dette tilsier en større
offentlig medvirkning innenfor områder som kompetanse,
nettverksbygging og finansiering enn hvis næringslivet
er dominert av større bedrifter. Det vil være
myndighetenes ansvar å sørge for at virkemiddelapparatet
løser slike oppgaver.
Regjeringen har som mål at hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret skal opprettholdes og at det skal
være likeverdige levekår over hele landet. Virkemidlene skal
innrettes for å løse regionale behov som kan variere
fra sted til sted. Regjeringen er av den oppfatning at det er større
behov for å arbeide proaktivt i distriktene enn i sentrale
strøk, med sterkere virkemidler rettet mot innovasjon,
nettverksbygging og kompetanseheving. I tillegg til risikoavlastende
finansielle virkemidler er dette helt nødvendig for å skape
et bredere næringsgrunnlag og bedrifter med egen evne til å foreta
nødvendig omstilling.
Prosjekter med høy grad av innovasjon
og risiko er i voksende grad utvikling av menneskelig kompetanse. Dette
gjør det vanskeligere å sikre lån med
pant, og andre former for risikofinansiering framstår ofte
som mer egnede. Egenkapital blir mer aktuelt som virkemiddel for å fremme
innovasjonsevne og kompetansenivå i næringslivet.
Det er sannsynlig at sammensetningen av virkemidler overfor næringslivet
vil ha større vekt på andre typer finansielle
instrumenter framover.
Det er et mål at norske bedrifter skal
ha konkurransedyktige rammebetingelser. EØS-avtalen bidrar
til konkurransedyktige rammevilkår for de fleste norske bedrifter
innenfor de områder avtalen gjelder. SNDs virkemidler må løpende
tilpasses EØS-avtalen. EU har i tillegg en rekke fond og
ordninger for næringsutvikling, og norske bedrifter
kan i noen grad benytte disse virkemidlene.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
ble opprettet 1. januar 1993 ved en sammenslåing av Distriktenes
Utbyggingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Den
Norske Industribank AS. Den 3. juli 1992 ble Lov om Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond vedtatt av Stortinget. SND er et særlovselskap,
et eget rettssubjekt eid av staten. Statens myndighet utøves
av Nærings- og handelsministeren gjennom foretaksmøtet.
Styret i SND rapporterer til nærings- og handelsministeren,
mens administrerende direktør forestår den daglige
ledelsen og rapporterer til styret.
Ved etableringen i 1993 ble midler til SND bevilget over
budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal-
og arbeidsdepartementet, nåværende Kommunal- og
regionaldepartementet. Betydelige endringer i perioden 1993-1996
er redegjort for i St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond. De viktigste endringene i tilknytning
til SNDs organisasjon og oppgaver siden 1996 har vært:
– Opprettelse
av kontorer i alle fylker i perioden 1996-1999.
– Opprettelse av Investeringsfondet
for Nordvest-Russland fra oktober 1996.
– Et nærmere samarbeid
med Norges forskningsråd ble innledet i 1996.
– Integrering av Statens fiskarbank
fra og med 1997.
– Opprettelse av Investeringsfondet
for Øst-Europa i mars 1997.
– Opprettelse av ett landsdekkende
og fire regionale såkornfond i 1997.
– Inngåelse av samarbeidsavtaler
med Norges Eksportråd og Norges Designråd i 1998.
– Innledning av et nærmere
samarbeid med Sparebankforeningen i 1998.
– Opprettelse av Statens miljøfond
i 1998 med forvaltningen lagt til SND.
– Opprettelse av SND Invest AS
(tidligere Egenkapitaldivisjonen) som eget datterselskap i 1998.
– Integrering av Statens landbruksbank
og SND fra og med 2000.
– Opprettelse av et nytt såkornfond
for det indre Østlandet i 2000.
– Inngåelse av samarbeidsavtale
med SIVA i juli 2000.
SNDs virksomhet er i dag spredt på et
stort antall områder. Det er Regjeringens oppfatning at
SNDs målstruktur og virkemiddelportefølje må samordnes
bedre for å oppnå en tilstrekkelig slagkraftig
organisasjon til beste for norsk næringsliv og landets
verdiskaping.
I Innst. O. nr. 78 (1991-1992) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond trekker flertallet i energi- og industrikomiteen fram fem målsettinger for hva den nye institusjonen skal være:
-
– "et nasjonalt kompetanse- og kraftsenter og i denne rollen skal institusjonen stimulere til næringsutvikling og sysselsetting i alle deler av landet.
-
– en institusjon som skal være med på å gi premisser for utviklingen av, og være et redskap i gjennomføringen av, en nasjonal næringspolitikk der det legges vekt på å bidra til et livskraftig næringsliv basert på en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
-
– et viktig redskap for å realisere distriktspolitiske målsettinger, og da særlig med vekt på å utvikle et bærekraftig næringsliv i distriktene slik at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kan opprettholdes.
-
– en institusjon som aktivt bidrar til nye prosjekter og ny virksomhet.
-
– et redskap for å håndtere lokale omstillings- og sysselsettingsproblemer, også der en nå mangler et egnet statlig apparat til å bidra."
I St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond legges det vekt på at SND skal bidra til å oppnå overordnede politiske målsettinger på områdene nærings-, distrikts- og fiskeripolitikk. Meldingens formuleringer var en viktig del av begrunnelsen for at SNDs styre i 1998 prioriterte fem strategiske satsingsområder for virksomheten: 1) kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter, 2) nyskaping, omstilling og etablering, 3) distriktsutvikling, 4) kvinner og 5) miljø.
Det ble i løpet av 2000 gjennomført
en ny, omfattende evaluering av SNDs virksomhet fra opprettelsen fram
til i dag. I mandatet ble det lagt vekt på at man skulle
vurdere resultatene av SNDs samlede innsats i løpet av
perioden, med fokus på om virkemidlene sammen trekker i
riktig retning i forhold til de målsettinger
som er satt. Videre ble evaluererne bedt om å gjennomgå SNDs
organisasjon med vekt på distriktsapparatet, både
med henblikk på de organisasjonsmessige prosesser som er
gjennomført og å fremme anbefalinger for veien
videre.
Evalueringen ble gjennomført av en
gruppe bestående av tre institusjoner. Det britiske selskapet
Technopolis ledet arbeidet, med STEP-gruppen og Albatross Consulting
som norske partnere. Arbeidet omfattet studier av tidligere dokumenter
om SND, gjennomgang av resultatmåling og tidligere vurderinger,
spørreundersøkelser og casestudier av engasjementsbedrifter. Det
ble også gjennomført intervjuer med involverte personer
i departementer, fylkeskommuner, ved SNDs hovedkontor og distriktskontorer.
De resultater evalueringen kom fram til danner
en viktig bakgrunn for de vurderinger som gjøres i meldingen.
De råd og anbefalinger som ble gitt er en del av grunnlaget
for Regjeringens forslag hva gjelder SNDs virkemidler, SNDs organisasjon
og SNDs styringssystem.
I perioden 1994-1999 ga SND totalt tilsagn på om lag
22,6 mrd. kroner. Av dette utgjør kommersielle ordninger
(grunnfinansiering og lavrisikolån) 10,2 mrd. kroner (45
pst.), risikolån- og garantiordninger 5,6 mrd. kroner (25
pst.) og tilskuddsordninger 6,6 mrd. kroner (29 pst.). 7 mrd. kroner
av tilsagnene var innenfor distriktsrettede ordninger. Av landsdekkende ordninger
utgjorde grunnfinansierings- og lavrisikolån 66 pst. I
alt har drøyt 10 000 bedrifter mottatt støtte
fra SND i perioden 1994-1999.
SND skal gi støtte til en rekke ulike
formål. I perioden 1994-1999 ble om lag 45 pst. av tilsagnene
gitt prosjekter med formålet innovasjon, mens kapasitetsutvidelse
og kapitalstyrking begge hadde rundt 15 pst. av tilsagnene. Evalueringsrapporten
understreker at støtten går til modne næringer,
og peker på at "mange av disse næringene er voksende,
alle er innovative, og SNDs investeringsprofil derfor er vel tilpasset
norske forhold".
SND har ifølge evalueringen ikke maktet å gjøre
sitt tilbud innenfor kompetanseutvikling tilstrekkelig kjent for
bedriftene. SNDs kunder ser på SND mer som en bank enn
som en utviklingspartner. Departementet understreker at betydningen
av kompetanse for små og mellomstore bedrifter vil øke,
og at SNDs profil derfor bør legges om i samme retning.
Mange mindre bedrifter overskuer ikke hvilken kompetanse de trenger. SND
har derfor en viktig oppgave i å bistå disse bedriftene
med å konkretisere sine behov og muligheter.
Programmene FRAM og BIT får kontinuerlig
svært gode karakteristikker fra deltakerne. Disse tiltakene treffer
klare behov i markedet som ikke dekkes av private aktører.
I perioden 1994-1999 har en relativt større
andel av tilsagn gått til formålet "utvidelse"
i distriktene enn ellers i landet. Områder utenfor virkemiddelsonene
har høyere andel av prosjekter i nyskapingskategorien. Totalt
gikk 50 pst. av SNDs tilsagn i perioden 1994-1999 til fysiske investeringer.
I sone A var andelen 70 pst., mens den utenfor virkemiddelområdet
var på 37,5 pst. Evalueringen anbefaler at fysiske investeringer
i større grad finansieres med lån fra SND, mens
tilskudd reserveres utviklingstiltak i enkeltbedrifter og særlig nettverk
av bedrifter og evt. andre aktører.
Landsdekkende virkemidler med støtteelement
har de senere årene i liten grad gått til distriktene.
Målet om å bidra til sysselsetting
er mindre viktig for SND i dag enn ved etableringen i 1993. Norsk økonomi
er for tiden preget av sterkt press i arbeidsmarkedet. Det er nå viktigere
at SND bidrar til verdiskaping gjennom at det etableres ny virksomhet,
og at de arbeidsplasser som oppstår er framtidsrettede
og mer lønnsomme enn de som erstattes. SNDs arbeid med sysselsetting
skal vris fra fokus på antall arbeidsplasser til hva slags
type arbeidsplasser som skapes.
SNDs betydning som nasjonalt kompetanse- og kraftsenter
ble betydelig styrket gjennom etableringen av distriktskontor i
alle fylker i perioden 1996-1999. Dette har ført de nærings-
og distriktspolitiske virkemidlene nærmere bedriftene,
og gjør at SND i større grad framstår
som et kompetanse- og kraftsenter både regionalt og nasjonalt.
Ettersom SNDs samarbeidsavtaler med bl.a. Norges forskningsråd
og Norges Eksportråd har blitt utviklet, er også muligheter
innenfor forskning og internasjonalisering blitt mer synlige og
bedre tilgjengelig for næringslivet. SND fungerer i stadig
større grad som den ene døra inn til de offentlige virkemidlene,
og andelen av søknader som avgjøres på distriktskontornivå er økt
til om lag 95 pst.
SND besitter unik kunnskap om norsk næringsliv samtidig
som man sitter nær myndigheter og ulike kompetansemiljøer
innen nærings- og distriktspolitikk. SND har ikke maktet å utvikle
dette potensialet så godt som ønskelig. Departementene
og fylkeskommunene har ikke vært flinke nok til å bruke
SND som premissleverandør i politikkutformingen. Både
SND og myndighetene på ulike nivåer må ta
tak i dette.
Kvinner er en prioritert målgruppe
innenfor alle de distriktsrettede virkemidlene. Over etablererstipendet
er dette tallfestet, ved at 40 pst. av tilsagnene skal gå til kvinner.
Det er også her satt av midler til nettverkskreditt, som
er en ordning som i stor grad treffer kvinnelige etablerere. Kvinner
opplever fortsatt å bli undervurdert i sitt møte
med virkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at kjønnsperspektivet
forankres på ledernivå i SND og integreres i hele
virksomheten. Et større innslag av kvinner på alle
nivåer i næringslivet vil gi økt bredde
og mangfold og derigjennom økt utviklingsevne. Det har over
en 2-års periode blitt øremerket nærmere
20 mill. kroner over SNDs landsdekkende utviklingstilskudd til en
særlig satsing på kvinner i næringslivet.
SND ble i 1998 gitt ansvaret for forvaltningen
av det nyopprettede Statens Miljøfond. Miljøfondet
er en låneordning som skal stimulere virksomheter til å ta
i bruk og videreutvikle mer miljøeffektiv teknologi. Siden
Miljøfondet kom i funksjon har det finansiert 61 prosjekter.
Blant de viktigste miljøeffektene er reduserte utslipp
av miljøgifter (sink, kadmium, kvikksølv, PCB),
redusert metangassdannelse, økt gjenvinning av plast og
lettmetaller og reduserte utslipp av NOx og CO2. Prosjektene er fordelt over hele landet,
med ca. halvparten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
De vil ventelig generere 240-250 nye arbeidsplasser.
Departementet mener at SND har utført
sitt arbeid på en tilfredsstillende måte og oppnådd
gode effekter med innsatsen. Midlene har hovedsakelig gått
til de formål og målgrupper som har vært
forutsatt. Andelen tilsagn som tilfaller formålet "innovasjon"
og små og mellomstore bedrifter er økende gjennom
perioden 1993-1999. Dette er i tråd med at offentlig engasjement
skal rettes mot grupper og formål som har stor betydning for
samfunnets verdiskaping, men som har vanskelig for å få dekket
sine behov for kapital og kompetanse i det private markedet.
Med den nye distriktskontorstrukturen, som har brakt
virkemiddelapparatet nærmere kundene, har SND en organisasjon
som er godt rustet til å videreutvikle arbeidet. For å oppnå enda
bedre effekter bør SND bli i stand til å utnytte
sine virkemidler mer på kundenes premisser og bli bedre
på samordning av virkemidler fra andre aktører.
Tilbakemeldingene fra næringslivet
tyder på at bedriftene er mest fornøyd med de
aktiviteter der SND har en aktiv og oppsøkende rolle. Departementet ønsker
at dette skal skje i større grad enn i dag.
Regjeringen vil legge opp til at det fortsatt skal være tre nivåer med folkevalgte politiske organer i Norge. SND har i dag et tett samarbeid med fylkeskommunene. Dette skal videreføres og forsterkes. Eierskapet til SND videreføres i Nærings- og handelsdepartementet som i dag. De ulike roller SND skal fylle er hovedsakelig formulert utfra de foreliggende utfordringer i norsk økonomi. Samarbeidsformen med fylkeskommunen må bygge på disse rollene og de målsettinger SND har innenfor nærings- og distriktspolitikken, samt på hvilke prinsipper som skal gjelde for arbeidsdeling mellom statlig og regionalt nivå generelt.
Skal man oppnå langsiktige effekter
av å investere i næringsutvikling, bør
politikken og virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på fem-ti år
før man kan regne med å finne synlige effekter
utover enkeltbedriftsnivå. Politikken må legges
opp slik at den støtter de tiltak man mener vil være
viktigst for verdiskapingsevnen om flere år, og holde på prioriteringene selv
om man ikke kan spore umiddelbare effekter.
Bedrifter som har fått støtte
gjennom SND har opplevd at igangsatte prosjekter og programmer på kort varsel
har blitt avbrutt pga. reduksjoner på SNDs budsjett. En
slik situasjon er ikke heldig verken for disse bedriftene eller
for SNDs evne til å oppnå resultater. Regjeringen
ser at det er ønskelig at de ressurser som stilles til
rådighet for SND i årene som kommer, skal være
ledd i et mer langsiktig opplegg. SNDs budsjett må imidlertid
tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år.
I Regjeringens forslag til videreutvikling av
de nærings- og distriktspolitiske virkemidlene vil forenkling
og økt fleksibilitet bli vektlagt. Evalueringen av SND
peker på at institusjonen må forholde seg til
om lag 180 ulike mål og føringer. Dette understreker
behovet for å forenkle systemet.
I tiden etter 1993 har SND gjennomgått
store forandringer. De største politiske forandringene
er at SND nå også har betydelige oppgaver innenfor
fiskeri- og landbrukspolitikken i tillegg til den generelle nærings-
og distriktspolitikken. Det er utformet særskilte målsettinger
for SND innen disse områdene. Formålsparagrafens
nåværende formuleringer gir målsettinger
som gjelder i politikken overfor alle næringer. Den gir ingen
næringsmessige føringer. Regjeringen mener at dette
bør videreføres, og at inkludering av primærnæringene
i SND ikke krever reformulering.
Ulike bedrifter har ulike behov for næringspolitiske virkemidler.
Utforming og bruk av virkemidler må tilpasses bedriften
og det næringsmiljøet den tilhører. De roller
SND skal fylle i nærings- og distriktspolitikken må ta
utgangspunkt i beskrivelsene over. For å kunne bli et enda
sterkere "nasjonalt kompetanse- og kraftsenter" som Stortinget la
til grunn, må man prioritere ressursene slik at de viktigste
målsettingene kommer først.
Enkelte dimensjoner skal reflekteres i hele
SNDs virksomhet. SND skal i så stor grad som mulig tilrettelegge
aktiviteten slik at den er tilpasset både kvinnelige og
mannlige kunders behov. Som entreprenører kan disse ha
ulike ønsker og målsettinger, og dette skal gjenspeiles
i virkemidlenes utforming og organisasjonens arbeidsformer. SND
skal videre bidra til en bærekraftig næringsutvikling
og oppfyllelse av Regjeringens miljøvernpolitiske mål.
SNDs førstelinjetjeneste skal være
aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å finne
prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Videre
skal de kundeansvarlige bidra til å foredle prosjektene
ved å trekke på den samlede kompetansen i egen
organisasjon eller hos SNDs alliansepartnere. Ved å finansiere
skal SND være risikoavlastende og utløsende for
de prosjektene som gir best mulig resultater i forhold til overordnede
mål. Både under og etter søknadsbehandlingen
skal SND følge opp og kvalitetssikre prosessen, slik at
kunden får en profesjonell service og et best mulig utfall
av sitt prosjekt. En styrket oppfølging vil også kunne
avdekke nye prosjekter og innlede nye prosesser. Dersom SND får
et stadig bedre grep om denne rollen, kan effektene av innsatsen
i forhold til det overordnede målet om "bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling" bli betydelige.
Kundene oppfatter i dag SND i stor grad som
en finansieringsinstitusjon. SND bør mer enn i dag framstå som
en konstruktiv og kompetent medspiller i bedriftenes utviklingsarbeid.
For å understøtte innovasjonsprosesser kreves
det at SND både kan fungere som samtalepartner med bedriftene
og tilby finansiering av risikoprosjekter. Bedrifter med lav innovasjonsevne
har behov for en aktiv diskusjonspartner, mens bedrifter med egen
evne til å drive utviklingsarbeid kan ha større
behov for risikoavlastning i form av finansielle instrumenter. Verken
SND eller andre deler av virkemiddelapparatet skal overta bedriftenes
eller etablerernes eget ansvar for egen utvikling. Det offentlige
skal virke støttende overfor de typer prosjekter og bedrifter
som omfattes av virkemidlene, men ansvaret for lønnsomhet
og utvikling ligger hos bedriftene selv.
Den tradisjonelt viktigste oppgaven i den bedriftsrettede
nærings- og distriktspolitikken har vært å sørge for
finansiering av prosjekter som ikke kan finne kapital i det private
markedet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å få gjennomført.
Risikonivået i prosjektene ble hevet i 1997. SND har etter
dette i liten grad konkurrert med privat kredittyting.
SND skal fortsatt videreutvikle sin finansieringsrolle og
ta engasjementer som har høyere risiko enn det private
banker er villige til å ta på seg. SNDs medvirkning skal
i stor grad være utløsende for at prosjekter settes
i gang. Formålet er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom
nyskaping, utvikling, etablering og omstilling i norsk næringsliv.
Samarbeid med private finansinstitusjoner er viktig, og SND bør
ikke engasjere seg uten deltakelse fra privat side. SND skal ikke
drive priskonkurranse med det private markedet. Omfanget av de offentlige
finansieringsordningene må løpende vurderes i
forhold til de produkter som tilbys av private finansinstitusjoner.
SND skal videreutvikle sin rolle som næringslivets inngangsport
til virkemiddelapparatet. Virkemidlene til Norges forskningsråd
og Norges Eksportråd skal tilbys gjennom SNDs ytre apparat
sammen med SNDs egne virkemidler. Dette krever at kompetansen på distriktskontorene
heves og at kontorene organiseres slik at man oppnår en
bedre kombinasjon av tilgjengelighet og kjennskap til virkemidler
og utviklingspartnere.
SND skal også veilede bedrifter og
enkeltpersoner som har behov for andre virkemidler. SND har allerede samarbeidsavtaler
med for eksempel SIVA, Statens veiledningskontor for oppfinnere
(SVO), Norsk Designråd og fylkesmennenes landbruksavdelinger. SND
skal bidra til at alle som henvender seg til et distriktskontor
skal få informasjon om hvorledes og hvor deres behov eventuelt
kan dekkes innenfor det offentlige virkemiddelapparatet.
Fylkeskommunene skal innenfor nasjonale politiske mål
ha det strategiske ansvaret for nærings- og distriktspolitikken
på regionalt nivå, mens SND har ansvaret for å sette
relevante strategier ut i livet på sitt område.
SND skal forankre sin aktivitet i fylkeskommunale planer som strategiske
næringsplaner (SNP) og regionale utviklingsprogrammer (RUP).
SNDs virksomhet skal i utgangspunktet være næringsnøytral.
Bank- og finansvirksomhet, rederivirksomhet og olje- og gassutvinning
er imidlertid unntatt fra SNDs virkeområde. Statens Fiskarbank
og Statens Landbruksbank er nå integrert i SND. Det har medført
at SND i dag spiller en betydelig rolle overfor primærnæringene.
Rederivirksomhet gjennom skip i NOR-flåten
kan i stor grad sammenlignes med de fleste fastlandsnæringer.
Regjeringen går derfor inn for at rederivirksomhet med
skip registrert i NOR kan inkluderes i SNDs virkefelt, og vil utrede
dette nærmere.
I St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond gikk departementet inn for at SND som hovedprinsipp
ikke skal støtte bedrifter som mottar løpende
driftsstøtte over statsbudsjettet. Dette gjaldt også datterselskaper
av slike bedrifter. Departementet mener denne begrensningen bør
videreføres. Næringsdrivende innenfor landbruk
mottar i de aller fleste tilfeller løpende driftsstøtte
fra staten, og dette prinsippet gjelder ikke denne næringen.
Egenkapitalvirkemidler som sorterer under SND
er SND Invest AS, Venturefondet AS, såkornkapitalordningen
og investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa.
De nye, halvprivate investeringsfondene behandles i en egen stortingsmelding
som legges frem i vårsesjonen 2001. Disse fondene vil operere innenfor
venturemarkedet og ha en konkurranseflate mot SND Invest. Etter
Regjeringens vurdering er det behov for både SND Invest
og de nye investeringsfondene for å styrke det norske venturemarkedet.
Såkornkapitalordningen består
av et landsdekkende fond og fem regionale fond, hvor private investorer
og staten har skutt inn halvparten av kapitalen hver. Fondene er
privat eid. Staten, ved SND, er representert i styrene med en eller
to personer. Målet med såkornfondene
er å få privat kompetent kapital til å investere
i bedrifter i en tidlig utviklingsfase med høy risiko og høy
potensiell avkastning. Det har vært tungt å få inn den
private kapitalen til de regionale fondene. Dette antas å være
et uttrykk for den risiko som er knyttet til å investere
i såkornfasen. Ved siste årsskifte hadde såkornfondene
investert for om lag 200 mill. kroner fordelt på 80 prosjekter.
Gjennomsnittsinvesteringen for de regionale fondene var om lag 1
mill. kroner, mens START-fondet i snitt lå på 7,5
mill. kroner.
Et avgjørende element for om såkornfondene
skal lykkes er at de etablerer gode nettverk. Det vises til utviklingen
i Europa når det gjelder etablering av nettverk av private
investorer (business angels). Det siste halvannet år er
det etablert om lag 20 formelle "Business Angel Network" i Europa
og flere nye er på gang. I Norge har det vært
lite fokus på slike nettverk som virkemiddel i næringspolitikken.
SND Invest AS er et heleid datterselskap av
SND, og er en av landets største enkeltinvestorer i små og
mellomstore bedrifter. Selskapets aktivitet kjennetegnes av villighet
til å ta risiko, kompetansetilførsel gjennom aktivt
styrearbeid og utvikling av nettverk og ikke minst langsiktighet.
SND Invest er et av de største ventureselskapene i Norge
og spiller derigjennom en sentral rolle i dette markedet. SND Invest
er underlagt Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
og dermed SNDs formålsparagraf.
SND Invests eierandel i et selskap skal bare
unntaksvis kunne overstige 35 pst. og ikke i noe tilfelle overstige
49 pst. Gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene
er 18 pst. Taket på enkeltinvesteringer ble i 2000 økt
fra 50 mill. kroner til 125 mill. kroner. Gjennomsnittsinvesteringen
er på om lag 8 mill. kroner. Normal investeringshorisont
er fra fem til syv år. Akkumulert investert beløp
pr. 31. desember 2000 var 1,5 mrd. kroner. Hele 41 pst. av bedriftene
i porteføljen befant seg innen gruppen nyetablering/nyskaping
på det tidspunkt SND Invest gikk inn første gang,
mens 51 pst. av bedriftene er gruppen vekst/utvikling.
90 pst. av bedriftene i porteføljen er små og
mellomstore.
I evalueringen framgår at SND Invest
har bidratt til å styrke det norske markedet for risikovillig
kapital. SND Invest har vært med på å endre
den måten kapitalmarkedet i Norge fungerer på,
og etterhvert også de private investorenes risikoforståelse.
Evaluator mener imidlertid at det er behov for å koordinere
de forskjellige statlige finansieringsordningene, og foreslår å etablere
en paraplyorganisasjon for statens ulike investeringsfond.
SND Invest har plassert sine investeringer i
regionale venturefond i et 100 pst. eiet datterselskap av SND Invest.
Venturefondet AS har i dag en kapitalbase på 115 mill.
kroner. Hovedmotivasjonen for SND Invest sitt engasjement er å forsterke
selskapets rolle som en landsdekkende aktør, samt bidra
til å videreutvikle og profesjonalisere de enkelte investeringsmiljøene.
De regionale selskapenes svake avkastning over tid har gjort at
de blir mindre attraktive for investorer og dermed svekkes som bidragsytere
i utviklingen av det regionale næringslivet. Utviklingen
i andre land som ligger foran Norge i modenhetsgrad i venturemarkedet, viser
at det er viktig å bygge opp solid forvalterkompetanse
rundt slike fond.
SND har i dag samarbeidsavtaler med bl.a. fylkeskommunene,
Norges forskningsråd, Norges Eksportråd, SIVA,
Norsk Designråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere
og Sparebankforeningen. Samarbeidet med Norges forskningsråd,
Norges Eksportråd og SIVA framstår som spesielt
viktig for å bidra til at virkemiddelapparat kan dekke
den del av næringslivets behov for kapital og kompetanse
som ikke kan skaffes til veie i det private markedet. Samarbeidsavtalene
skal bidra til at både SND og andre parter får
utnyttet hverandres kompetanse og sterke sider til beste for bedriftene
som kunder. I tillegg samarbeider SND med aktører uten
at samarbeidet er nærmere formalisert gjennom samarbeidsavtaler.
Mange av samarbeidsavtalene skal bidra til å bringe virkemidlene
fra ulike aktører nærmere kundene, ved å bruke SNDs
distriktskontorer som kontaktpunkt. Ved å henvende seg
til nærmeste distriktskontor er intensjonen at bedriften
skal få tilgang til eller informasjon om de muligheter
som finnes innenfor det offentlige støttesystemet for næringslivet.
SNDs distriktskontorer er i dag det eneste nettverket som
kan ivareta denne funksjonen i støtteapparatet.
Norges forskningsråd og SND inngikk
avtale i november 1997 om å utvikle et operativt samarbeid mellom
Norges forskningsråd og de nyetablerte distriktskontorene
for å gjøre virkemidler for FoU-basert nyskaping
lettere tilgjengelige for bedriftene. Distriktskontorene informerer
om og kan kople Norges forskningsråds og SNDs virkemidler
sammen for å bidra til en god bedriftsutvikling. I tillegg
samordner distriktskontorene regionalt programmene FRAM, TEFT og
SMB-Kompetanse. SNDs distriktskontorer har i dag en portefølje
på om lag 200 prosjekter i kategorien FoU-relatert nyskaping.
Samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND på den
regionale arenaen, kalt SMB-innovasjon, vil bli videreført
og styrket i den neste generasjon av brukerstyrte programmer som
startes i 2002, særlig gjennom innovasjonsprogrammene "Mobilisering
for FoU-relatert innovasjon" og "Ufødt næringsliv
- kommersialisering av FoU". I tillegg vil den nye tilskuddsordningen
"FoU prosjekter i næringslivets regi" og ordningen med
innovasjonstiltak bli viktige virkemidler.
Viktig er også teknologioverføring
fra EU-prosjekter til norske bedrifter. Her finansierer Norges forskningsråd
sammen med EUs rammeprogram EU Innovation Relay Center som et aktivt
instrument og det planlegges nå et tettere samarbeid med
distriktskontorene på dette området.
Norges Eksportråd og SND inngikk i
1998 en samarbeidsavtale, som siden er videreført. Som
et resultat av avtalen fungerer nå SNDs distriktskontorer
som markedskanaler for Norges Eksportråd regionalt, og
informerer bedrifter med planer om framstøt innen eksport og
internasjonalisering om Norges Eksportråds tjenestetilbud.
Norges Eksportråds utekontorer informerer på sin
side norske og utenlandske bedrifter om SNDs virkemidler og tjenestetilbud,
og gjennomfører eksportdager, møter med bedrifter
og andre arrangementer i distriktene i samarbeid med SNDs distriktskontorer.
SIVA arbeider med å utvikle sterke
lokale verdiskapingsmiljøer, og investeringer i og tilrettelegging
av eiendom/fysisk infrastruktur er en viktig del av arbeidet.
SIVA er eier/deleier i næringsparker, forskningsparker,
kunnskapsparker, næringshager og venture- og såkornselskaper,
og har utviklet en rolle som fokuserer på infrastruktur
for innovasjonsmiljøer. Denne rollen utfyller SND og Norges
forskningsråds arbeidsområder på en god
måte, ved at disse to arbeider direkte mot bedrifter og
entreprenører. SND og SIVA inngikk en samarbeidsavtale
i 2000. Norge mangler sterke inkubatorer som legger forholdene til
rette for etablerere og nystartede bedrifter i form av forretningsmessig
kompetanse, samt administrative- og ulike servicefunksjoner. Erfaringer
fra utlandet viser at inkubatorer har gitt gode resultater når
det gjelder økt nyskaping og etablering av nye bedrifter.
SIVA har en viktig rolle i å bidra til at slike miljøer
kan vokse fram også i Norge.
Fylkeskommunene utarbeider i dag årlig
regionale utviklingsprogrammer med basis i fylkesplan og strategisk
næringsplan. I stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk
legger Regjeringen opp til at de regionale utviklingsprogrammene
skal bli 4-årige. Dette skal bidra til større
langsiktighet for bedre brukerforankring. Programmene må videreutvikles
til å bli mer fokuserte på de områder
som skal prioriteres i vedkommende fylke, og derigjennom bidra med
klarere føringer for SNDs distriktskontor. Kommunal- og
regionaldepartementet forventer at fylkeskommunene stiller midler
til disposisjon for SNDs distriktskontor i form av et tildelingsbrev.
I brevet skal beløp og forutsetninger for virkemiddelbruken
framgå. Evalueringen av SND tyder på at om lag
30 pst. av fylkeskommunene ikke har sendt SND tildelingsbrev.
Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO)
har som formål å stimulere og medvirke til teknologisk nyskaping
i Norge. SVOs målgruppe er personer og mindre bedrifter
med en kommersialiserbar teknisk idé og med behov for veiledning
og støtte. SVO samarbeider med etablerte etableringsmiljøer
i regionene, spesielt SNDs distriktskontorer. Departementet vil
ta stilling til om dagens organisering av SVO som et eget forvaltningsorgan
er den mest hensiktsmessige. En samordning med SNDs virkemiddelapparat
og distriktskontorer for å øke måloppnåelsen
vil bli vurdert. Samtidig skal det legges vekt på at SVO
betjener en målgruppe som krever særskilt kompetanse,
og at det innebærer fordeler å ha SVOs kompetanse
samlet.
Departementet ser at det fortsatt er et potensiale
for å forbedre systemet og få mer ut av midlene
som nyttes til næringspolitiske formål. SNDs distriktskontorer
bør utvikles til å være kundenes viktigste
dør inn til det offentlige virkemiddelapparatet. Distriktskontorene skal
også fungere som proaktive utviklingsaktører i
sin region. Dette krever at de gjøres i stand til å bistå næringslivet
i grensesnittet mellom forskning, næringsvirksomhet og
internasjonalisering på en bedre måte. For å få dette
til må virkemiddelapparatet i enda større grad
arbeide som en organisme, hvor en utnytter hverandres styrker. Distriktskontorene
er avhengig av et kompetent og operativt hovedkontor, der hovedkontoret
bl.a. har en viktig koordineringsfunksjon i å sørge for
et målrettet samarbeid mellom distriktskontorene og andre
virkemiddelaktører.
Samarbeidet mellom SND og Norges Eksportråd
er et vesentlig bidrag til en mer helhetlig tilnærming
til internasjonalisering av norsk næringsliv. SNDs distriktskontorer
bør videreutvikles som Norges Eksportråds markedskanal
i distriktene, og være en inngangsport for norske bedrifter
som ønsker å etablere seg i internasjonale markeder.
Kompetansen innen eksport og internasjonalisering i de ulike delene
av SNDs organisasjon bør derfor videreutvikles og styrkes.
Norges Eksportråd vil her være en naturlig samarbeidspartner. Norges
Eksportråds utekontorer bør på sin side
i større grad fungere som en forlenget arm for strategiske
virkemidler i SND rettet mot utviklingssamarbeid mellom norske og
utenlandske bedrifter og overføring av teknologi og kompetanse
til norsk næringsliv. Markeder som er viktige for norsk
næringsliv i en innovasjonssammenheng bør prioriteres.
Norges Eksportråds uteapparat bør også i
større grad ivareta en "Invest in Norway"-funksjon, og
være en inngangsport for internasjonalt næringsliv
som vurderer å etablere seg med aktiviteter i Norge. I
dette arbeidet bør Norges Eksportråd spille nært
sammen med SNDs organisasjon og virkemidler.
Det finnes flere inkubatorer og inkubatorlignende institusjoner
i Norge. SIVA og forskningsparkene er sentrale aktører
i videre utbygging av slik infrastruktur. SNDs rolle er å finansiere
og utvikle bedriftene som er knyttet til inkubatorene. Samspillet
mellom infrastrukturutviklerne, bedriftene, andre finansinstitusjoner
og SND vil kunne få voksende betydning for norsk næringsliv
framover.
Patentering av ideer er viktig for å sikre
betryggende inntektsgrunnlag for nye bedrifter og prosjekter. Store deler
av det utviklingsorienterte næringslivet har i dag liten
kunnskap på området. Resultatet er at betydelige ressurser
kan gå til spille fordi nye utviklingsprosjekter kvalitetssikres
for dårlig. Her har det samlede virkemiddelapparat en viktig
utfordring.
SND besitter en unik kompetanse knyttet til
næringsutvikling. Med de endringene som foreslås
i meldingen vil SND, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd
og SIVA sammen innta viktige roller både sentralt og regionalt
for å utvikle innovasjonsevnen i norsk næringsliv.
Kompetansen bør utnyttes ved at SND gis en sentral rolle
knyttet til å utvikle sterke og internasjonalt konkurransedyktige
verdiskapingsmiljøer.
Det regionale forvaltningsnivået i
Norge vil gjennomgå store forandringer framover. SND har
vist at organisasjonen er i stand til å takle sine utfordringer
på en god måte, og skal derfor fortsatt være
den sentrale forvalteren av bedriftsrettede virkemidler. SNDs samarbeid
med det regionale nivå og styringsdialogen med regional
forvaltning må ta utgangspunkt i den utvikling som vil
komme til å skje.
Både SND, Norges forskningsråd
og Norges Eksportråd har betydelige kunnskaper om norsk næringsliv
og de utfordringene en står overfor. For at politikken
skal være best mulig tilpasset de til enhver tid viktigste
utfordringene, bør virkemiddelaktørene kunne samarbeide
for å peke på politikkutfordringer overfor myndighetene.
Dette har de tre institusjonene gjort i økende grad de
siste årene.
SND skal være en pådriver
i arbeidet med å øke kundenes forståelse
for den betydning god design har for lønnsomhet og framtidige
utviklingsmuligheter. Samarbeidsavtalen mellom Norsk Designråd
og SND synes å tilføre merverdi for næringslivet.
Etter Regjeringens vurdering er det viktig å styrke norsk
næringslivs forståelse av hvilken betydning næringsrettet design
kan ha for verdiskaping og konkurransekraft.
Regjeringen legger opp til at SND skal opptre mer som en utviklingspartner for bedrifter enn tilfellet er i dag, samtidig som virkemiddelapparatet må ses mer i sammenheng. SND får med sitt distriktskontornett en sentral rolle i videreutviklingen av dette apparatet. For å kunne ta på seg en slik rolle må virkemidlene kunne utnyttes mer fleksibelt enn tilfellet er i dag, slik at næringslivets stadig skiftende behov kan imøtekommes. Måten virkemidlene håndteres på er av stor betydning for de resultatene man oppnår.
Det er naturlig at SND, som den sentrale virkemiddelformidleren
i Norge, inntar en aktiv holdning til samarbeidet under EØS-avtalen
og til små og mellomstore bedrifters internasjonalisering
generelt. SND bør ut fra dette finne sin plass i relevante
internasjonale fora.
EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet
konkurransevridende støtte til næringslivet. Det
er imidlertid gitt en rekke unntak fra dette forbudet. Det eksisterer
flere sett retningslinjer basert på unntaksbestemmelsene
fra forbudet mot støtte som regnes som konkurransevridende. Retningslinjene
for støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB),
støtte til forskning og utvikling (FoU), regional støtte
og støtte til miljøtiltak er blant de viktigste.
Videre er unntaksbestemmelsene i EØS-reglene for statsstøtte
utvidet i den senere tid til å gi støtte til opplæring.
SNDs bedriftsrettede virkemidler har blitt gjennomgått
av ESA. Det er på den bakgrunn blitt satt krav til tildeling
av støtte fra SND som sikrer samsvar med EØS-avtalens
regler. Virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene
som ligger til grunn for SNDs tildelinger under distriktsrettede
ordninger er godkjent av ESA iht. retningslinjer for regionalstøtte.
De retningslinjer og godkjenninger som er gitt av ESA får
ikke anvendelse overfor fiskeri- og havbruksnæringen.
SNDs trekk på tapsfondene for risikolåneordningene viser
at man i stor grad har lagt seg på det risikonivå som
er forutsatt. I dag dekkes tap utover 10 pst. over tapsfondene for
hver årgang, over statsbudsjettet. Tilsvarende tilbakeføres
innsparinger til statskassen hvis SNDs tap er mer enn 10 pst. lavere
enn tapsfondet for hver årgang. Det legges opp til at SND
selv skal ta større del av ansvaret for å styre
sin risikoeksponering framover. Dette vil gi en bedre incentivstruktur
for forvaltning av låneporteføljen.
Noen få store engasjementer står
for en stor del av tapene i perioden 1993-1999. 20 pst. av tapsforetakene utgjør
85 pst. av tapene ifølge evalueringen av SND, og dette
er i mange tilfeller store omstillingsprosjekter. Disse tapene har
redusert SNDs evne til å ta risiko i mange mindre bedrifter.
Man bør derfor være varsom med å gå inn
i enkeltengasjementer som utgjør en for stor del av porteføljen.
Evalueringen av SND anbefaler at tilskuddsmidler
i distriktene i større grad bør brukes til tiltak
som knytter bedrifter og andre aktører sammen i nettverk.
Regjeringen deler denne oppfatningen, og ønsker at SNDs distriktsrettede
og landsdekkende tilskuddsmidler skal vris fra å ta risiko
i enkeltbedrifter til en høyere andel prosjekter med betydning
for flere bedrifter. Når det gis tilskudd til enkeltbedrifter
skal de gjøres betingede i større grad enn i dag.
Betingede tilskudd innebærer at det stilles krav om hel
eller delvis tilbakebetaling dersom gitte resultatmål nås.
Når SND framover skal legge større vekt enn tidligere
på å arbeide med nettverk av bedrifter og mot
innovasjonssystemer, innebærer det mer at man tar en annen
type risiko enn at risikonivået endres. Risikodeling muliggjør
at bedriftene kan sette i verk prosjekter med høyere risiko
enn de ellers ville kunnet klare.
Næringslivet opplever i dag at tilgangen
på kompetente ansatte og riktige partnere i form av krevende kunder,
leverandører og FoU-institusjoner i mange tilfeller er
vanskeligere enn tilgang på kapital. SNDs arbeidsform må gjenspeile
dette ved at man i større grad tar ansvar for å identifisere
og løse opp flaskehalser i næringsmiljøene.
SND må utvikle nye måter å arbeide på i
tillegg til de eksisterende, herunder finne gode prosjekter i samarbeid
med andre og følge opp kundene bedre enn tilfellet er i
dag. Dette krever at SNDs organisasjon besitter høy formell
kompetanse og medarbeidere med praktisk næringslivsbakgrunn. Det
er en utfordring å sørge for at man har den riktige sammensetningen
av kompetente ansatte, og at disse gis anledning til å dele
sine erfaringer i organisasjonen.
En mer proaktiv arbeidsform er mer ressurskrevende enn
en ren søknadsbasert. SNDs organisasjon må bruke
tid på å tilegne seg kunnskap og ideer fra andre, og
bidra med sine erfaringer i næringslivets nettverk. Det
legges imidlertid opp til at de økte ressursene som en
mer proaktiv arbeidsform krever, skal dekkes innenfor SNDs eksisterende
budsjettrammer.
De departementer SND får sine midler
fra er av den oppfatning at virkeområdet for de budsjettposter
man har i dag gir SND tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til
det praktiske arbeidet mot næringslivet. Det legges opp
til at de fire departementene som i dag stiller midler til disposisjon
for SND skal fortsette med det. Disse er Nærings- og handelsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.
Departementene legger opp til at det framover
blir bedre mulighet til å sette sammen finansieringspakker med
mer fleksible mekanismer, basert på kundenes behov. Det
er ønskelig at departementenes retningslinjer for de ulike
ordninger kan justeres for å ta høyde for denne
utviklingen. Endring i retningslinjer bør skje etter initiativ
fra og i nært samarbeid med SND. Det skal dog stilles like
strenge krav til oppfølging og kontroll av engasjementer
som tidligere.
Landsdekkende utviklingstilskudd skal fremme
prosjekter og tiltak som kan bedre effektiviteten i norsk næringsliv.
Små og mellomstore bedrifter skal prioriteres, det samme
skal tiltak som bidrar til utvikling, nyetablering, omstilling,
nettverksbygging og kompetanseutvikling. I 2001 er budsjettrammen
for det landsdekkende utviklingstilskuddet på 161 mill.
kroner. Det legges opp til at det i større grad bør
ytes betingede tilskudd. Dette vil bedre SNDs involvering og oppfølging,
samtidig som det gjør at midler kan tilbakeføres
ordningen og benyttes til nye prosjekter.
Landsdekkende risikolån skal delfinansiere
samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, moderniserings-,
omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter. Det er knyttet
tapsfond til ordningen, som gjør at man kan ta høyere
risiko enn det som er mulig å finansiere i det private
markedet. Tapsfondet er i dag på 25 pst. av utlånsrammen.
I 2001 er rammen for et felles tapsfond for lån og garantier
på 60 mill. kroner, noe som gir en samlet utlåns-
og garantiramme på 240 mill. kroner. Risikolån
er en hensiktsmessig finansieringsform i mange nyskapende prosjekter,
og ordningen er svært etterspurt. De senere årene
har søknadsmassen vært flere ganger høyere
enn utlånsrammen. I 2001 kan SND yte garantier under en felles
ramme for tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier.
Garantier som offentlig virkemiddel er velegnet for risikofinansiering,
fordi det inviterer til større deltakelse av private kredittinstitusjoner.
Prosjektutviklingstilskudd skal styrke mulighetene til å utvikle
gode ideer med sikte på markedsintroduksjon. Tilskuddet
brukes til prosjekter som har sitt utspring i forsknings- og utviklingsaktiviteter
ved forskningsinstituttene, i universitets- og høyskolemiljøene og
i næringslivet. Ordningen er fireårig, med en
totalramme på 90 mill. kroner fram til og med 2002. Ordningene
med forsknings- og utviklingskontrakter har som formål å stimulere
til FoU-samarbeid mellom kunde- og leverandørbedrift om
utvikling av et nytt produkt, prosess, metode eller tjeneste. Budsjettrammen
for ordningene i 2001 er på 151 mill. kroner. Om lag O er øremerket
de offentlige kontraktene. De siste årene har en sett en
utvikling mot at antallet søknader er stigende (særlig
for IFU), men at prosjekter det søkes støtte til
er stadig mindre i størrelse. En ser også en dalende
interesse for OFU generelt.
Distriktsutviklingstilskuddet og distriktsrettede
risikolån skal bidra til å fremme utviklingen
av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv
i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller
et svakt utbygd næringsgrunnlag. De to virkemidlene forvaltes
i sin helhet av SND, men deler av virkemiddelpotten tildeles SNDs
distriktskontorer via fylkeskommunene. I 2001 er det bevilget 793
mill. kroner i distriktsutviklingstilskudd og gitt en låneramme
på 385 mill. kroner for distriktsrettede risikolån.
Virkemidlene kan gis innenfor sone A, B og C av det distriktspolitiske
virkeområdet. Støttesatsene er differensiert mellom
de tre sonene, der område A er høyest prioritert.
Nesten en tredjedel av bedriftene som mottok støtte i 1997
hadde mindre enn 10 ansatte. I evalueringsperioden har det skjedd
en næringsmessig forskyvning fra tradisjonell industri
mot forretningsmessig tjenesteyting.
Etablererstipendet er en ordning for etablerere
i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere
i Distrikts-Norge. For 2001 er det bevilget 120 mill. kroner til
ordningen med etablererstipend. I mange fylker har SND forvaltet
etablererstipendet på vegne av fylkeskommunene, mens fylkeskommunene
selv har stått for dette noen steder. Kommunal- og regionaldepartementet
vurderer det som uheldig at det eksisterer flere forvaltningsmodeller,
og går derfor inn for at forvaltningen av etablererstipendet
overføres til SND i alle fylker. Dette vil gi mulighet
til å se etablerersøknader i forhold til alle
SNDs virkemidler. Denne endringen beskrives mer inngående
i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk.
SND er gitt en sentral rolle i kvalitetssikring
av de statlige omstillingsmidlene og har ansvar for oppfølging
og rådgivning. Denne rollen ivaretas i dag av SNDs hovedkontor.
Det bør vurderes om oppfølging/rådgivning
som hovedregel bør overlates SNDs distriktskontor fra og
med det tredje året av omstillingsperioden.
Tilskuddsordning til fornyelse og kapasitetstilpasning
i fiskeflåten, er en koordinert støtteordning
som fra og med 1999 erstattet ordningene for kontraherings- og kondemneringstilskudd.
Ordningen består av støtte til ren kondemnering,
kombinert kondemnering, og støtte til fiskere som kontraherer
nytt fartøy. For år 2001 er det bevilget 35 mill.
kroner til denne ordningen. Det er over fiskeriavtalen for 2001
avsatt 29 mill. kroner til kondemnering av fiskefartøy.
Disse midlene forvaltes av SND.
Verdiskapingsprogram for økt bruk og
foredling av trevirke er et femårig program som ble satt
i gang i andre halvår 2000, og formålet er å medvirke
til å øke skogsektorens bidrag til verdiskaping
og til mer bærekraftig produksjon og forbruk.
Konkurransestrategimidlene for norsk mat består
av program og tiltak for kvalitetsutvikling og økt konkurransekraft
i norsk matproduksjon. Strategiene består av Kvalitetssystemer
i landbruket, Produkt- og bedriftsutviklingsprogram, Merkeordningen
Godt Norsk og Eksportprogrammet for norske landbruksprodukter. Konkurransestrategimidlene
ble lagt til ordningen med virkning fra og med 2001. Den delen av
disse midlene som SND tar hånd om går fra og med
2001 inn i finansieringen av Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon.
Verdiskapingsprogrammet er et femårig program som er operativt
fra og med 2001. Viktige føringer for hele dette kapittelet
legges i jordbruksoppgjøret.
BU-midlene skal bidra til å fremme
lønnsom næringsutvikling på bygdene innen
og i tilknytning til landbruket.
Det er ønskelig at BU-midlene benyttes
til mer nyskapende prosjekter enn tilfellet er i dag. En forsterket
satsing på forskning vil bidra til å styrke landbrukets
verdiskaping og framtidige lønnsomhet, og det legges derfor
opp til at BU-midlene i noen utstrekning skal kunne anvendes med
en innretning mot forskning. Regjeringen ønsker videre
at BU-midlene i større grad kan benyttes til å utvide
næringsgrunnlaget på steder som i dag er svært
avhengige av landbruket.
SND opererer en rekke programmer, enten selvstendig
eller i samarbeid med andre. Programmene finansieres hovedsakelig
over Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og
regionaldepartementets budsjetter.
FRAM er et ledelses- og strategiutviklingsprogram for
små og mellomstore bedrifter. I perioden 1992-1999 har
over 1 900 bedrifter fra hele landet deltatt i programmet.
BIT-programmet fokuserer på utvikling
av IT-løsninger som fungerer i en verdikjede. Programmet
er i dag operativt i 21 bransjer.
FORNY er et nyskapingsprogram som skal stimulere til økt
kommersialisering av forskningsresultater. Programmet er et samarbeidsprogram
mellom Norges forskningsråd og SND.
NT-programmet (Nyskapings- og teknologiprogrammet
i Nord-Norge) finansieres via SND. Programmet gir bistand til utvikling
av produkter og/eller produksjonsmetoder.
I budsjett for år 2000 ble 30 mill.
kroner satt av til et program rettet mot verftsindustrien. Programmet
er iverksatt for å motvirke de negative effekter økt arbeidsgiveravgift
har for næringen.
Det ble i 1999 igangsatt en ekstrasatsing i
fem pilotfylker for å fremme etablering av kunnskapsintensiv forretningsmessig
tjenesteyting (KIFT) i distriktene. Programmet er fra 2001 utvidet
til å gjelde for hele det distriktspolitiske virkeområdet.
Programmet for elektronisk handel skal særlig
fokusere på å gi små og mellomstore bedrifter
anledning til å utnytte de muligheter den elektroniske
markedsplassen gir.
Nyskapingsprogrammet for kommersialisering av marine
ressurser skal fokusere på prosjekter hvor det eksisterende
virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer en voksende
fiskeri- og havbruksnæring står overfor. Prioriterte
områder er videreutvikling av marine arter i oppdrett,
og prosjekter i overgangen mellom oppdrett og havbeite. Programmet
er rettet inn mot eliminering av flaskehalser for etablering av næringsvirksomhet
i marin sektor.
Det er nødvendig med en løpende
vurdering av antall programmer og hvilket innhold de skal ha for å sikre
at man fokuserer på de riktige målsettingene og
for at midlene skal benyttes så effektivt som mulig.
Lavrisiko- og grunnfinansieringslån
benyttes til å delfinansiere bedriftsøkonomisk
lønnsom nyskaping, utvikling, etablering og omstilling.
Lån gis på kommersielle vilkår. SND forvalter
to slike ordninger; én rettet mot fiskeflåten
og én overfor andre næringer.
Låneordningen som tidligere ble forvaltet
av Statens Landbruksbank ble integrert i den landsdekkende lavrisikoordningen
fra og med 2001, jf. St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001).
Regjeringen tar sikte på å samordne de ulike formålene
for den sammenslåtte ordningen ytterligere, men det er
viktig at den landsdekkende ordningen ivaretar de finansieringsbehov som
norsk landbruk har. Med integreringen av de to ordningene har man
nå bedre mulighet til å se landbruk og øvrig
næringsvirksomhet i sammenheng.
Den landsdekkende lavrisikoordningen skal drives slik
at den for SND går i økonomisk balanse på lang sikt.
Departementet er av den oppfatning at man bør tilstrebe å finansiere
prosjekter med noe høyere risiko enn i dag innenfor kravet
om langsiktig balanse. Lånenes rentebetingelser skal fastsettes
i henhold til risikoen i hvert enkelt prosjekt.
Grunnfinansieringsordningen for fiskeflåten
ble overført til SND i forbindelse med at Statens Fiskarbank
ble integrert i SND i 1997. Fram til i dag har rammen kun vært
brukt til finansiering av fiskefartøy. Renten er markedstilpasset.
Utlånsrammen var i 2000 på 800 mill. kroner. Regjeringen
går inn for at rammen kan benyttes også til andre
fiskeriformål enn flåtefinansiering, bl.a. som
følge av dagens overkapasitet i fiskeflåten, og
behov for kapital til marin næringsutvikling.
I meldingen drøftes den videre utviklingen
av SNDs virkemidler. Endringene som foreslås har alle sin
prinsipielle begrunnelse i de roller Regjeringen mener SND skal
fylle. Det legges opp til at departementene skal fokusere på færre
målsettinger enn tidligere. SND bør ha flere frihetsgrader
enn i dag, samtidig som det må være mulig å benytte
budsjettet til å fremme politiske prioriteringer. Budsjettstrukturen
bør være mest mulig lik for de forskjellige departementene.
I dag spesifiseres størrelsen på flere
ulike låne- og tilskuddsordninger separat i det årlige
statsbudsjettet. Det betyr at SND må benytte akkurat de
bevilgede rammer for hver enkelt type tilskudd og lån i
løpet av ett budsjettår. I tillegg øremerkes
gjerne deler av rammene til spesielle formål, noe som reduserer
SNDs handlingsrom. SND må i enkelte tilfeller tilby dårligere
finansieringsløsninger enn nødvendig, selv om det
totalt sett finnes nok midler på budsjettet.
Behovet for å sette sammen finansieringsløsninger med
ulike elementer av tilskudd, lån og garantier øker. I
tillegg samarbeider SND stadig mer med private banker, hvor SND
gjerne tar toppfinansieringen for å avlaste risiko. Departementet
mener at midlene som bevilges til næringsutvikling over
SNDs budsjetter vil bli bedre utnyttet dersom SND selv i større
grad kan velge ulike løsninger tilpasset kundenes behov.
Det foreslås derfor at låne-, tilskudds- og garantiordninger innenfor
henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede ordninger slås
sammen til én budsjettpost pr. departement. Innenfor denne
posten kan SND yte tilskudd og gi risikolån og garantier
med en gitt totalramme. Stortinget kan i større grad vurdere
den samlede rammen for risikofinansiering gjennom SND opp mot andre
formål. SND vil kunne tilpasse sitt tilbud bedre til bedriftenes
behov, og distriktskontorene får et bredere spillerom i
sine regionale næringsmiljøer.
Regjeringen foreslår at de landsdekkende
ordningene for utviklingstilskudd og garantier slås sammen til
en budsjettpost, kalt "Den landsdekkende innovasjonsordningen".
Regjeringen foreslår videre at distriktsutviklingstilskuddet
og tapsfond for distriktsrettede risikolån slås
sammen til en bevilgning som kalles "Bedrifts- og næringsutvikling
i distriktene". I tillegg foreslås å etablere
en ny budsjettpost for SNDs programaktiviteter på Nærings-
og handelsdepartementets budsjett. Programmene benyttes overfor
en rekke bedrifter for å svare på nasjonale prioriteringer,
og det er naturlig at det kan legges sterkere politiske føringer på bruken
av slike midler.
Gründere har behov for en viss stabilitet
for å utvikle sine ideer, og god finansiering er derfor
viktig under produktutviklingen. Regjeringen ønsker derfor å bedre finansieringsordningene
for gründere. Både tilskudd og lån bør
kunne tilbys. Gründere som har prosjektet som sin hovedbeskjeftigelse
bør prioriteres, slik at SNDs midler benyttes i prosjekter
som har god framdrift.
Det er knyttet tapsfond til ordningene med risikolån og
garantier. Tapsfondene avsettes årlig, og er en bevilgning
som skal dekke de tap SND får på sine engasjementer.
Tapsfondene er på 25 pst. av utlånsrammen, dvs.
at SND i sin virksomhet skal ta høyde for at rundt 25 pst.
av utlånene ikke blir betalt tilbake.
De årlige utlånsrammene er
mindre enn etterspørselen etter risikolån. Dette
gjelder særlig landsdekkende risikolån. Videre
er antallet engasjementer for hver årgang for lite til
at SND får en god risikospredning. Dersom man må ta
tap på store engasjementer overskrides rammene for tapsfondet
raskt. Dette reduserer SNDs evne til å finansiere risikable
prosjekter. Det vil være naturlig om SND kan se alle årganger
av lån i sammenheng, ved at de årlige tapsfondene
slås sammen etter hvert som de bevilges. SND vil da få betydelig
bedre mulighet til å spre risiko og kunne finansiere interessante
framfor sikre prosjekter. Regjeringen legger på denne bakgrunn
opp til at alle tidligere tapsfond skal slås sammen fra
og med 2002 innenfor henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede
risikolån. Dette vil gi administrative lettelser i form
av en enklere bevilgningsstruktur. Endringen vil gi SND større
ansvar for selv å vurdere og håndtere tapspotensialet
i sin portefølje.
Evalueringen av SND trekker fram at de mange omorganiseringene
siden etableringen har tatt oppmerksomhet vekk fra videreutvikling
av virkemiddelporteføljen. Regjeringen mener det nå er
viktig å sørge for at alle virkemidlene blir utformet
og forvaltet på en slik måte at de samlet bidrar
til å nå de overordnede mål som er satt
for SND på en mest mulig effektiv måte.
Dagens mengde av øremerkinger gjør
styringssignalene lite oversiktlige og håndterbare for
SNDs styre og ledelse, og vanskeliggjør en god oppfølging
av SND fra de enkelte departementene. Regjeringen vil derfor gå inn
for å redusere det samlede omfang av øremerkinger.
Størrelsen på og forholdet
mellom de samlede landsdekkende, distrikts-, fiskeri- og landbruksrettede
rammer må vurderes kontinuerlig. Regjeringen ser at effekten
av SNDs nasjonale programmer har vært svært god.
Med de reduksjoner på budsjettene som særlig det
landsdekkende utviklingstilskuddet har sett de senere år,
har finansieringen av programmene blitt vanskelig. På denne
bakgrunn kan det være ønskelig å revurdere
den relative fordelingen av midler mellom SNDs ulike ordninger.
For SNDs drift bevilges midler på egen
post over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Denne bevilgningen
dekker administrasjon av tilskuddsordningene i tillegg til flere
andre oppgaver, og er i 2001 på 183,2 mill. kroner. Driftskostnadene
dekkes også gjennom de renter og gebyrer som kundene betaler
på sine lån. Fra og med 2001 finansieres administrasjonskostnadene
for alle låneordninger gjennom rentemarginen på respektive
ordning. Det gis innenfor noen ordninger anledning til å dekke
driftskostnader over ordningens bevilgning. Andre virkemiddelaktører
som Norges forskningsråd og Norges Eksportråd
bidrar også med midler. Administrasjonsbudsjettet skal
brukes til kunderettet arbeid, og er derfor et direkte bidrag til å nå de
nærings- og distriktspolitiske mål som er satt for
SND.
Ved etableringen i 1993 var SND resultatet av en sammenslåing av Distriktenes Utbyggingsfond, Småbedriftsfondet, Industrifondet og Den Norske Industribank AS. Hensikten med sammenslåingen var et ønske om en effektivisering av virkemiddelapparatet og enklere tilgang til virkemidlene for næringslivet. Effektiviseringen skulle skje ved å ta ut synergieffekter i form av lavere administrasjonskostnader. Denne tanken var medvirkende til at Statens Fiskarbank og Statens Landbruksbank senere ble lagt inn under SND-paraplyen. Perioden etter 1993 har for SND vært preget av stadige organisasjonsendringer. Ved årsskiftet 2000/2001 ble det utført 512 årsverk i virksomheten. Enklere tilgang til virkemidlene for brukerne har hovedsakelig vært fulgt opp gjennom opprettelsen av distriktskontorer i alle fylker, og inngåelse av samarbeidsavtaler med øvrige deler av virkemiddelapparatet.
Evaluererne mener at SND har et potensiale for å utvikle en mer lærende organisasjon i form av bedre kompetansedeling, hvor noe kompetanse må finnes så nær kundene som mulig og noe bør sentraliseres i større grad. En god analyseenhet er viktig og må ha en viss kritisk masse for å fungere optimalt.
Evalueringen peker også på utfordringer i forhold til å utvikle premissleverandørrollen, både overfor departementene og fylkeskommunene.
Det er Regjeringens oppfatning at SNDs styre må ha den nødvendige frihet til å foreta en løpende organisasjonstilpasning i forhold til de oppgaver SND skal ivareta. Styret har en viktig rolle i å trekke opp de langsiktige strategiske linjer for SND som helhet, og det er vesentlig at styrets strategiske fokus tar utgangspunkt i situasjonen og utviklingen i norsk økonomi.
Både kundefokus, intern kompetanse, desentralisering og omstillingsevne er sentrale aspekter for å lykkes som bedriftenes utviklingspartner og forvalter av kompetent kapital. I takt med videreutviklingen av distriktskontorene og nedbygging av hovedkontoret, oppstår det store utfordringer i å dele kompetanse mellom de enkelte enhetene. SNDs egen kompetanse og tilgjengeligheten av denne er av avgjørende betydning både for de resultater man kan oppnå med virkemidlene og den grad av kundefokus man har. Arbeidet med et kompetanseforvaltningssystem må forsterkes i SND. Et slikt system er kritisk for en organisasjon som spenner over et så bredt virkefelt og samtidig står overfor klare begrensninger når det gjelder bemanning og administrative kostnader. Kompetanseforvaltning innebærer at den kompetansen organisasjonen besitter må kunne deles, både ved effektiv bruk av IT-systemer og ved at det eksisterer velfungerende nettverk.
Nedbemanningen i løpet av 90-tallet har ført til at det ikke er rekruttert mange ansatte utenfra. I en organisasjon med SNDs utfordringer må rekruttering av nyansatte være et ledd i å sørge for at organisasjonens samlede kunnskaps- og erfaringsbakgrunn reflekterer de oppgaver som skal løses over hele landet. De ansattes bakgrunn bør være så bred som mulig, og en god fordeling mellom kvinner og menn er viktig. Det er av særlig betydning at SND legger vekt på å rekruttere kvinnelige ledere.
Desentralisering av virksomhet og beslutninger har vært sentralt i SNDs organisasjonsutviklingsarbeid de siste årene. Gjennom opprettelsen av distriktskontorene har så godt som all saksbehandling blitt flyttet ut fra hovedkontoret, og de aller fleste beslutninger om tilsagn tas også der. Arbeidet med desentralisering skal videreføres. SND kan sammen med Norges forskningsråd og Norges Eksportråd sette i verk prøveprosjekter for å finne gode modeller for ytterligere desentralisering av det kunderettede arbeidet.
Det er avgjørende for SNDs evne til å oppnå resultater at organisasjonen nyter tillit i samfunnet generelt og blant sine kunder spesielt. SNDs ansatte og styremedlemmer skal opptre på en slik måte at det ikke stilles spørsmål ved deres habilitet eller om SNDs uavhengighet.
I SNDs styrer har mange av medlemmene privat forretningsvirksomhet som hel- eller deltids beskjeftigelse. Det er nødvendig for SND å ha en slik kompetanse i sine styrer for å kunne trekke opp strategier som fokuserer på næringslivets egne utfordringer. I en del tilfeller er det imidlertid slik at deres private forretningsvirksomheter, med eller uten det aktuelle styremedlemmets aktive medvirkning, søker om finansiering fra SND. I slike saker fratrer styremedlemmet behandlingen som inhabil dersom saken legges fram for styret.
