Arbeidet i OSSE er konsentrert om tre dimensjoner: Den
politisk-militære; den økonomiske og miljømessige;
og den menneskelige dimensjon. Dette er selve kjennetegnet for OSSE
som en all-europeisk organisasjon bygget på et fellesskap
av verdier, normer og forpliktelser. Til OSSEs kjernefunksjoner
hører tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering
og gjenreisning etter konflikter. Et omfattende feltapparat er bygd
opp de siste årene.
Perioden 1998-1999 var preget av ytterligere
sterk vekst i OSSEs feltoperasjoner og oppgaver, en utvikling som
fortsatte i 2000, med opprettelse av OSSE-kontorer i Armenia og
Aserbajdsjan samt Jugoslavia. Samtidig har debatten om avvikling
av eksisterende sendelag skutt fart i 2000. Flere vesteuropeiske
land har sammen med Latvia og Estland vært pådrivere
for en prosess med sikte på å fastslå hvorvidt
mandatene til sendelagene i de to baltiske landene er oppfylt. Avvikling
av sendelag i tilfeller der situasjonen ligger til rette for det
må sees som en logisk utvikling og uttrykk for at OSSE
har lyktes med sitt arbeid.
Det er norsk syn at det ikke er mulig å utarbeide
en generell strategi for avvikling av sendelag. En avvikling må skje
på grunnlag av mandatet for sendelaget, i den grad mandatet
sier noe om dette. Det er viktig at det foregår en kontinuerlig
dialog mellom sendelaget og vertslandet om oppfyllelse av mandatet.
En avvikling må foregå i ordnede former på basis
av en plan for utfasing. Avgjørende for hvorvidt sendelag
avvikles må være utviklingen i landet. Endring
av sendelagsmandatet og nedbygging av virksomheten kan være
et alternativ til fullstendig nedleggelse.
Fra norsk side anser en det som viktig å sørge
for at sendelagene har stor grad av uavhengighet i sin virksomhet
og ikke detaljstyres fra hovedkvarteret i Wien. Denne fleksibiliteten
er særlig viktig i land og områder hvor OSSE arbeider
nært med andre internasjonale organisasjoner, som i Bosnia-Hercegovina
og i Kosovo. I situasjoner hvor særlig vanskelige politiske problemer
berøres, vil handlefriheten bli mindre og medlemslandene
vil insistere på større medvirkning. Stort sett
har man lyktes i å forene hensynet til sendelagenes handlefrihet
med hensynet til medlemslandenes medvirkning. Av hensyn til organisasjonens
effektivitet er det avgjørende at denne balansen opprett-holdes.
I Kosovo har OSSE innenfor den overordnede FN-administrasjonen
(UNMIK) en lederrolle i arbeidet for menneskerettigheter, demokratibygging
og rettsstatsprinsipper i provinsen.
Institusjonsbyggingen omfatter bl.a. oppbygging
av kompetanse innenfor domstolene og offentlig administrasjon, samt
støtte til utvikling av det sivile samfunn. OSSE står
også sentralt i etableringen av en ombudsmannsinstitusjon
og andre menneskerettighetsorganer, og spiller en nøkkelrolle
i arbeidet for å utvikle en profesjonell og uavhengig mediesektor.
Sendelaget har ansvaret for å forberede og gjennomføre
valg. OSSE gjennomførte et teknisk godt organisert kommunevalg i
Kosovo i oktober 2000, med bred deltakelse fra kosovo-albansk side,
mens serbere og andre minoritetsgrupper ikke deltok. Moderate politiske
krefter vant fram ved valget. Utviklingen har gjort det nødvendig å beskytte
minoritetene i provinsen.
Jugoslavia ble tatt opp som medlem av OSSE i november
2000. De nye makthaverne i Beograd uttrykte ønske om et
OSSE-nærvær som kunne bistå myndighetene
i den vanskelige omformingsprosessen som lå foran og det
ble utarbeidet planer og mandat for et sendelag i nært
samarbeid med jugoslaviske myndigheter.
Foruten i Kosovo og Jugoslavia, har OSSE nærvær
i form av sendelag eller kontorer i en rekke steder på Balkan,
bl.a. i Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Makedonia
og Kroatia.
1. juli 1999 ble Stabilitetspakten for Sørøst-Europa lagt
under OSSEs auspisier. OSSE deltar i en rekke aktiviteter under
paktens tre arbeidsbord. Hovedvekten av OSSEs aktiviteter faller
imidlertid inn under paktens arbeidsbord 1 om demokrati og menneskerettigheter
og arbeidsbord 3 om sikkerhetsspørsmål.
OSSEs støttegruppe til Tsjetsjenia
arbeider fremdeles ut fra Moskva etter å ha blitt trukket
ut i desember 1998 på grunn av sikkerhetssituasjonen. Russisk
side har vist til at konflikten var et internt anliggende. Det østerrikske
formannskapet forhandlet gjennom hele 2000 med russiske myndigheter
om retur, men lyktes ikke å komme til enighet når
det gjelder tekniske og sikkerhetsrelaterte modaliteter for returen.
Det vises for øvrig til meldingen når det gjelder
OSSEs engasjement ellers i Kaukasus, i Sentral-Asia og i Baltikum.
Det er et økende samspill mellom de
ulike sendelag og OSSEs institusjoner. De fleste sendelag utfører
oppgaver som også omfatter arbeidsområdene til
OSSEs institusjoner. Etter hvert som OSSEs aktiviteter har økt er
også behovet for koordinering av arbeidet med andre internasjonale
organisasjoner økt. Samarbeidet er nært med FN
og andre organisasjoner i FN-systemet, med NATO, Europarådet
og EU. Et viktig aspekt i dette samarbeidet er å bidra
til koordinering av aktivitetene og unngå dobbeltarbeid
organisasjonene imellom. EU har fattet økt interesse for
OSSE som et sentralt virkemiddel, bl.a. i Kaukasus og når
det gjelder sivil krisehåndtering. Fra EUs side legges
det opp til en styrking av samarbeidet med OSSE.
2000 ble på mange måter et
vanskelig år for OSSE, både på grunn
av de vanskelighetene det østerrikske formannskapet møtte
etter at Frihetspartiet ble med i regjeringskoalisjonen, samt på grunn
av en vanskelig prosess opp mot ministerrådsmøtet
i Wien 27. - 28. november 2000. I denne sammenheng var russisk misnøye
med organisasjonen, i relasjon både til krisen på Balkan
og i Tsjetsjenia, et særlig problem. Samtidig fant det
på enkelte områder også sted en positiv
utvikling, ikke minst på Balkan, med demokratiseringsprosessene
i Kroatia og Jugoslavia og det jugoslaviske medlemskap i OSSE. Som
formannskapsland i 1999 hadde Norge i 2000 en viktig oppgave med å videreføre
kontinuiteten i OSSEs arbeid, innenfor rammen av OSSEs troika.
På den sikkerhetspolitiske siden i
OSSE, ble det i 2000 oppnådd enighet om et politisk bindende
dokument om håndvåpen og lette våpen.
Det forventes at dokumentet får betydning for FNs konferanse
i juli 2001 om ulovlig handel med slike våpen.
OSSEs arbeid for å forebygge konflikter
og å bidra til å skape demokratiske samfunn vil
forsatt ha stor betydning som et element i det internasjonale samfunnets
bestrebelser på å oppnå varig fred og
sikkerhet i hele det pan-europeiske området. OSSE vil således komplementere
arbeidet til EU og NATO, som er de bærende organisasjoner
for europeisk sikkerhet og samarbeid i bredere forstand.
Internasjonalt konfliktløsningsarbeid
har gradvis fått sterkere preg av samarbeid mellom flere
internasjonale organisasjoner. Innen rammen av denne type integrerte operasjoner,
bidrar hver enkelt av de deltagende organisasjoner på sitt
eller sine spesialområder. OSSEs innsats for å bygge
demokratiske institusjoner i Bosnia og for å lære
opp lokale politifolk i Kosovo er gode eksempler på den
type oppgaver OSSE løser bedre enn de fleste andre internasjonale
organisasjoner.
På den annen side er det viktig at
OSSE kjenner sine begrensninger, og ikke involverer seg i oppgaver
som andre organisasjoner er bedre egnet til å løse.
Feltoperasjoner vil fortsatt være en
vesentlig del av OSSEs aktivitet. Balkan har hittil utgjort den
største delen av OSSEs engasjement. Man må imidlertid
være forberedt på økt aktivitet i Kaukasus,
ikke minst dersom det skulle bli en politisk løsning på Nagorno
Karabakh-konflikten.
Det er en norsk holdning at konsensusprinsippet også i
fremtiden vil være viktig for å sikre nødvendig oppslutning
om OSSEs beslutninger og operasjoner. Det vil derfor være
viktig å finne den riktige balansen mellom alle OSSEs dimensjoner,
slik at alle OSSE-land finner seg til rette med den retning organisasjonen tar.
Regjeringen ser OSSE som et viktig virkemiddel
i arbeidet for å fremme fred, stabilitet, demokrati og menneskerettigheter.
Norge er fra og med årsskiftet 2000-2001 ikke lenger medlem
av OSSE-troikaen. I lys av de vesentlige bidrag organisasjonen yter
til europeisk sikkerhet og stabilitet, tar Regjeringen imidlertid sikte
på å videreføre Norges aktive deltakelse
i og støtte for OSSEs virksomhet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit
Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre,
Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, fra Venstre, Lars Sponheim,
og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen,
viser til at OSSE alltid har lagt vekt på en helhetlig
tilnærming til sikkerheten i Europa. Virksomheten har vært
konsentrert om tre dimensjoner: den politisk-militære,
den økonomiske og miljømessige og den menneskelige dimensjonen.
I de siste årene har OSSEs all-europeiske virksomhet vært
preget av en sterk vekst i oppgaver og aktivitet.
Komiteen peker på at
denne aktivitetsøkningen både krever økte
ressurser og en større grad av koordinering med det arbeidet
som drives av andre internasjonale organisasjoner for å utnytte
de tilgjengelige ressursene optimalt og unngå dobbeltarbeid. Komiteen har
merket seg at det ikke ble oppnådd enighet om fullfinansiering
av budsjettet for 2001 og vil understreke viktigheten av at OSSE
sikres en tilfredsstillende økonomi for å kunne
løse de betydelige oppgaver som organisasjonen har påtatt
seg.
Samarbeidet med FN og andre organisasjoner i
FN-systemet har alltid vært nært og godt. Det
gjelder også samarbeidet med NATO og Europarådet. Komiteen ser
positivt på at det også legges opp til et sterkere
samarbeid med OSSE fra EUs side, blant annet i Kaukasus.
Som medlem av ledertroikaen har Norge vært
med på å videreføre en rekke av de oppgaver
som ble startet opp under det norske formannskapet i 1999. Komiteen sier
seg tilfreds med den positive utviklingen som i denne perioden fant
sted på Balkan, der OSSE har hatt en viktig lederrolle
i arbeidet for menneskerettigheter, demokratibygging og implementering
av rettsstatsprinsipper.
Komiteen har merket seg OSSEs
anstrengelser for å kunne få til en retur av sendelaget
til Tsjetsjenia, men at tekniske og sikkerhetsrelaterte forhold
har hindret dette. Komiteen har også merket
seg at ministermøtet i Wien i november 2000 understreket
behovet for en snarlig uavhengig etterforskning av påståtte
grusomheter mot sivile i Tsjetsjenia og andre brudd på menneskerettigheter
og internasjonal humanitær lovgivning.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at Norge må videreføre sin aktive deltakelse
i og støtte for OSSEs virksomhet. Organisasjonen vil fremdeles
spille en sentral rolle i arbeidet med å forebygge konflikter
og bidra til utviklingen av demokratiske stater i hele det pan-europeiske
området.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 49 (2000-2001) - om samarbeidet
i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2000
- vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 6. juni 2001
Einar Steensnæs
leder og ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |