Innledning og sammendrag

Arbeidet i OSSE er konsentrert om tre dimensjoner: Den politisk-militære; den økonomiske og miljømessige; og den menneskelige dimensjon. Dette er selve kjennetegnet for OSSE som en all-europeisk organisasjon bygget på et fellesskap av verdier, normer og forpliktelser. Til OSSEs kjernefunksjoner hører tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenreisning etter konflikter. Et omfattende feltapparat er bygd opp de siste årene.

Perioden 1998-1999 var preget av ytterligere sterk vekst i OSSEs feltoperasjoner og oppgaver, en utvikling som fortsatte i 2000, med opprettelse av OSSE-kontorer i Armenia og Aserbajdsjan samt Jugoslavia. Samtidig har debatten om avvikling av eksisterende sendelag skutt fart i 2000. Flere vesteuropeiske land har sammen med Latvia og Estland vært pådrivere for en prosess med sikte på å fastslå hvorvidt mandatene til sendelagene i de to baltiske landene er oppfylt. Avvikling av sendelag i tilfeller der situasjonen ligger til rette for det må sees som en logisk utvikling og uttrykk for at OSSE har lyktes med sitt arbeid.

Det er norsk syn at det ikke er mulig å utarbeide en generell strategi for avvikling av sendelag. En avvikling må skje på grunnlag av mandatet for sendelaget, i den grad mandatet sier noe om dette. Det er viktig at det foregår en kontinuerlig dialog mellom sendelaget og vertslandet om oppfyllelse av mandatet. En avvikling må foregå i ordnede former på basis av en plan for utfasing. Avgjørende for hvorvidt sendelag avvikles må være utviklingen i landet. Endring av sendelagsmandatet og nedbygging av virksomheten kan være et alternativ til fullstendig nedleggelse.

Fra norsk side anser en det som viktig å sørge for at sendelagene har stor grad av uavhengighet i sin virksomhet og ikke detaljstyres fra hovedkvarteret i Wien. Denne fleksibiliteten er særlig viktig i land og områder hvor OSSE arbeider nært med andre internasjonale organisasjoner, som i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo. I situasjoner hvor særlig vanskelige politiske problemer berøres, vil handlefriheten bli mindre og medlemslandene vil insistere på større medvirkning. Stort sett har man lyktes i å forene hensynet til sendelagenes handlefrihet med hensynet til medlemslandenes medvirkning. Av hensyn til organisasjonens effektivitet er det avgjørende at denne balansen opprett-holdes.

I Kosovo har OSSE innenfor den overordnede FN-administrasjonen (UNMIK) en lederrolle i arbeidet for menneskerettigheter, demokratibygging og rettsstatsprinsipper i provinsen.

Institusjonsbyggingen omfatter bl.a. oppbygging av kompetanse innenfor domstolene og offentlig administrasjon, samt støtte til utvikling av det sivile samfunn. OSSE står også sentralt i etableringen av en ombudsmannsinstitusjon og andre menneskerettighetsorganer, og spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å utvikle en profesjonell og uavhengig mediesektor. Sendelaget har ansvaret for å forberede og gjennomføre valg. OSSE gjennomførte et teknisk godt organisert kommunevalg i Kosovo i oktober 2000, med bred deltakelse fra kosovo-albansk side, mens serbere og andre minoritetsgrupper ikke deltok. Moderate politiske krefter vant fram ved valget. Utviklingen har gjort det nødvendig å beskytte minoritetene i provinsen.

Jugoslavia ble tatt opp som medlem av OSSE i november 2000. De nye makthaverne i Beograd uttrykte ønske om et OSSE-nærvær som kunne bistå myndighetene i den vanskelige omformingsprosessen som lå foran og det ble utarbeidet planer og mandat for et sendelag i nært samarbeid med jugoslaviske myndigheter.

Foruten i Kosovo og Jugoslavia, har OSSE nærvær i form av sendelag eller kontorer i en rekke steder på Balkan, bl.a. i Albania, Bosnia-Hercegovina, Monte­negro, Makedonia og Kroatia.

1. juli 1999 ble Stabilitetspakten for Sørøst-Europa lagt under OSSEs auspisier. OSSE deltar i en rekke aktiviteter under paktens tre arbeidsbord. Hovedvekten av OSSEs aktiviteter faller imidlertid inn under paktens arbeidsbord 1 om demokrati og menneskerettigheter og arbeidsbord 3 om sikkerhetsspørsmål.

OSSEs støttegruppe til Tsjetsjenia arbeider fremdeles ut fra Moskva etter å ha blitt trukket ut i desember 1998 på grunn av sikkerhetssituasjonen. Russisk side har vist til at konflikten var et internt anliggende. Det østerrikske formannskapet forhandlet gjennom hele 2000 med russiske myndigheter om retur, men lyktes ikke å komme til enighet når det gjelder tekniske og sikkerhetsrelaterte modaliteter for returen. Det vises for øvrig til meldingen når det gjelder OSSEs engasjement ellers i Kaukasus, i Sentral-Asia og i Baltikum.

Det er et økende samspill mellom de ulike sendelag og OSSEs institusjoner. De fleste sendelag utfører oppgaver som også omfatter arbeidsområdene til OSSEs institusjoner. Etter hvert som OSSEs aktiviteter har økt er også behovet for koordinering av arbeidet med andre internasjonale organisasjoner økt. Samarbeidet er nært med FN og andre organisasjoner i FN-systemet, med NATO, Europarådet og EU. Et viktig aspekt i dette samarbeidet er å bidra til koordinering av aktivitetene og unngå dobbeltarbeid organisasjonene imellom. EU har fattet økt interesse for OSSE som et sentralt virkemiddel, bl.a. i Kaukasus og når det gjelder sivil krisehåndtering. Fra EUs side legges det opp til en styrking av samarbeidet med OSSE.

2000 ble på mange måter et vanskelig år for OSSE, både på grunn av de vanskelighetene det østerrikske formannskapet møtte etter at Frihetspartiet ble med i regjeringskoalisjonen, samt på grunn av en vanskelig prosess opp mot ministerrådsmøtet i Wien 27. - 28. november 2000. I denne sammenheng var russisk misnøye med organisasjonen, i relasjon både til krisen på Balkan og i Tsjetsjenia, et særlig problem. Samtidig fant det på enkelte områder også sted en positiv utvikling, ikke minst på Balkan, med demokratiseringsprosessene i Kroatia og Jugoslavia og det jugoslaviske medlemskap i OSSE. Som formannskapsland i 1999 hadde Norge i 2000 en viktig oppgave med å videreføre kontinuiteten i OSSEs arbeid, innenfor rammen av OSSEs troika.

På den sikkerhetspolitiske siden i OSSE, ble det i 2000 oppnådd enighet om et politisk bindende dokument om håndvåpen og lette våpen. Det forventes at dokumentet får betydning for FNs konferanse i juli 2001 om ulovlig handel med slike våpen.

OSSEs arbeid for å forebygge konflikter og å bidra til å skape demokratiske samfunn vil forsatt ha stor betydning som et element i det internasjonale samfunnets bestrebelser på å oppnå varig fred og sikkerhet i hele det pan-europeiske området. OSSE vil således komplementere arbeidet til EU og NATO, som er de bærende organisasjoner for europeisk sikkerhet og samarbeid i bredere forstand.

Internasjonalt konfliktløsningsarbeid har gradvis fått sterkere preg av samarbeid mellom flere internasjonale organisasjoner. Innen rammen av denne type integrerte operasjoner, bidrar hver enkelt av de deltagende organisasjoner på sitt eller sine spesialområder. OSSEs innsats for å bygge demokratiske institusjoner i Bosnia og for å lære opp lokale politifolk i Kosovo er gode eksempler på den type oppgaver OSSE løser bedre enn de fleste andre internasjonale organisasjoner.

På den annen side er det viktig at OSSE kjenner sine begrensninger, og ikke involverer seg i oppgaver som andre organisasjoner er bedre egnet til å løse.

Feltoperasjoner vil fortsatt være en vesentlig del av OSSEs aktivitet. Balkan har hittil utgjort den største delen av OSSEs engasjement. Man må imidlertid være forberedt på økt aktivitet i Kaukasus, ikke minst dersom det skulle bli en politisk løsning på Nagorno Karabakh-konflikten.

Det er en norsk holdning at konsensusprinsippet også i fremtiden vil være viktig for å sikre nødvendig oppslutning om OSSEs beslutninger og operasjoner. Det vil derfor være viktig å finne den riktige balansen mellom alle OSSEs dimensjoner, slik at alle OSSE-land finner seg til rette med den retning organisasjonen tar.

Regjeringen ser OSSE som et viktig virkemiddel i arbeidet for å fremme fred, stabilitet, demokrati og menneskerettigheter. Norge er fra og med årsskiftet 2000-2001 ikke lenger medlem av OSSE-troikaen. I lys av de vesentlige bidrag organisasjonen yter til europeisk sikkerhet og stabilitet, tar Regjeringen imidlertid sikte på å videreføre Norges aktive deltakelse i og støtte for OSSEs virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, fra Venstre, Lars Sponheim, og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, viser til at OSSE alltid har lagt vekt på en helhetlig tilnærming til sikkerheten i Europa. Virksomheten har vært konsentrert om tre dimensjoner: den politisk-militære, den økonomiske og miljømessige og den menneskelige dimensjonen. I de siste årene har OSSEs all-europeiske virksomhet vært preget av en sterk vekst i oppgaver og aktivitet.

Komiteen peker på at denne aktivitetsøkningen både krever økte ressurser og en større grad av koordinering med det arbeidet som drives av andre internasjonale organisasjoner for å utnytte de tilgjengelige ressursene optimalt og unngå dobbeltarbeid. Komiteen har merket seg at det ikke ble oppnådd enighet om fullfinansiering av budsjettet for 2001 og vil understreke viktigheten av at OSSE sikres en tilfredsstillende økonomi for å kunne løse de betydelige oppgaver som organisasjonen har påtatt seg.

Samarbeidet med FN og andre organisasjoner i FN-systemet har alltid vært nært og godt. Det gjelder også samarbeidet med NATO og Europarådet. Komiteen ser positivt på at det også legges opp til et sterkere samarbeid med OSSE fra EUs side, blant annet i Kaukasus.

Som medlem av ledertroikaen har Norge vært med på å videreføre en rekke av de oppgaver som ble startet opp under det norske formannskapet i 1999. Komiteen sier seg tilfreds med den positive utviklingen som i denne perioden fant sted på Balkan, der OSSE har hatt en viktig lederrolle i arbeidet for menneskerettigheter, demokratibygging og implementering av rettsstatsprinsipper.

Komiteen har merket seg OSSEs anstrengelser for å kunne få til en retur av sendelaget til Tsjetsjenia, men at tekniske og sikkerhetsrelaterte forhold har hindret dette. Komiteen har også merket seg at ministermøtet i Wien i november 2000 understreket behovet for en snarlig uavhengig etterforskning av påståtte grusomheter mot sivile i Tsjetsjenia og andre brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær lovgivning.

Komiteen er enig med Regjeringen i at Norge må videreføre sin aktive deltakelse i og støtte for OSSEs virksomhet. Organisasjonen vil fremdeles spille en sentral rolle i arbeidet med å forebygge konflikter og bidra til utviklingen av demokratiske stater i hele det pan-europeiske området.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 49 (2000-2001) - om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2000 - vedlegges protokollen.