Departementet og SND har foretatt en vurdering av hvordan saker hvor styremedlemmer er inhabile, skal håndteres. Man har kommet fram til at det vil være hensiktsmessig om styrene, både hovedstyret og de regionale styrene, selv behandler alle saker hvor styremedlemmer er inhabile. SNDs hovedstyre vedtok disse endringene i desember 2000. SND omfattes fra 1. april 2001 av offentlighetsloven, noe som sikrer allmennheten økt tilgang til informasjon om de tilsagn SND gir. Habilitetsspørsmål reises særlig i forbindelse med prosjektforedling i forkant av en eventuell finansieringssøknad. SND prøver for tiden ut organisasjonsformer på flere distriktskontorer hvor det settes sammen kundeteam. Habilitet blir et mindre problem når flere saksbehandlere arbeider sammen på samme sak.
Departementet mener det er behov for å endre
systemene for tilsyn og kontroll med SND. Det vil bli utredet hvorvidt
et eget eksternt tilsynsorgan bør ha ansvar for å følge
virksomheten. Dette blir også sett i sammenheng med tilsvarende
ordninger for øvrige statsbanker. Vurderingene tar utgangspunkt
både i de generelle krav som bør stilles til forvaltning
av offentlige midler og de ulike bankenes spesifikke rolle. Departementet
går inn for et forsterket tilsyn med SNDs virksomhet, og
vil utrede hvordan dette best kan organiseres. Det tas sikte på å komme
tilbake til Stortinget med saken.
SND mottar årlig 4 ulike tildelings-
eller disposisjonsbrev med føringer fra hvert av departementene som
nytter SND til å forvalte midler. Tildelings-/disposisjonsbrevene
er de viktigste dokumentene for å formidle styringssignaler årlig
om hvordan Stortingets budsjettvedtak vedrørende SND skal
følges opp av fondet.
Statens eierskap ivaretas gjennom foretaksmøtet.
De viktigste møteplassene i tillegg til foretaksmøtet
er halvårlige kontaktmøter mellom de bevilgende
departementer og SND. I tillegg til dette rapporterer SND skriftlig
til departementene i henhold til en oppsatt plan. I tråd
med signalene fra St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond utviklet de ansvarlige departementer
et nytt resultatrapporteringssystem for SND. Systemet ble innført
fra 2000. Systemet skal samordne rapporteringen til de enkelte departementene,
men det gis også rom for særskilt rapportering
til hvert departement på deres spesifikke behov.
Dagens styringssystem mellom departementene
og SND er ikke godt nok samordnet til å gjøre
SND til en så fleksibel og handlingsdyktig organisasjon
som ønskelig. Det legges opp til at Nærings- og
handelsdepartementets koordineringsrolle styrkes, slik at budsjettprosessen
samordnes bedre enn i dag og at disposisjons-/tildelingsbrevene
samordnes med sikte på å oppnå bedre
konsistens. Regjeringen vil ta initiativ til at det opprettes en
arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle
modellen for styring av SND.
SND ledes av et styre og en administrerende
direktør. Styret oppnevnes av Kongen. Styret i SND har
et betydelig ansvar. Det er viktig at dets medlemmer samlet sett
har en erfaringsbakgrunn og kompetanse som gjør det godt
skikket til å ivareta ansvaret. Regjeringen ønsker
at styret skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier
for å nå de overordnede politiske mål,
og at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene
nås heller enn hvordan de nås.
Regjeringen går inn for at fylkeskommunen
fortsatt skal være det folkevalgte regionale nivået,
og at SND samarbeider med fylkeskommunen gjennom distriktskontorene.
Antall distriktskontorer må vurderes både ut fra
landets administrative inndeling, næringsmessige
og andre relevante forhold.
Det er et mål at samarbeidet mellom
SND og fylkeskommunen skal forsterkes. Regjeringen fremmer i sin stortingsmelding
om distrikts- og regionalpolitikk forslag om ytterligere delegering
fra statlig til regionalt nivå på mange områder.
En slik politikk legger til rette for at RUPene kan gi mer relle
styringssignaler enn i dag ved at føringene fra statlig
nivå på flere felter blir færre og mindre
detaljerte.
Stortinget la ved behandlingen av Innst. S.
nr. 8 (1999-2000) opp til at "SND-styrene i fylkene får
vedtaksfullmakt i alle saker". Departementet mener det er av stor
betydning at SNDs beslutninger på regionalt nivå er
godt forankret i fylkeskommunene så vel som i andre miljøer.
Ved å overføre beslutningsfullmakt til styrer
med bred representasjon vil denne forankringen styrkes. Det legges
på denne bakgrunn opp til at de fylkesvise styrene får
beslutningsfullmakt i alle saker. Det er videre ønskelig å legge
om dagens praksis med differensiert stemmerett til et system hvor
alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker.
Departementet mener at styrer med beslutningsfullmakt
bør være mindre enn rådgivende styrer
fordi man må komme fram til konkrete beslutninger i mange
flere saker. Et styre med 9 medlemmer anses som hensiktsmessig,
samtidig som en slik størrelse vil gi muligheter for at
styrene samlet besitter bred erfaringsbakgrunn. Regjeringen ser
det som en fordel at alle styrer har samme antall medlemmer.
Regjeringen mener at dagens sammensetning av
styrene ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne ha medlemmer
med erfaring fra nyskaping, forskning eller internasjonal næringsvirksomhet.
Det er behov for flere med denne kompetansen, samtidig som den relative tyngden
av medlemmer med bakgrunn fra politiske organer og primærnæringene
er for stor.
Styrene må være sammensatt
slik at de har medlemmer med politisk -, administrativ - og næringslivserfaring.
Noen nærings- og arbeidslivsorganisasjoner bør være
representert slik at store deler av næringslivet har et
talerør i styrene. Videre må det være
rom for representanter uten organisasjonsmessig tilknytning, men som
i kraft av sin kompetanse kan gi viktige bidrag i styrets arbeid.
Regjeringen ønsker at hvert av SNDs
fylkesstyrer skal ha følgende sammensetning:
– Det utnevnes
to medlemmer med politisk tilknytning.
– Det utnevnes ett medlem etter
forslag fra LO og ett medlem etter forslag fra NHO.
– Det utnevnes to medlemmer fra
primærnæringene etter forslag fra Norges Bondelag,
Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag.
– Det utnevnes tre frie medlemmer.
Begge landbruksorganisasjonene bør
delta i behandlingen av saker over avtalen. I styrer der bare den
ene av landbruksorganisasjonene er fast representert, bør den
andre landbruksorganisasjonen tiltre styret ved behandlingen av
slike saker. Styret får dermed 10 medlemmer når
det behandler saker over jordbruksavtalen.
For å sikre at det utnevnes styremedlemmer
med bred erfaringsbakgrunn og riktig kompetanse er det viktig at
ulike instanser får forslagsrett overfor SNDs hovedstyre.
Fylkeskommunene får forslagsrett til de to medlemmene med
politisk tilknytning. Videre utnevnes to medlemmer etter forslag
fra henholdsvis NHO og LO. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
og Norges Fiskarlag gis forslagsrett til medlemmene fra primærnæringene.
For utnevning av de frie medlemmene er det viktig
at det er et bredt tilfang av forslag. Fylkeskommunene, NPR og Norges
Eksportråd foreslås i meldingen. I tillegg skal
SNDs hovedstyre på fritt grunnlag selv kunne finne aktuelle
kandidater til styrene.
Det legges opp til at SNDs hovedstyre skal utnevne de
regionale styrene, og at de regionale styrene rapporterer til SNDs
hovedstyre.
En mer proaktiv arbeidsform for SND vil være
mer ressurskrevende enn i dag. Det legges opp til at kostnadsøkningen
skal dekkes innenfor SNDs eksisterende rammer.
Det foreslås å redusere størrelsen
på de regionale styrene. Dette vil føre til lavere
kostnader tilknyttet styremøter og annen administrasjon
rundt drift av styrene.
Departementet går inn for å forenkle
poststrukturen på kapittel 2420 Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Videre foreslås det å se tapsfond for risikolån som
en portefølje over flere år. Disse forslagene
vil redusere de administrative kostnadene for departementene tilknyttet
budsjettopplegget.
Det innføres et krav om at Lavrisikoordningen
skal gå i balanse på lang sikt. Dette kravet skal
sikre at ordningen ikke går med underskudd, et krav man
ikke har i dag.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell
Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm
og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra
Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
og representanten Terje Knudsen, er enig i at stortingsmeldingen
om SND må sees i sammenheng med Langtidsprogrammet, St.meld.
nr. 34 (2000-2001) Distrikts- og regionalpolitikken, St.meld. nr.
31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling,
og St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap.
Komiteen har merket seg at evalueringen
som ble gjennomført i 2000 konkluderer med at SND har utført sine
oppgaver på en god måte siden institusjonen ble opprettet
i 1993. Komiteen mener det er viktig at SND bygger
på disse erfaringer når SND nå tar fatt
på de nye utfordringene som utviklingen i norsk økonomi gir,
ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode
erfaringer som er gjort.
Komiteen mener at SND fremover
skal bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse
sin innsats mot å bidra til økt innovasjonsevne
og høyere kompetanse i norsk næringsliv. En slik
konsentrasjon av innsatsen mener komiteen er nødvendig
og viktig for å følge opp de ambisjonene som ligger
i forskningsmeldingen om å skape et grunnlag for et nyskapende
og konkurransedyktig norsk næringsliv.
Komiteen har merket seg at det
foreslås å gjøre SNDs ordninger mer fleksible
og at distriktskontorene skal utvikles til å bli gode inngangsporter
til statens virkemidler for næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, viser til at Regjeringen i St.meld.
nr. 31 (2000-2001) om bedre oppgavefordeling, legger opp til reformer
som går i retning av å styrke fylkeskommunenes
ansvar for den helhetlige regional- og distriktspolitikken. Flertallet vil
understreke at dette stiller store krav til et tett og forpliktende
samarbeid mellom fylkeskommunene og SND om utviklingen av den regionale
næringspolitikken.
Flertallet ønsker å videreutvikle
SND som den sentrale organisasjonen for statlig næringsfinansiering, og
vil at SND skal konsentrere sin virksomhet om områder med
svikt i det private kapitalmarkedet og til områder hvor
det er nødvendig med en særlig innsats for å ivareta
samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen. Særlig
viktige områder er etter flertallet syn derfor
småbedrifter, nyskaping og distriktsutvikling. Disse områdene
må ivaretas gjennom hele SNDs totale innsats.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, vil understreke at det er verdiskapingen og arbeidsplassene
i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn.
Det er derfor avgjørende å føre en politikk som
gir gode vilkår for verdiskaping og konkurransedyktige
arbeidsplasser over hele landet.
På sikt må det også etableres
ny virksomhet til erstatning for oljevirksomheten. De marine næringene
har gode forutsetninger for å kunne bidra sterkt til å fylle dette
verdiskapningsgapet i fremtiden. En overveiende del av de nye bedriftene
vil være kunnskapsbaserte. De er avhengige av mennesker
med utdanning og kompetanse, solide forskingsmiljøer og
teknologisk utvikling i Norge som er helt i verdenstoppen. Små og
mellomstore bedrifter står for en vesentlig og stadig økende andel
av den totale sysselsettingen i Norge. Både det tradisjonelle
og det nye næringslivet må sikres gode vilkår
for videreutvikling og nyskaping.
Dette flertallet mener at både
det tradisjonelle og det nye næringslivet må sikres
gode vilkår for videreutvikling og nyskaping. Framtidsrettede
tiltak må prioriteres. Det må bli større
grobunn for en skaperkultur som tør å slippe fram
de som vil satse og som tror på en idé. Det må bli
like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som å finne
sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Dette flertallet vil
realisere dette potensialet gjennom en målrettet satsing
på utdanning og forskning, utbygging av moderne infrastruktur,
som utbygging av høyhastighetsnett, nedbygging av skjemaveldet
og et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå. Dette
flertallet vil også legge til rette for et bredt
register av offentlige støtte- og utviklingstiltak, blant
annet gjennom SND og ved å gjøre risikokapital
mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. Å legge
til rette for dette er, sammen med å utnytte våre
unike naturgitte fortrinn, viktige bærebjelker i en framtidsrettet
nyskapingspolitikk og en nyskapingskultur.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at sentraliseringskreftene
i det norske samfunnet er sterke, og at om lag 230 av landets kommuner
har opplevd nedgang i folketallet fra 1990 til i dag. Disse medlemmer vil
videre peke på at mange av de kommunene som har opplevd
sterk befolkningsmessig nedgang, samtidig sliter med skjev alders-
og kjønnsfordeling der særlig eldre er overrepresentert
mens unge kvinner er underrepresentert. Samtidig har noen av disse
kommunene en vanskelig situasjon i forhold til sysselsetting, de
har et generelt lavere utdanningsnivå blant sine innbyggere
enn gjennomsnittet i samfunnet, og de har vanskelig for å tiltrekke
seg privat kapital. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at de områdene hvor disse kommunene ligger,
samtidig ofte er rike på naturressurser som grunnlag for
næringsliv, f.eks. innen fiskeri, havbruk, vasskraft, reiseliv,
jord- og skogbruk. Disse medlemmer vil samtidig vise til
at sentrale områder på Østlandet og andre
pressområder kjennetegnes med mindre naturressurser men høyt
utdanningsnivå, en ung befolkning, høy sysselsetting
og stor tilgang på kapital. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at SND i sterkere grad enn i dag må styre
sin virksomhet inn mot disse nærings- og kapitalfattige
områder som finnes i alle fylker. Disse medlemmer er
kjent med de soneinndelinger som gjelder for distriktsutviklingsmidlene,
der de fleste næringsfattige områdene ligger i
sone A og B foruten enkele områder i sone C. Disse
medlemmer mener at det mer enn noen gang trengs en ekstrasatsing i
disse områder, og at fokuset i størst mulig grad
må rettes mot å skape en ny virksomhet og mer
sysselsetting, samtidig som en bør styrke den sysselsettingen
som allerede finnes. Disse medlemmer mener satsingen
må bygge på lokale fortrinn, og at SNDs distriktssatsing
fortsatt i stor grad må rettes mot utvikling og foredling
av naturressurser.
Dessuten mener disse medlemmer at
distriktene bør styrkes ved hjelp av IKT. I dag ligger
omkring 75 pst. av alle statlige arbeidsplasser i Oslo-området.
Av de ca. 19 500 arbeidsplasser i direktorat og departement er det
bare 900 som finnes utenfor Oslo-området. Disse
medlemmer mener at det bør være et mål å flytte
ut virksomhet slik at en stor del av arbeidsplassene i sentraladministrasjonen
skal befinne seg på kontorer som er plassert utenfor Oslo-området.
I tillegg må det legges bedre til rette for at bedrifter
fra distriktene kan ta på seg statlige oppdrag. For at
bedrifter og kommuner i hele landet skal kunne ta del i en slik
desentralisering av statlig virksomhet, må det finnes en
samlet og oppdatert oversikt over det som foregår. SND
bør spille en viktig rolle i en slik strategi.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
et program i regi av SND for informasjon om statens innkjøp av
varer og tjenester samt planer for utflytting av statlige arbeidsplasser."
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er myndighetenes
viktigste bidrag til et lønnsomt og nyskapende næringsliv.
Skal Norge være et attraktivt land å investere
i og drive virksomhet fra må de samlede rammebetingelsene
tåle internasjonal sammenligning. Disse medlemmer konstaterer
at rapporten "World Competitivness Yearbook" som viser i hvor stor
grad hvert enkelt land har lagt forholdene til rette for et konkurransekraftig
næringsliv, rangerer Norge stadig dårligere. De
siste fire årene har Norge falt fra 5. til 20. plass på listen
over konkurransedyktige land. På sentrale områder
som skatte- og avgiftsbetingelser, forutsigbarhet, forskning og
utvikling, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et entreprenør-vennlig
regelverk ligger Norge dårlig an. I stedet for å forbedre
disse sentrale rammebetingelsene har Regjeringen i inneværende års
budsjett foreslått og fått gjennomslag for rekordhøye
skatte- og avgiftsøkninger som direkte rammer bedriftenes
konkurranseevne. Sammenlignet med slike grunnleggende rammebetingelser
for verdiskaping blir SNDs betydning for næringsutvikling
og nyskaping begrenset. Disse medlemmer vil derfor
prioritere bedre rammebetingelser for alt næringsliv fremfor
bedriftsrettet støtte gjennom SND. Et reformert SND kan
på den annen side fungere som et nyttig supplement til
gode generelle rammebetingelser.
Disse medlemmer er fornøyd
med at den gjennomførte evalueringen av SNDs virksomhet
viser at institusjonen har gjennomført sine oppgaver på en
god måte siden den ble opprettet i 1993. Det er samtidig viktig å ta
inn over seg at de mange retningslinjene for SNDs virksomhet kan
være innbyrdes motstridende og gjør det vanskelig å ha
et klart fokus for SNDs arbeid. Disse medlemmer mener
det er behov for å nedfelle en mer enhetlig målsetting
for SNDs arbeid. Selv om Regjeringen legger opp til større
fleksibilitet i bruken av virkemidler og peker på nyskaping
som et viktig satsingsområde, mangler en avklaring av hvilke typer
virkemidler SND skal prioritere. Stortingsmeldingen bærer
derfor i stor grad preg av å være et pliktløp
fra Regjeringens side. SNDs virksomhet beskrives, men det foretas
få politisk veivalg for den fremtidige virksomheten. Disse
medlemmer fremholder at målet med virkemidlene
som formidles gjennom SND må være:
– Å skape
lønnsomme bedrifter som gir gode og varige arbeidsplasser.
– Å få mest
mulig privat næringsliv ut av hver statlig krone
– Å sikre at samfunnsøkonomiske
prosjekter også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme,
ved bruk av virkemidler som tilskudd, garantier og risikolån.
Disse medlemmer mener SNDs virksomhet
må være rettet mot områder der markedet
og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende. Evalueringen
tilsier at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling
rettet mot små og mellomstore bedrifter. SND bør derfor
rette en betydelig større del av innsatsen mot kompetanseheving
og rådgivning overfor nyskaping og små og mellomstore
bedrifter. Fokus bør dreies fra å avhjelpe en
situasjon med markedssvikt i kredittmarkedet, til å rette økt
oppmerksomhet om markedssvikt i kompetansemarkedet.
Disse medlemmer peker på at
ide-, og utviklings- og kommersialiseringsfasene er de vanskeligste
fasene i bedriftenes utvikling. I mange tilfeller er det i denne
perioden vanskelig å hente inn nødvendig investeringskapital.
Dette skyldes både at det er forholdsvis få investorer
som er interessert i og har kompetanse til å vurdere prosjekter
på så tidlige stadier, og at mange gründere
er skeptiske til å dele ideene sine før de kan
patenteres. Offentlig medvirkning i form av direkte tilskudd, ansvarlige
lån eller garantier kan bidra til at mange prosjekter kommer
over denne første kneika. Skal man treffe de potensielt
mest lønnsomme prosjektene krever det imidlertid at det
offentlige har eller er i stand til å kjøpe inn
kompetanse som kan vurdere potensialet i prosjektene. Disse
medlemmer mener derfor SND bør konsentrere sine
virkemidler til disse fasene av bedriftenes liv. Såkornmodellen
er i denne sammenheng et egnet virkemiddel. Disse medlemmer mener
midlene Stortinget har bevilget til et statlig investeringsselskap
i stedet bør brukes til å styrke ordningen med
såkornfondene.
Disse medlemmer viser til at
det i en del områder der næringsvirksomheten fra
før er svakt utviklet, kan være vanskelig å finne
alternative anvendelser for investert kapital. Driftsmidler og andre
verdier knyttet til den lokale virksomheten er derfor mindre egnet
som sikkerhet. Resultatet er at banker og private investorer kvier
seg for å engasjere seg i prosjekter med så stor risiko. Disse
medlemmer mener det er en målsetting å legge
til rette for lønnsomt næringsliv i hele landet,
og mener derfor at det i enkelte tilfeller kan være riktig
at det offentlige avlaster risiko i slike prosjekter enten gjennom
såkornfond eller gjennom å garantere for deler
av lånebeløpet. Det understrekes at slik statlig risikoavlastning
ikke må svekke incentivene til lønnsom drift og
budsjettdisiplin for selskapet og aktiv medvirkning og oppfølging
fra investorer og kredittinstitusjoner. Av samme grunn bør
det offentlige heller ikke gå inn på eiersiden.
På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer at SNDs virkemiddelbruk konsentreres om:
1. Støtte til
kompetanseheving, for eksempel internasjonalisering, i små og
mellomstore bedrifter der dette ikke tilbys i det private markedet.
2. Støtte og risikoavlastning
i de første fasene av nyskapingsprosjekter.
3. Risikoavlastning i venturefond som i
Startfondet og de regionale såkornfondene.
4. Risikoavlastning i prosjekter med stort
potensiale, men der den alternative anvendelsen av kapitalen er
liten.
5. Samfunnsøkonomisk lønnsomme
fellesprosjekter (FoU, infrastruktur, nettverksbygging etc.) der verdien
av tiltaket er større enn nytten for hver enkelt bedrift.
De delene av SNDs virksomhet som konkurrerer med
privat kredittformidling, investeringsfond eller kompetanseutvikling
bør følgelig avvikles. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle lavrisikolåneordningen som i
stor utstrekning opererer på det ordinære lånefinansieringsmarkedet,
og SND Invest som opptrer som strategiske investorer i modne bedrifter. Tilskudd,
risikolåneordning og garantiordningene bør samtidig
rendyrkes som støtte til nyskaping og bedrifter i etableringsfasen. Disse
medlemmer mener samtidig det i utgangspunktet ikke skal
gis støtte til omstilling. Omstilling skjer i etablerte
bedrifter som har bedre tilgang til privat kreditt- og egenkapitalfinansiering.
Disse medlemmer mener man også bør
utrede mulighetene for å sette deler av SNDs virksomhet
ut på anbud. Tilskudd, risikolån, garantier og
annen risikoavlastning kan i en viss utstrekning forvaltes av private finansinstitusjoner.
Det vil samtidig stimulere lokale banker til å styrke kredittvurderingsfunksjonen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Terje Knudsen viser til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. S. nr. 283 (1996-1997) om Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond. Disse medlemmer står
fast ved partiets primære syn om en avvikling av SND. Milliardbeløpene
som sirkulerer i SND-systemene, bl.a. i form av tilskudd, lån,
garantier og egenkapital, kunne med fordel benyttes til å bedre
skatte- og avgiftsbetingelsene generelt. Disse medlemmer vil
minne om at næringsutviklingen i Norge først og
fremst er et resultat av bedriftenes generelle rammevilkår.
Mange virksomheter sliter med et for høyt kostnadsnivå.
Denne situasjonen bedres ikke gjennom dagens statlige virkemiddelsapparat.
Det politiske flertallets ønske om i stor grad å bevare
distriktssamfunnene slik de er, medfører betydelige offentlige
overføringer ikke bare gjennom SND, men også gjennom
inntektsoverføringer til kommuner, subsidier til landbruk,
fiske og subsidierte kraftpriser m.v. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til formuleringen i SNDs formålsparagraf om å fremme
tiltak som vil gi "varig og lønnsom sysselsetting i distrikter". Disse
medlemmer mener det er uheldig at det offentlige skal spille
en sentral rolle i næringsutviklingen gjennom politiske
prosesser som kommer til erstatning for markedet. På den
måten kan ulønnsom virksomhet oppmuntres fremfor
mer kostnadseffektive prosjekter som har større forutsetninger
for å skape et lønnsomt næringsliv også i
distriktene. Videre gjør dagens kostbare distriktspolitikk det
svært vanskelig å vinne gehør for Fremskrittspartiets
forslag om nødvendige skatte- og avgiftslettelser for næringslivet.
Disse medlemmer vil hevde at
utbyggingen av næringslivet og etablering av bedrifter
må basere seg på reell lønnsomhet. Subsidierte
lån og selektive støtteordninger m.v. gjennom
et offentlig apparat er virkemidler som etter Fremskrittspartiets
mening vil ha liten betydning for å møte utfordringene
i næringspolitikken i et nytt millennium. Selv om deler
av SNDs virksomhet har hatt en viss grad av suksess, rokker ikke
det ved helhetsinntrykket. Dagens høye nivå for
subsidier og overføringer på kryss og tvers gjennom
statsbudsjettet og samfunnet bidrar til å øke
statens behov for skatteinntekter og derved til å svekke
næringslivet fordi denne politikken er meget kostbar. Derfor
mener disse medlemmer det er på høy
tid å gjennomføre en radikal sanering av overføringsordningene,
også de ordninger som vil hjelpe enkeltbedrifter på kort
sikt. Disse medlemmer vil minne om at selv om Norge er
et av verdens rikeste land målt i naturressurser, bevilges
mer statsstøtte til eget næringsliv enn i mange andre
EØS-land. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke
betydningen av å få synliggjort de samfunnsøkonomiske
kostnadene av distriktspolitikken i statsbudsjettet og ikke som
nå være innbakt i et stort antall budsjettposter.
Disse medlemmer vil hevde at
statlige finansieringsordninger kan virke til skade for konkurransen. De
kommersielle ordningene i SND (grunnfinansiering og lavrisikolån)
konkurrerer i det ordinære kredittmarked med private institusjoner
om å yte kreditt. Forskjellen i rammevilkår, det
direkte statlige engasjement og bredden i SNDs virkemidler utelukker
konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer mener derfor
at de kommersielle ordninger som SND står for bør
overtas av det ordinære kredittmarked.
Disse medlemmer registerer at
SNDs distriktsvirkemidler videreføres. Fremskrittspartiet
har tidligere pekt på de uheldige sider ved distriktsordningene. Det
finnes en rekke eksempler på at offentlig støtte
til enkeltbedrifter har bidratt til at bedrifter som ikke får støtte
og er lønnsomme, blir utkonkurrert, eller bedrifter flytter
produksjonen til en annen kommune fordi man der får støtte. Disse
medlemmer vil peke på det uheldige med dette og
de betydelige kostnader det medfører når bedriftene
styres ut fra beliggenhet gjennom politiske målsettinger.
Disse medlemmer mener det er
viktig å oppnå større samsvar mellom
mål og realiteter i distriktspolitikken. Da må ambisjonene
for bevaring av bosettingsmønsteret reduseres og det må i
stedet settes opp målsettinger for næringsutvikling
basert på lønnsomme bedrifter. Fremskrittspartiets
distriktspolitikk vil oppmuntre til etablering av vekstsentra som
kan gi ringvirkninger også for distriktene utenfor. Den
konsentrasjon av både bedriftsbeliggenhet, bosetting og arbeidsmarkeder
er ofte en forutsetning for at private virksomheter skal blomstre
og bidra til utviklingen i distrikts-Norge. I den forbindelse vil disse
medlemmer understreke betydningen av å prioritere
et næringsvennlig regelverk som gjør det attraktivt
for finansinstitusjoner og private investorer å kanalisere kapital
til bedriftene. Aksjer, obligasjoner og bankinnskudd må ikke
beskattes høyere i Norge enn i andre land, ellers uteblir
risikoviljen og bedriftene, spesielt i distriktene, vil mangle kapital
til vekst og utvikling. Disse medlemmer vil minne
om at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag om reduserte
skatter og avgifter, redusert skjemavelde og om tiltakspakker for å bedre
egenkapitaltilgangen til næringslivet.
Disse medlemmer erkjenner imidlertid
at det i dag ikke foreligger et politisk flertall for Fremskrittspartiets
løsninger, men vil prioritere å videreføre
og videreutvikle SND som et sentralt virkemiddel i nærings-
og distriktspolitikken. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gi uttrykk for subsidiære holdninger og prioritering
innenfor rammen av det offentlige virkemiddelapparat i regi av SND
og stå sammen med andre partier i merknader om dette.
Disse medlemmer mener det bestående
virkemiddelapparat skal prioritere finansieringen av utviklings-
og nyskapningsprosjekter som innebærer høyere
risiko enn det det ordinære bank- og finansvesen vil ta,
men som samtidig har et potensiale for tilstrekkelig høy
avkastning for samfunnet. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til at SND kan få en friere stilling. Disse
medlemmer minner om at økt fleksibilitet og satsing
på såkornfond kan gi mer rasjonell ressursutnyttelse,
enten gjennom en utvidelse av eksisterende såkornfond eller
oppstart av nye. Mye tyder på at det i den tidlige såfasen
er særlig kritisk å få frem ideene til
det stadiet hvor det er lettere å vurdere en kommersiell
investering og hvor etablerte ventureselskaper er mer aktive. Fordi
det foreligger en spesiell risiko og det er vanskeligere å oppnå mer
ordinær avkastning, oppstår også mangelen
på et kapitalmarked, noe som skaper et særlig
behov for statlig engasjement. Disse medlemmer mener
derfor en betydelig del av midlene som disponeres av SND skal innrettes
mot den tidlige såfasen i utviklingsprosessen. Videre vil
disse medlemmer påpeke at de signaler som gis angående
risikoinvesteringer må sees i sammenheng med etableringen
av et statlig/privat investeringsselskap.
Komiteen vil understreke
at dagens næringspolitikk ikke er godt nok tilpasset de
utfordringer vi står overfor, med stadig sterkere konkurranse
i et internasjonalisert marked. Derfor må det fremover
i sterkere grad tas offensivt tak i behovet for nyskaping og kompetanseheving.
Komiteen vil minne om at svært
mye av eksportindustrien er lokalisert i distrikter med bl.a. store avstandsulemper
og betydelig behov for bedring i tradisjonelle og moderne kommunikasjonsløsninger.
Komiteen vil understreke betydningen
av ambisjonene om å gjøre et godt samspill mellom
næringsliv og forskning til et konkurransefortrinn for
Norge. Komiteen ser at kompetanse, forskning og nyskaping
blir avgjørende for norsk næringslivs konkurranseevne
i framtiden.
Komiteen viser til at det er
pekt ut fire tematiske satsingsområder for forskning innenfor
samfunns- og næringsliv med særlig stort potensiale
for verdiskapning: Marin forskning, medisinsk og helsefaglig forskning,
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. En betydelig del av forskningen
bør omfatte næringsrettet forskning. Et regjeringsoppnevnt
utvalg (Hervik-utvalget) foreslo bl.a. en skatteorientert generelt
virkende incentivordning for å stimulere forskning i bedriftene.
Komiteen holder fast på målet
om en opptrapping av Norges samlede forskingsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005, og vil understreke at dette medfører særlig
store utfordringer for heving av forskingsinnsatsen i privat sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, viser til at i henhold til budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001, har Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett 2001-2002 sagt følgende:
"Regjeringen vil foreslå å øke
bevilgningen til denne ordningen betydelig i 2002 for å videreføre
det samme nivået gjennom hele året. Basert på de
erfaringene man får de første årene vil,
Regjeringen vurdere å etablere en regelstyrt ordning."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener den nye tilskuddsordningen for å stimulere
til forsking i bedriftene er et positivt, men utilstrekkelig bidrag
for å nå de nasjonale målene. Flertallet går
inn for å innføre en ordning med skattestimulering
av bedriftsbasert forsking og utvikling, i tråd med flertallet
i Hervik-utvalgets forslag.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og
utvikling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik-utvalget,
gjeldende fra 2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at virkemidler som en tilskuddsordning vil bedre stimulere til større
grad av fornyelse i bedriftenes forskningsstrategier og at de senere
vil følge opp med egenfinansierte forskningsmidler. En
tilskuddsordning vil være mer oversiktlig og bedre synliggjøre satsningen
på FoU, noe som er viktig for at ordningen lettere kan
evalueres og omfanget avveies i forhold til andre prioriterte mål.
Disse medlemmer viser til at
Hervik-utvalget er fulgt opp gjennom en ny tilskuddsordning, kalt
FUNN, "FoU-prosjekter i næringslivets regi" i statsbudsjettet for
2001.
Komiteen viser til
at utvalget også pekte på behovet for å øke
SNDs virkemidler for risikoavlastning når det gjelder å få til
en kommersialisering av forskningsresultatene.
Komiteen understreker at næringsklynger
kan være et eksempel på miljøer med gode
muligheter for langsiktig konkurransedyktighet for næringslivet.
De næringspolitiske virkemidlene må derfor innrettes
slik at de bidrar til å stimulere slike innovasjonssystemer. Levedyktige
klynger kjennetegnes ved at de både har gode regionale
miljøer og sterk internasjonal orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, er enige i at SNDs målstruktur og virkemiddelportefølje må samordnes
bedre. Flertallet vil likevel vise til at dagens
SND som en følge av organisasjonsutvidelsene på nittitallet
inneholder kompetanse på et bredt spekter av områder
og betjener et stort mangfold av kunder. Disse har, og vil fortsatt
ha ulike behov som krever fleksibilitet og en bevisst politikk for å holde
på den unike kompetansen som finnes i dagens SND.
Komiteen vil understreke
at arbeidskraft i dag fremstår som en knapp innsatsfaktor
for økt verdiskaping. På denne bakgrunn er det
viktig at de arbeidsplasser som etableres er fremtidsrettet, og
at en stor andel av disse har en høy inntjeningsgrad for å sikre
den fremtidige norske velferden.
Komiteen er innforstått
med at Norge har en høy andel av sysselsettingen i små og
mellomstore bedrifter. Dette tilsier en større offentlig
medvirkning innenfor områder som kompetanse, nettverksbygging
og finansiering enn hvis næringslivet er dominert av større
bedrifter. Det vil være myndighetenes ansvar å sørge
for at virkemiddelapparatet løser slike oppgaver.
Komiteen vil understreke betydningen
av å legge til rette for lønnsom næringsutvikling
i hele landet, og at det er større behov for å arbeide
proaktivt i distriktene enn i mer sentrale strøk. Komiteen understreker også at
næringspolitikken skal ta utgangspunkt i lokale forutsetninger
med sikte på at levedyktige og nyskapende bedrifter skal
kunne utvikle seg.
Komiteen vil sterkt fremheve
betydningen av at det er et mål at norske bedrifter skal
ha konkurransedyktige rammebetingelser. Komiteen vil
derfor peke på betydningen av at norske små og
mellomstore bedrifter har tilgang på ordninger og virkemidler
innen forskning og utvikling som er minst like gode som næringslivet
i de land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette
er en del av rammebetingelsene i et stadig mer internasjonalt marked.
EØS-avtalen bidrar ellers generelt til konkurransedyktige
rammevilkår for de fleste norske bedrifter innenfor de
områder avtalen gjelder, og SNDs virkemidler må løpende
tilpasses disse. EU har i tillegg en rekke fond og ordninger for næringsutvikling,
og norske bedrifter kan i noen grad benytte disse virkemidlene.
Komiteen understreker at det
er verdiskapingen og arbeidsplassene i norske bedrifter som finansierer vårt
velferdssamfunn. Det er derfor avgjørende for komiteen å føre
en helhetlig næringspolitikk som gir bedre vilkår
for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele
landet. Både det tradisjonelle og det nye næringslivet
må sikres gode vilkår for videreutvikling og nyskaping.
En helhetlig næringspolitikk må ta hensyn til
at små og mellomstore bedrifter står for en vesentlig
og stadig økende andel av den totale sysselsettingen i
Norge, og at en overveiende del av de nye bedriftene som må skapes,
vil være kunnskapsbaserte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik
satte arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter
i fokus, blant annet gjennom Handlingsplan for småbedrifter,
programmet Et Enklere Norge. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Stoltenberg ikke har lagt fornyet kraft
i satsingen på disse områdene. Også i
skatte- og avgiftspolitikken konstaterer disse medlemmer at
Regjeringen til nå ikke har vist den nødvendige
innsikt i nyskapingens og småbedriftenes betydning for
verdiskapingen.
Disse medlemmer vil realisere
Norges store verdiskapingspotensiale gjennom målrettet
satsing på utdanning og forskning, utbygging av moderne
infrastruktur som høyhastighetsnett for telekommunikasjon,
nedbygging av skjemaveldet og et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå. Disse
medlemmer vil også legge til rette for et bredt
register av offentlige støtte- og utviklingstiltak og gjøre
risikokapital mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.
I dette viktige arbeidet står SND helt sentralt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil, med bakgrunn i komiteens merknader
og det som skjer i praksis i Stortingets og næringskomiteens
arbeid, påpeke at det er misvisende å påstå at
det har vært og at det legges opp til en "næringsnøytral
næringspolitikk". Disse medlemmer mener
det er rett å prioritere enkelte næringer, næringsklynger
og derved også enkelte regioner når det gjelder
offentlige investeringer og støttetiltak. Likeså må man
fortsatt ta vare på de beste mulighetene ved å utforme
sektorpolitikk for landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri,
mineralutvinning, IKT-næringer, maritime næringer
osv. Også i de fylkeskommunale utviklingsprogrammene antar disse
medlemmer det vil bli satset ekstra på de felt
der man har en lokal fordel og der man ser de beste muligheter. Disse
medlemmer mener en politikk som tar sikte på å behandle
alle bedrifter, næringer og regioner likt, vil føre
til sterk sentralisering og betydelige samfunnsøkonomiske
tap.
Disse medlemmer er fornøyd
med at komiteen ikke legger opp til en "næringsnøytral
næringspolitikk" ut over det rent verbale.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
enig med det synet på næringsnøytralitet
som Bondevik-regjeringen la til grunn i St.meld. nr. 41 (1997-1998) hvor
det heter:
"I næringspolitiske diskusjoner reises ofte
spørsmål om politikken bør innrettes
mot næringslivet som helhet eller mot enkeltstående
næringer, bransjer eller bedrifter. Spesielt i en situasjon
med stadig sterkere internasjonal konkurranse innenfor de fleste
markeder reises det fra tid til annen krav om selektiv støtte
til bedrifter eller enkeltnæringer.
Regjeringen
legger til grunn at prinsippet om økt næringsnøytralitet
skal tilstrebes i den videre utvikling av næringspolitikken.
Næringsnøytralitet brukes her om en politikk som
i utgangspunktet rettes mot utvikling av lønnsom næringsvirksomhet
generelt, og ikke peker ut noen næringer eller bedrifter
som mer støtteberettiget enn andre."
Komiteen har merket
seg at SNDs formålsparagraf står fast.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, vil påpeke at SND skal bidra til å oppnå overordnede
politiske målsettinger på områdene nærings-,
distrikts-, landbruks- og fiskeripolitikk.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen har notert
seg at det i løpet av 2000 ble gjennomført en
ny, omfattende evaluering av SNDs virksomhet fra opprettelsen fram
til i dag.
Komiteen ser det som riktig at
de resultater evalueringen kom fram til danner en viktig bakgrunn
for de vurderinger som gjøres i meldingen. De råd
og anbefalinger som ble gitt er en del av grunnlaget for Regjeringens
forslag hva gjelder SNDs virkemidler, SNDs organisasjon og SNDs
styringssystem.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, er enig i at SND skal gi støtte
til en rekke ulike formål, og mener at SNDs tilsagn speiler
bredden i norsk næringsliv.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, mener at verken departementene eller fylkeskommunene
synes å ha vært flinke nok til å bruke
SND som premissleverandør i politikkutformingen, og at
SND selv ikke har maktet å innta en slik rolle.
Dette flertallet vil peke på at
SND med sitt utgangspunkt i kundekontakt og faglige nettverk bør kunne
bidra med viktige innspill til både departementer og fylker
som underlag for deres videre utvikling av næringspolitikken.
Dette flertallet er innforstått
med at av SNDs totale tilsagn i perioden 1994-1999 har 45 pst. gått
til prosjekter med formålet innovasjon. Dette innbefatter nyskaping,
nyetablering og omstilling. Prioriteringen av dette området
har økt betraktelig i perioden, og dette flertallet er
enig i at denne utviklingen bør forsterkes også fremover.
Komiteen har merket
seg at om lag 60 pst. av kundene mener at SND-prosjektene har medført
kompetanseheving, men at SND ifølge evalueringen ikke har maktet å gjøre
sitt mer generelle tilbud innenfor kompetanseutvikling tilstrekkelig
kjent for bedriftene. Kundene ser på SND mer som en bank
enn en utviklingspartner.
Komiteen har merket seg betydningen
av kompetanse for små og mellomstore bedrifter, og at mange mindre
bedrifter ikke overskuer hvilken kompetanse de trenger for fremtiden. Komiteen mener
at SND derfor har en viktig oppgave i å bistå disse
bedriftene med å konkretisere sine behov og muligheter.
Komiteen ser at de kompetansehevende
programmene FRAM og BIT får svært gode karakteristikker fra
deltakerne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, viser til at økt vektlegging av kompetanse-
og nettverksbygging medfører spesielle utfordringer for
distriktene. På grunn av store geografiske avstander og
en større andel tradisjonelt næringsliv i distriktene,
vil programmer som fokuserer på kompetanse- og nettverksbygging
kreve en bevisst politikk for å nå ut til distriktsbedriftene
i like stor grad som til bedrifter i sentrale strøk, og
at Regjeringen og SND setter seg klare mål for distriktsbedrifters
deltakelse i slike programmer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til at evalueringen av
SND tilsier at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling
rettet mot små og mellomstore bedrifter. SND bør derfor
rette en betydelig større del av innsatsen mot kompetanseheving
og rådgivning overfor nyskaping og små og mellomstore
bedrifter. Dette var også en de viktigste konklusjonene
i den forrige evalueringen av SND som SNF utførte i 1996.
SNF begrunnet den gang dette med at:
1. Kapitalmarkedene
er blitt betydelig mer effektive i løpet av den tiden SND
har eksistert.
2. Kapitalknappheten har forsvunnet.
3. Kompetansemarkedene er fortsatt meget
ineffektive.
4. Kompetanse er blitt bedriftenes viktigste
konkurransefortrinn.
5. Kompetansespredning gir ny økonomisk
vekst.
Disse medlemmer konstaterer at
disse utviklingstrekkene er blitt forsterket de siste fire årene,
og ber om at SND følger SNFs anbefaling om å innta
en mer "infrastrukturell" rolle gjennom å bidra til at
det blir opprettet en enhet som fokuserer på formidlingsoppgaver
og meglingsaktivitet mellom tilbydere og etterspørrere
av kompetansehevende tiltak. For å stimulere til økt
kompetanseutvikling kan en slik formidlingsfunksjon kombineres med
en egen delfinansieringsordning for utvikling av kunnskapsressurser. Disse
medlemmer mener det er viktig at de kompetansehevende programmene
BIT og FRAM som begge gis gode karakteristikker av brukerne prioriteres ved
fordelingen av utviklingstilskudd.
Komiteen har merket
seg at evalueringen anbefaler at fysiske investeringer i større
grad finansieres med lån fra SND, mens tilskudd reserveres
utviklingstiltak i enkeltbedrifter og særlig nettverk av
bedrifter og evt. andre aktører.
Komiteen har notert seg at på de
deler av de landsdekkende virkemidlene hvor det finnes tilsvarende
distriktspolitiske ordninger (lån og tilskudd) går
de landsdekkende midlene i liten grad til distriktene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at dette er fordi den delen ligger utenfor
distriktsvirkemidlene. Flertallet vil også peke
på at det er viktig at SND som et landsdekkende virkemiddel
er i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping også i områder
utenfor distriktene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener dette er en uheldig utvikling,
og forutsetter at landsdekkende virkemidler i fremtiden stilles
til disposisjon for bedrifter fra alle deler av landet på lik
linje.
Komiteen mener at
målet om å bidra til sysselsetting er mindre viktig
for SND i dag enn ved etableringen i 1993. SNDs arbeid med sysselsetting
skal vris fra fokus på antall arbeidsplasser til arbeidsplasser
med økt verdiskaping.
Komiteen mener at en fleksibel
bruk av virkemiddelapparatet er nødvendig for å sikre
alle regioners ulike behov. SNDs samarbeid med andre regionale aktører
for næringsutvikling skal sikre dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, er enige i at SND skal bidra til å skape
nye arbeidsplasser som er fremtidsrettet og mer lønnsomme. Dette flertallet vil
samtidig understreke at norsk næringsliv er svært
sammensatt, behovene for næringslivet er ulike, og graden
av sysselsetting kan fortsatt variere noe. I et slikt perspektiv
synes flertallet at SND bør opptre fleksibelt
i forhold til de ulike regioners behov. Flertallet vil
derfor påpeke at det i enkelte strøk av landet
fortsatt vil være viktig å øke antall
arbeidsplasser i eksisterende virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen mener utvikling av lønnsomme
bedrifter over hele landet må være den overordnede
målsetningen for SNDs virksomhet. Dersom det
i stedet legges vekt på antall arbeidsplasser eller utvikling
av en bestemt type arbeidsplasser risikerer man at lønnsomheten
i prosjektene reduseres og at grunnlaget for den langsiktige sysselsetting
svekkes. Disse medlemmer understreker derfor at det
må være det enkelte prosjekts muligheter for lønnsomhet
som avgjør om SND skal engasjere seg.
Komiteen mener at
SNDs betydning som nasjonalt kompetanse- og kraftsenter ble betydelig
styrket gjennom etableringen av distriktskontor i alle fylker. Komiteen ser
det som viktig at SNDs samarbeidsavtaler med bl.a. Norges forskningsråd
og Norges Eksportråd blir videreutviklet.
Komiteen mener at SND fremover
må utnytte dette potensialet enda bedre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, legger vekt på at kvinner er en viktig ressurs
for norsk næringsliv, og at SNDs kvinnesatsing skal bidra
til å synliggjøre og ta i bruk kvinners kompetanse
på alle nivåer i næringslivet. Kvinner
skal være en prioritert målgruppe innenfor alle
de distriktsrettede virkemidlene.
Flertallet ser det som viktig
at SND arbeider videre med å utvikle sine tilbud slik at
de også er tilpasset kvinners forskjellige interesser og
arbeidssituasjon.
Flertallet ser med bekymring
på at en evaluering sier at kvinner fortsatt opplever å bli
undervurdert i sitt møte med virkemiddelapparatet. Det
er derfor viktig at kjønnsperspektivet forankres på ledernivå i
SND og integreres i hele virksomheten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, mener at nettverkskreditt for kvinner
bør videreføres som et bank- og veiledningssystem
for smålån. Dette er en ordning som kan være
med på å bringe flere kvinner fram til å søke
på etablererstipend eller søke finansiering fra
andre virkemidler. Dette bør finansieres som før
innenfor rammen for etablererstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen har merket
seg at SND i 1998 ble gitt ansvaret for forvaltningen av det nyopprettede
Statens Miljøfond. Miljøfondet er en låneordning
som skal stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle
mer miljøeffektiv teknologi. Komiteen har
merket seg at fondet pr. i dag er fullt utnyttet og at nye tilsagn
ikke kan gis.
Komiteen har merket
seg at evalueringene konkluderer med at SND har utført
sitt arbeid på en god måte og oppnådd
gode effekter med innsatsen. Midlene har hovedsakelig gått
til de formål og målgrupper som har vært
forutsatt.
Komiteen er enig i at den nye
distriktskontorstrukturen har vært positiv og brakt virkemiddelapparatet
nærmere kundene. For å oppnå enda bedre
effekter bør SND bli i stand til å utnytte sine
virkemidler mer på kundenes premisser og bli bedre på samordning av
virkemidler fra andre aktører.
Komiteen noterer seg at tilbakemeldingene
fra næringslivet tyder på at bedriftene er mest
fornøyd med de aktiviteter der SND har en aktiv og oppsøkende rolle. Komiteen mener
at dette må skje i større grad enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen har merket seg at Regjeringen
mener SND skal være en utviklingsaktør som arbeider
mer proaktivt overfor innovasjons- og kompetansemiljøer. Disse
medlemmer mener det er positivt at SND styrker sin kompetanse
og muligheter til å realisere prosjekter innenfor innovasjons-
og kompetansemiljøer, men forutsetter at SND fortsatt skal
være et serviceorgan overfor næringslivet og ikke
en næringspolitisk premissleverandør.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, er innforstått med at det fortsatt
skal være tre nivåer med folkevalgte politiske
organer i Norge. SND har i dag et tett samarbeid med fylkeskommunene.
Flertallet mener at dette skal
videreføres og forsterkes. Eierskapet til SND videreføres
i Nærings- og handelsdepartementet som i dag. De ulike
roller SND skal fylle er hovedsakelig formulert utfra de foreliggende
utfordringer i norsk økonomi. Samarbeidsformen med fylkeskommunen
må bygge på disse rollene og de målsettinger
SND har innenfor nærings- og distriktspolitikken, samt
på hvilke prinsipper som skal gjelde for arbeidsdeling
mellom statlig og regionalt nivå generelt.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
gjennom forslag i denne meldingen om SND, i distrikts- og regionalmeldingen
og i meldingen om oppgavefordelingen fremmer forslag som i sum medfører
en tyngdepunktforskyving fra det statlige nivå til det
fylkeskommunale når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling. Det
foreslås:
– SNDs distriktsstyrer
gis vedtaksfullmakt
– fylkeskommunen som den viktigste
utviklingspolitiske aktør
– mindre sentralstyrte virkemidler
og mer vekt på lokale utviklingsprogram og lokale initiativ
– økt medvirkning fra
lokalt næringsliv, forskningsparker og kunnskapsparker
– fylkesmannens landbruks- og
miljøavdeling overføres til fylkeskommunen
– økt tilstedeværelse
fra Eksportrådet og Forskningsrådet i fylkene
– økt samhandling på tvers
av fylkesgrenser
Flertallet mener at denne omlegging
kan føre til bedre resultater forutsatt at det følges
opp gjennom redusert detaljstyring, mindre øremerking,
romsligere plankrav, reduserte krav til rapportering og tilsyn fra statlig
hold. Når dette gjennomføres på bred
basis, mener flertallet det kan frigjøres
betydelige ressurser i de sentrale ledd i departement og direktorat.
Noen av disse ressurser kan nyttes f.eks til å tilføre
fylkesnivået i SND og fylkeskommunene de ressurser som trengs
for å bli troverdige og langsiktige partnere for det næringslivet
som skal skape grunnlaget for velferden.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til at Høyre
og Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge fylkeskommunen.
I tiden fram til fylkeskommunen avvikles er det ikke naturlig å gi
fylkeskommunene et utvidet ansvar for den regionale næringspolitikken. Disse
medlemmer forutsetter i stedet at SNDs distriktskontorer
legger opp det regionale arbeidet utfra lokale forhold og i samråd
med de berørte kommunene. I fylker med store avstander
bør SNDs distriktskontorer samarbeide med aktuelle kommuner
slik at tjenestene som tilbys på distriktskontoret i en
viss utstrekning også kan tilbys lokalt.
Komiteen vil understreke
at skal man oppnå langsiktige effekter av å investere
i næringsutvikling, bør politikken og virkemidlene
ta utgangspunkt i en tidshorisont på 5-10 år før
man kan regne med å finne synlige effekter utover enkeltbedriftsnivå.
Politikken må legges opp slik at den støtter de
tiltak man mener vil være viktigst for verdiskapingsevnen
om flere år, og holde på prioriteringene selv
om man ikke kan spore umiddelbare effekter.
Komiteen har merket seg at bedrifter
som har fått støtte gjennom SND har opplevd at
igangsatte prosjekter og programmer på kort varsel har
blitt avbrutt pga. reduksjoner på SNDs budsjett. Dette
er en uholdbar situasjon. Komiteen finner det ønskelig
at ressursene som stilles til rådighet, inngår
i et mer langsiktig perspektiv. Komiteen viser til
at evalueringen av SND peker på at institusjonen må forholde
seg til omlag 180 ulike mål og føringer. Komiteen mener
at dette understreker behovet for å forenkle systemet,
og for en sterkere koordinering av de forskjellige departementer
SND forholder seg til.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, mener at den delegering av avgjørelsesmyndighet
som foreslås i meldingen sammen med den sterke vektlegging
av fylkeskommunen som utviklingsaktør, også forutsetter
en bedre samordnet politisk styring fra de fem involverte departementene
og de andre aktørene fra det sentrale nivå. Flertallet vil understreke
at den statlige styringen må være av overordnet
karakter for å gi plass for lokale prioriteringer i det
enkelte fylke og region.
Flertallet vil minne om at mangfoldet
av mål og føringer i stor grad har sitt utspring
i de store organisasjonsendringene SND har vært gjennom
på 90-tallet, blant annet integreringen av Fiskarbanken
og Landbruksbanken. Flertallet vil understreke betydningen
av at hver enkelt kunde møter et mest mulig samordnet og
servicevennlig SND, men at mangfoldet av kunder med ulik størrelse
og behov ikke gjør det ønskelig å møte
alle kunder på samme måte.
Flertallet mener at SNDs finansielle
instrumenter må ta hensyn til at de biologiske næringene
ofte har lav avkastning, men er langsiktige.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener erfaringene
med reduserte bevilgninger og avbrutte programmer viser at det er
behov for en sterkere prioritering mellom SNDs ulike virkemidler.
Dersom aktiviteten blir for omfattende i forhold til den politiske viljen
til å bevilge midler, risikerer man å få liten
effekt av igangsatte programmer. En sterkere konsentrasjon om kjerneoppgaver
innenfor nyskaping og kompetanseutvikling vil gi mer igjen for de
midlene som faktisk blir bevilget.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Terje Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsjen, er enig i at SNDs nåværende formålsparagraf
bør videreføres, og at den i prinsippet ikke skal
gi noen næringsmessige føringer. Flertallet vil
bemerke at Stortinget gjennom Forskingsmeldingen har blinket ut fire
forskningsområder med spesielt stort potensiale for verdiskaping:
fiskeri/havbruk, IKT, energi/miljø og medisin/helse.
Disse satsingsområdene må være viktige
for hele det statlige virkemiddelapparatet, også SND. Flertallet peker
også på at SND gjennom de siste års utvidelser
av virkeområdet har fått betydelige oppgaver innenfor
fiskeri- og landbrukspolitikken, og forutsetter at disse oppgavene
videreføres.
Komiteen viser til
Innst. O. nr. 31 (1999-2000) Om lov om opphevelse av lov 5. februar
1965 nr. 3 om Statens Landbruksbank m.m. (Overføring av
Landbruksbankens oppgaver til Statens nærings og distriktsutviklingsfond).
Her påpeker en enstemmig næringskomité at
Landbruksbankens kunder ikke skal bli negativt berørt av
at Landbruksbanken blir integrert i SND. Blant annet heter det at
"Komiteen er enig i at Landbruksbankens finansielle ordninger og
virkemidler opprettholdes, herunder ordningene med boliglån og
byggelån. Komiteen understreker at Landbruksbankens kunder
ikke skal få et dårligere tilbud etter integreringen
i SND".
Komiteen vil understreke at dette
punktet må bli ivaretatt gjennom omstruktureringen av SND,
slik at Stortingets intensjon kan bli oppfylt.
Komiteen har videre merket seg
at visse næringer, spesielt reiselivsnæringen,
gjentatte ganger har påpekt at SND ikke innehar den nødvendige
kompetanse og serviceinnstilling overfor deres spesielle behov. Komiteen vil
påpeke at SND må bestrebe å ha kompetanse
og best mulig service også til disse næringer, spesielt
med tanke på reiselivsnæringenes store potensiale
for framtidig vekst.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen vil understreke
at ulike bedrifter har ulike behov for næringspolitiske
virkemidler. Distriktskontorstrukturen følger i dag i stor
grad fylkesgrensene. Det er viktig at organisasjonen tilpasser seg det
næringsliv den skal betjene i tillegg til å være
rasjonell iht. administrative grenser. Utforming og bruk av virkemidler
må tilpasses bedriften og det næringsmiljøet
den tilhører. For å kunne bli et enda sterkere "nasjonalt
kompetanse- og kraftsenter" som Stortinget la til grunn, må man
prioritere ressursene slik at de viktigste målsettingene
kommer først. SND skal i så stor grad som mulig
tilrettelegge aktiviteten slik at den er tilpasset både
kvinnelige og mannlige kunders behov. Som entreprenører
kan disse ha ulike ønsker og målsettinger. SND
skal videre bidra til en bærekraftig næringsutvikling
og oppfyllelse av Regjeringens miljøvernpolitiske mål.
Komiteen legger vekt på at
SNDs førstelinjetjeneste skal være aktivt ute
blant potensielle og aktuelle kunder for å finne prosjekter
som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Både
under og etter søknadsbehandlingen skal SND følge
opp og kvalitetssikre prosessen.
Komiteen mener at SND mer enn
i dag bør framstå som en konstruktiv og kompetent
medspiller i bedriftenes utviklingsarbeid.
Komiteen vil understreke at verken
SND eller andre deler av virkemiddelapparatet skal overta bedriftenes
eller etablerernes eget ansvar for egen utvikling. SND skal fortsatt
videreutvikle sin finansieringsrolle og ta engasjementer som har
høyere risiko enn det private banker er villige til å ta
på seg. SNDs medvirkning skal i stor grad være
utløsende for at prosjekter settes i gang. Formålet
er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom
nyskaping, utvikling, etablering og omstilling i norsk næringsliv
Komiteen mener at samarbeid med
private finansinstitusjoner er viktig, og SND bør i alle
saker tilstrebe deltakelse fra privat side. Komiteen mener
omfanget av de offentlige finansieringsordningene må vurderes
løpende i forhold til de produkter som tilbys av private
finansinstitusjoner.
Komiteen legger vekt på at
SND skal videreutvikle sin rolle som næringslivets inngangsport
til virkemiddelapparatet. Dette krever at kompetansen på distriktskontorene
heves og at kontorene organiseres slik at man oppnår en
bedre kombinasjon av tilgjengelighet og kjennskap til virkemidler
og utviklingspartnere.
Komiteen peker på at
de statlige aktørene for næringsutvikling som
SND, Forskningsrådet, Eksportrådet, SVO etc. må settes
i stand til å gjøre sin del av jobben, og at SNDs
kontornett må kunne håndtere denne krevende oppgaven
på en skikkelig måte.
Komiteen mener at SND også skal
veilede bedrifter og enkeltpersoner som har behov for andre virkemidler.
SND skal bidra til at alle som henvender seg til et distriktskontor
skal få informasjon om hvorledes og hvor deres behov eventuelt
kan dekkes innenfor det offentlige virkemiddelapparatet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, vil spesielt trekke fram at fylkeskommunene innenfor
nasjonale politiske mål skal ha det strategiske ansvaret
for nærings- og distriktspolitikken på regionalt
nivå, mens SND har ansvaret for å sette relevante strategier
ut i livet på sitt område. SND skal forankre sin
aktivitet i fylkeskommunale planer som strategiske næringsplaner
(SNP) og regionale utviklingsprogrammer (RUP).
Flertallet vil understreke at
dette må skje i et nært samspill, med god utveksling
av kompetanse og synspunkter.
Komiteen mener at
SNDs virksomhet i utgangspunktet skal være næringsnøytral.
Rederivirksomhet gjennom skip i NOR-flåten kan i stor grad
sammenlignes med de fleste fastlandsnæringer. Komiteen støtter
derfor Regjeringens forslag om rederivirksomhet med skip registrert
i NOR kan inkluderes i SNDs virkefelt, og ber Regjeringen utrede
dette nærmere.
Komiteen har merket seg at SND
som hovedprinsipp ikke skal støtte bedrifter som mottar
løpende driftsstøtte over statsbudsjettet. Dette
gjelder også datterselskaper av slike bedrifter. Dette
prinsippet gjelder ikke for landbruksnæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, mener at SND bør finansiere
bedrifter som tilrettelegger arbeid for funksjonshemmede og arbeidere
med redusert ytelsesevne og som derfor får varig driftsstøtte
til en del av produksjonen.
Komiteen er innforstått
med at de egenkapitalvirkemidler som sorterer under SND er SND Invest
AS, Venturefondet AS, såkornkapitalordningen og investeringsfondene
for Nordvest-Russland og Øst-Europa. De nye, halvprivate
investeringsfondene behandles i en egen stortingsmelding. (St.meld.
nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap)
Komiteen vil peke på at
de seks regionale såkornfondene har vist seg som et meget
verdifullt supplement til det ordinære virkemiddelapparatet
gjennom å bidra til mer offentlig og privat investeringskapital
i bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Komiteen mener det
er svært viktig at såkornordningen gis tilstrekkelige og
langsiktige rammer, slik at det kan dannes regionale nyskapingsnettverk
mellom bedrifter, forskingsmiljøer og investorer. Det må også vurderes å gi
flere enn dagens seks fond mulighet til å få statlig
lånekapital.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det gjennom såkornfondene er etablert en ordning som
kan bidra til at privat kapital i større grad investeres
på et tidlig tidspunkt i nyskapingsprosjekter. Forutsetningen
for at såkornfondene skal lykkes er imidlertid at de klarer å fange
opp og utvikle nettverk av private investorer. Det er derfor viktig
at aktiviteten i såkornfondene er tilstrekkelig stor og
har den nødvendige kontinuitet til å tiltrekke
seg og utvikle miljøer av private investorer som engasjerer
seg i nyskaping. Disse medlemmer foreslår
derfor at bevilgningen på 2,45 mrd. kroner til et statlig/privat
investeringsselskap i stedet benyttes til å styrke såkornfondene.
Det vises til Høyres merknader og forslag i forbindelse med
behandlingen av St. meld. nr. 38 (2000-2001).
Komiteen merker seg
at det har vært tungt å få inn den private
kapitalen til de regionale fondene. Dette antas å være
et uttrykk for den risiko som er knyttet til å investere
i såkornfasen.
Komiteen deler departementets
vurdering av at det vil være et avgjørende element
for om såkornfondene skal lykkes er at de etablerer gode
nettverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, er enig i at SND Invests eierandel i
et selskap bare unntaksvis skal kunne overstige 35 pst. og ikke
i noe tilfelle overstige 49 pst. og at taket på enkeltinvesteringer
er på 125 mill. kroner. Normal investeringshorisont vil
fortsatt være fra fem til syv år.
Flertallet har notert seg at
det i evalueringen av SND framgår at SND Invest har bidratt
til å styrke det norske markedet for risikovillig kapital.
SND Invest har vært med på å endre den
måten kapitalmarkedet i Norge fungerer på, og
etterhvert også de private investorenes risikoforståelse.
Flertallet mener på denne
bakgrunn at departementet bør se nærmere på den
organisatoriske innplasseringen av de statlige virkemidlene på egenkapitalsiden.
Dette omfatter eventuelle behov for endringer ut fra et kundeperspektiv
og effektivitet i forvaltningen av ordningene.
Flertallet ser det som riktig
at SND Invest har som hovedfokus for sitt engasjement å forsterke
selskapets rolle som en landsdekkende aktør, samt bidra til å videreutvikle
og profesjonalisere de enkelte investeringsmiljøene. De
regionale selskapenes svake avkastning over tid har gjort at de
blir mindre attraktive for investorer og dermed svekkes som bidragsytere
i utviklingen av det regionale næringslivet. Flertallet ser
det som viktig å få bygget opp solid forvalterkompetanse
rundt slike fond.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen mener det ikke er behov for
et statlig selskap som investerer i og er eier i etablerte bedrifter.
I tillegg til at offentlig eierskap har en rekke negative sider
er offentlig kapital bedre anvendt som etableringstilskudd eller
ansvarlige lån for å avlaste risiko i etableringsfasen. Disse
medlemmer mener derfor statens eierskap i SND Invest bør
avvikles. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
statens engasjement i SND Invest AS."
Komiteen vil understreke
betydningen av at samarbeidsavtalene skal bidra til at både
SND og andre parter får utnyttet hverandres kompetanse
og sterke sider til beste for bedriftene.For å oppnå resultater,
forenkling og kostnadseffektivitet er et samkjørt virkemiddelapparat
viktig. Komiteen er positiv til at SND også samarbeider
med aktører uten at samarbeidet er nærmere formalisert
gjennom samarbeidsavtaler. Komiteen er enig i at
SNDs distriktskontorer skal være kontaktpunktet for kundene.
Komiteen har merket seg at SNDs
distriktskontorer i dag er det eneste nettverket som kan ivareta
denne funksjonen i støtteapparatet.
Komiteen er svært
positiv til at samarbeidet mellom Norges forskningsråd
og SND på den regionale arenaen, kalt SMB-innovasjon, blir
videreført og styrket i den neste generasjon av brukerstyrte
programmer som startes i 2002, særlig gjennom innovasjonsprogrammene
"Mobilisering for FoU-relatert innovasjon" og "Ufødt næringsliv
- kommersialisering av FoU".
Komiteen mener at den nye tilskuddsordningen FUNN,
"FoU prosjekter i næringslivets regi", og ordningen med
innovasjonstiltak blir viktige virkemidler. Viktig er også teknologioverføring
fra EU-prosjekter til norske bedrifter, og at det planlegges nå et
tettere samarbeid med distriktskontorene på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, mener tilstedeværelsen fra
både Forskningsrådet og Eksportrådet
ved SNDs distriktskontorer bør økes betydelig
i forhold til dagens situasjon. En slik desentralisering av disse
virksomhetene vil gi positive resultater for næringslivet
og for landets samlede kompetansebygging.
Komiteen mener at
samarbeidet mellom Norges Eksportråd og SND bør
videreutvikles til beste for norske bedrifter. Bedriftenes kunnskaper
og tilgjengelighet til virkemidler og tjenestetilbud, ute og hjemme
er svært viktig.
Komiteen er klar over
at Norge mangler sterke inkubatorer som kan legge forholdene til
rette for etablerere og nystartede bedrifter.
Komiteen mener at SIVA har en
viktig rolle i å bidra til at slike miljøer kan
vokse fram også i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, støtter forslaget om at de regionale
utviklingsprogrammene skal bli 4-årige. Flertallet mener
at programmene må videreutvikles til å bli mer fokuserte
på de områder som skal prioriteres i vedkommende
fylke, og derigjennom bidra med klarere føringer for SNDs
distriktskontor.
Flertallet forventer at fylkeskommunene
stiller midler til disposisjon for SNDs distriktskontor i form av
et tildelingsbrev. I brevet skal beløp og forutsetninger
for virkemiddelbruken framgå, i tråd med de regionale
utviklingsplanene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med at 30 pst. av fylkeskommunene
ikke har sendt tildelingsbrev til SND. Disse medlemmer er enig
i at fylkeskommunene selv har et ansvar for å sende et
tildelingsbrev til SND, men vil samtidig understreke behovet for
at også SND selv tar initiativ overfor de fylkeskommunene
som unnlater og eller er sene med å sende tildelingsbrev. Disse
medlemmer er for øvrig kjent med at tildelingsbrevene
til SND er fylkeskommunenes mulighet til å legge regionale
føringer på de distriktsrettede midlene SND forvalter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 5.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen støtter
Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) sitt formål
med å stimulere og medvirke til teknologisk nyskaping i
Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Regjeringen
vurderer å samordne SVO med SND. Flertallet er
kjent med at SVO ønsker å fortsette sin virksomhet
som eget forvaltningsorgan, og at SVO i dag fungerer på en
tilfredsstillende måte. Flertallet vil også påpeke
at det ikke er hensiktsmessig å samle alle institusjoner
og virksomheter i SND så lenge noen av disse ønsker
og kan operere som eget organ. Flertallet vil på denne bakgrunn
gå i mot å endre på SVO sin status som
eget forvaltningsorgan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre understreker verdien
av SVOs arbeid overfor oppfinnere. Med beskjedne midler til disposisjon
gir SVO svært viktige bistand til oppfinnere i den kritiske ide-
og utviklingsfasen av nyskapingsprosjekter. Disse medlemmer mener
SVO bør opprettholdes som eget forvaltningsorgan og settes
i stand til å styrke tilbudet til oppfinnere. Bevilgningene
til SVOs arbeid og oppfinnerstipend bør derfor styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
positiv til at departementet vil vurdere om dagens organisering
av SVO som et eget forvaltningsorgan er den mest hensiktsmessige. Disse
medlemmer vil legge vekt på at SVO betjener en
målgruppe som krever særskilt kompetanse, og at
det innebærer fordeler å ha SVOs kompetanse samlet.
Komiteen ser at det
fortsatt er et potensiale for å forbedre systemet og få mer
ut av midlene som nyttes til næringspolitiske formål.
SNDs distriktskontorer bør utvikles til å være
kundenes viktigste dør inn til det offentlige virkemiddelapparatet.
Komiteen mener at distriktskontorene
også skal fungere som proaktive utviklingsaktører
i sin region, og de bør i større grad utvikles
til kontorer for hele virkemiddelapparatet. Komiteen mener
at de må gjøres i stand til å bistå næringslivet
i grensesnittet mellom forskning næringsvirksomhet og internasjonalisering på en
bedre måte Distriktskontorene er avhengig av et kompetent
og operativt hovedkontor, der hovedkontoret bl.a. har en viktig
koordineringsfunksjon i å sørge for et målrettet
samarbeid mellom distriktskontorene og andre virkemiddelaktører.
Komiteen vil understreke at samarbeidet
mellom SND og Norges Eksportråd har vært et vesentlig
bidrag til en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering av
norsk næringsliv. Dette arbeidet bør kunne samordnes
ytterligere.
Etter komiteens syn bør
SNDs distriktskontorer videreutvikles som Norges Eksportråds
markedskanal i distriktene, og være en inngangsport for
norske bedrifter som ønsker å etablere seg i internasjonale markeder. Komiteen mener
at kompetansen innen eksport og internasjonalisering i de ulike
delene av SNDs organisasjon bør videreutvikles og styrkes.
Komiteen mener at markeder som
er viktige for norsk næringsliv i en innovasjonssammenheng
bør prioriteres. Norges Eksportråds uteapparat
bør også i større grad ivareta en "Invest
in Norway"-funksjon, og være en inngangsport for internasjonalt
næringsliv som vurderer å etablere seg med aktiviteter
i Norge. Komiteen innser at dette neppe er mulig
uten økte bevilgninger.
Komiteen viser til at det finnes
flere inkubatorer og inkubatorlignende institusjoner i Norge. SIVA
og forskningsparkene er sentrale aktører i videre utbygging
av slik infrastruktur. Komiteen mener at SND fortsatt
skal ha en rolle i å finansiere og utvikle bedriftene som
er knyttet til inkubatorene. Samspillet mellom infrastrukturutviklerne,
bedriftene, andre finansinstitusjoner og SND vil kunne få voksende
betydning for norsk næringsliv framover.
Komiteen er enig i at patentering
av ideer er viktig for å sikre betryggende inntektsgrunnlag
for nye bedrifter og prosjekter. Her har det samlede virkemiddelapparat
en viktig utfordring.
Komiteen viser til at det regionale
forvaltningsnivået i Norge vil gjennomgå store
forandringer framover.
Komiteen er fornøyd
med at SND har vist at organisasjonen er i stand til å takle
sine utfordringer på en god måte. Komiteen mener
at fondet derfor fortsatt skal være den sentrale forvalteren
av bedriftsrettede virkemidler. SNDs samarbeid med det regionale
nivå og styringsdialogen med regional forvaltning må ta utgangspunkt
i den utvikling som vil komme til å skje.
Komiteen mener at skal politikken
være best mulig tilpasset de til enhver tid viktigste utfordringene, må virkemiddelaktørene
kunne samarbeide for å peke på politikkutfordringer
overfor myndighetene.
Etter komiteens vurdering er
det viktig å styrke norsk næringslivs forståelse
av hvilken betydning næringsrettet design kan ha for verdiskaping
og konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen er positive til opprettelsen
av distriktskontorer i alle fylker. For næringslivet er
det av stor verdi å ha et offentlig kontor å forholde
seg til. Disse medlemmer viser imidlertid til at
det i mange fylker er store avstander og at det for mange næringsdrivende er
mer naturlig å henvende seg til et offentlig kontor i sin
egen kommune eller i et regionsenter. Disse medlemmer mener
derfor distriktskontorstrukturen må legges uavhengig av
fylkesgrensene og i større grad ta hensyn til den næringsstrukturen
som finnes rundt om i landet. For å øke tilgjengeligheten
ytterligere mener disse medlemmer samtidig det er
viktig at distriktskontorene samarbeider med næringsavdelingene
i den enkelte kommune for å kunne gi et best mulig tilbud
til næringslivet også lokalt.
Komiteen mener at
det er naturlig at SND, som den sentrale virkemiddelformidleren
i Norge, inntar en aktiv holdning til samarbeidet under EØS-avtalen
og til små og mellomstore bedrifters internasjonalisering generelt.
SND bør ut fra dette finne sin plass i relevante internasjonale
fora.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, mener at SND må kunne finansiere prosjekter
innen Barentssamarbeidet der disse bedriftene ellers oppfyller formålet
med virkemidlene SND disponerer.
Komiteen er fornøyd
med at SNDs trekk på tapsfondene for risikolåneordningene
viser at man i stor grad har lagt seg på det risikonivå som
er forutsatt.
Komiteen mener at SND selv skal
ta større del av ansvaret for å styre sin risikoeksponering
framover.
Komiteen understreker at evalueringen
av SND anbefaler at tilskuddsmidler i distriktene i større
grad bør brukes til tiltak som knytter bedrifter og andre aktører
sammen i nettverk.
Komiteen er enig i at når
SND framover skal legge større vekt enn tidligere på å arbeide
med nettverk av bedrifter og mot innovasjonssystemer, innebærer
det mer at man tar en annen type risiko enn at risikonivået
endres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at Regjeringen
foreslår utvidet bruk av betingede tilskudd. Flertallet mener dette
vil bety å bruke mer av de administrative ressursene på å hente
inn igjen tilskudd fra de mest vellykkede og lønnsomme
av SNDs prosjekter. Dette er etter flertallets syn
lite nyskapingsvennlig politikk, og vil medføre et stort,
unødvendig byråkrati. Flertallet vil
derfor be Regjeringen om å avvikle ordningen med betingede
tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enige i at når det gis tilskudd til enkeltbedrifter skal
de gjøres betingede i større grad enn i dag. Disse medlemmer ser
verdien av at SND ved betinget tilskudd vil ha et incentiv for å følge
opp prosjekter for et positivt resultat. Disse medlemmer har
merket seg at spesielt små bedrifter kan ha behov for betinget tilskudd
framfor å måtte ta opp lån. Ved vellykkede prosjekter
vil tilskuddene bli tilbakeført til SND, som igjen kan
bruke disse på andre prosjekter.
Komiteen har notert
seg at næringslivet i dag opplever at tilgangen på kompetente
ansatte og riktige partnere i form av krevende kunder, leverandører
og FoU-institusjoner i mange tilfeller er vanskeligere enn tilgang
på kapital. Komiteen mener at SNDs arbeidsform
må gjenspeile dette ved at man i større grad tar
ansvar for å identifisere og løse opp flaskehalser
i næringsmiljøene.
Komiteen mener at SND må utvikle
nye måter å arbeide på i tillegg til
de eksisterende, herunder finne gode prosjekter i samarbeid med
andre og følge opp kundene bedre enn tilfellet er i dag.
Komiteen har merket seg at en
mer proaktiv arbeidsform er mer ressurskrevende enn en ren søknadsbasert.
SNDs organisasjon må bruke tid på å tilegne
seg kunnskap og ideer fra andre, og bidra med sine erfaringer i
næringslivets nettverk.
Komiteen har merket seg at det
legges opp til at de økte ressursene som en mer proaktiv
arbeidsform krever, skal dekkes innenfor SNDs eksisterende budsjettrammer.
Komiteen er kjent med at omfanget
av søknader til SND langt overstiger de midler SND har
til disposisjon. Komiteen er videre kjent med at
det blant søkere som mottar avslag, ofte er et ønske
om en begrunnelse for avslaget. Komiteen mener at
søkere som får avslag på sin søknad
må få en skikkelig begrunnelse for dette. Dette
må være et forhold mellom bedriften og SND.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen vil utrede mulighetene for å sette
deler av SNDs virksomhet ut på anbud. Ansvarlige lån,
risikolån og garantier kan i en viss utstrekning forvaltes
av private finansinstitusjoner på vegne av staten. Slik
kan administrasjonskostnadene som går med til å forvalte ordningene,
reduseres og tilbudet til bedriftene forbedres. En slik ordning
vil samtidig stimulere lokale banker til å styrke kredittvurderingsfunksjonen. Disse medlemmer peker
på at det i dag er et betydelig problem at lokale banker
og kredittinstitusjoner ofte avventer SND-behandlingen før
de eventuelt gir tilsagn om lån. I stedet for å opprettholde
eller utvikle selvstendig kompetanse til å vurdere lånesøknader, lener
de seg på den kompetansen som finnes i SND. Resultatet
er mangelfullt utviklede kredittmiljøer og at terskelen
for å finansiere et nytt prosjekt eller en bedriftsetablering
blir høyere. Dersom det offentlige på denne måten
i stedet stimulerte bankene til å utvikle sterkere kredittvurderingsmiljøer,
ville de bli bedre i stand til å vurdere risiko. Dermed
ville mangfoldet og finansieringstilbudet fra private finansinstitusjoner
til bedriftene bli styrket.
Det fremsettes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for å sette forvaltningen av SNDs låne-
og garantiordninger ut på anbud."
Komiteen har merket
seg at de departementer SND får sine midler fra, er av
den oppfatning at virkeområdet for de budsjettposter man
har i dag gir SND tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til det
praktiske arbeidet mot næringslivet.
Komiteen er enig i at departementene
legger opp til at det framover blir bedre mulighet til å sette sammen
finansieringspakker med mer fleksible mekanismer, basert på kundenes
behov.
Komiteen mener at det er ønskelig
at departementenes retningslinjer for de ulike ordninger kan justeres for å ta
høyde for denne utviklingen. Komiteen mener
at det skal stilles like strenge krav til oppfølging og
kontroll av engasjementer som tidligere.
Komiteen mener at
landsdekkende utviklingstilskudd skal fremme prosjekter og tiltak
som kan bedre effektiviteten i norsk næringsliv. Små og
mellomstore bedrifter skal prioriteres, det samme skal tiltak som bidrar
til utvikling, nyetablering, omstilling, nettverksbygging og kompetanseutvikling.
Komiteen mener at prosjektutviklingstilskudd skal
styrke mulighetene til å utvikle gode ideer med sikte på markedsintroduksjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, legger vekt på at distriktsutviklingstilskuddet
og distriktsrettede risikolån skal bidra til å fremme
utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv
i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller
et svakt utbygd næringsgrunnlag. Blant de prosjektene som
har potensiale for å skape flere varige og lønnsomme arbeidsplasser,
skal næringssvake områder, kvinner, ungdom, arbeidsledige
og yrkeshemmede prioriteres.
Komiteen har merket seg at i
evalueringsperioden har det skjedd en næringsmessig forskyvning
fra tradisjonell industri mot forretningsmessig tjenesteyting.
Komiteen mener at etablererstipendet
skal være en ordning for etablerere i alle deler av landet,
men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. Komiteen mener
at forvaltningen av etablererstipendet skal overføres til
SND i alle fylker. Komiteen mener at en nærmere
kopling mellom etablererstipend og arbeidet med elevbedrifter og
entreprenør-skap innen skoleverket kan være
fruktbart. Komiteen har merket seg at denne endringen
beskrives mer inngående i St.meld. nr. 34 (2000-2001) om
distrikts- og regionalpolitikken.
SNDs hovedkontor har i dag en sentral rolle
i kvalitetssikring av de statlige omstillingsmidlene, og har ansvar
for oppfølging og rådgivning. Komiteen mener
det bør vurderes om oppfølging/rådgivning
som hovedregel bør overlates SNDs distriktskontor fra og med
det tredje året av omstillingsperioden.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, har merket seg at det over fiskeriavtalen for 2001 er
avsatt midler til kondemnering av fiskefartøy. Disse midlene forvaltes
av SND. Flertallet mener at dette skal fortsette.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
opptatt av at den samlede fiskerinæringen har tilgang til SNDs
virkemidler på lik linje med andre næringer.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen mener at
verdiskapingsprogram for økt bruk og foredling av trevirke
er viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, mener videre at BU-midlene skal bidra til å fremme lønnsom
næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning
til landbruket. Flertallet mener at BU-midlene bør
benyttes til mer nyskapende prosjekter enn tilfellet er i dag. En
forsterket satsing på forskning vil bidra til å styrke
landbrukets verdiskaping og framtidige lønnsomhet.
Flertallet mener at BU-midlene
i noen utstrekning skal kunne anvendes med en innretning mot forskning.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Venstre og representanten T. Knudsen, mener at BU-midlene
i større grad kan benyttes til å utvide næringsgrunnlaget
på steder som i dag er svært avhengige av landbruket,
dog slik at det ikke bryter med fastsatte regelverk for disse midlene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre ser positivt på at BU-midler
også kan nyttes til å skape ny virksomhet knyttet
til landbruk, for eksempel i tilknytning til reiseliv. Disse
medlemmer understreker at rammen og innretningen på BU-midlene
må avtales gjennom jordbruksoppgjøret, og at BU-midlenes
hensikt skal være å styrke gårdsbrukenes
inntektsmuligheter i eller utenfor tradisjonelt jordbruk.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 36 (2000-2001) der det heter at:
"Det er viktig at alle offentlige midler som ytes
til et geografisk område kan vurderes på tvers
av næringer.(..) Regjeringen ønsker derfor at
BU-midlene i større grad kan benyttes til å utvide
næringsgrunnlaget på steder som i dag er svært
avhengige av landbruket. Dette vil komme norsk økonomi
generelt og landbruksbygdene spesielt til gode."
Disse medlemmer viser videre
til brev til Stortingets næringskomité fra Norges
Bondelag av 9. mai 2001 der det heter at:
"Norges Bondelag vil minne om at BU-midlene er avsatt
over jordbruksavtalen, og har følgende formål: fremme
lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og
i tilknytning til landbruket.(..) Hovedmålgruppen for midlene
er personer med tilknytning til landbrukseiendom."
Videre heter det at:
"Norges Bondelag kan ikke akseptere at BU-midlene skal
brukes som generelle distriktspolitiske virkemidler i områder
som er avhengige av landbruket. Midler avsatt over jordbruksavtalen
skal være forbeholdt landbruket. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité utvirke
til at avtalemidlene også fremover skal være forbeholdt
landbruket."
Disse medlemmer deler
en slik vurdering, og vil derfor gå i mot Regjeringens
forslag om å utvanne bruken av BU-midlene. Etter disse
medlemmers oppfatning, skal BU-midlene forbeholdes personer med
tilknytning til landbrukseiendom.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 12.1.
Komiteen mener at
det er nødvendig med en løpende vurdering av antall
programmer og hvilket innhold de skal ha for å sikre at
man fokuserer på de riktige målsettingene og for
at midlene skal benyttes så effektivt som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, vil peke på at sentralt initierte program
må sees i sammenheng med den nye strategien med lokalt
initierte program.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten T. Knudsen, mener at lavrisiko- og grunnfinansieringslån skal
benyttes til å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom
nyskaping, utvikling, etablering og omstilling og at lån
gis på kommersielle vilkår. Flertallet har merket
seg den samordning som har funnet sted med låneordning
som tidligere ble forvaltet av Statens landbruksbank.
Flertallet mener at det skal
tas sikte på å samordne de ulike formålene
for den sammenslåtte ordningen ytterligere, men det er
viktig at den landsdekkende ordningen ivaretar de finansieringsbehov
som norsk landbruk har. Med integreringen av de to ordningene har
man nå bedre mulighet til å se landbruk og øvrig næringsvirksomhet
i sammenheng.
Flertallet mener at den landsdekkende
lavrisikoordningen skal drives slik at den for SND går
i økonomisk balanse på lang sikt, og at man bør
tilstrebe å finansiere prosjekter med noe høyere
risiko enn i dag innenfor kravet om langsiktig balanse. Lånenes
rentebetingelser skal fastsettes i henhold til risikoen i hvert enkelt
prosjekt.
Flertallet mener at rammen kan
benyttes også til andre fiskeriformål enn flåtefinansiering,
bl.a. som følge av dagens overkapasitet i fiskeflåten,
og behov for kapital til marin næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen understreker at private investorer
og det ordinære bankvesenet må være den
viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger
og unngå at ressurser bindes opp i ulønnsomme
prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter
i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i
konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta
støtte fra SND. Lavrisikolåneordningen er et virkemiddel
som i stor grad knytter seg til denne fasen, og som bedre kan ivaretas av
det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer mener
derfor denne ordningen bør avvikles. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
SNDs lavrisikolåneordning."
Komiteen er enig i
at det skal fokuseres på færre målsettinger
enn tidligere. SND bør ha flere frihetsgrader enn i dag,
samtidig som det må være mulig å benytte
budsjettet til å fremme politiske prioriteringer. Komiteen støtter
at budsjettstrukturen bør være mest mulig lik
for de forskjellige departementene.
Komiteen mener industrielle
og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et viktig virkemiddel
for å fremme små og mellomstore bedrifters innovasjons-
og konkurranseevne. OFU- og IFU-ordnin-gene gir økonomisk
risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for involverte bedrifter
og etater. Samtidig bidrar OFU-kontraktene til å effektivisere
og forbedre det offentlige tjenestetilbudet. IFU-kontraktene styrker innovasjons-
og konkurransekraften både i store og små norske
bedrifter. Komiteen konstaterer at OFU/IFU
ordningene har vist gode resultater og ønsker en høyere
prioritering av disse virkemidlene. Komiteen har
samtidig merket seg at etterspørselen etter IFU-kontrakter
er betydelig og ligger langt over rammen for ordningen, mens etterspørselen
etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene.
For å legge til rette for økt FoU-samarbeid mellom
store og små bedrifter mener komiteen derfor
det er riktig med en annen vektlegging mellom de to ordningene slik
at det omdisponeres midler fra OFU-ordningen til IFU-ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener samtidig det
bør vurderes å gjøre om IFU-ordningen
fra en rammestyrt tilskuddsordning til en etterspørselsstyrt
ordning der store bedrifters kjøp av FoU-tjenester i små bedrifter
stimuleres med et eget skattefradrag. Flertallet viser
til at en tilsvarende ordning er under utprøving i Storbritannia.
Et slikt fradrag bør komme i tillegg til Hervik-utvalgets
forslag om et ordinært FoU-fradrag.
Komiteen mener at
midlene som bevilges til næringsutvikling over SNDs budsjetter
vil bli bedre utnyttet dersom SND selv i større grad kan
velge ulike løsninger tilpasset kundenes behov.
Komiteen merker seg at låne-,
tilskudds- og garantiordninger innenfor henholdsvis landsdekkende og
distriktsrettede ordninger slås sammen til én
budsjettpost pr. departement. Innenfor denne posten kan SND yte
tilskudd og gi risikolån og garantier med en gitt totalramme. Komiteen ønsker
at Stortinget i større grad vurderer den samlede rammen
for risikofinansiering gjennom SND opp mot andre formål.
SND vil kunne tilpasse sitt tilbud bedre til bedriftenes behov, og
distriktskontorene får et bredere spillerom i sine regionale
næringsmiljøer.
Komiteen merker seg at de landsdekkende
ordningene for utviklingstilskudd, tapsfond for landsdekkende risikolån
og garantier slås sammen til en budsjettpost, "Den landsdekkende
innovasjonsordningen". Komiteen er enig i at distriktsutviklingstilskuddet og
tapsfond for distriktsrettede risikolån slås sammen til
en bevilgning som kalles "Bedrifts- og næringsutvikling
i distriktene".
Komiteen støtter at
det etableres en ny budsjettpost for SNDs programaktiviteter på Nærings-
og handelsdepartementets budsjett. Komiteen mener
at det er naturlig at det kan legges sterkere politiske føringer på bruken
av slike midler.
Komiteen mener at
gründere har behov for en viss stabilitet for å utvikle
sine ideer, og god finansiering med fleksible tilpasninger er derfor
viktig under produktutviklingen.
Komiteen mener at det er viktig å bedre
finansieringsordningene for gründere. Det bør
opprettes en tilpasset ordning der både tilskudd og lån
kan tilbys. Gründere som har prosjektet som sin hovedbeskjeftigelse
bør prioriteres, slik at SNDs midler benyttes i prosjekter
som har god framdrift.
Komiteen vil understreke behovet
for økt nyskaping og innovasjon. Komiteen mener
at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt
i behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet,
og viser i denne sammenheng til Foreningen Ungdomsbedrifter som står
bak et initiativ om å styrke samarbeidet mellom næringslivet
og skolene. Flere departementer, samt NHO, Sparebankforeningen og
HSH har stått bak prosjektet. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke viktigheten av at Regjeringen bistår
på en slik måte at en oppfyller intensjonene i
læreplanformuleringene om et tettere samarbeid mellom skole
og næringsliv som en varig satsing. Komiteen ber
også departementet om å vurdere en låneordning
som er hensiktsmessig for ungdomsbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at ungdom ofte har tanker
og ideer om næringsvirksomhet som kan være alternative
til mer tradisjonell tenkning. Disse medlemmer synes
også ungdom og unge skal kunne bli i stand til å realisere prosjekter
på grunnlag av egne ideer. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til forslag i innstillingen i forbindelse
med Stortingets behandling av St.meld nr. 34 (2000-2001) der medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i kommunalkomiteen foreslår
at det blir opprettet et ungdommens SND. Disse medlemmer vil
støtte et slikt forslag.
Komiteen er enig i
at det vil være naturlig om SND kan se alle årganger
av lån i sammenheng, ved at de årlige tapsfondene
slås sammen etter hvert som de bevilges. SND vil da få betydelig
bedre mulighet til å spre risiko og kunne finansiere interessante
framfor sikre prosjekter. Komiteen er enig i at alle
tidligere tapsfond skal slås sammen fra og med 2002 innenfor henholdsvis
landsdekkende og distriktsrettede risikolån.
Komiteen har merket
seg at evalueringen av SND trekker fram at de mange omorganiseringene
siden etableringen har tatt oppmerksomhet vekk fra videreutvikling
av virkemiddelporteføljen.
Komiteen mener det nå er
viktig å sørge for at alle virkemidlene blir utformet
og forvaltet på en slik måte at de samlet bidrar
til å nå de overordnede mål som er satt
for SND på en mest mulig effektiv måte.
Komiteen ser at dagens mengde
av øremerkinger gjør styringssignalene lite oversiktlige
og håndterbare for SNDs styre og ledelse, og vanskeliggjør
en god oppfølging av SND fra de enkelte departementene.
Komiteen mener at det må reduseres
på det samlede omfang av øremerkinger. Størrelsen
på og forholdet mellom de samlede landsdekkende, distrikts-,
fiskeri- og landbruksrettede rammer må vurderes kontinuerlig.
Komiteen har merket seg at med
de reduksjoner på budsjettene som særlig det landsdekkende
utviklingstilskuddet har sett de senere år, har finansieringen
av programmene blitt vanskelig. På denne bakgrunn kan det
være ønskelig å revurdere den relative fordelingen
av midler mellom SNDs ulike ordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen mener det landsdekkende utviklingstilskuddet
og prosjektutviklingstilskuddet i en slik sammenheng bør
prioriteres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader i kap. 1.
Komiteen er enig i
at det for SNDs drift bevilges midler på egen post over
Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Denne bevilgningen
dekker administrasjon av tilskuddsordningene i tillegg til flere
andre oppgaver.
Komiteen er enig i at fra og
med 2001 finansieres administrasjonskostnadene for alle låneordninger gjennom
rentemarginen på respektive ordning, og at innenfor noen
ordninger gis anledning til å dekke driftskostnader over
ordningens bevilgning.
Komiteen vil fremheve at administrasjonsbudsjettet
skal brukes til kunderettet arbeid, og er derfor et direkte bidrag
til å nå de nærings- og distriktspolitiske mål
som er satt for SND.
Komiteen legger vekt
på at evaluererne mener at SND har et potensiale for å utvikle
en mer lærende organisasjon i form av bedre kompetansedeling,
hvor noe kompetanse må finnes så nær
kundene som mulig og noe bør sentraliseres i større
grad.
Komiteen er enig med evaluerer
i de utfordringer SND har i forhold til å utvikle premissleverandørrollen,
både overfor departementene og fylkeskommunene.
Komiteen mener at at SNDs styre
må ha den nødvendige frihet til å foreta
en løpende organisasjonstilpasning i forhold til de oppgaver
SND skal ivareta.
Komiteen vil spesielt trekke
fram at styret har en viktig rolle i å trekke opp de langsiktige
strategiske linjer for SND som helhet, og det er vesentlig at styrets strategiske
fokus tar utgangspunkt i situasjonen og utviklingen i norsk økonomi.
Både kundefokus, intern kompetanse, desentralisering og
omstillingsevne er sentrale aspekter for å lykkes som bedriftenes
utviklingspartner og forvalter av kompetent kapital.
Komiteen er enig i at i takt
med videreutviklingen av distriktskontorene og nedbygging av hovedkontoret,
oppstår det store utfordringer i å dele kompetanse mellom
de enkelte enhetene. Komiteen mener egen kompetanse
og tilgjengeligheten av denne er av avgjørende betydning
både for de resultater man kan oppnå med virkemidlene
og den grad av kundefokus man har.
Komiteen er enig i at arbeidet
med et kompetanseforvaltningssystem må forsterkes i SND,
men ser begrensninger når det gjelder bemanning og administrative
kostnader.
Komiteen mener at den kompetansen
organisasjonen besitter må kunne deles, både ved
effektiv bruk av IT-systemer og ved at det eksisterer velfungerende nettverk.
Komiteen mener at i en organisasjon
med SNDs utfordringer må rekruttering av nyansatte være
et ledd i å sørge for at organisasjonens samlede
kunnskaps- og erfaringsbakgrunn reflekterer de oppgaver som skal løses
over hele landet.
Komiteen mener at de ansattes
bakgrunn bør være så bred som mulig,
og en god fordeling mellom kvinner og menn er viktig. Det er av
særlig betydning at SND legger vekt på å rekruttere
kvinnelige ledere.
Komiteen mener at abeidet med
desentralisering skal videreføres.
Komiteen ser positivt på at
SND sammen med Norges forskningsråd og Norges Eksportråd
kan sette i verk prøveprosjekter for å finne gode
modeller for ytterligere desentralisering av det kunderettede arbeidet.
Komiteen mener at det er avgjørende
for SNDs evne til å oppnå resultater at organisasjonen
nyter tillit i samfunnet generelt og blant sine kunder spesielt.
Og at SNDs ansatte og styremedlemmer skal opptre på en slik
måte at det ikke stilles spørsmål ved
deres habilitet eller om SNDs uavhengighet.
Komiteen har merket seg at i
SNDs styrer har mange av medlemmene privat forretningsvirksomhet som
hel- eller deltids beskjeftigelse. Det er nødvendig for
SND å ha en slik kompetanse i sine styrer for å kunne
trekke opp strategier som fokuserer på næringslivets
egne utfordringer.
Komiteen er innforstått
med at i en del tilfeller er det imidlertid slik at deres private
forretningsvirksomheter, med eller uten det aktuelle styremedlemmets aktive
medvirkning, søker om finansiering fra SND. Komiteen er
enig i at i slike saker fratrer styremedlemmet behandlingen som
inhabil dersom saken legges fram for styret.
Komiteen er fornøyd
med at SND prøver for tiden ut organisasjonsformer på flere
distriktskontorer hvor det settes sammen kundeteam. Komiteen er
enig i at habilitet blir et mindre problem når flere saksbehandlere
arbeider sammen på samme sak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at SND som følge av de meldinger som Stortinget nå behandler,
vil få sine oppgaver og arbeidsvilkår betydelig
endret. Samhandlingen med mange aktører på det
regionale nivå vil kreve betydelig oppmerksomhet. De nye
vilkår som næringslivet møter bl.a. gjennom
bruk av ny teknologi, gjør det mulig for SND å organisere
sitt arbeid på en annen måte. Dette medlem ser
store muligheter for å få økt aktivitet
i distriktene og samtidige redusere presset i de mest sentrale områdene
ved at statlige arbeidsplasser kan flyttes ut fra Oslo. Dette
medlem mener at SND kan løse sine oppgaver på en
bedre måte - ikke minst som premissleverandør
for de sentrale politiske organer - ved at SNDs hovedkontor blir
flyttet ut fra Oslo-området. Dette medlem mener
en plassering i Nord-Norge eller i indre deler av Østlandet
bør vurderes spesielt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag om å etablere hovedkontoret for SND utenfor
Oslo-området."
Komiteen er enig med
departementet i at det er behov for å endre systemene for
tilsyn og kontroll med SND.
Komiteen er enig i at det skal
utredes hvorvidt et eget eksternt tilsynsorgan bør ha ansvar
for å følge virksomheten. Vurderingene tar utgangspunkt
både i de generelle krav som bør stilles til forvaltning
av offentlige midler og de ulike bankenes spesifikke rolle.
Komiteen er enig i at departementet
går inn for et forsterket tilsyn med SNDs virksomhet, og
vil utrede hvordan dette best kan organiseres.
Komiteen har merket seg at det
tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med
saken.
Komiteen vil spesielt
trekke fram at SND årlig mottar 4 ulike tildelings- eller
disposisjonsbrev med føringer fra hvert av departementene
som nytter SND til å forvalte midler. Tildelings-/disposisjonsbrevene
er de viktigste dokumentene for å formidle styringssignaler årlig
om hvordan Stortingets budsjettvedtak vedrørende SND skal
følges opp av fondet.
Komiteen er enig i at det nye
resultatrapporteringssystemet for SND som ble innført fra
2000, i størst mulig grad skal samordne rapporteringen
til de enkelte departementene, men at det også gis rom
for særskilt rapportering til hvert departement på deres spesifikke
behov.
Komiteen mener at dagens styringssystem
mellom departementene og SND ikke er godt nok samordnet til å gjøre
SND til en så fleksibel og handlingsdyktig organisasjon
som ønskelig. Komiteen er enig i at det
legges opp til at Nærings- og handelsdepartementets koordineringsrolle
styrkes.
Komiteen er enig i at det innebærer
bl.a. at budsjettprosessen samordnes bedre enn i dag og at disposisjons-/tildelingsbrevene
samordnes med sikte på å oppnå bedre
konsistens.
Komiteen er klar over at Regjeringen
vil ta initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe som får
i oppgave å videreutvikle modellen for styring av SND.
Styret i SND har et betydelig ansvar, og det er viktig at dets medlemmer
samlet sett har en erfaringsbakgrunn og kompetanse som gjør
det godt skikket til å ivareta ansvaret.
Komiteen vil understreke at styret
skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier for å nå de
overordnede politiske mål.
Komiteen vil poengtere og sier
seg enig i at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene
nås heller enn hvordan de nås.
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet og representanten
T. Knudsen, legger vekt på at fylkeskommunen fortsatt skal
være det folkevalgte regionale nivået, og at SND
samarbeider med fylkeskommunen gjennom distriktskontorene.
Flertallet ser det som et viktig
mål at samarbeidet mellom SND og fylkeskommunen forsterkes.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen i St.meld. nr. 34 (2000-2001) Distrikts- og regionalpolitikken
fremmer forslag om ytterligere delegering fra statlig til regionalt
nivå på mange områder. Flertallet er
enig i at en slik politikk legger til rette for at RUPene kan gi
mer reelle styringssignaler enn i dag ved at føringene
fra statlig nivå på flere felter blir færre og
mindre detaljerte.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad
under kap. 1.2.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, er innforstått med at Stortinget
ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) la opp til at "SND-styrene
i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker".
Flertallet vil understreke at
er av stor betydning at SNDs beslutninger på regionalt
nivå er godt forankret i fylkeskommunene så vel
som i andre miljøer. Ved å overføre beslutningsfullmakt
til styrer med bred representasjon vil denne forankringen styrkes.
Komiteen mener at
det er meget viktig at det på denne bakgrunn legges opp
til at de fylkesvise styrene får beslutningsfullmakt i
alle saker som avgjøres regionalt.
Komiteen støtter at
dagens praksis legges om fra et system med differensiert stemmerett,
til et system hvor alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett i
alle saker.
Komiteen støtter at
styrer med beslutningsfullmakt bør være mindre
enn rådgivende styrer fordi man må komme fram
til konkrete beslutninger i mange flere saker.
Komiteen er enig i at et styre
med 9 medlemmer anses som hensiktsmessig, samtidig som en slik størrelse
vil gi muligheter for at styrene samlet besitter bred erfaringsbakgrunn. Komiteen er
enig i at alle styrer har samme antall medlemmer.
Komiteen mener at dagens sammensetning
av styrene ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne ha medlemmer
med erfaring fra nyskaping, forskning eller internasjonal næringsvirksomhet.
Det er behov for flere med denne kompetansen, samtidig som den relative tyngden
av medlemmer med bakgrunn fra politiske organer og primærnæringene
er for stor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, vil fremheve at styrene må være
sammensatt slik at de har medlemmer med politisk -, administrativ- og
næringslivserfaring. Noen nærings- og arbeidslivs-organisasjoner
bør være representert slik at store deler av næringslivet
har et talerør i styrene. Videre må det være
rom for representanter uten organisasjonsmessig tilknytning, men
som i kraft av sin kompetanse kan gi viktige bidrag i styrets arbeid.
Flertallet støtter forslaget
til ny modell for de regionale styrene. Flertallet vil
legge vekt på at det ved utnevnelse av de nye styrene bestrebes å få en
tilnærmet lik kjønnsfordeling i styrenes sammensetning.
Flertallet er enig i at landbruksorganisasjonene bør
delta i behandlingen av saker over avtalen. I styrer der bare den
ene av landbruksorganisasjonene er fast representert, bør
den andre landbruksorganisasjonen tiltre styret ved behandlingen
av slike saker. Styret får dermed 10 medlemmer når
det behandler saker over jordbruksavtalen. For å sikre
at det utnevnes styremedlemmer med bred erfaringsbakgrunn og riktig
kompetanse er det viktig at ulike instanser får forslagsrett overfor
SNDs hovedstyre. Flertallet støtter at fylkeskommunene
får forslagsrett til de to medlemmene med politisk tilknytning.
Videre utnevnes to medlemmer etter forslag fra henholdsvis NHO og
LO. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag
gis forslagsrett til medlemmene fra primærnæringene.
Komiteen har merket
seg at det for utnevning av de frie medlemmene er viktig at det
er et bredt tilfang av forslag. Fylkeskommunene, NFR og Norges Eksportråd
foreslås i meldingen. I tillegg skal SNDs hovedstyre på fritt
grunnlag selv kunne finne aktuelle kandidater til styrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, støtter at det
legges opp til at SNDs hovedstyre skal utnevne de regionale styrene,
og at de regionale styrene rapporterer til SNDs hovedstyre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg Regjeringens forslag til ny modell
for de regionale styrene, og støtter hovedtrekkene i forslaget. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke betydningen av
at næringspolitikken forankres best mulig i det regionale
folkevalgte nivået, og går derfor inn for at fylkeskommunen
skal ha rett til å utnevne de regionale styrenes medlemmer
med politisk tilknytning og fremmer følgende forslag:
"Fylkeskommunen utnevner de regionale
styrenes medlemmer med politisk tilknytning."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Terje Knudsen viser til at Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen.
Inntil fylkeskommunen er avviklet er det likevel naturlig at fylkeskommunen
utnevner minst to medlemmer til SNDs styre. Disse medlemmer er
samtidig kritiske til en organisering der beslutninger i SNDs styrende
organer fattes av faste representanter for interesseorganisasjoner.
Ingen organisasjon burde være selvskrevet til å være
representert i SNDs styrende organer. I stedet for at enkeltorganisasjoner
gis hevd på plass i de regionale SND-styrene, burde SNDs
hovedstyre på fritt grunnlag og etter en totalvurdering
av kompetanse- og erfaringsbakgrunn utnevne et styre. Det avgjørende
er at SNDs regionstyrer innehar nødvendig kompetanse og
kjenner lokale næringsforhold, ikke hvem de representerer.
Kommunene i fylket, ulike nærings- og interesseorganisasjoner,
Norges forskningsråd, Norges Eksportråd m.fl. burde
oppfordres til å komme med forslag på styremedlemmer,
men uten å være sikret plass.
Innenfor et opplegg der ulike næringsinteresser
er fast representert i styrene, mener disse medlemmer at
også Norges Skogeierforbund bør være
representert i fylker der skogbruket har stor betydning. Det regionale
SND-styret vil dermed få følgende sammensetning:
– Det utnevnes
to medlemmer med politisk tilknytning.
– Det utnevnes et medlem etter
forslag fra LO og et medlem etter forslag fra NHO.
– Det utnevnes to medlemmer fra
primærnæringene etter forslag fra Norges Bondelag,
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fiskarlag og Norges Skogeierforbund.
– Det utnevnes tre frie medlemmer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er en fordel med sterkest mulig lokal tilknytning for de regionale
styrene, og vil foreslå at styret blir oppnevnt av det
respektive fylkesting. Dette medlem mener dette vil
markere fylkeskommunens sentrale oppgave som koordinerende og styrende
utviklingsaktør. Styrene må da rapportere både
til fylkestinget og til SNDs hovedstyre.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"De regionale styrer oppnevnes av
det respektive fylkesting etter tilrådinger fra de instanser
som går fram av St.meld. nr. 36 (2000-2001)."
Komiteen ser at en
mer proaktiv arbeidsform for SND vil være mer ressurskrevende
enn i dag. Komiteen har merket seg at det legges
opp til at kostnadsøkningen skal dekkes innenfor SNDs eksisterende rammer.
Det foreslås å redusere størrelsen på de
regionale styrene. Dette vil føre til lavere kostnader
tilknyttet styremøter og annen administrasjon rundt drift
av styrene.
Komiteen er enig i at departementet
går inn for å forenkle poststrukturen på kapittel
2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett. Videre at det foreslås det å se
tapsfond for risikolån som en portefølje over flere år. Komiteen mener
at disse forslagene vil redusere de administrative kostnadene for
departementene tilknyttet budsjettopplegget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Terje Knudsen, støtter at det innføres
et krav om at Lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang
sikt. Dette kravet skal sikre at ordningen ikke går med
underskudd, et krav man ikke har i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Terje Knudsen viser til at disse
medlemmer ønsker å avvikle lavrisikoordningen.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen avvikle statens engasjement i SND Invest AS.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å sette forvaltningen av SNDs låne- og garantiordninger ut på anbud.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen avvikle SNDs lavrisikolåneordning.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et program i regi av SND for informasjon om statens innkjøp av varer og tjenester samt planer for utflytting av statlige arbeidsplasser.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 5
Fylkeskommunen utnevner de regionale styrenes medlemmer med politisk tilknytning.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om å etablere hovedkontoret for SND utenfor Oslo-området.
Forslag 7
De regionale styrer oppnevnes av det respektive fylkesting etter tilrådinger fra de instanser som går fram av St.meld. nr. 36 (2000-2001).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og
utvikling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik-utvalget,
gjeldende fra 2002.
II
St.meld. nr. 36 (2000-2001) - om SND: Ny giv,
ny vekst, nytt næringsliv - vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2001
Morten Lund
leder |
Karin Kjølmoen
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |