3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Ingvald Godal, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, har merket seg at Ombudsmannen, i 2000, har behandlet 83 saker, og at dette er et lavere antall enn i 1999. I 27 saker har klageren fått medhold. Komiteen viser til at Ombudsmannen og hans medarbeidere også løser en rekke saker ved uformell kontakt med personellet.

Komiteen merker seg at det er en økning i saker fra Forsvarsdepartementet og fellesstaber, mens det for Hærens vedkommende er positiv nedgang i saker. Gruppen "sosiale saker" fra soldatene har, innenfor en ti-års periode, sunket fra 40 pst. til 7 pst. Komiteen ser dette som en god utvikling og godt arbeid i de avdelingsvise velferdskontorer sammen med Velferds- og vernepliktsavdelingen i FO. Komiteen merker seg ellers at antall klager i gruppen "tjenesteforhold" har økt dette året. Komiteen merker seg at klagesaker angående fritak for/utsettelse av førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelser er hovedgruppa blant soldatklagene.

Komiteen er tilfreds med at omstilling/nedbemanning i Forsvaret hittil ikke har medført økt klageantall verken fra militært eller sivilt personell.

Komiteen har merket seg at antall refselser i militæret statistisk sett har gått nedover og er tilfreds med at Generaladvokaten i sin årsmelding for 1999 sier at den disiplinære tilstand i Forsvaret aldri har vært så god som nå. Komiteen avventer oversikt over refselsesantall i 2000 som vil foreligge senere i år, men merker seg at Ombudsmannsnemnda har hatt oppe en sak om bruk av arrest som refselsesmiddel, og at saken ikke er ferdigbehandlet fra departementets side.

Komiteen har merket seg at det har forekommet klagesaker vedrørende muslimers muligheter for religionsutøvelse ved førstegangstjeneste. Disse sakene har latt seg løse på en grei måte, men komiteen vil likevel peke på at det fra befalets side er viktig å vise respekt og forståelse for alle soldaters tro og livssyn. Komiteen deler nemndas oppfatning av at "Bestemmelser for etniske minoriteter i Forsvaret" bør endres til "Bestemmelser for religiøse minoriteter i Forsvaret".

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at flere personer gjennom advokat har gitt til kjenne at de har kjent til dels store problemer mht. å praktisere sin religion fritt under militærtjeneste. Flertallet avventer FOs undersøkelser på dette området og forutsetter at nødvendige endringer blir gjennomført dersom det er behov for det. Flertallet peker på retten til fri religionsutøvelse nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som Norge er forpliktet på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til advokathenvendelser til Ombudsmannsnemnda. Disse medlemmer mener at det ikke er grunn til å reagere på denne henvendelsen på annen måte enn det Ombudsmannen har gjort i sitt svarbrev:

"Ved vårt kontor registrerer vi svært få klagesaker under dette tema, og det er min erfaring at de militære ledere følger opp de etablerte retningslinjer.

Også feltprosten har gitt uttrykk for samme oppfatning.

På denne bakgrunn finner jeg å ville fastholde vår etablerte praksis som innebærer saksopptak med militære myndigheter når konkrete tilfeller gjør dette nødvendig. Den generelle form i Deres henvendelse av 16. f.m. gir meg heller ikke noen anledning til å fravike denne praksis.

De vil selvsagt kunne komme tilbake med en ny henvendelse om nærmere begrunnede tilfeller skulle foreligge."

På denne bakgrunn finner disse medlemmer ingen grunn til å registrere dette som et problemområde av noen betydning.

Komiteen har merket seg den økning som har skjedd mht. brudd på rusmiddelreglene. Komiteen ser med bekymring på økende tilfeller av narkotikabruk blant yngre befal, og mener det er alarmerende når antall narkotikabeslag har økt med 31,5 pst. fra 1999 til 2000. Komiteen er enig med nemndas understreking av behovet for en bredt anlagt bekjempelse av narkotikaproblemet i Forsvaret, og vil på denne bakgrunn be departementet vurdere ytterligere tiltak som kan begrense og bekjempe dette problemet.

Komiteen har tidligere sluttet seg til en ordning med differensierte minimumssatser til velferdsformål og vil påpeke at Forsvarssjefens iverksettingsdirektiv på dette området ikke blir tilstrekkelig etterlevd, særlig innenfor Hæren og Luftforsvaret. Komiteen vil be departementet sørge for at direktivet blir etterlevd slik at soldatene i de ulike avdelinger får den tiltenkte behandling mht. midler til velferdsformål.

Komiteen har merket seg at antall søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner har sunket fra 3 109 i 1999 til 2 364 i 2000, og at dette har skjedd samtidig som innføring av "egenerklæringsordning" for militærnektere ble innført fra og med 1. januar 2000. Ordningen har altså ikke medført stigende antall fritakssøknader.

Komiteen merker seg Ombudsmannsnemndas høringsuttalelser til innstillingen fra forsvarspolitisk utvalg, NOU 2000:20.

Komiteen er urolig over det økende antall dimitteringer med bakgrunn i psykiske helseproblemer blant soldatene. Når ca. 30 pst. av innrykkskull i slutten av 2000 og januar 2001 blir dimittert, og hovedandelen har en begrunnelse i "sviktende psykisk helse", mener komiteen at dette er svært bekymringsfullt. Komiteen slutter seg til nemndas bemerkninger til saken og dens uttalelse om et samarbeid med Helsedepartementet. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet å ta opp saken for å kunne løse problemer innen dette området. Komiteen ser det som viktig at soldatene har tilstrekkelig tilgang til psykologtjenester både ved innrykk og under tjeneste.

Komiteen merker seg at Ombudsmannsnemnda har vært opptatt av Forsvarets medisinske behandlingstilbud overfor personell som skulle bli skadet i tjeneste, særlig i forbindelse med siste års fokus på skader som kan pådras under tjeneste i internasjonale operasjoner. Komiteen deler den bekymring som nemnda synes å ha rundt disse spørsmål. Komiteen er, særlig på bakgrunn av fokusering på bruk av utarmet uran i internasjonale operasjoner, opptatt av senskadeproblematikken og hvordan vi best kan møte den. Komiteen ser innføringen av helseundersøkelse også ett år etter avsluttet tjeneste som et viktig tiltak og forutsetter at dette iverksettes snarest.

Komiteen er også opptatt av mulige psykiske ettervirkninger etter militær tjeneste, og ser positivt på at Forsvarsdepartementet sammen med Helse- og sosialdepartementet vil vurdere en videreføring av Prosjekt Bæreia som et kompetanse- og rekreasjonssenter med fokus på dette feltet.

Komiteen ber også departementet se på om overgangen for militært personell fra Forsvarets medisinske behandlingstilbud til det sivile helsevesen er god nok, og vurdere om det i noen tilfeller vil være aktuelt med et forlenget eller "overlappende" ansvar fra Forsvarets side.

Komiteen viser til brev fra Forsvarsdepartementet av 19. mars 2001 til Ombudsmannen for Forsvaret om dagens behandlings- og oppfølgingstilbud overfor skadet militært personell. Forsvarsdepartementet svarer i sitt brev at det er tvilsomt om det bør etableres nye kompetansesentra innen fagfeltet. Departementet viser bl.a. til Forsvarets Sanitetskompetanse, og til Tromsø militære sykehus og bedre utnyttelse av dette ved innføring av fritt sykehusvalg. I tillegg nevnes forbedringer i forbindelse med utveksling av militære-sivile helsedata som verktøy for forskning. Et av forskningsområdene innen Psykiatritjenesten i Forsvaret er oppfølging med tanke på senskader også i forbindelse med internasjonale operasjoner. Imidlertid vil komiteen peke på St.prp. nr. 45 (2000-2001) der det heter :

"Det anbefales å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) for ivaretakelse av blant annet felles sanitetsutdanning i Forsvaret."

Komiteen viser i denne forbindelse til den forestående behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001).