Det bærende prinsipp i EFTA-statenes
tredjelandspolitikk har vært parallellitet med EU. EFTA-statene har
behov for til enhver tid å ha likeverdige handelsbetingelser
på tredjelandsmarkeder med hovedkonkurrentene fra EU. Mexico
inngikk i 1999 en frihandelsavtale med EU, og viste interesse for å inngå en tilsvarende
avtale med EFTA. EFTA-statene har store økonomiske interesser
i Mexico og det ble ansett som ønskelig å forhandle
en tilsvarende avtale.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mexico er en
ny type avtale i EFTA-sammenheng. Det er den første frihandelsavtale
EFTA har inngått med en stat utenfor Europa og Middelhavsområdet.
Samtidig er dette den første såkalte "annengenerasjons
avtale", dvs. en moderne avtale som i tillegg til å omfatte
forpliktelser om tollnedtrapping vedrørende industrivarer,
fiskeprodukter og landbruksvarer, inneholder materielle forpliktelser
for tjenestehandel, investeringer og offentlige anskaffelser. I
tillegg til selve frihandelsavtalen har hver av EFTA-statene forhandlet
fram en bilateral landbruksavtale med Mexico.
Frihandelsavtalen inneholder et vedlegg som
gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra
avtalens forpliktelser på andre områder enn handel
med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Avtalen er en multilateral avtale mellom Mexico
på den ene siden og EFTA-statene samlet på den
andre. Folkerettslig er avtalen bindende mellom hver av EFTA-statene
og Mexico gjennom identiske tekster.
EFTA-statenes, unntatt Liechtensteins, eksport
til Mexico er relativt høy og skyldes i hovedsak Sveits" eksport
til dette markedet. EFTA-statenes eksport har økt jevnt
de siste årene og økte med 13 pst. fra 1998 til 1999.
Importverdien utgjør under halvparten av EFTAs samlede
eksportverdi. Den har likevel steget jevnt de siste årene
og økte med hele 24 pst. fra 1998-1999.
Siden 1995 har Mexico opplevd sterk økonomisk vekst
og norsk eksport har vist en økende trend. Gjødsel,
telekommunikasjonsprodukter og fisk har vært de viktigste
norske eksportproduktene til Mexico de siste årene.
Olje- og gassektoren, derunder teknologi og
utstyr for utvinning og produksjon, samt dypvannsteknologi, utpeker
seg som særlig interessant for et nærmere samarbeid
mellom Norge og Mexico i årene framover. Statoil har åpnet
kontor i Mexico, og er i gang med å etablere et teknologidrevet
samarbeid med det meksikanske statsoljeselskapet Pemex. Shipping,
fisk, fiskeriutstyr og vannkraft er andre viktige sektorer for mulig
samarbeid i de bilaterale økonomiske forbindelser. Også akvakultur
og miljøteknologi burde være av interesse for
norsk næringsliv.
De viktigste varene Norge importerer fra Mexico,
er maskiner og elektriske komponenter, kjøretøy
og mat- og drikkevarer.
Mexico har blitt en økonomisk stormakt.
De siste 10-15 årene har landet åpnet opp økonomien
og ført en bevisst eksportstrategi. Det viktigste skrittet
i denne retning tok Mexico i 1994 da landet inngikk en frihandelsavtale
med USA og Canada (NAFTA-avtalen). Samme år ble landet
medlem av OECD. I dag har Mexico frihandelsavtaler med 32 land og
eksporterte i 2000 varer og tjenester for USD 166 mrd., noe som
tilsvarer den samlede eksporten fra alle andre land i Latin-Amerika,
og som gjør Mexico til verdens åttende største
eksportnasjon. I løpet av de elleve siste årene
er eksporten firedoblet og importen tredoblet.
Nesten 90 pst. av Mexicos eksport går
til USA og landet er USAs viktigste handelspartner etter Canada. En
nedgang i den amerikanske økonomien vil derfor få negative
konsekvenser for Mexico.
De direkte utenlandske investeringene i Mexico
har ligget på ca. USD 10 mrd. per år siden 1994.
Kun Brasil er gjenstand for høyere utenlandske direkte
investeringer i Latin Amerika. Nesten 30 pst. av investeringene
går til såkalte "monteringsfabrikker", som importerer
og eksporterer varer tollfritt (hovedsakelig fra USA, men også fra
Asia). Disse bedriftene får dessuten skatteinsentiver og
nyter godt av de lave produksjonskostnadene (lønningene)
i Mexico. Det finnes over 4 000 fabrikker i denne sektoren med totalt
ca. 1,1 mill. ansatte.
Mexico vil fortsette åpningen og dereguleringen
av sin økonomi. En av de viktigste politiske saker er en skattereform
for å øke statens inntekter (Mexico har OECDs
laveste skatteinngang).
Skattereformen skal også gjøre
Mexico mindre oljeavhengig. Oljeeksporten utgjør kun ca.
8 prosent av total eksport, men hele 35 prosent av statens budsjettinntekter.
En annen viktig reform han vil gjennomføre er å åpne
elektrisitetssektoren for nasjonale og utenlandske investeringer.
Generelt ønsker Mexico økte utenlandske investeringer
velkommen.
Dersom den økonomiske veksten i USA
fortsetter, ligger Mexicos økonomi an til å vokse
mellom 3-4 pst. pr. år de nærmeste årene.
Hovedformålet med Frihandelsavtalen
mellom EFTA og Mexico er å stimulere til økt samhandel
og økonomisk samarbeid mellom partene.
Avtalen er fremforhandlet i samsvar med artikkel XXIV
i WTOs avtale om varehandel (GATT) og artikkel V i WTOs tjenesteavtale
(GATS), som fastslår at omfanget i regionale frihandelsavtaler
skal dekke hoveddelen av samhandelen, og at avvikling av eventuelle
handelshindringer må gjennomføres etter en på forhånd
fastlagt tidsplan.
Som de øvrige EFTA-frihandelsavtalene
er avtalen asymmetrisk, dvs. at partnerlandet får tollfrihet
før EFTA-statene. Dette er vanlig i avtaler med land som er
mindre utviklet enn EFTA-statene.
EFTA-statene og Mexico har forpliktet seg til å avvikle
all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende
virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår
i avtalens vedlegg V. Toll på ca. halvparten av de industrivarer
som eksporteres til Mexico opphører ved avtalens ikrafttredelse.
Mexicos resterende importtoll blir avskaffet innen 2007 etter den
nedtrappingsplanen som finnes i vedlegg V.
EFTA-statene og Mexico har også forpliktet
seg til å avvikle all eksporttoll og avgifter med tilsvarende
virkning fra avtalens ikrafttredelse. Fra samme tidspunkt skal i
tillegg kvantitative restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning
på import og eksport i alle hovedsak avvikles både
i EFTA-statene og i Mexico.
I 1994 ble konkurransesituasjonen betydelig
forverret for norsk fiskeeksport, både på grunn
av en meksikansk devaluering og på grunn av frihandelsavtalen mellom
Mexico, USA og Canada (NAFTA-avtalen). Konkurransesituasjonen ble
ytterligere forverret da frihandelsavtalen mellom EU og Mexico trådte
i kraft sommeren 2000, og importen fra EU ble gjenstand for preferensiell
tollbehandling.
I den foreliggende frihandelsavtalen med Mexico
er resultatene gode for norsk fiskeeksport og vil kunne bidra til
at Mexico igjen kan vokse betydelig som marked. EFTA-statene og
Mexico har i avtalen forpliktet seg til å avskaffe all
toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse
med visse unntak. De viktigste resultatene er at toll på klippfisk
og saltfisk av all hvitfisk reduseres fra 30 til 0 pst. fra avtalens
ikrafttredelse.
Dette er den første frihandelsavtalen
EFTA-statene har inngått som inneholder forpliktelser innen
tjenester og investeringer. Kapittelet er i stor grad basert på definisjonene
og prinsippene i GATS-avtalen, og innebærer en liberalisering
av tjenester innen 10 år etter avtalens ikrafttredelse.
Meningen er å innlede fjerning av resterende restriksjoner
på tjenester tre år etter avtalens ikrafttredelse.
Avtalen innebærer allikevel ikke at
meksikanske tjenestetilbydere vil få EØS-behandling
i Norge. Gjennom denne avtalen vil norske tjenesteytere i Mexico
ha traktatfestet rett til bedre behandling enn de andre WTO-medlemmer,
og er sikret samme behandling som EU-bedrifter.
Avtalen inkluderer også et kapittel
om internasjonale maritime tjenester der partene forplikter seg
til å videreføre det liberale markedsregime som
allerede eksisterer. Partenes operatører av maritime tjenester
skal innvilges tillatelse til å etablere seg hos den annen
part, og disse skal i tillegg innvilges bestevilkårsbehandling (såkalt
most favoured nation (MFN)-behandling).
I tråd med forpliktelsene for regionale
avtaler i GATS-avtalen dekker avtalen alle sektorer. Som i GATS
er det et unntak for flytrafikkrettigheter.
Forpliktelsene på investeringer er
noe mindre omfattende enn på tjenester. I hovedsak forplikter
partene seg til å opprettholde prinsippet om fri bevegelse
av kapital relatert til investeringer. I tillegg har partene som
målsetting å oppnå en gradvis liberalisering
av investeringsvilkårene. I første omgang skal
partene etter tre år vurdere om det er grunnlag for ytterligere liberalisering.
Konkurransekapittelet i avtalen er basert på at
hvert lands konkurranselovgivning legges til grunn og at partene
skal påse at konkurransebegrensende oppførsel ikke
gjør at de fordeler som følger av frihandelsavtalen begrenses.
Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen
om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen) forpliktet til å åpne
det offentlige anskaffelsesmarkedet for leverandører fra
andre medlemsstater mot å få tilsvarende markedsadgang.
Frihandelsavtalen innebærer tilsvarende
forpliktelser overfor Mexico, som ikke er tilsluttet GPA.
Tidligere EFTA-avtaler har omfattet en forpliktelse mellom
partene til å åpne markedene uten nærmere krav
til hvordan dette skal skje. Dette er således den første
EFTA-avtalen med reelle gjensidige forpliktelser vedrørende
offentlige anskaffelser. Man har valgt å ta inn betingelser
i avtalen for hvordan partenes offentlige anskaffelsesmarkeder skal åpnes
for konkurranse og på hvilke betingelser dette skal skje.
I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser
som åpner for at partene kan iverksette beskyttelsestiltak
av ulik art dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser,
eller ved andre unntakstilfeller som for eksempel væpnet
konflikt, fare for liv og helse osv.
Unntaksmulighetene i denne avtalen er de samme som
de som finnes under de forskjellige WTO-avtalene. I tillegg har
man spesifikt unntatt skatt og trygd under forpliktelsene om tjenester
og investeringer.
Avtalen inneholder en detaljert prosedyre for
tvisteløsning dersom det skulle oppstå problemer
vedrørende tolkningen og gjennomføringen av partenes
rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Å ha
et regelbasert system for tvisteløsning er i tråd
med det norske ønsket om, og behovet for, et forutsigbart
og regelbasert handelssystem.
Tilleggsprotokollen er ikke formelt en del av
avtalen, men avspeiler en politisk forståelse mellom partene
når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen
og vilje hos partene til å utvikle den på bestemte
områder. Tilleggsprotokollen og felleserklæringene
utgjør således en viktig ramme for forståelsen
og gjennomføringen av avtalen.
Handel med landbruksvarer er omfattet av egne
avtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Mexico. Denne tilnærmingen
ble valgt som et kompromiss mellom den tradisjonelle EFTA-tilnærmingen
hvor handel med bearbeidede landbruksvarer er en del av selve avtalen, mens
basis landbruksvarer omfattes av egne bilaterale protokoller, og
Mexicos behov for å presentere landbruk som en samlet pakke.
Frihandelsavtalens artikkel 4 nr. 2 inneholder
en henvisning til de bilaterale landbruksavtalene. Den bilaterale
landbruksavtalen utgjør en del av instrumentene som etablerer
et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Mexico og er
derfor behandlet og vedlagt proposisjonen. Det vises for øvrig
til kap. 5 i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit
Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre,
Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, fra Venstre, Lars Sponheim,
og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen,
er tilfreds med at det er inngått en omfattende frihandelsavtale
mellom EFTA og Mexico. Avtalen vil legge til rette for økt
handel og en nærmere politisk dialog mellom EFTA-landene
og Mexico.
Komiteen viser til at det i handelsavtalen
mellom Mexico og EU er slått fast som en basis for avtalen
at partene respekterer demokratiske prinsipper og fundamentale menneskerettigheter,
slik de er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Komiteen konstaterer at
det i den foreliggende avtalen mellom EFTA og Mexico ikke er en
tilsvarende henvisning, men vil understreke at handelspolitisk samarbeid
også bør brukes til å fremme dialog og
samarbeid om menneskerettigheter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en avtale
med tilhørende vedlegg mellom EFTA-statene og Mexico, undertegnet
i Mexico City 27. november 2000 (frihandelsavtale).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 6. juni 2001
Einar Steensnæs
leder |
Lisbet Rugtvedt
ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |