EØS-komiteen vedtok 31. januar 2001 å endre
EØS-avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester, til også å omfatte
europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF
av 18. september 2000 om adgangen til å starte opp og utøve
virksomhet som utsteder av elektroniske penger, og om tilsyn med
slik virksomhet, og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/28/EF
av 18. september 2000 om endring av direktiv 2000/12/EF
om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet
som kredittinstitusjon (direktiver om elektroniske penger).
Formålet med de to direktivene er å gi
bestemmelser for utstedere av elektroniske penger. Elektroniske
penger er definert som pengeverdi representert ved et krav på utstederen
og som er lagret på en elektronisk innretning, utstedt
mot betaling av et beløp ikke mindre enn den verdi som
utstedes og akseptert som betaling av foretak andre enn utstederen.
Direktiv 2000/46/EF gir regler
for utstedere av elektroniske penger, mens direktiv 2000/28/EF
endrer definisjonen av "kredittinstitusjon" i direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet),
slik at institusjoner som utsteder elektroniske penger i henhold
til direktiv 2000/46/EF også faller inn
under definisjonen av "kredittinstitusjon".
Ettersom gjennomføring i norsk rett
krever lovendring, ble EØS-komiteens beslutning fattet
med forbehold om Stortingets samtykke, i samsvar med Grunnlovens § 26,
2. ledd og EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1.
EØS-komiteens to beslutninger, europaparlaments- og
rådsdirektiv 2000/46/EF og europaparlaments-
og rådsdirektiv 2000/28/EF i uoffisiell
norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Det er i kap. 2 og 3 i proposisjonen redegjort
nærmere om direktivene og om beslutningen i EØS-komiteen.
Adgangen til å utstede e-penger for
andre enn banker er ikke særskilt regulert i norsk rett.
Etter Finansdepartementets vurdering krever gjennomføring
av direktivene dermed lovendring.
I utgangspunktet antas det at utstedelse av
e-penger i direktivets forstand ikke rammes av bankenes innskuddsmonopol,
men dette må vurderes konkret for det enkelte system. Videre
kan det ikke utelukkes at e-pengesystemer vil kunne omfattes av
finansieringsvirksomhetsloven av 10. juni 1988 nr. 40. Telenor AS
har konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven til å drive
et system som har visse likhetstrekk med direktivets e-pengesystemer
(Telenor Link AS - system for forskuddsbetaling av internetthandel).
Banklovkommisjonen har i NOU 1998: 14 foreslått at
andre enn finansforetak skal kunne utstede pengekort eller annet
bevis for vanlig kjøpekraft dersom kjøpekraften
i kortet ikke overstiger 1 000 kroner, eller et høyere
beløp fastsatt av Kongen, og kortet ikke er knyttet til
kontoavtale. Forslaget innebærer at det ikke stilles krav
til konsesjon eller tilsyn og at små e-pengeforetak ikke
skal omfattes av reguleringene i lov om finansforetak. Dette forslaget
samsvarer på visse punkter med direktivene, men det foreligger
også grunnleggende ulikheter. Direktivene legger opp til
særregulering av e-pengeinstitusjoner som sådan,
med delvis harmonisering med direktiv 2000/12/EF
(bankdirektivet), og mulighet for visse unntak for små systemer. Etter
direktivene vil da reglene i bankdirektivet om krav til konsesjon,
minimumskapital, tilsyn m.v. som hovedregel gjelde for e-pengeinstitusjoner.
Direktiv 2000/46/EF innebærer
også krav om at hvitvaskingsreglene skal gjelde for utstedere
av elektroniske penger. Hvitvaskingsreglene er i norsk rett gjennomført
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17. Det må vurderes
om det er behov for endringer av virkeområdet for denne
bestemmelsen.
Gjennomføring av direktivene i Norge
innebærer regulering av hittil uregulert virksomhet. Dette
modifiseres av at utstedelse av e-penger grenser opp mot, og etter
omstendighetene vil kunne utgjøre, virksomhet som reguleres
av lovgivningen for banker og finansieringsforetak. Det vises til
omtalen av dette i avsnitt 4 ovenfor. Det antas at regulering av
virksomheten vil gjøre forholdet til gjeldende regulering
av bankvirksomhet (innskuddsmonopolet) og annen finansieringsvirksomhet
klarere.
Det vil være naturlig at den offentlige
forvaltningen og tilsynet med e-pengeinstitusjonene legges til Kredittilsynet.
Administrasjonen av ordningen vil særlig omfatte konsesjonsbehandling,
dokumentbasert og stedlig tilsyn, oppfølging av regelbrudd
mv., samt forvaltning av relevant regelverk. Dette vil antakelig
fordre en begrenset økning i Kredittilsynets ressursbruk. Det
kan på denne bakgrunn bli nødvendig med en tilsvarende økning
i Kredittilsynets budsjettmidler. Det faktiske behovet vil blant
annet avhenge av omfanget som slik virksomhet får i Norge.
En innlemmelse av direktivene i EØS-avtalen
vil få betydning for bankene ved at utstedelse av elektroniske
penger vil få en særskilt regulering, og ved at banker
som måtte planlegge utstedelse av e-penger vil kunne få konkurranse
fra andre foretak som starter opp slik virksomhet.
Finansdepartementet tilrår at direktiv
2000/46/EF om adgangen til å starte opp
og utøve virksomhet som utsteder av elektroniske penger,
og om tilsyn med slik virksomhet, og direktiv 2000/28/EF
om endring av direktiv 2000/12/EF om adgangen
til å starte opp og utøve virksomhet som kredittinstitusjon,
innlemmes i EØS-avtalen uten særskilte tilpasninger.
Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig
Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende,
Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv
Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd
Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 44/2001 og 45/2001
av 31. januar 2001 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen
(direktiver om elektroniske penger).
Utkast til innstilling ble sendt utenrikskomiteen
til uttalelse 5. juni 2001. Utenrikskomiteen har i brev 6. juni
2001 uttalt at den ikke har merknader til utkastet.
Komiteen viser til proposisjonen
og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 44/2001 og 45/2001 av 31. januar 2001
om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (direktiver om
elektroniske penger).
Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2001
Dag Terje Andersen
leder |
Øystein Djupedal
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |