Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001

Innhold

Til Stortinget

Saldert budsjett for 2001 er basert på budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeiderpartiet og Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti høsten 2000. Regjeringen legger vekt på at budsjettet for 2001 gjennomføres innenfor de rammer for budsjettpolitikken som er avtalt i budsjettforliket og legger i proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringer på statsbudsjettet våren 2001.

Regjeringen har tidligere i år fremmet egne proposisjoner med forslag om tilleggsbevilgninger som samlet sett gir 0,9 mrd. kroner i økte utgifter. Utgifter til petroleumsvirksomhet er da ikke inkludert. Forslagene som er fremmet gjelder bl.a. gjennomføringen av fastlegereformen og gjennomgang av Rikshospitalets økonomi. For nærmere omtale av forslag som er fremmet tidligere i år vises til de aktuelle proposisjonene.

Inntekter fra planlagt salg av SDØE-andeler og aksjer i Statoil er ikke innarbeidet i anslag på regnskap for 2001 eller tallene for Statens petroleumsfond gitt i denne meldingen. Det er inngått avtale mellom Olje- og energidepartementet og Statoil om salg av SDØE-andeler til Statoil, hvor det er tatt forbehold om Stortingets godkjennelse. Stortinget er i St.prp. nr. 68 (2000-2001) invitert til å gi slik godkjennelse. Det arbeides videre med sikte på å gjennomføre salg av aksjer i Statoil før sommeren. Det er fortsatt usikkerhet rundt tidspunkt og størrelse for disse transaksjonene.

Regjeringen fikk i forbindelse med salderingen av budsjettet fullmakt til å fordele en innsparing i statlige innkjøp på 75 mill. kroner. Det redegjøres for denne fordelingen i denne proposisjonen. I tillegg fremmes forslag om kompensasjon for merkostnader for statlige etater for innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Det fremmes også et forslag om fullmakt til å fordele en reduksjon i driftsbevilgninger med 100 mill. kroner på bakgrunn av forventet høyere refusjon for sykepenger til statlige etater.

Fordelingen av fullmaktsbeløpet på kapittel og post framgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpet" som inngår i forslag til vedtak for forslag som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Regjeringen fremmet 1. juni 2001 St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler. Innstillingen her omfatter de forslagene som er fremsatt i St.prp. nr. 94 (2000-2001).

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 25, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 24, i denne innstillingen. Komiteen viser også til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling i forbindelse med budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjon, er samlet under kapittel 23 i denne innstillingen.

Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2001 til merknader under kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (2000-2001), jf. St.meld. nr. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteen viser videre til brev fra Finansdepartementet 28. mai 2001 til finanskomiteen som er vedlagt innstillingen og til St.prp. nr. 94 (2000-2001) (foreløpig utgave) fremlagt 1. juni 2001.

Ved innføring av merverdiavgift på tjenester 1. juli 2001 er det forutsatt at statlig forvaltning skal kompenseres for merkostnader av å innføre merverdiavgift på tjenester. Helårsvirkningen av denne kompensasjonen var tidligere beregnet til 420 mill. kroner. Kompensasjon for økte utgifter i 2001 er satt til halv helårseffekt. Det er avsatt en egen reserve på 210 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter for å dekke disse kostnadene. Dette beløpet ble meddelt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Basert på ny informasjon fra departementene er anslaget for merkostnader økt og Regjeringen foreslår nå at departementene kompenseres med 461,9 mill. kroner for merutgifter i 2001.

Tabell 1.5 Kompensasjon i 2001 for merverdiavgift på tjenester

Departement

1 000 kroner

Utenriksdepartementet

1 261

Kirke-, utdannings- og forsknings­departementet

76 441

Kulturdepartementet

4 200

Justisdepartementet

23 853

Kommunal- og regionaldepartementet

13 475

Sosial- og helsedepartementet

42 836

Barne- og familiedepartementet

2 373

Nærings- og handelsdepartementet

14 216

Fiskeridepartementet

3 785

Landbruksdepartementet

18 597

Samferdselsdepartementet

87 276

Miljøverndepartementet

34 552

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

22 481

Finansdepartementet

41 700

Forsvarsdepartementet

68 100

Olje- og energidepartementet

6 748

Sum

461 894

Statsforvaltningen har ikke fradragsrett for inngående moms. Anslaget på 420 mill. kroner var basert på provenyberegningene av økte momsinntekter fra omsetning fra nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen. Virkningen av at det blir moms på flere tjenester som statsforvaltningen anskaffer, ble anslått til om lag 550 mill. kroner på årsbasis. I tillegg ble det anslått lavere kostnader ved kjøp av varer og tjenester som ikke blir direkte berørt av momsutvidelsen. Denne kostnadsbesparelsen ble anslått til om lag 0,5 pst. På grunn av at spesifikasjonen av ulike tjenestegrupper er forholdsvis grov i nasjonalregnskapet og at statistikkgrunnlaget for anslag over produksjon og forbruk av tjenester er til dels mangelfull, knyttet det seg stor usikkerhet til disse anslagene. Ved omtalen av provenyanslagene i proposisjonen ble det lagt vekt på usikkerheten ved anslagene.

Departementene har rapportert inn sine anslag for deres merkostnader som følge av innføring av moms på tjenester. Det var forutsatt at kompensasjonen skulle gjelde statlige driftsutgifter og investeringer. Ved beregningen av merkostnadene er derfor bare driftsutgiftene (postene 1-29, unntatt post 24) og investeringer (post 30-49) med i beregningsgrunnlaget. Det er imidlertid forutsatt at merkostnadene til Rikshospitalet, Det norske Radiumhospital og netto budsjetterte universiteter skal inkluderes i beregningsgrunnlaget. Regjeringen foreslår at enkelte mindre etater som får sine driftsutgifter dekket ved bevilgninger over 50-poster, også skal kompenseres for merutgiftene.

Det er som nevnt avsatt en reserve for fordeling i 2001 på 210 mill. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Basert på ny informasjon fra departementene for merutgifter, blir kompensasjonene som gis 251,9 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Det kan tyde på at merverdiavgiften fra omsetning av nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen er høyere enn tidligere antatt. Det økte kompensasjonsbehovet tilsier derfor at en også må justere opp anslaget for merverdiavgiften i 2001 i tråd med de nye beregningene.

Det enkelte departement har selv fordelt kompensasjonen på de enkelte kapitler og poster.

Basert på nye opplysninger fra departementene har det framkommet at statsforvaltningens merutgifter ved innføring av merverdiavgiftsreformen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2001. Oppjusteringen av kompensasjonsbeløpene for statsforvaltningen reiser spørsmål om kompensasjonsbeløpet er satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet vil derfor vurdere dette nærmere. Vurderingen vil imidlertid måtte baseres på grunnlag av statistikk som først vil foreligge på et senere tidspunkt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med beregninger av merutgifter for kommunal sektor som følge av merverdiavgiftsreformen, samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

Komiteens flertall. alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til fordeling av kompensasjon på i alt 461 894 000 kroner som følge av innføring av moms på tjenester, jf. forslag XXVIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer går imot gjennomføring av momsreformen. Følgelig går disse medlemmer også imot kompensasjon til offentlig sektor for denne reformen.

Disse medlemmer viser til forslag i avsnitt 21.15 og i Innst. O. nr. 30 (2000-2001), samt merknad i avsnitt 7.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem går inn for å utsette ikrafttredelsen av merverdiavgiftsreformen til 1. januar 2002, og går derfor imot kompensasjon til offentlig sektor for denne reformen i inneværende år.

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2001 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordeling av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309."

Innsparinger i statsforvaltningen er særlig knyttet til felles bruk av ramme- og innkjøpsavtaler. I grunnlaget for fordelingen har en lagt vekt på at innsparingen legges på samtlige virksomheter, også på virksomheter som ikke benytter rammeavtalene. Dette gjøres fordi det er viktig å opprettholde insentivene for å benytte rammeavtalene. Beregningene av innsparingen er gjort på bakgrunn av bevilgninger under postene 01.2 Driftsutgifter/Varer og tjenester og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, der innsparingen kan realiseres. Forsvarsdepartementets bevilgninger på post 45 er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.

Tabell 3.1 Innsparingen fordeler seg slik under de ulike departementer

Departement

1 000 kr

Utenriksdepartementet

4 100

Kirke, utdannings- og forsknings­departementet

11 300

Kulturdepartementet

1 607

Justisdepartementet

10 312

Kommunal- og regionaldepartementet

1 265

Sosial- og helsedepartementet

6 734

Barne- og familiedepartementet

247

Nærings- og handelsdepartementet

1 000

Fiskeridepartementet

1 573

Landbruksdepartementet

886

Samferdselsdepartementet

607

Miljøverndepartementet

1 419

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

5 216

Finansdepartementet

5 725

Forsvarsdepartementet

22 409

Olje- og Energidepartementet

600

Sum

75 000

Departementene har fremmet forslag om fordeling på kapitler og poster. Denne fordelingen er innarbeidet i vedlegg 1.

Komiteen tar dette til etterretning.

Fra 1. januar 2000 ble det innført en ordning med direkte refusjon av sykepenger for statlige virksomheter. Omleggingen innebærer at statlige virksomheter på lik linje med andre arbeidsgivere får refundert utgifter til sykelønn fra folketrygden for utbetalt lønn i trygdeperioden. Tidligere var det et summarisk oppgjør mellom statsbudsjettet og folketrygden, uten at de enkelte departementsrammene ble berørt. I budsjettene til de enkelte virksomhetene var det tatt høyde for både lønn under sykdom og vikarutgifter. Ved omleggingen ble departementsrammene derfor satt ned tilsvarende forventede utbetalinger fra folketrygden til sykepenger til statsansatte og reduserte innbetalinger av trygdeavgift. Folketrygdens refusjoner ble anslått til 728 mill. kroner, mens det samlede uttrekket var på om lag 841 mill. kroner i 2000. Regnskapstall for 2000 tyder på at de statlige virksomhetene vil motta mer i refusjon i 2001 enn lagt til grunn. Dette innebærer at departementsrammene derfor er satt for lite ned i forhold til den utviklingen som kan observeres. Det kan synes som om refusjonene blir om lag 100 mill. kroner høyere enn antatt på årsbasis.

Det var ikke meningen at omleggingen skulle medføre en bedret økonomi for virksomhetene, slik det nå kan tyde på. Regjeringen foreslår derfor at departementsrammene reduseres med til sammen 100 mill. kroner som fordeles etter samme prinsipp som inndragningen i forbindelse med omleggingen som ble gjennomført fra 1. januar 2000. Det samlede beløpet for de enkelte departementsområdene er gjengitt i tabell 1.7 nedenfor, og det foreslås at Regjeringen får fullmakt til å fordele disse beløpene på kapitler og poster. I vedlegg 1 er det vist en fordeling på kapittel og post innenfor de enkelte departementsområdene.

Tabell 1.7 Reduksjon pr. departementsområde

Departement

1 000 kr

Utenriksdepartementet

600

Justisdepartementet

14 810

Sosial- og helsedepartementet

15 480

Fiskeridepartementet

1 930

Landbruksdepartementet

1 601

Samferdselsdepartementet

14 250

Miljøverndepartementet

1 180

Finansdepartementet

8 410

Forsvarsdepartementet

12 930

Kirke-, utdannings- og forsknings­departementet

18 200

Kulturdepartementet

930

Nærings- og handelsdepartementet

849

Olje- og Energidepartementet

600

Barne- og familiedepartementet

290

Kommunal- og regionaldepartementet

1 155

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

6 785

Sum

100 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til at departementenes bevilgninger settes ned med til sammen 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XVII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere hva som kan gjøres for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. En slik gjennomgang har blitt aktualisert på bakgrunn av de mange skipsulykkene i vinter, spesielt havariene av "Green Ålesund" og "John R". En økning i petroleumsaktiviteten i Nordvest-Russland samt planer om feltutbygging i Barentshavet vil føre til større skipstrafikk utenfor norskekysten. I tillegg til dette kommer muligheten for sjøveis transport av atomavfall til Russland. Denne trafikken kan representere en ytterligere miljøtrussel for norskekysten og fiskefeltene utenfor og forsterker behovet for en samlet gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak som kan bedre sikkerheten.

En rekke myndigheter har ansvar og oppgaver som er viktige for sikkerheten langs kysten. Miljøverndepartementet koordinerer derfor et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det vil i gjennomgangen særlig bli lagt vekt på tiltak som kan forebygge at ulykker skjer, men en vil også se på tiltak for å redusere skader når en ulykke først er inntruffet. Et viktig mål er å sikre at statens samlede ressurser utnyttes best mulig.

Det gis i proposisjonen en første redegjørelse for Regjeringens arbeid. I tillegg til midlene som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, foreslås det i denne proposisjonen en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteen tar det som står i proposisjonen om arbeid med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av den nåværende ansvars- og oppgavefordeling knyttet til sikkerheten og beredskapen langs kysten med sikte på en bedre organisering og samordning. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i forbindelse med revidert, i tillegg til de midler som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, har foreslått en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Sleipner-ulykken avdekket svært uklare statlige ansvarsforhold for sikkerheten til sjøs. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en grundig gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen. Disse medlemmer ber om at Regjeringen på egnet måte informerer Stortinget om dette arbeidet.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes. Disse medlemmer understreker at en utvidelse av territorialfarvannet er nødvendig blant annet for å møte den store sikkerhetstrusselen som de lanserte planene om transport av radioaktivt avfall langs norskekysten medfører. Disse medlemmer forutsetter dessuten at Regjeringen intensiverer arbeidet internasjonalt for et mer restriktivt regelverk når det gjelder transport av radioaktivt avfall.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen krever at trygghet for liv, miljø og næring langs Norskekysten blir et nasjonalt satsingsområde i årene som kommer. En samordnet, nasjonal strategi med betydelige økonomiske ressurser må settes inn på å forebygge og hindre miljøkatastrofer, blant annet i form av radioaktivitet, oljeforurensing, algeoppblomstring og skipsulykker. Føre-var-prinsippet må legges til grunn for all aktivitet i tilknytning til våre havområder.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens redegjørelse om arbeidet med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten, og vil særlig understreke behovet for å dekke kysten med tidsmessige sjøkart senest innen år 2006, slik Stortinget påla Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer vil utover de tiltak Regjeringen omtaler, også påpeke at internasjonal mobilisering for å stanse gjenvinningsanlegget for atomavfall i Sellafield, er nødvendig for å hindre radioaktiv forurensing av våre havområder. Disse medlemmer går også inn for et forbud mot all transport av radioaktivt avfall langs norskekysten og i nordlige havområder.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid for å vurdere behovet for en trafikksentral i Finnmark. Disse medlemmer ser positivt på dette, men vil også understreke behovet for økt fokus på sikkerheten langs kysten av Nordvestlandet. Havområdene her er av de mest trafikkerte, værharde og urene i landet. Trafikken er voksende som følge av stor fiskeriaktivitet, økt oljevirksomhet og store utbygginger som metanolfabrikken på Tjeldbergodden og modernisering av Hydro Aluminium i Sunndal. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om også å vurdere behovet for en trafikksentral for overvåking av kysten på Nordvestlandet. Disse medlemmer mener videre at utbygging av et fullgodt radarnett bør vurderes som et effektivt virkemiddel for best mulig døgnbemannet overvåkning av kysten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener også at Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for å bedre tryggheten for ferdselen langs kysten i et av våre mest trafikkerte havområder, og viser til forslaget fra disse medlemmer om å bevilge 5 mill. kroner til Stad Skipstunnel over kap. 1064.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener det er på høy tid at vi får en gjennomgang av tiltak og virkemidler for å styrke beredskapen langs kysten. Det gjelder både samordning og organisering av ressursene som settes inn og klargjøring av ansvar for sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer understreker at forpliktende internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal kunne trygge vår egen kyst og beskytte havområdene mot miljøkatastrofer.

Disse medlemmer mener bedre overvåking av norskekysten vil kunne forebygge ulykker og gjøre det lettere å sette inn nødvendige tiltak hvis ulykken først er ute. Disse medlemmer viser til at Stortinget ba om en opptrapping av bevilgningene til arbeidet med elektroniske sjøkart etter betydelig press fra disse medlemmer, men at Regjeringen fikk gjennomslag for å redusere satsingen på dette området som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Disse medlemmer forutsetter at en videre opptrapping av arbeidet for å ferdigstille de elektroniske sjøkartene i 2006 følges opp i statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke oljevernberedskapen. De strakstiltak som iverksettes nå må følges opp med ytterligere tiltak og bevilgninger i budsjettet for 2002. Disse medlemmer ser behovet for en klargjøring av det finansielle ansvaret for berging og opprydding når ulykker skjer langs kysten. Disse medlemmers utgangspunkt er at forurenser skal betale og at dette ansvaret bør falle på det berørte rederiet og dets forsikringsselskap. Det er viktig at Regjeringen prioriterer arbeidet med felles internasjonale regler på dette området.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at forliset av det kypriotiske fartøyet "Jon R" den 25. desember 2000 har medført at en rekke politikere, faginstanser, lokalbefolkningen m.fl. har uttrykt bekymring for beredskapen langs kysten. Det har vært mange gode, men også lite gjennomtenkte, forslag til hva som bør gjøres for å bedre situasjonen. Det er imidlertid en sak de fleste enes om - det må prioriteres å forebygge at ulykker får finne sted. Dette medlem viser til at Sjøfartsdirektøren har uttalt at "proaktive tiltak må prioriteres fremfor reaktive tiltak".

Dette medlem viser til at Norge er et særegent land med en langstrakt kystlinje. Kystlinjen, dvs. omrisset av fastlands-Norge, er ca. 21 000 km lang. Dersom man regner omrisset av hver eneste øy og fastlandet er strandsonen ca. 57 000 km. Til sammenligning er omkretsen av jorden ved ekvator bare 40 000 km. Dersom vi ser på arealet av sjøområdet innenfor territorialgrensen, dvs. grensen på 4 nautiske mil, er dette ca. 147 000 kvadratkilometer. Dette virker gjerne ikke så mye, men det tilsvarer landarealet av våre fem - 5 - nordligste fylker. I dette kystområdet bor og arbeider hovedvekten av Norges befolkning. Dette medlem viser til at om man setter disse tallene i sammenheng er det ikke rart at politikere i Oslo viser "oppriktig bekymring".

Dette medlem viser til at Regjeringen, med miljøvernministeren i spissen, allerede i januar lovet å utrede hva som skal til for å øke beredskapen. Statsministeren lovet kystbefolkningen i Finnmark døgnkon­tinuerlig overvåking av hele kysten.

Dette medlem har i vårsesjonen stilt flere spørsmål til de ministrene som har ansvaret for kystovervåkingen. Dette har, etter dette medlems syn, brakt på det rene at Regjeringen vet altfor lite om norske kystforhold, både om geografi, skipsfart, miljø, kultur og mulighetene for overvåking av skipsfarten. Dette kan, etter dette medlems oppfatning, skyldes at offentlig forvaltning er så viselig organisert at det er ca. 20 fagetater som har et ansvar knyttet til kystforvaltningen.

Dette medlem viser til ønsket om at en proaktiv beredskap er nødvendig. Med proaktiv beredskap menes å sikre at et fartøy som utgjør en mulig trussel for kysten og befolkningen kan oppdages så tidlig som mulig, dvs. i god tid før det kommer inn til kysten, for deretter å overvåkes. Dersom et avvik fra normal seilas oppdages må ansvarlig(e) myndighet(er) varsles umiddelbart slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Et forebyggende tiltak kan være å la et annet fartøy følge risikofartøyet slik at det kan reageres fort dersom det viser seg å være behov for assistanse. Dette medlem viser til at Forsvaret, mer forutseende enn mange tror, allerede har inngått avtaler om å varsle våre bergingsselskaper slik at de følger problemskip. Dette fremgår av Forsvarets kystberedskapsplan. Dette medlem viser til at det finnes en rekke muligheter for å oppdage og overvåke et fartøy som nærmer seg kysten. Dette medlem vil imidlertid først se på hvem som bør ha ansvaret for å forestå overvåkingen av skipstrafikken. Av det arbeid miljøvernministeren har iverksatt, og utfra Kystdirektørens utsagn, virker det, etter dette medlems oppfatning, som om Fiskeridepartementet skal gis det overordnede ansvar for å koordinere overvåkingen langs kysten. Dette virker noe underlig på dette medlem. I Norge er det en etat som har ansvaret for overvåkingen av aktiviteten til sjøs i vårt interesseområde. Dette området omfatter både den økonomiske sonen, sjøterritoriet og indre farvann. Denne etaten er Forsvaret. Dette er en oppgave Forsvaret alltid har hatt, og av St prp. nr. 45 (2000-2001), som omhandler omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremgår det at det også vil være en oppgave i fremtiden. Dette medlem viser til at det også står at overvåkingen av disse områdene må prioriteres mer enn før når antall seilende enheter reduseres, og at en rekke av Forsvarets fremtidige oppgaver faktisk ikke vil kunne løses uten en effektiv overvåking.

På spørsmål i Stortinget den 31. januar, 14. februar og 7. mars 2001 forsikret justisministeren i forbindelse med Schengen-implementeringen Stortinget om at oppsynet langs kysten var vel ivaretatt. I statsbudsjettet for 2000 St.prp. nr. 1 (1999-2000), fremgår det at det mobile oppsyn langs kysten vil ivaretas av de kystvaktfartøyene som patruljerer i indre farvann, dvs. syv fartøyer. Dette medlem viser til at det i den samme budsjettproposisjonen imidlertid også fremgår at det

"for å utnytte fartøysressursene best mulig, vil det være nødvendig å supplere det fysiske oppsynet med elektronisk overvåking. Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og det vil være behov for å integrere disse bedre i 2000."

Dette medlem viser til at det av budsjettproposisjonen for inneværende år, St.prp. nr. 1. (2000-2001), fremgår at det planlegges å etablere en maritim overvåkingssentral for å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende overvåkingsressurser:

"Overvåkingssentralen vil behandle informasjon fra bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler og Forsvarets kystovervåkingssystem."

Dette medlem viser til at det fra Forsvarsdepartementets pressetalsmann er uttalt at det er uvisst om overvåkningssentralen i det hele tatt vil bli etablert. Dette til tross for at også Sårbarhetsutvalet har omtalt den som et behov i forbindelse med beskyttelse av våre olje- og gassinstallasjoner. Dette medlem undrer seg over hvordan kan det ha seg at justisministeren kan hevde at oppsynet med norsk yttergrense er ivaretatt når det nødvendige behovet med å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene ikke er på plass. Det er ingen som har den totale oversikt over trafikkintensiteten langs kysten, men bare utenlandske fartøyer står for mer enn 35 000 anløp pr. år. Med den innledende beskrivelse av vår geografi bør myndighetene være like bekymret som dette medlem hva angår muligheten for syv små kystvaktfartøy å oppdage noe som helst langs kysten. I og med at behovet for midler til koordinering av overvåkingsressursene - og også behovet for å utrede modernisering av kystradaranlegg langs kysten - er beskrevet i de siste to statsbudsjett må vel dette bety at det foreligger et arbeid bak. Det fremgår jo viserlig at hensikten er å koordinere både militære og sivile overvåkingsressurser.

Den 17. januar 2001 stilte dette medlem i Stortingets spørretime forsvarsministeren spørsmål om det er slik å forstå at Stortinget har besluttet etableringen av og bevilget penger til en overvåkingssentral uten at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvåkingsressursene kan koordineres best mulig. Forsvarsministeren svarte, etter dette medlems oppfatning, bekreftende på dette.

Dette medlem undrer seg over hvorfor skal så Fiskeridepartementet få ansvaret for å koordinere overvåkingen, jf. "Det nye Kystverket" (NOU 1999:5) og St.meld. nr. 13 (2000-2001). Hovedformålet med Kystverkets oppgaver er å sørge for sikker og effektiv ferdsel langs kysten. Enkelt kan det sies at Kystverket er kystens samferdselsetat, dvs. veivesen. Av de nevnte dokumenter fremgår det at det er et mål å sikre en bedre inntjening innen de enkelte "produksjonsområder". Dette omfatter trafikkovervåking og innsamling av informasjon om skipsfarten. Kystverkets strategi synes, etter dette medlems oppfatning, å være at informasjon som - med loven i hånd - er krevet inn fra skipsfarten skal selges til andre sluttbrukere "på kommersielle vilkår til en informasjonsmegler som for eksempel Telenor" (NOU 1999:5). Selvfølgelig er det av interesse for både Kystverket og Fiskeridepartementet å få ansvaret for koordineringen av kystovervåkingen. Informasjonsfangsten vil jo bli nevneverdig større, og derved gi en høyere inntjening. Det er imidlertid ikke nevnt hvorvidt samlingen av slik informasjon kan benyttes for å avdekke skipsfartsnæringens forretningshemmeligheter. Forsvaret har brukt nettopp dette argumentet overfor private interessenter og fagorganisasjoner ved avslag på søknader om tilgang på informasjon.

Dette medlem viser til at nærings- og handelsministeren på spørsmål den 7. mars 2001 bekreftet at overvåkingen av skipstrafikken bør være brukerfinansiert. Det kan, etter dette medlems mening, synes som om skipsfarten skal være en melkeku for Staten. Uansett er det forbrukerne som må betale regningen. Skipsfartens økte kostnader forbundet med transport betyr jo bare økte vareutgifter. Nærings- og handelsministeren var - i motsetning til sin kollega fiskeriministeren - inneforstått med at opplysninger om skipstrafikk og skipsruter kan avsløre forretnings­hemme­-ligheter, som burde holdes skjult for offentligheten. En offentlighet som også omfatter andre nasjoners statsorganer. Fiskeriministeren har selv bekreftet at det er inngått avtaler med andre nasjoner om slik utveksling.

Det er etter dette medlems mening hevet over enhver tvil at det er stort potensiale for å forbedre overvåkingen langs kysten. Dette medlem tror imidlertid ikke at det arbeid som nå er satt i gang vil gi noen nye svar. Gjennom opposisjonens spørsmål på Stortinget, stortingsdokumenter og artikler i media er det tydelig at Forsvaret allerede har utredet hvordan eksisterende overvåkingsressurser, både militære og sivile, kan koordineres bedre. Dette er jo vurdert å være et nødvendig behov i forbindelse med grenseovervåkingen!

Dette medlem viser til at det utover behovet for å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene er det et behov for å koordinere alle meldinger fartøyer fremsender til norske myndigheter. Disse meldingene bør, etter dette medlems mening, gå til samme etat som har ansvaret for den helhetlige kystovervåkingen - og som både har myndighet og ressurser til å gripe inn.

Dette medlem viser til at Kystdirektøren har pekt på at alle fartøy over 300 BT i fremtiden skal pålegges å seile med en transponder. Dette er et system som sender et fartøys identitet til alle andre som har tilsvarende system ombord. Dette medlem viser til at myndighetene på land vil også kunne å holde oversikt over fartøyer med slikt utstyr ombord. Dette forutsetter nødvendig infrastruktur, og det vil forundre dette medlem om ikke Forsvaret allerede har infrastruktur som kan benyttes. Det er selvsagt også noen ulemper med dette transpondersystemet slik det foreligger. Det vil ikke omfatte alle skip, og det kan slås av ombord på fartøyet. Utstyret vil heller ikke virke dersom et fartøy mister elektrisiteten ombord.

Dette medlem viser til at det i forbindelse med debatten om en bedre kystberedskap har vært foreslått en utvidelse av territorial­grensen. Dette medlem støtter selvsagt forslaget om å utvide territorialgrensen til 12 nautiske mil og utvide den økonomiske sonen til 250 nautiske mil. Dette gir ikke en bedre beredskap alene, men en eventuell utvidelse av territorialgrensen gir, etter dette medlems oppfatning, bedre grunnlag for at myndighetene kan gripe inn noe tidligere enn i dag. For å oppnå dette kreves det en effektiv overvåking og en rettidig varsling slik at nødvendig bistand eller inngripen kan skje før et fartøy ligger i fjæresteinene.

Dette medlem viser til at det sier seg selv at en effektiv kystovervåking må kunne oppdage også de som forsøker å seile inn på kysten uoppdaget. Vi har alle hørt at Forsvarets kystradarer ikke dekker hele kysten. Stortinget har blitt fortalt at det forelå planer for oppgradering av kystradaren i Sør-Norge, men at pengene forsvant. Stortinget bør derfor, etter dette medlems oppfatning, informeres nærmere om dette og eventuelle alternativer. Dette medlem til peke på at uansett hvilke løsninger som velges for å sikre en effektiv kystovervåking vil det kreve nødvendige økonomiske midler. Den etat som gis et overordnet ansvar vil bidra til at en rekke etaters oppgaver blir mer effektivt ivaretatt, og dette vil igjen kunne gi reduserte kostnader for den enkelte etat. På bakgrunn av dette bør den etat som gis det overordnede ansvar for kystovervåkingen tilføres nødvendige driftsmidler over et eget budsjettkapittel. Som f. eks. for redningstjenesten og Kystvakten.

Det er etter dette medlems oppfatning tydelig at Regjeringen hverken har oversikt over ansvarsfordelingen mellom etatene eller mulighetene som foreligger for overvåking av kysten. Fremfor å utrede hvordan en bedre overvåking kan oppnås, burde det vært prioritert å se på det arbeid som allerede er gjort og som er beskrevet i de to siste statsbudsjett. Dette medlem viser til at forsvarsministeren selv har uttalt at en helhetlig kystovervåking vil koste mellom 600 og 1 200 mill. kroner i investeringer. Disse tallene kan ikke være tatt ut av luften. Det kan jo, etter dette medlems oppfatning, være på tide at Stortinget får vite hva som ligger bak disse tallene. Dersom Forsvaret allerede har utredet overvåkingsbehovet vil det arbeid Regjeringen nå har iverksatt etter dette medlems mening være misbruk av skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at det bør prioriteres å gi én etat det overordnede ansvar for koordinering av all overvåking og beredskap langs kysten. Dette må være en etat som har den nødvendige ekspertise, et godt ledelsesapparat, best ressurser og den nødvendige myndighet. Dette medlem viser til Kystforvaltningsutvalgets innstilling der det ble konkludert med at en slik beskrivelse passer på Forsvaret. Det bør også legges til grunn at det bør være en etat som har den nødvendige kultur for å håndtere store mengder innsamlet informasjon på en fornuftig måte. Det er, etter dette medlems syn, fort gjort å falle for den samme fristelsen som Kystverkssjefen hva angår salg av informasjon som bør holdes skjult.

Dette medlem viser til at nødvendig myndighet er allerede tilført Forsvaret slik at det kan reageres i de enkelte situasjoner. Ifølge Forsvarskommando Nord-Norge har de også nødvendige ressurser for å ivareta en kystovervåking i Nord-Norge, men det er mangel på penger.

Dette medlem mener derfor at Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget både med en drøftelse av myndighetskoordinering og forslag til en opptrapping av innsatsen på kystovervåkingen. Denne drøftelsen bør også omfattet spørsmålet om utvidelse av territorialgrensen og den økonomiske sonen, og de overvåknings- og redningsaksjonsspørsmål som dette reiser. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader vedrørende Kystvakten.

I 1997 ble det ved avstemmingen av det sentrale statsregnskapet for 1996, avdekket en differanse i kapitalregnskapet på 3 897 008,08 kroner. Denne differansen ble ikke oppklart i 1997 selv om mye ble gjort for å finne årsaken. Ved avslutningen av regnskapet for 1997, økte differansen med 104 794,52 kroner til i alt 4 001 802,60 kroner.

Senere undersøkelser har avklart at økningen i differansen i 1997, skyldes en feilføring i statsregnskapet hvor en rentekorreksjon ble ført dobbelt. Resten av differansen har man ikke klart å oppklare, men det antas at årsaken kan være feilføringer i forbindelse med oppstart av statens konsernkontoordning i 1992. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Finansdepartementet at det ikke brukes ytterligere ressurser på å oppklare den gjenstående differansen på 3 897 008,08 kroner. Det sentrale statsregnskapet bør derfor rettes opp ved at uoppklart differanse på 3 897 008,08 kroner og oppklart feilføring på 104 794,52 kroner, i alt 4 001 802,60 kroner føres mot konto for forskyvninger i balansen. Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor behandling av feilføringer og uoppklarte differanser i tidligere års regnskaper er omtalt.

På bakgrunn av dette ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at differansen i det sentrale statsregnskapet på 4 001 802,60 kroner korrigeres ved postering mot konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Regjeringen foreslår lovendringer som innebærer at omsetning av rett til å bruke lokaler, anlegg m.v. for utøvelse av idrettsaktiviteter, matservering i studentkantiner og guiding unntas fra merverdiavgiftsplikt. Samlet innebærer disse forslagene et provenytap på 120 mill. kroner på 2001-budsjettet og drøyt 360 mill. kroner i årsvirkning. Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Departementet har etter behandlingen av merverdiavgiftsreformen kommet til at det må gjøres enkelte anslagsendringer i forhold til det som ble lagt til grunn ved behandlingen av reformen. Dette gjelder en oppjustering av provenytapet ved redusert matmoms og en oppjustering av anslaget for inntektene fra merverdiavgift på flere tjenester fra 1. juli. Anslagene på provenyet fra merverdiavgiften er også oppjustert på bakgrunn av makroøkonomiske forutsetninger.

Samlet innebærer anslagsendringer og regelverksendringer en økning i merverdiavgiftsinntektene på 1 929 mill. kroner på 2001-budsjettet. Dette er nærmere omtalt i St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett, avsnitt 3.3.2.

Komiteen viser til avsnitt 7.1.7 for forslag til vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltning av verdipapirfond er unntatt fra merverdiavgift. Gjennom investeringsselskap/venture-selskap vil det ofte utøves virksomhet som kan likestilles med denne type virksomhet. Flertallet ber Regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte.

Flertallet vil vise til at merverdiavgiftsreformen innebærer at de frivillige organisasjonene får økte kostnader. Flertallet vil peke på den sentrale rolle som de frivillige organisasjoner spiller i samfunnslivet og mener det er uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene svekkes som følge av reformen. Flertallet mener derfor det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar til etterretning at Regjeringen går inn for at akupunktur og homøopati skal omfattes av unntaket for helsetjenester. Disse medlemmer ber om at også andre behandlingsformer som utøves av offentlig godkjent helsepersonell bør innvilges fritak for merverdiavgift. Disse medlemmer viser for øvrig til Regjeringens oppfølging av Aarbakke-utvalgets innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at stortingsflertallet høsten 2000 vedtok en reform av merverdiavgiften, som etter planen skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Disse medlemmer gikk imot utvidelse av merverdiavgiftsområdet ved behandlingen i Stortinget sist høst, med den begrunnelse at Regjeringens forslag var for dårlig utredet, det var ikke blitt gjennomført noen høring og det var ikke lagt opp til noen overgangsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre var også imot innføring av redusert merverdiavgift for matvarer, blant annet under henvisning til avgrensningsproblemene dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at utviklingen siden stortingsflertallet vedtok momsreformen klart har vist at disse medlemmer hadde rett. Det er utallige eksempler på at det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare dette med at det alltid vil være slike grensedragningsproblemer. Noe av hensikten med en momsreform må jo nettopp være å rydde opp i grensetilfellene, og at Stortinget gjennomgår dette grundig slik at det blir velbegrunnet hva som faller innenfor og hva som faller utenfor. Med den hastverksbehandling som nå skjer, blir grensedragningene ad hoc-pregede, uten noen overordnet tilnærming.

Det er heller ikke slik at et prinsipp om generell merverdiavgift kan sees isolert fra øvrige samfunnshensyn. Når stortingsflertallet nå innfører merverdiavgift på f.eks. advokattjenester innebærer dette at advokattjenester blir dyrere for folk flest. Dette er et problem for rettssikkerheten. Det blir meningsløst når justisministeren bekymrer seg over høye advokatsalærer, samtidig som Regjeringen hun selv er en del av gjør advokattjenester langt dyrere ved å pålegge dem merverdiavgift. Disse medlemmer mener denne type avveininger fullstendig mangler i den merverdiavgiftsreform som etter planen skal gjennomføres fra 1. juli.

Disse medlemmer viser også til at det fortsatt er svært mye som er uavklart, og at departementets endelige forskrift vil komme svært kort tid før reformen skal gjennomføres. Dermed får de næringsdrivende, og øvrige som rammes av reformen, for kort tid til å forberede seg.

Disse medlemmer viser videre til at utvidelsen av merverdiavgiftsområdet fører til økt konkurransevridning mellom blant annet offentlig egenproduksjon og kjøp av tilsvarende tjenester fra andre. Særlig gjelder dette økonomisk og juridisk rådgiving. Dermed vil momsutvidelsen forsterke konkurransevridningsproblemene vi har i dag. Disse medlemmer mener departementets omtale av disse spørsmålene i meldingen bærer klart preg av at konklusjonene var trukket på forhånd. Disse medlemmer legger stor vekt på å effektivisere offentlig sektor, og mener et merverdiavgiftssystem som ikke gir incentiver til ineffektiv egenproduksjon er en viktig forutsetning for dette.

Disse medlemmer vil også peke på at departementet i meldingen oppjusterer anslaget for avgiftsinntekter ved utvidet tjenestemoms fra 1,5 mrd. til 2,5 mrd. Dermed innebærer reformen en skatteskjerpelse i en helt annen størrelsesorden enn det som ble lagt til grunn da reformen ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at en stor del av anslagsøkningen for merinntekt ved momsreformen skyldes at anslaget for merverdiavgiftsinntekter fra finansnæringen er betydelig oppjustert. Disse medlemmer viser til at endringen ifølge departementet ikke vil gi behov for økte rentemarginer eller andre former for økte priser. Disse medlemmer mener momsreformen ikke bør føre til at integrerte finansielle tjenester påføres økte kostnader, dvs. at en bør legge opp til ordninger på linje med det som er gjeldende i Sverige og Danmark.

Disse medlemmer viser også til problemene som oppstår når svært mange næringsdrivende blir merverdi- og investeringsavgiftspliktige, samtidig som investeringsavgiften skal fjernes i 2002. En utsettelse av merverdiavgiftsreformen vil hindre at store ressurser brukes på å sette seg inn i investeringsavgiftsregelverket, kort tid før den avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknader fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og vil fortsatt påpeke at grensedragningsproblemene ikke ser ut til å være mer avklart ved dette. Disse medlemmer registrerer eksempelvis at Sosialdepartementet har hatt helt andre vurderinger vedrørende grensedragninger enn det som nå blir gjeldende for helseområdet. Dette understreker ytterligere behovet for at reformen utsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til følgende sitat fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):

"Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere.

Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på tjenester."

Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr.2 (2000-2001) og fremme de nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001 som følge av at den foreslåtte momsreformen utsettes (Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).

Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget var.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det overhodet ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens inntekter fra merverdiavgift. I den grad en momsreform skulle ha noen funksjon, måtte det være å utvide momsgrunnlaget og redusere satsen. I stedet har man fått en reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper betydelige administrative og økonomiske problemer for mange som nå blir avkrevet avgift.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at momsreformen nullstilles og viser til sine forslag i Innst. O. nr. 130 (2000-2001) og avsnitt 7.1 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), der dette medlem går inn for innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette er viktig for å sikre statens inntekter på lang sikt, noe som er forutsetning for å opprettholde trygghet og velferd for alle landets innbyggere.

Dette medlem er skeptisk til å bruke momsen som fordelingsvirkemiddel gjennom ulike unntaksordninger. Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at merverdiavgiften skal pålegges alt som selges, men med en relativt lav sats. Hver gang det vedtas et unntak fra dette, betyr det at satsen for det øvrige må økes for å skaffe samme inntekt til staten. For eksempel koster halv MVA på mat ca. 6,5 mrd. kroner årlig, og var hovedgrunnen til at den generelle MVA-satsen måtte heves fra 23 til 24 pst. fra årsskiftet. Dette gir uheldige effekter i økonomien. Politiske målsettinger som fordeling, helse eller stimulering av bestemte næringer gjøres generelt mer effektivt gjennom andre virkemidler.

Dette medlem understreker at uklare signaler rundt avgrensinger og unntak på en rekke felter, har skapt kaotiske tilstander i debatten rundt momsreformen. Inntrykk er skapt av at alle som roper høyt nok blir innvilget unntak. På helseområdet, i forhold til de frivillige organisasjonene og for mange andre av de som nå inkluderes i merverdiavgiftssystemet, hersker det betydelig uklarhet om hvilket regelverk de skal forholde seg til, med svært kort tid igjen til reformen etter planen skal settes i verk. Den seine offentliggjøringen av avgrensninger og regelverket som vil gjelde for de nye avgiftspliktige, gir næringsdrivende svært kort tid til å tilpasse seg endra regelverk.

Dette medlem går derfor inn for å utsette innføringen av merverdiavgiftsreformen til 01. januar 2002. Det gir de impliserte bedre mulighet til å forberede seg på nye regler, Regjeringen får tid til å gjøre en skikkelig gjennomgang av de vanskelige avgrensningene med nødvendig høring for de impliserte, og presentere en skikkelig kompensasjon til de som ikke bør rammes gjennom statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at momsreformen ikke gjennomføres nå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 7.1.1, der dette medlem går inn for å utsette gjennomføringen av momsreformen til 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at utsatt/avviklet momsreform gir redusert proveny på 720 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at reduksjon av matmoms ikke gjennomføres nå. Disse medlemmer viser til at dette gir økt proveny på 2 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 2 og § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil fremme forslag om å gå tilbake til at tjenester unntas for merverdiavgift slik loven var før vedtaket i Stortinget den 7. desember 2001, det betyr også at merverdiavgiftssatsen settes til 23 pst. Disse medlemmer viderefører matmomssatsen på 12 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 1 nytt annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det betales 23 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

Vedtakets kapittel 1 § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

Disse medlemmer viser til at dette gir redusert proveny på 1 700 mill. kroner.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:92 (2000-2001) der det blir foreslått å unnta de bedrifter som blir merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001 fra investeringsavgift.

Komiteen viser til at finansministeren i svarbrevet til komiteen angående Dokument nr. 8:92 er enig i at det virker uheldig at nye virksomheter som blir pliktige til å betale merverdiavgift også må betale investeringsavgift fram til den blir tatt bort fra 1. april 2002.

Komiteen har merket seg at finansministeren i det ovennevnte brev peker på at å gi fritak for disse virksomhetene fra plikten til å betale investeringsavgift kan virke konkurransevridende.

Komiteen mener likevel at dette ikke vil ha så stor effekt over et så kort tidsrom som 9 mnd. at det kan tillegges stor vekt. Komiteen ser det som viktig at særlig de nye virksomhetene kan slippe å forholde seg til det kompliserte regelverket som investeringsavgiften blir innkrevd etter. Komiteen viser til at dette gir redusert proveny på 100 mill. kroner.

Komiteen vil gjøre fremlegg om at det i Stortinget sitt vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer

Komiteen fremmer følgende forslag:

"A

Vedtakets kapittel II § 1 nytt annet ledd skal lyde:

Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv.

B

Endringene får virkning fra 1. juli 2001."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at investeringsavgiften blei vedtatt opphevet fra 1. april 2002 i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for inneværende år. Dette skjedde mot dette medlems stemme. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen blir en rekke nye virksomheter også pålagt investeringsavgift fra 1. juli i år. Regelverket for investeringsavgift er ualminnelig komplisert med en rekke unntak og unntak fra unntakene. En stor del av bedriftene som rammes av dette er små, og vil måtte påregne en betydelig administrativ kostnad knytta til dette, som kommer i tillegg til innføringen av merverdiavgiften. Dette medlem finner det urimelig å pålegge disse virksomhetene å bygge opp systemer som skal håndtere investeringsavgiften i en kort periode fram til opphevingen, og går derfor inn for at disse innvilges unntak fra investeringsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flytrafikken er innvilget nullsats med fradragsrett for inngående avgift. Det er åpenbart et behov for at resten av kollektivtrafikken får samme gunstige ordning, og dette medlem foreslår at det settes av 400 mill. kroner til dette formålet.

Det vises til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Standpunkttabell, avsnitt 7.1.7

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Repre­sentanten Bastesen

5521

70

MOMS/INV:AVG.

1

Endret anslag/regelverk

+1,929

+1,929

+1,929

+1,929

+1,929

+1,929

+1,929

2

Ikke momsreform nå

0

0

0

-720

-720

-720

-720

3

Ikke redusert matmoms

+2.200

0

0

4

Inv.avg. unntak

-100

-100

-100

-100

-100

-100

5

Nullsats kollektivtrafikk

-400

6

Moms 23 pst.

-1.700

-1.700

7

Reversering 0-sats el-bil

0

0

0

0

0

0

0

8

Reversering 0-sats luftfart

0

0

0

0

0

0

0

Sum

+1.929

+1.829

+1.829

+3.309

-591

+709

-591

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 og 7.1.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:

70

Avgift, forhøyes med

1 829 000 000

fra kr 126 271 000 000 til kr 128 100 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i avsnitt 7.1.1 til 7.1.3 og 7.1.5 ovenfor og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:

70

Avgift, forhøyes med

3 309 000 000

fra kr 126 271 000 000 til kr 129 580 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.4 og 7.1.5 og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:

70

Avgift, nedsettes med

591 000 000

fra kr 126 271 000 000 til kr 125 680 000 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad og forslag i avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.5 og 7.1.6 ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5521

Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:

70

Avgift, reduseres med

1 220 000 000

fra kr 126 271 000 000 til kr 125 051 000 000"

Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften for motorvogner lagt om fra en importavgift til en registreringsavgift. Ekstrautstyr var fram til 1. april 2001 inkludert i vektgrunnlaget i engangsavgiften. Dette ble gjort i samsvar med opplysninger fra importørene. Etter omleggingen av engangsavgiften fastsettes vektgrunnlaget på bakgrunn av kjøretøytekniske data slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning. Dette gir et bedre samsvar mellom avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjoner, og vil gjøre beregning og innkreving av avgiften enklere. Vekten av ekstrautstyret ble derfor tatt ut av grunnlaget for bilens vekt da engangsavgiften ble lagt om fra 1. april 2001. Fritaket for ekstrautstyr gir et provenytap på om lag 75 mill. kroner på budsjettet for 2001.

Campingbiler har en relativt lav engangsavgift i forhold til personbiler. Dette er først og fremst begrunnet med at campingbiler er et nært alternativ til campingvogner. Campingvogner blir ikke belastet med engangsavgift. Engangsavgiften for campingbiler beregnes i dag på bakgrunn av et vektgrunnlag hvor boenheten ikke er medregnet. Ved at vektgrunnlaget i engangsavgiften etter 1. april 2001 skal fastsettes på bakgrunn av kjøretøytekniske data, medfører dette i prinsippet at boenheten blir inkludert i vektgrunnlaget. Siden dette ville innebære en betydelig avgiftsøkning for denne avgiftsgruppen, ble det innført et midlertidig fritak for boenheten i vektgrunnlaget for campingbilene fra 1. april 2001. Fritaket kompliserer imidlertid avgiftsoppkrevingen. Regjeringen foreslår derfor å inkludere vekten for boenheten i avgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 og kompensere for den økte avgiftsbelastningen gjennom å redusere avgiftssatsen for engangsavgiften for campingbiler. Engangsavgiften for campingbiler utgjør i dag 28 pst. av engangsavgiften for personbiler. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) foreslo Regjeringen å redusere denne satsen til 19 pst. Ny informasjon tilsier imidlertid at en sats på 13 pst. av engangsavgiften for personbiler vil gi en provenynøytral omlegging. Regjeringen fremmer dermed forslag om at satsen reduseres til 13 pst. Det vises til endret forslag til vedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omleggingen av engangsavgiften på motorvogner, jf. forslag XXIX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 71 med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen konstaterer at bilavgiftene i Norge er svært høye. De fleste steder i landet er folk avhengig av bil både for å komme til arbeid og for å delta i normale sosiale aktiviteter. Både for folk flest og for næringslivet er eie og bruk av bil nødvendig. Disse medlemmer er derfor opptatt av at bilavgiftene må ta hensyn til at vanlige familier og småbedrifter skal kunne skaffe seg en sikker og miljøvennlig bil til en fornuftig pris. Lavere avgifter vil gi økt salg av nye biler og redusere gjennomsnittsalderen på bilparken. Disse medlemmer vil i denne omgang redusere engangsavgiften med 8 pst. og fremsetter følgende forslag:

"I vedtak om avgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endring:

I

B - I. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

  • 1. Personbiler,

  • 2. varebiler klasse 1 og

  • 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 29,50

pr kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 59,01

pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 118,03

pr kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 137,27

pr kg av resten (vektavgift),

Dessuten:

kr 8,71

pr cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 22,81

pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 53,65

pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og

kr 67,02

pr cm3 av resten (slagvolumavgift),

Dessuten:

kr 113,97

pr kW av de første 65 kW av motoreffekten,

Kr 415,67

pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

Kr 831,62

pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

Kr 1 407,29

pr kW av resten (motoreffektavgift).

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2001."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5536

Avgift på motorvogner m.m.:

71

Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med

325 000 000

fra kr 10 418 000 000 til kr 10 093 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet foreslo en reduksjon i engangsavgiften på motorvogner på 16,6 pst. Fremskrittspartiet var det eneste parti som foreslo reduksjon i engangsavgiften på motorvogner ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001.

Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften differensiert ut fra om kjøretøyet har luftfjæring eller andre fjæringssystemer. I EU-rådsdirektiv 96/53 av 25. juli 1996 er det nærmere fastsatt enkelte fjæringssystemer som anses som likestilt med luftfjæring. Finansdepartementet vil vedta en forskrift som likestiller nærmere bestemte fjæringssystemer med luftfjæring i tråd med det som gjelder innen EU.

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 73 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor disse medlemmer gikk imot en differensiering mellom fjæringssystemer på tyngre kjøretøy.

På denne bakgrunn legger disse medlemmer frem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2002 legge frem forslag om å likestille vektårsavgiften mellom de forskjellige fjæringssystemer."

Etter Stortingets avgiftsvedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. skal det betales avgift på marsipan som er formet som plater, stenger, figurer, kuler o.l., herunder marsipanlokk for salg. Avgiftsplikten omfatter ikke marsipanmasse. Bakgrunnen for skillet er ønsket om at avgiften i første rekke skal gjelde såkalte ferdigvarer og ikke innsatsvarer i næringslivets produksjon av varer.

Bakeriene/konditorier har til nå i hovedsak verken registrert seg som avgiftspliktige eller innbetalt avgiften. Bransjen har heller ikke blitt etterberegnet for avgiften av tollvesenet. Den avgiftspliktige produksjon i bakeriene/konditoriene er forholdsvis liten og departementet har ut fra administrative og kontrollmessige hensyn vurdert muligheten for å unnta bakerier/konditorier fra avgiftsplikten. Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt møter med bransjen hvor ulike alternative fritaksbestemmelser har blitt vurdert.

Departementet har vurdert ulike tiltak med sikte på en forenkling av avgiftsbestemmelsene for bakerier/konditorier. Departementet finner ikke å kunne foreslå et generelt fritak for bakeriene/konditorier. Dette ville være konkurransevridende i forhold til andre næringsdrivende. Et generelt fritak for bakerier/konditorier ville også medføre betydelige kontrollmessige/administrative konsekvenser fordi også utenlandske bakerier/konditorier måtte omfattes.

Departementet foreslår at det gis avgiftsfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Bakeriene/konditoriene vil fremdeles være avgiftspliktige (registreringspliktige) for en forholdsvis liten produksjon (dvs. for den marsipanen som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker). Fritaket vil bli gjennomført i forskrift. Departementet vil ved forskriftsendring også gi tolldistriktssjefen fullmakt til å registrere bakeriene/konditoriene med kun to avgiftsterminer i året. Endringene vil gjelde fra 1. juli 2001.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen slutter seg til departementets avgiftfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Disse medlemmer foreslår videre at avgiftsfritaket som gjelder for bakevarer/konditorvarer også skal omfatte produksjon av marsipan som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for fjerningen av avgift på marsipanlokk på kaker. Dette medlem mener sjokoladeavgiften vanskelig kan begrunnes ut fra annet enn fiskale behov, og viser til at dette medlem har foreslått å avvikle denne. Dette medlem kommer tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

Før omleggingen av flypassasjeravgiften fra 1. april 2001, var det ikke avgiftsplikt på flyginger til/fra Svalbard. Ved omleggingen ble det innført avgiftsplikt på alle flyginger i Sør-Norge og flyging til/fra Tromsø og Bodø eller mellom disse lufthavner. Flyging til/fra alle andre lufthavner i Nordland, Troms og Finnmark ble fritatt fra avgiften, likeledes flyginger mellom sistnevnte lufthavner og Sør-Norge eller utlandet. Det ble ikke sagt noe konkret om flyginger til Svalbard. Svalbardtraktaten 9. februar 1920 gir avgiftsfritak for avgifter som måtte oppstå på dette øyriket, slik at flyging fra Svalbard under alle omstendigheter vil være avgiftsfri.

Departementet ønsker å presisere at også flyginger til Svalbard blir fritatt fra flypassasjeravgiften. Bakgrunnen for dette er at de samme hensyn gjør seg gjeldende for flyginger til Svalbard, som for fritakene for de tre nordligste fylkene. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXX, under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at de store avstandene i Norge gjør det nødvendig å ha et godt flytilbud til en overkommelig pris for bedrifter og vanlige forbrukere. Passasjeravgiften har ført til at flyprisene i Norge er urimelig høye. Utvidelsen av passasjeravgiften fra 1. april 2001 har forverret situasjonen ytterligere og påført nye grupper reisende en økt belastning. Disse medlemmer viser til at omleggingen av passasjeravgiften var begrunnet med ESAs pålegg om at passasjeravgiften ikke må virke konkurransevridende mellom forskjellige strekninger innenfor EØS-området. Det er verdt å merke seg at ESA ikke har pålagt Norge å ha passasjeravgift. Den beste måten å unngå konkurransevridninger og en fortsatt regelverkstrid med ESA på vil derfor være å avvikle passasjeravgiften. Disse medlemmer viser til at passasjeravgiften også har bidratt til å redusere marginene i innenlands luftfart og derigjennom kan ha bidratt til å svekke konkurransen og tilbudet til brukerne. Disse medlemmer minner om at disse medlemmer var imot innføringen av passasjeravgiften og gjentatte ganger har foreslått den avviklet. Disse medlemmer foreslår nå å halvere flypassasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått lettelser i avgifter på norsk luftfart. Det særnorske nivået har over tid bidratt til å svekke mulighetene for en effektiv konkurranse i norsk luftfart, og konsekvensene er nå tydeliggjort gjennom Braathens’ situasjon. Disse medlemmer mener situasjonen er svært akutt og vil derfor gjenta disse medlemmers forslag fra høstens budsjettbehandling, og foreslår derfor å halvere passasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

II § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 64 pr. passasjer."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5580

Avgift på flyging av passasjerer:

72

Avgift, nedsettes med

288 000 000

fra kr 1 490 000 000 til kr 1 202 000 000"

I forbindelse med statsbudsjettet for 2001, fikk Finansdepartementet fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.

Høsten 2000 ble det satt i gang et arbeid med å forhandle en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Mexico. Frihandelsavtalen er nå ferdigforhandlet, og det tas sikte på at denne trer i kraft 1. juli 2001. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXI under kap. 25 Komiteens tilråding.

Utenriksministeren informerte i sin redegjørelse 21. mars 2001 Stortinget om at han har tatt initiativ til en bred utredning om hvordan Norge gjennom ulike internasjonale organisasjoner, avtaleverk og tiltak kan bidra til bedre styring av de globale markedskreftene.

Siktemålet er at dette utredningsarbeidet skal danne grunnlag for en egen stortingsmelding som vil bli framlagt innen utgangen av neste år. Utenriksdepartementet leder prosjektet, som vil bli gjennomført i samarbeid med andre departementer og ulike forskningsmiljøer. Arbeidet vil bl.a. dreie seg om å belyse hvor verdenssamfunnet i dag har egnede styringsmidler, og hvor det er behov og muligheter for forbedringer og nye tiltak.

Til dekning av utgiftene foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter en utredning knyttet til ulike sider ved globaliseringen og utarbeidelse av en egen stortingsmelding, men mener dette kan skje innenfor de vedtatte budsjettrammer. Flertallet understreker at prosjektet bør gjennomføres i samarbeid med andre departementer, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Flertallet vil derfor gå mot forslaget om å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 100 post 1 med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

3 000 000

fra kr 339 892 000 til kr 342 892 000"

Komiteen viser til merknader under avsnitt 8.3.

Det foreslås en tilleggsbevilgning i 2001 på 4,5 mill. kroner til styrking av vaktholdet ved enkelte utenriksstasjoner. Beløpet foreslås fordelt med 3,5 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene og 1 mill. kroner på kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter.

Det har funnet sted omfattende endringer i de baltiske land og landene i Sentral-Europa i løpet av de siste 10 år. Det er nedlagt enorme ressurser i en meget vanskelig omstilling fra kommunisme til demokrati og markedsøkonomi. EUs østutvidelse er i dag den dominerende drivkraften i det videre reformarbeidet i disse landene.

Norge ønsker å ta et aktivt medansvar for utviklingen i Europa og bidra til økt politisk og økonomisk stabilitet i Europa. De mest konkrete virkninger av utvidelsesprosessen for Norge relaterer seg til EØS-avtalen, siden nye medlemsland i EU også vil bli parter i denne avtalen. Utvidelsen av det indre marked er positiv - også for Norge.

Som et ledd i denne satsingen tar Regjeringen sikte på å etablere en ambassade i Sofia fra inneværende høst. Etableringen vil finansieres innenfor Utenriksdepartementets ordinære rammer. Utenriksdepartementet har i denne sammenheng vurdert tilstedeværelsen i enkelte land og regioner. Resultatet av dette er at generalkonsulatet i Rio vil bli omgjort til en honorær stasjon, og at generalkonsulstillingen i Rotterdam vil bli trukket inn i løpet av sommeren/høsten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 101 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 102 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen støtter etableringen av en ambassade i Sofia. Disse medlemmer ønsker samtidig å videreføre Norges tilstedeværelse i Rotterdam og i Rio som i dag, og foreslår å øke bevilgningen på kap 102, post 1 med i alt 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

102

Særavtale i utenrikstjenesten:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

3 500 000

fra kr 141 647 000 til kr 145 147 000"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at generalkonsulatet i Rio bør opprettholdes.

I forbindelse med Kronprinsens bryllup i Oslo domkirke 25. august 2001 vil Utenriksdepartementet få merutgifter bl.a. knyttet til pressehåndtering. Utgiftene til presse- og mediahåndtering inkl. pressetribuner ved Domkirken og langs ruten er beregnet til 0,9 mill. kroner.

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,9 mill. kroner til dette formålet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet har skapt forventninger til norsk evne og vilje til å bidra direkte til FNs krisehåndtering. I akutte situasjoner er det ofte behov for rask innsats av militær karakter. Militært utstyr og tjenester er ikke godkjent som offisiell bistand i henhold til OECD/DACs regler. Frivillige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er viktige for at Norge kan bidra til fred og spille en aktiv og konstruktiv rolle i Sikkerhetsrådet.

Det er også behov for frivillige bidrag til internasjonale straffedomstoler.

I St.prp. nr. 42, Innst. S. nr. 135 (2000-2001) Om økonomiske konsekvenser av formannskapet i komiteen som overvåker gjennomføringen av sanksjonene mot Irak, ble det signalisert at Regjeringen ville komme tilbake til behovet for frivillige bidrag til FN-operasjoner i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Det vil være av stor politisk betydning å kunne bidra med frivillige bidrag i en krisesituasjon. Midlene forutsettes disponert i nært samarbeid med FN. Bidragene i 2001 er vanskelige å tallfeste, men bl.a. i lys av konflikter i Afrika og situasjonen i Irak foreslås en tilleggsbevilgning på 27 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner er tenkt brukt til straffedomstoler. Beløpet foreslås bevilget under nytt kap. 198 Frivillige bidrag FN-operasjoner post 70 Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 27 mill. kroner under nytt kap. 198 post. 70.

Utenriksdepartement og Universitetet i Oslo v/Institutt for menneskerettigheter (IMR) vil inngå en avtale om bruk av IMRs faglige kompetanse for femårsperioden 2001-2005, med et samlet støttebeløp på anslagsvis 25 mill. kroner. Støtten som omfattes av avtalen fastsettes etter konsultasjoner mellom partene, og forutsettes dekket innenfor det ordinære bistandsbudsjettet det enkelte år. Formålet med avtalen er å bidra til at IMR har tilgjengelig kompetanse på områder og fagfelt som er av særlig betydning for Utenriksdepartementets arbeid med menneskerettigheter og demokratisering. Avtalen erstatter en rekke kortsiktige avtaler som i dag regulerer forholdet mellom partene, og tar sikte på å redusere administrative kostnader knyttet til samarbeidet. Avtalen skal ivareta hensynet både til IMRs faglige uavhengighet som en universitetsinstitusjon og nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og begge parters behov for stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelig kompetanse på tilstrekkelig høyt nivå. Avtalen skal også ivareta deler av Utenriksdepartementets behov for ekstern kompetanse på området internasjonale menneskerettigheter.

Avtalen omfatter en generell støtte til sekretariatsfunksjoner for gjennomføring av IMRs oppgaver når det gjelder menneskerettighetsdialoger, tiltak for demokratisering og menneskerettighetsovervåkning gjennom Nordem (Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights), og til utvikling og vedlikehold av grunnkompetanse.

Komiteen tar dette til orientering.

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI og samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen følger av artikkel 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Den samlede innbetalingen til EU-kommisjonen knyttet til deltakelse i EU-programmer har siden annet halvår 1995 blitt forskuttert av Finansdepartementet to ganger i året, mot senere belastning av de berørte departementers budsjetter.

Utenriksdepartementet har det faglige koordineringsansvaret for EØS-arbeidet. Det er derfor hensiktsmessig at Utenriksdepartementet også overtar den budsjettmessige koordineringen av Norges bidrag til EU-programmer. Overtakelsen av dette arbeidet vil skje fra og med første halvår 2001.

Komiteen tar dette til etterretning.

Det foreslås opprettet tre stillinger i bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet for å styrke arbeidet med hiv/aids og FN-utviklingssaker.

Det foreslås bevilget 0,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 140 post 1 med 900 000 kroner.

Innsatsen knyttet til NORADs IKT-satsing, herunder økonomisystemet ØKOSYS, foreslås styrket.

Det foreslås bevilget 4,0 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 141 post 1 med 4 mill. kroner.

Det er behov for å styrke saksbehandlerkapasiteten ved enkelte av de NORAD-administrerte stasjonene. Styrkingen gjelder bl.a. bistandsaktiviteter knyttet til ambassadene i Luanda, Kampala og Sarajevo.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 142 post 1 med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning fordi begrunnelsen for forslaget nærmest ikke er tilstede.

For å styrke forbindelsene mellom Norge og Cuba, og for å fremme integreringen av Cuba i det internasjonale samfunn, er det ønskelig å opprette stedlig ambassade i Havanna. Utgiftene til etablering av ambassaden og driftsutgifter for 2001 er beregnet til 8,5 mill. kroner.

Det foreslås å forhøye bevilgningen med 8,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å styrke Norges representasjon på Cuba med en ambassade, og går derfor imot forslaget til bevilgning på 8,5 mill. kroner.

Bevilgningene under postene 70, 71 og 72 foreslås økt med til sammen 58 mill. kroner til regionale tiltak, hiv/aids og tiltak vedrørende gjenoppbygging og rehabilitering i land rammet av konflikt (gap-tiltak).

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 70 med 35 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 71 med 20 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 72 med 3 mill. kroner.

Urolighetene som startet 28. september 2000 representerer et alvorlig tilbakeslag for den økonomiske utviklingen og fred- og forsoningsbestrebelsene i Midtøsten. Humanitære behov som har oppstått i forbindelse med krisen har nødvendiggjort omfattende nødhjelpstiltak. Krisen vil få langvarige konsekvenser på den økonomiske utviklingen og dermed påvirke det videre bistandsengasjementet i Det palestinske området. Situasjonen i området er nå ytterligere tilspisset, og selv om det er kommet inn omfattende internasjonal bistand er behovet for hjelp fortsatt stort.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 20 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen til det nye Fredskorpset for 2001 utgjør 19 mill. kroner. Det har imidlertid vist seg å være langt større interesse enn forventet for å danne partnerskap og drive utveksling mellom norske organisasjoner og institusjoner og organisasjoner i sør enn det er bevilget midler til i budsjettet. Regjeringen ønsker å støtte og videreføre dette arbeidet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre peker på at de frivillige organisasjonene har en viktig rolle i bistandssammenheng, og bør i større grad bli verdsatt ut i fra det.

Disse medlemmer har merket seg at det punktet i budsjettavtalen som går på utredning av et gjeldsfond for utviklingsland ikke ble fulgt opp i revidert. Disse medlemmer forutsetter derfor at det blir presentert senest i statsbudsjettet for 2002.

Det foreslås å støtte regionale og nasjonale prosesser som et ledd i forberedelsene til toppmøtet om miljø og bærekraftig utvikling i 2002. I tillegg vil det være ønskelig å yte støtte til at utviklingslandene kan delta aktivt i globale miljøprosesser.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på den positive virksomheten som organisasjonen "Miljø og utvikling" står for og vil be Regjeringen vurdere å gi denne organisasjonen støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

155

Miljø og naturressursforvaltning:

70

Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 310 000 000 til kr 320 000 000"

Bevilgningen på denne reserveposten kan omdisponeres til nærmere angitte bistandstiltak i budsjetterminen. 16 180 000 kroner av forslagene om økning i denne proposisjonen foreslås finansiert ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen på denne posten.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,18 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det er stort behov for å støtte opp om det multilaterale system med lett øremerkede midler på områder som er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, jf. kap. 161, underpost 70.55 Tilskudd til multilaterale flergiverfond i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det er bl.a. ønskelig å støtte tematiske fond der andre givere deltar.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 15 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til behovet for økt satsing på kap. 197, samt den meget tynne begrunnelse som er gitt for forslaget om økt bevilgning på kap. 161.

Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning fordi begrunnelsen for forslaget nærmest ikke er tilstede.

I lys av reviderte behovsanslag kan innskuddet i Nordisk utviklingsfond for 2001 reduseres med 53 mill. kroner til 47 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 53 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget er knyttet til konfliktområder i Asia/Midtøsten (30 mill. kroner) og Afrika (20 mill. kroner). Situasjonen i Midtøsten og Indonesia, samt Øst og Vest-Timor er bekymringsfull. I Afrika er situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i Guinea forverret. I tillegg er det store behov for nødhjelp og humanitær bistand i Sierra Leone.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

Det er behov for midler til generelle fredsprosesser Norge er involvert i, bl.a. fredsprosessen i Colombia og Midtøsten. Samtidig krever medlemskapet i Sikkerhetsrådet økt oppmerksomhet om freds- og forsoningstiltak.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 25 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget har sammenheng med endrede anslag for ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. De samlede ODA-godkjente utgiftene som dekkes over denne posten antas å bli netto 144,72 mill. kroner lavere enn forutsatt, ODA-godkjente utgiftene til opphold i statlige mottak reduseres med 172 mill. kroner, mens utgiftene til språkopplæring økes med 27,3 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 144,72 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 195 post 21 med netto 144,72 mill. kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. Støtten foreslås bevilget over kap. 260 Universitetet i Oslo post 50 Statstilskudd, jf. nærmere omtale under denne posten i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Utenriksdepartementets andel utgjør 1,5 mill. kroner. I St.prp. nr. 94 (2000-2001) foreslås det på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 197 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 8.21

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

197

70

Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa

1

Inndekning kap. 260, jf. avsnitt 9.10

-1,5

-1,5

-1,5

-1,5

-1,5

-1,5

-1,5

2

Økning

0,0

0,0

0,0

+33,0

0,0

0,0

0,0

Sum

+31,5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 197 post 70 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den nye fremlagte handlingsplanen for økte kontakt og samarbeid mellom Norge og søkerlandene til EU er et viktig instrument i Norges arbeid for økt stabilitet og økonomisk utvikling i hele Europa. Disse medlemmer mener bevilgningene som Regjeringen har satt av til formålet, 169 mill. kroner over to år, ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene over post 197.70 med 33,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at satsingen finansieres ved omprioriteringer innenfor Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

197

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak:

70

Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, kan overføres, forhøyes med

31 500 000

fra kr 379 631 000 til kr 411 131 000"

Anslaget for antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn er redusert i forhold til forutsetningen i saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Søknader om tilskudd til privateide skole- og kirkebygg som er mottatt innen søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer behandles i inneværende år. Videre skal tilskuddet først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse eller skjøte. Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2001 først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der det ble flertall for å videreføre tilskuddsordningen til privateide kirkebygg og skolebygg. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har endret reglene for denne tilskuddsordningen i Rundskriv F-015-2001 og gått bort fra prinsippet om fastsatt tilskuddssats pr. kvm. Dette gjør tilskuddsordningen mindre forutsigbar for søkerne. Disse medlemmer mener tilskuddssatsene fra 2000 må videreføres også for 2001, og ber Regjeringen endre rundskrivet i tråd med dette.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 at tilskuddet til skolefritidsordninger skulle innlemmes i rammetilskuddet fra skoleåret 2001-2002, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Regjeringen foreslår at innlemming av tilskuddsordningen foreløpig utsettes, inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Stortingets vedtak i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 bør følges opp - ikke utsettes slik Regjeringen foreslår. I Innst. S. nr. 252 (1999-2000) vedtok Stortinget at tilskuddet skulle innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer støtter dette, og ønsker at bevilgninger til SFO skal være gjenstand for lokale vurderinger og prioritering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme tilskuddet til SFO i rammetilskuddet iht. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1999-2000)."

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2002 (2. halvdel av skoleåret 2001-2002) etter de satsene som blir fastsatt 2. halvår 2001 (1. halvdel av skoleåret 2001-2002), jf. forslag til vedtak III nr. 2.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Kommunene fikk i St.prp. nr. 1 (1998-1999) en endelig frist til 31. desember 2000 for å erstatte midlertidige lokaler med permanente. Dersom de midlertidige lokalene ikke er erstattet med permanente lokaler på dette tidspunktet, vil kommunenes investeringsramme bli redusert tilsvarende den andelen av rammen som skulle dekke de investeringene som ikke er foretatt.

Nord-Aurdal kommune har inngått avtale om kjøp av lokalene til nåværende Fagernes videregående skole fra fylkeskommunen. Lokalene kan først overtas 1. september 2001. Etter dette må lokalene tilrettelegges for grunnskolevirksomhet. Denne løsningen anses å innebære en bedre disponering av kommunens ressurser enn andre alternativer til ferdigstillelse av permanente lokaler innen fristen. Det foreslås derfor å gi Nord-Aurdal kommune utsatt frist for ferdigstilling av permanente lokaler til 1. august 2002.

Oslo kommune har tidligere fått utvidet frist til 31. desember 2003 bl.a. som følge av kommunens størrelse og omfang av byggesaker, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til de betydelige utgifter kommunene har hatt i forbindelse med grunnskolereformen. Disse medlemmer mener det fortsatt er et betydelig behov for å vise fleksibilitet med hensyn til de statlige overføringsordninger på dette felt. Dette understrekes av de unntak som er gitt blant annet for Nord-Aurdal kommune og Oslo kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en generell utvidet frist til 31. desember 2001 med hensyn til at kommunene skal erstatte midlertidige lokaler med permanente. Det foretas således ingen endring av kommunenes investeringsramme på dette felt nå."

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for et ytterligere styrket samarbeid med Tyskland og Frankrike samt å styrke det tyske og franske språks stilling i Norge, ved å støtte driften av den tyske og franske skolen i Norge. Dette vil man gjøre på en hensiktsmessig måte ved å bringe foreldrebetalingen ned til et rimelig nivå, samtidig som skolene får støtte fra henholdsvis den tyske og franske stat.

Norge har startet drøftinger med Tyskland og Frankrike om bilaterale avtaler om utdanningssamarbeid. En inngåelse av slike avtaler er en forutsetning for at det skal gis støtte til skolene. De bilaterale avtalene skal inneholde:

  • – Mulighet for lærlinger innen spesielle fagområder til å ta deler av sin læretid i Tyskland eller Frankrike,

  • – Tilskudd fra Norge til Lyceé Francais René Cassin (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) på til sammen 5 mill. kroner pr. skoleår. Tilskuddet utbetales ved begynnelsen av hvert skoleår. Det vil også bli vurdert en ordning for samarbeid om tjenestegjøring for embets- og tjenestemenn i de respektive lands administrasjoner.

En forutsetning for inngåelse av avtalene er at Lyceé Francais René Cassin og Deutsche Schule Oslo - Max Tau godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter opplæringsloven § 2-12. Etter at godkjenning etter opplæringsloven § 2-12 er vurdert og lærlingenes mulighet for opplæring i de to land er skissert, vil avtalene bli forelagt Stortinget for samtykke.

På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 5 mill. kroner over kap. 229 post 72.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner under kap. 229 ny post 72.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å gi tilskudd til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo. Disse medlemmer mener prinsippet for årlig støtte skal følge privatskolelovens kriterier, men bare utgjøre 50 pst. av dette fordi den tyske-, henholdsvis den franske stat forutsettes å bidra med like mye. Dermed blir tilskuddet på linje med det andre skoler vil få etter privatskoleloven. Disse medlemmer tar Regjeringens forslag på 5 mill. kroner til etterretning, og legger dette til grunn for budsjettåret 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om støtte til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo, men forutsetter at de foreslåtte beløp ikke bindes opp i de foreslåtte bilaterale avtaler. Disse medlemmer henviser til at begge skoler hadde kommet bedre ut økonomisk hvis de var blitt godkjent etter privatskoleloven. Disse medlemmer mener fortsatt at godkjennelse etter privatskoleloven hadde vært naturlig for disse skolene, og mener at det må være en forutsetning at skolene og foreldrene ikke kommer dårligere ut med den løsning Regjeringen foreslår.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å overføre Ørland meieriskole fra staten til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001. Anlegg, bygninger og utstyr som er nyttet i opplæringen ved Ørland meieriskole, eies av Tine Norske Meierier og omfattes ikke av overføringen.

Det legges opp til en avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune der staten i en periode fra overtakelsestidspunktet og i 3 år fremover stiller til disposisjon for fylkeskommunen et særskilt tilskudd, som dels går til driften av skolen og dels til kompetansehevende tiltak for personalet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å kunne overføre Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) ber Stortinget om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, vurderer ulike løsninger som sikrer driften av den norsk-russiske videregående skolen i Moskva i fremtiden. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er nå kommet til enighet med Akershus fylkeskommune, som medfører at det vil bli utbetalt tilskudd i januar 2002 for skoleåret 2001-2002. Budsjettmessige virkninger vil bli innarbeidet i statsbudsjettet for 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til at post 21 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under postene 60 og 70", mens post 70 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under post 21". Med tanke på realistisk budsjettering foreslås det derfor å øke bevilgningen på kap. 249 post 70 med 23 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 249 post 21.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Bårdar Akademiet av departementet er gitt tilsagn om at det kan påregnes støtte til den nye Danselinje III med kr 500 000, og vil foreslå at det bevilges 500 000 kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

249

Andre tiltak i utdanningen:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70, nedsettes med

22 500 000

fra kr 164 743 000 til kr 142 243 000"

Igangsetting av Østerdal folkehøgskole er utsatt fra 1. august 2001 til 1. august 2002. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 1,9 mill. kroner. Den samiske folkehøgskole og Fredheim folkehøgskole nedlegges fra og med 2001. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 3,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 70 med i alt 5,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår å øke bevilgningene til folkehøgskolene med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, dvs. med 4,7 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

253

Folkehøgskoler

70

Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, forhøyes med …

4 700 000

fra kr 362 530 000 til kr 367 230 000"

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til om lag 597 mill. kroner. Videre er det et etterslep fra 2000 på om lag 54,9 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås dermed til om lag 652 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 247 mill. kroner.

I tillegg er det bevilget 26,1 mill. kroner til formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Forsøkskommunene inngår ikke i ovennevnte prognoser for bevilgningsbehov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer av bevilgningen knyttet til forsøkskommunene til høsten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 60 med netto 247 mill. kroner.

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til 89,7 mill. kroner. I tillegg er det etterslep fra 2000 på om lag 5,2 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås til om lag 95 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 36 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 62 med netto 36 mill. kroner.

Universitetene ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2001. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) at en i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Ved overgangen til nettobudsjettering er det for universitetene innført direkte innbetaling av pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse, jf. St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I saldert budsjett er det i den forbindelse bevilget 380 mill. kroner. Basert på oppdaterte beregninger foreslås det at bevilgningene til universitetene økes med til sammen 52 mill. kroner. Tilskuddet til Statens Pensjonskasse blir justert ned tilsvarende. Pensjonsutgiftene blir fordelt med 26,4 mill. kroner til UiO, 6,5 mill. kroner til UiB, 6,6 mill. kroner til UiTØ, 12,3 mill. kroner til NTNU. Beløpene inkluderer pensjonsutgifter for stipendiater som finansieres av Norges forskningsråd (NFR). Departementet tar sikte på å overføre midler til pensjonsutgifter for stipendiater finansiert av forskningsrådet til NFR fra og med 2002, slik at alle sosiale utgifter knyttet til stipendiatene bevilges samlet.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2000 posteres i 2001, samtidig som universitetene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2001. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en termin ekstra i 2001. For universitetene samlet utgjør dette 84,3 mill. kroner, fordelt med 30,4 mill. kroner til UiO, 20,5 mill. kroner til UiB, 10,8 mill. kroner til UiTØ, 22,6 mill. kroner til NTNU.

Som nettobudsjetterte institusjoner skal universitetene føre lønnskostnader med avsetninger, dvs. etter regnskapsprinsippet. Dette innebærer dobbel belastning av feriepenger første året med nettobudsjettering. Feriepenger opptjent i 2000 er ikke utgiftsført i 2000, og foreslås derfor bevilget i 2001. Utgiftene knyttet til avsetning til feriepenger til universitetene utgjør til sammen 419,2 mill. kroner, fordelt med 158,1 mill. kroner til UiO, 93,1 mill. kroner til UiB, 53,7 mill. kroner til UiTØ, 114,3 mill. kroner til NTNU.

Standpunkttabell, avsnitt 23.2.16

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF og Sp

V

H

FrP

SV

Repre­sentanten Bastesen

263

50

Universitetet i Tromsø

1

Omlegging til nettobudsjettering

+71,0

+71,0

+71,0

+71,0

+71,0

+71,0

+71,0

+71,0

2

Farmasi

+0,5

+0,5

+0,5

+0,5

3

Økt kvalitet

+3,0

4

Arktisk landbruk

+1,3

+1,3

+1,3

Sum

+71,0

+71,0

+72,3

+75,8

+71,0

+71,5

+71,5

+72,8

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 260 Universitetet i Oslo kap. 261 Universitetet i Bergen og kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til merknader under henholdsvis avsnittene 9.10, 9.11 og 9.12.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 263 Universitetet i Tromsø post 50 med i alt 71 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets behandling av stortingsmelding om norsk matproduksjon Innst. S. nr. 167 (1999-2000) der komiteen hadde følgende merknad om arktisk landbruk og naturbruk:

"Komiteen viser til Kolstad-utvalgets utredning om kompetansen innen landbruk i nordområdene, og mener det må vurderes en igangsettelse av et studium innen arktisk landbruk og naturbruk ved Universitetet i Tromsø. Et slikt studium vil være viktig for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver som er relatert til nordområdenes spesielle klimatiske forhold, rettighetsspørsmål og utfordringer innen forvaltning av utmarka i hele det cirkumpolare området i Barentsregionen."

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 222 (2000-2001) om økologisk landbruk ba komiteen Regjeringen vurdere muligheten for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i Tromsø 2001. Studiet bygges opp i stor grad på kompetanse og undervisningsopplegg universitetet i Tromsø allerede har, og en bevilgning på 1,3 mill. kroner på KUF sitt budsjettet til dette formålet vil sikre oppstart fra høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

263

Universitetet i Tromsø:

50

Statstilskudd, forhøyes med

72 300 000

fra kr 778 076 000 til kr 850 376 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Universitetet i Tromsø har kapasitet til å øke studentopptaket ved farmasistudiet. Det er for tiden mangel på farmasøyter. Opptakskapasiteten kan økes fra 27 til 35 studenter pr. år. Disse medlemmer foreslår at universitetet i Tromsø får ta opp 35 studenter fra og med studieåret 2001-02. Det bevilges 0,5 mill. kroner på post 50 til å dekke kostnadene med det økte opptaket av studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

263

Universitetet i Tromsø:

50

Statstilskudd, forhøyes med

71 500 000

fra kr 778 076 000 til kr 849 576 000"

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Tromsø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene. Dette medlem viser dessuten til merknad om midler til farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

263

Universitetet i Tromsø:

50

Statstilskudd, forhøyes med

75 800 000

fra kr 778 076 000 til kr 853 876 000"

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknad om farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

263

Universitetet i Tromsø:

50

Statstilskudd, forhøyes med

72 800 000

fra kr 778 076 000 til kr 850 876 000"

Stortinget har i tidligere år gitt samtykke til at universitetene kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om tilsvarende fullmakt for 2001, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 25 Komiteens tilråding.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. SHD og UD bidrar med 1,5 mill. kroner hver, mens 1 mill. kroner finansieres over kap. 281 post 1. I tillegg dekkes 0,5 mill. kroner til prosjektet innenfor rammene til Universitetet i Oslo på kap. 260 post 50. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 260 post 50 økes med 4 mill. kroner, mot en reduksjon på 1,5 mill. kroner hver på Utenriksdepartementets budsjett (kap. 197 post 70) og Sosial- og helsedepartementets budsjett (diverse kapitler), samt en reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 281 post 1.

Standpunkttabell, avsnitt 9.10

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

V

Repre­sentanten Bastesen

260

50

Universitetet i Oslo

1

Pensjonsutgifter

+26,4

+26,4

+26,4

+26,4

+26,4

+26,4

+26,4

+26,4

2

Arbeidsgiveravgift

+30,4

+30,4

+30,4

+30,4

+30,4

+30,4

+30,4

+30,4

3

Feriepenger

+158,1

+158,1

+158,1

+158,1

+158,1

+158,1

+158,1

+158,1

4

Senter for medisinske studier i Moskva

+4,0

+4,0

+4,0

+4,0

+4,0

+4,0

+4,0

+4,0

5

Økning

+10,0

Sum

+218,9

+218,9

+218,9

+218,9

+218,9

+218,9

+228,9

+218,9

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 197 post 70 til merknader under avsnitt 8.21. Komiteen viser når det gjelder kap. 281 post 1 til merknader under avsnitt 9.15.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 260 post 50 med i alt 219 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Oslo med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universitetet i Oslo:

50

Statstilskudd, forhøyes med

229 000 000

fra kr 2 254 902 000 til kr 2 483 902 000"

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der komiteen understreker betydningen av raskest mulig oppstart av arbeidet med nytt studentsenter i Bergen. Komiteen oppfordret departementet til å komme tilbake til Stortinget med en kostnadsramme for prosjektet og en vurdering om hvordan saken skal løses i Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Statsbygg har satt i gang en prosjektkonkurranse for byggeprosjektet Studentsenteret i Bergen, og forventer at resultatet fra konkurransen vil foreligge i september 2001. Forprosjekt vil foreligge i løpet av 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 261 Universitetet i Bergen post 50 med i alt 120 mill. kroner, jf. avsnitt 9.8.

Komiteens medlem fra Høyre, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Disse medlemmer er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet.

Komiteen viser til forslag om å øke bevilgningene til universitetene med 100 mill. kroner, jf. kap. 281 post 1, avsnitt 9.15.

Komiteens medlem fra Venstre vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Bergen med 7,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

261

Universitetet i Bergen:

50

Statstilskudd, forhøyes med

127 500 000

fra kr 1 363 282 000 til kr 1 490 782 000"

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til oppstart av Restprosjektene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet innenfor eksisterende ramme på kap. 262 post 50, jf. forslag til vedtak. Godkjent kostnadsramme pr. april 1997 er 92,2 mill. kroner. Prognostisert kostnadsramme ved ferdigstillelse av prosjektet er beregnet til 112 mill. kroner basert på 50 pst. sikkerhet. Det legges opp til at prosjektet delfinansieres innenfor NTNUs budsjettramme og ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak V nr. 3.

NTNU har bekreftet at institusjonen vil påta seg delfinansiering av prosjektet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V nr. 3 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet post 50 med i alt 149 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstremener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for NTNU med 4,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

262

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:

50

Statstilskudd, forhøyes med

153 500 000

fra kr 1 743 012 000 til kr 1 896 512 000"

På kap. 2445 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner til videre prosjektering av nybygg/ombygging ved Høgskolen i Østfold, jf. omtale under kap. 2445 post 32.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16, jf. kap. 2445 post 32.

Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Ved utgangen av 2000 var det akkumulert overforbruk på til sammen om lag 7 mill. kroner. I tillegg til dette har Norges veterinærhøgskole overført forpliktelser for om lag 6 mill. kroner fra 2000 som må dekkes i 2001. Høgskolen befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har pålagt Norges veterinærhøgskole å tilpasse aktiviteten ved høgskolen til budsjettrammene og legge opp til et driftsmønster og dimensjonere ressursforbruket slik at høgskolens økonomi bringes i balanse innen 2003. Høgskolen er, i tråd med vanlig praksis, pålagt å dekke inn tidligere års merforbruk over budsjetterminene 2001 og 2002. Samtidig har det vært en klar forutsetning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets side at undervisningen ikke skal forringes som følge av de økonomiske problemene ved høgskolen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har engasjert et eksternt konsulentselskap for å få en utredning av utviklingen i aktivitetsnivået ved NVH i perioden 1996 til 2000, og for å få utarbeidet et realistisk og periodisert internbudsjett for 2001 som grunnlag for den videre oppfølging av høgskolen.

Det har vist seg at pålegget om å bringe høgskolens økonomi i balanse, samtidig som tidligere merforbruk skal dekkes innen 2003, vanskelig kan forenes med de oppgaver Norges veterinærhøgskole står overfor. Konsulentselskapet konkluderer med at det ikke er mulig å opprettholde kravet om å komme i balanse i løpet av en toårsperiode uten at dette får alvorlige konsekvenser for NVH og for at institusjonen skal ha et realistisk budsjettgrunnlag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor frafalle innsparingskravet for inneværende budsjettermin.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH og vil eventuelt komme tilbake til saken til høsten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen som Norges veterinærhøyskole er i, og viser til at dette vil få store negative konsekvenser for kvaliteten av undervisningen, forskning og kompetanseutviklingen innen veterinærmedisin. Flertallet vil som et første steg for å rette opp den alvorlige økonomiske situasjonen, foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

279

Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 000 000

fra kr 155 351 000 til kr 157 351 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært en ekstern gjennomgang av økonomien ved Norges veterinærhøgskole og at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet vil frafalle innsparingskravet ved skolen for inneværende budsjettermin. Dette vil avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen ved skolen noe. Disse medlemmer viser videre til at KUF vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til forslag under post 45 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen finner det underlig at Regjeringen konstaterer de betydelige økonomiske problemer som er ved høyskolen, og samtidig konstaterer at et pålegg om å bringe høyskolens økonomi i balanse vanskelig kan forenes med de oppgaver skolen står over for.

Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene for 2001 økes med 13 mill. kroner for å dekke akkumulert overforbruk fra tidligere år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

279

Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279):

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

13 000 000

fra kr 2 030 000 til kr 15 030 000"

I forbindelse med permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva foreslås det at bevilgningen på kap. 281 post 1 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 260 post 50, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Det vises dessuten til omtale av Falstadsenteret under ny post 77 nedenfor og til forslag om å redusere post 1 med ytterligere 1 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 9.15

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

281

1

Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

1

Inndekning, studier i Moskva

-1,0

-1,0

-1,0

-1,0

-1,0

-1,0

-1,0

2

Inndekning, Falstad

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

3

Økede midler til omstilling

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

4

Stipendiat- og rekrutteringsstillinger

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

+50,0

Sum

-3,0

+97,0

+97,0

+97.0

+97,0

+97,0

+97,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. 50 mill. kroner benyttes til å opprette nye rekrutteringsstillinger 2. halvår 2001, og 50 mill. kroner brukes til omstilling ved universitetene. Omstillingsmidlene fordeles etter samme kriterier som tidligere. Det forutsettes at de nye stipendiatstillingene som opprettes andre halvår 2001 finansieres fullt ut. Flertallet viser til at dagens rammebevilgninger til stipendiater både fra departementet og fra Norges Forskningsråd medfører en betydelig underfinansiering i forhold til institusjonenes faktiske utgifter til lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og direkte driftsutgifter. Resten av utgiftene må dekkes av universitetets grunnbudsjett. Dette vil bli et kritisk punkt i forhold til planene om en kraftig opptrapping av tallet på rekrutteringsstillinger de kommende årene, og flertallet ber Regjeringen ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2002 å utarbeide en modell med høyere rammebevilgninger til hvert enkelt stipendiat, og bedre finansiering av eksisterende rekrutteringsstillinger.

Flertallet henviser til at universiteter og høyskoler har et klart behov for økte midler til omstilling. Dette behovet vil øke ytterligere hvis forslagene i meldingen om reformer i høyere utdannelse skal kunne følges opp på en forsvarlig måte. Flertallet foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om en økning i bevilgningen til fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener at 50 mill. kroner av bevilgningen bør brukes til å opprette nye rekrutteringsstillinger, og at 50 mill. kroner bør brukes til omstilling ved universiteter og høyskoler.Disse medlemmermener at utdanningssystemet står overfor store utfordringer og at det derfor er behov for forandring og fornyelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 27, og de utfordringer og endringsprosesser universiteter og høyskoler står ovenfor. For at arbeidet med ny gradsstruktur og bedret studiekvalitet skal komme igang raskest mulig, mener dette medlem det er nødvendig å sette av midler til slikt arbeid i inneværende år. Dette medlem støtter også forslag om økte midler til rekrutteringssstillinger.

Komiteen viser til de respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

281

Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

97 000 000

fra kr 519 461 000 til kr 616 461 000"

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner i forbindelse med delfinansiering av prosjekteringsbevilgningen angående Høgskolen i Østfold.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Stortinget vedtok en bevilgning på 2 mill. kroner på kap. 281 post 1 til Falstadsenteret. Midlene ble bevilget på kap. 281 post 1. Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 77 Falstadsenteret. I den forbindelse foreslås det at kap. 281 post 77 økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 mill. kroner under ny post 77.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø, Breivika IV. I den forbindelse ble det orientert om at det vil bli forelagt en revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt. Basert på denne gjennomgangen er prognostisert kostnadsramme beregnet til 812,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kostnadsrammen for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø utvides med 153,5 mill. kroner. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Det vises til omtale under kap. 1580 post 31 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.11.1.1.

Det vises til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett, der Regjeringen ønsker å gi statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler økt frihet ved å gjøre om høgskolene til nettobudsjetterte institusjoner når forholdene er lagt til rette for dette. Omlegging til nettobudsjettering krever betydelig ressursinnsats både ved den enkelte institusjon og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vurderes derfor slik at omlegging til nettobudsjettering fra 1. januar 2002 begrenses til 5-8 institusjoner. For å gjennomføre omlegging til nettobudsjettering for ytterligere institusjoner, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprette en innføringsorganisasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til hvilke institusjoner som eventuelt foreslås lagt om til nettobudsjetterte institusjoner og opprettelse av en innføringsorganisasjon i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber på denne bakgrunn om samtykke til at det innføres nettobudsjettering ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler så snart det lar seg praktisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2002, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen på post 1 Driftsutgifter under kap. 268, 269, 273, 278 og 279 mot tilsvarende merinntekt på post 11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak under henholdsvis kap. 3268, 3269, 3273, 3278 og 3279, jf. forslag til vedtak II.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. nr. 143 (2000-2001).

Statsbygg har utredet innplassering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park etter utflytting av Rikshospitalet. Tre av høgskolens avdelinger med om lag 3 200 studenter er planlagt samlokalisert. Det gjelder Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for estetiske fag og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.

Det vises for øvrig til omtale av Pilestredet Park under kap. 2445 post 32 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16.

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til disse organisasjonene blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene til de internasjonale forskningsorganisasjonene vil variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på vel 8,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes at den norske kronen har blitt svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2001.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 342 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I forståelse med Oslo kirkelige fellesråd og Oslo kommune om behovet for å gjennomføre oppussingsarbeider ved Oslo domkirke i anledning HKH Kronprins Haakons vielse, er det ved kgl.res. 9. mars 2001 gitt samtykke til å overskride kap. 294 post 79 med 3 mill. kroner som statens bidrag til oppussingsarbeidene. Det er forutsatt at det av kommunale midler avsettes et tilsvarende beløp til oppussingsarbeidene. Saken ble av tidshensyn behandlet som overskridelsessak.

Komiteen tar dette til etterretning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 295 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3295 post 4 Husleieinnbetalinger mv., jf. forslag til vedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

Forsøksordningen med støtte fra Lånekassen til elever i videregående opplæring som tar ett år i utlandet som en del av det treårige løpet ble evaluert høsten 1999. Evalueringen var positiv. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett framgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av støtteordningen for elever i rettighetsbasert videregående opplæring. En del av dette arbeidet vil være å vurdere muligheten for å gi støtte fra Lånekassen til elever i slike opplegg som dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i 2000 godkjent en ny søknad om å bli innlemmet i støtteordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det ikke kan godkjennes ytterligere nye opplegg i denne prøveordningen før Stortinget har fått seg forelagt spørsmålet i sammenheng med ny støtteordning for videregående opplæring.

Komiteen tar dette til orientering og viser til de respektive merknader under avsnitt 23.1.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Kystpartiets program om utvidelse av rett til opplæring i videregående skole med 3 år, frem til det året eleven fyller 22. Dette medlem vil påpeke at barnetrygden opphører ved fylte 18 år, og at en utvidet stipendieordning for elever i videregående skole vil være en del av et helhetlig program for å stimulere flest mulig til å gjennomføre en målrettet opplæring i tråd med evner og anlegg.

Dette medlem vil også understreke betydningen av at ikke foreldregenerasjonens økonomi skal være av betydning for den neste generasjons rett og mulighet til å fullføre en utdanning.

Det foreslås å redusere bevilgingen på posten med 94 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I beregningen av bevilgningsbehovet på kap. 221 post 65 er det lagt til grunn at kostnadene til opplæring av barn i asylmottak er på om lag 90 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 48,6 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3221 post 4 er 24,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 24,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det anslås at tilskudd for 2001 til opplæring i asylmottak over kap. 254 post 60 utgjør 111,5 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 60,2 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3254 post 4 er 57,1 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det er inngått en avtale om overføring av virksomheten ved Avdeling for sikkerhetsopplæring ved Høgskolen Stord/Haugesund til ResQ AS, med virkning fra 1. juni 2001. Statsbygg har samtidig avhendet anlegget der virksomheten har vært drevet til det samme selskapet. Selskapet har i avtalen forpliktet seg til å drive virksomheten videre. For øvrig vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-01) og St.prp. nr. 15 (2000-2001). Inntektene fra salget vil bli ført på kap. 3274 post 2 Salgsinntekter.

I tilknytning til driften av Avdeling for sikkerhetsopplæring har Høgskolen Stord/Haugesund opparbeidet et underskudd på interimskonto for oppdrag og eksterne prosjekt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil behandle dette som egen sak, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i denne forbindelse.

Komiteen tar dette til orientering.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 193 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Forskning har vært, er og vil også i framtiden være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i bevilgningene til forskning de neste årene og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Videre vil Regjeringen iverksette tiltak for å øke kvaliteten i norsk forskning og for å styrke rekrutteringen til forskningen.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la Regjeringen fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2001 fattet Stortinget vedtak om en ny opptrappingsplan.

Denne opptrappingsplanen er en videreføring av planen Regjeringen la fram i 2000. Regjeringen har lagt vekt på å gjøre planen noe mer utdypende i forhold til spørsmålet om å angi et konkret, årlig vekstmål for de offentlige bevilgningene. Regjeringen ønsker dessuten å utdype og vektlegge enkelte viktige forskningspolitiske områder. Dette gjelder rekruttering/kapasitet, kvalitet/konsentrasjon og tiltak for å øke næringslivets innsats.

Regjeringens mål om at Norges samlede FoU-innsats målt som andel av BNP innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, har blitt slått fast blant annet i Langtidsprogrammet for 2001-2005. Regjeringen vil understreke at dette er et ambisiøst mål.

Det er hevet over tvil at forskningsinnsatsen i Norge må styrkes betydelig for å nå målet om OECD-gjennomsnittet. Regjeringen legger derfor opp til en styrking av den samlede forskningsinnsatsen på minimum 10 mrd. kroner innen 2005. I avsnittet Et stort vekstbehov i årene framover omtales offentlig vekstbehov. Det redegjøres videre for en del satsinger på forskning som Regjeringen vil foreslå i den kommende fireårsperioden.

Forskning har vært, er og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Regjeringen står fast ved dette målet. Dette tilsier at de offentlige bevilgningene til forskning må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, dvs. i gjennomsnitt 1 mrd. kroner pr. år.

En såvidt sterk økning over en relativt kort periode vil gjøre det nødvendig å sikre at midlene blir brukt på en effektiv og formålstjenlig måte. Det vil også bli en utfordring å sikre tilstrekkelig tilgang på dyktige forskerrekrutter, og å passe styrkingen inn i de årlige budsjettene.

Styrkingen av den offentlig finansierte forskningsinnsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken, dvs. langsiktig grunnleggende forskning, fire tematiske satsinger og tiltak rettet mot næringslivet. Regjeringen vil videre iverksette tiltak for økt forskningskvalitet og økt rekruttering til forskningssektoren, og vil komme tilbake med slike tiltak i St.prp. nr. 1 for 2002. Regjeringen vil øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. Regjeringen vil styrke ordningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi". Basert på de erfaringer man gjør de første årene vil Regjeringen også vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt.

I statsbudsjettet for 2002 tar Regjeringen sikte på å:

  • – Styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner.

  • – Øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Avkastningen øker dessuten med vel 240 mill. kroner fra 2001 til 2002.

  • – Øke rammene til tilskuddsbevilgningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi" slik at aktivitetsnivået kan videreføres på helårsbasis.

  • – Øke bevilgningene til de prioriterte områdene (langsiktig, grunnleggende forskning og fire tematiske satsinger). Innenfor langsiktig forskning vil styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høgskoler gis prioritet.

  • – Bevilge midler slik at det kan opprettes flere doktorgradsstipendiatstillinger.

  • – Bevilge ca. 300 mill. kroner til bygging av nytt havforskningsfartøy.

  • – Videreføre byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

  • – Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som stimulerer til at flere gode kandidater velger forskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, vil understreke at det fremdeles er langt igjen før Norge når et OECD-gjennomsnitt i forskingsinnsats, og at dette krever en helt annen vilje til å prioritere forskning på de årlige budsjettene enn det Regjeringen har vist til nå. Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2001 ville ha ført Norge ytterligere på etterskudd i forhold til målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Endringene i budsjettforliket bidro i første rekke til at Norge ikke sakker ytterligere akterut. Flertallet vil understreke at det er nødvendig med ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforsking, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor dersom vi skal nå målene i forskingsmeldingen innen 2005.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett har lagt fram en opptrappingsplan for forskningsinnsatsen, slik stortingsflertallet påla Regjeringen å gjøre, etter at en slik plan ikke ble lagt fram i Statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer er positive til at målet om forskningsopptrapping innen 2005 nå tallfestes, og at behovet for årlig vekst i forskningsbevilgningene på et langt høyere nivå enn Regjeringen foreslo for 2001, innrømmes. Flertallet understreker spesielt betydningen av at en betydelig del av disse midlene må gå direkte til universitetene og høyskolene, og styrke den frie grunnforskningen. Flertallet merker seg at det i Revidert Nasjonalbudsjett ikke fremmes noen nye konkrete forslag om å styrke forskningen, heller ikke om å øke kapitalen i Fondet for Forskning og Nyskaping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også uttrykke skepsis til Regjeringens vurdering av at så mye som 60 pst. av økningen skal komme fra den privatfinansierte forskningen. Flertallet vil peke på at flertallet i Hervik-utvalget ikke primært tilrådde en tilskuddsordning for forskningsinvesteringer i næringslivet slik Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001, og i Revidert Nasjonalbudsjett varsler at den vil videreføre. Flertallet er enig med flertallet i Hervik-utvalget om at en ordning med skattefradrag for forskingsinvesteringer i næringslivet er den beste løsningen for å nå de nasjonale målene om opptrapping av den samlede forskingsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til det som står i proposisjonen om opptrappingsplan for forskningsbevilgningene.

Disse medlemmer vil understreke at forskning har vært og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette har blant annet blitt slått fast i Langtidsprogrammet for 2001-2005.

Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at dette er et ambisiøst mål som vil kreve betydelig styring av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Offentlige bevilgninger må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, i gjennomsnitt 1 mrd. kroner i året.

Disse medlemmer vil peke på at den offentlige innsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken:

  • – langsiktig grunnleggende forskning

  • forskning på de fire tematiske satsingene; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk- og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsflatene mellom miljø og energi

  • – tiltak rettet mot næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Disse medlemmer viser også til at det som en del av budsjettavtalen for 2001 ble fattet vedtak om økt forskningsopptrapping samt at kapitalen i Forskningsfondet ble økt med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag på 3 mrd. kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av Revidert budsjett for 2001 redegjør for hovedtrekkene i den økte satsingen på forskningsområdet som det tas sikte på i statsbudsjettet for 2002 og at Regjeringen står fast ved målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005.

Disse medlemmer støtter målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. For å understøtte målsettingen om en økning av kapitalen i Forskningsfondet ønsker disse medlemmer en styrking av fondskapitalen med 2,5 mrd. kroner i inneværende års budsjett slik at denne vil komme opp i 10 mrd. kroner i år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslag under avsnitt 15.9 om å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger, 50 mill. kroner til omstilling og 2,5 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping, og å innføre en ordning med skattestimulering av forskningsinvesteringer i næringslivet fra 2002. Disse medlemmer mener disse forslagene er målrettede tiltak for å styrke norsk forskning, og motvirke den passiviteten som gjør seg gjeldende i Regjeringens forskningspolitikk.

Disse medlemmer vil påpeke at opptrappingsplanen inneholder svært lite nytt ut over tiltak Stortinget allerede har vedtatt med eller uten støtte fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar av 31. mai 2001 på spørsmål nr. 5 fra Venstres Stortingsgruppe. Her opplyses det at det varslede siktemålet om å styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner neste år inkluderer økningen på 240 mill. kroner i avkastning fra Forskningsfondet, som følge av tidligere vedtak fattet i Stortinget. Videre opplyser departementet om at forskningsmilliarden inkluderer 300 mill. kroner til bygging av nytt forskingsfartøy, et prosjekt Regjeringen opprinnelig ønsket å utsette på ubestemt tid, men som etter påtrykk fra Stortinget likevel blir realisert i 2002. Forskningsmilliarden inkluderer også i følge departementet budsjettvirkningen av å gi tilskuddsordningen for næringslivets FoU-prosjekter som innføres i andre halvår 2001, helårsvirkning i 2002. Budsjettvirkningen av dette er anslagsvis 200 millioner kroner dersom ordningen ikke skal svekkes i forhold til 2001-nivå.

Disse medlemmer slutter seg ut fra dette til at Regjeringens ambisjonsnivå for økt forskningsinnsats ut over disse tre tiltakene, som summerer seg til minst 740 mill. kroner og er direkte oppfølginger av tidligere stortingsvedtak, er på maksimalt 260 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en "forskningssatsing" på maksimalt 260 mill. kroner hovedsakelig vil gå med til å kompensere for lønns- og prisvekst. Dette er på ingen måte tilstrekkelig til å finansiere det nødvendige løftet for blant annet flere rekrutteringsstillinger til forskning, styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler, bedre lønns- og arbeidsvilkår for å stimulere til bedre forskerrekruttering, et krafttak for bevilgninger til forskningsutstyr, styrke næringsrettede forskningsprogrammer og alle andre forskingsrettede tiltak for øvrig. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i praksis legger opp til et nytt stramt budsjett for forskningen ut over de konkrete tiltak som allerede er vedtatt av Stortinget og får full budsjetteffekt først i 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar Bastesen, går inn for å øke kapitalen i forskningsfondet kap. 286 post 90 med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

286

Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):

90

Fondskapital, forhøyes med

2 500 000 000

fra kr 3 500 000 000 til kr 6 000 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen er enig med Norges forskningsråd i at det er mange positive sider ved Regjeringens forslag, men at Regjeringens ambisjonsnivå er noe for lavt. Disse medlemmer har merket seg Forskningsrådets påpekning av at opptrappingsplanen ikke lar seg gjennomføre uten snarlige vedtak som kan øke næringslivets FoU-satsing vesentlig. Disse medlemmer minner om at Høyre - sammen med Fremskrittspartiet - under budsjettbehandlingen høsten 2000 fremmet forslag om å innføre en ordning med skattestimulans for bedriftsbasert FoU i tråd med Hervik-utvalgets forslag (kfr. Innst. O. nr. 23 (2000-2001)).

Disse medlemmer har også merket seg Forskningsrådets ønske om at Forskningsfondet økes til 15 mrd. ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er enige i nødvendigheten av en slik forsering av den planlagte økning av Forskningsfondet, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

Kap.

Post

Formål

Kroner

286

Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):

90

Fondskapital, forhøyes med

7 500 000 000

fra kr 3 500 000 000 til kr 11 000 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 110 (1999-2000).

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge stadig sakker akterut med tanke på forskning og utvikling. Det vil være nødvendig for muligheten til fremtidig produktutvikling og konkurransemulighet at Norge tar et krafttak på dette området.

Derfor vil disse medlemmer øke avsetningen til Forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forskningsmeldingen i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) der Stortinget vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000."

Dette medlem ser ingen grunn til å vente med den anmeldte opptrapping fra Regjeringens side til neste års budsjett, og foreslår at forskningsinnsatsen økes fra inneværende år. Framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor utvikles ved de valg vi tar i dag. En av de viktigste ting vi kan gjøre er å satse på forskning og nyskaping. Norge ligger langt nede på rangstigen blant de vestlige landene i OECD når det gjelder innsatsen til forskning. Norges forskningsinnsats, målt som andel av BNP ligger langt under gjennomsnittet, og langt bak de andre nordiske landene. En stor satsing på forskningsbevilgningene er nødvendig dersom vi skal komme opp på målsetningen om gjennomsnittlig OECD nivå, og på sikt gjøre Norge til en konkurransedyktig kunnskapsnasjon. For å nå denne målsettingen innen en femårsperiode trengs 10 mrd. kroner. 5 mrd. av dette må komme fra offentlig sektor. Innsatsen i forskningen bør økes allerede i inneværende år.

Dette medlem viser til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 1 (2000-2001) der dette medlem foreslo en opptrappingsplan for forskningen fra inneværende år, med en innsats på 1 mrd. årlig.

Dette medlem øker bevilgningen til forskningsrådet med 100 mill. kroner, til vitenskapelig utstyr og fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med 170 mill. kroner, og kapitalen i forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd:

52

Forskningsformål, forhøyes med

100 000 000

fra kr 639 020 000 til kr 739 020 000"

Kulturdepartementets idrettsanleggsregister viser at mange av de store kommunene ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder anlegg pr. innbygger. Anleggssituasjonen er vanskeligst i de store byene, og i Oslo spesielt, der idrettslag enkelte steder må avvise å ta imot flere barn til organisert trening.

Tilgjengelig areal i byene setter klare begrensninger for muligheten til å dekke behovet for fotballbaner gjennom bygging av nye baner. Ombygging fra naturgressbaner til kunstgressbaner vil imidlertid kunne avhjelpe denne situasjonen betraktelig. En kunstgressbane benyttes store deler av året, mens en naturgressbane kun kan benyttes ca. 200 timer i sommersesongen.

Idrettens organisasjoner er klar over de problemer som eksisterer i storbyene. Idrettstinget vedtok derfor i mai 1999 å arbeide for at midler til anleggsutbygging i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger skal gis fortrinn ved tildeling av midler til anleggsutbygging. Som følge av dette har Oslo Idrettskrets, Oslo Fotballkrets og Norges Fotballforbund gått sammen og dannet et selskap som skal stå for utbyggingen av 28 kunstgressbaner over en fireårsperiode.

Regjeringen mener det er viktig at den vanskelige anleggssituasjonen for barne- og ungdomsidretten i Oslo bedres. Det er derfor nødvendig å gi tilskudd til utbygging av kunstgressbaner i Oslo utover det som er mulig gjennom midlene fra spilleoverskuddet til idrettsformål.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning i 2001 på 8,0 mill. kroner til utbygging av kunstgressbaner i Oslo under kap. 320, ny post 62 Tilskudd til idrettsanlegg i Oslo. Det legges opp til at utbetalingen av tilskuddet skal skje etter nærmere avtale med ovennevnte utbyggingsselskap og Oslo kommune.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 ny post 62. Komiteen viser når det gjelder kap. 320 post 78 til merknader under avsnitt 10.2.

For 2001 er det under kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk, kan overføresbevilget 10,0 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Det har vært overordnet viktig at disse midlene skal gå til konkrete tiltak. Disse midlene fordeles med 8 mill. kroner til utviklingstiltak i regi av åtte fylkeskommuner (Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Vestfold), mens 2 mill. kroner anvendes til sentrale tiltak (idékonferanse, idékatalog og interaktivt knutepunkt på Internett m.m).

I tillegg har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet disponert 5 mill. kroner til kompetanseheving av lærere i grunnskolen for å styrke det faglige samarbeidet mellom skole- og kultursektoren. I tillegg til de tiltak det har vært mulig å tilgodese innenfor den disponible bevilgningen, foreligger en lang rekke konkrete prosjektplaner, forslag til pilotprosjekter o.l. utarbeidet av enkeltinstitusjoner, frie grupper m.m. Dessuten har flere sentrale institusjoner og tiltak – slik som Rikskonsertene, Riksutstillingene, Danse- og teatersentrum, Norsk Scenekunstbruk og Norsk Forfattersentrum - sterke ønsker om å anvende sin kompetanse til å skape langt flere formidlingsproduksjoner tilpasset barn og unge. For å legge til rette for utprøving og gjennomføring av et betydelig antall konkrete formidlingsprosjekter allerede høsten 2001 er det behov for å øke bevilgningen til den kulturelle skolesekken med 7 mill. kroner.

Den allerede gitte bevilgningen til skolesekken er i første rekke benyttet til å legge til rette for økt etterspørsel etter kultur i skolen. Økning i bevilgningen vil bli benyttet til å styrke tilbudet i form av:

  • – produksjon av skolekonserter til flere kommuner,

  • – vandreutstillinger for formidling av billedkunst,

  • – fagdidaktiske opplegg for formidling av kulturhistorie,

  • – levendegjøring av litteraturen gjennom forfattere på turné,

  • – scenekunstproduksjoner til skolebruk.

Konkrete tiltak og prosjekter i de store byene, herunder Oslo, vil bli særskilt prioritert.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2001 under kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk, kan overføres, økes med 7,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 81.

Komiteens medlem fra Venstre går inn for å øke bevilgningene til den kulturelle skolesekken med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

320

Allmenne kulturformål:

81

Kulturell skolesekk, kan overføres, forhøyes med

12 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 22 000 000"

Det er behov for å opprette et senter for internasjonal formidling av billedkunst. I tillegg til å formidle billedkunst, skal senteret legge til rette for internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet bl.a. gjennom besøksutveksling, gjesteatelier-programmer og stipendordninger, samt arbeide for norsk deltakelse på kunstbiennaler og internasjonale billedkunstmønstringer. Opprettelsen av et slikt senter vil bety en styrking av norsk deltagelse i det internasjonale kunst- og kultursamarbeidet, og er et ledd i en omstrukturering av det utenrikskulturelle virkemiddelapparatet. Senteret skal bl.a. utføre oppgaver som i dag dekkes av midler fra Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Fra 2002 vil tilskuddet til Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) bli overført til det nye senteret.

Senteret foreslås opprettet høsten 2001. I 2001 er det behov for en bevilgning på 0,7 mill. kroner til dette formålet under kap. 322 post 78 Ymse faste tiltak. Kr 400 000 kan dekkes innenfor den allerede gitte bevilgningen i 2001 under denne posten.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2001 under kap. 322 post 78 Ymse faste tiltak, økes med kr 300 000 til opprettelse av et senter for internasjonal formidling av billedkunst, og at bevilgningen i 2001 under kap. 320 post 78 Ymse faste tiltak reduseres med tilsvarende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 320 post 78 reduseres med 300 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål:

78

Ymse faste tiltak, forhøyes med

1 700 000

fra kr 19 875 000 til kr 21 575 000"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 322 post 78 forhøyes med 300 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) om Kjelder til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet og merknader i Budsjett-Innst. S. nr. 2 (2000-2001) om bevilgninger på statsbudsjettet for rammeområdet 3 under Kulturdepartementet vedkommende Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Disse medlemmer viser til at Sogn og Fjordane Kunstmuseum er etablert fra 1. januar 2001, og foreslår en startbevilgning på 1 mill. kroner i 2001 bevilget på post 78. Årlig driftsstønad må innarbeides i statsbudsjettet fra og med 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

78

Ymse faste tiltak, forhøyes med

1 300 000

fra kr 35 634 000 til kr 36 934 000"

For 2001 er det under kap. 324 post 60 Scenekunst i fylkeskommunene bevilget 2,8 mill. kroner til statens driftstilskudd til Den Norske Kulturbåten AS, som står for driften av Kulturbåten MS Innvik. Selskapet har i brev av 13. februar d.å. til Kulturdepartementet opplyst at Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet nye krav til bruntvannsoppsamling og redningsutstyr for Kulturbåten MS Innvik. Disse kravene medfører så store utgifter til utbedringer av båten at Den Norske Kulturbåten AS ikke ser seg i stand til å drive båten videre. Kulturbåten MS Innvik vil derfor bli tatt ut av drift i juni 2001. Som følge av dette vil virksomheten bli lagt ned og alle planlagte arrangementer for resten av 2001 falle bort.

Tilskuddet til Den Norske Kulturbåten AS for 2. halvår 2001 på kr 1 400 000 er ikke utbetalt. Kulturdepartementet vil avvente utbetaling av resttilskudd til det er avklart om Kulturbåten MS Innvik blir solgt og det foreligger oversikt over eventuelle udekkede kontraktsmessige forpliktelser. Eventuelle gjenstående midler etter at kontraktsmessige forpliktelser er dekket, foreslås disponert til andre kulturformål.

Komiteen tar dette til etterretning.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) uttaler familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Komiteen er kjent med at endringer i pensjonsutgiftene fra 1. januar 2001 som skyldes fjerning av det såkalte "knekkpunktet" ved 8 G samt omlegging av etterlattepensjonen medfører at kulturinstitusjoner som opera og teater får betydelige ekstrautgifter i kommende budsjettår. Endringen innebærer både en engangsutgift som i følge brev fra Norsk Teater- og Orkesterforening til sammen utgjør 11 mill. kroner for foreningens medlemmer. I tillegg kommer en økning i den årlige pensjonspremien på 0,35 til 0,5 prosentpoeng.

Komiteen kan ikke se at det i budsjettets rammetilskudd er tatt høyde for at staten skal gi kompensasjon for denne økningen, men viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble gitt ekstra overføringer til kommunesektoren begrunnet i de samme reformene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen vurdere en kompensasjonsordning for økningen i pensjonskostnadene."

Mange av Kulturdepartementets faste tilskuddsmottakere får økte pensjonsutgifter. Dette gjelder både operaen, teatre, orkestre og museer som har tjenestepensjonsordninger i bl.a. Kommunal Landspensjonskasse. De økte pensjonsutgiftene utgjør om lag 15 mill. kroner i 2001.

Dersom merutgiftene ikke blir kompensert, vil de aktuelle tilskuddsmottakernes kulturaktiviteter måtte reduseres. Dette vil gi publikum et dårligere kulturtilbud. På denne bakgrunn foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme for 2001 økes med 15 mill. kroner fordelt på kapitler og poster slik:

kap. 322 post 72 Knutepunktinstitusjoner økes med kr 263 000

kap. 323 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 1 714 000

kap. 323 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med kr 1 010 000

kap. 324 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 6 264 000

kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med kr 1 952 000

kap. 328 post 60 Tilskuddsordning for museer økes med kr 1 864 000

kap. 328 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 1 783 000

kap. 328 post 72 Knutepunktinstitusjoner økes med kr 150 000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 322 post 72, kap. 323 post 71, kap. 324 post 70, kap. 328 post 70 og post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 323 post 70.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er kjent med at Bergen Filharmoniske Orkester har en vanskelig økonomisk situasjon som har medført at orkesteret har måttet skjære ned på besetningen.

Disse medlemmer forutsetter at dette blir rettet opp i forbindelse med budsjettet for 2002, slik at Bergen Filharmoniske Orkester kan framstå som et nasjonalt orkester i tråd med Stortingets vedtak.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets klare mål om å opprettholde to fulltallige nasjonale symfoniorkestre. Disse medlemmer ber om at de nasjonale kulturinstitusjonene likebehandles ved senere budsjettbehandlinger.

For å avhjelpe orkesterets situasjon i inneværende år, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen på kap. 323 post 70 med 2 250 000 kroner ut over Regjeringens forslag, øremerket Bergen Filharmoniske Orkester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

323

Musikkformål (jf. kap. 3323):

70

Nasjonale institusjoner, forhøyes med

3 964 000

fra kr 133 332 000 til kr 137 296 000"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 324 post 71.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Teateret har de siste årene hatt flere nyskrevne stykker for barn og ungdom. Teateret har gjennom flere år hatt mange produksjoner til tross for svært knappe rammer, men teateret kan ikke lenger opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer viser videre til at turnévirksomheten vil bli dyrere på grunn av at Kulturbåten A/S har solgt "Innvik".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

324

Teater- og operaformål (jf. kap. 3324):

71

Region-/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med

2 152 000

fra kr 167 764 000 til kr 169 916 000"

Standpunkttabell, avsnitt 10.4

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp

H

FrP

SV

V

Representanten Bastesen

328

60

Museum og andre kulturvernformål

1

Pensjonsforpliktelser

+1,864

+1,864

+1,864

+1,864

+1,864

+1,864

+1,864

+1,864

2

Jugendsenteret

+3,000

+3,000

+3,000

0

+3,000

+3,000

+3,000

3

Kvinnemuseet, Kongsv.

+0,250

+0,250

0

+0,250

+0,250

0,250

4

Teknisk industrielle kulturminner. ABM

0

0

0

0

+2,000

0

5

Industrimuseeum

0

0

0

0

0

+3,000

+3,000

6

Redningsselskapsmuseum

0

0

0

0

0

+5,000

+5,000

7

Fyr- og fiskeri­museum

+2,000

Sum

+1,864

+5,114

+5,114

+4,864

+1,864

7,114

13,114

15,114

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å bidra til å fremme arbeidet med Jugend-senteret i Ålesund, og foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til behovet for å styrke Kvinnemuseet på Kongsvinger, og foreslår at det bevilges 250 000 kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

5 114 000

fra kr 142 329 000 til kr 147 443 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

4 864 000

fra kr 142 329 000 til kr 147 193 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

1 864 000

fra kr 142 329 000 til kr 144 193 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) har skapt forventninger om et ekstra løft i museumssektoren. Dette medlem mener at situasjonen for spesielt de teknisk- industrielle kulturminnene og friluftsmuseene er alvorlig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

7 114 000

fra kr 142 329 000 til kr 149 443 000"

Komiteens medlem fra Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for å øke bevilgningene til Industrimuseene med 3 mill. kroner og 5 mill. kroner til Redningsselskapsmuseum.

Disse medlemmer viser dessuten til merknad foran om Jugendsenteret i Ålesund og Kvinnemuseet på Kongsvinger.

Komiteens medlemmer fra Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

13 114 000

fra kr 142 329 000 til kr 155 443 000"

Komiteens medlem representanten Bastesen viser til kultursektoren har vært lavt prioritert i mange år. Dette medlem viser også til at historien til kyst- og skipsfartsnæringene ikke er tildelt ressurser som står i forhold til deres nasjonale betydning. Dette medlem viser til sine merknader vedrørende Fiskeindustrimuseet i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Innst. S. nr. 236 (1998-1999), og konstaterer at tilfredsstillende finansiering til Fiskeindustrimuseet ennå ikke er kommet på plass.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av ABM-meldingen der behovet for bevilgninger til fyr- og fiskerimuseum ble understreket, dette medlem mener derfor at bevilgningene til disse formålene må økes.

Dette medlem vil øke bevilgningene til disse museene med 2 mill. kroner. Til sammen med forslagene som fremmes sammen med sentrumspartiene ønsker dette medlem å øke bevilgningene over kap. 328 post 60 med kr 15 114 000. Dette medlem vil samtidig understreke nødvendigheten av at de respektive departement avsetter midler i sine budsjett til dokumentasjon av egen etats historie.

Dette medlem viser for øvrig til merknader foran.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):

60

Tilskuddsordning for museer, forhøyes med

15 114 000

fra kr 142 329 000 til kr 157 433 000"

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag til fornyelse og modernisering av filmsektoren. For nærmere omtale av Regjeringens forslag vises det til St.prp. nr. 1 (2000-2001), der det bl.a. ble opplyst at Kulturdepartementet ville komme tilbake med forslag om avvikling av det statlige engasjementet i Norsk Film AS og etableringen av Norsk filmfond m.v. i revidert budsjett for 2001.

Forslaget om å avvikle det statlige engasjementet i Norsk Film AS innebærer at nåværende Norsk Film AS deles ved at selskapet fisjoneres i to separate selskap, filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS og infrastrukturselskapet Filmparken AS.

Det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS vil omfatte prosjekter under utvikling og navnet Norsk Film.

I tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001) legges det til grunn at staten i framtiden ikke selv skal produsere film. Det legges derfor opp til at statens aksjer i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS selges.

Det er et statlig ansvar å sørge for at viktige kulturpolitiske hensyn blir ivaretatt og at filmverk er tilgjengelige for ikke-kommersiell utnyttelse. Dette er sikret gjennom en avtale om overdragelse av de ikke-kommersielle rettighetene til film-katalogen (bevaring og restaurering av fysiske kopier, tilgjengeliggjøring av filmer og materiale for studier og forskning, og visninger i Cinematek, filmklubber og skoler) til Norsk filminstitutt.

Infrastrukturselskapet Filmparken AS vil bestå av nåværende Norsk Film AS’ faste eiendommer, filmstudio og produksjonsutstyr. Inntil videre vil selskapet beholde de kommersielle rettighetene til filmkatalogen. Katalogen overdras på et senere tidspunkt til en institusjon som på forsvarlig vis, med vekt på de kulturpolitiske sider, kan forvalte de kommersielle rettighetene til denne viktige filmarven.

I tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000- 2001) legges det opp til at det statlige eierskapet i infrastrukturselskapet Filmparken AS opprettholdes.

På denne bakgrunn foreslås det at nåværende Norsk Film AS deles som omtalt ovenfor og at statens aksjer i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS selges, jf. forslag til vedtak VI.

Den delen av driftstilskuddet til Norsk Film AS under kap. 334 post 73 som ikke blir benyttet i 2001, som følge av at selskapets filmproduksjonsdel selges, forutsettes benyttet til filmproduksjon under kap. 334 post 71. De budsjettmessige konsekvensene av avviklingen av statens eierskap i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS kan imidlertid først fastsettes etter at salget av aksjene er gjennomført i annet halvår 2001. Det foreslås derfor at udisponert bevilgning under kap. 334 post 73 kan nyttes til filmproduksjon under kap. 334 post 71, jf. forslag til vedtak VIII.

I tråd med forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001), ber Kulturdepartementet videre om fullmakt til å:

  • – opprette Norsk filmfond pr. 1. juli 2001,

  • – opprette Norsk filmutvikling pr. 1. januar 2002,

  • – avvikle Audiovisuelt produksjonsfond pr. 30. juni 2001 og overføre fondets midler til nytt fond, Norsk filmfond,

  • – avvikle Statens studiesenter for film pr. 31. desember 2001 og overføre studiesenterets budsjettmidler og personale til en ny statlig virksomhet, Norsk filmutvikling.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det også foreslått å gjennomføre endringer i billettstøtteordningen. Departementet er kommet til at endringer i denne ordningen bør vurderes i forbindelse med omlegging av de øvrige tilskuddsordningene på filmområdet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til salg av aksjer, jf. forslag VI, forslag til tilføyelse av stikkord, jf. forslag VIII og forslag til fullmakt til å avvikle og opprette virksomheter, jf. forslag VII. Det vises til Komiteens tilråding under kap. 25.

I Innst. O. nr. 21 (2000-2001) bad justiskomiteen om at Stortinget i løpet av våren 2001 i egnet form skulle få en redegjørelse for de problemstillinger som knytter seg til forholdet mellom offentlighetsprinsippet og reglene om journalføring. I Odelstinget 24. november 2000 uttalte justisministeren at dette var et arbeid hun i samarbeid med kulturministeren ville sørge for ble igangsatt. De generelle bestemmelser om journalføring inngår i forskriften til arkivloven, som forvaltes av Kulturdepartementet.

Saken ble også berørt i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Kulturdepartementet ble der bedt om å se nærmere på forholdet mellom arkivlovens forskrift om journalføring og offentlighetslovens intensjoner.

Det framgår av stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet, som Regjeringen Bondevik la fram 30. april 1998, at utkast til bestemmelser om journalføring i forskriften til arkivloven ble utarbeidet parallelt med meldingen, jf. St.meld. nr. 32 (1997-1998) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Det heter at man på grunn av journalføringsspørsmålene hadde funnet det hensiktsmessig å se det avsluttende arbeidet med forskriftsutkastet i sammenheng med vurderingene i meldingen, og at Regjeringen, dvs. Bondevik-regjeringen, i arbeidet med arkivforskriftens regler om journalføring hadde lagt stor vekt på de hensynene som ligger bak offentlighetsprinsippet. Meldingen ble behandlet i Stortinget i november 1998. Forskriften til arkivloven ble etter avsluttet høringsrunde fastsatt ved kgl.res. i desember samme år og trådte i kraft fra 1. januar 1999.

Arkivforskriftens bestemmelser om journalføring knytter direkte an til offentlighetslovens begrep "forvaltningens saksdokumenter". Alle slike dokumenter som kommer inn til eller sendes ut fra et forvaltningsorgan, f.eks. et departement eller en kommune, skal registreres i journalen så sant de er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Dette innebærer at det gjennom arkivforskriften er instituert en omfattende journalføringsplikt både i statlig og kommunal forvaltning. Tidligere fantes ingen regelfestet journalføringsplikt for kommunal sektor, mens man i statsforvaltningen hadde en arkivinstruks som ifølge St.meld. nr. 32 (1997-1998) "knapt [kunne] sies å utgjøre noen fyllestgjørende og gjennomtenkt regulering av journalføringspliktens omfang".

Stortingsmeldingen viste ellers til at det var varierende praksis i ulike statlige forvaltningsorganer når det gjaldt journalføring av intern korrespondanse innenfor et organ, dvs. en del av det materiale som kan samles i begrepet organinterne dokumenter. Behovet for slik journalføring og de tilhørende kostnader vil variere sterkt fra organ til organ. I tråd med dette fastsetter arkivforskriften at slike dokumenter kan registreres i journalen i den utstrekning dette framstår som hensiktsmessig for det enkelte organ. Forskriften har i tillegg en egen bestemmelse om plikt til å journalføre alle organinterne dokumenter i kommunene som offentlighetsloven ikke gir hjemmel for å unnta fra offentlighet.

Dersom et organinternt dokument registreres, enten i den alminnelige journalen eller i egen journal, vil journalinnførslene i utgangspunktet være offentlige. Arkivforskriften § 2-7 gir hjemmel for å nøytralisere, utelate eller overstryke visse opplysninger som skal eller kan unntas fra offentlighet. Som det framgår av offentlighetsmeldingen, må det i så fall vurderes om det er et reelt og saklig behov for på denne måten å unnta visse opplysninger om dokumentet fra offentlighet.

Begrepet organinterne dokumenter tilsvarer i hovedsak det som må betegnes som forvaltningens rent interne arbeidsmateriale. Det omfatter slikt som kladder, interne meldinger, beskjeder, rapporter o.l., konsepter, håndnotater, arbeidsnotater, budsjettnotater og andre notater og dokumenter som produseres og eventuelt utveksles internt i et organ, men ikke sendes ut av organet, altså skriftlig materiale som oppstår som ledd i de enkelte forvaltningsorganers interne prosesser.

Slike dokumenter kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven § 5 første ledd i kraft av å være utarbeidet av organet selv for dets egne interne saksforberedelse. I St.meld. nr. 32 (1997-1998) ga regjeringen Bondevik uttrykk for at den fant reglene om unntak for organinterne dokumenter gjennomgående godt begrunnet, jf. nærmere om begrunnelsen i meldingen s. 61 pkt. 5.4.4.5. Stortinget hadde ingen merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 21 (1998-1999).

Kulturdepartementet mener det er god overensstemmelse mellom regjeringen Bondeviks vurdering av offentlighetslovens bestemmelser om unntak for organinterne dokumenter og utformingen av arkivforskriftens journalføringsbestemmelser om slike dokumenter. Departementet er derfor enig i journalføringsreglene slik disse er utformet i arkivforskriften som regjeringen Bondevik fastsatte i 1998.

Det er departementets oppfatning at arkivforskriften, slik den ble fastsatt i 1998, gir uttrykk for en vel avveid balanse mellom offentlighetshensyn og hensynet til en effektiv bruk av forvaltningens ressurser. For organinterne dokumenter er det departementets vurdering at de hensyn som ligger bak unntaksadgangen i offentlighetsloven, normalt vil være til stede også i praksis. Det vil derfor i begrenset grad være aktuelt å praktisere meroffentlighet for organinterne dokumenter. Samtidig ville en plikt til å journalføre slike dokumenter føre til en ikke ubetydelig økning i antallet registreringer i journalene og dermed bidra til å binde opp en større del av forvaltningens ressurser til administrasjon.

I tillegg til å omfatte svært forskjellig og ulikeartet materiale er det også en så flytende overgang fra de mest uformelle skriftstykker til de mer gjennomarbeide dokumenter at det ville være vanskelig i en forskrift å forsøke å trekke hensiktsmessige grenser mellom ulike typer av organinterne dokumenter. Det må videre tas i betraktning at mengden og arten av slike dokumenter og de interne kommunikasjonsveier vil variere sterkt mellom de mange små og store organer i stat og kommune som omfattes av arkivforskriften.

Komiteen tar dette til orientering.

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 underkompensert. Som følge av dette foreslås en reduksjon i bevilgningen under kap. 400 post 1 med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 430 post 1, jf. omtale under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 400 post 1 med 1,7 mill. kroner.

I Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) foreslås det å endre panteloven, slik at pant i driftstilbehør kan få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. Dette kan medføre mindre behov for pant i fast eiendom. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 3,93 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kriminalomsorgen har gjennom flere år rettet mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig stengning av avdelinger i perioder med lite tilgang av nye dommere, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Dette ble det senest redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I den senere tid har presset på kriminalomsorgen økt. Straffevolumet og bruk av varetekt har økt, og sammen med midlertidig stengninger av Oslo fengsel og Stavanger fengsel har dette ført til soningskø.

Justisdepartementet er opptatt av at hele straffesakskjeden skal fungere optimalt. For å redusere soningskøen er det nødvendig å utnytte all tilgjengelig fengselskapasitet effektivt, og å unngå midlertidige stengninger slik man hittil har lagt til grunn i budsjettet. I lys av utviklingen innenfor kriminalomsorgen foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 20 mill. kroner.

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 ved en inkurie underkompensert. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 1,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet post 1, jf. også omtale under kap. 400 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 21,7 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 11.3

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

430

Kriminalomsorg

1

Redusert soningskø

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

2

Lønnsoppgjør

+1,7

+1,7

+1,7

+1,7

+1,7

+1,7

+1,7

3

Ekstra bevilgning

0,0

+5,0

+5,0

+30,0

+30,0

+5,0

+30,0

Sum

+21,7

+26,7

+26,7

+51,7

+51,7

+26,7

+51,7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til det store behovet for økte midler til kriminalomsorgen og vil bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorg (jf. kap. 3430):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

26 700 000

fra kr 1 369 492 000 til kr 1 396 192 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen ser med bekymring på soningskøene ved norske fengsler, og viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Norsk fengsels- og friomsorgsforbund av 29. mai 2001.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at ingen fengselsavdelinger stenges i denne situasjonen, og at nødvendige midler bevilges for å utnytte soningskapasiteten fullt ut.

Disse medlemmer viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) understreket at dublering på celler kan brukes i en situasjon med kapasitetsproblemer. I tillegg er det nødvendig at ubesatte stillinger besettes, at samtlige avdelinger holdes åpne og utnyttes fullt ut, og at kommunikasjonen mellom politiet og de regionale fengselsmyndigheter bedres slik at plasser til soning fremskaffes raskere. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes fremfor å løslate kriminelle med rettskraftig dom.

Disse medlemmer understreker justisministerens klare ansvar for å etterse at en slik politikk følges opp i alle regioner.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå 30 mill. kroner ekstra for å sikre at kapasiteten i kriminalomsorgen utnyttes fullt ut.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorg (jf. kap. 3430):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

51 700 000

fra kr 1 369 492 000 til kr 1 421 192 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser for øvrig til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at nærmere 200 stillinger i sikkerhetstjenesten i fengselsvesenet står ubesatt. Innenfor eksisterende budsjettramme er det ikke mulig verken å dekke opp for alminnelig fravær eller å besette ledige stillinger.

Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til Kystpartiet program som påpeker statens ansvar for sikring og behandling av kriminelle med psykiske lidelser. Dette medlem viser til at fengselet skal være en institusjon for straff og forvaring av mentalt friske mennesker både med og uten et antatt forbedringspotensiale, og ikke en oppbevaringsplass for syke mennesker med behandlingsbehov eller med lidelser som gjør dem antatt farlige i fremtiden. Dette medlem viser til at psykisk syke fanger innebærer en mental og tidsmessig merbelastning på et personale som i utgangspunktet er underbemannet i forhold til normale fengselsoppgaver. Dette medlem viser også til at mangelen på egnede institusjoner i mange tilfeller medfører at kommunene får ansvaret for sikring og bosetting av kriminelle med psykiske problemer, noe som kan påføre hver enkelt kommune millionkostnader i sikringsutgifter. Dette medlem mener det er behov for egne institusjoner med utdannet fagpersonell til sikring av psykisk syke kriminelle med påviselig fare for gjentakelse av kriminelle handlinger.

Dette medlem ber derfor Regjeringen legge frem bevilgningsforslag til bygging av slike institusjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,588 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Standpunkttabell, avsnitt 11.4

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, V

H

FrP

Sp

SV

Representanten Bastesen

440

Politi- og lensmannsetaten

1

Advokatsalærsatsøkning

0,588

0,588

0,588

0,588

0,588

0,588

0,588

0,588

2

Stillinger til nyutdannede

17,500

17,500

17,500

120,500

30,000

0,000

17,500

3

Opprettholde stipendordning

0,000

2,500

0,000

2,500

2,500

0,000

2,500

4

ROK

10,000

10,000

10,000

10,000

10,000

10,000

10,000

Sum

0,588

28,088

30,588

28,088

133,588

43,088

10,588

30,588

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for å øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten med 17, 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere nyutdannede politistudenter i 2001 kan sikres stillinger i politi- og lensmannsetaten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at det fremdeles er mange lensmannskontor i distriktene som har problem med å besette ledige stillinger med kvalifisert personell. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen konstaterer at

"erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket til å sikre søkere til ledige stillinger i aktuelle politidistrikter."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om å avvikle ordningen og går inn for å bevilge 2,5 mill. kroner.

Komiteen foreslår å opprette et langvarig prosjekt underlagt Rådet for organisert kriminalitet (ROK) for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkokriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger. Enheten skal bestå av ca. 30 medarbeidere rekruttert fra Økokrim, Kripos og Oslo Politidistrikt, og opprettes fra 1. oktober 2001. Komiteen forutsetter at helårsvirkningen av dette, 40-50 mill. kroner, legges inn i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,

forhøyes med

28 088 000

fra kr 4 803 911 000 til kr 4 831 999 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

30 588 000

fra kr 4 803 911 000 til kr 4 834 499 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sjokkert over at Regjeringen ikke nevner politiets alvorlige ressurssituasjon. 160 politistillinger står ledige av budsjettmessige grunner, og mange politioppgaver står udekket.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i realiteten har oversett Stortingets forutsetning om at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en oppdatert vurdering av jobbmulighetene for det siste årskullet fra Politihøyskolen. Ifølge tall fra Politiets Fellesforbund vil 333 av de nyutdannede fra politihøyskolen i høst møte arbeidsledighet, til tross for at uløste politioppgaver står i kø.

Disse medlemmer vil holde fast ved at nyutdannede politifolk skal ut i samfunnsgagnlig politiarbeid etter endt utdanning og vil derfor tilføre politibudsjettet 120,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,

forhøyes med

133 588 000

fra kr 4 803 911 000 til kr 4 937 499 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at flere politidistrikt, blant annet Troms, sliter med for lave driftsbudsjetter. I tillegg er det viktig at politistudentene sikres jobb på slutten av skoleåret. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke kap. 440 post 1 med 30 mill. kroner. Til sammen vil dette medlem øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 42,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem viser for øvrig til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,

forhøyes med

43 088 000

fra kr 4 803 911 000 til kr 4 846 999 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

10 588 000

fra kr 4 803 911 000 til kr 4 814 499 000"

Posten dekker politiets sideutgifter i forbindelse med etatens asyl- og utlendingsforvaltning, dvs. i hovedsak utgifter til tolk, legetjenester, og til uttransporteringskostnader i asylsaker og andre utlendingssaker.

Fra 1. januar 2001 har Oslo politidistrikt fått formelt ansvar for koordinering av hele politi- og lensmannsetatens arbeid med asyl- og utlendingssaker. Det er derfor verken nødvendig eller ønskelig å opprettholde egen post 21 for Oslo, da Oslo håndterer dette området på vegne av alle politidistriktene. Kap. 440 post 21 økes derfor med 16,606 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 441 post 21. Totalrammen på området blir ikke endret.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,718 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 17,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med i alt 17,324 mill. kroner og redusere kap. 441 post 21 med 16,606 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,412 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Posten avvikles, og bevilgningen på 16,606 mill. kroner overføres til kap. 440 post 21. Det vises til omtalen under kap. 440 post 21.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.4.

Sivilforsvaret har kurs og utleievirksomhet i sine skoler og leirer. Nivået på denne inntektsbringende virksomheten så langt i 2001, er høyere enn ventet. Ut fra regnskapstall og estimat for aktivitetene resten av året vil det bli en merinntekt under kap. 3451 og en tilsvarende merutgift under kap. 451. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under både kap. 451 post 1 og kap. 3451 post 3 med 6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det er samlet bevilget 30 mill. kroner under posten, derav 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter MS Sleipners forlis, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000), og 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter togulykkene på Rørosbanen (Åsta) og Lillestrøm stasjon, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Bevilgningen dekker godtgjørelser til medlemmene i de to ulykkeskommisjonene, driftsutgifter og utgifter knyttet til kommisjonenes undersøkelser, herunder hevingen av MS Sleipner, arbeid med tekniske undersøkelser, innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reiseutgifter, m.v. Behovet for midler varierer fra ulykke til ulykke, og det har derfor vært usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000).

Granskningskommisjonenes arbeid er nå avsluttet. Det viser seg at utgiftene forbundet med arbeidet har blitt høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes bl.a. merutgifter i forbindelse med heving og oppbevaring av vraket av MS Sleipner, og oppdrag SINTEF har utført for Åsta/Lillestrøm-kommisjonen. Justisdepartementet fremmet derfor kgl.res av 26. februar 2001 om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 461 post 1 med 7,5 mill. kroner. Det er usikkert om det vil være behov for hele tilleggsbevilgningen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8

Som en del av budsjettforliket for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det vedtatt å øke bevilgningen under kap. 466 post 1 med 31 mill. kroner til dekning av merutgiftene ved å heve advokatsalærsatsen i henhold til tidligere fastsatt opptrappingsplan, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000- 2001). Samtidig ble det vedtatt at Justisdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 skulle komme tilbake med en fordeling av de 31 mill. kroner på berørte kapitler og poster.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 466 post 1 med 16,802 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 med 0,588 mill. kroner og post 21 med 0,718 mill. kroner, kap. 441 Oslo politidistrikt post 1 med 0,412 mill. kroner, kap. 470 Fri rettshjelp post 1 med 0,177 mill. kroner post 70 med 8,184 mill. kroner og post 71 med 5,279 mill. kroner, og Kommunal- og regionaldepartementets kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 1 med 1,203 mill. kroner og kap. 524 Utlendingsnemnd post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,241 mill. kroner, jf. omtale under de nevnte kapitler og poster.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 466 post 1, kap. 441 post 1, og kap. 470 post 1, 70 og post 71.

Komiteen viser når det gjelder kap. 440 post 1 og kap. 440 post 21 til merknader under avsnitt 11.4, når det gjelder kap. 520 post 1 til avsnitt 12.5, og når det gjelder kap. 524 post 21 til merknader under avsnitt 12.8.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,177 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,184 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,279 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Statsbygg forvalter de statlige bygningene i Longyearbyen. Bevilgningen under kap. 20 post 1 skal dekke utgifter til vedlikehold og drift av bygningsmassen. Fra 2001 ble alle boligene på Svalbard lagt inn under svalbardbudsjettet, mens de tidligere var splittet på ulike budsjetter. Dette har medført at utgiftene på kap. 20 post 1, Driftsutgifter har økt relativt mye. Det var ikke tatt tilstrekkelig høyde for de økte driftsutgiftene i vedtatt budsjett for 2001. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 20 post 45.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag X under kap. 25 Komiteens tilråding.

Høsten 1998 ble det tatt opp 432 studenter ved Politihøgskolen. Av disse er det et frafall på 7, slik at 425 forventes uteksaminert våren 2001. Dette er det siste store kullet som uteksamineres fra Politihøgskolen. I 2002 vil avgangskullet utgjøre om lag 248 studenter.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) har justiskomiteen bedt om en tilbakemelding om rekrutteringssituasjonen i politidistriktene. En undersøkelse som nylig er gjennomført av Politidirektoratet viser at det pr. 1. mars 2001 var ca.200 politistillinger som kan regnes som reellt ledige. Av disse var 42 stillinger ledige pga. mangel på kvalifiserte søkere. Den ordinære avgangen pga. oppnådd pensjonsalder forventes å bli på ca. 50 i perioden fra 1. mars til 1. september. Med utgangspunkt i at 425 studenter uteksamineres våren 2001, vil ca. 250 av disse kunne gå inn i stillinger som er ledige i etaten.

Prøveordning med stipend til politihøgskolestudenter ble iverksatt i 1998 for å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen. Erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket til å sikre søkere til ledige stillinger i aktuelle politidistrikter. Ordningen har imidlertid vært forholdsvis tungvint å administrere, og det har i den senere tid vært flere eksempler på at tilsatte har "betalt" seg ut av ordningen før utløpet av bindingstiden, samt at mange forlater tjenestestedet etter utløpet av bindingstiden. I slike tilfeller har ikke stipendordningen fullt ut hatt ønsket effekt når det gjelder de langsiktige virkninger.

Regjeringen legger til grunn at stipendordningen kan avvikles bl.a. fordi det store kullet som uteksamineres fra Politihøgskolen tilsier at man får en viss overdekning av personell fra og med høsten 2001. En slik overdekning forventes å bidra til at det blir lettere å rekruttere personell i ledige stillinger i distrikter som har hatt vansker med rekrutteringen, fordi det blir en viss konkurranse om de ledige stillingene i etaten. Regjeringen anser at slik konkurranse er positiv, og at det er naturlig så vel for politiutdannede som for andre yrkeskategorier med høgskole- eller universitetsutdanning å konkurrere om stillinger. Rekrutteringsproblemene anses også å bli avhjulpet av at man høsten 2001 får uteksaminert det andre kullet fra Politihøgskolens avdeling i Bodø. Undersøkelser fra det første kullet som ble uteksaminert høsten 2000 viser at ca. 69 pst. av kandidatene fikk jobb i Nord-Norge. Eventuelle rekrutteringsproblemer som oppstår på tross av disse virkemidlene må ses i en større sammenheng som en del av en personalpolitisk handlingsplan. Det vises også til St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, hvor det legges til grunn sammenslåing av politidistrikter, noe som blant annet vil føre til frigjøring av stillinger. I ekstraordinære tilfeller vil det også i fremtiden være aktuelt å benytte beordring for å sikre tilfredsstillende bemanning.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser dessuten til merknad under avsnitt 11.4.

Det har i de senere år vært en hovedutfordring for politi- og påtalemyndigheten å effektivisere straffesaksbehandlingen for å oppnå en raskere saksbehandling. For at politiets straffesaksbehandling skal ha den nødvendige og ønskede kriminalreduserende effekt er det en forutsetning at begåtte lovbrudd avdekkes, etterforskes og irettføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Straffens preventive effekt forutsetter adekvate straffereaksjoner og at soning påbegynnes umiddelbart etter domfellelse.

I dag har ikke politidistriktene IT-systemer som direkte angir tidsbruken fra en dom er avsagt og frem til soning er iverksatt. IT-systemene i straffesakskjeden er imidlertid under utvikling for nettopp i bedre grad å kunne gi konkret informasjon om tidsbruken ved de ulike ledd av straffesakskjeden. Justisdepartement har i tildelingsbrevet til politidistriktene for 2001 bedt om rapportering på hvor lang tidsbruken er fra rettskraftig dom til domfelte innkalles til soning (jf. også Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001), side 10). Politidirektoratets gjennomgang av dette materialet viser at tidsbruken i stor grad varierer mellom de ulike politidistriktene. Enkelte politidistrikter har en saksbehandlingstid på noen få dager, mens det ved andre politidistrikter oppgis en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over tre måneder. En stor del av politidistriktene synes å ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 30 dager. En så lang saksbehandlingstid er uakseptabel, og Politidirektoratet er bedt om å følge opp de politidistriktene som har lengst saksbehandlingstid på dette området. Gjennom rutineforbedringer er det mulig å redusere den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden betydelig, noe bl.a. de store variasjonene mellom politidistriktene skulle tilsi.

Politidirektoratet vil gjennom sin etatsledelse av politidistriktene sørge for at det enkelte politidistrikt utvikler og implementerer gode saksbehandlingsrutiner, samt påse at organiseringen og ressursfordelingen i det enkelte distrikt tilgodeser en effektiv domsadministrasjon. Det vil særlig være viktig å utvikle rutiner som forhindrer at sakene blir liggende unødvendig lenge hos enkelte saksbehandlere eller ved enkelte kontor. Politidistriktenes rutiner vil bli evaluert fortløpende, og det vil bli iverksatt hyppige kontroller for å sikre at arbeidet i praksis følges opp og målene om en raskere saksbehandling nås.

Tidspunktet fra rettskraftig dom til oversendelse av saken til Kriminalomsorgen eller fengselet for fullbyrdelse vil imidlertid kun utgjøre "en etappe" av sakens behandling fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse av idømt straff. Det samlede tidsforbruket fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse av straff, avhenger i stor grad av saksbehandlingstiden fra domsavsigelse til forkynnelse og fra forkynnelse til rettskraft. Likeledes vil tidspunktet for når eventuell soning kan påbegynnes være avgjørende.

Når det gjelder tidsbruken fra domsavsigelse og frem til forkynnelse, vil denne også avhenge av om domstolen selv forkynner dommen for domfelte eller ikke. Når dette ikke gjøres, må dommen i ettertid forkynnes av politiet noe som erfaringsmessig ofte tar tid, for eksempel fordi det er vanskelig å få tak i domfelte på grunn av fravær i forbindelse med arbeid, reiser eller at domfelte på grunn av andre grunner er vanskelig å komme i kontakt med. Kriminelle gjengangerne forsøker ofte å unndra seg forkynnelse for at det skal gå lengre tid før de må sone.

Nye regler for forkynnelse av dommer i straffesaker er vedtatt ved lov av 4. mai 2001, og trer i kraft 1. juli 2001. Disse endringene vil få en ressurs- og tidsbesparende virkning.

Komiteen tar dette til etterretning.

Den 11. mars 1998 ble lensmann Sigurd Wang og lensmannsførstebetjent Trond Kristian Kirkeby brutalt drept i forbindelse med en politiaksjon i Austbø i Nordland.

De etterlatte etter tjenestemennene har i forbindelse med straffesaken mot gjerningsmannen fremmet krav om erstatning for det økonomiske tapet de har og vil få som følge av tap av forsørger. Alstahaug herredsrett tilkjente samboeren til Trond Kristian Kirkeby en tilleggserstatning på kr 784 690 etter at allerede utbetalt erstatning fra Statens Pensjonskasse var trukket fra. Enken etter Sigurd Wang påanket herredsrettens erstatningsutmåling, og partene ble i rettsforlik enige om en tilleggserstatning på kr 590 000. Dette innebærer at det gjennom den rettslige behandling er dokumentert og fastslått at de to enkenes faktiske økonomiske tap langt overskrider det som staten har utbetalt. Domfelte har i overskuelig fremtid ingen økonomisk evne til å dekke disse kravene, bl.a. fordi han er dømt til lovens strengeste straff for drapene.

Det er alminnelig godtatt at politiet løper en viss risiko i utøvelsen av sin tjeneste. Men når polititjenestemenn blir beordret til å avvæpne eller uskadeliggjøre farlige bevæpnede personer, oppstår en særskilt risiko som kan sies å skille seg fra risikoen knyttet til alminnelig politiarbeid. I nærværende sak ble polititjenestemennene drept i forbindelse med at gjerningsmannen tilkalte politiet i den hensikt å ta livet av dem. Dette var mulig nettopp fordi det er politiets pliktmessige oppgave å rykke ut i slike tilfeller, for derved å beskytte øvrige personer.

Gjeldende erstatningsutbetalinger for polititjenestemenn er lik den som gjelder for øvrige statsansatte og uavhengig av den risiko de kan bli utsatt for under utøvelsen av tjenesten. Norsk personell i FN- eller NATO-tjeneste som er utplassert i risikosoner har gjennom særskilte forsikringer krav på høyere utbetalinger ved yrkesskader pga. den særskilte risiko de utsettes for. Det er Regjeringens syn at situasjonen i Austbø er fullt ut sammenlignbar med det som begrunner høyere erstatningsutbetalinger for FN-tjenestemenn. Så lenge man ikke har tilsvarende forsikringsordninger innenlands, anser Regjeringen det ikke er urimelig å betrakte staten som selvassurandør i et slikt tilfelle.

De etterlatte har fra fylkesmannen så langt fått dekket sitt krav om oppreisning gjennom voldsoffererstatningsordningen. Denne ordningen ga på det tidspunktet skaden skjedde ikke mulighet for å dekke de etterlattes øvrige erstatningskrav mot skadevolderen. Etter en nylig endring i voldsoffererstatningsloven vil skadelidte i fremtiden kunne få utbetalt opp til kr 1 000 000 pr. skadetilfelle, noe som ville dekket tapene i Austbø-saken. Regjeringen ser dette som et ytterligere argument for at de etterlatte ikke skal lide økonomisk som følge av denne overlagte drapshandlingen. Gitt de spesielle omstendighetene, anser Regjeringen farene for presedensvirkninger som svært små, i og med at nye regler etter skadetidspunktet ville gitt de to enkene full dekning for økonomisk tap.

Til dekning av de tap de etterlatte er påført som følge av drapene og at gjerningsmannen ikke vil kunne gjøre opp for seg, vil Regjeringen utbetale en tilleggskompensasjon på til sammen kr 1 330 000, med hhv. kr 760 000 til enken etter lensmannsførstebetjent Kirkeby og kr 570 000 til enken etter lensmann Wang. Utgiften dekkes innen gitt budsjettramme, over statsbudsjettets kapittel 0471 Statens erstatningsansvar post 71 Erstatningsansvar m.m.

Komiteen tar dette til etterretning.

Justisdepartementet har i 2001 fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 6,1 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Nye beregninger tilsier at fullmakten på 6,1 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig i 2001. Det foreslås derfor å utvide tilsagnsfullmakten fra 6,1 mill. kroner til 7 mill. kroner. Dette vil ikke påvirke bevilgningsbehovet under kap. 475 post 21, eller totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Justisdepartementet i 2001 kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 7 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Prosjekteringen av nytt fengsel i Østfold pågår og er i henhold til framdriftsplanen. Justisdepartementet vil stille midler til disposisjon for Statsbygg slik at de planlagte aktivitetene knyttet til konsekvensutredningen og prosjektkonkurransen kan starte. Justisdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteen tar dette til orientering.

Bevilgningen dekker utgifter til KOSTRA-prosjektet. Deler av bevilgningen skal dekke utgifter til konsulentoppdrag, prosjekter m.v. hvor det kan være vanskelig å anslå framdriften, og dermed når utgiften forfaller til betaling. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XI nr. 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor store driftsutgiftene blir ved avviklingen av stortings- og sametingsvalget. Dette skyldes hovedsakelig usikkerhet omkring hvor mye forhåndsstemmegivningen innenriks (poststemmegivningen) vil koste. Det har vist seg at de ulike oppgavene knyttet til gjennomføringen av poststemmegivningen vil bli en god del dyrere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.

Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 14,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det er i dag uakseptabelt lange saksbehandlingstider for nesten alle sakstyper i utlendingsforvaltningen. Tilgjengelighet og service er også utilfredstillende. Dette skyldes i all hovedsak en kraftig økning i tilstrømningen av asylsøkere de siste årene. Mens det i 1995, 1996 og 1997 kom til sammen om lag 5 500 asylsøkere, kom det i 1998, 1999 og 2000 til sammen over 29 000 asylsøkere.

Dette, kombinert med pålegg om å prioritere asylsaker, gjorde det nødvendig å overføre ressurser internt i Utlendingsdirektoratet til asylsaksbehandlingen fra andre sakstyper. Saksbehandlingstidene i asylsaker er redusert, men fortsatt er saksbehandlingstidene i disse sakene lenger enn det de burde være. Også Utlendingsnemnda er gitt instruks om å prioritere asylsakene.

Prioriteringen av asylsakene det siste året har ført til større restanser og lenger saksbehandlingstid for de andre sakstypene, særlig for søknader om familiegjenforening. Totalt sett har Utlendingsdirektoratet pr. 1. mai 2001 i overkant av 25 000 ubehandlede saker, mens Utlendingsnemnda har i overkant av 4 000 ubehandlede saker. Dette har igjen ført til stor pågang fra søkere som ønsker å vite når de kan få svar. Enkelte dager får Utlendingsdirektoratet over 3 000 telefonhenvendelser i tillegg til henvendelser via e-post, telefaks og brev. Selv om det er satt inn flere medarbeidere til å besvare alle henvendelsene, klarer direktoratet til tider ikke å ta i mot alle telefonhenvendelsene.

Lang saksbehandlingstid og dårlig tilgjengelighet skaper problemer for de mange søkere som venter alt for lenge på svar. Lang ventetid for vedtak i asylsaker betyr også store utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere. Utgiftene ble nær tidoblet fra 1996 til 2000. Hvis det ikke settes inn tiltak raskt, kan det forventes en ytterligere økning av saksbehandlingstiden, og en ytterligere økning av utgiftene på området.

Resultatene på området vil alltid være betinget av mange og til dels uforutsigbare forutsetninger. Utviklingen utenfor Norge, både når det gjelder nye konflikter og når det gjelder praksis i våre naboland, vil være av stor betydning for i hvilken grad vi klarer å nå de mål som settes. Regjeringens mål bygger på en forutsetning om at utviklingen på feltet de siste åtte månedene av inneværende år fortsetter i tråd med hva man har sett de første fire månedene.

En bevilgningsøkning, jf. nedenfor, gir anledning til å øke antall saksbehandlere. Siden nye ressurser ikke tilføres før sommeren, vil imidlertid økt saksbehandlingskapasitet tidligst kunne være operativ høsten 2001. Det vil derfor være nødvendig å videreføre den økte innsatsen på området i 2002, for å komme à jour med restansene.

Det forutsettes likevel at antall ubehandlede saker i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda blir redusert i inneværende år, og at etatene innen 1. juli 2002 skal ha oppfylt de fastsatte målene for produksjon og saksbehandlingstid, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Videre forutsettes det at saksbehandlingstiden for nye familiegjenforeningssaker i Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt ikke skal overstige 5 måneder fra og med 1. oktober 2001, forutsatt at søkerne har gitt nødvendige opplysninger.

Det er i proposisjonen redegjort for en rekke tiltak som departementet mener det er nødvendig å sette i verk både på kort og lang sikt for å redusere saksbehandlingstidene og bedre servicen.

  • – Utlendinger som ønsker familiegjenforening med ektefelle eller registrert partner, kan som hovedregel komme til Norge og oppholde seg her mens søknaden behandles. Forutsetningen er at det ikke foreligger konkrete opplysninger som tilsier at det er behov for å verifisere dokumenter i forbindelse med søknaden om oppholdstillatelse.

  • – Regelverksendringer som vil gi flere utlendinger anledning til å søke om arbeidstillatelse fra Norge er under utarbeidelse. Søkerne vil måtte henvende seg til politiet og søke arbeidstillatelse på vanlig måte, men politiet vil kunne gi en foreløpig tillatelse, som gir rett til å arbeide uten å måtte avvente behandlingen av søknaden. Ordningen er også foreslått gjort gjeldende for visumpliktige.

  • – Utlendingsdirektoratet og Aetat har opprettet en arbeidsgruppe for å sikre en smidigere behandling av de sakene som krever en uttalelse fra arbeidsmyndighetene. Arbeidsgruppen skal både fremme forslag til endringer innenfor eksisterende regelverk, og komme med forslag om forskriftsendringer innen 1. juni i år.

  • – Utlendingsdirektoratet har orientert arrangører av store internasjonale arrangementer (Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Festspillene i Bergen, Rikskonsertene) om hvordan de skal gå frem for at visumsøknader kan behandles så raskt som mulig.

  • – Inntreden i Schengen-samarbeidet har ført til nye retningslinjer på en rekke områder. Dette innebærer betydelige forenklinger for grupper av søkerne, blant annet ved at visumsaker i større grad avgjøres av utenriksstasjonene.

  • – I forbindelse med inntreden i Dublin-samarbeidet, har Utlendingsdirektoratet utarbeidet retningslinjer og rutiner for å sikre at asylsaker kan behandles effektivt i samsvar med Dublin-konvensjonen. Dette vil formodentlig over tid føre til at færre saker må realitetsbehandles i direktoratet.

  • – På bakgrunn av erfaringer med asylintervjuene, vil det bli utarbeidet nye retningslinjer for gjennomføringen av asylintervjuene.

  • – Utlendingsdirektoratet har laget retningslinjer for behandlingen av asylsøknader fra asylsøkere som ikke møter til intervju, eller som knyttes til straffbare forhold. Disse sakene prioriteres.

  • – Utlendingsdirektoratet har senket kontrollnivået i en del saker:

    • – Det gjøres unntak fra kravet om underhold for søknader om familiegjenforening som er kommet inn før 1. juni 2000.

    • – Politiet er instruert om uoppfordret å sende inn endringer i vandelsattester i saker om statsborgerskap som er til behandling i Utlendingsdirektoratet. Sakens dokumenter legges til grunn uten å innhente ny vandelsattest.

    • – Reisedokument innvilges samtidig med søknad om familiegjenforening dersom søkeren kommer fra land der det ikke er mulig å få utstedt hjemlandets reisedokument.

Kontortjenesten er styrket for å avlaste saksbehandlerne når det gjelder kontortekniske oppgaver. Opplysningstjenesten for søkerne er lagt om, og betydelig utvidet bemanningsmessig, for å avlaste saksbehandlerne for telefonhenvendelser fra søkerne. På grunn av et stort antall søkere til stillinger i Juridisk avdeling er det satt i gang en forsøksordning med forenklinger i prosedyrene for tilsetting av saksbehandlere.

Problemene utlendingsforvaltningen står overfor kan ikke løses uten både organisatoriske tiltak, og en økning av saksbehandlingskapasiteten. For å kunne nedarbeide restanser og bedre servicen fremmer Regjeringen derfor forslag om tilleggsbevilgninger både til Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Kommunal- og regionaldepartementets driftsbudsjett, jf. nærmere omtale nedenfor. Regjeringen legger til grunn at bemanningen i utlendingsforvaltningen blir redusert når restansene er nedarbeidet, servicenivået forbedret og forholdene er normalisert.

Når det gjelder den nyopprettede utlendingsnemnda vil komiteen understreke at rask saksbehandling av alle sakstyper er viktig, selv om asylsakene fortsatt må prioriteres. Lange saksbehandlingstider vil svekke tilliten til nemnda, og komiteen forutsetter derfor at Kommunal- og regionaldepartementet sammen med utlendingsnemnda løpende vurderer både ressursbehov og endringer i rutiner og arbeidsformer, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden.

Komiteen tar for øvrig det som står i proposisjonen om programkategori 13.20 om innvandring til etterretning og viser for øvrig til merknader under de aktuelle avsnitt nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunalkomiteens flertall i Innst. S. nr. 197 (2000-2001) skrev

"Saksbehandlingstiden for nesten alle saker er forlenget, i mange saker betyr det at saksbehandlingen tar uakseptabel lang tid. Selv om det etter flertallets mening er riktig å prioritere arbeidstillatelser og asylsaker, kan det ikke aksepteres at man får årelang venting i kurante saker vedrørende familiegjenforening eller besøksvisum for familie."

Videre sa en samlet komite

"Komiteen vil understreke at det er viktig å ha et høyt tempo og klart fokus på kortsiktige avlastningstiltak, som får ned saksbehandlingstiden. Det er uverdig og uakseptabelt at saksbehandlingstiden er så lang."

Etter disse medlemmers mening hadde det vært ønskelig med en klarere gjennomgang av ressursbehov og tempoplan for å få Utlendingsadministrasjonen til å fungere allerede nå Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer har merket seg at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet motsatte seg dette ved behandlingen av Innst. S. nr. 197 (2000-2001).

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår økte ressurser til Utlendingsadministrasjonen og at dette skal medføre at saksbehandlingstiden for familiegjenforeningssaker ikke skal overskride 5 måneder pr. 1. oktober 2001, og at etatene skal være ajour i forhold til produksjonsmålsetningene innen 1. juli 2002. Disse medlemmer viser til at de hadde ønsket at produksjonsmålsetningen skulle kunne møtes allerede 1. januar 2002, men konstaterer at Regjeringen med de foreslåtte midler fastsetter at man skal være ajour pr. 1. juli 2002. Disse medlemmer vil vise til at det er Regjeringens ansvar å sikre at dette målet nås. Disse medlemmer forutsetter at summen av økte bevilgninger, regelendringer og effektivitetstiltak skal være nok til å få en fungerende utlendingsadministrasjon igjen.

Utviklingen på utlendingsfeltet det siste året gjør det nødvendig å styrke Kommunal- og regionaldepartementet administrativt. Uten en slik styrking, vil det være vanskelig for Kommunal- og regionaldepartementet å møte de mange utfordringene på dette området på en tilfredsstillende måte.

Utlendingsdirektoratet er tilført nye oppgaver, og Utlendingsnemnda er en ny etat. Flere og større etater stiller større krav til departementet både når det gjelder utvikling av hensiktsmessige styrings- og rapporteringssystemer, den løpende styringsdialogen, samt analyser, evalueringer og rapporteringer. For å kunne ivareta ansvaret for at virksomhetene følger lover og forskrifter, regler og instrukser, og at det er etablert forsvarlige kontrollrutiner i de tilknyttede etatene, er det behov for å øke Kommunal- og regionaldepartementets kapasitet på etatsstyringssiden.

I tillegg er det bestemt at det skal foretas en ekstern gjennomgang av saksbehandling, økonomistyring og ressursbehov i Utlendingsdirektoratet. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er det nødvendig å bruke eksterne konsulenter for å sikre tilstrekkelig legitimitet for gjennomgangen.

Det er viktig at økt oppmerksomhet om asyl- og flyktningpolitikken ikke medfører en nedtrapping av innsatsen når det gjelder arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering. Snarere tilsier utviklingen også på dette området økt innsats fra departementets side. Blant annet er arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering startet opp, med sikte på at handlingsplanen kan legges frem våren 2002.

Klager på avslag på søknad om norsk statsborgerskap behandles fra 1. januar 2001 av Kommunal- og regionaldepartementet. 60 klagesaker ble overført fra Justisdepartementet, og totalt sett har departementet 80 saker til behandling pr. 1. mai inneværende år. Disse sakene er av varierende kompleksitet. Skal behandlingen av disse sakene kunne prioriteres høyere, må ressursinnsatsen på dette området økes. Kommunal- og regionaldepartementet skal også sluttføre arbeidet med en ny statsborgerskapslov, jf. NOU 2000:32.

Skal Kommunal- og regionaldepartementet kunne styrke arbeidet med etatsstyring, rasisme og diskriminering, og redusere restansene på klager om norsk statsborgerskap, må inneværende års budsjett styrkes med 3 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner knyttes til en gjennomgang av UDI og 1,5 mill. kroner til en styrking av den administrative kapasiteten i departementet.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en styrking av bevilgningen på kap. 500 post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens forslag.

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 270,233 mill. kroner på kap. 520 post 1 Driftsutgifter for å dekke utgifter knyttet til drift av Utlendingsdirektoratet. Det er anslått et merbehov på direktoratets driftsbudsjett på 27 mill. kroner i budsjettet for 2001, se også omtale ovenfor.

I 2000 ble det gitt en tilleggsbevilgning på kap. 520 post 1 Driftsutgifter på 36,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Tilleggsbevilgningen ga rom for økt aktivitet i siste halvår 2000. Helårsvirkningen av denne tilleggsbevilgningen ble ikke videreført i budsjettet for 2001. Dette innebærer en reduksjon i bemanningen og aktivitetsnivået i direktoratet sammenlignet med siste halvår 2000. For å kunne opprettholde dagens bemanning og aktivitetsnivå i direktoratet er det behov for en tilleggsbevilgning tilsvarende 13 årsverk, dvs. 7,8 mill. kroner i 2001.

Utlendingsdirektoratet har imidlertid ikke klart å holde tritt med innkomne søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven med nåværende saksbehandlingskapasitet. Den negative utviklingen skyldes i all hovedsak at det i budsjettet for 2000 og 2001 er lagt til grunn for optimistiske anslag ved beregningen av ressursbehovet knyttet til asylsaker. Dette har hatt konsekvenser for produksjonen av vedtak både i asylsaker og for andre saker etter utlendings- og statsborgerskapsloven. I tillegg har prioritering av behandling av søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven gått på bekostning av innsatsen på andre områder, som f.eks. tilsyn i statlige mottak.

Som et ledd i arbeidet med å nedarbeide restansene som har bygget seg opp, redusere saksbehandlingstidene, bedre servicen og samtidig opprettholde direktoratets virksomhet på andre områder, er det derfor behov for en ytterligere styrking av saksbehandlingskapasiteten, utover en opprettholdelse av dagens bemanning. Det er anslått et merbehov i 2001 knyttet til økt saksbehandlingskapasitet, utover dagens bemanning, på totalt 17,5 mill. kroner.

Det er forskriftsfestet at godtgjørelse for kjøp av tolketjenester skal utgjøre 4/5 av den offentlige advokatsalærsatsen. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsdirektoratet kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 1,2 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Med det elektroniske fingeravtrykkssystemet Eurodac på plass, vil samarbeidet om identitetsfastsettelse og avklaring av ansvaret i asylsaker bli utvidet til et større antall europeiske land og gå betydelig smidigere enn i dag. Eurodac vil derfor på noe sikt bidra til en mer effektiv håndtering og kortere saksbehandlingstid i en rekke saker, og legge bedre til rette for tilbakesendelse av asylsøkere til andre europeiske land, uten en realitetsbehandling i Norge.

Eurodac er en forutsetning for en effektiv utnyttelse av Dublinsamarbeidet. Eurodac er et viktig tiltak, etter at kontrollen på de indre Schengen-grenser falt bort ved tilslutning til Schengen-avtalen, for å sikre et forsvarlig kontrollnivå. En forutsetning for at Norge skulle komme med i det operative Schengen-samarbeidet sett fra EUs side, var at det var inngått avtale om kriterier og mekanismer for å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad. Stortinget har derfor besluttet at Norge skal slutte seg til Dublinkonvensjonen og Eurodac-samarbeidet. Eurodac-samarbeidet forventes operativt i 2001 eller 2002.

EU-landene har brukt flere år på å få felles regler om fingeravtrykk i utlendingssaker. At Eurodac ville komme formelt på plass i EU i 2001, var uklart inntil november 2000. Det var inntil det siste usikkert når EU ville vedta Eurodac, og hvorvidt eller på hvilken måte tilknytningsavtalen til Dublinkonvensjonen vil omfatte Eurodac. Fra norsk (og islandsk) side har vi derfor ikke før ved utgangen av 2000 kjent til EUs forventninger til norsk og islandsk bidrag til EUs budsjett. Av den grunn var det ikke mulig å ta disse utgiftene i betraktning ved utarbeidelse av inneværende års budsjett.

Det er nå avklart at merutgiftene til etablering og drift til EUs budsjett vil utgjøre 6 mill. kroner i 2001. I tillegg kommer utgifter til etablering og drift av systemet i Norge på 1,5 mill. kroner. Merutgiftene i 2001 dekkes med 4 mill. kroner innenfor Kommunal- og regionaldepartementets gjeldende budsjettramme og 3,5 mill. kroner innenfor Justisdepartementets gjeldende budsjettramme.

Det benyttes i dag to dataregistre ved behandling av saker etter utlendingsloven, Flyktningregistret og Fremmedkontrollregisteret. I budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill. kroner til å utvikle et nytt Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Målsettingen med DUF er å lage et tidsmessig verktøy som sikrer effektivitet, datakvalitet, fleksibilitet og lavere driftskostnader enn dagens systemer. I følge planen skal det nye systemet tas delvis i bruk fra mai 2001 og være i full drift fra årsskiftet 200H002.

Det er nå avklart at Politiets Datatjeneste (PD) vil ha ansvaret for driften av DUF. Etter Norges inntreden i Schengensamarbeidet 25. mars 2001 fremstår PD som eneste alternativ, siden Schengen setter krav til at en statlig instans må drifte system som skal håndtere data for Schengen-informasjonssystem (SIS). Valget av PD som driftsoperatør innebærer merutgifter i inneværende år knyttet til etablering av nødvendig infrastruktur for fremtidig drift, herunder lisenser og maskinvare. Samtidig forventes det at valget av PD som driftsoperatør vil innebære en betydelig reduksjon i driftsutgiftene de nærmeste årene i forhold til tidligere beregninger. Merutgiftene i 2001 på om lag 3 mill. kroner dekkes over Utlendingsdirektoratet driftsbudsjett.

Kommunenes Sentralforbund skal ha en viktig rolle i den nye ordningen for bosetting av flyktninger i kommunene, spesielt gjennom møter med kommuner i pressområder før anmodningen om bosetting behandles politisk i kommunene. Disse møtene skal stimulere til økt interkommunalt samarbeid om bosettingen, slik at kommunene samlet bidrar med det antall plasser det er behov for. Videre skal Kommunenes Sentralforbund ha en sentral rolle i fordelingen av antall flyktninger som skal bosettes både på fylkesnivå og kommunenivå, og bosetting vil være et tema på Kommunenes Sentralforbunds høstkonferanser.

På bakgrunn av ovenstående legges det til grunn et merbehov på kap. 520 post 1 Driftsutgifter i 2001 på til sammen 27 mill. kroner knyttet til å opprettholde dagens aktivitetsnivå og øke kapasiteten, samt opptrappingen av advokatsalærsatsen.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 520 post 1 Driftsutgifter på 27 mill. kroner i 2001. Deler av tilleggsbevilgningen må videreføres i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 520 post 1 med i alt 27 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har kommet i en vanskelig situasjon ved at særdeles mange søknader har blitt oppsamlet og at saksbehandlingstiden derfor ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer ser det som nødvendig at søknader om asyl- og oppholdstillatelse har en kort saksbehandlingstid, da dette både er i søkerens og i det norske samfunnets interesse. Disse medlemmervil derfor støtte Regjeringens forslag til ekstrabevilgninger for å få raskere behandlet de ubehandlede søknadene i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. Etter disse medlemmers oppfatning må saksbehandlerapparatet kun økes midlertidig til saksmengden har blitt redusert, og at dette da reduseres til normalt nivå. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at den ekstrabevilgning som det nå søkes om kun skal bidra til å avhjelpe en midlertidig krise. Etter disse medlemmers oppfatning er det helt sentralt å redusere saksbehandlingstiden, da dette vil spare samfunnet for store utgifter ved reduserte kostnader til asylmottak. Disse medlemmer vil presisere at bakgrunnen for at det nå ligger svært mange søknader om asyl- og oppholdstillatelse til behandling er at Stortinget og Regjeringen i en årrekke har ført en asyl- og flyktningepolitikk som har invitert til en storstilt asylinnvandring til Norge. I denne sammenheng vil disse medlemmer presisere at Fremskrittspartiet har advart mot et slikt frislipp i innvandringspolitikken i en årrekke uten at verken stortingsflertallet eller Regjeringen har hørt på disse advarsler. Disse medlemmer er også av den oppfatning at det er åpenbart at det i dag kommer svært mange asylsøkere til Norge som åpenbart ikke har behov for asyl i Norge. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at det kommer mange asylsøkere fra det tidligere Øst- Europa. Disse medlemmer er også av den oppfatningen at mye av bakgrunnen for at Norge nå opplever en stor strøm av asylsøkere er at norske myndigheter ikke har sendt asylsøkere, som åpenbart ikke har krav på asyl i Norge, direkte ut av landet etter ankomst. Disse medlemmerer av den oppfatning at Regjeringen snarest må utarbeide lister over de land hvis innbyggere automatisk skal sendes ut av landet når de søker om asyl.

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for en automatisk utsendelse av personer som søker om asyl i Norge, når de kommer fra land hvor det åpenbart ikke er noen politisk forfølgelse av innbyggerne, for eksempel fra Somalia, Nord-Irak og Øst-Europa, samt personer som kommer til Norge via et tredjeland."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er stort behov for en rask og korrekt behandling av utlendingssakene i Norge. Den rigorøse praktiseringen av utlendingsloven og en streng norsk asyl- og flyktningepolitikk bidrar til mye merarbeid og manglende tillit til utlendingsmyndighetene. Det er behov for et åpnere regelverk, holdningsendringer og nye rutiner, spesielt for kurante saker.

Dette medlem vil støtte tilleggsbevilgningen nå, men vil påpeke at dersom Norge skal ha en utlendingspolitikk som lar seg forene med vårt ansvar for asyl- og flyktningepolitikken og behovet for moderne, smidig og åpen praksis i kontakten med andre land, må det endringer til i politikken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen er imot Norges deltakelse i Eurodac da dette er et system som ligger utenfor nasjonal kontroll.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, ytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, vertskommunal kompensasjon, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner. I tillegg dekkes utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere i forbindelse med intervju, over denne posten.

Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før effektuering av avslag på asylsøknader til grunn for beregning av gjennomsnittlig belegg. I en normalsituasjon med relativt stabilt belegg, er det en forutsetning at 90 pst. av de faste plassene skal være belagt. I perioder hvor belegget reduseres raskt, vil mange mottak måtte legges ned i løpet av kort tid. Det kan derfor aksepteres noe lavere kapasitetsutnyttelse i nedbyggingsperioder.

Basert på en antagelse om at det ville være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på ca. 11 600 personer, og at det ville være behov for totalt 13 700 plasser, hvorav 500 beredskapsplasser, ble det bevilget 1 191 mill. kroner på kap. 521 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2001.

Utviklingen i siste halvdel av 2000 og første kvartal 2001 tilsier imidlertid at mottakskapasiteten kan reduseres noe raskere enn det som ble lagt til grunn da budsjettet for 2001 ble utarbeidet sommeren/høsten 2000. Blant annet var det om lag 2 000 færre personer i mottak ved årsskiftet 2000/2001 enn tidligere forutsatt. I tillegg forventes det nå en liten økning i bosettingstakten, som følge av økning av satsene for integreringstilskuddet i 2001, og fortsatt høy prioritering av bosettingsarbeidet i Utlendingsdirektoratet. Det legges derfor til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige mottak på om lag 9 000 personer i 2001. Gitt målet om 90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov på 10 850 plasser. Det er da lagt til grunn en viss overkapasitet av transittplasser, samt 500 betalte beredskapsplasser.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak reduseres med 262 mill. kroner i 2001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. S. nr. 197 (2000 2001) om asyl- og flyktningepolitikken, der det ble slått fast at det er behov for å ha en basis av kjernemottak. Dette er nødvendig både for å ha tilstrekkelig beredskap, og for å ta vare på utvikle kompetanse for kvalitetsmessig drift. Dette medlem vil derfor advare mot for rask nedbygging av kapasiteten, og be Regjeringen legge særlig vekt på at mottak som har god kompetanse og gode resultater ikke legges ned.

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet til statlige mottak blir av budsjettekniske grunner inntektsført på kap. 3520 post 4 Diverse inntekter. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år.

For beregning av den maksimale andelen av utgiftene til flyktningformål innenlands, som kan innrapporteres som bistandsmidler i 2001, er det tidligere lagt til grunn at 95 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land, og at 75 pst. av beboerne i mottak har vært mindre enn ett år i mottak. På bakgrunn av statistikk for 2000 legges det nå til grunn at 90 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-land og at 60 pst. av dem har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år. Det understrekes at disse prognosene er heftet med stor usikkerhet.

Som følge av endringen av forutsetningene med hensyn til antall personer i mottak fra ODA-land, som har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år, samt forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til drift av statlige mottak, jf. kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, har Norge maksimalt anledning til å innrapportere 502,1 mill. kroner som ODA-midler i 2001. Dette er 172,1 mill. kroner lavere enn innrapporteringen som er lagt til grunn i vedtatt budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 3520 post 4 Diverse inntekter reduseres med 172,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 2 016,986 mill. kroner på kap. 521 post 60 Integreringstilskudd. Bevilgningen var bl.a. basert på at det ville bli bosatt 7 800 flyktninger i kommunene i inneværende år.

I saldert budsjett for 2001 ble det i tråd med kravet fra kommunesektoren vedtatt å heve integreringstilskuddssatsen fra kr 300 000 til kr 365 000 pr. flyktning. I tillegg vil arbeidet med bosetting fortsatt bli høyt prioritert i 2001. Det forventes derfor noe økning i bosettingstakten, og det legges nå til grunn at totalt 8 300 flyktninger vil utløse utbetaling av integreringstilskudd i 2001.

Dette gir et økt bevilgningsbehov til utbetaling av integreringstilskudd til kommunene på 47,75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Av dette er 42,5 mill. kroner knyttet til utbetaling av integreringstilskudd for år 1, mens 5,25 mill. kroner er knyttet til utbetaling av såkalt ekstratilskudd ved bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 521 post 60 Integreringstilskudd økes med 47,75 mill. kroner i 2001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten skal nyttes til kunnskapsutvikling, bl.a. for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for statens asyl-, innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikk og bidra til nasjonal kunnskap om gode måter å utvikle et flerkulturelt samfunn på. Utbetalingstidspunktene til prosjektene på denne posten er helt avhengig av fremdriften i prosjektene. Oppstart av prosjektene korresponderer sjelden med budsjettårets begynnelse. Det skyldes bl.a. at prosjektene ofte har lang planleggingshorisont og at en er avhengig av tredjeparter som andre departementer, forskningsinstitusjoner og kommuner. I tillegg er prosjektene som regel av mer enn ett års varighet. Videre ligger det i prosjektarbeidets natur ofte naturlige tidsforskyvninger som det er vanskelig å forutsi. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XI nr. 2.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet fordeles på tilskudd til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner, samt tilskudd som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling.

Målsettingen med tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er bl.a. å støtte organisasjoner som ivaretar asylsøkernes, innvandrernes og flyktningenes interesser i samfunnet, bygge opp kunnskap om deres behov og dokumentere og motvirke rasisme og diskriminering.

Tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er evaluert, og en rapport forelå i 2000. Rapporten konkluderte med at forvaltningen av ordningen er i tråd med statens økonomireglement, men at formål og kriterier bør gjennomgås. Rapporten ble sendt på en bred høring. Rapporten og høringsuttalelsene danner grunnlag for en videre gjennomgang av ordningen med sikte på en forvaltning som best mulig fremmer ordningens formål. Målformuleringene og kriteriene vil bli ytterligere presisert. Videre vil forholdet mellom medlemsbaserte organisasjoner og stiftelser fortsatt bli vurdert.

Kommunal- og regionaldepartementet skal nedsette et utvalg som skal vurdere mål og kriterier for støtten. Etter planen skulle utvalget ha sluttført sitt arbeid, slik at det eventuelt kunne vært foretatt endringer i mål eller kriterier for støtten i 2002. Dette arbeidet er noe forsinket, og planlegges nå sluttført til 2003-budsjettet.

Komiteen tar dette til etterretning.

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 55,3 mill. kroner på kap. 524 post 1 Utlendingsnemnda for å dekke utgifter knyttet til drift av nemnda, eksklusive utgifter knyttet til selve nemndbehandlingen, som dekkes over kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling.

I vedtatt budsjett for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda skulle behandle 7 500 saker, hvorav 3 400 saker i full nemnd og 4 100 saker av nemndleder alene eller av sekretariatet.

Det var da forutsatt at Justisdepartementet ved årsskiftet ville ha nedarbeidet hoveddelen av restansene, slik at kun et fåtall saker skulle overføres til nemnda. Blant annet på grunn av økt produksjon av vedtak i Utlendingsdirektoratet 2. halvår 2000, klarte imidlertid ikke Justisdepartementet å nå denne målsettingen. Ved årsskiftet ble det derfor overført om lag 2 150 saker fra Justisdepartementet til den nyopprettede Utlendingsnemnda. Det anslås at Utlendingsnemnda må styrkes med til sammen 21 årsverk for å nedarbeide restansene fra Justisdepartementet. Dette innebærer et merbehov på kap. 524 post 1 Driftsutgifter på anslagsvis 6 mill. kroner i 2001.

I tillegg til merbehov som følge av restanser fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524 post 1 Driftsutgifter knyttet til investeringer og drift. Dette knytter seg bl.a. til kjøp av konsulenttjenester på IT-siden, herunder videreutvikling av sikkerhetsløsninger og systemrevisjon, og verifiseringsutgifter. Grunnen til at dette ikke ble inkludert i budsjettet for 2001 er at det har vært vanskelig å budsjettere en ny virksomhet uten referanser fra tilsvarende virksomhet. Merbehovet er anslått til 3 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 524 post 1 Driftsutgifter på 9 mill. kroner i 2001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 524 post 1 på 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til komiteens merknad under kap. 12.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i at det i dag er uakseptabelt lange saksbehandlingstider for nesten alle sakstyper i utlendingsforvaltningen. Flertallet viser til merknader i Innst. S. nr. 197 (2000-2001) og støtter forslagene om tilleggsbevilgning for å redusere behandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 12.5.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter i forbindelse med oppgaver knyttet til den juridiske behandling i nemndene, noe som særlig avhenger av tilstrømningen av asylsøkere. Dette omfatter godtgjørelse til nemndmedlemmer, godtgjørelse til et eget koordineringsutvalg, godtgjørelse for tolker samt reise og opphold for nemndmedlemmer, søkere og advokater.

Det er anslått at av restansene fra Justisdepartementet på 2 150 saker, jf. kap. 524 post 1 Driftsutgifter, må totalt 1 150 saker behandles i nemnd, hvorav om lag 500 med personlig fremmøte og om lag 650 saker uten personlig fremmøte. Det antas at dette vil føre til merutgifter på totalt 8,3 mill. kroner, hvorav 2,8 mill. kroner vil påløpe i 2001 og 5,6 mill. kroner vil påløpe i 2002. Merutgiftene er knyttet til godtgjørelse av nemndmedlemmer og tolker samt reise- og oppholdsutgifter for nemndmedlemmer, advokater og søkere.

I tillegg til merutgifter som følge av restansene fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på ca. 1,4 mill. kroner i 2001. Merbehovet er knyttet til utgifter i forbindelse med bruk av tolkedatabasen i Utlendingsdirektoratet, forbruksmateriell og godtgjørelse av saksomkostninger i saker der avslag blir omgjort, jf. forvaltningsloven § 36.

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsnemnda kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 241 000 kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

I budsjettet for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda ville være i full drift like etter oppstart. Det har imidlertid gått noe lenger tid enn det som var forutsatt, og aktivitetene i nemndene kom først i gang i månedsskiftet februar/mars. På bakgrunn av dette legges det til grunn en innsparing på 6,9 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av det ovenstående fremmes det forslag om en reduksjon av bevilgningen på kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på 2,5 mill. kroner i 2001.

Standpunkttabell, avsnitt 12.8

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

524

21

Utlendingsnemnda

1

Restanser

+2,800

+2,800

+2,800

+2,800

+2,800

0,000

+2,800

2

Tolkedatabase

+1,400

+1,400

+1,400

+1,400

+1,400

0,000

+1,400

3

Advokatsalærsatsen

+0,241

+0,241

+0,241

+0,241

+0,241

0,000

+0,241

4

Innsparing

-6,90

-6,90

-6,90

-6,90

-6,90

0,000

-6,90

Sum, netto

-2,46

-2,46

-2,46

-2,46

-2,46

0,000

-2,46

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 524 post 21 med netto 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er få saker som blir behandlet i full nemnd, og at det har gått lengre tid enn planlagt før nemndene kom i virksomhet. Forslaget til revidering av budsjettet vil svekke muligheten til å få behandlet tilstrekkelig mange saker i full nemnd. Dette medlem ønsker en praksis der flere får prøvd sin sak i full nemndsbehandling, og vil derfor gå i mot reduksjonen på 2,5 mill. kroner på post 21.

Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summen av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen.

Omstillingsbevilgningen er i 2001 på 79 mill. kroner. Midlene er bundet opp til kommuner og områder som allerede har omstillingsstatus. Bevilgningen er rettet mot områder som opplever nedbemanning i hjørnesteinsbedrift/-næring i privat sektor. Bevilgningen over kap. 552 post 56 fanger derfor ikke opp uheldige sumvirkninger av strukturendringer i offentlig sektor.

Omstillings- og nyskapingsarbeid er en langvarig og krevende prosess som fordrer et godt analysegrunnlag. Det foreligger i dag ingen tilfredsstillende undersøkelser som angir omfanget av slike sumvirkninger som her omtales. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget. Mange kommuner og regioner har uttrykt bekymring for konsekvensene av statlig nedleggelse. Det er derfor behov for konsekvensanalyser i utvalgte områder. Utredningsarbeidet og konsekvensanalysene er nødvendig for å kunne beregne hva omstillingsarbeidet i de berørte områdene vil koste i kommende år. For at Kommunal- og regionaldepartementet skal kunne imøtekomme spesielt utsatte kommuner eller områder allerede i 2001, foreslås det at kap. 552 post 56 økes med 10 mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 89 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiethar merket seg at Regjeringen skriver følgende:

"Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summer av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen."

Disse medlemmer har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget av strukturendringene. Disse medlemmer mener en slik utredning burde vært iverksatt før omstillingsvedtak treffes. Det har ikke skjedd. Derfor er et viktig at en slik konsekvensvurdering settes i gang så fort som mulig og disse medlemmer mener Regjeringen bør innstille strukturendringene inntil konsekvensene er kartlagt. Disse medlemmer er enig i bevilgningsforslaget for å imøtekomme spesielt utsatte kommuner.

Bevilgningene på 50-postene under programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk setter rammer for de tilsagn som kan gis i det enkelte budsjettår. Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører Kommunal- og regionaldepartementet midlene til fond i Norges Bank. Utbetalinger av tilsagn skjer fra disse fondene i det året tilsagn blir gitt og i påfølgende år. Tilsagn gis av Kommunal- og regionaldepartementet eller av dem som har fått slik fullmakt av departementet. Et tilsagn gjelder i det året det blir gitt pluss to år. Etter søknad kan et tilsagn bli forlenget med et tredje år. Ubenyttede midler blir tilbakeført til statskassen. Utbetalinger skjer etter dokumenterte utgifter fra støttemottaker. Fondene ble opprettet i 1991.

I forbindelse med regnskapsavslutningen for fondene i 2000, er det avdekket at ett av fondene har negativ saldo. Dette gjelder fondet som statens bevilgninger over kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd overføres til. I gjennomsnitt har det i perioden 1991-2000 årlig blitt bevilget 700-800 mill. kroner over denne posten. Med unntak av en liten andel av bevilgningen, som har blitt disponert av Kommunal- og regionaldepartementet (4-6 mill. kroner pr. år), har midlene blitt utbetalt fra fondet i Norges Bank til SND, som har disponert midlene på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Status for fondet i dag er en negativ saldo på 1,3 mill. kroner. Utover dette er det restforpliktelser på tidligere gitte tilsagn på til sammen 5,2 mill. kroner. Det betyr et samlet inndekningsbehov på 6,5 mill. kroner, forutsatt at alle tilsagn som er gitt i 1999 og 2000 kommer til utbetaling. Endelig oppgjør av årgangene vil bli foretatt etter utløpet av henholdsvis 2001 og 2002 og eventuelt ubenyttede midler vil bli tilbakeført til statskassen.

Kommunal- og regionaldepartementet har nedlagt et betydelig arbeid med å gjennomgå tidligere budsjettårganger for denne posten, uten at det er funnet vesentlige forhold som kan bidra til å forklare avviket. Avviket kan i prinsippet skyldes årganger helt tilbake til 1991 (da fondene ble opprettet), mens Kommunal- og regionaldepartementet av ressursmessige hensyn bare har foretatt etterkontroll og ny avstemming av fondsregnskapet for perioden 1996-2000.

Kommunal- og regionaldepartementet vil omdisponere 6,5 mill. kroner innenfor vedtatt bevilgning for 2001 for kap. 2425 post 51.

Rutinene for kontroll og avstemming av fond i Norges Bank er nå innskjerpet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en sterkere satsing på veibygging og lavere avgifter for å styrke næringslivets konkurranseevne og foreslår derfor å redusere posten med 150 mill. kroner. Det fremsettes følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2425

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:

51

Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, nedsettes med

200 000 000

fra kr 793 400 000 til kr 593 400 000"

Det er i Ot.prp. nr. 57 Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.

Det foreslås bevilget 1,1 mill. kroner over kap. 2425 ny post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 74.

Opprinnelig anslått låneprovisjon er 2,15 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,5 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,5 mill. kroner, fra 2,15 mill. kroner til 2,65 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Opprinnelig anslåtte renteinntekter er 54,925 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,675 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,675 mill. kroner, fra 54,925 mill. kroner til 55,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I budsjettavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet 2001 heter det i pkt. 27:

"Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjoner for inntil 1G mrd. kr Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001."

Ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet 2001 ble følgende vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner."

Regjeringen følger opp budsjettavtalen og stortingsvedtaket ved å foreslå en bevilgning på i alt 1,25 mrd. kroner til kommunesektoren. Midlene fordeles med kr 945 908 753 til kommunene og kr 304 091 247 til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60). I fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner er pensjonsgrunnlag brukt som vekter. Kommunens Sentralforbund har bistått i arbeidet med fordelingsberegningen.

Kommunesektoren har fått merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 1. januar 2001. SPK anslår at premieøkningen vil føre til en merutgift for kommunesektoren på 455 mill. kroner for 2001. Kommunesektorens økte premieinnbetaling til SPK i 2001 vil isolert sett føre til et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett, jf. omtale under kap. 1542.

Som en kompensasjon for kommunesektorens merutgifter foreslås det en tilleggsbevilgning på 340 mill. kroner til kommunene og 115 mill. kroner til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60), til sammen 455 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 12.13

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

571

60

Rammetilskudd til kommuner

1

Barne- og etterlattepensjon

+945,909

+945,909

+945,909

+945,909

+945,909

+945,909

+945,909

2

Pensjonspremie for lærere

+340,000

+340,000

+340,000

+340,000

+340,000

+340,000

+340,000

3

Økning

0

0

+250,000

0

0

+1 400,000

+1 400,000

4

Økt fribeløp

0

0

0

0

+170,000

0

0

Sum

+1 285,909

+1 285,909

+1 535,909

+1 285,909

+1 455,909

+2 685,909

+2 685,909

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 571 post 60 med i alt 1 285, 909 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet viser videre til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette.

Disse medlemmer viser til at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter er større enn på flere år. Denne veksten anslås i revidert nasjonalbudsjett til å være om lag 2 pst. fra 2000 til 2001. I tillegg har kommunesektoren fått kompensasjon for økte kostnader ved forlenget ferie og lønnsoppgjøret for lærere på i alt 3,4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at ifølge revidert nasjonalbudsjett var den reelle veksten fra 1997 til 1998 svak, fra 1998 til 1999 på 1,5 pst. og fra 1999 til 2000 på 1,4 pst. Det var de årene sentrumspartiene satt i Regjeringen.

Disse medlemmer viser videre til at kommunesektorens anslås å få et underskudd før lånetransaksjoner på 6,5 mrd. kroner i år. En betydelig del av dette underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for grunnskolereformen og eldresatsingen. Disse prinsippene fører til at kommunesektorens investeringer reduserer overskuddet i investeringsperioden fordi størstedelen av de statlige overføringene til disse investeringene fordeles over et lengre tidsrom.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til materiale fra Kommunenes Sentralforbund som forteller at 85 pst. av kommunene viser til at de ikke er i stand til å foreta effektivisering uten at det fører til reduksjon i tjenestetilbudet. Dette viser at det effektiviseringskravet som var lagt til grunn for årets statsbudsjettbudsjett var i strengeste laget.

Disse medlemmer mener bl.a. at mange kommuner kan komme til å øke barnehagesatsene fra høsten av til tross for de 240 millionene som Regjeringen foreslår omdisponert for å øke statstilskuddet. I notat til finanskomiteen datert 23. mai 2001 skriver Kommunenes Sentralforbund følgende:

"En rekke kommuner har budsjettvedtak om å øke takstene annet halvår. Selv om kommunen overvelter hele økningen i statstilskuddet til foreldrene, behøver ikke dette bety lavere satser enn i dag. Resultatet vil være lavere satser enn kommunen opprinnelig la opp til."

Videre står det i notatet:

"Kommunenes finansielle situasjon varierer kraftig, Kommuner som har underskudd på driften har behov for å redusere kommunens utgifter til så vel barnehage- som andre formål."

Disse medlemmer viser til at Skolefritidsordningen er et viktig tilbud til barn i gruppen 1.-4. klasse. Mange kommuner har varslet økning i prisene fra høsten av. Det kan føre til at barn som trenger dette tilbudet, blir tatt ut av ordningen fordi foreldrene syns det blir for dyrt.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner foretok kutt i bevilgningene til skolene i sine budsjett for inneværende år. Kuttene vil først bli merkbare på den enkelte skole fra skolestart høsten 2001, fordi det er umulig å foreta store kutt fra 1. januar. En svært høy andel av utgiftene er lærerlønninger, og det er ikke mulig å si opp lærere midt i et skoleår. Derfor må budsjettkuttene som er beregnet på hele året, tas over høstmånedene. Lærerstilllinger må fjernes og dermed reduseres mulighetene for i enkelte timer å kunne dele opp klassene. Dette går særlig utover elever som har behov for spesiell oppfølging og der undervisning i mindre grupper er en forutsetning.

Disse medlemmer viser til tall fra Landslaget for udelt og fådelt skole (Lufs) som viser at 163 grendeskoler er truet av nedleggelse. Organisasjonen har aldri før registrert så mange planer om nedleggelse. Det er svak økonomi som er den direkte årsaken til dette. Dette er et nytt eksempel på at det er barna som må betale når kommunene kommer i en situasjon der det må strammes inn.

Disse medlemmer mener at overstående eksempler viser at selv om kommunesektoren fikk en relativt høy inntektsvekst inneværende år, er det for stor avstand i forholdet mellom pålagte oppgaver og inntektsrammer.

For å motvirke at kommuner må foreta kutt i tjenestetilbudet som rammer svake grupper og for å sikre at kommuner kan opprettholde en viss kvalitet i tilbudene som gis, vil disse medlemmer foreslå å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 250 millioner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

1 535 909 000

fra kr 28 510 007 000 til kr 30 045 916 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fribeløpet ved sykehjemsbrukernes egenbetaling for sykehjemsplasser har vært uregulert i en årrekke.

I dag beholder en sykehjemsbruker kr 6 000 av egne penger. Av alt overskytende beregnes egenbetaling for sykehjemsplassen. Disse medlemmer mener det er helt urimelig at fribeløpet ikke er høyere, og vil derfor foreslå å doble dette til kr 12 000.

Disse medlemmer foreslår at kommunene kompenseres for den økningen i kommunenes utgifter dette vil medføre, og foreslår at bevilgningen økes med 170 mill. kroner i denne forbindelse, dvs. med i alt kr 1 455 909 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

1 455 909 000

fra kr 28 510 007 000 til kr 29 965 916 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat og offentlig forbruk til velferdsgoder, og det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var ifølge St.prp. nr. 82 (2000 2001) på 9,8 mrd. kroner i 1999, 7,3 mrd. kroner i 2000 og ser ut til å bli 6,5 mrd. kroner i 2001. Dette skyldes at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på.

Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor vil bidra til at forskjellen mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen har lovet. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. Politiske løfter om satsing på billige barnehager, kvalitetsskole uten egenandeler, god og verdig eldreomsorg og fjerning av fattigdom, må følges opp av konkret politisk handling for å realisere løftene.

Disse medlemmer vil spesielt påpeke at over 20 000 barn lever under forhold som må betegnes som fattigdom. Det er en skam hvis et rikt land som Norge ikke klarer å fjerne denne fattigdommen. Tiltak må settes inn både på kort og lang sikt. En god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å løse dette. Et godt og kompetent sosialfaglig hjelpeapparat, sosialhjelpssatser det går an å leve av, trygge og rimelige boligtilbud til vanskeligstilte, gratis grunnskole, lav foreldrebetaling i SFO og barnehager i tillegg til kultur- og fritidstilbud uten egenandeler, er nøkkelfaktorer for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap. Det er åpenbart at det finnes ressurser i Norge til å løse dette hvis det er vilje til omfordeling . Disse medlemmer viser til diverse forslag om behovet for økt satsing på disse områdene.

Disse medlemmer understreker behovet for reduksjoner i egenbetalingen i skolefritidsordningen, og viser til Innst. S. nr. 42 (1999-2000) og Riksrevisjonens dokument 3.10 (1998-1999) som tydeliggjør at flere kommuner ikke har fått inndekket de ekstra kostnader som har påløpt dem i forbindelse med skolefritidsordningen etter Reform 97. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen utsetter endringer i kommunenes tilskuddsordning, og etterlyser innlemming av tilskuddet til skolefritidsordninger i rammetilskuddet til kommunene.

Disse medlemmer mener prisen på en plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt og med maksimalsats. Disse medlemmer ønsker en halvering av dagens foreldrebetaling, og foreslår en økning på 85 mill. kroner til skolefritidsordninga.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti satser 200 mill. kroner på et utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet med alternative læringsmåter og en mer fleksibel skoledag. Skolene kan søke om midler til ulike prosjekt som å endre arbeidsplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller ei rekke andre prosjekt som hver enkelt skule ønsker å prøve ut. Forbedret infrastruktur for realisering av nye læreformer er også en del av dette.

Skolefritidsordningen og grunnskolen er kommunenes ansvar. Disse medlemmer har derfor valgt å legge bevilgningene til disse formålene inn i rammeoverføringene til kommunene. En reell og varig styrking av kommunale oppgaver kan ikke foretas uten en styrking av kommunenes økonomi. I tillegg til nevnte økning på til sammen 285 mill. kroner øker disse medlemmer rammetilskuddet til kommunene med 1 115 mill. kroner, og vises i denne sammenheng til kap. 571 post 60 og disse medlemmers merknad til denne.

Disse medlemmer viser også til behovet for opprustning av skolebygg og infrastruktur i grunnskolen, spesielt i ungdomstrinnet, og viser til Dokument nr. 8:109 (2000-2001) om opptrappingsplan for ungdomstrinnet i grunnskolen. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en plan for ytterligere satsinger på skolen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer vil også påpeke at det er behov for å sette kommunene i stand til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 586 og vil komme tilbake til dette under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2002.

Etter disse medlemmers syn er det nå sterkt behov å ta et første skritt for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren gjennom behandlingen av Revidert budsjett for 2001 og viser til vårt forslag om å øke de frie midlene til kommunene med 1 400 000 000 kroner.

Det er behov for en forpliktende plan for inndekning av ubalansen i kommuneøkonomien som i løpet av få år kan rette opp den store ubalansen, og sørge for at tjenestetilbudet fungerer. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomien for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

2 685 909 000

fra kr 28 510 007 000 til kr 31 195 916 000"

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Sentrum har påført kommunene betydelige merkostnader. Økt elavgift og økt moms betyr vesentlige utgiftsøkninger for kommunene, utgifter som langt på vei spiser opp de økninger som ble lagt inn i overføringene til kommunene i budsjettet for 2001. Dette medlem mener derfor at disse partier må bære ansvaret for at mange småskoler nå trues med nedleggelse og at kostnadene til drift av alders- og sykehjem har økt langt mer enn lønnsutviklingen for de ansatte skulle tilsi.

Dette medlem støtter forslaget om tilleggsbevilgninger for å redde nedleggingstruede skoler, men vil samtidig påpeke behovet for reduksjoner i moms og elavgift.

Dette medlem mener at statens skatte- og avgiftspolitikk virker unødig byråkratiserende, og medfører at beløpene til direkte tjenesteproduksjon reduseres for å finansiere dette byråkratiet. Dette medlem kan vanskelig se at dette er i tråd med visjonene om et enklere Norge og mer tjenesteproduksjon for hver krone.

I Revidert nasjonalbudsjett kap. 3.3 Enkelte skatte- og avgiftspolitiske spørsmål, er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås en særskilt bevilgning for 2001 på 25 mill. kroner til en midlertidig overgangsordning for kraftkommuner som har fått en betydelig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Kommunene kan be om et ekstratilskudd for å dekke inntektsbortfall som skyldes tvister om fordelingsregler, men beløpet må betales tilbake dersom tvisten løses til kommunens fordel. Videre kan det gis delvis kompensasjon for inntektsbortfall som skyldes nye verdsettelsesregler, forutsatt at inntektsreduksjonen er vesentlig større enn 15 pst. Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 571 post 64 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at mange grendeskoler er truet av nedleggelse som følge av trang kommuneøkonomi. Disse skolene er svært viktig for mange lokalsamfunn, og er ofte et viktig kulturelt og sosialt samlingspunkt for unge og gamle. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde grendeskolene, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen over fylkesmannens skjønnspott med 50 000 000 kroner som tildeles kommuner med nedleggingstruede skoler. Disse medlemmer vil vise til at et tilsvarende tiltak for budsjettåret 1999 hadde god effekt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommunene

64

Skjønnstilskudd forhøyes med

75 000 000

fra kr 3 206 000 000 til kr 3 281 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen viser i tillegg til merknad i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der Senterpartiet går inn for å kompensere kommuner for bortfall av eiendomsskatt på kraftanlegg med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompensasjon, slik at disse kommunene får kompensert 50 mill. kroner av det innrapporterte inntektsbortfallet på 60 mill. kroner.

For å sikre grendeskolene videre drift og for på bakgrunn av kompensasjon til kommunene for bortfall av eiendomsskatt på kraftanlegg, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommunene

64

Skjønnstilskudd forhøyes med

100 000 000

fra kr 3 206 000 000 til kr 3 306 000 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at omleggingen av eiendomsskatten til kraftkommunene medførte et betydelig inntektstap for kommunene. Dette medlem registrerer at Regjeringa vil kompensere dette inntektsbortfallet i 2001 med 25 mill. kroner. Det er etter dette medlems mening ikke tilstrekkelig, og det fremmes forslag om en økning på ytterligere 25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med

50 000 000

fra kr 3 206 000 000 til kr 3 256 000 000"

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede midler består av 15 øremerkede tilskudd som i et forsøk skal utbetales som rammemidler til 20 kommuner. Noen av tilskuddene som inngår i forsøket er aktivitetsbaserte og justeres i løpet av budsjettåret. Dette er tilfelle for kap. 221 post 65 Opplæring for språklige minoriteter.

I forbindelse med justeringen for budsjettåret 2000 ble beløpet over kap. 221 post 65 korrigert med kr 3 538 000. Dette beløpet skulle blitt utbetalt til kommunene som er berettiget til dette tilskuddet i desember 2000. Ved en feil ble det imidlertid utbetalt bare kr 608 000 til kommunene. Ikke utbetalt beløp på kr 2 930 000 ble trukket inn i statskassen ved avslutningen av regnskapet for 2000. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på kr 2 930 000 på 2001-budsjettet som vil bli utbetalt til de berørte kommunene.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på kr 304 091 247 til fylkeskommunenes avsetninger til barne- og etterlattepensjoner.

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner til dekning av fylkeskommunenes merutgifter i forbindelse med økning av premiesatsen til Statens Pensjonskasse for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 01.01.2001. Økningen motsvares av et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett jf. omtale under kap. 1542.

Rammetilskuddet reduseres med 15 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730 post 60.

Rammetilskuddet økes med 48 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730 post 60.

Det vises til omtale i avsnitt 1.3 Kompensasjon til statlig forvaltning for merverdiavgift på tjenester.

Standpunkttabell, avsnitt 12.14

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

572

60

Rammetilskudd til fylkeskommuner

1

Barne- og etterlattepensjon

+304,091

+304,091

+304,091

+304,091

+304,091

+304,091

+304,091

2

Pensjonspremie for lærere

+115,000

+115,000

+115,000

+115,000

+115,000

+115,000

+115,000

3

Dialyse

-15,000

-30,000

-30,000

-30,000

-15,000

-30,000

-30,000

4

legemidler, sykehus

+48 000

0

0

0

+48,000

0

0

5

Økning

+300,000

+250,000

+250,000

Sum

+452,091

+389,091

+389,091

+389,091

+752,091

+639,091

+639,091

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, går imot Regjeringens forslag til endringer når det gjelder legemidler for revmatisme. Disse medlemmer ber om at utelukkende medisinske vurderinger blir lagt til grunn ved valg av behandlingsmetode for disse pasientene, jf. merknad under 13.19.1.3. Disse medlemmer ønsker også at pasienter som ønsker det kan få hjemmebasert dialyse jf. merknad under avsnitt 13.19.1.4.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

389 091 000

fra kr 15 966 100 000 til kr 16 355 191 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 730 post 60 der det bevilges et tilsvarende beløp til ISF. For å sette fylkene i stand til å betale sin del - 50 pst. - av utgiftene i ISF til sykehusene legger disse medlemmer inn 300 mill. kroner på dette kapittel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

752 091 000

fra kr 15 966 100 000 til kr 16 718 191 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at det i lang til har vært manglende samsvar mellom oppgaver og inntektsgrunnlag knyttet til tjenestetilbud og velferdsgoder, og at det særlig synes det å være en betydelig økonomisk ubalanse i fylkeskommunal sektor. Fylkeskommunene står nå overfor store omstillinger i forbindelse med ny oppgavefordeling. Det er nå behov for å sette fylkeskommunen i stand til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for en særskilt gjennomgang av økonomien og gjeldssituasjonene i hver enkelt fylkeskommune og vil vise til sine forslag og merknader om gjeldssituasjonen og langsiktig løsning av dette problemet i kommuneproposisjonene for 2002.

Disse medlemmer vil vise til at det er stort behov for bedre kollektivtilbud, bedre tilbud til psykiatrien - særlig til barn og unge, rusomsorgen trenger styrking og kulturtilbudet må bedres. Fylkeskommunen er innehar en nøkkelrolle i å utvikle og samordne kultursatsing for barn og unge blant annet gjennom "den kulturelle skolesekken og nista".

Disse medlemmer viser til at mange fylkessykehus sliter med økonomien, og setter av 50 mill. kroner til økte overføringer til disse.

Det er behov for å lette den prekære økonomiske situasjonen nå og disse medlemmer vil fremmer forslag om å øke bevilgningen til kap. 572 post 60 med 250 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til sin merknad til avsnitt 13.19.1.3 der utgifter til revmatismemedisin overføres til blåreseptordningen. Dette innebærer en innsparing for fylkene på 48 mill. kroner. Økningen i rammetilskuddet reduseres tilsvarende til 202 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):

60

Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med

639 091 000

fra kr 15 966 100 000 til kr 16 605 191 000"

Bevilgningen på denne posten beregnes ut fra renter og avdrag på et ordinært husbanklån. Nye renteforutsetninger medfører økte utbetalinger til kommunene på 126 mill. kroner. Av dette vil 7 mill. kroner bli overført til kap. 571 post 68 Forsøk med rammefinansiering.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine respektive merknader under avsnitt 23.1.20.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er en underfinansiering på investeringer til omsorgsboliger på over 3 mrd. pga. manglende prisomregning. Dette medlem vil påpeke at reformen ikke var ment å være en ren boligreform, men at hovedintensjonen var å gi et godt omsorgstilbud til eldre og pleietrengende. Skal det være mulig for kommunene å tilby anstendig omsorg inne i boligene, må de ha økning i frie midler og dekning av løpende utgifter knyttet til investeringene. Dette medlem vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.

Posten omfatter utbetaling av lån i budsjettåret basert på tilsagn gitt i budsjettåret og flere år tilbake. Enkelte av låneordningene i Husbanken medfører lang byggetid, ofte mer enn et år, mens andre låneordninger ikke medfører bygging og som regel utbetales i budsjettåret.

Utbetalingen av lån skjer i et lavere tempo enn tidligere, bl.a. fordi en større andel av tilsagnene gis til store prosjekter. Posten foreslås derfor redusert med 1 700 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 581 bolig og miljøtiltak post 75 boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger der dette medlem går inn for å bevilge 200 mill. kroner for å få mer fart i etablering av rimelige utleieboliger og at dette vil øke behovet for låneramme i Husbanken. På den bakgrunn vil dette medlem gå imot å redusere kap. 2412 Den Norske Husbank.

På bakgrunn av regnskapstallene for 2000 oppjusteres anslaget for ekstraordinære innbetalinger. Posten foreslås derfor oppjustert med 320 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 269 mill. kroner som følge av nedjustering av anslaget for utbetaling av lån, jf. kap. 2412.90 Lån til Husbanken. I tillegg er anslaget for rentenivået nedjustert i forhold det som var lagt til grunn ved budsjetteringen høsten 2000, noe som også gir lavere inntekter på denne posten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det er besluttet å igangsette fornyelse av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltningen. Den nye organisasjonsmodellen innebærer at 11 etater slås sammen til 3 etater.

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor er et sentralt utgangspunkt for arbeidet med fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Programmet har som overordnet mål "å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn".

Det har på 90-tallet vært gjennomført flere utredninger om organiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Utredningene fremhever gjennomgående problemer knyttet til kompetansebehov, styring og samordning. Til tross for de mange utredninger og prosesser som har funnet sted, står en i dag fortsatt overfor mange av de samme prinsipielle organisatoriske utfordringene.

Hovedmålet med omorganiseringen er at en skal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer. Tilsynsfunksjonen skal rendyrkes og skilles fra rene forvaltnings- og iverksettingsoppgaver. Dette er viktig både ut fra hensynet til rettssikkerhet for den enkelte pasient og bruker, og ut fra faglige og økonomiske hensyn. Oppgaver foreslås overført fra departementet til underliggende etater.

Det er også et viktig hensyn at kunnskapsmiljøene i den sentrale sosial- og helseforvaltningen skal koordineres og styrkes. Det er behov for å utvikle kompetanseinstitusjoner som er fremtidsrettet og fleksible mht. å møte de utfordringer samfunnet står overfor på sosial- og helseområdet, og for å kunne realisere endringer i prioriteringer og mål. Andre viktige mål med omorganiseringen er at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres. Videre skal det forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning og bruken av informasjonsteknologi styrkes.

Flere etater under departementet orienterer seg mot de samme målgruppene, opererer med samme virkemidler og på felles arenaer. Gjennom å samle etatene kan en utvikle et mer solid faglig og enhetlig miljø for kunnskapsbasert iverksetting av tiltak mot forvaltningen og befolkningen. Dette vil legge bedre til rette for resultater innenfor store sosial- og helsepolitiske satsinger, og frigjøre ressurser til nye faglige utfordringer.

Omorganiseringen omfatter følgende 11 etater: Statens helsetilsyn m/fylkeslegeetaten og Statens autorisasjonskontor, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Kreftregisteret, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Etat for rådssekretariater mv., Giftinformasjonssentralen og sekretariatene for Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling.

Det etableres 3 etater - Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt - som erstatter de 11 nevnt ovenfor. En rekke utøvende oppgaver vil bli flyttet ut av Sosial- og helsedepartementet, i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.

Følgende etater vil inngå i Sosial- og helsedirektoratet: Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater mv., sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, og sekretariatet for Bioteknologinemnda. Det planlagte sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten vil også bli lagt til Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg vil det bli overført oppgaver og personell fra Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedepartementet.

Følgende etater vil inngå i Nasjonalt folkehelseinstitutt: Kreftregisteret, visse store deler av Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse. Videre vil det skje en overføring av oppgaver fra Statens helsetilsyn, og overflytting av oppgaver som i dag drives i Statistisk sentralbyrå (dødsårsaksregisteret og abortstatistikken).

Statens helsetilsyn blir omorganisert slik at tilsynsoppgavene rendyrkes og styrkes. Helsetilsynets virksomhet vil bli utvidet til også å gjelde tilsyn med sosialtjenesten.

Forslaget til ny organisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen ble i mars 2001 sendt på høring til berørte etater, tjenestemannsorganisasjoner, universiteter og høyskoler og andre institusjoner. Departementet mottok ca. 90 høringsuttalelser. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

I omorganiseringsprosessen er det et hovedmål å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes i de berørte virksomhetene i dag. Departementet vil tilstrebe trygghet og forutsigbarhet i prosessen. Ingen ansatte vil bli sagt opp som følge av omorganiseringen. Etatene skal etableres så snart det praktisk lar seg gjøre i 2002. Departementet tar sikte på å lyse ut åremålsstillinger for lederne i det nye Sosial- og helsedirektoratet og i nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2001. Departementet vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,foreslår at Kreftregisteret fortsetter som en selvstendig virksomhet. Dette innebærer at Kreftregisteret opprettholdes som egen institusjon med et eget budsjettkapittel i Statsbudsjettet. Det innebærer også at forskningsvirksomheten utvikles videre, både innenfor Kreft-registeret og i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland.

Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner, og det synes derfor mest hensiktsmessig at rapportering endres fra Sosial- og helsedepartementet til Radiumhospitalet.

En eventuell samlokalisering mellom Kreftregisteret og Radiumhospitalet kan vurderes dersom dette synes hensiktsmessig.

Flertallet slutter seg for øvrig til det som står i proposisjonen om fornyelsen av den sentrale helseforvaltning med den endring som følger av merknaden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe 30. mai 2001 der departementet viser til at modellen med etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt bl.a. innebærer en samorganisering av de sentrale helseregistrene i Norge, herunder Kreftregisteret.Disse medlemmer viser til at dette legger til rette for en helhetlig og samordnet organisering av datainnsamling og epidemiologisk forskning. En administrativ samordning av helseregistrene vil kunne rasjonalisere registerdriften og øke kvaliteten, og utnytte data bedre. Disse medlemmer vil understreke at et sterkt fagmiljø vil være en attraktiv arbeidsplass, og vil kunne bidra til å løfte opp epidemiologi som forskningsfelt i Norge, og stimulere til økt forskning.

Disse medlemmer vil peke på at det i flere utredninger har blitt argumentert for å styrke feltet gjennom en bedre utnyttelse av data og en felles administrativ forankring av helseregistrene, og at det er blitt hevdet at data fra registrene er vanskelig tilgjengelig.

Disse medlemmer vil vise til at etatene som foreslås samorganisert i Nasjonalt folkehelseinstitutt i stor grad ivaretar de samme funksjonene innenfor forskjellige fagområder. Det drives registervirksomhet, epidemiologisk forskning, informasjonsvirksomhet, samt rådgivning og veiledning overfor sentrale myndigheter, tjenesteapparatet og andre sektorer.

Disse medlemmervil understreke at forslag til etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke innebærer nedbygging av Kreftregisterets spisskompetanse eller forskningsaktiviteter. Registeret skal videreføres som i dag, og forskning knyttet til data fra Kreftregisteret skal styrkes. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge ha svært mye å tilføre det nye instituttet og de andre fagmiljøene.

Disse medlemmer viser til at etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Kreftregisteret i den nye organisasjonsstrukturen. Det er mange faglige argumenter for å knytte Kreftregisteret til et større miljø. Dersom Kreftregisteret ikke blir en del av det nye nasjonale folkehelseinstituttet, faller mye av det faglige grunnlaget for etableringen av instituttet bort. Dette gjelder bl.a. målene om å høyne kvalitet og kvantitet på epidemiologisk forskning i Norge. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge utgjøre et svært viktig element i det nye instituttet.

Disse medlemmer viser til at sekretariatene til Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling begge er svært små administrative enheter, og at det er kostnadskrevende at små etater må investere i teknologisk infrastruktur og etablere nødvendige administrative støttefunksjoner. Disse medlemmer viser videre til at det kun er sekretariatene som foreslås organisert sammen med de andre enhetene i det nye direktoratet. Rådet og nemnda skal bestå som i dag. Gjennom organisering i Sosial- og helsedirektoratet vil sekretariatene være sikret et bredt kontaktnett.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder Bioteknologinemnda og sekretariatet har departementet understreket at sekretariatet skal sikres faglig uavhengighet ved at det ikke underlegges instruksjonsmyndighet fra direktoratsledelsen i faglige spørsmål.

Disse medlemmer viser videre til at når det gjelder Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling er det flere faglige argumenter for innlemming i direktoratet. Modellen legger til rette for en helhetlig organisering av personellfeltet i Sosial- og helsedirektoratet. Det er foreslått at autorisasjonskontoret for helsepersonell skal flyttes til direktoratet. Videre vurderes handlingsplanen for sosial- og helsepersonell delegert fra departementet. Det er videre mange og nye utfordringer på personellområdet knyttet til at staten skal overta spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling i den nye organisasjonsstrukturen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at forslaget om å slå 11 etater sammen til 3 etater til dels er møtt med sterke motforestillinger. Disse medlemmer har merket seg at det i følge proposisjonen er et hovedmål i omorganiseringsprosessen å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes i de berørte virksomheter i dag, og at departementet vil tilstrebe trygghet og forutsigbarhet i prosessen. Det vises også til at departementet vil komme tilbake med nærmere beskrivelse av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

En omorganiseringssak av dette omfang bør etter disse medlemmers mening behandles av fagkomite i Stortinget. Disse medlemmer vil ikke nå ta stilling til den foreslåtte omlegging og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen for Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets forslag om å slå sammen 11 etater i den sentrale sosial- og helseforvaltningen til 3 etater. Disse medlemmer støtter omleggingen når det gjelder de etater som er planlagt lagt til det nye Sosial- og helsedirektoratet, med unntak for sekretariatet for Bioteknologinemnda. Disse medlemmer støtter også en omorganisering av Statens helsetilsyn med sikte på å rendyrke og styrke tilsynsoppgavene, samt at oppgavene utvides til også å omfatte tilsyn med sosialtjenestene.

Disse medlemmer støtter derimot ikke forslaget om å opprette et Nasjonalt folkehelseinstitutt som skal omfatte Kreftregisteret, deler av Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse. De funksjoner som er foreslått lagt til dette instituttet, bør i stedet organiseres i tilknytning til de ulike fagmiljøene.

Disse medlemmer viser til at Kreftregisteret er en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. Registeret får sine basisopplysninger fra norske sykehus og laboratorier, og gir tilbake til disse institusjonene data for videre forskning, utredning og kvalitetssikring. Kreftregisteret er ingen forvaltnings­-institusjon, og har ingen direkte oppgaver knyttet til forebyggende helsearbeid. Det hører derfor ikke hjemme i departementets forslag om et Nasjonalt folkehelseinstitutt som skal være et offentlig organ for helseovervåkning og rådgiving, med spisskompetanse innenfor miljømedisin, smittevern og epidemiologi.

Disse medlemmerser ikke at den foreslåtte omorganiseringen med samordning av Kreftregisteret med et nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt vil gjøre Kreftregisteret bedre rustet til å utføre sine oppgaver. Det vises til at Asplan Analyse i en rapport datert november 2000 har avvist at det foreligger dobbeltarbeid og at administrasjonen vil bli mer effektiv ved en sammenslåing. Kreftregisterets kompetanse vil ikke styrkes ved koordinering med fagmiljøer som ikke er sammenlignbare, og som retter seg mot andre målgrupper og bruker andre virkemidler.

Kreftregisterets naturlige samarbeidspartnere befin-ner seg i sykehusene, universitetene og andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Disse medlemmer mener Kreftregisteret må forbli en selvstendig etat under Sosial- og helsedepartementet som nå, og at Kreftregisteret bør samlokaliseres med Det norske radiumhospital, med nettverk til de øvrige onkologiske og kirurgiske miljøene og universitetene.

Tilsvarende bør de øvrige funksjonene som er foreslått lagt til Nasjonalt folkehelseinstitutt knyttes opp mot de relevante faglige miljøene.

Disse medlemmer mener en bør legge til grunn at funksjonene organiseres med utgangspunkt i de store folkehelsesykdommene: Kreft, hjerte- og karsykdommer og infeksjonssykdommer. Det bør opprettes egne sykdomsregistre for disse sykdommene. Disse medlemmer vil antyde at en mer naturlig organisering vil være følgende:

  • – Folkehelsa får ansvar for et infeksjonssykdomsregister og samarbeider med Rikshospitalet.

  • – Statens helseundersøkelser får ansvar for et hjerte- og karsykdomsregister og samarbeider med Ullevål sykehus.

  • – Kreftregisteret har ansvar for kreftregisteret og samarbeider altså med Radiumhospitalet.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot opprettelsen av et Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å legge sekretariatet for Bioteknologinemnda inn under det nye Sosial- og helsedirektoratet, og mener dette sekretariatet må forbli en selvstendig etat. Det vises til at bioteknologiloven og genteknologiloven bygger på klare forutsetninger om at ikke bare Bioteknologinemnda, men også nemndas sekretariatsdel skal være et frittstående forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til at Statskonsult evaluerte Bioteknologimenda i 1997 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Statskonsult anbefalte å samlokalisere Bioteknologinemndas sekretariat med de nasjonale forskningsetiske komiteer, fordi dette ville gi den nødvendige avstand til forvaltningen, et bredere fagmiljø og stordriftsfordeler. Disse medlemmer viser til at Statskonsults anbefalinger ble gjennomført fra år 2000, og ser ingen grunn til å endre tilknytningen for Bioteknologinemndas sekretariat nå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et nytt forslag til organisering av den statlige sosial- og helseforvaltning i tråd med merknadene over. Kreftregisteret og Bioteknologinemndas sekretariat beholder sin uavhengige og frittstående stilling. Det opprettes ikke et nasjonalt folkehelseinstitutt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er besluttet å igangsette fornyelse av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltningen. Det foreslås at 11 etater slås sammen til 3 i den nye organisasjonsmodellen. Disse medlemmer stiller seg positivt til at det blir foretatt en fornyelse av offentlig sektor og at det også må omfatte den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at den foreslåtte omorganisering av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltning er radikal og svært omfattende, og disse medlemmer føler seg noe usikker på om den nye organiseringen og plassering av enkeltetater er den beste for å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer.

Disse medlemmer foreslår at Kreftregisteret fortsetter sin selvstendige virksomhet som tidligere. Dette innebærer at Kreftregistret opprettholdes som egen institusjon med et eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Det innebærer også at forskningsvirksomheten utvikles videre, både innenfor Kreftregisteret og i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland.

Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner, og det synes derfor mest hensiktsmessig at rapportering endres fra Sosial- og helsedepartementet til Radiumhospitalet.

En eventuell samlokalisering mellom Kreftregisteret og Radiumhospitalet kan vurderes dersom dette synes hensiktsmessig. Disse medlemmer har merket seg at 3 av de 11 berørte etatene stiller seg kritiske til den foreslåtte organisasjonsmodellen, nemlig Kreftregistret, Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialutdanning av leger og legefordeling.

Disse medlemmer mener at Kreftregistret er av en så spesiell karakter at det ikke bør innlemmes i Nasjonalt Folkehelse Institutt. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret er en internasjonalt anerkjent kreftforskningsinstitusjon som i 50 år har forsynt den nasjonale og internasjonale forskerverden med data og viktige forskningsresultater. Registret får sine basisopplysninger fra norske sykehus og laboratorier og gir tilbake til disse institusjonene data for videre forskning, utredning og kvalitetssikring. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret har en hoveddatabase som består av kreftregister og flere spesialregistre der hver enkelt ledes av en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Kreftregistret har også bygget opp et nært samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperimentelle forskningsmiljøer og molekylær- og genforskning i samsvar med nåtidens konsensus om at epidemiologisk kreftforskning styrkes ved tverrfaglighet og dypgranskning. Disse medlemmer er dypt uenig med departementet når det anføres i proposisjonen at Kreftregistret som en samordnet del av Nasjonalt Folkehelseinstitutt vil bli bedre rustet til å møte fremtidige faglige utfordringer og dessuten bli mer fremtidsrettet og fleksibelt. Disse medlemmer er også uenig med departementet som i proposisjonen hevder at koordineringen med de andre etatene innen Nasjonalt Folkeinstitutt vil gjøre Kreftregistret til et bedre kreftforskningsinstitutt. Disse medlemmer er virkelig bekymret for at om Kreftregistret samordnes i Nasjonalt Folkeinstitutt, vil resultatet bli det motsatte for Kreftregisterets utvikling enn det som er anført i proposisjonen. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret ikke er en forvaltningsinstitusjon og har ingen direkte forebyggende oppgaver i samfunnet som de øvrige etatene som slås sammen i Nasjonalt Folkeinstitutt har. Disse medlemmer mener derfor at Kreftregistret ikke hører hjemme i departementets modell av et nasjonalt folkeinstitutt som offentlig organ for helseovervåking og rådgivning med spisskompetanse innenfor miljømedisin, smittevern og epidemiologi. Disse medlemmer vil avvise påstandene i proposisjonen om at en samordning av Kreftregistret i et Nasjonalt Folkehelseinstitutt vil øke kvaliteten på driften og at Kreftregistret etter samordningen vil være en attraktiv arbeidsplass for kreftforskere og stimulere til økt kreftforskning.

Slik disse medlemmer ser det, har Kreftregistret en spesiell samfunnsoppgave, nemlig å granske kreftsykdommene for å kunne gi folk bedre helse gjennom økt forståelse av kreftens årsaker og forebyggelse, overvåking av sykdomsforløp og behandlingens betydning for god overlevelse. Denne hovedoppgave som her er skissert, dikterer også hvem som skal være Kreftregistrets samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner. Disse medlemmer mener derfor at Statens helseundersøkelser og Statens institutt for Folkehelse ikke vil være naturlige samarbeidspartnere for Kreftregistret i den organisasjonsform som er foreslått.

Regjeringens foreslåtte sykehusreform omfatter overføringer av store virksomheter og verdier. Det skal i tillegg finne sted en overføring av et stort antall ansatte fra spesialisthelsetjenesten til statlig eide foretak. Det legges opp til at staten skal overta den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002. Det er derfor avgjørende at foretakene er etablert med nødvendige økonomistyringssystemer m.v. fra 1. januar 2002. Arbeidet med etablering av de regionale helseforetakene og utvikling av nye systemer i helseforetakene vil derfor kreve ressurser både i 2001 og 2002.

Regnskapsloven skal gjelde for helseforetakene. Det betyr bl.a. at kapitalutstyr blir aktivert og kostnadsberegnet ved årlige avskrivninger. Dette innebærer at verdiforringelse og slitasje ved bruk av eiendom og utstyr kommer fram på utgiftssiden i budsjett og regnskap. Dette kan legge grunnlag for en bedre håndtering av verdiene i bygg og utstyr enn det man ser i dag, bl.a. ved å bidra til at bruken av kapital som innsatsfaktor bedre kan avveies mot bruk av andre innsatsfaktorer.

Det er begrenset erfaringsgrunnlag for denne type reformer. Anslag for ressursbehov knyttet til selve omorganiseringen og eierskiftet er derfor svært usikkert. Det foreslås imidlertid avsatt om lag 86 mill. kroner til dette i 2001. Dette er engangskostnader som ikke vil medføre et permanent høyere utgiftsnivå i helsesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nytt forslag knyttet til omorganisering og eierskifte dersom ovennevnte forslag viser seg å være for høyt eller for lavt. Det er lagt til grunn at de 5 foretakene vil overta ansvaret for om lag 250 institusjoner/administrative enheter og at disse vil bli organisert i et hensiktsmessig antall datterforetak.

De viktigste komponentene i dette kostnadsanslaget omtales under de respektive kapitler/poster. Det gjelder følgende komponenter:

Komponent

Beløp i mill. kroner

Omtale under kap./post

Oppbygging av 5 nye administrasjoner m.m.

75,5

739.21

Innskuddskapital, statsforetak

0,5

739.90

Prosjektgruppe mv.

10,0

600.01

Sum

86,0

Samlet fremmes det forslag om tilleggsbevilgning på 86 mill. kroner i forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten.

Komiteenviser når det gjelder bevilgninger under kap. 739 post 21 til avsnitt 13.25.1.6, kap. 739 post 90 til avsnitt 13.25.3 og kap. 600 post 1 til avsnitt 13.6.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til behandlingen av Ot.prp nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak, der disse medlemmer går imot den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og opprettelsen av statlige helseforetak. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot å bevilge 86 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til forslag under de aktuelle avsnitt nedenfor.

Det er vedtatt forhøyet premie for en del virksom­heter med virkning fra 1. januar 2001.

Bakgrunnen er:

  • – Opphevelse av knekkpunktet fra 1. mai 2000.

  • – Lønnsutviklingen fra 1997 og nivået på folketrygdens grunnbeløp (G) er blitt høyere enn hva som er lagt til grunn ved tidligere premiefastsettelse.

  • – Økt uttak av uførepensjon.

  • – Flere har etter utvidelsen av AFP-ordningen i 1997/98 benyttet adgangen til å ta ut AFP-pensjon enn det som ble lagt til grunn ved premiefastsettelsen.

Hvor mye den enkelte faktor er tillagt vekt, varierer mellom de ulike virksomheter. Premiefastsettelsen er således individuell for hver virksomhet. Et medlemsinnskudd på 2 pst. er inkludert i den nye premiesatsen.

Merutgiftene for Sosial- og helsedepartementets institusjoner blir på 57 mill. kroner, og bevilgningene under de enkelte budsjettkapitler foreslås økt med følgende beløp:

Kap./Post

Benevning

Prosentsats

Fra - til

Merutgifter som følge av økt pensjonspremie til Statens Pensjonskasse

1000 kroner

610.01

Rusmiddeldirektoratet

7,4 - 8,5

100

616.01

Statens klinikk for narkomane

8,5 - 11,0

300

731.50

Rikshospitalet

8,5 - 11,0

33 300

734.50

Radiumhospitalet

8,5 - 11,0

11 300

735.01

Statens senter for epilepsi

8,5 - 11,0

2 100

737.01

Geilomo og Voksentoppen barnesykehus

8,5 - 11,0

800

2600.01

Trygdeetaten

7,6 - 8,0

8 300

2603.01

Trygdeetaten

7,8 - 10,5

800

Sum

57 000

Pemieøkningen reduserer behovet for å øke statens tilskudd til Statens Pensjonskasse i 2001.

Det vises også til omtalen under de enkelte kapitler.

Komiteen viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

Som en del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ble den generelle merverdiavgiftssatsen hevet med ett prosentpoeng til 24 pst. fra 1. januar 2001. Den økte satsen har ført til merutgifter under enkelte kapitler og poster under Folketrygden. Merutgiftene i 2001 er anslått til 90 mill. kroner, herunder:

  • – 8 mill. kroner under kap. 2663 post 74 Tilskudd til biler

  • – 20 mill. kroner under kap. 2663 post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler

  • – 50 mill. kroner under kap. 2751 post 70 Legemidler

  • – 8 mill. kroner under kap. 2751 post 72 Sykepleieartikler

  • – 4 mill. kroner under kap. 2751 post 73 Ortopediske hjelpemidler m.v.

Bevilgningene for 2001 foreslås økt tilsvarende, jf. forslag til bevilgningsendringer under de enkelte kapitler og poster.

Komiteen viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser dessuten til sine merknader under kapittel 7.1.

Et overordnet mål på transportområdet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne betjenes gjennom ordinært kollektivt transporttilbud. I den grad ordinært tilbud ikke kan benyttes, er det etablert individrettede ordninger:

  • – Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

  • – Stønadsordninger over folketrygden: Stønad til anskaffelse av bil til funksjonshemmede, grunnstønad til dekning av nødvendige ekstrautgifter til transport, herunder drift av den funksjonshemmedes bil, dekning av reiseutgifter knyttet til att­føring, og reisetilskudd ved midlertidig sykdom som alternativ til sykepenger.

Regjeringen har som mål å fremme deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Dette innebærer en omfattende satsing på å gjøre utdanning og arbeid mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Spesielt har Regjeringen uttrykt ønske om å gjøre noe med økningen i antall uføretrygdede. En rekke virkemidler er tatt i bruk for å øke yrkeshemmedes muligheter for arbeid.

Det er urimelig at funksjonshemmede må takke nei til arbeid og henvises til uføretrygd pga. manglende transporttilbud eller manglende kompensasjon for merutgifter knyttet til transport. Saken er aktualisert ved at Stortinget, ved behandling av St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldingen, vedtok å be Regjeringen fremme et lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig (jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)). Stortingsrepresentantene Helge Bjørnsen (SV) og Olav Gunnar Ballo (SV) har senere fremmet et dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:2 (2000-2001) om endringer av folketrygdloven § 8-14 nytt annet ledd:

"Tilsvarende kan det ytes arbeidsreisetilskott til personer med funksjonshemming og som på grunn av funksjonshemmingen midlertidig eller varig ikke kan benytte kollektive transportmidler, der slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg sjøl gjør egentransport umulig."

Forslaget ble behandlet i Stortinget 15. mars 2001 og ble vedlagt protokollen. Av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2001-2011 framgår det at Regjeringen vil se nærmere på omfang, organisering og finansiering av transporttjenesten for funksjonshemmede. I transportplanen henvises det til at statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede er i gang med dette arbeidet. En arbeidsgruppe nedsatt av statssekretærutvalget har utarbeidet rammer for en forsøksordning knyttet til transport for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for ordningen.

Grunnet manglende data er det usikkerhet knyttet til det eksakte behovet for arbeids- og studiereiser for funksjonshemmede. Beregning av kostnadene til gjennomføring av forsøksordningene bygger på erfaringer fra et svært begrenset forsøk med arbeidsreiser i Nord-Trøndelag og TT-ordningen i Oslo, som omfatter både arbeids- og studiereiser for funksjonshemmede.

Innretningen og erfaringene fra forsøkene i Oslo og Nord-Trøndelag gir ikke et godt nok grunnlag for å etablere en permanent nasjonal ordning. Basert på grove anslag tar forsøkene utgangspunkt i et omfang på ca. 450 personer med behov for arbeidsreiser og ca. 200 personer med behov for utdanningsreiser. Samlet gir dette en anslått kostnad på ca. 29 mill. kroner i prosjektperioden (1 år).

For 2001 vil de anslåtte utgifter til forsøkene totalt være 11 mill. kroner. Den delen av forsøket som skal finansieres av folketrygden utgjør 13 mill. kroner samlet for 2001 og 2002. Utgiftene fordeler seg med ca. 5,5 mill. kroner for 2001 og ca. 7,5 mill. kroner i 2002. Samlet for hele prosjektperioden innebærer finansieringen fra folketrygden et mål om tilsvarende utgiftsbesparelse i uførepensjoner.

Forsøksordningen for arbeidsreiser og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås igangsatt 1. august 2001. Det ventes at ordningen vil kunne gi mindreutgifter på uførekapitlet allerede i 2001.

Bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 driftsmidler foreslås økt med 5,5 mill. kroner.

Komiteen tar det som står i proposisjonen om funksjonshemmede og transport til orientering.

Komiteen viser til når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 til merknader under avsnitt 13.33.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument nr. 8:2 (1999-2000) om transportstøtte gjennom Folketrygdloven § 8-14, slik at funksjonshemmede kan gis reisestøtte til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, fordi slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig.

Bakgrunnen for saken var flere eksempler på at flere unge funksjonshemmede som hadde behov for slik transport, ikke kunne få slik støtte hvis de gikk fra attføring til fast tilsetting.

Dette medlem vil prioritere innsats for at flest mulig skal få mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid. Det er en prioritert oppgave å redusere bruken av uføretrygd - særlig blant unge mennesker.

Dette medlem vil påpeke at Regjeringens forslag til forsøk med to ulike ordninger, ikke er tilfredsstillende fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede i arbeid eller utdanning en ubetinget rett til transport dersom de fyller vilkårene. Mange blir utelukket fra ordningen. Dette medlem viser til kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Dette medlem forslår at kriteriet om at vedkommende ikke har fått stønad til bil og kriteriet om at tilskuddet ikke må overstige pensjonsutbetalingen strykes. Det kan ikke stilles betingelser om at regnestykket skal gå i pluss for hver enkelt bruker. For søkere som ikke er i arbeid må det kunne gis forhåndstilsagn slik at det blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold om at skysstilskudd må innvilges. Dette medlem vil også understreke at egenandelen på arbeids- og utdanningsreiser ikke må overstige hva tilsvarende reise ville kostet som kollek-tivtransport.

I forbindelse med arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er det etablert en prosjektgruppe i Sosial- og helsedepartementet. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er for at fylkeskommunen fremdeles skal ha ansvar for spesialisthelsetjenesten og driften av sykehusene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

Etat for rådssekretariater m.v. har overtatt driftsansvaret for Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) fra 1. januar 2001. Driften har til nå vært finansiert gjennom tilskudd til Universitetet i Oslo over kap. 676 post 1 Driftsutgifter. Som følge av endret organisatorisk tilknytning foreslås 5,2 mill. kroner overført denne posten fra kap. 676 post 1

Bevilgningen foreslås forhøyet med 5,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 post 1.

DELTA-senteret var et fireårig prosjekt som ble avsluttet 31. desember 2000 og som gikk over til permanent drift fra 1.januar 2001. Senteret skal fremme utvikling av kunnskap og tekniske og ergonomiske tiltak, og bidra til tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede. For 2001 er det bevilget 9,5 mill. kroner til senteret.

På bakgrunn av at DELTA-senteret er gått over til permanent drift, og fra og med 1.april 2001 administrativt skal forankres under etat for rådssekretariater, foreslås 7,1 mill. kroner flyttet fra kap. 2600 Trygdeetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 604 post 1 foreslås forhøyet med 7,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 2600 post 21.

For å styrke arbeidsgruppen som følger praktiseringen av Sosialtjenesteloven kap. 6A (Rettigheter for og begrensning av og kontroll med bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming), foreslås bevilgningen styrket med kr 200 000 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 675 post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 12,5 mill. kroner under kap. 604 post 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På grunn av omorganisering av det statlige arbeidet med forebyggende rusmiddelarbeid var aktiviteten noe lavere i 2000 enn forutsatt. Rusmiddeldirektoratet har fra 2000 til 2001 fått overført 5 pst. av driftsbevilgningen. Driftsbevilgningen for 2000 var betydelig høyere enn for 2001. Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til inndekning av merutgifter til andre formål.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlig virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse.

Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med kr 100 000.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med kr 900 000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 610 post 1 med i alt 900 000 kroner.

Bevilgningen foreslås økt med kr 900 000 for å dekke flytteutgifter instituttet er påført i forbindelse med omorganisering av det forebyggende rusmiddelarbeidet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,5 mill. kroner. Kr 900 000 skal nyttes til å dekke flytteutgifter ved Statens institutt for rusmiddelforskning (kap. 612. 01). 1,6 mill. kroner foreslås overført til kap. 2755 post 70 for å dekke merutgifter til legers deltakelse i ansvarsgrupper ved tilrettelegging av tilbudet om legemiddelassisert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 614 post 21 med i alt 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med den handlingsplan det er lagt opp til for stoffavhengige hverken på kort eller lang sikt. Med Europas høyeste overdosedødsfall, 327 unge mennesker i 2000, hadde disse medlemmer forventet et kriseopplegg for å motvirke overdosedødsfall fra Regjeringens side i Revidert nasjonalbudsjett. Når det gjelder langtidsplanen og større tilgjengelighet for medikamentell assistert rehabili­-tering, finner disse medlemmer planen i revidert nasjonalbudsjett ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer kan på ingen måte si seg fornøyd med de retningslinjene som er trukket opp i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder medikament assistert rehabilitering av stoffavhengige. Disse medlemmer viser til at en fortsatt skal opprettholde de såkalte metadonsentrene og at disse fortsatt skal ha som oppgave å godkjenne de allmennlegene som kan skal foreskrive medikamenter og de skal fortsatt godkjenne og oppta pasienter til slik behandling etter gjeldende strikse kriterier. Disse medlemmer er heller ikke fornøyd med at det fortsatt skal være sosialetaten i kommunen som skal ha hovedansvaret for behandling av stoffavhengige. Dette ansvaret mener disse medlemmer hører hjemme i helsevesenet og hos allmennlege. Disse medlemmer vil påstå at de såkalte metadonsentrene og de kommunale sosialetater er en propp i systemet når det gjelder tilgangen på medikamenter som Metaton og Subutex. Det er etter disse medlemmers mening også en fallitterklæring av samfunnet at man etter flere år ikke har kunne tilby medikament assistert behandling av stoffavhengige i større antall enn ca. 1 000. Det er etter disse medlemmers mening uvisst å vite hvor mange heroinmisbrukere som har behov for medikament assistert rehabilitering, men disse medlemmer vil anta at minst 5 000 sprøytenarkomane i dag burde ha fått tilbud om Metadon- eller Subutexbehandling. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til Dokument nr. 8:73 (2000-2001) som i dag er til behandling i sosialkomiteen.

Det vises til Stortingets behandling av budsjettet for 2001, Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001).

En aktiv forebyggende virksomhet i kommunene er en viktig forutsetning for å nå nasjonale rusmiddelpolitiske mål. Regjeringen har gjennom omorganiseringen av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer lagt til rette for en målrettet innsats i kommunene. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal gjennom helhetlig regional planlegging, bruk av stimuleringstilskudd og veiledning bistå kommunene i å nå rusmiddelpolitiske mål.

Sentrale mål er å:

  • – Styrke negative holdninger til bruk av narkotika og misbruk av alkohol.

  • – Bidra til at barn og unge får rusmiddelfrie oppvekstmiljøer.

  • – Heve debutalderen for bruk av alkohol.

  • – Opprettholde og styrke rusfrie soner i tilknytting til arbeidsliv, trafikk, idrett og graviditet.

  • – Hindre misbruk av narkotika.

  • – Sikre individuelt tilpassede hjelpetilbud til rusmiddelmisbrukere.

  • – Hindre eksperimentering med nye narkotiske stoffer, herunder ecstacy og GHB.

Kompetansesentrene rapporterer om at behovet for gjennomføring av viktige tiltak i kommunene er omfattende, både i forhold til videreføring av eksisterende prosjekter og initiering av nye. Sentrene og departementet har mottatt en stor mengde henvendelser om lokale forebyggingstiltak. Det er bl.a. nødvendig å øke tilskuddene til sentrene for å kunne møte det lokale engasjement. I samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og andre samarbeidsinstanser har de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål utarbeidet tiltaksplaner for 2001. I tråd med Sosial- og helsedepartementets overordnede retningslinjer omfatter planene et bredt spekter av tiltak basert på lokale behov.

Bevilgningen foreslås økt med 11 millioner kroner for å styrke innsatsen mot rusmiddelmisbruk lokalt.

Komiteen slutter seg til det som står i proposisjonen om lokale rusmiddeltiltak.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 614 post 63 til merknader nedenfor.

Et begrenset forsøk med metadonassistert rehabilitering startet i Oslo i 1994. Ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken, ble metadonassistert rehabilitering vedtatt som et permanent landsomfattende tilbud. Tilbudet var ved utgangen av 1998 landsdekkende. Legemiddelassistert rehabilitering er i dag organisert med utgangspunkt i helseregionene, og er forankret i spesialiserte sentra med regionalfunksjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, en samarbeidsfunksjon i helseregion sør mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og egne enheter i Vest-Agder og Aust-Agder. Helseregion nord blir betjent av senteret i Trondheim. Ved utgangen av 2000 var om lag 100 klienter i legemiddelassistert rehabilitering, og omkring 800 ventet på å starte eller få sin søknad vurdert. Ventetiden er fra 1/2 til vel to år. Det forventes en fortsatt økning i antallet som søker seg til, og er kvalifisert for, slik behandling.

De regionale sentrene har ansvar for å godkjenne det enkelte rehabiliteringsopplegg og for å utvikle og veilede tilbudet i helseregionen. Det var i utgangspunktet forutsatt at regionsentrene skulle ha en avgrenset spesialistfunksjon, og at rehabiliteringsopplegget for øvrig skulle skje innenfor det ordinære tiltaksapparatet. Det har mange steder i praksis vist seg vanskelig å få overført klientene til lokal oppfølging. Ikke minst har det vært vanskelig å opprette kontakt med lokal lege. Dette henger dels sammen med at organisering, ansvar og finansiering har vært uklar.

For å frigjøre kapasitet ved sentrene, i større grad legge til rette for gjennomføring av rehabiliteringen i det ordinære tiltaksapparatet og styrke det medisinsk-faglige arbeidet, varslet departementet i budsjettforslaget for 2001 en større grad av desentralisering av tilbudet. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet, ble regjeringen bedt om å åpne for at spesialister i allmennmedisin etter søknad kan forskrive aktuelle legemidler til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Videre ba Stortinget om at det i Revidert nasjonalbudsjett 2001 blir gitt en framstilling av de økonomiske konsekvensene og redegjort for den praktiske gjennomføringen av en slik ordning.

Gjennom å legge til rette for en klarere integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene, ønsker Regjeringen:

  • – å øke kapasiteten slik at ventetiden for behandling kortes ned og flere kan omfattes av tilbudet,

  • – å styrke legers deltakelse og den medisinsk-faglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget.

Med søknaden om godkjenning av opplegget for legemiddelassistert rehabilitering skal det følge en helhetlig, individuell rehabiliteringsplan som utarbeides av sosialtjenesten og legen sammen med søkeren. Senteret skal ha en spesialistfunksjon; godkjenne opplegget for den enkelte klient, bistå i behandlingen etter behov, særlig i oppstartsfasen, og gi nødvendig veiledning. Den lokale sosialtjenesten har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen. Legen i førstelinjetjenesten har ansvaret for den medisinsk-faglige oppfølgingen lokalt.

Det vil fortsatt være behov for den faglige ekspertisen som er utviklet i de regionale sentrene. Gjennom større grad av desentralisering av ansvar og oppgaver til kommunene, kan spesialistfunksjonen til de regionale sentrene rendyrkes i større grad. Kompetanse- og veiledningsfunksjonen til sentrene blir sentral i modellen. Opplegget med godkjenning av søknader ved de regionale sentrene sikrer dessuten mest mulig lik inntakspraksis og derved likebehandling av søkere.

Departementet vurderer den framtidige organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere som et ledd i forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Organiseringen av de regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering vil også bli vurdert i denne sammenheng.

Stortinget har bedt regjeringen om å åpne for at spesialister i allmennmedisin etter søknad kan forskrive aktuelle legemidler til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Etter departementets vurdering er det ikke formålstjenlig å avgrense deltakelsen til spesialister i allmennmedisin. Spesialistfunksjonen skal ivaretas av de regionale sentrene, mens det lokalt vil være viktigst hvilke samarbeidsrelasjoner som etableres mellom vedkommendes lege og sosialtjenesten i et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Sentrene har også som oppgave å bidra til å bygge opp kompetanse lokalt og veilede tiltaksapparatet i kommunene.

Dersom en desentralisert modell skal fungere, må det både organisatorisk og med hensyn til finansiering legges til rette for at leger lokalt kan delta i større grad innen legemiddelassistert rehabilitering. Det har vist seg at uklarhet, særlig om finansiering, til dels har gjort det vanskelig å organisere tiltaket rundt den enkelte stoffmisbruker lokalt. Dette har bidratt til å øke kapasitetsproblemene i sentrene.

Utfra fastlegeordningens formål om kontinuitet i lege/pasient-forholdet, fastlegens ansvar overfor innbyggerne på sin liste, samt ønsket om å ikke skille ut spesifikke allmennmedisinske oppgaver som særomsorger, mener departementet at pasienter under legemiddelassistert rehabilitering bør følges opp av vedkommendes fastlege. Organisatorisk vil således den medisinske bistanden til stoffmisbrukerne ivaretas av deres fastlege. Dette innebærer at fastlegen også må delta i samarbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper.

Merutgifter som følge av en desentralisert modell vil være knyttet til godtgjøring av legers deltakelse i ansvarsgrupper. Slik deltakelse dekkes ikke av folketrygdens takstsystem i dag. For å sikre et nødvendig samarbeid rundt den enkelte stoffmisbruker, foreslår departementet at det åpnes for at leger kan godtgjøres for deltakelse i ansvarsgrupper i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering innenfor takstsystemet. Fastlegenes konsultasjoner og oppfølging av pasienten, samt urinprøvetaking og analyse når dette er ledd i rehabiliteringsopplegget, godtgjøres også ved egenandeler/trygderefusjon.

Utgifter til drift av de regionale spesialistsentrene og legemidler finansieres gjennom statlige øremerkede midler. Sentrenes driftstilskudd utgjør i 2001 samlet 40 mill. kroner, og medikamentutgiftene for de om lag 1 100 klientene i behandling utgjør rundt 40 mill. kroner. Utgifter knyttet til behandlingsopplegget for øvrig dekkes innenfor det ordinære hjelpeapparatet.

Departementet forutsetter at en tilrettelagt desentralisert modell vil kunne innebære at sentrenes kapasitet vil kunne øke betraktelig innenfor uendret driftsramme. Med iverksetting av modellen fra 1. juli 2001, forutsettes en kapasitetsøkning fra dagens drøyt 1 100 klienter som er omfattet av tilbudet, til estimert om lag 1 600 klienter innen årets utgang.

Bevilgningen foreslås økt med 8,1 mill. kroner for å dekke økte utgifter til legemidler for 500 nye klienter. Departementet arbeider med sikte på å øke kapasiteten innenfor legemiddelassistert rehabilitering ytterligere fra 2002. Departementet vil vurdere om anskaffelse av legemidler til behandlingstilbudet i framtiden kan skje innenfor en eventuell felles, statlig innkjøpsordning for legemidler, noe som på sikt vil kunne redusere kostnadene til medikamenter. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i budsjettforslaget for 2002.

Det vises videre til omtale under kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling og kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene post 70 Refusjon allmennlegehjelp. Bevilgningen under kap. 2755.70 foreslås forhøyet med 10 mill. kroner til å dekke utgifter til legers deltakelse i ansvarsgrupper. Bevilgningen under kap. 2752.70 foreslås forhøyet med 9 mill. kroner. En stor del av pasientenes utgifter til egenbetaling for analyse av urinprøver m.v. vil komme over utgiftstaket for egenandeler. Disse utgiftene vil bli belastet post 70.

I tillegg til tilrettelegging av tilbud om legemiddelassistert rehabilitering, er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen for de tyngste misbrukerne, og begrense antallet overdosedødsfall, herunder lavterskel helsetiltak for bostedsløse og kompetanseutvikling.

Komiteen slutter seg til det som står i proposisjonen om tilrettelegging av legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at de lange køene og ventetidene for et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hindrer mange i å kunne dra nytte av et slikt tilbud. Flertallet mener på denne bakgrunn at en desentralisering av tilbudet slik departementet foreslår kan bidra til at flere kan få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. Flertallet har merket seg at dette er i tråd med Helsetilsynets anbefaling i tilsynsrapporten for 2000. Flertallet slutter seg til at allmennleger skal kunne forskrive slike medikamenter, under forutsetning av at godkjenning av opplegget for den enkelte klient skjer ved de regionale kompetansesentrene.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 614 post 63 til merknader under avsnitt 13.10.2.3. Komiteen viser når det gjelder øvrige forslag til bevilgninger til avsnitt 13.44, jf. kap. 2755 og til avsnitt 13.43, jf. kap. 2752.

Samlet foreslås bevilgningen under post 63 forhøyet med 19,1 mill. kroner: For øvrig vises til forslag under kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene post 70 Refusjon allmennlegehjelp og kap. 2752 Refusjon av egenbetaling post 70, Refusjon av egenbetaling.

Standpunkttabell, avsnitt 13.10.2

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

614

63

Utvikling av sosialtjenesten

1

Lokale tiltak

+11,000

+11,000

+11,000

+11,000

+11,000

+11,000

+11,000

2

Legemiddelassistert rehabilitering

+8,100

+8,100

+8,100

+8,100

+8,100

+8,100

+8,100

3

Økt innsats mot overdose dødsfall

0,000

0,000

+45,000

0,000

45,000

45,000

+45,000

4

Økning

10,000

Sum

+19,100

+19,100

+64,100

+19,100

+64,100

+74,100

+64,100

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 614 post 63 med i alt 19,1 mill. kroner.

KomiteensmedlemmerfraKristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er sterkt uroet over utviklingen innen rusmisbruket, og mener det er behov for økt innsats for å øke livskvalitet og redusere skadevirkningene hos tunge misbrukere.

Disse medlemmervil derfor øke bevilgningene på kap. 614 post 63 med 45 mill. kroner som skal brukes til å styrke behandlings- og omsorgstilbudet, samt legemiddelassistert behandling. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen sin foreslåtte økning i revidert nasjonalbudsjett til legemiddelassistert behandling, for det meste vil gå til å dekke utgifter til legemidler for 500 nye klienter. Disse medlemmervil peke på at det er kommunene som skal sørge for et behandlingsopplegg der legemiddelassistert rehabilitering kan være en av flere muligheter. Etter disse medlemmer sitt syn er det viktig også å styrke oppfølgningen av brukerne. Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig at Pårørendesenteret i Stavanger og T-5-sentrene i Haugesund og Arendal står i fare for nedleggelse, og vil be Regjeringa sikre videre drift ved disse sentrene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

614

Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.:

63

Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med

64 100 000

fra kr 148 700 000 til kr 212 800 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen side 90 kap. 614 post 63 nr. 2 om metadonassistert behandling. Dette medlem presiserer at den økte bevilgningen ikke må innebære en svekkelse av øvrig behandlingsopplegg for rusavhengige. Dette medlem foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til styrking av øvrige behandlingstilbud.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

614

Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelbrukere mv.:

63

Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med

74 100 000

fra kr 148 700 000 til kr 222 800 000

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse

Bevilgningen foreslås økt med kr 300 000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Formålet med bevilgningen er å refundere kommunenes utgifter knyttet til omsorgen for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Kommunene får 100 prosent refusjon av sine utgifter, fratrukket en egenandel som tilsvarer det kommunene får for hver psykisk utviklingshemmede som er over 16 år gjennom inntektssystemet. For 2001 er den kommunale egenandelen satt til kr 400 000.

Forut for etableringen av refusjonsordningen fantes det ikke alternativer til fengselsforvaring for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Staten har ingen hjemmel for å pålegge kommunene denne oppgaven. Refusjonsordningen har vært en forutsetning fra kommunenes side for å påta seg oppgaven.

Da det idømmes sikringsdommer hele året har departementet ikke fastsatt noen søknadsfrist for nye saker. Blant annet på grunnlag av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i ordningen, og antall nye personer som det erfaringsmessig vil bli søkt om tilskudd for, foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner.

Ordningen ble etablert fra sommeren 1997. I 1998 ble det anvist 28,6 mill. kroner for 22 sikringsdømte psykisk utviklingshemmede. I 2000 var antallet sikringsdømte økt til 30, og det ble anvist i alt 38,3 mill. kroner. En gjennomgang av de kommunale regnskapene i den enkelte sak viser at det fra 1998 til 2000 var en gjennomsnittlig kostnadsøkning pr. tiltak på i underkant av 0,4 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Sosial- og helsedepartementet vurdere nærmere om det kan iverksettes tiltak for å redusere kostnadsveksten med sikte på at utgiftene kan holdes innenfor foreslått bevilgning.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 673 post 65 med 15 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 200 000 mot en tilsvarende økning under kap. 604 post 1 Driftsutgifter, til dekning av utgifter til Rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 675 post 1.

Det var opprinnelig forutsatt at et pågående forskningsprosjekt innen palliativ medisin og omsorg ved livets slutt ved Bergen Røde Kors Sykehjem skulle gjennomføres i regi av Norges forskningsråd og finansieres over kap. 675 post 50 Norges forskningsråd. Det er i ettertid bestemt at forskningsprosjektet skal gjennomføres uten medvirkning fra Norges forskningsråd. Derfor foreslås det at 0,7 mill. kroner som gjelder finansiering av prosjektet overføres til den generelle FOU-bevilgningen under kap. 675 post 21.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 50 Norges forskningsråd.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 675 post 21 og post 50.

Det vises til omtalen under post 21. Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mot en tilsvarende økning under post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til merknader under post 21 foran.

Som følge av at Etat for rådssekretariater har overtatt driftsansvaret for Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) foreslås bevilgningen redusert med 5,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 604 post 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 676 post 1.

Landsbystiftelsen er en stiftelse som på antroposofisk grunnlag driver institusjoner/landsbyer for psykisk utviklingshemmede.

Institusjonene er i utgangspunktet fullfinansiert over kap. 676 post 70, med et tilskudd på 46 mill. kroner i 2001.

Stortinget fattet følgende romertallsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 1999:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det ikke er rimelig med en viss tilnærming i det offentliges tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder og tilsvarende tiltak."

I budsjettproposisjonen for 2001 varslet departementet at forslag til opplegg ville bli lagt fram i forbindelse med RNB2001, og gitt virkning fra budsjettåret 2002.

Landsbystiftelsens institusjoner er nå regulert i egen forskrift midlertidig hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Dette er en unaturlig lovforankring for den type tjenester som ytes ved Landsbystiftelsens institusjoner.

Departementet tar sikte på å forankre nødvendig regelverk i lov om sosiale tjenester. Beboerens hjemkommune bør få ansvar på linje med kommuner som kjøper tjenester i andre kommuner. Dette innebærer at det må inngås avtaler mellom hjemkommunen og institusjonen.

I budsjettproposisjonen for 2002 vil det bli lagt opp til en viss tilnærming i tilskuddet til Landsbystiftelsen til det beløp kommunene mottar for psykisk utviklingshemmede over 16 år gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

Tilskuddet for 2002 vil bli foreslått utbetalt direkte fra Sosial- og helsedepartementet til Landsbystiftelsen. Vilkår for tilskuddet vil bli nærmere utarbeidet i ny forskrift.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til at Landsbystiftelsens institusjoner gjør en svært god og uegennyttig innsats for sine utviklingshemmede brukere. Komiteen har merket seg at departementet foreslår en omlegging av finansieringen av disse institusjonene, på bakgrunn av Stortingets vedtak i forbindelse med budsjettet for 2000 om å be Regjeringen vurdere en tilnærming i det offentliges tilskudd til driften av landsbystiftelsens steder og tilsvarende tiltak. Komiteen slutter seg til en slik omlegging, med målsetning om at Landsbystiftelsens institusjoner fortsatt får 100 pst. statsstøtte til driften, slik en samlet sosialkomite i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) understreket viktigheten av. Full finansiering fra staten er nødvendig for at tilbudet skal kunne bestå, fordi Landsbystiftelsens institusjoner ikke har kapasitet eller muligheter til å forhandle med flere kommuner om tilskudd.

Helsetilsynet har de siste årene disponert kr 400 000 i forbindelse med arbeidet med WHO. Fra år 2001 er administrasjonen av denne delbevilgningen overtatt av Sosial- og helsedepartementet under kap. 701 Forskning- og forsøksvirksomhet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 300 000 mot tilsvarende økning under kap. 701 post 21.

Det er etablert et samarbeid mellom Helsetilsynet og Rikstrygdeverket for å styrke og effektivisere den samlede offentlige kontrollvirksomheten. For Helsetilsynet vil følgende arbeidsområder bli berørt av økt kontrollvirksomhet fra trygdeetatens side:

  • – flere tilsynssaker overfor helsepersonell (individ­tilsyn) og da spesielt overfor leger,

  • – formalisert samarbeid mellom alle fylkesleger og fylkestrygdekontor for å utveksle informasjon vedr. saker knyttet til arbeidet med trygdemisbruk - årlige møter mellom Helsetilsynet og Rikstrygdeverket for å avstemme etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for kommende år.

Den økte tilsynsaktiviteten vil ha konsekvenser i forhold til personellressurser i Helsetilsynet. Merkostnaden er anslått til 3 mill. kroner i 2001.

Forslaget må ses i sammenheng med trygdeetatens planer (kap. 2600.01) for økt innsats i forhold til å avdekke trygdemisbruk.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 700 post 1 med netto 2,7 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 700.01.

Bevilgningen foreslås økt med kr 300 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 700 post 1.

Komiteen viser til merknad under bevilgningsforslaget nedenfor.

Det foreslås at staten bidrar med medfinansiering til å dekke kostnadene ved behandling av pasienter som er blitt feilbehandlet av en tidligere tannlege på Vestlandet. Vedkommende har over en periode på 10-15 år behandlet mange pasienter med en antatt uforsvarlig implantatmetode. Om lag 150 av pasientene har fremmet erstatningskrav pga. feilbehandling. Pasientene har fått store smerter, betennelser og psykiske problemer og mange er i en svært dårlig tannmedisinsk forfatning. Saken har pågått i over 4 år mellom forsikringsselskapene og de skadelidtes advokater. Det foreligger til nå to rettsavgjørelser hvor tannlegen dømmes for grov uaktsomhet. Begge rettsavgjørelsene er anket inn for lagmannsretten. Det var avsatt tid til rettssak for samtlige av de resterende pasientene høsten 2000. På vegne av 66 pasienter er det også tatt ut stevning mot staten vedrørende statens tilsynsansvar i saken. Begge disse sakene er utsatt i påvente av avklaringer om eventuell bidrag fra staten.

Departementet vil understreke at erstatningssaken i utgangspunktet er en sak mellom forsikringsselskapene og pasientene. Staten har ikke ansvar, men på grunn av sakens spesielle karakter og de lidelser og belastninger pasientene har, foreslås det at staten bidrar økonomisk til et forlik om støtte til pasienter for behandling av de skader som er påført dem.

En statlig medfinansiering vil også bidra til at erstatningssaken raskt skal kunne avklares for pasientene.

Departementet fører drøftinger med forsikringsselskapene og Den norske tannlegeforening om bidrag til kostnadsdekning av behandlingen av pasientene.

Pasientene og forsikringsselskapene har oppnevnt en felles sakkyndig som har vurdert behandlingen fra den aktuelle tannlegen. Den sakkyndige har vurdert 142 pasienter med hensyn til erstatning. 122 pasienter er vurdert som behandlingstrengende, 20 pasienter har ikke fått sakkyndiges medhold.

Statens tilskudd vil være begrenset til de pasienter som den sakkyndige har vurdert som berettiget til erstatning fra forsikringsselskapene. Statens medfinansiering vil også omfatte de pasienter som har valgt å gjennomføre behandlingen for egen regning. Det økonomiske bidraget fra staten skal kun gå til å dekke utført behandling av pasientene og eventuell reise og opphold i den forbindelse. Statens støtte gis på vilkår av at mottakeren gir avkall på eventuell fremtidig krav mot staten begrunnet i statens tilsynsansvar.

Gjennomsnittlig behandlingskostnad er av sakkyndig anslått til i underkant av 70 000 kroner pr. person. Statens utgifter dekkes gjennom en omdisponering innenfor gitt bevilgning. For at de aktuelle pasienter kan få startet sin behandling bes det om at Stortinget gir samtykke til at Sosial- og helsedepartementet kan gi tilskudd til behandling av de pasienter i forhold til de kriterier som er bekrevet ovenfor. I statsbudsjettet for 2002 vil departementet gjøre rede for fordelingen av kostnadene som partene har avtalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til omtalen i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen er enige med departementet i at sakens spesielle karakter og de lidelser og belastninger pasientene har, gjør at staten bør bidra økonomisk til et forlik om støtte til pasienter for behandling av de skader som er påført dem.

Disse medlemmer understreker at en slik statlig medvirkning vil kunne bidra til at erstatningssaken raskt skal kunne avklares for pasientene.

Disse medlemmer er i hovedsak enige med departementet i de prinsipper som skisseres for statens tilskudd til kostnadsdekning for pasientene, men med et vesentlig unntak. Disse medlemmer er sterkt uenig i at statens støtte skal gis på vilkår av at mottaker gir avkall på eventuell framtidig krav mot staten begrunnet i statens tilsynsansvar.

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 330 000 kroner.

Komiteen viser til merknader nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 701 post 21 redusert med 30 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 701 post 21 med netto 30 000 kroner.

Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) har anslått et budsjettunderskudd for 2001 på vel 4 mill. kroner. Som redegjort for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001), dekkes ca. 40 pst. av SRIs driftsbudsjett av egne inntekter, og inntektssiden påvirkes blant annet av politiets rekvireringspraksis.

SRI fakturerer politidistriktene for analyser av andre rusmidler enn alkohol, såkalte påvirknings- og brukssaker av andre stoffer enn alkohol. Denne ordningen med direkte fakturering av politidistriktene startet fra 1. januar 2000. Før dette ble nevnte analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket sentralt over JDs ramme, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8.

Mens politiet nå belastes for kostnadene ved å få gjennomført analyser av andre rusmidler enn alkohol, vil rene alkoholanalyser være gratis for politiet. Hvis politiet ved mistanke om alkoholpåvirkning bestiller analyser hos SRI, vil dette bli dekket over SHDs ramme. Denne ulike form for kostnadsdekning mellom alkoholprøver og andre rusmidler, skyldes historiske forhold.

For saker der det er mistanke om alkoholpåvirkning, har SRI siden 1996 også foretatt undersøkelse på andre stoffer enn alkohol. I og med at SRI også for alkoholanalysene foretar en bred screening av andre stoffer enn alkohol, får politiet uansett svar i forhold til andre rusmidler, selv om dette ikke er vurdert som nødvendig fra politiets side.

I løpet av 2000 har SRI opplevd en endring i politiets rekvireringspraksis. Politiet rekvirerer nå i større grad analyser av påvirkning av alkohol i stedet for analyser av påvirkning av andre stoffer enn alkohol. For SRI betyr endringen av rekvireringspraksis reduserte inntekter, men ikke tilsvarende reduksjon i kostnader. For å få ned kostnadene og redusere muligheten for budsjettoverskridelse, finner Sosial- og helsedepartementet det derfor nødvendig å pålegge SRI å begrense sin virksomhet til de analyser politiet ber om. Dette er gjort i samråd med Justisdepartementet, og det innebærer at SRI ikke lenger vil foreta undersøkelser på andre rusmidler enn det politiet rekvirerer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det er ulike former for kostnadsdekning for testing av alkohol og andre rusmidler. Flertallet vil påpeke at det er gratis for politiet å rekvirere alkoholanalyser fra Statens rettstoksikologiske institutt, mens politiet nå belastes for kostnadene ved å få gjennomført analyser av andre rusmidler enn alkohol. Før 1. januar 2000 ble analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket over Justisdepartementets ramme. Flertallet er bekymret over den praksis som er resultatet av denne forskjellen på kostnadsdekning for alkohol og andre rusmidler, og at faren for å bli tatt for misbruk av andre stoffer enn alkohol ved straffbare handlinger blir redusert.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

711

Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

4 000 000

fra kr 45 960 000 til kr 49 960 000"

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 50 Norges forskningsråd foreslås redusert med 400 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 50.

Det foreligger ny informasjon etter St.prp. nr. 1 (2000-2001) om aktiviteten i sykehusene for hele året 2000 (jf. tabell nedenfor). I tråd med regelverket for innsatsstyrt finansiering skal det foretas en endelig avregning i år på basis av den registrerte aktiviteten i 2000.

Avregningsoppgjøret viser med mindre forbehold at á-kontoutbetalingene til fylkeskommunene for 2000 er ca. 270 mill. kroner høyere enn det den endelige tjenesteproduksjonen gir grunnlag for. Dette motregnes mot á-kontoutbetalingene for 2001, og innebærer at bevilgningen for 2001 som følge av dette kan settes ned tilsvarende. Dette er en engangseffekt. Departementet understreket i brev av 15. desember 2000 til fylkeskommunene:

"…Fylkeskommunene bes merke seg at utbetalingene er oppjustert selv om anslaget for aktivitet er nedjustert. I 1999 ble anslaget nedjustert med 100 mill. kroner i slutten av året som følge av lavere aktivitet 2. tertial enn 1. tertial. Likevel ble det etterbetalt 243 mill. kroner som følge av at aktiviteten på årsbasis ble noe høyere enn forventet. Fylkeskommunene må selv vurdere prognosene opp mot hva som skal inntektsføres i 2000."

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det lagt opp til en vekst i aktiviteten i sykehusene på 2 pst. fra 2000 til 2001. Rapport for faktisk aktivitet for 1. tertial 2001 foreligger ikke pr. dd., men den noe lavere aktiviteten i 2000 kan tilsi at aktivitetsnivået i 2001 er anslått noe for høyt.

Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen i 2001 med ytterligere 280 mill. kroner, til sammen 550 mill. kroner.

En har da opprettholdt forutsetningen om 2 pst. aktivitetsvekst fra 2000 til 2001, men nå beregnet fra et noe lavere aktivitetsnivå i 2000. Når en har valgt å opprettholde denne vekstforutsetningen til tross for at aktivitetsveksten fra 1999 til 2000 ble lavere enn forutsatt, må det bl.a. ses i lys av at det er holdepunkter for at sykehusene har en viss ledig kapasitet. Sintef Unimed har foretatt en undersøkelse blant landets sykehus, der dette avdekkes. Undersøkelsen viser stor variasjon i kapasitetsreservene.

Innføring av fritt sykehusvalg og omlegging av gjestepasientoppgjøret fra 1. mars 2001 vil ventelig stimulere til økt pasientflyt mellom sykehusene og til at ledig kapasitet utnyttes enda bedre. Retten til nødvendig helsehjelp vil trolig også bidra til at de alvorligst syke pasientene prioriteres, og som sådan kunne trekke i samme retning.

Ved årsskiftet var det registrert 279 584 pasienter på venteliste. Det er en reduksjon på 3,5 pst. fra forrige tertial, og en reduksjon på hele 9 pst. i forhold til samme tidspunkt i 1999.

Som tabellen illustrerer, var det i 2000 registrert en svak nedgang i antallet heldøgnsinnleggelser i forhold til i 1999, mens det var en økning i dagopphold på knappe 10 pst. Poliklinisk behandling inkludert i ISF-ordningen (i hovedsak kreftbehandling og dagkirurgi) har for samme periode økt med 4 pst.

Tabell. Antall sykehusopphold 1999 og 2000, endring i sykehusopphold og prosentendring fordelt på dag- og døgnopphold og polikliniske behandlinger

Antall sykehus­opphold

1999

Antall sykehus­opphold

2000

Endring

Endring i prosent

Dagpasientopphold

149 523

163 930

14 407

9,6

Heldøgnsopphold

656 336

653 869

-2 467

-0,4

Polikliniske behandlinger

160 235

165 841

5 606

3,5

Totalt

966 235

983 640

17 546

1,8

Om lag 90 pst. av utbetalingene i ISF er refusjoner for heldøgnsinnleggelser. Tabellen viser at det var en nedgang i disse fra 1999 til 2000 på 0,4 pst. Dette er samtidig årsaken til at utbetalingene i ISF for 2000 er anslått å bli om lag 270 mill. kroner lavere enn forventet, selv om veksten i pasientbehandlingen totalt sett ble på om lag 2 pst.

Det er 17 546 eller 1,8 pst. flere sykehusopphold i 2000 sammenlignet med 1999. Samtidig er det om lag 1 800 (0,2 pst.) flere pasienter som har fått behandling i 2000 sammenlignet med 1999. Det er en økning i planlagte innleggelser innen kirurgi. Den største økningen kommer innenfor fagområdet ortopedi. Samtidig ser vi at antallet planlagte medisinske innleggelser øker betydelig innen gruppene rehabilitering, dialyse og kreftbehandling. Øyeblikkelig-hjelp innleggel­-ser viser totalt sett en svak nedgang. Det er en vekst i innleggelser i kirurgiske DRGer og en nedgang i innleggelser i medisinske DRGer. Aktivitetstallene må vurderes i lys av at flytting til nytt Rikshospital medførte redusert behandlingsaktivitet i 2000 på Rikshospitalet.

Komiteen tar omtalen i proposisjonen om innsatsstyrt finansiering av sykehus til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den forrige regjeringens arbeid med å få en samlet oversikt over sykehusenes økonomi, og satte ned en referansegruppe som la grunnlaget for St.prp. nr. 47 (1999-2000) og som anslo sykehusenes behov for økte bevilgninger. Regjeringen sier i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) at den har videreført arbeidet i denne referansegruppen, og vil orientere Stortinget om den økonomiske situasjonen for sykehusene sett i sammenheng med økonomien i fylkeskommunene og utviklingen i sykehusenes effektivitet. Disse medlemmer må dessverre konstatere at dette ikke er blitt gjort.

I stedet for en gjennomgang av sykehusenes økonomi, gjennomfører Regjeringen en reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF) med om lag 550 mill kroner, uten at vurderingen av om behovet faktisk er blitt så mye mindre, eller om det kan være sider ved selve finansieringsordningen som er årsaken til et mulig lavere nivå på ISF.

Samtidig er det kjent at regionsykehus og andre sykehus sliter med store underskudd allerede for inneværende år. Regjeringen har valgt å konsentrere seg om den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og dannelsen av helseforetak, og bevilger penger til dette i Revidert nasjonalbudsjett, uten å vurdere sykehusdriften og økonomien for inneværende år. Disse medlemmer vil peke på at det kan være snakk om et samlet beløp mer enn en halv mrd. kroner.

Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten mot krypavkortningen i ISF-ordningen, og mener at kryptaket i seg selv er medvirkende årsak til underforbruket av ISF-finansieringen. Slik krypavkortningen virker, fører den til at fylkene ikke får betalt for den reelle pasientbehandlingen som sykehusene utfører. Tapet i inntekter på grunn av krypavkortningen kan utgjøre mer enn 250 mill kroner for inneværende år. Disse medlemmer kan ikke se at det skjer en feilkoding som tilsier inndragning av 250 mill kroner av de ISF-inntekter som skal refunderes ut fra utført pasientbehandling ved de somatiske sykehusene. Pasienttyngden i DRG-innkodingen beregnes på grunnlag av inneliggende pasienter og når de "letteste" pasientene behandles dagkirurgisk, vil gjennomsnittstyngde av inneliggende pasienter øke. Etter innføringen av innsatsstyrt finansiering har det skjedd økning i dagbehandlingen i forhold til sykehusinnleggelse. Disse medlemmer vil understreke at dette tilsier at en økning i innrapportert pasienttyngde neppe skyldes "kreativ" koding.

Disse medlemmer viser til at det tidligere er gitt signaler om at det bør opprettes et kontrollorgan ved de enkelte sykehus. En slik ordning vil være mer rettferdig ut fra hensikten med krypavkortning. Dette må veies mot ressursbruk og kostnader ved denne type kontroll, men det er ikke akseptabelt å videreføre sjablonmessige ordninger som straffer de sykehus og fylkeskommuner gjennom en generell avkortning i refusjon av påløpte utgifter.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak, der sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti går imot opprettelsen av statlige sykehusforetak. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 71 (2000-2001) Om Rikshospitalets økonomi, der Regjeringen gikk inn for å bevilge 230 mill. kroner når det meldte merbehovet fra Rikshospitalet for inneværende år var på 270 mill. kroner. Sentrumspartiene var med på å sikre Rikshospitalet de 30 mill. kroner på tross av helseministeren og Regjeringens forslag. Når det gjelder de andre somatiske sykehusenes merbehov for inneværende år, viser helseministeren til at det ikke er hans ansvar, men påhviler fylkeskommunene alene. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er tilfelle, at helseministeren nettopp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett burde vært interessert i å sikre driften ved sykehusene fullt ut, ved å øke bevilgningene til fylkeskommunene og regionsykehusene tilsvarende det underskuddet som er kjent til nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet foreslår å nedjustere bevilgningen til innsatsstyrt finansiering fordi aktivitetsveksten blir lavere enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer har også merket seg at departementet mener å ha holdepunkter for at sykehusene har en viss ledig kapasitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre ved gjentatte anledninger har fremmet forslag til forbedringer av ordningen med innsatsstyrt finansiering for at den i større grad skal belønne og oppmuntre økt aktivitet slik at ledig kapasitet blir utnyttet og sykehusene driver mer effektivt. Høyre mener stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen må økes til minst 60 pst., og at denne må gå direkte til det enkelte sykehuset. Det såkalte kryptaket i ordningen bør også fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle mennesker i vårt land skal ha lik adgang til sykehusbehandling. Slik er dessverre situasjonen ikke i dag. Det er viktig for disse medlemmer å presisere at befolkningen skal ha trygghet for at pasienter prioriteres i henhold til alvorlighetsgrad. Disse medlemmer vil hevde at de såkalte krypreglene underminerer prinsippet om prioritering etter sykdommens alvorlighetsgrad, og krypreglene bør derfor etter disse medlemmers skjønn fjernes fra finansieringssystemet. Det er etter disse medlemmers mening fullstendig uakseptabelt at når et sykehus når det såkalte kryptaket for en type behandling, vil refusjonen gjennom den innsatsbaserte finansieringen for behandling utover kryptaket bli redusert med 2/3 deler. Det er etter disse medlemmers mening meningsløst at sykehusene ikke skal få refundert mer enn 1/3 av DRG-prisen hvis man har nådd kryptaket. Disse medlemmer kan i denne sammenheng opplyse at i driftsåret 2000 oppnådde 13 av 19 fylkeskommuner å overskride krypgrensen, noe som resulterte i at særlig ortopediske pasienter fortrinnsvis hofteplastikker ble nedprioritert siste halvdel av driftsterminen 2000 selv om ventelistene var svært lange. Disse medlemmer viser til at det er et paradoks at det er de mest offensive sykehusene som får de største problemer med krypreglene.

Disse medlemmer viser til at faginstansene altså universitetene som deltok i den utredningsgruppe departementet satte ned i 1999 for å gjennomgå sykehusøkonomien, også anbefalte at kryptaket burde fjernes. Disse medlemmer viser også til at fjerning av kryptaket ikke vil slå skjevt ut forhold til noe sykehus. Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at ved å opprettholde kryptaket vil den innsatsbaserte finansieringen komme i vanry fordi sykehusene av rent økonomiske grunner kan fristes til å la være å operere tunge kasus når kryptaket er nådd og i stedet operere andre pasientgrupper med mindre alvorlighetsgrad for å opprettholde inntektsstrømmen til sykehuset. Dette er en utvikling og en praksis som disse medlemmer ikke kan akseptere og er en grunn i seg selv til å fjerne kryptaket så snart som mulig. Disse medlemmer viser til at ved å fjerne kryptaket fra 1. juli 2001 vil dette medføre en ekstrakostnad til den innsatsbaserte finansieringen med ca. 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget nylig har vedtatt å gi Rikshospitalet en tilleggsbevilgning på 270 mill. kroner for inneværende driftstermin, noe disse medlemmer er tilfreds med. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at den økonomiske driftssituasjonen ved de øvrige regionsykehus er like vanskelig som ved Rikshospitalet. De øvrige regionsykehus har kuttet sine tjenestetilbud, men vil likevel i inneværende driftstermin gå med betydelige underskudd. Disse medlemmer er også kjent med at et stort antall av våre sentralsykehus også har store problemer med å opprettholde normal drift pga. en vanskelig budsjettsituasjon. Det er etter disse medlemmers mening helt nødvendig at en i revidert nasjonalbudsjett bevilger mer midler til regionsykehusene og til fylkeskommunene for å utnytte den behandlingskapasitet som sykehusene i realiteten har.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet et Dokument-8- forslag om en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kroner til innenlandsbehandling ved offentlige sykehus. Forslaget fikk dessverre bare Fremskrittspartiets egne stemmer. Disse medlemmer tar det imidlertid som en selvfølge at Stortinget ønsker å redusere ventelistene til sykehusbehandling som i dag teller 280 000 mennesker, og disse medlemmer forventer derfor tilslutning for en økning av bevilgningene på de fylkeskommunale helsebudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens kap. 730 post 60 om innsatsstyrt finansiering i forbindelse med pasientbehandling. Dette medlem mener det er behov for en grundig drøfting av finansieringsordningene innen helsevesenet. De siste års erfaringer tyder på at et innsatsbasert finansieringssystem har svekket kostnadskontrollen, mens den helseproduksjon som belønnes har økt. Dette medlem har merket seg at hele effekten av ISF på produksjonen kom første året. Oppjusteringen fra 35 pst. til 50 pst. har ikke hatt noen effekt.

Dette medlem vil påpeke at ISF har ført til sterke glidningseffekter. Sykehusene tvinges til å prioritere de mest lønnsomme pasientene, mens kronikere og pasienter med sammensatte sykdommer taper. Dette bryter med overordnede prinsipper om likhet i helsetilbud og et helsetilbud basert på medisinske vurderinger.

Dette medlem mener at systemer med innsatsbasert finansiering egner seg best der sykdomsbildet og behandlingsform er klar. Dette medlem vil redusere bruken av ISF. Hensynet til kostnadskontroll taler for at sykehusene generelt finansieres ved rammebudsjetter, da kun med et mye mindre innslag innsatsbasert finansiering enn i dag, nærmere bestemt 10 pst. Dette medlem vil komme tilbake med forslag om endringer i finansieringsordningene.

Det er i dag kun dialyseaktivitet ved offentlige godkjente sykehus som i utgangspunktet hjemler ISF-refusjon. Sosial- og helsedepartementet har godkjent et forsøksprosjekt i Oppland fylkeskommune, der fylkeskommunen får ISF- refusjon for dialysebehandling (hemodialyse) utført ved Sel sjukeheim. ISF- refusjonen gjøres dermed avhengig av behandlingstype og ikke av behandlingssted.

Satellittdialysen foregår ved et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasienter fra Nord-Gudbrandsdalen vil få samme type behandling på Sel sjukeheim som de tidligere har måtte dra til sykehuset på Lillehammer for å utføre.

Gjennom dette forsøket legges forholdene til rette for at pasientene skal få et bedre behandlingstilbud grunnet kortere reiseavstand. I tillegg er det et siktemål å få til en samfunnsøkonomisk gevinst ettersom en sparer kostnader til syketransport. I dag er det fylkeskommunen som har ansvaret for hemodialysebehandling, mens folketrygden har det økonomiske ansvaret for syketransporttjenesten.

Komiteen tar dette til orientering.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av i hvor stor grad sykehusenes økonomiske situasjon har innvirkning på hvilke medikamenter som brukes i behandlingen, og eventuelt iverksette tiltak som sikrer pasientene en optimal medikamentell behandling."

Med bakgrunn i dette vedtaket har Sosial- og helsedepartementet foretatt en gjennomgang av finansieringsformen for Enbrel og Remicade. Enbrel og Remicade er to nye kostnadskrevende medikamenter i behandlingen av ledd- og slitasjegikt. Ett års behandling med Enbrel koster om lag 180 000 kroner pr. pasient, mens tilsvarende behandling med Remicade koster i gjennomsnitt 100 000 kroner. Medikamentene påvirker selve sykdomsutviklingen, ikke bare symptomene. Enbrel gis som injeksjon, og kan tas av pasienten selv. Remicade tas som infusjon, og må utføres av helsepersonell. Behandlingene med begge typer medikamenter krever jevnlig kontroll hos spesialist på sykehus.

Enbrel vil i 2001 refunderes for nær 200 mill. kroner over Folketrygdens budsjett, selv uten tilsig av nye pasienter. Utgiftene til Remicade for sykehusene synes å være stabile og antas i 2001 å ligge på nærmere 20 mill. kroner. I dag får anslagsvis 1200 pasienter behandling med enten Enbrel eller Remicade, men etter revmatismemiljøets uttalelser kan det forventes at totalt 3 00 pasienter med revmatoid artritt (kronisk leddgikt) vil kunne behandles med en av de nevnte legemidlene. Statens legemiddelverk (SLV) anslår at det samlede markedet for disse to medikamentene utgjør 500-600 mill. kroner pr. år. Inneværende år anslås nivået til å være i overkant av 200 mill. kroner.

I dag er disse medikamentene underlagt forskjellige finansieringsordninger. Enbrel betales av pasienten selv og kan refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 10 a. Medikamentutgifter til Remicade kan ikke finansieres over blåreseptordningen. Finansieringsordningen på sykehus Innsatstyrt finansiering (ISF) sikrer imidlertid at sykehuset får refundert halvparten av sine legemiddelutgifter. Resten dekkes av sykehusenes basisfinansiering.

Det er grunn til å anta at forskjellene i finansiering fører til at sykehusene av økonomiske grunner velger å foreskrive Enbrel i større grad enn det er medisinske grunner til. Fra et medisinsk synspunkt antas det at om lag halvparten av pasientene kan behandles med Enbrel og den andre halvparten med Remicade. Enbrel er vesentlig dyrere i utsalg enn Remicade. På den annen side medfører behandling med Remicade noe mer bruk av sykehuspersonell og sykehusopphold. Ulike finansieringsordninger for de to legemidlene kan ha ført til for høye legemiddelkostnader totalt sett for det offentlige.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre utleveringsbestemmelsene for Enbrel slik at det bare kan utleveres fra sykehus. På den måten avskjæres Enbrel fra trygderefusjon (Blåreseptforskriften § 10a). Utgiftene knyttet til behandling med Enbrel vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til Remicade. På denne måten legges det til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to legemidlene, og i mindre grad hva som lønner seg for sykehuset. Det forventes at denne løsningen vil vri forbruket fra Enbrel til Remicade, men på medisinsk forsvarlig måte.

Reduserte utgifter til refusjon av legemidler under folketrygden som følge av dette, foreslås omdisponert til å kompensere sykehusene for merutgifter gjennom ISF og ved å styrke basisfinansieringen gjennom fylkeskommunenes frie inntekter.

Departementet foreslår at omleggingen skjer med virkning fra 1. juli 2001. Det antas at denne omleggingen ikke får budsjettmessige konsekvenser for staten i 2001, men vil kunne gi betydelige innsparinger på sikt. Innsparingene avhenger av andelen som legges inn ved behandling med Remicade. En stor andel av remicadepasientene vil ventelig bli lagt inn ved første gangs behandling fordi bruken av denne medisinen krever nøye oppfølging i forhold til bivirkninger. Ved vurdering av anslagene for innsparing må det tas hensyn til at behandling med Remicade vil medføre økte kostnader knyttet til dagbehandling og til syketransport sammenliknet med Enbrel-behandling.

Sykehusene vil sannsynligvis på sikt forhandle frem noe lavere pris på legemidlene gjennom sitt legemiddelsamarbeid (LIS) enn det som har vist seg mulig å oppnå for folketrygden. På legemiddelinnkjøpene i 2000 har LIS oppnådd en gjennomsnittlig rabatt på 31 pst.

Det foreslås at kap. 2751 post 70 reduseres med 100 mill. kroner i 2001. Av denne innsparingen på legemiddelposten overføres 48 mill. kroner til kap. 0730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus og 48 mill. kroner overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet kap. 572 post 60. Merutgiftene for reiser anslås å ville medføre et økt bevilgningsbehov på kap. 2750 post 77 på 4 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 730 post 60 foreslås forhøyet med 48 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 730 post 60 til merknader avsnitt 13.19.1.5. Komiteen viser når det gjelder bevilgning under kap. 2750 post 77 til merknader under avsnitt 13.41, når det gjelder kap. 2751 post 70 til avsnitt 13.42, og når det gjelder kap. 572 post 60 til avsnitt 12.14.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Enbrel og Remicade er to ulike medikamenter for alvorlig leddgikt, men tilhører samme gruppe legemidler og har delvis samme brukergruppe. Enbrel gis som injeksjon og administreres av pasienten selv uten hjelp av helsepersonell, mens Remicade tas som infusjon og nødvendiggjør sykehusinnleggelse. Enbrel koster om lag 180 000 kroner per pasient, mens tilsvarende behandling med Remicade koster 100 000 kroner pr. pasient pr. år.

Flertallet viser at legemidlene Enbrel og Remicade er biologiske medisiner som bremser og stanser ødeleggelsen av leddene, lindrer smerter, forbedrer funksjonsevnen, og dermed øker brukernes selvstendighet og livskvalitet. Bruken av disse legemidlene vil trolig for mange kunne redusere behovet for andre medisinske tilbud og offentlige hjelpetiltak.

Flertallet viser til at disse medikamentene i dag er underlagt forskjellige finansieringsordninger. Enbrel betales av pasienten selv, og refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 10a. Utgiftene til Remicade refunderes med 50 pst. gjennom innsatsstyrt finansiering, mens resterende 50 pst. og kostnader med utstyr og innleggelse dekkes av sykehusenes basisfinansiering. Flertallet peker på at Regjeringen foreslår at også Enbrel skal utleveres gjennom sykehus, og finansieres tilsvarende Remicade med 50 pst. refusjon av utgiftene gjennom innsatsstyrt finansiering. Regjeringen mener at det på denne måten legges til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to legemidlene, og i mindre grad hva som lønner seg for sykehuset. Det forventes at denne løsningen vil vri forbruket fra Enbrel til Remicade, men på en medisinsk forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen er ikke overbevist om at beregningene Regjeringen baserer seg på, inkluderer alle kostnader totalt sett. Disse medlemmer kan heller ikke se at Regjeringen har vurdert merbelastningene for pasientene, når de som behandles med Enbrel nå må til sykehusene for å få behandling.

Komiteen viser til flertallets forslag om at kap. 730 post 60 reduseres med 48 mill. kroner, kap. 572 post 60 reduseres med 48 mill. kroner, kap. 2750 post 77 reduseres med 4 mill. kroner og til at kap. 2751 holdes uendret i forhold til vedtatt budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt forslag til finansiering på grunnlag av en helhetlig vurdering av legemidlene Enbrel og Remicade, som inkluderer fordeler og ulemper for den enkelte pasient ved disse to preparatene, i statsbudsjettet for 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at det er behov for å endre finansieringsordningene for revmatismelegemidlene Enbrel og Remicade. Disse medlemmer viser imidlertid til at også med departementets forslag til løsning vil sykehusene ha økonomiske grunner til å velge det ene medikamentet fremfor det andre, men nå Remicade fremfor Enbrel.

Disse medlemmer viser til at Norsk Revmatikerforbund har pekt på at departementets forslag vil kunne medføre inntaksstopp for mange nye brukere, og at mange som benytter disse medisinene i dag sannsynligvis vil måtte slutte med dem.

For å sikre at bare medisinske forhold ligger til grunn for valg mellom medikamentene, mener disse medlemmer at begge bør refunderes over blåreseptordningen, og ikke over sykehusenes driftsbudsjetter slik departementet har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser at legemidlene Enbrel og Remicade skal kunne gis pasienter uten kostnad for den enkelte pasient eller sykehuset. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 84 (2000-2001) om at begge legemidler kun skal kunne utleveres fra sykehus og på denne måten finansieres gjennom ISF.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at medikamentene Enbrel og Remicade dekkes med 100 pst. ISF.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes utgifter til Enbrel og Remicade dekkes med 100 pst. ISF."

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 730 post 60 i proposisjonen om omlegging av finansiering av revmatismelegemidler. Dette medlem går imot Regjeringens opplegg, og foreslår isteden at både medikamentet Enbrel og Remicade utleveres etter blåreseptforskriften § 10a, selv om pasienten er innlagt på sykehuset under inntaket av medikamentet. Dette medlem mener egenandelen som skal betales av pasienten skal bortfalle uansett hvilket av de to medikamentene som brukes, både fordi dette er rimelig og for å minske byråkratiet rundt innbetalingene av egenandelene. Ekstrautgiften i forbindelse med dette anslås til kr 840 000 (1200 pasienter per år, halvparten av dem bruker Enbrel. Dette vil utgjøre 600 pasienter som betaler en egenandel på kr 1 400, som i sum er kr 840 000).

Overføringen av kostnadene i forbindelse med Regjeringens forslag anslås til 100 mill. kroner som skal omdisponeres fra kap. 2751 post 70 (medisiner) med 48 mill. kroner til kap 0730 post 60 (ISF) og 48 mill. kroner til kap 572 post 60 (rammetilskudd til fylkeskommunene), samt 4 mill. kroner til kap 2750 post 77 (syketransport). Dette medlem går imot dette, og viser til forslag under de enkelte kapitlene.

Dette medlem viser når det gjelder kap. 730 post 60 til forslag under avsnitt 13.19.1.5.

Det er to behandlingsformer av nyresviktpasienter.

Peritoneal dialyse utføres hjemme av pasienten selv, mens hemodialyse er den behandlingsform som gis i sykehus. Fylkeskommunene innehar i dag det faglige og økonomiske ansvaret for begge formene for dialysebehandling.

Hjemmedialyse er i sin helhet rammefinansiert, mens fylkeskommunene mottar DRG-refusjon for gjennomført hemodialyse i sykehus. Det er av flere grunner ønskelig å tilrettelegge bedre for hjemmebasert dialyse. I tillegg til økt livskvalitet for pasientene vil økt bruk av hjemmebasert dialyse gi en samfunnsøkonomisk gevinst både som følge av sparte kostnader knyttet til syketransport og ved at kostnader til hjemmebasert dialyse er om lag halvparten så store som for dialysebehandling på sykehus.

Stortinget har behandlet et Dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:21 (2000-2001)) om en omlegging av finansieringen av peritonaldialyse og fattet følgende vedtak (jf. Innst. S. nr. 161 (2000-2001)):

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen bes også om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

Sosialkomiteen uttaler i sine merknader til innstillingen:

"Komiteen vil understreke at det er behov for både hemodialyse og peritoneal dialyse, og at finansieringsordningene for disse behandlingsmåtene må legges opp slik at pasienten får den behandling som er den beste for vedkommende pasient. Komiteen forutsetter at dette legges til grunn når finansieringsordningene nå blir gjennomgått og endret."

Det er et grunnleggende prinsipp at det alltid bør være en avveining av medisinsk effekt og kostnader som ligger til grunn for valg av behandlingsform, og en finansieringsordning skal støtte opp under dette. Sykehusene må derfor gis et økonomisk insentiv til å velge hjemmebasert dialyse fremfor dialyse på sykehus der forholdene ligger medisinsk til rette for å kunne velge dialysemetode.

Regjeringen mener at dette best kan løses ved at fylkeskommunen har det samme økonomiske ansvaret for begge dialyseformene og at sykehusene også mottar refusjon for hjemmebasert dialyse. Det foreslås at det som en overgangsordning innføres en sideløsning til ISF-ordningen. På bakgrunn av denne erfaringen vil Sosial- og helsedepartementet senere vurdere å innlemme hjemmebasert dialyse i ISF.

Fylkeskommunene vil motta en refusjon tilsvarende 50 pst. av gjennomsnittskostnadene pr. hjemmebaserte behandling på lik linje med ISF. Den andre delen forutsettes dekket av fylkeskommunens rammetilskudd. Sykehusene får ansvaret for å innrapportere aktiviteten som må holdes utenom den datamessige ISF-avregningen.

Utgiftene knyttet til behandlingen med hjemmedialyse vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til hemodialyse. Rabatter ved innkjøp av dialysevæske vil fortsatt kunne oppnås gjennom LIS (sykehusenes innkjøpssamarbeid). LIS har oppnådd gode rabatter i sin virksomhet. Dersom folketrygden skulle overta finansieringen av dialysevæske, vil disse rabattene kunne bortfalle. På denne måten legges det til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to behandlingsformene, og i tillegg velger det mest lønnsomme alternativet (både for sykehuset og for samfunnet) ved likestilt behandlingsmåte.

I Stortingets vedtak blir regjeringen bedt om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling. SINTEF Unimed gjennomfører på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet en omfattende revisjon av kostnadsvektene i DRG-systemet. Som grunnlag for nye kostnadsvekter har SINTEF Unimed et samarbeid med om lag 20 sykehus. Arbeidet vil foregå i 2001, og det tas sikte på å implementere de nye kostnadsvektene fra 1. januar 2002.

Det foreslås i en overgangsperiode å etablere en sideløsning til ISF-ordningen for å finansiere hjemmebasert dialyse. Departementet foreslår at omleggingen iverksettes fra 1. juli 2001. Det tas sikte på en integrasjon mot hovedfinansieringssystemet (ISF) så snart dette er faglig forsvarlig.

Det foreslås at kap. 2750 post 77 reduseres med 8,5 mill. kroner i 2001 knyttet til antatt lavere reiseutgifter. Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres med 15 mill. kroner, svarende til antatte mindreutgifter for fylkeskommunene knyttet til at flere pasienter forventes å få hjemmedialyse som avlaster sykehusene, og at hjemmedialyse nå også finansieres gjennom ISF-systemet (jf. under). Av denne innsparingen overføres 6 mill. kroner til kap. 0730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Samlet vil dette gi en netto innsparing for staten på vel 17 mill. kroner for inneværende år.

Det foreslås at det foretas trekk i fylkeskommunenes rammetilskudd i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse i den enkelte fylkeskommune.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2750 post 77 til avsnitt 13.41.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til en enstemmig innstilling fra sosialkomiteen (Innst. S. nr. 161 (2000-2001), og Stortingets behandling av Dokument nr. 8:21 (2000-2001) om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt den 27. mars 2001. Stortinget anbefalte refusjonsordning gjennom folketrygden for forbruksmateriell og dialysevæske, og innsatsstyrt finansiering for opplæring av pasienter.

Revidert nasjonalbudsjett er ikke i samsvar med Stortingets intensjoner, og innebærer ifølge Norsk nyremedisinsk forening, en nedbygging av hjemmebasert dialyse. De viser til at det ved utgangen av 1999 av 588 dialysepasienter i Norge, 492 av disse var i hemodialyse, 96 var i hjemmedialyse. Gjennom hele 90-tallet har det vært en økning på 6-7 pst. i antallet dialysepasienter.

Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett forutsetter at en overføring av pasienter til hjemmedialyse vil innebære en reell innsparing, og anbefaler en budsjettreduksjon på 8,5 mill. kroner på reisebudsjett (kap. 2750 post 77 syketransport), fylkeskommunenes rammebudsjett reduseres med 15 mill. kroner (kap. 572 post 60), og kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering økes med 6 mill. kroner. Totalt mener Regjeringen at dette samlet vil gi en netto innsparing for staten på vel 17 mill. kroner. Trekket i fylkeskommunenes rammetilskudd skal trekkes i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen baserer sine beregninger på feil forutsetninger. Ifølge Norsk nyremedisinsk forening kan man på utgiftssiden anslagsvis spare 85 000 kroner pr. pasient/år ved å overføre pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse. For å forsvare en netto innsparing på 9 mill. kroner på rammebudsjettene til sykehusene, må man overføre 100 pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse for å forsvare et kutt i syketransporten på 8,5 mill. kroner. Det er ikke mulig å gjennomføre på et halvt år. Disse medlemmer vil også viser til at gjennomsnittskostnadene til forbruksvarer er 350 000 kroner per pasient/år. Med en økning av bevilgningen til innsatsstyrt finansiering med kun 6 mill. kroner, vil dette ikke være tilstrekkelig for å fremme hjemmedialyse. Disse medlemmer understreker at dette vil forverre sykehusenes økonomi, og samtidig virke mot hensikten om å overføre pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse.

Disse medlemmer vil peke på at det er en forventet tilvekst på 60-90 nye dialysepasienter per år på landsbasis. Årsaken er trolig forlenget levealder og bedret hjerte-kar-helse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har tatt med i beregningen denne økningen i pasientgrunnlaget, som på kort tid vil koste mer enn det regjeringen foreslår av innsparinger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett sier at.

"Det er et grunnleggende prinsipp at det alltid bør være en avveining av medisinsk effekt og kostnader som ligger til grunn for valg av behandlingsform, og en finansieringsordning skal støtte opp under dette. Sykehusene må derfor gis et økonomisk incentiv til å velge hjemmebasert dialyse framfor dialyse på sykehus der forholdene ligger medisinsk til rette for å velge dialysemetode."

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag tvert imot er et steg i motsatt retning, og er egentlig en anbefaling til sykehusene om å holde flest mulig pasienter i hemodialyse.

Disse medlemmer vil også peke på at en samlet sosialkomite pekte på behovet for å forbedre DRG-satsene når det gjelder hemodialyse, og kan ikke se at Regjeringen har kommet med en slik vurdering. Disse medlemmer mener at den beste løsningen er den sosialkomiteen enstemmig gikk inn for.

Disse medlemmer viser til behovet for å sikre at pasienter med nyresvikt kan velge hjemmebasert dialyse. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag i revidert, og viser til sine forslag under kap. 572 post 60, kap. 730 post 60 og 61, og kap. 2750 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:21 (2000-2001) og Innst. S. nr. 161 (2000-2001) om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt. Disse medlemmer vil peke på at en enstemmig komite gikk inn for følgende klare vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen bes også om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

Disse medlemmer mener at forslaget i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ikke er i samsvar med dette vedtaket. Forslaget i proposisjonen legger til grunn en finansieringsordning lik den som brukes i sykehus, 50 pst. ISF og 50 pst. dekket av fylkeskommunens rammer samt en innsparing på 17 mill. kroner i 2001 med bakgrunn i antatt lavere kostnader for fylkeskommunen ved behandling i hjemmet. Disse medlemmer viser til at en innsparing på 9 mill. kroner på rammetilskuddet og 8,5 mill. kroner på reisebudsjettet ville bety en overføring av et betydelig større antall pasienter til hjemmedialyse enn det som er realistisk i inneværende år.

Disse medlemmer kan ikke akseptere en omlegging slik den er foreslått i St.prp. nr. 84 (2000-2001) og mener at dette er i strid med det enstemmige vedtaket som ble fattet i Stortinget den 27. mars 2001 der full dekning fra RTV var det sentrale innhold. Disse medlemmer anser det som viktig at full refusjon gis fra RTV dersom man skal oppnå hensikten med å gi et incentiv til bruk av hjemmedialyse og fremme denne dialyseformen til beste for brukerne.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over poliklinikksatsene med virkning fra 1. juli 2001. Regjeringen bes snarest mulig om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

På grunnlag av innrapporte aktivitetstall kan bevilgningen reduseres med om lag 550 mill. kroner. På grunn av omlegging foreslås bevilgningen økt med 54 mill. kroner, fordelt på revmatismelegemidler (48) og dialysebehandling (6). Samlet foreslås bevilgningen redusert med avrundet 495 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 13.19.1.5

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, V, Sp

H

FrP

SV

Repr. Bastesen

730

60

Innsatsstyrt finansiering av sykehus

1

Innrapportert aktivitet

-550,000

-550,000

-550,000

-550,000

-550,000

-550,000

-550,000

2

Revmatismelegemidler

+48,000

0,000

+0,000

0,000

+ 48,000

0,000

+0,000

3

Dialysebehandling

+6,000

-9,000

-9,000

-9,000

+ 6,000

-9,000

-9,000

4

Økning

+400,000

+400,000

Sum

-496,000

-559,000

-559,000

-559,000

-96,000

-159,000

-559,000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, går imot Regjeringens forslag til endringer når det gjelder legemidler for revmatikere. Flertallet ønsker at valg av legemiddel skal tas utelukkende på grunnlag av medisinske vurderinger, jf. merknader under 13.19.1.3.

Flertallet ønsker også at pasienter med nyresvikt i større grad skal få mulighet til hjemmebasert dialyse, jf. merknad under avsnitt 13.19.1.4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

60

Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med

558 000 000

fra kr 12 422 000 000 til kr 11 864 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den rapport som ble avgitt våren 2000 av en interdepartemental gruppe som hadde undersøkt fylkeskommunen og sykehusenes økonomi over to år. Det fremkom av denne rapporten at fylkeskommunene hadde hatt en underdekning på over 2 mrd. kroner i forhold til uført pasientbehandling. I sykehusproposisjonen nr. 47 for 2000 ble fylkeskommunen kun kompensert med cirka 1,6 mrd. kroner, noe som har medført at fylkeskommunene også for driftsåret 2001 har en betydelig underdekning for rammene for sin sykehusbehandling. Disse medlemmer fremmer derfor nå i revidert nasjonalbudsjett forslag om en øremerket tilleggsbevilgning til fylkeskommunenes ramme på 300 mrd. kroner. Til sammen styrker disse medlemmer sykehusenes budsjetter med 1,1 mrd. kroner.

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

60

Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med

96 000 000

fra kr 12 422 000 000 til kr 12 326 000 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 13.19.1.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

60

Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med

159 000 000

fra kr 12 422 000 000 til kr 12 263 000 000"

Det vises til omtale under post 64. Det foreslås at 5,2 mill. kroner overføres til post 67 Andre tilskudd, til inndekning av driftsutgifter ved Diakonhjemmet.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,2 mill. kroner under post 62.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 62.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den vanskelige økonomiske situasjonen ved regionsykehusene. En hovedårsak til de gjentatte varslene om underskudd ved disse sykehusene er systematiske skjevheter i finansieringsordningene som rammer disse sykehusene spesielt. Regionsykehusene får gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering ikke kompensert for at de gjennomgående behandler mer kompliserte tilfeller innenfor de samme DRG-kategoriene enn de øvrige sykehusene.

Disse medlemmer mener derfor det bør innføres differensierte enhetspriser i den innsatsstyrt finansieringen, slik at det blir tatt hensyn til dette og regionsykehusene i større grad får refundert de faktiske kostnader knyttet til pasientbehandlingen. For å utnytte ledig kapasitet ved sykehusene og legge til rette for mer effektiv drift, må stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen økes og gå direkte til det enkelte sykehuset.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2002.

For å styrke regionsykehusenes økonomi i inneværende år foreslår disse medlemmer at kap. 730 post 62 økes med 250 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

62

Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med

244 800 000

fra kr 1 870 000 000 til kr 2 114 800 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener det er rimelig godt dokumentet at det er regionsykehusene som har de største problemer med sine driftsbudsjetter. Dette dels fordi at regionsykehusene utfører komplisert behandling som ikke fullt ut dekkes opp av den innsatsbaserte finansieringen. Disse medlemmer mener også at en bør likebehandle regionsykehusene enten de eies av fylkeskommunene eller av staten. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at følgende regionsykehus får en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner: Ullevål sykehus, Radiumhospitalet, Regionsykehuset i Trondheim; Regionsykehuset i Tromsø og Regionsykehuset i Hordaland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

62

Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med

194 800 000

fra kr 1 870 000 000 til kr 2 064 800 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen side 103 kap. 730 post 62 om tilskudd til regionsykehusene. Dette medlem mener staten skal dekke opp regionsykehusenes forventede underskudd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

62

Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med

94 800 000

fra kr 1 870 000 000 til kr 1 964 800 000"

Dette medlem viser for øvrig til forslag om nedsettelse av kap. 730 post 6 under avsnitt 13.19.1.5.

Sosial- og helsedepartementet har innhentet opplysninger fra fylkeskommunene om sykehusenes muligheter for innkjøp av utstyr som umiddelbart kan føre til økt pasientbehandling, uten krav til økt bemanning eller tidkrevende tilleggsinvesteringer.

Tilbakemeldingene fra sykehusene ga et klart svar om at økt behandlingskapasitet er mulig dersom det gis midler til ytterligere innkjøp av utstyr.

Siste år for innkjøp innenfor utstyrsplanen er 2002. Dersom det blir statlig overtakelse av sykehusene fra 2002, må en oppfølging vurderes i denne sammenheng, og evt. legges til de nye foretakene.

En videre satsning bør ses i sammenheng med krav om opplæring, samarbeid om innkjøp, standardisering av utstyr m.v. Her vil evaluering av utstyrsplanen kunne gi noen retningslinjer.

Stortinget har vedtatt plan for utstyrsinvesteringer for perioden 1998-2002, jf. St.prp nr. 61 (1997-1998). Ut fra de forutsetninger som ligger til grunn for planen, skal det bevilges i alt 2 960 mill. kroner i perioden 1998-2003. Følgende fordeling er gitt:

Bevilget hittil

Planlagt bevilget

1998-99

2000

2001

2002

2003

SUM

595

35

795

775

760

Fylkeskommunene har utarbeidet planer for investeringer i IT og medisinsk-teknisk utstyr for hele perioden. Innenfor planen refunderes 60 pst. av godkjente investeringer. Refusjon av investeringer et gitt år gis når revisorattestert regnskap legges frem det påfølgende år. Eksempelvis innerbærer planens ramme for 2002 at fylkeskommunene vil få refundert 775 mill. kroner av investeringene i inneværende år (2001) ved fremleggelse av revisorattestert regnskap til neste år (2002).

Det er forutsatt at IT- investeringene over utstyrsplanen skjer i tråd med departementets IT-plan "Mer helse for hver bIT. Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste. Handlingsplan 1997-2000". Det er videre bedt om at en søker å oppnå bedre samtrafikk sykehus imellom og mellom sykehus og andre aktører der det er kommunikasjonsbehov. Behovet for styrket elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører, som primærhelsetjenesten, er ytterligere understreket i departementets nye IT-plan "Si @! Statlig tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003". Begge planer understreker behovet for en hensiktsmessig og styrket samordning av IT-investeringene i sektoren.

Noen regioner har tatt initiativet til regionalt samarbeid om innkjøp. Det synes imidlertid som om det hittil er gjort for lite for å bedre samordningen mellom aktørene. Det foreslås derfor iverksatt et nasjonalt prosjekt, forankret i en fylkeskommune, for å oppnå en slik samordning.

Forslaget innebærer at 20 mill. kroner av rammen på 775 mill. kroner for 2002 dedikeres til refusjon av utgifter for samordningsprosjektet. Dermed må hver fylkeskommune yte sin andel til det nasjonale prosjektet i 2001, som en del av sine utstyrsinvesteringer i inneværende år. Andelen vil beregnes forholdsmessig for hvert fylke. Det forutsettes at samordningsmidlene refunderes med 100 pst., slik at refusjonen på 20 mill. kroner i 2002 kun krever en investering på 20 mill. kroner i 2001. Det nasjonale prosjektet skal komme samtlige fylkeskommuner til gode. Prosjektet tar sikte på å understøtte sykehusenes realisering av IT-løsninger og elektronisk samhandling. Dels vil regionale utviklingsoppgaver på området støttes ressursmessig, dels vil sykehusenes og regionenes arbeid understøttes gjennom fellesprosjekter for håndtering av overordnede problemstillinger (sikkerhet, formidlingssentraltjenester, meldingsutveksling, m.m.).

I forbindelse med mulige endringer i eierskap og organisering av spesialisthelsetjenesten vil departementet vurdere hensiktsmessigheten i måten utstyrsplanen er lagt opp, i forhold til utbetalinger over planen i 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen er kjent med at flere fylkeskommuner de seneste år ikke har hatt midler til å dekke sin egenandel for anskaffelse av nødvendig medisinsk-teknisk utstyr. Dette har gitt som resultat at flere offentlige større sykehus i dag sliter med gammelt og til dels utrangert utstyr med de konsekvenser dette kan føre til i gitte situasjoner. Disse medlemmer fremmer derfor forslag i revidert nasjonalbudsjett om en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner til anskaffelse av nødvendig medisinsk-teknisk utstyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

64

Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, forhøyes med

200 000 000

fra kr 764 000 000 til kr 964 000 000"

Departementet har vært i dialog med Diakonhjemmet vedrørende virksomheten i 2001. I svar av 1. november 2000 på spørsmål fra stortingsrepresentant Are Næss opplyste helseministeren:

"Til orientering ble det bevilget 5 mill. kroner til drift og støtte til kompetansesenteret i 2000. For 2001 er forslaget til bevilgning redusert til 4,3 mill. kroner.

Diakonhjemmet orienterte Sosial- og helsedepartementet i brev av 23.10.00 om at konsekvensene av bevilgningsforslaget for 2001 vil medføre at de må stenge rehabiliteringssenteret umiddelbart og kompetansesenterets virksomhet må reduseres.

Som følge av denne orienteringen inviterte Sosial og helsedepartementet Diakonhjemmet til møte 30.10.00. På møtet kom det frem at Diakonhjemmet kan videreføre driften i 2001 innenfor en ramme på 9,5 mill. kroner.

Det er en prioritert oppgave fra departementet å sikre den videre oppfølging og drift av kompetansesenteret. Med bakgrunn i den dialog som har vært med Diakonhjemmet sykehus vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig tilleggsbevilgning senest i tilknytting til revidert nasjonalbudsjett 2001."

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen øket med 5,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 62 Tilskudd til regionsykehus.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 67.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse

Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 33,3 mill. kroner.

I forbindelse med idriftsetting og opptrapping til full drift ved Rikshospitalet er det avdekket behov for utbedringer av en del forhold. Rikshospitalet har skissert et merbehov på 107 mill. kroner til tiltak som utbedring av isolat, varme- og kjøleanlegg, ventilasjon, samt en rekke mindre modifikasjons- og utbedringsarbeid. Grunnet usikkerhet ved gjennomføringstidspunkt og behov for ytterligere utredning av enkelte tiltak, foreslås nå en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til de mest nødvendige tiltakene. Statsbyggs prosjektansvar ble avsluttet og overført til Rikshospitalet 1. mars 2001. Det vises til omtalen under kap. 1580 post 31. Det foreslås at 24 mill. kroner overføres fra Statsbygg til Rikshospitalet til bygningsmessige tiltak.

Finansieringsordningen for gjestepasientoppgjøret ble med virkning fra 1. mars 2001 endret. Ordningen er nå basert på DRG-basert prissystem med finansiering regulert for kompleksitet i behandlingen. Gjestepasientoppgjøret ble tidligere finansiert pr. antall liggedager. Det Norske Radiumhospital vil kunne tape i størrelsesorden 40 til 50 mill. kroner på omleggingen, mens det antas at Rikshospitalet vil få en gevinst på anslagsvis 40 mill. kroner. Det foreslås derfor at 40 mill. kroner omdisponeres fra kap. 731 Rikshospitalet til kap. 734 Det Norske Radiumhospital. Det understrekes at de anslåtte virkningene er beheftet med usikkerhet. Det presiseres at intensjonen om opprettholdelse av aktivitetsnivået ved DNR ligger fast. Departementet vil derfor komme tilbake til Stortinget, dersom resultatet av omleggingen vil gi større økonomiske konsekvenser for statssykehusene enn det som nå legges til grunn.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 731 post 50 forhøyet med 37,3 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 13.20

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

731

50

Rikshospitalet

1

Premie, Pensjonskassen

+33,3

+33,3

+33,3

+33,3

+33,3

+33,3

+33,3

2

Isolat, vann og kjøleanlegg

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20,0

+20.0

3

Bygningsmessige tiltak

+24,0

+24,0

+24,0

+24,0

+24,0

+24,0

+24,0

4

DRG, omdisp. til Radiumhospitalet

-40,0

-40,0

-40,0

-40,00

-40,0

-40,0

-40,0

5

Økning

+30,0

+30,0

0,00

0,00

0,00

+30,0

Sum

+37,3

+67,3

67,3

+37,3

+37,3

+37,3

+67,3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 71 (2000-2001) om Rikshospitalets økonomi med forslag om at bevilgningen over kap. 731 post 50 forhøyes med 230 mill. kroner. Dette er 40 mill. kroner lavere enn det som i følge Rikshospitalet er nødvendig for å opprettholde tjenesteproduksjon og pasientbehandling på det forutsatte nivå. Det er da foretatt en generell innsparing på 3 pst., tilsvarende 50-60 mill. kroner fra 2000 til 2001.

Flertallet viser til at Rikshospitalet selv uttaler at det er et betydelig potensiale for ytterligere effektivisering og at det har forpliktet seg til en treårig tiltaksplan for å ta ut dette potensialet. I følge Rikshospitalet er det imidlertid ikke mulig å foreta en ytterligere innsparing i 2001 uten at det går ut over pasienttilbudet.

Flertallet har merket seg at de innsparingstiltak som Rikshospitalet har foreslått, bl.a. vil ramme rehabiliteringsopplegg for sterkt cerebral parese-rammede barn, avdeling for revmatologi, nevrologisk avdeling, den hematologiske avdeling og implantatkirurgien, bl.a. cochlea-implantat til døvfødte barn.

Flertallet finner ikke dette akseptabelt, og vil imøtekomme behovet for økte ressurser. Flertallet forutsetter at Rikshospitalet innenfor den ramme som blir gitt, opprettholder behandlingstilbudet til pasientene.

På denne bakgrunnen mener flertallet at bevilgningen over kap. 731 post 50 bør forhøyes med ytterligere 30 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 71 (2000-2001) og forslag i denne proposisjonen, slik at den samlede økningen blir på 297,3 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

731

Rikshospitalet:

50

Statstilskudd, forhøyes med

67 300 000

fra kr 1 251 500 000 til kr 1 318 800 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 731 post 50 og viser til merknader i Innst. S. nr. 306 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 71 (2000-2001), der kap. 731 post 50 forhøyes med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

731

Rikshospitalet

50

Statstilskudd, forhøyes med

37 300 000

fra kr 1 251 500 000 til kr 1 288 800 000

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 11,3 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 731 post 50 om omlegging av gjestepasientoppgjøret. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 40 mill. kroner.

I tillegg til ovenfor nevnte forhold tilsier en gjennomgang av den økonomiske situasjonen ved Radiumhospitalet et behov for tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner til styrking av driften.

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 65,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 734 post 50 med i alt 65,3 mill. kroner.

Komiteen viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) som tok opp problemet med manglende strålekapasitet ved Radiumhospitalet. Helseministeren opplyste da i brev til Høyres stortingsgruppe datert 27. november 2000 at

"Departementet vil ta kontakt med Radiumhospitalet for å se på muligheten for å forsere sykehusets tidsplan slik at de to maskinene som sykehuset har behov for kan ferdigstilles innenfor tidsrammen av kreftplanen, altså i løpet av 2003."

Komiteen har merket seg at departementet i svar til Høyres gruppe datert 23. mai 2001 skriver at

"… stråleterapibygget med bunkere og to nye maskiner finansiert over kreftplanen ikke kan komme i drift før i 2004."

Dette fordi stråleterapibygget ifølge Statsbyggs fremdriftsplan er planlagt bygget i perioden 1. januar 2003 til 1. juli 2004.

Komiteen mener dette arbeidet bør fremskyndes slik at disse strålemaskinene kan tas raskere i bruk.

Komiteen har merket seg at det i driftstilskuddet til Radiumhospitalet for 2001 er lagt inn 7,7 mill. kroner til det videre arbeidet med prosjektering av utvidelse av stråleterapienheten og nytt forskningsbygg på Vestenghaugen.

Komiteen mener utbyggingen av et nytt forskningsbygg på Vestenghaugen er av stor betydning for forskningsmiljøet ved Radiumhospitalet. Komiteen viser til at departementet i budsjettet for 2001 opplyste at man ville komme tilbake med en samlet vurdering av arealbruken og tidsfastsettelsen for den videre prosjekteringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Komiteen konstaterer at dette ikke har blitt gjort. Departementet varsler nå at man vil redegjøre nærmere for prosjektet i statsbudsjettet for 2002. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med en slik redegjørelse i budsjettet for 2002, og at arbeidet med forprosjektet videreføres slik at Stortinget kan ta stilling til dette i 2002.

Sosialkomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) påpekt at sengeavdelingen til dels er av dårlig standard (brakker) og bedt Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 vurdere å avsette midler til forprosjektering av nybygg til sengeavdeling.

Sosial- og helsedepartementet har bedt Statens senter for epilepsi (SSE) redegjøre for behovet for ny sengeavdeling. SSE mener at deler av dagens sengeavdeling ikke lenger kan betegnes som hensiktsmessig i forhold til dagens behov. SSE har likevel valgt å ikke fremme forslag om nybygg tidligere fordi de anser at det er andre bygningsmessige behov som er mer presserende, jf. forprosjekt for ny observasjonspost som er igangsatt i 2001. Sosial- og helsedepartementets vurdering er at en ny intensiv observasjonspost bør prioriteres og det er derfor ikke avsatt midler til forprosjekt for en ny sengeavdeling i inneværende års budsjett.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen til Hokksund barnesykehus foreslås redusert med 1 500 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 738 post 1 Helsetjenesten på Svalbard.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 800 000 kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 700 000 kroner under kap. 737 post 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 737 post 1 med netto 700 000 kroner.

Det er foretatt en gjennomgang av virksomhetens økonomiske situasjon. Det foreslås at bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 737 Barnesykehus post 1 Driftsutgifter (Hokksund). Bevilgningen foreslås øket med 1,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til generell omtale i innledningen, omtale under kap. 600 Sosial- og helsedepartementet og ny post 90 under kap. 739. Til sammen foreslås bevilget 86 mill. kroner i forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Under denne posten fremmes forslag på til sammen 75,5 mill. kroner, knyttet til "omdanning til foretak" og "oppbygging av nye administrasjoner".

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget under post 21 nedenfor.

Sosial- og helsedepartementet vil sette i gang et arbeid med nødvendig etablering og oppgradering av internkontroll og rutiner for å kunne føre regnskap i henhold til regnskapslovens krav, for eksempel etablering av nye kontoplaner, utarbeiding av dokumentasjoner/manualer m.v. Det vil være nødvendig med et opplæringsprogram for ledere og medarbeidere innen økonomi og regnskapsføring m.v. Det er også behov for å engasjere rådgivere for å vurdere juridiske spørsmål i prosessen med å etablere foretak, herunder vurdere avtaler som foretakene skal tre inn i. Arbeidet videreføres i 2002. Det vil derfor påløpe kostnader til dette arbeidet også i 2002. Det må også settes i gang et arbeid med å etablere åpningsbalanser både i de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Dette arbeidet innebærer at alle eiendelene i virksomhetene verdsettes. Arbeidet med å etablere åpningsbalanser startes i 2001, men vil i hovedsak pågå i 2002.

Sosial- og helsedepartementet har våren 2001 satt i gang et arbeid med å omdanne Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Statens senter for epilepsi til foretak. Dette innebærer at det også arbeides med å etablere åpningsbalanser m.v. på disse sykehusene, jf. ovennevnte. Arbeidet skal sluttføres i 2001.

Det er satt av 60,5 mill. kroner til disse formålene i 2001.

Oppbygging av fem administrasjoner starter allerede i 2001. Administrasjonene skal være operative fra 1. januar 2002. Dette vil derfor representere en merkostnad i overgangsfasen. Drift av fem regionale helseforetak er anslått til 15 mill. kroner i 2001. Drift av foretakene etter 2001 er forutsatt dekket av uttrekket fra fylkeskommunenes rammer.

Komiteen tar dette til etterretning.

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 400 000 kroner.

Komiteen tar dette til etterretning.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) viste sosialkomiteen til at det er besluttet opprettet et nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen for Rikshospitalet i Pilestredet. Komiteen hadde merket seg at departementet vil arbeide videre med prosjektet, og var enig i at alternative kostnadsrammer vurderes og legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Det ble forutsatt at regjeringen klargjør når nasjonalt medisinsk museum tenkes realisert. Videre ba komiteen regjeringen sikre fremdriften i en sak som er av stor kulturhistorisk verdi.

På denne bakgrunn har departementet inngått prinsippavtale med Stiftelsen Norsk Teknisk Museum i Oslo som sikrer at et medisinsk museum integreres i Norsk Teknisk Museum. Det finnes om lag 1000 kvm i bygget som kan frigjøres for utstillingsformål etter mindre bygningsmessige endringer. Museet skal fremstå som en kombinasjon av museum og opplevelsessenter/teknotek. En slik løsning blir langt rimeligere samtidig som den både ivaretar de museumsfaglige intensjonene bak det tidligere prosjektet i en allerede etablert museumsorganisasjon og sikrer et stort besøkstall fra åpningsdagen.

Stiftelsen Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, industri og vitenskap. Det offentlige bidrag finansieres over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg finansieres driften ved inngangspenger, utleie og salg. Det vil være et overordnet mål for et medisinsk museum at museumstilbudet skal nå alle grupper, særlig barn og unge. Teknisk Museum hadde i 2000 nesten 160 000 besøkende, hvorav om lag 90 000 barn og unge under 18 år.

Investeringsutgifter for det tidligere prosjektet var kostnadsberegnet til ca. 150 mill. kroner med årlige driftsutgifter på ca. 10-12 mill. kroner, eksklusiv husleie. Basert på foreløpig anslag er investeringsutgifter til oppbygging av utstilling og museumsorganisasjon på Teknisk museum anslått til ca. 33 mill. kroner fordelt på årene 2001-2003, mens årlige driftsutgifter fra 2004 vil beløpe seg til 6-7 mill. kroner. Det forutsettes at første byggetrinn på 700 kvm vil kunne åpnes sommeren 2003 i forbindelse med markering av 400 års jubileet for det offentlige lege- og helsevesen i Norge.

Det vil bli lagt fram forslag til finansiering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Kostnader i 2001 vil bli dekket over SHDs budsjett.

Komiteen tar dette til etterretning.

Det foreslås innspart 8 mill. kroner over denne posten for å dekke inn Stortingets vedtak om økt bevilgning til Glittre og Granheim over kap. 2711 post 74 (Jf. St.prp. nr. 1 2000-2001).

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 739 post 21 nedenfor.

Komiteen viser dessuten til sine respektive merknader under kap. 13.40.

Samlet foreslås bevilgningen under post 21 øket med 67,1 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 13.25.1.6

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

739

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren

1

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

+75,500

+75,500

0,000

+75,500

+75,500

0,00

0,00

2

Medisinske studier Moskva

-0,400

-0,400

-0,400

-0,400

-0,400

-0,400

-0,400

3

Overføring til Glittre og Granheim

-8,000

-8,000

-8,000

-8,000

-8,000

-8,000

-8,000

Sum

+67,100

+67,100

-8,400

+67,100

+67,100

-8,400

-8,400

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer er mot statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

739

Andre utgifter (jf. kap. 3739):

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65, nedsettes med

8 400 000

fra kr 87 550 000 til kr 79 150 000"

Det vises til omtalen av Senter for medisinske studier i Moskva under post 21. Bevilgningen under post 50 Norges forskningsråd foreslås redusert med 370 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til den omtale som er gitt av RIT 2000-prosjektet i St.prp. nr. 1 (2000- 2001) og i Tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001). Resultatet av denne behandlingen var at byggestart for prosjektet ble utsatt med henvisning til at en del usikkerhetsfaktorer ved prosjektet skulle nærmere vurderes. Etter at disse vurderingene er foretatt, og ut fra øvrig planleggings- og prosjekteringsarbeid som er gjennomført i den mellomliggende periode, framstår prosjektet med vesentlig høyere kostnader enn hva som lå til grunn for avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) fra høsten 1999, men også med høyere kostnader enn anslaget som forelå høsten 2000. Gjennomgangen har medført at risikofaktorene er redusert, men på noen områder er det fremdeles usikkerhetsfaktorer knyttet til prosjektet.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Departementet står fast ved at det skal realiseres en fullverdig universitetsklinikk i Trondheim. Fase 1 av Øya-prosjektet er utredet og kvalitetssikret til forprosjektnivå, som er forutsatt som grunnlag for beslutning om igangsetting. Delutredninger på bakgrunn av departementets prosjektgjennomgang høsten 2000 har gitt bedret kjennskap til tidligere uavklarte sider ved prosjektet, og det er skaffet til veie bedre data når det gjelder RIT 2000-modellens mulige driftsøkonomiske implikasjoner og prosjektets fleksibilitet. Samlet vurdert er det planlagte prosjektet av fase 1 på Øya gjennomførbart og departementet finner det forsvarlig å fremme sak om kostnadsrammevedtak for fase 1, med premisser knyttet til dette. Men prosjektets høye investeringskostnader, risikorelatert til framtidig drift, merbemanningsbehov m.v. tilsier at før igangsetting av selve utbyggingen er tilrådelig, bør det foretas en vurdering av et alternativt prosjekt. Vurderingene vil ta utgangspunkt i RIT 2000-prosjektet slik det foreligger, men det holdes åpent for endringer i disse forutsetningene dersom alternativer viser mulige lavere totalkostnader og bedre løsninger. Det er en forutsetning at utredningen skal være gjennomført innen årsskiftet 2001/2002, og at et eventuelt alternativt prosjekt skal kunne ferdigstilles innenfor samme tidsramme som Øya-prosjektet. Dette vil igjen sette rammer for hvor omfattende endringer som kan vurderes. Hensikten med utredningen er å få avklart hvorvidt det er realistisk og formålstjenlig med et alternativt prosjekt til lavere kostnader og risiko, ferdigstilt innenfor den forutsatte tidsramme.

Den alternative lokaliseringen som synes mest aktuell er Dragvoll. Her eier staten tomtearealer på om lag 1 300 mål, hvilket er betydelig mer enn behovene knyttet til sykehusutbyggingen. Behovet for eventuelle senere utvidelser kan således imøtekommes, og det vil også være plass for randsonevirksomhet. Statens eierskap til arealene og deres størrelse, i tillegg til en del eksisterende infrastruktur, god tilgjengelighet og relativ sentrumsnærhet, er momenter som taler for at Dragvoll er det mest nærliggende alternativet til Øya som lokalisering av universitetsklinikken. En relokalisering av RiT og NTNUs medisinske fakultet til Dragvoll gjør det dessuten naturlig å vurdere å flytte dagens universitetsfunksjoner på Dragvoll til Øya. På denne måten vil eksisterende bygningsmasse på Dragvoll kunne utnyttes i forbindelse med en eventuell utbygging av universitetsklinikken her. Dessuten kan de lokaler NTNU og RiT i dag har på Øya delvis utnyttes til de universitetsfunksjonene som flyttes fra Dragvoll (HF og SV-fakultetene). Vurderingen vil derfor inneholde en analyse av en slik relokalisering av universitetsaktivitet. Videre vil det være naturlig å se planene om å realisere nye lokaler for helsefagutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i en slik sammenheng.

Med det opplegg er presentert i proposisjonen, legges det opp til følgende aktiviteter i den kommende perioden:

  • – Det vil fram til årsskiftet 2001-02 bli gjennomført en vurdering av et alternativt utbyggingsprosjekt på Dragvoll. Sosial- og helsedepartementet vil ha ansvar for gjennomføringen av prosjektet, og det vil bli gjennomført i nært samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vil bli holdt kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre lokale myndigheter om prosjektet, og det vil også være viktig å ha den nødvendige kontakt med sykehusorganisasjonen (RiT). Likeens vil den nødvendige kontakt og medvirkning fra NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag bli etablert.

  • – Sosial- og helsedepartementet vil raskt ta kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å drøfte hvordan fylkeskommunen og RIT 2000- organisasjonen skal møte den foreliggende situasjonen. Viktige elementer i denne dialogen vil blant annet være hvordan det pågående planleggingsarbeid bør håndteres gitt de beslutninger som det legges opp til, håndtering av organisasjonen med den usikkerhet som nødvendigvis vil foreligge fram til det avklares hva som videre skal skje med Øya-alternativet, samt håndteringen av praktiske og økonomiske problemstillinger knyttet til forberedelsesarbeidet for fase 1. RIT 2000 organisasjonen vil bli trukket inn på en egnet måte i det utredningsarbeidet som skal gjennomføres for Dragvoll-alternativet. Departementet gjør oppmerksom på at det i den foreliggende situasjonen vil måtte brukes ressurser i 2001 som ikke gir effekt for prosjektet. Det understrekes at departementet gjennom denne dialogen ikke forutsettes å gripe inn i interne ansvars- og styringsforhold i forholdet mellom fylkeskommunen og RIT 2000 FKF. Som det framgår nedenfor har departementet i denne situasjonen funnet det riktig nå å ikke gjennomføre større endringer i tilskuddet, basert på opplegget som nå foreslås. Men basert på den dialog som nå skal gjennomføres med fylkeskommunen kan det her komme endringer. Departementet vil overfor Stortinget komme tilbake til spørsmålet til høsten – når større klarhet foreligger.

  • – Dersom Dragvoll ikke viser seg aktuell som alternativ innebærer departementets opplegg at det foreliggende Øya-prosjektet for fase 1 skal gjennomføres. Med henblikk på at det foreslåtte opplegget ikke skal føre til unødige forsinkelser foreslås det at Stortinget nå godkjenner kostnads­-rammen for fase 1 på Øya og at departementet gis fullmakt til at det kan inngås kontrakter for gjennomføring av prosjektet innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Departementet vil i så fall komme tilbake med forslag til nødvendige bevilgninger for 2002. Dersom staten fra 2002 er eier av de fylkeskommunale sykehusene, vil det ikke være nødvendig med supplerende fullmaktsbeslutninger fra Stortingets side. Dersom fylkeskommunen i 2002 fremdeles er eier av sykehuset eller at Dragvoll allerede høsten 2001 skulle vise seg å være et uegnet alternativ, foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om at fylkeskommunen kan inngå avtaler og igangsette bygging innenfor fase 1 innenfor den fastsatte kostnadsrammen på 4 035 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå) og marginavsetning på 315 mill. kroner. Dette må skje under forutsetning av at staten bekrefter overfor fylkeskommunen at det samlede økonomiske opplegget og finansieringen for prosjektet skal sette fylkeskommunen i stand til å sikre at det samlede tilbudet til befolkningen er på nivå med øvrige fylkeskommuner. En slik forutsetning lå også til grunn for 1999-avtalen.

Faktisk utvikling i fjor innebar et lavere forbruk på 26,6 mill. kroner enn det som var lagt til grunn for bevilgningen. Bevilgning for 2001 foreslås derfor redusert med 26,6 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det tatt forbehold om mulige endringer i bevilgningsforslaget. Utviklingen i prosjektet gjør det vanskelig å fastslå bevilgningsbehovet i 2001. Selv ved en utsatt oppstart av utbyggingen vil det påløpe betydelige kostnader knyttet til prosjektorganisasjonen m.v. Departementet vil senere komme tilbake til Stortinget om budsjettsituasjonen og eventuelle endringer. Departementet foreslår at midler på posten også kan nyttes til utredningsarbeid knyttet til vurdering av alternativ løsning i tråd med omtale. Behov i forbindelse med utredning av Dragvoll-alternativet anslås i størrelsesorden 10 mill. kroner, og dekkes innenfor SHDs og KUFs vedtatte budsjettrammer for RIT 2000-prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til omtalen i proposisjonen av RIT 2000, og til forslaget til fullmakt i denne forbindelse, jf. forslag XII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Flertallet har merket seg at departementet på bakgrunn av RIT 2000-prosjektets økonomiske omfang og usikkerhet knyttet til kostnadsrammen foreslår å avvente igangsettingen av fase 1 til et alternativt prosjekt er vurdert. Forutsetningen er at utredningen skal være gjennomført innen nyttår, og at et alternativt prosjekt skal kunne ferdigstilles innenfor samme tidsramme som Øya-prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg Regjeringens omtale av RIT 2000, og at en nå ønsker å utrede en alternativ plassering på Dragvoll. Disse medlemmer viser til at det i 1999 ble tatt grep fra sentrumsregjeringens side som innebar en mer profesjonell styring av prosjektet og det ble inngått en ny avtale med fylkeskommunen om etappevis fremdrift for prosjektet. Det er av stor betydning at et slikt prosjekt styres profesjonelt og at utredningene og kostnadsoverslagene som ligger til grunn er gode nok til at de gir økonomisk styringsmulighet.

Disse medlemmer mener dette prosjektet nå er kommet så langt i prosessen at det vil fordyre og forsinke prosjektet ytterligere dersom det skal bygges et annet sted, og vil derfor gå imot slik utredning. Disse medlemmer viser til at Øya-prosjektet har vært gjennomgått av en ekstern instans og vil understreke nødvendigheten av at den videre planlegging på Øya legges opp slik at prosjektet holdes innen akseptable økonomiske rammer. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag og bevilgning til ny utredning, og går inn for å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) har stilt seg kritisk til den utbyggingsstrategi som er valgt, og Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som byggherre for prosjektet.

Disse medlemmer mener departementets forslag om alternativ utredning burde vært lagt frem langt tidligere, men slutter seg på bakgrunn av prosjektets økonomiske omfang og usikkerhet knyttet til de økonomiske anslagene likevel til at det nå utredes et alternativt prosjekt. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det nødvendigvis vil hefte betydelig usikkerhet ved en slik omfattende utredning som gjennomføres på svært kort tid og skal være ferdig innen nyttår.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i svar til Høyres stortingsgruppe datert 23. mai (spørsmål 17) viser til at forutsetningene om ferdigstillelse og muligheten til å ta i bruk de deler som inngår i Øya-prosjektets første fase vil være et sentralt moment i vurderingen av et alternativt prosjekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er overrasket over at departementet vil avvente iverksetting av RIT-2000 prosjektet til det er gjennomgått en alternativ lokaliseringsutredning på Dragvoll. Dette medlem har merket seg at det er de økonomiske usikkerheten ved prosjektet som gjør at departementet vil gå denne ekstrarunden. Dette medlem mener en slik utredning burde vært foretatt tidligere, slik Sosialistisk Venstreparti i fylkestinget i Sør Trøndelag har fremmet forslag om, men vil på bakgrunn av den usikkerhet departementet hevder er til stede om prosjektets økonomiske omfang støtte at det gjennomføres en utredning. Dette medlem vil likevel understreke at en slik utredning vil være beheftet med betydelig usikkerhet hva angår kvalitet og sammenlignbarhet fordi den skal gjennomføres på meget kort tid.

Det er videre grunn til å understreke at en utsettelse i siste øyeblikk vil for alle de involverte i prosjektet og ansatte på sykehuset virke demotiverende og at det påhviler departementet et spesielt ansvar for at prosjektorganisasjonen og de ansatte kan videreføre deres arbeid på en skikkelig måte. Dette medlem vil videre understreke at dette medlems støtte til en utsettelse av prosjektet forutsetter at ferdigstillelsen av sykehuset skal skje innen den fastsatte rammen, at kvaliteten på sykehuset skal holdes oppe og at utredningen skal være gjennomført innen nyttår 2001. Videre at Stortinget umiddelbart etter nyttår får seg forelagt egen sak om departementets anbefalinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 739 post 64 med 26,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

739

Andre utgifter (jf. kap. 3739):

64

Tilskudd til RIT 2000, kan overføres, nedsettes med

36 600 000

fra kr 125 900 000 til kr 89 300 000"

Det foreslås bevilget 500 000 kroner til innskuddskapital ved etablering av de regionale helseforetakene. I lov om helseforetak m.v. stilles det ikke krav om minimums selskapskapital. Ved stiftelse av regionale helseforetak legges det imidlertid til grunn at det bør være en innskuddskapital på 100 000 kroner pr. regionalt helseforetak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen går mot statlig overtakelse av Spesialhelsetjenesten og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

I St. prp. nr. 1 (2000-2001) ble det varslet at det arbeides med et opplegg for tilsagnsstyring av investeringsdelen i handlingsplanen for psykisk helse, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med RNB 2001.

Bakgrunnen for omtalen var at man i tidsrommet 1998-2000 opplevde at en rekke investeringsprosjekter ble forsinket. Stortingets årlige bevilgninger til investeringer ble derfor ikke benyttet fullt ut. Årsaken til forsinkelsene skyldes i hovedsak at det tar lengre tid å ferdigstille prosjekter enn tidligere forutsatt.

Bruk av tilsagnsfullmakter innebærer at departementet i det enkelte budsjettår kan gi tilsagn til flere prosjekter med en samlet kostnadsramme som er større enn det bevilgningen det året alene ville gitt rom for. Statens økonomiske forpliktelser må da dekkes innenfor bevilgningene i de påfølgende budsjettperioder.

Psykisk helsesatsing er knyttet til en konkret opptrappingsplan (St.prp. nr. 63 (1997-1998)) vedtatt av Stortinget. For å opprettholde den nødvendige fremdrift av psykiatriplanen er det viktig at fylker som er kommet langt i planleggingen, allerede i inneværende år får tilsagn slik at prosjekterings- og utbyggingsarbeidet ikke stopper opp. Dette gjelder også i forhold til Regjeringens forslag om at staten skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten med virkning fra 1. januar 2002.

Per i dag foreligger det nye ferdige forprosjekter med en samlet kostnadsramme på totalt 471,2 mill. kroner som Sosial- og helsedepartementet ønsker å gi tilsagn om i 2001. Noen av prosjektene har kommet så langt at de vil bli ferdigstilt allerede i år. Disse prosjektene vil utløse et statlig tilskudd som er beregnet til 109,2 mill. kroner i år. Tilsagnene til disse prosjekter har en budsjettmessig dekning gjennom udisponert overført beløp fra 2000 på 34,2 mill. kroner og bruk av årets bevilgning på 75 mill. kroner.

For at arbeidet med de øvrige prosjektene ikke skal stoppe opp, er det behov for en tilsagnsfullmakt i 2001 på 362 mill. kroner (471,2 mill. kroner 109,2 mill. kroner).

Disse tilsagnene vil først komme til utbetaling i 2002 og 2003.

De økonomiske konsekvenser for 2002 vil bli innarbeidet i statsbudsjettet i forbindelse med fremleggelse av bevilgningsforslag til opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det foreslås at Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern postene 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom kan gi tilsagn utover bevilgning på 362 mill. kroner i 2001, jf. forslag til vedtak XIII.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Statens legemiddelverk fikk 1. oktober 2000 ansvaret for godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept etter blåreseptforskriften § 9. Ansvaret for §§ 2 og 10a i samme forskrift, som gir anledning til å yte refusjon etter individuell søknad for sykdommer/preparater som ikke er nevnt under § 9, forble i Rikstrygdeverket.

Sosial- og helsedepartementet har funnet et behov for sterkere grad av harmonisering av regelverkene som foranlediger refusjon etter §§ 2, 10a og 9. Departementet mener det er uheldig at det gis refusjoner etter §§ 2 og 10a til enkelte preparater for betydelige beløp, uten at legemiddelet er undergitt legemiddeløkonomisk vurdering og uten samme mulighet for helsepolitisk prioritering som ved refusjoner etter § 9, jf. mer utfyllende omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler m.v. Departementet ser behov for et større innslag av medisinske og legemiddelpolitiske vurderinger i spørsmål om refusjoner etter §§ 2 og 10a, og vil derfor gi Legemiddelverket i oppgave å utarbeide forslag til refusjonskriterier for relevante preparater. Målset­tingen er å gi departementet et bedre grunnlag for å foreta helseøkonomiske vurderinger av hvilken adgang det skal være til å yte refusjon etter individuell søknad som ledd i den samlede refusjonspolitikken for legemidler.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Fra 1. juli 2001 skal det betales merverdiavgift på tjenester, herunder også porto. Dette betyr at portoutgiftene under fraktrefusjonsordningen stiger. Departementet legger til grunn at denne økningen utgjør 4 mill. kroner i 2001. Det har som prinsipp ikke blitt ytt kompensasjon på 70-poster for økt merverdiavgift. Av den grunn må man påregne at økningen i merverdiavgiftsgrunnlaget vil kunne medføre at fraktrefusjonene ikke vil dekke kostnadene fullt ut. I en situasjon der den nye apotekloven har sørget for mer konkurranse på apotekmarkedet, virker det naturlig at apotekene konkurrerer også på service, i dette tilfellet gjennom å betale pasientens fraktutgifter uten full dekning fra fraktrefusjonsordningen.

Departementet legger til grunn at inneværende års bevilgning vil være tilstrekkelig til å dekke årets utgifter. Dersom det skulle vise seg at utbetalingene vil overstige den samlede rammen for dette budsjettkapitlet, vil departementet stramme inn på ordningen, slik at budsjettrammen overholdes.

Komiteen viser til følgende brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til komiteen 31. mai 2001:

"Jeg viser til St.prp. nr. 84 (2000-2001). Helseministeren har gjort meg oppmerksom på en unøyaktighet i omtalen av konsekvenser for fraktrefusjonsordningen for legemidler av endringer i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001.

Under kapittel 571 post 70 hevdes det at endringer i merverdiavgiftsgrunnlaget leder til at apotekene som benytter seg av fraktrefusjonsordningen for legemidler, ikke kan påregne å få sine utgifter til frakt dekket fullt ut, ettersom man ikke styrker posten for å møte økningen i fraktutgifter merverdiavgiftsomleggingen medfører.

Apotekene får fradrag for den merverdiavgift de selv betaler av sine innkjøp. Merverdiavgift på porto vil bidra til økt fradrag. Dette er et fradrag som apoteket tidligere ikke hadde, tilsvarende den nye merverdiavgiften som nå må betales. Fraktrefusjonsordningen vil refundere for de faktiske fraktutgifter fratrukket den nye merverdiavgiften. Dette betyr at apoteket går glipp av inntekter som er like store som det nye fradraget de nå har fått. I sum går dette i null. Det skulle således være grunn til å tro at apotekene ikke vil oppleve noen reell økonomisk belastning ved å betale deler av fraktutgiftene."

Komiteen tar dette til orientering.

I 1997 og 1998 oppsto det differanser mellom statskassens beløp for mellomværende med Rikshospitalets apotek og apotekets egne regnskapstall for mellomværende med statskassen. Feilen, totalt kr 2 765 699,63, synes å ha sin bakgrunn i overgang til nytt regnskapssystem og til skifte av regnskapsfører, og den har forplantet seg til 1999 og 2000. Sosial- og helsedepartementet kan ikke se at denne feilen nå kan korrigeres på annen måte enn gjennom postering i det sentrale statsregnskap over konto for forskyvninger i balansen.

Med henvisning til St.prp. nr. 65 (1997-1998), vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr 2 765 699,63 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak XV nr. 2.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav a under kap. 25 Komiteens tilråding.

Den resultatmessige virkning av overgangen fra regnskaps- til kontantprinsippet i 1997, ble fra apotekets side lagt inn som en såkalt egenkapitalkonto i kasserapportens del C. Et beløp på kr 1 571 031,40 har i ettertid blitt stående som en konstant på denne konto. For å rette opp feilen, vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr 1 571 031,40 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak XV bokstav b.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav b under kap. 25 Komiteens tilråding.

Den resultatmessige virkning av overgangen fra regnskaps- til kontantprinsippet i 1997, ble fra apotekets side lagt inn som en såkalt egenkapitalkonto i kasserapportens del C. Et beløp på kr 1 963 447,96 har i ettertid blitt stående som en konstant på denne konto. For å rette opp feilen, vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr -1 963 447,96 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav c under kap. 25 Komiteens tilråding.

Ny apoteklov trådte i kraft 1. mars i år. Med denne ble det åpnet for vesentlig friere apoteketablering. Nye aktører har allerede vist stor interesse for å etablere apotek i Norge.

I omtalen av kapittel kap. 5577 i Budsjett-innst S. nr. 11 (2000-2001) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) fremgår det at selvstendige apotek innvilges et bunnfradrag på 17 millioner før avgiften beregnes, mens filialapotek innvilges et bunnfradrag på 8 millioner. Departementet finner det overveiende sannsynlig at en del filialapotek vil bli omgjort til selvstendige apotek. Omgjøringen til selvstendige apotek leder til at avgiftsgrunnlaget i 2001 blir mindre enn forutsatt da budsjettforslaget for 2001 ble lagt frem.

Omfanget av en slik konvertering er vanskelig å anslå, men Statens legemiddelverk antar at nærmere 30 av dagens filialer vil omgjøres til selvstendige apotek i løpet av året.

Videre vil en økt apoteketablering innebære at noe av omsetningen i de eksisterende apotekene ledes over til de nyopprettede apotekene. De nye apotekene vil således kunne få bunnfradrag for en omsetning som det i dag beregnes apotekavgift for. Departementet legger til grunn at legemiddelforbruket ikke påvirkes av antall apotek. Det er derfor naturlig å anta at fordelingen av salget på flere apotek vil lede til lavere omsetning for de enkelte apotek og dermed også lavere avgiftsinngang for staten.

For å opprettholde de budsjetterte avgiftene på 105,3 mill. kroner foreslår departementet å redusere bunnfradragene for både selvstendige apotek og filialer med 2 mill. kroner med virkning fra 1. juli. Følgende satser foreslås innført fra 1. juli 2001:

  • – av de første 15 mill. kroner: ingen avgift

  • – av de neste 8 mill. kroner: 1,5 pst. avgift

  • – av de neste 10 mill. kroner: 3,0 pst. avgift

  • – av resten: 3,5 pst. avgift.

Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til satser, jf. forslag XV nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Legemiddelverket anslår en inntektssvikt på ca. 3 mill. kroner i forhold til tidligere budsjettanslag, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). For registreringsavgiften vil det alltid være usikkerhet omkring antall søknader pr. år, type søknad og om Legemiddelverkets rolle i den enkelte søknad.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektene under post 71 Kontrollavgift.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5578 post 70.

For å unngå inntektssvikt på kap. 5578 totalt sett, samt sikre inndekning av merutgifter på 1 mill. kroner under kap. 750 statens legemiddelverk post 1 driftsutgifter, foreslås en økning av kontrollavgiften fra 2. kvartal 2001. Økningen dimensjoneres slik at økningen i inntekter blir på ca. 4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5578 post 71.

Regjeringen foreslår en kostnadsnøytral forenklingspakke i trygdeetaten. Det foreslås til sammen tiltak som har en kostnadsside på 7,2 mill. kroner og tiltak som har en innsparingsside på tilsvarende beløp. På noe sikt vil pakken gi betydelige netto mindreutgifter. Både satsings- og mindreutgiftsforslagene er sentrale i forhold til regjeringens arbeid med fornyelse og forenkling av offentlig sektor. Alle tiltak bør settes i verk så snart som mulig, og det foreslås derfor at de fremmes i forbindelse med Revidert budsjett 2001.

Følgende tiltak vil gi merutgifter på kap. 2600 post 1 i 2001:

Mill. kroner

- Forenklingstiltak

3,0

- Elektronisk samhandling

4,2

- Sum merutgift

7,2

Følgende tiltak vil gi mindreutgifter på kap. 2600 post 1 i 2001:

Mill. kroner

Innføring av minstegrense på 50 kroner for refusjon fra folketrygden I tillegg kommer 1,7 mill. kroner i mindreutgift på stønadsbudsjettet. Budsjetteknisk er denne ført i sin helhet på kap. 2750 post 77 Syketransport.

0,5

Betalingssystem ortopediske hjelpemidler

5,0

Sum mindreutgift på kap. 2600 post 1

5,5

Sum mindreutgift i alt

7,2

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 2600 post 1 til avsnitt 13.33.1.5.

Trygdeetaten arbeider i samråd med departementet med diverse forenklingstiltak på følgende områder:

  • – Samarbeid mellom trygdeetat og skatteetat. Dette innebærer en oppfølging av det pågående samarbeidet i de kommuner hvor skatteetaten etter omorganiseringen av likningsforvaltningen ikke vil ha eget kontor.

  • – Forenklingstiltak innenfor hjelpemiddelområdet. Siktemålet er bl.a. å få til forenklinger når det gjelder søknadsbehandling for visse typer hjelpemidler og effektivisering av lagerhold.

  • – Individuelle planer på hjelpemiddelområdet. For å bedre oppfølgingen av den enkelte bruker vil det bli satset ytterligere på utarbeidelse av individuelle planer som en del av søknadsbehandlingen.

  • – Bilstønadsordningen. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene har gjennomgått dagens ordning. Ordningen medfører i dag mye arbeid for trygdeetaten. Arbeidsgruppens rapport skal følges opp, og det vil bli lagt vekt på å få til en betydelig forenkling av ordningen.

  • – Forenklingstiltak innen helsetjenesteområdet. Dette området inneholder bl.a. en mengde ulike takster og egenandelssatser avhengig av hvilket formål det er snakk om. Det tas sikte på en forenkling og evt. samordning bl.a. for å gjøre området mer oversiktelig for brukerne.

  • – Skjemaforenkling som innebærer standardisering av både papirbaserte og elektroniske skjema.

  • – Gjennomgang av internrapporteringen i trygdeetaten med sikte på forenkling for å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon.

  • – Diverse lovforenklingsforslag. Folketrygdens regelverk er komplisert og detaljert på mange områder. En forenkling vil bidra til mer oversikt både for bruker, ansatte og samarbeidspartnere som for eksempel leger.

Det er av stor betydning at trygdeetaten får tilført ekstra midler til dette arbeidet. Hvis ikke vil framdriften bli vesentlig dårligere, og i verste fall kan arbeidet stoppe opp. Sosialkomiteen understreket i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) at

"nivået på de administrative ressursene (i trygdeetaten) må vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett bl.a. på bakgrunn av antallet personer som kontrolleres innen uførepensjonsordningen."

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Elektronisk samhandling er et satsingsområde for regjeringen i arbeidet med modernisering, forenkling og effektivisering generelt og spesielt når det gjelder forenklet innrapportering til offentlige myndigheter. Trygdeetaten er en sentral aktør i dette arbeidet og har en omfattende satsing på elektronisk samhandling i sine planer som er i tråd med hovedelementene i regjeringens prioritering.

Målsettingen på sikt er at elektronisk samhandling skal være den viktigste kommunikasjonsformen mellom trygdeetaten og behandlere, apotek, arbeidsgivere m.v. Det største forenklingspotensialet er å få legene til å sende inn sykmeldinger og andre skjema elektronisk. I løpet av den første toårsperioden vil fokus bli rettet mot å få tilrettelagt for alternative løsninger på legesiden, ha etablert en sikker kommunikasjonsløsning med en meldingsformidlingssentral som kan ta imot skjema m.v. både fra leger andre behandlere og arbeidsgivere og ha foretatt nødvendige endringer i etatens interne saksbehandlingssystem for å motta de aktuelle skjema elektronisk. Når den elektroniske kommunikasjonskanalen er klar til å tas i bruk, ligger det et betydelig effektiviseringspotensial hos trygdeetaten, en effektivisering som bl.a. kan få frigjort ressurser fra administrasjon til aktiv tjenesteproduksjon. Også på avsendersiden er det et effektiviseringspotensial ved at blanketthåndteringen blir mindre tidkrevende.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning, til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Som ledd i arbeidet med forenkling av offentlig sektor foreslås å innføre en minstegrense på 50 kroner for refusjoner fra trygdeetaten. Tiltaket er beregnet å gi mindreutgift både på trygdeetatens driftsbudsjett og på flere stønadskapitler.

Det er beregnet mindreutgifter i 2001 ved iverksetting 1. juli til 500 000 kroner på trygdeetatens driftsbudsjett og 1,7 mill. kroner på stønadsbudsjettet. Helårsvirkningen er beregnet til 900 000 kroner på administrasjonsbudsjettet og 3,5 mill. kroner på stønadsbudsjettet.

Mindreutgiften på stønadsbudsjettet foreslås i sin helhet ført på kap. 2750 post 77 Syketransport (jf. egen omtale).

Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.41, jf. kap. 2750 post 77.

Regjeringen foreslår omlegging fra en søknads- til en bestillingsordning for ortopediske hjelpemidler som finansieres av folketrygden fra 1. juli 2001. Forslaget innebærer en betydelig forenkling for trygdeetaten, de ortopediske verkstedene og for brukerne.

Forslaget er et ledd i trygdeetatens forenklingsarbeid og brukerorientering, og vil være et viktig bidrag i regjeringens arbeid for fornyelse av offentlig sektor.

Det er anslått at omlegging til en bestillingsordning vil kunne gi en effektiviseringsgevinst for trygdeetaten på 10 mill. kroner på helårsbasis. For 2001 er gevinsten anslått til 5 mill. kroner.

Etter gjeldende regler må ortopediske hjelpemidler rekvireres (søkes om) av en legespesialist. Fornyelse av hjelpemidler kan rekvireres av en ortopediingeniør.

Trygdeetaten behandler ca. 100 000 søknader om ortopediske hjelpemidler pr. år. I de aller fleste tilfeller har trygdeetaten ikke mulighet til å drive reell saksbehandling, men innvilger søknaden på grunnlag av legens/ortopediingeniørens rekvisisjon.

En bestillingsordning innebærer at det som hovedregel vil gå en bestilling direkte fra legespesialisten til et ortopedisk verksted ved første gangs anskaffelse av et ortopedisk hjelpemiddel. Legen kan utfra en medisinskfaglig vurdering gi pasienten fullmakt til selv å bestille fornyelser innenfor bestemte tidsrammer. En offentlig godkjent ortopediingeniør må likevel bekrefte på bestillingen at fornyelsen av hjelpemidlet er faglig forsvarlig.

Det foreslås at trygdekontorene ikke lenger skal behandle kurante enkeltsøknader. Trygdens utbetaling vil skje på grunnlag av signert ferdigattest fra verkstedet. Trygdekontorets tilsagn om stønad må likevel innhentes når det er behov for å bruke komponenter eller framstillingsprosesser som er vesentlig dyrere enn vanlig, og når det er behov for hjelpemidler (sko og fotsenger) utover den fastsatte årlige antallsbegrensningen. I slike tilfeller må rekvisisjon av hjelpemidler alltid foretas av legespesialist.

Trygdeetatens kontroll og styring av bestillingsordningen vil bli ivaretatt ved systematiserte produksjonsdata, stikkprøvekontroller og brukerundersøkelser. Rikstrygdeverket vil iverksette nødvendige kontroll- og oppfølgingstiltak for å overvåke utgiftsutviklingen for ortopediske hjelpemidler, slik at en om nødvendig kan gripe inn hvis det mot formodning skulle vise seg at tiltaket gir unormalt sterk vekst i utgiftene til ortopediske hjelpemidler.

Det er på budsjettet for 2000 og 2001 bevilget midler til utvikling av en felles EDB-løsning for bransjen og trygden, som vil gjøre kontroll og styring effektiv og praktisk mulig. Ikke minst vil mulighetene for oppfølging av bestillingspraksis hos den enkelte lege bli langt bedre. Denne felles EDB-løsningen vil være et sentralt hjelpemiddel når det gjelder å avdekke en eventuell unormal vekst i utgiftene til ortopediske hjelpemidler. Felles løsning for kvalitetssikring i bransjen vil også være et viktig tiltak. Egenbetaling og antallsbegrensninger for ortopediske sko og fotsenger vil medvirke til å begrense et eventuelt overforbruk av slike hjelpemidler.

Alt i alt vil et bestillingssystem der en har et EDB-verktøy til kontroll og oppfølging gi en mer effektiv og målrettet kontroll. En slik EDB basert kontroll vil kunne være på plass i første halvår 2002. Inntil denne er på plass vil departementet pålegge trygdeetaten å utføre tilsvarende kontroll manuelt.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning, til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Det har siden 1. januar 2000 pågått et forsøksprosjekt med kjøp av frikort for helsetjenester som går inn under egenandelstaket i 7 kommuner i Vestfold og Hedmark. Erfaringene med forsøksprosjektet er så langt gode. Brukerne er fornøyd, og trygdeetaten har fått frigjort ressurser til andre formål. Prosjektet blir evaluert av SINTEF, og endelig evalueringsrapport vil foreligge sommeren 2001.

Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet for 2002, bl.a. på grunnlag av denne evalueringsrapporten, vurdere å foreslå en permanent og landsomfattende ordning med kjøp av frikort fra 1. januar 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til omtalen innledningsvis av forsøksordningen om arbeidsreiser og utdanningsreiser for funksjonshemmede som foreslås igangsatt 1. august 2001.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 5,5 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 2600 post 1 under avsnitt 13.33.1.5 nedenfor.

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) hvor Trygdeetatens driftsbudsjett ble styrket med 25 mill. kroner til reaktivisering av uførepensjonister (dette i tillegg til de 6 mill. kroner som ble bevilget med bakgrunn i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001)). Sosialkomiteens flertall viste til at det som en konsekvens av at trygdeetaten pålegges nye oppgaver i 2001 er vanskelig å forutsi hvilken arbeidsbelastning dette totalt vil medføre. Komiteen ba derfor om at behovet for ytterligere administrative ressurser vurderes på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Rikstrygdeverket har lagt opp til en gjennomgang av vel 62 000 løpende uføresaker i 2001. Antallet gjelder alle uførepensjonister i alderen 18 til 50 år (knapt 89 000 personer) minus de som har diagnoser som gjør at attføring må ansees som urealistisk (snaut 27 000 personer). Disse vel 62 000 pensjonistene vil være målgruppe for arbeidet med gjennomgang av uførepensjonssaker. Arbeidet er konsentrert omkring tre oppgaver: avdekke mulig reaktiviseringspotensiale, vesentlige endringer i forhold av betydning for den enkeltes innektsevne og evt. ugyldige vedtak. De midlene som er bevilget er fordelt mellom fylkene, bl.a. avhengig av antall saker i hvert enkelt fylke.

Denne brede gjennomgangen, som vil omfatte etterkontroll og dokumentasjon av hva som må gjøres i den enkelte sak, vil legge beslag på hele bevilgningen til reaktiviseringsformål som trygdeetaten har fått for 2001. Midlene vil derfor ikke strekke til i forhold til å sette i verk kvalitative forsøk på reaktivisering som for eksempel relevant behandling, rehabilitering eller ved hjelp av andre virkemidler som det er naturlig at trygdeetaten tar i bruk.

Reaktivisering av uførepensjonister er en ressurskrevende arbeidsoppgave og vil betinge ytterligere tildeling av midler. Det er anslått, bl.a. i Sandman-utvalget, at det er nødvendig med 100 timeverk pr. tilfelle. Dette arbeidet vil ta form av en prosess med vurdering og utprøving av ulike tiltak og aktiviteter, som vil spres.126 utover et relativt langt tidsrom. Trygdeetaten tar sikte på å begynne arbeidet med å reaktivisere 1 000 - 2 000 pensjonister. Dette gir et merbehov i 2001 på 8 mill. kroner.

En mindre del av ressursene til reaktivisering er forutsatt brukt til igangsetting og utvikling av nettverksprosjekter.

En viktig del av trygdeetatens reaktiviseringsarbeid vil bestå i å informere, veilede og motivere de aktuelle uførepensjonistene. Her kommer nettverksprosjekter for uførepensjonister inn som et sentralt virkemiddel. Regjeringen tar derfor sikte på utvikling av nettverksprosjekter for uførepensjonister etter liknende modell som for enslige forsørgere. Det ble i 1998 igangsatt en landsdekkende ordning med nettverksgrupper for enslige forsørgere, for å motivere til deltakelse i utdanning eller arbeidsliv. Disse nettverksprosjektene har vist seg å virke positivt, og har i mange tilfeller vært et sentralt virkemiddel for å få enslige forsørgere ut i arbeid eller utdanning.

Regjeringen vil sette i verk og videreutvikle nettverksprosjekter for uførepensjonister for å legge til rette for at flere uførepensjonister kan prøve seg i arbeid eller utdanning. For å lykkes med å få flere tilbake til arbeidslivet, bør hovedvekten av innsatsen i nettverksprosjektene legges på arbeid med informasjon, veiledning og motivering av deltagerne.

I forbindelse med styrkingen av arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister i budsjettforliket for 2001, ble det satt i gang utprøving av nettverksprosjekter i 4 fylker (Telemark, Aust-Agder, Hordaland og Finnmark). Regjeringen foreslår en ytterligere satsing på iverksetting og utvikling av slike prosjekter, innenfor rammen av regjeringens handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet.

Det foreslås at kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter økes med 8 mill. kroner til arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister. I dette beløpet inngår også satsing på nettverksprosjekter for uførepensjonister, fordi nettverksprosjekter ansees som et godt virkemiddel i trygdeetatens reaktiviseringsarbeid.

Komiteen viser for øvrig til merknader til bevilgningsforslaget under post 1 nedenfor.

Rikstrygdeverket anmeldte i fjor flere leger for et systematisk trygdemisbruk. Flere leger kan ha bidratt til at det er tilkjent trygdeytelser på uriktig grunnlag. De aktuelle sakene er til rettslig behandling.

Departementet mener det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Departementet har derfor bedt Rikstrygdeverket utrede og utvikle opplegg for bedre kontroll. Rikstrygdeverket har utført en analyse og vurdering av risikoen for at personer kan tilegne seg sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon på feil grunnlag. På bakgrunn av denne undersøkelsen har man kommet frem til at kontrollarbeidet i trygdeetaten bør styrkes. Kontrollnivået i etaten må tilpasses en situasjon der det er økt sannsynlighet for at de som ønsker å oppnå en ytelse, behandlere og eventuelt andre samarbeidspartnere samarbeider for å oppnå ytelser fra folketrygden på falske premisser. Det vurderes også å være en økt risiko for at enkeltpersoner alene kan tilegne seg urettmessig stønad på en forsettlig eller bevisst måte.

På bakgrunn av ovennevnte mener Regjeringen at det bør utvikles særskilte kontroll- og oppfølgingsrutiner i trygdeetaten for bedre å kunne fange opp denne type misbruk. Dette krever ekstra tilførsel av midler. For omtale av tiltak under kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene vises til egen omtale.

Rikstrygdeverket har på oppdrag fra departementet lagt frem en plan for kontrolltiltak. Tiltakene omfatter opprettelse av en sentral misbruksseksjon i Trygdedirektørens internrevisjon. Dette er en egen enhet som skal ha ansvar for å jobbe med saker hvor det er mistanke om trygdemisbruk/trygdebedrageri. Seksjonen skal arbeide tett med impliserte fagavdelinger i RTV som har kontrollansvaret i linjen, aktuelle enheter i ytre etat og sentrale samarbeidspartnere i andre offentlige etater, organisasjoner og privat virksomhet. Enheten skal arbeide aktivt med å forbedre kontrollrutinene på alle nivåer i etaten slik at mulighetene for trygdemisbruk/trygdebedrageri reduseres.

På fylkesnivå foreslås det etablert misbruksteam som skal utrede saker på lokalplanet. På trygdekontorene vil rutinene bli endret slik at alle saker hvor det foreligger mistanke om trygdemisbruk skal overlates til misbruksteamene. Teamene skal ivareta misbrukssaker fra flere fylker.

Rikstrygdeverket vil styrke kontrollen med legene bl.a. ved at oppgjørskontorene for behandlere får nye og utvidede kontrolloppgaver. Dette medfører behov for å styrke bemanning og kompetanse. Det planlegges å videreutvikle legeregningskontrollprogrammet og utvikle et helhetlig legeregister.

Rikstrygdeverket vil også utvide bruken av kontrolleger, spesialister og rådgivende leger ved mistanke om uriktige/falske legeerklæringer.

Det er behov for å forsterke kontrollinnsatsen i forhold til stønadsmottakere i utlandet, bl.a. ved et samarbeid med UDI og ved en skjerpet kontroll av attester.

Forslagene til tiltak danner en helhetlig plan for å forebygge, kontrollere og følge opp trygdemisbruk. På sikt vil tiltakene føre til innsparinger på stønadsbudsjettet.

Det foreslås at kap. 2600 post 1 økes med 13 mill. kroner. Det vises også til forslag under kap. 700 Helsetilsynet post 1 Driftsutgifter.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til merknader under avsnitt 13.33.1.5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til merknader om bevilgning under kap. 700 post 1 under avsnitt 13.15.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Rikstrygdeverket på oppdrag fra departementet har lagt fra en plan for kontrolltiltak mot systematisk trygdemisbruk. Dette medlem er enig med departementet om at det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Det hevdes at kontrollnivået i etaten må tilpasses en situasjon der det er økt sannsynlighet for at de som ønsker å oppnå en ytelse, behandlere og evt. andre samarbeidspartnere samarbeider for å oppnå ytelser fra folketrygden på falske premisser. Det vurderes også å være en økt risiko for at enkeltpersoner alene kan tilegne seg urettmessig stønad på en forsettelig eller bevisst måte.

Dette medlem vil gjerne komme trygdemisbruket til livs, men er ikke enig i etablering av en egen misbruksseksjon i Rikstrygdeverket og misbruksteam på lokalplanet med en kostnad på 13 mill. kroner. Dette medlem mener at Rikstrygdeverket i først omgang må gjennomgå selve saksbehandlingen, og vurdere om saksbehandlingen skjer med tilstrekkelige ressurser og at arbeidet organiseres slik at mulig misbruk kan avdekkes før trygdeytelser oppnås. Dette medlem mener f.eks at det må være mulig å vurdere om det er tilstrekkelig med en leges uttalelse ved varige trygdeytelser, når det avdekkes systematisk trygdemisbruk hos flere leger i fjor. Dettte medlem mener også at Regjeringen må vurdere å lage en systematisk kobling, med tilstrekkelig personvernhensyn inkludert, av de ytelsene som gis som sosialstønad, arbeidsledighetstrygd og andre trygdeytelser m.m. for å redusere muligheten for å oppnå feil utbetalinger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere saksbehandlingsgangen og saksbehandlingsressursene i Rikstrygdeverket med tanke på å redusere muligheten for trygdemisbruk."

Kap. 5701 post 1 består av vederlag for trygdeetatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser. Som følge av at Statens Pensjonskasse ble omdannet til forvaltningsdrift fra og med 1. januar 2001 ble det vedtatt en ordning med at trygdeetaten får kompensasjon for kostnader knyttet til utbetaling av statspensjoner. Kap. 5701 post 1 ble i statsbudsjettet for 2001 økt med 24 mill. kroner til 27 mill. kroner som en følge av dette.

I løpet av 2001 vil RTV inngå forhandlinger med SPK og Pensjonstrygden for sjømenn om refusjon for tjenester RTV skal utføre. Dette kan resultere i at Trygdeetaten, pga. økt aktivitetsnivå vil få refundert mer enn de 27 mill. kroner på kap. 5701 post 1 i 2001.

Det foreslås at eksisterende merinnteksfullmakt på kap. 5701 utvides til å lyde:

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 1 Administrasjonsvederlag post 4 Tolketjenesten og post 5 Oppdragsinntekter".

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIV under kap. 25 Komiteens tilråding.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse. Bevilgningen foreslås økt med 8,3 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med netto 36,5 mill. kroner, herunder 1,7 mill. kroner til forenklingstiltak (netto), 5,5 mill. kroner til forsøksordningen funksjonshemmede og transport, 8 mill. kroner til reaktivisering av uførepensjonister, 13 mill. kroner til tiltak mot trygdemisbruk og 8,3 mill. kroner til økte premiesatser til Statens pensjonskasse.

Standpunkttabell, avsnitt 13.33.1.5

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, V

H

FrP

Sp

SV

Repr. Bastesen

2600

1

Trygdeetaten

1

Forenklingstiltak

+3,000

+3,000

+3,000

+3,000

+3,000

+3,000

+3,000

+3,000

2

Elektronisk samhandling

+4,200

+4,200

+4,200

+4,200

+4,200

+4,200

+4,200

+4,200

3

Minstegrenser på søknad for refusjon fra Folketrygden

-0,500

-0,500

-0,500

-0,500

-0,500

-0,500

-0,500

-0,500

4

Betalingssystem for ortopediske hjelpemidler

-5,000

-5,000

-5,000

-5,000

-5,000

-5,000

-5,000

-5,000

5

Funksjonshemmede og transport

+5,500

+5,500

+5,500

+5,500

+5,500

+5,500

+5,500

+5,500

6

Reaktivisering av uførepensjonister

+8,000

+8,000

+8,000

+8,000

+8,000

+8,000

+8,000

+8,000

7

Tiltak mot trygdemisbruk

+13,000

+6,000

+6,000

+13,000

+13,000

0,000

+13,000

+13,000

8

Premie, Pensjonskassen

+8,300

+8,300

+8,300

+8,300

+8,300

+8,300

+8,300

+8,300

9

Effektivisering

0,000

0,000

0,000

-100,000

0,000

0,000

0,000

0,000

Sum

+36,50

+29,500

+29,500

-63,500

+36,500

+23,5

+36,500

+36,500

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Flertallet synes derfor at det er positivt at Rikstrygdeverket vil utvikle særskilte kontroll- og oppfølgingsrutiner i trygdeetaten for bedre å fange opp misbruk av trygdemidler. Regjeringen har foreslått å øke kap. 2600 post 1 med 13 mill. kroner til denne styrkingen. Flertallet foreslår av budsjettmessige grunner en styrking av budsjettet med 6 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2600

Trygdeetaten:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

29 500 000

fra kr 3 868 200 000 til kr 3 897 700 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2600 post 1 med netto 36,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2600

Trygdeetaten:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

36 500 000

fra kr 3 868 200 000 til kr 3 904 700 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer og foreslår at kap. 2600 post 1 reduseres med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og med 63 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Av etatens bevilgning på nærmere 4 mrd. kroner mener disse medlemmer det er rom for effektivisering tilsvarende om lag 1,5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2600

Trygdeetaten:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

63 500 000

fra kr 3 868 200 000 til kr 3 804 700 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2600

Trygdeetaten:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

23 500 000

fra kr 3 868 200 000 til kr 3 891 7000"

DELTA-senteret var et fireårig prosjekt som ble avsluttet 31. desember 2000 og som gikk over til permanent drift fra 1. januar 2001. Senteret skal fremme utvikling av kunnskap og tekniske og ergonomiske tiltak, og bidra til tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede. RTV hadde det administrative ansvaret fram til 1. april 2001. Fra og med 1. april 2001 er DELTA-senteret administrativt forankret under etat for rådssekretariater (kap. 604). Som en følge av dette foreslås at 7,1 mill. kroner, overføres til kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver mv. Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 7,1 mill. kroner.

Røntgenlaboratoriet på Otta er et telemedisinsk samarbeid mellom Sel kommune og Oppland Sentralsykehus.

Oppland fylkeskommune har søkt Sosial- og helsedepartementet om at denne virksomheten blir finansiert ved en omdisponering av midler fra syketransport i folketrygdbudsjettet til røntgenvirksomheten på Otta.

Etter folketrygdlovens § 25-13 kan departementet samtykke i avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med forsøksvirksomhet.

Gjennom dette forsøket vil pasientene få reduserte belastninger knyttet til transport/reiseavstander til sentralsykehuset. Videre vil røntgenlaboratoriet bidra til å utvide det totale helsetilbudet i regionen, noe som også forventes å ha positiv effekt på rekruttering av fag/helsepersonell.

Dette vil innebære en samfunnsøkonomisk gevinst bl.a. ved reduserte kostnader til syketransport.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med endringer i lovverk og takster for å stimulere til økt bruk av telemedisin mellom spesialisthelsetjenesten og primærtjenesten i de tilfeller der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utviklingen innen telemedisin vil kunne føre til tilsvarende organiseringer i årene framover. Erfaringer fra dette forsøket vil være et nyttig bidrag i denne vurderingen.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 400 000 til forsøk med alternativ finansiering av Otta røntgenlaboratorium. Prosjektperioden settes til to år.

Bevilgningen under kap. 2600 post 21 foreslås redusert med netto 6,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2800 post 21 med netto 6,7 mill. kroner.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om Økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse.

Bevilgningen foreslås økt med 800 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Folketrygden dekker sykepenger med 100 pst. opp til 6 G i trygdeperioden, dvs. fra 17. kalenderdag. Arbeidsgiver betaler som hovedregel sykepenger de første 16 fraværsdagene.

Gjennom 1990 årene var utviklingen i gjennomsnittlig antall sykefraværsdager i trygdeperioden slik *):

År

Fraværsdager

1990

9,9

1991

9,8

1992

9,3

1993

8,6

1994

8,2

1995

8,8

1996

9,7

1997

10,5

1998

11,4

1999

12,1

2000

13,5

*) For at tallene for hele perioden skal være sammenlignbare, er tallene for 1998-2000 korrigert i forhold til at arbeidsgiverperioden ble utvidet fra 14 til 16 dager 1. april 1998. Videre er statsansatte holdt utenfor.

Tabellen viser at fraværet gikk ned fra 1990 til 1994 og økte fra 1994 til 2000. Det finnes ingen enkeltstående forklaring på den sterke økningen i sykefraværet de senere årene.

Demografiske forhold, det vil si at alderssammensetningen i befolkningen, forholdene på arbeidsmarkedet, inklusive fysiske, psykiske og organisatoriske forhold på arbeidsplassen, samt individuelle holdninger og det som betegnes som "fraværskultur"trekkes imidlertid frem som mulige forklaringer. Sandman-utvalget la frem sin innstilling 15. september 2000. For å snu utviklingen med et stadig økende sykefravær har utvalget foreslått å sette i verk en rekke tiltak. Regjeringen følger opp innstillingen med en odelstingsproposisjon med en meldingsdel som legges frem for Stortinget i løpet av året.

Bevilgningen for 2001 er på 22 685 mill. kroner. Dette anslaget bygger på en vekst i sykepengegrunnlaget på 4 pst, en sysselsettingsvekst på 0,6 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 10 pst. Regnskapstall m.v. til og med mars 2001 viser at veksten i sykefraværstilbøyeligheten for 2001 ser ut til å kunne bli 6 pst., som er 4 pst. lavere enn det som lå til grunn for bevilgningen. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås nå å bli på 4,5 pst.

De nye regnskapstallene og anslagene tilsier at utgiftene for 2001 blir 850 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2001.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil rette oppmerksomheten mot at Regjeringen ikke har brukt ressurser på å synliggjøre at økningen i sykefraværet er betydelig lavere enn antatt, og dermed at overslagsbevilgningen til sykepenger kan reduseres med 850 mill. kroner for 2001. I tillegg er både antallet søknader og antallet innvilgede uføretrygdsøknader redusert i forhold til anslaget i statsbudsjettet med 280 mill. kroner. Det oppveies noe av en ønsket utvikling med økning av rehabilitering i stedet for uførestønad som økes med 180 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at det her er mer som kan gjøres for å sikre at færrest mulig faller utenfor til tross for evt. redusert arbeidsevne.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2650 post 70 nedenfor.

Tilsatte i medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse utenom staten som blir sagt opp og som det antas vil ha vansker med å skaffe annet høvelig arbeid, kan med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse tilstås vartpenger, etter nærmere vilkår.

Vartpenger kan bare tilstås dersom vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, og sykmeldte vartpengemottakere kan derfor bli stående uten inntektssikring, dersom de ikke blir arbeidsføre.

Etter gjeldende regler har medlemmer som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse ikke rett til sykepenger etter folketrygden, i motsetning til medlemmer som mottar dagpenger etter folketrygdeloven eller ventelønn etter tjenestemannsloven.

I Ot.prp. nr. 64 (2000-2001) foreslås at vartpenger likestilles med dagpenger etter folketrygdloven og ventelønn etter folketrygdloven. Departementet anser at vartpenger langt på vei dekker de samme formål som ventelønn. Det vises bl.a. til at når det gjelder rett til fødsels- og adopsjonspenger, likestilles vartpenger med ventelønn og dagpenger iht. folketrygdloven. Forslaget vil innebære en merutgift under sykepenger mot en tilsvarende innsparing på Statens Pensjonskasses budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap.1542 post 70.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til bevilgningsforslag nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2650 post 70 redusert med 849 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2650 post 70 med netto 849 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1542 post 70 til merknader under avsnitt 20.6.

Bevilgningen for 2001 under post 70 og 71 er på til sammen 31 138 mill. kroner. Bevilgningene foreslås redusert med 500 mill. kroner for 2001. Bakgrunnen er bl.a. at anslaget for antallet uførepensjonister ved utgangen av år 2001 i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 for 2001 er nedjustert fra 292 600 til 287 600. Det reviderte budsjettanslaget for 2001 er basert på at aldersstandardisert tilgangsrate blir 10,9 mot 11,6 i 2000.

Bakgrunnen for den forventede nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2001 er at søknadsinngangen går ned, og at avslagsfrekvensen stiger. Årsaken til nedgangen må ses i sammenheng med økte krav til at attføring skal forsøkes, og en tilsvarende sterk vekst i utgiftene til rehabilitering og attføring.

Det foreslås å sette ned bevilgningen under post 70 Grunnpensjon med 280 mill. kroner til 12 454 mill. kroner og post 71 Tilleggspensjon med 220 mill. kroner til 18 184 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Folketrygden er det under forslag til vedtak for budsjetterminen 2001, punkt III, folketrygdytelser, ved en inkurie oppstått en trykkfeil under 2a-2. I St.prp. nr.1 (2000-2001) Folketrygden på side 174 står det følgende:

"2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie 3) 11 232."

Riktig tekst skal være:

"2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie3) 11 232".

Det stilles ingen krav i folketrygdloven til at hjelpestønad til uføre som må ha tilsyn og pleie må være under 18 år. Den samme feilen er kommet inn i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2000-2001. Det vises til kap. VII, komiteens tilråding, Rammeområde 16, III, folketrygdytelser punkt 2a-2.

For orden skyld gjør departementet oppmerksom på at det i St. prp. nr. 1 (2000-2001), Folketrygden under kap. 2660, Uførhet, punkt 5, Budsjettforslag og nye tiltak for 2001 under post 75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning på side 90 annen spalte står at forhøyet hjelpestønad til barn og unge sats 4 er kr 67 916. Riktig beløp skal være kr 67 416. Det riktige beløpet er tatt inn i vedtaksdelen (punkt 2d).

Det foreslås at Stortinget fatter følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. januar 2001 skal følgende ytelse etter folketrygdloven utgjøre: 2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) 11 232."

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag XVI under kap. 25 Komiteens tilråding.

Bevilgningen for 2001 er 4 491 mill. kroner. Bevilgningen bygger på en forventet økning i antallet stønadsdager på 12,5 prosent i 2001 i forhold til året før. Høyt sykefravær medfører at flere bruker opp sin sykepengerett, og erfaring viser at en betydelig del av disse går fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Videre er det ventet at skjerpingen av kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon eventuelt kan tilstås, samt utvidelsen av unntaksbestemmelsen for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, vil føre til økt tilstrømming til rehabiliteringspengeordningen i tiden framover. På denne bakgrunn legger en nå til grunn at antallet stønadsdager i 2001 vil bli 17 pst. høyere enn året før.

Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kroner til 4 671 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 8 mill. kroner under posten. Bevilgningen under post 74 Tilskudd til biler foreslås derfor økt med 8 mill. kroner til 908 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 20 mill. kroner under posten. Bevilgningen under post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler foreslås derfor økt med 20 mill. kroner til 2 682 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Per 1. januar 1998 ble folketrygdens ordninger for eneforsørgere lagt om. Til og med 1997 kunne overgangsstønad utbetales til yngste barn var ferdig med fjerde skoleår. Fra 1. januar 1998 ble stønadstiden som hovedregel redusert til ordinært tre år, men med mulighet til å utvide perioden til fem år gjennom utdanning. Endringer som ble innført fra 1. januar 1998 har fått full effekt først fra 2001, etter utløp av en tre år lang overgangsperiode.

Det var forventet at strengere krav til aktivitet ville gi en sterk nedgang i antall eneforsørgere med overgangsstønad etter utløp av overgangsperioden 1. januar 2001. Gjennomsnittlig antall mottakere var forventet redusert fra 40 300 i 2000 til 27 600 i 2001. I mars 2001 mottok 27 300 personer overgangsstønad, 33,5 pst. færre enn i mars 2000. Tallene for første del av 2001 viser at antall mottakere vil ligge nært opp til det estimerte, men at gjennomsnittlig overgangsstønad pr. stønadsmottaker kan bli vesentlig høyere. Tidligere anslag var basert på at hver stønadsmottaker i gjennomsnitt ville motta 78,1 pst. av full overgangsstønad. I det nye anslaget legges det til grunn at hver stønadsmottaker i gjennomsnitt vil motta 83,7 pst. av full overgangsstønad. En økning i gjennomsnittlig stønad fra 2000 til 2001 skyldes både en nedgang i antall eneforsørgere med redusert stønad og at de som mottar redusert stønad i gjennomsnitt får et høyere beløp utbetalt enn tidligere.

Som følge av utviklingen hittil i år foreslås bevilgningen under post 70 Overgangsstønad økt med 140 mill. kroner til 2 095 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at når Regjeringen uttrykker bekymring for de enslige forsørgere som på grunn av endret regelverk mister retten til overgangsstønad, ser disse medlemmer grunn til å minne Regjeringen om at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre avviste arbeiderpartiregjeringens forslag i Velferdsmeldingen som nå gir aleneforeldre en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer ser det som en investering i framtiden at barn som vokser opp med foreldre med lav inntekt, ikke selv skal få problemer på grunn av dårlig foreldreøkonomi.

Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. Det foreslås at eksisterende merinnteksfullmakt på kap. 5701 utvides til å lyde:

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 1 Administrasjonsvederlag post 4 Tolketjenesten og post 5 Oppdragsinntekter."

Komiteen viser til merknad under kap. 13.33.1.3.

Enkelte opptreningsinstitusjoner har etablert ekstraplasser utover godkjente plasser. For noen institusjoner er Sosial- og helsedepartementet åpne for at det gis adgang for å kunne bruke ekstraplassene i perioder, for å utnytte kapasiteten ved den aktuelle institusjon mer fleksibelt. Det er en forutsetning at regning til folketrygden fra den enkelte institusjon er innenfor en samlet årlig ramme på 100 pst. belegg av godkjente plasser.

Å benytte ekstraplasser fleksibelt vil øke kostnadene for folketrygden, beregnet til 8,5 mill. kroner. De økte kostnadene foreslås inndekket ved å øke egenandelen for opphold fra 190 kroner til 220 kroner fra 1. juli 2001, og tilsvarende reduksjon i bidragssatsen fra folketryden. Detaljerte opplysninger fra den enkelte opptreningsinstitusjon har vist at gjennomsnittlig egenandel i 2000 var 254 kroner pr. døgn, og ikke 220 kroner, slik tidligere beregnet. Egenandel på 220 kroner pr. døgn vil følgelig innebære en reduksjon i egenandel på 34 kroner i forhold til 2000. Når behandlingen eller opptreningen er en følge av yrkesskade eller krigsskade, dekker trygden hele kurprisen. Det kan også ytes bidrag til dekning av egenandel dersom en pasient på grunn av lav inntekt ikke er i stand til å betale egenandelen selv.

Departementet har inngått avtale med CatoSenteret om kjøp av inntil 30 plasser i 2001, jf. St.prp. nr. 25 (2000-2001) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2000. Departementet har vurdert bruk av midler som er bevilget under kap. 2600 Trygdeetaten i 2001 til kjøp av helsetjenester for sykmeldte. Da det nå er innført egenandel ved CatoSenteret fra 1. mai 2001, kan kostnadene for 2001 beregnes til om lag 18,3 mill. kroner. En betydelig andel av brukerne ved CatoSenteret vil ikke kunne sies å falle inn under målgruppen for bruk av bevilgningen til kjøp av tjenester for sykmeldte. Kjøp av inntil 30 plasser ved CatoSenteret vil derfor for en stor del måtte dekkes over kap. 2711 post 75. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på at inntil 8 mill. kroner av utgiftene kan finansieres over kap. 2600 Trygdeetaten, kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en engangsbevilgning for 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at opptreningsinstitusjonene er en viktig faktor i behandlingen og etterbehandlingen av en rekke lidelser, og opphold i opptreningsinstitusjon er av stor betydning for å bedre funksjonsevnen for mange.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) der flertallet økte bevilgningene til opptreninngsinstitusjonene med 10 mill. kroner. Dette var ikke tilstrekkelig til å sikre økonomien i opptreningsinstitusjonene, og flere vurderer å måtte legge ned virksomheten. Flertallet viser videre til at en samlet komite uttalte at det snarest må utarbeides en langsiktig plan for de økonomiske driftsvilkårene til opptreningsinstitusjonene og en modell for framtidig drift som sikrer høy kvalitet i institusjonene.

Flertallet vil øke tilskuddet til opptreningsinstitusjonene med 25 mill. kroner, og vil til gjengjeld beholde egenandelen på 190 kroner per døgn/pasient. Differansen på 16,5 mill. kroner skal nyttes til å styrke institusjoner som etter omlegging av egenbetalingsordningen har fått en utilsiktet forverring av sin økonomiske situasjon.

For å avhjelpe den akutte situasjonen opptreningssentrene er i, vil flertallet øke bevilgningen på kap. 2711 Post 75 med 25 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2711

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.:

75

Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med

25 000 000

fra kr 480 650 000 til kr 505 650 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke at utnyttelsen av kapasiteten i opptreningsinstitusjonene skal føre til økning av egenandelene fra kr 190 til kr 220. Disse medlemmer vil derfor bevilge de 8,5 mill. kroner som utnyttelsen av ekstraplasser er beregnet til av departementet og beholde egenandelene som i dag.

Disse medlemmer vil også vise til at den lave kurdøgnpris som i dag er grunnlaget for institusjonenes drift ikke dekker utgiftene. Disse medlemmer er redd for at flere plasser vil bli nedlagt dersom kurdøgnprisen ikke økes. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 100 mill. kroner til fordeling pr. sengeplass til heving av kurdøgnprisen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2711

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.:

75

Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med

108 500 000

fra kr 480 650 000 til kr 589 150 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil anmerke at innføring av institusjonsspesifikke refusjonssatser for opptreningsinstitusjonene fra 1. januar 2001 har gitt svært uheldige utslag. Underskudd fra tidligere år blir nå videreført slik at flere institusjoner står i fare for å måtte legge ned. Usikkerhet og arbeidsbelastning som følge av rasjonalisering, har ført til tap av nøkkelpersonell.

Det foreligger etter disse medlemmers syn ingen tilfredsstillende dokumentasjon som begrunner de store forskjellene i refusjonssatser innen henholdsvis gruppe 1 og gruppe 2 for opptreningsinstitusjonene. Det er heller ikke tilfredsstillende begrunnet hvorfor enkelte gruppe 2-institusjoner skal få høyere refusjon enn mange gruppe 1 institusjoner når både krav til faglig innhold (bl.a. legespesialist), og krav til fasiliteter (bl.a. varmtvannsbasseng og båreheis) for gruppe 1-institusjoner er mye strengere. De institusjonsspesifikke refusjonssatsene har fjernet konkurransemomentet som hadde utviklet seg mellom institusjonene over lang tid.

De fleste institusjonene går i dag med underskudd, med unntak særlig for de som har fått høyest refusjonssats i henholdsvis gruppe 1 og 2. For å unngå nedbygging av det faglige tilbudet, og i flere tilfeller avvikling av driften, er det etter disse medlemmers syn behov for tilleggsbevilgninger til de fleste institusjonene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det er kommet signaler fra Sosial- og helsedepartementet om at den "midlertidige" ordning for 2001 vil bli videreført i ytterligere ett år. Dette vil etter disse medlemmers syn med stor sannsynlighet føre til en bølge av nedleggelser av institusjoner i begge grupper.

For å styrke konkurstruede opptreningsinstitusjoner inntil den bebudede revisjon av "Forskrift for opptreningsinstitusjonene av 7. oktober 1991" foreligger, foreslår disse medlemmer en tilleggsbevilgning og ny fordelingsnøkkel mellom opptreningsinstitusjoner. Forslaget vil etter disse medlemmers syn stimulere til økt faglig standard ved at legespesialist/lege bringes direkte inn i den daglige behandlingen av pasientene. Forslaget vil i tillegg gjøre det mulig for institusjonene å konkurrere på like vilkår.

Disse medlemmer vil påpeke at en tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som hadde tilsvart høyeste sats som i dag gis i hver av gruppene (kr 907 i gruppe 1 og kr 834 i gruppe 2), ville medført en merkostnad på 50 mill. kroner for 2001, svarende til en helårsvirkning på 100 mill. kroner for 2002. Ved å redusere refusjonssatsen for opptreningsinstitusjonene med den høyeste satsen for å utjevne forskjellene, blir i stedet budsjettvirkningen for 2001 av de forslag som her fremmes 26 mill. kroner (52 mill. kroner for 2002 ved en videreføring av samme refusjonsnivå kommende år).

Disse medlemmer foreslår at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gis en tilleggsbevilgning på kr 80 pr. pasientdøgn fra 1. juli 2001. Dette skal etter disse medlemmers syn gis på toppen av gjennomsnittlig refusjon for hver gruppe i 2001 (pr. i dag kr 790 i gruppe 1 og kr 628,50 i gruppe 2), noe som vil medføre at alle institusjoner i gruppe 1 får kr 870 i refusjon pr. døgn og at alle institusjoner i gruppe 2 får kr 708,50 pr. døgn. Disse medlemmer beregner dette å ha en budsjettvirkning på 23 mill. kroner for 2001.

Disse medlemmer mener i tillegg at institusjoner i gruppe 1 som har fulltids ansatt legespesialist/lege på dagtid, hvor denne deltar tverrfaglig i hver enkelt pasients behandlingsopplegg, og hvor det sendes lege-epikrise til innleggende lege, skal gis en tilleggsbevilgning på kr 40 pr. pasientdøgn fra 1. juli 2001. Disse medlemmer beregner at dette vil ha en budsjettvirkning på 3 mill. kroner i 2001.

Det bør etter disse medlemmers syn snarest utarbeides faglige krav til institusjonene med en ny gruppeinndeling som tar utgangspunkt i:

  • – tverrfaglighet (lege u.s. ved ankomst og lege(r) på fulltid, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeuter, sykepleiere, osv.)

  • – behandlingstilbud til pasientene, individuell fysikalsk behandling, osv)

  • – undervisningstilbud til pasientene

  • – krav til treningsmuligheter (basseng, utstyr, osv)

  • – gruppe 2 institusjoner som oppfyller kravene til gruppe 1, bør få endret status til gruppe 1.

Nye faglige krav vil etter disse medlemmers syn nødvendiggjøre en kraftig justering av refusjonssatsene videre fremover slik at de kommer på linje med andre institusjoner som driver opptrening/rehabilitering.

Disse medlemmer fremhever at i dette beløpet inngår at egenandel på kr 190 ikke økes til kr 220.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2711

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.:

75

Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med ...

26 000 000

fra kr 480 650 000 til kr 506 650 000"

b. "Stortinget ber Regjeringen om å videreføre gruppeinndelingen for opptreningsinstitusjonene i gruppe 1 og gruppe 2 inntil nye og gjennomarbeidede forskrifter foreligger."

c. "Stortinget ber Regjeringen om å tildele institusjoner i samme gruppe samme refusjonssats."

Stortinget har behandlet et Dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:66 (2000-2001)) om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter og fattet følgende vedtak (jf. Innst. S. nr. 212 (2000-2001)):

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."

Merutgiften er av forslagsstillerne anslått til 59 mill. kroner i 2001. Dette beløpet forutsetter like satser for private og offentlige institutter og tilbakevirkende kraft for hele 2001. Det er nødvendig å foreta en gjennomgang av de økonomiske sidene, herunder hvilke satser som må fastsettes for å oppnå forutsetningen om like vilkår mellom offentlige og private røntgeninstitutter. Derfor fremmes ikke forslag nå. Regjeringen vil derfor komme tilbake til saken i omgrupperingsproposisjonen til høsten med forslag til eventuell takstendring og inndekning av eventuelle merutgifter.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 212 (2000-2001) der flertallet, alle andre enn Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stemte for følgende forslag til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."

I Regjeringens forslag til Revidert budsjett 2001 følger ikke Regjeringen opp dette forslaget, men velger slik flertallet ser det å utsette saken til høsten i strid med Stortingets vedtak.

Flertallet mener det er svært viktig å sørge for at de private røntgeninstituttene får samme vilkår som de offentlige og at dette bør skje snarest for å sikre at ikke tilbudene til brukerne bortfaller av økonomiske grunner. Flertallet vil også vise til at det i vedtaket klart gikk frem at like vilkår for de private og offentlige instituttene skal gjelde for 2001.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stortingets vedtak av 3. mai 2001 om like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter blir gjennomført etter forutsetningene."

Bevilgningen for 2001 er på 1 152 mill. kroner. Bevilgningen bygger på en forventet underliggende vekst fra 2000 på 7 pst. og en forventet prisvekst på 2 pst.

Regnskapstallene for 2000 og de første månedene i 2001 viser at utgiftsveksten er høyere enn hva som lå til grunn for bevilgningen.

De nye regnskapstallene og anslagene tilsier at utgiftene for 2001 nå ser ut til å bli 250 mill. kroner høyere enn anslått i budsjettet, dette tilsvarer en økning på om lag 20 pst. i forhold til bevilgningen. Økningen skyldes bl.a. at utgiftene vokste sterkere i 2000 enn hva som ble lagt til grunn ved fremleggelsen av statsbudsjettet bl.a. som en effekt av opphevelsen av maksprisreguleringen av drosjetakstene i bystrøk i 2000. I tillegg er det nå tatt hensyn til økning i drosjetakstene fra mars 2001.

Det vises til forslag om å innføre en minstegrense på 50 kroner ved refusjoner fra folketrygden, jf. omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. Forslaget er beregnet å gi en innsparing under stønads­kapitlene på om lag 1,7 mill. kroner i 2001, mens helårsvirkningen er beregnet til 3,5 mill. kroner.

Selv om den forventede innsparingen vil gjelde flere kapitler, foreslår departementet at den beregnede mindreutgiften på stønadsbudsjettet på 1,7 mill. kroner plasseres i sin helhet under kap. 2750 post 77.

Det vises til omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Bevilgningen foreslås redusert med 8,5 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Omleggingen antas å ville medføre økte utgifter til syketransport. Bevilgningen foreslås økt med 4 millioner kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 243,8 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt13.41

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, V, Sp

H

FrP

SV

Repr. Bastesen

2750

77

Syketransport

1

Endrede anslag

+250,000

+250,000

+250,000

+250,000

+250,000

+250,000

+250,000

2

Minstegrense for refusjoner

-1,700

-1,700

-1,700

-1,700

-1,700

-1,700

-1,700

3

Dialyse

-8,500

-8,500

-8,500

-8,500

-8,500

-8,500

-8,500

4

Regler for revmatisme­legemidler

+4,000

+0,000

0,000

0,000

+4,000

0,000

+0,000

Sum

+243,800

+239,800

+239,800

+239,800

+243,800

+239,800

+239,800

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går imot Regjeringens forslag til endringer, jf. merknader under avsnitt 13.19.13. Flertallet legger til grunn at utelukkende medisinske vurderinger skal legges til grunn for valg av legemiddel for revmatikere.

Flertallet ønsker også å gi pasienter med nyresvikt større adgang til å velge hjemmebasert dialyse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2750

Syketransport mv.:

77

Syketransport, forhøyes med

239 800 000

fra kr 1 152 000 000 til kr 1 391 800 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 2750 post 77 med netto 243,8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2750

Syketransport mv.:

77

Syketransport, forhøyes med

243 800 000

fra kr 1 152 000 000 til kr 1 395 800 000"

Departementet foreslår under kapittel 730 post 60 å endre utleveringsbestemmelsene for Enbrel fra 1. juli 2001, slik at preparatet kun kan utleveres fra sykehus, og dermed avskjæres fra trygderefusjon. Tiltaket vil redusere utgiftene med 100 mill. kroner i 2001. For nærmere omtale av tiltaket, bakgrunnen for det og disponeringen av innsparingen tiltaket gir på denne budsjettposten, vises til kapittel 730 post 60.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.19.1.3, jf. kap. 730 post 60. Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til avsnitt 13.42.1.7.

I St.prp. nr. 61 (1999-2000) foreslo departementet at det skulle innføres begrensninger i anledningen til å yte refusjon etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriften § 10a for preparater som omsettes på godkjenningsfritak som det er grunn til å tro at det vil bli søkt markedsføringstillatelse for. Forslaget ble forutsatt å gi en innsparing i 2000 på 20 mill. kroner. Helårseffekten ble anslått til 60 mill. kroner.

Departementet poengterte at det måtte utarbeides forholdsvis detaljerte retningslinjer til bruk i trygdekontorene før tiltaket kunne iverksettes. Dette arbeidet viste seg mer krevende enn forutsatt, og departementet orienterte i St.prp. nr. 25 (2000-2001) om at den forutsatte innsparingen på 20 mill. kroner i 2000 ikke var oppnådd.

I arbeidet som er gjort for å få på plass de nødvendige retningslinjene, er det avdekket at innsparingsforslaget i stor grad baserte seg på omsetningen av de nyeste medisinene mot ledd- og slitasjegikt. Disse genererte hoveddelen av det utgiftsgrunnlaget innsparingen skulle ha basis i. Disse har nå fått markedsføringstillatelse, slik at innsparingstiltaket vil ha vesentlig lavere effekt enn forutsatt. Departementet er kommet til at med dagens produktsammensetning i markedet for preparater på godkjenningsfritak, vil innsparingen som tiltaket kan forventes å gi ikke stå i rimelig forhold til kostnadene og ulempene for pasientene. På denne bakgrunn foreslår departementet at tiltaket ikke gjennomføres. Dette gir merutgifter på 60 mill. kroner i forhold til gjeldende forutsetninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til etterretning. Komiteen viser til samlet forslag til bevilgning under post 70 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke departementets forslag til omlegging av ordningen som gir adgang til individuell refusjon av legemidler som det ikke gis alminnelig refusjon for gjennom blåresept-ordningen.

Disse medlemmer viser til at departementet i sin begrunnelse for omleggingen ser bort fra at det økte omfanget av søknader om refusjon etter denne ordningen i stor grad skyldes lange saksbehandlingstider og gjentatte brudd på EØS-reglenes krav om 90 dagers frist for behandling av søknader om refusjon for nye legemidler. Dersom EØS-kravet overholdes, vil behovet for refusjon etter individuell søknad i påvente av at legemiddelet skal godkjennes for generell refusjon reduseres sterkt.

Disse medlemmer mener videre det er uheldig at Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett blir bedt om å ta stilling til en serie konkrete refusjonssøknader. Disse medlemmer mener det er behov for en endring slik at Stortingets bevilgning til legemidler over statsbudsjettet også omfatter refusjon av nye legemidler i løpet av budsjettåret, som et overslag med utgangspunkt i hvilke søknader om refusjon som ventes ferdigbehandlet. I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen kan Stortinget ta stilling til statusrapport, og gi eventuelle føringer for satsingsområder for neste budsjettår.

Utviklingen i omfanget av individuelle refusjoner gjør at departementet fortsatt ser et behov for å ha sterkere kontroll med hvilke preparater som refunderes etter unntaksordningene i blåreseptforskriften (individuell søknad etter blåreseptforskriften §§ 2 og 10a). Dagens refusjonsomfang er på et nivå som gjør det stadig mindre naturlig å omtale disse ordningene som unntaksordninger. Refusjonsomfanget skyldes i stor grad at noen få preparater refunderes for svært store beløp. For slike preparater, der søknadsvolumet er stort, og der det er mulig å stille opp kriterier for refusjon, delegerer Rikstrygdeverket i dag vedtaksmyndighet til de lokale trygdekontorene. Dersom de lokale trygdekontor finner at en søknad tilfredsstiller kriterier gitt av Rikstrygdeverket sentralt, innvilges refusjon. Det preparatet som refunderes mest etter denne ordningen har i løpet av tre måneder blitt refundert for over 40 mill. kroner, hvilket antyder at utgiftene ved årets slutt til dette preparatet alene vil være på over 160 mill. kroner.

Dette tilfellet eksemplifiserer at preparater som refunderes etter individuell søknad kan gi refusjonsutgifter som overstiger utgifter til mange preparater som refunderes etter blåreseptforskriften § 9. I motsetning til for preparater som refunderes etter § 9, blir ikke helseøkonomiske aspekter vurdert i forbindelse med refusjon etter individuell søknad, til tross for at de økonomiske implikasjonene for folketrygden kan være like store under begge ordninger. Under dagens ordning kan det skje at det innføres nye, kostnadskrevende behandlingstilbud på folketrygdens regning uten helseøkonomisk vurdering og uten at tilbudet blir prioritert i en større helsepolitisk sammenheng. I lys av dette ser departementet det som naturlig å foreta en viss harmonisering av kriteriene for refusjon etter individuell søknad (§§ 2 og 10a) og refusjon etter blåreseptforskriften § 9, slik at en kan oppnå bedre styring over refusjonsutgiftene. Behovet for harmonisering har ledet til at departementet foreslår at ansvaret for å utforme kriterier for refusjon av de enkelte preparater etter unntaksordningene overføres fra Rikstrygdeverket til Statens legemiddelverk med virkning fra 1. oktober 2001, jf. omtale under kap. 750 post 1. Dersom departementet finner å kunne akseptere Legemiddelverkets forslag, instrueres Rikstrygdeverket om å implementere kriteriene i sin behandling av søknader. Det vil fortsatt være Rikstrygdeverket som mottar og behandler søknader fra leger og pasienter. Ordningen antas ikke å medføre økt ressursbehov ved Rikstrygdeverket, mens det vil bli behov for styrking av Legemiddelverket, da tiltaket vil innebære en økt innsats i kriterieproduksjonen i forhold til i dag.

Departementet anser at dette tiltaket vil ivareta noen av de samme hensyn som tiltaket foreslått i St.prp. nr. 61 (1999-2000), som departementet nå foreslår ikke iverksettes. Usikkerheten knyttet til hvor raskt tiltaket kan implementeres gjør imidlertid at det ikke budsjetteres med innsparinger inneværende år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 13.42.1.2.

Det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for preparatene Vioxx og Celebra. Begge preparatene er nye preparater i blåreseptsammenheng (nytt virkestoff, såkalte COX-2-hemmere).

Celebra er godkjent brukt mot artrose og revmatoid artritt (slitasjegikt og leddgikt). Vioxx er godkjent brukt mot artrose, altså et noe smalere bruksområde. Formålet med behandling ved bruk av begge preparatene er symptomlindring.

Artrose er en kronisk degeneretativ leddsykdom, også kjent under navnet slitasjegikt. Deler av leddbrusken ødelegges og mister sin elastisitet. Over tid blir bensubstansen rammet. Hofter, knær og fingerledd er områder som oftest rammes.

Forekomsten av sykdommen stiger med alderen, og ses hyppigst på personer over 60 år. Sykdommen arter seg som leddsmerter ved bevegelse, stivhet ved inaktivitet og generelt nedsatt bevegelighet i de ledd som er rammet.

Revmatoid artritt er en betennelsesaktig, kronisk leddsykdom, også kjent som leddgikt. Normalt kommer lidelsen først til syne gjennom hevelser og ømhet i fingre og tær. Lidelsen medfører smerte, stivhet og hevelser i leddene. Smertene kan inntre ved bevegelse, eller være permanente, avhengig av pasient. Sykdommen kan også angripe en rekke andre organer, deriblant hjerte, respirasjonsorganer, nyrer og blodårer. Sykdommen rammer kvinner 2-3 ganger så hyppig som menn. Sykdommen kan starte i alle aldre, men rammer oftest kvinner mellom 50 og 60 år.

Det antas at det finnes mellom 100 000 og 140 000 behandlingstrengende artrosepasienter i Norge. Antallet behandlingsrengende pasienter med revmatoid artritt antas å være 40 000.

Målt ved pris pr. døgndose er Vioxx og Celebra vesentlig dyrere enn eksisterende behandlingsalternativer. På den annen side antas preparatene å redusere utgiftene til behandling av bivirkningene som behandling med konkurrerende preparater er forbundet med. Vioxx og Celebra kan i dag refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10a).

Preparatenes symptomdempende virkning anses å være på nivå med preparater som refunderes i dag. Mangelfulle data over hvilken dosering av Celebra og Vioxx som faktisk vil brukes i den kliniske hverdagen gjør at Statens legemiddelverk ikke har grunnlag for å si noe sikkert om kostnadseffektiviteten ved behandling av pasienter som har relativt høy risiko for gastrointestinale komplikasjoner (magesår etc). For pasienter der denne risikoen er lav, anses preparatene ikke kostnadseffektive. Statens legemiddelverk foreslår at refusjon innvilges for begge preparater begrenset oppad til en periode på 2 år, hvoretter produsentene plikter å levere dokumentasjon på hvordan preparatene er brukt i klinisk hverdag (dosering, pakningsstørrelser etc). På grunnlag av denne dokumentasjonen vurderes refusjonsstatus på nytt. Legemiddelverket foreslår følgende kriterier som vilkår for refusjon i denne perioden: Minst ett av nedenforstående kriterier skal foreligge:

  • – Pasienten har tidligere hatt et behandlingstrengende magesår eller annen alvorlig gastrointestinal bivirkning.

  • – Pasienten behandles samtidig med steroider, DMARDs eller andre legemidler som klart øker risikoen for, eller alvorlighet av gastrointestinale bivirkninger.

  • – Pasienten har betydelig nedsatt allmenntilstand.

Departementet ser ingen grunn til å bestride Legemiddelverkets vurderinger, men finner ikke rom for å kunne prioritere refusjon etter § 9 for disse preparatene på inneværende års budsjett. Imidlertid vil begge preparater fortsatt kunne refunderes etter individuell søknad (§ 10a).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriftene § 9 for de nye preparatene Vioxx og Celebra som brukes av personer med slitasjegikt og leddgikt.

Flertallet har merket seg at vi i Norge har et stort antall personer med slike lidelser og at disse preparatene antas å gi mindre bivirkninger enn konkurrerende preparater er forbundet med.

Flertallet har også merket seg at Statens legemiddelverk foreslår at refusjon innvilges for begge preparater.

Flertallet mener at den effekten preparatene kan gi for pasienten må stå meget sentralt i vurderingen av godkjenning i forhold til blåreseptordningen og flertallet ber om at dette blir vurdert i forbindelse med budsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for preparatene Vioxx og Celebra. Begge preparatene er nye preparater i blåreseptsammenheng (nytt virkestoff, såkalte COX-2 hemmere). Celebra er godkjent brukt mot slitasjegikt og leddgikt, mens Vioxx er godkjent brukt mot slitasjegikt. Formålet med begge disse preparatene er symptomlindring. Disse medlemmer vil vise til at det skrives følgende i proposisjonen:

"Målt ved pris pr. døgndose er Vioxx og Celebra vesentlig dyrere enn eksisterende behandlingsalternativer. På den annen side antas preparatene å redusere utgiftene til behandling av bivirkningene som behandling med konkurrerende preparater er forbundet med."

Disse medlemmer er av den oppfatning at norske pasienter må kunne tilbys å bli behandlet med de mest optimale preparater som kan fremskaffes, og når de i tillegg er forbundet med svært små bivirkninger så bør dette ikke utelukkende være et økonomisk spørsmål, men snarere et spørsmål om å kunne tilby den beste behandling som forefinnes ut ifra hensynet til den enkelte pasient. Disse medlemmer vil vise til at når et gjelder preparatene Celebra og Vioxx så har statens eget fagorgan (Statens legemiddelverk) anbefalt at refusjon innvilges for begge preparater begrenset oppad til en periode på 2 år, hvoretter produsentene plikter å levere dokumentasjon på hvordan preparatene er brukt i klinisk hverdag. Legemiddelverker legger videre til grunn at ett av tre kriterier skal være oppfylt som vilkår for refusjon i denne perioden. Disse kriteriene er inntatt i proposisjonen. Disse medlemmer er forbauset over at departementet likevel ikke vil gi refusjon etter blåreseptforskriften § 9 grunnet at en ikke vil prioritere dette på inneværende års budsjett.

Dette er disse medlemmer uenig i, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi preparatene Celebra og Vioxx refusjon etter blåreseptforskriftens § 9."

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) har sosialkomiteens flertall vist til informasjon fra astmaspesialister der det blir hevdet at det er generell enighet blant barne- og lungeleger i Europa om at leukotrienantagonister bør brukes i tillegg til inhalasjonssteroider for å oppnå best mulig astmakontroll, og at dette kan bidra til å redusere bruken av kortisonholdige astmapreparater. Komiteflertallet har derfor bedt regjeringen på nytt vurdere å gi generell blåreseptrefusjon til produktet etter forskrivning fra relevant spesialist.

I forbindelse med at legemiddelfirmaet MSD (Norge) A/S søkte om opptak av legemidlet Singulair (montelukast) for forskrivning på pliktmessig refusjon, ble søknaden grundig vurdert av Rikstrygdeverket i samarbeid med Statens legemiddelkontroll. I tillegg gjorde også Folkehelsa en separat bedømmelse av effektspørsmålet. Det ble foretatt vurderinger av all tilgjengelig klinisk dokumentasjon, av Singulairs plass i astmabehandlingen som tilleggsbehandling til inhalasjonssteroider og av potensialet for eventuell reduksjon av kortisonholdige astmapreparater som følge av behandling med Singulair. De potensielle endringer i de totale legemiddelkostnadene for astmabehandling forbundet med opptak av Singulair ble også nøye vurdert. Videre ble det avholdt møte med spesialister (professor Leif Bjermer og professor Kai-Håkon Carlsen) og legemiddelfirmaet, der deres syn ble presentert.

Hovedkonklusjonene fra evalueringene var at Singulair brukt som eneste medisin gjennomsnittlig gir en beskjeden effekt, men at det for enkelte pasienter har god effekt. Disse pasientene kan imidlertid ikke identifiseres på forhånd. En multinasjonal studie som vil belyse dette spørsmålet pågår nå. Slik dokumentasjon vil være av vesentlig betydning for vurdering av refusjonsspørsmålet. Det ble også konkludert at effekten på gjennomsnittspasienten var for liten til å forsvare prisen som produsenten hadde valgt å sette på produktet. Prisen kunne dog forsvares for enkelte pasienter der effekten var bedre.

Stortinget ble gjort kjent med utredningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999- 2000).

Singulair refunderes i dag etter § 10 a (søknad på individuelt grunnlag fra relevant spesialist). Dette åpner for refusjon til pasienter som har god effekt av Singulair. Et betydelig antall pasienter får i dag Singulair på blå resept etter innvilget søknad. Produktet ble i 1999 omsatt for 15,3 mill. kroner (utsalgspris i apotek) og i 2000 ble det omsatt for 24,5 mill. kroner. Basert på estimater fra Rikstrygdeverket er hele dette salget refundert. For ytterligere å sikre at det er pasienter med tilfredsstillende effekt av legemiddelet som får refusjon, fikk Rikstrygdeverket i oppdrag å utarbeide kriterier for seleksjon av pasientene. En gruppe spesialister har i samarbeid med Folkehelsa, Rikstrygdeverket og Legemiddelverket nylig utarbeidet forslag til slike kriterier. Forslaget er til behandling i Rikstrygdeverket.

På basis av komiteflertallets henstilling utreder Statens legemiddelverk spørsmålet om refusjon av Singulair. Man vil i denne vurderingen på nytt foreta en systematisk evaluering av relevant tilgjengelig klinisk dokumentasjon, som også inkluderer dokumentasjon som er kommet til siden forrige evaluering. I det videre arbeidet vil Statens legemiddelverk anmode produsenten, MSD, om å legge frem eventuell ny dokumentasjon som ikke måtte være publisert, samt en oversikt over pågående relevante kliniske studier eller helseøkonomiske analyser. Eventuell dokumentasjon på at kombinasjonsbehandling med Singulair er bedre enn eksisterende kombinasjonsbehandling, vil være av vesentlig betydning for vurdering av refusjonsspørsmålet. Statens legemiddelverk har tatt kontakt med Norsk forening for lungemedisin og Norsk barnelegeforening. Disse er bedt om å peke ut spesialister som vil bli hørt i denne saken. De vil bli hørt både i forhold til hvilke studier som skal legges til grunn i Legemiddelverkets utredning, og fortolkningen av disse studiene. På grunnlag av dette vil Statens legemiddelverk utarbeide en innstilling. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettet for 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastsen, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at astmamedisinen Singulair fortsatt er til vurdering for blåreseptordningen og at det er sprikende oppfatninger i fagmiljøene om effekten av preparatet.

Disse medlemmer er kjent med at Singulair i dag er tilgjengelig på "blåresept" i allmenpraksis i hele EU/EØS-området med unntak av Norge, og at Singulair er sentralt plassert i nye nordiske retningslinjer for behandling av astma.

Disse medlemmer oppfatter dette som en meget viktig sak for personer med astmatiske lidelser og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at det kortisonfrie astmapreparatet Singulair fortsatt bare refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10) på tross av at flertallet i sosialkomiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­-parti, har følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001):

"Flertallet ber derfor Regjeringen på nytt vurdere å gi ordinær blåreseptrefusjon til leukotrienantagonister (Singulair) etter forskrivning fra relevant spesialist."

Departementet skriver i forbindelse med omtalen av dette preparatet at Statens legemiddelverk utreder spørsmålet om refusjon av Singulair. Disse medlemmer vil videre vise til at departementet skriver man på nytt foretar en evaluering av relevant klinisk dokumentasjon, samt at man vil be om ytterligere dokumentasjon fra produsenten. Disse medlemmer vil vise til at Norge nå er det eneste landet i Vest-Europa som ikke tilbyr sin beste refusjonsordning for dette preparatet. Det kan ikke være nødvendig for Statens legemiddelverk å bruke mer tid på denne saken nå slik at norske pasienter må vente enda lenger før Singulair kommer på blåreseptforskriftens § 9.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi ordinær blåreseptrefusjon (blåreseptforskriftens § 9) til leukotrienantagonister (Singulair) etter forskrivning av relevant spesialist."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til disse medlemmers forslag om å gi ordinær blåreseptrefusjon for legemiddelet Aricept under avsnitt 23.2.

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 50 mill. kroner under posten. Videre viser regnskapstallene for 2000 og de første månedene i 2001 at utgiftsveksten er noe høyere enn hva som ligger til grunn for bevilgningen.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 70 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader nedenfor.

Forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70

Samlet foreslås bevilgningen økt med 30 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 13.42.1.7

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

H

FrP

SV

Representanten Bastesen

2751

70

Medisiner mv.

1

Enbril

-100,000

0,000

0.000

0,000

0.000

0.000

0,000

2

Preparater uten markedsføringstillatelse

+60,000

+60,000

+60.000

+60,000

+60.000

+60.000

+60,000

3

Moms

+50,000

+50,000

+50.000

+50,000

+50.000

+50.000

+50,000

4

Økte utgifter

+20,000

+20,000

+20.000

+20,000

+20.000

+20.000

+20,000

Sum

+30,000

+130,000

+130.000

+130,000

+130.000

+130.000

+130,000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2751

Medisiner mv.:

70

Legemidler, forhøyes med

130 000 000

fra kr 6 011 000 000 til kr 6 141 000 000"

Komiteen viser til sine respektive merknader til avsnitt 13.19.1.3.

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 8 mill. kroner under posten. Bevilgningen foreslås derfor økt med 8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 4 mill. kroner under posten. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Egenandelen på fotsenger er kr 150 pr. enhet og kr 300 pr. par.

Egenandelen på fotsenger har ikke vært økt siden 1995, mens material- og produksjonskostnadene har økt i samme periode. For å harmonisere egenandelene på fotsenger med material- og produksjonskostandene foreslås egenandelen på fotsenger økt til 200 kroner pr. enhet og 400 kroner pr. par.

Det foreslås ingen endring i budsjettforslaget for 2001 som følge av denne justeringen.

Komiteen tar dette til etterretning.

Det vises til omtale under kap. 614 post 63. Legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner til dekning av merutgifter for refusjon av egenbetaling i forbindelse med økte utgifter til analyse av urinprøver.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 614 post 63 om legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til dekning av merutgifter ved ny takst for legers deltakelse i ansvarsgrupper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen er for at fylkeskommunen fremdeles skal ha ansvar for spesialisthelsetjenesten og driften av sykehusene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

Hele bevilgningen i 2000 på 975 mill. kroner er overført til 2001.

Ved utgangen av februar 2001 har Buskerud sendt ca. 15 pasienter til Tyskland med en total kostnadsramme på fra 0,6-0,8 mill. kroner. Østfold og Akershus har sendt mellom 186 og 200 pasienter med en kostnadsramme på 8-10 mill. kroner.

Gjennomsnittskostnaden for disse pasientene inkludert reise, opphold, ledsager, behandling, utstyr etc. er på ca. 45 000 kroner pr. pers.

Rikstrygdeverket har inngått avtale om å formidle opp til 50 pasienter fra Radiumhospitalet. Pr. dags dato har 6 pasienter igangsatt behandlingen. Gjennomsnittskostnaden for disse pasientene, alt inkludert, er på 63 000 kroner pr. pasient.

Utgiftene er avhengig av hvor komplisert behandling pasientene som reiser til utlandet skal få. Med utgangspunkt i de avtalene som er inngått våren 2001 og antatt om lag 10 000 pasienter vil utgiftene (inkl. reise, infeksjonskontroll mv.) kunne utgjøre om lag 500 mill. kroner. Eventuelt mindreforbruk i 2001 overføres til 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å redusere kap. 2790 post 72 med 250 mill. kroner under avsnitt 23.1.

Bevilgingen på posten foreslås nedsatt med 3,3 mill. kroner under henvisning til omtalen under samme kapittel post 70 nedenfor.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 21.

Det vises til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene høsten 2000 hvor det ble vedtatt å styrke bevilgningen med vel 3 mill. kroner til tilskudd til samlivstiltak. Det foreslår derfor opprettet en ny post 70 Tilskudd med en bevilgning på 3,3 mill. kroner. Midlene omdisponeres fra nåværende post 21 Spesielle driftsutgifter under samme kapittel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot den foreslåtte bevilgningen på denne posten.

Posten dekker utgifter til drift av fylkesnemndene for sosiale saker. Fylkesnemndene har bl.a. som oppgave å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr.100 om barneverntjenester. Kostnadene til drift av nemndene er avhengig av saksvolumet i den enkelte nemnd. Antall saker i fylkesnemndene har økt de siste årene. I tråd med at antallet saker har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringene er ikke blitt videreført i påfølgende budsjettår. Det er nå nødvendig at bevilgningen økes med 5,7 mill. kroner. I tillegg er det knyttet en ekstrakostnad på 0,8 mill. kroner til et pålegg fra skatteetaten om å betale arbeidsgiveravgift for sakkyndige som er selvstendig næringsdrivende.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning under kap. 854 post 1 på 6,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 854 post 1 med i alt 6,5 mill. kroner.

Posten dekker det årlige tilskuddet til kommunene på 93 000 kroner pr. barn pr. år, samt refusjon av fylkeskommunenes barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning.

Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt sterkt de siste årene med 1999 som et foreløpig toppår. Dette året ankom det 561 enslig mindreårige, mens tallet sank til 423 barn i 2000. Det forventes at det vil ankomme om lag samme antall barn i 2001 som i 2000. I tråd med at antallet enslige mindreårige har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringen for 2000 ble ikke videreført i budsjettet for 2001, bl.a. på grunn av at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange mindreårige som ankommer landet hvert år. Barne- og familiedepartementet har estimert følgende tilleggsbehov på posten for 2001:

  • – 2,5 mill. kroner til mindreårige asylsøkere i kommunene.

  • – 37 mill. kroner til bosetting av ytterligere 400 mindreårige flyktninger og asylsøkere.

  • – 35,5 mill. kroner til refusjon av fylkeskommunale barnevernutgifter.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning på kap. 854 post 64 på 75 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I budsjettet for 2001 er det bevilget 4 941 mill. kroner på kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager. I tillegg er det bevilget 334 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

Bevilgningen for 2001 var basert på en forutsetning om etablering av barnehageplasser til 8 000 barn i 2000. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrås barnehagestatistikk for 2000 viser en tilvekst av plasser til om lag 1 900 barn, dvs. vel 6 000 færre enn det som lå til grunn for bevilgningen. Dette får konsekvenser for bevilgningen på 60-posten også i 2001 og det er beregnet at mindreforbruket i 2001 vil utgjøre 240 mill. kroner. Det ligger ikke an til et tilsvarende merforbruk på kap. 844 Kontantstøtte.

Regjeringen har to overordnede mål for barnehagesatsingen: Barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. Det er satt i gang arbeid på flere områder for å nå disse målene, jf. at et forslag om innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser er sendt på høring. En slik pliktbestemmelse vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad enn i dag forankres i kommunene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre arbeides det også med en veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Utarbeidelsen av veilederen foregår som et samarbeid mellom partene i sektoren og skal være ferdig sommeren 2001. Det pågår også et arbeid med å utrede ulike modeller for redusert foreldrebetaling. På denne bakgrunn foreslås det en omdisponering av 240 mill. kroner på kap. 856 post 60 for å sikre at hele bevilgningen skal bli brukt til barnehageformål inneværende år.

Det har vært vurdert hvordan en omdisponering best kan bidra til å nå målene for sektoren. Det er lagt til grunn at virkemidler for å øke etableringen av plasser vil ha svært begrenset effekt dersom de iverksettes midt i et budsjettår. Regjeringen vurderer det derfor som mest aktuelt med tiltak som raskt kan bidra til å få ned foreldrebetalingen og foreslår at 240 mill. kroner brukes til å øke statstilskuddet, for på denne måten å legge grunnlaget for redusert foreldrebetaling.

Dette kan gjennomføres ved å øke satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra 1. juli 2001. 240 mill. kroner vil gi en satsøkning på om lag 10 pst. Tabellen under viser dagens satser og forslag til nye satser:

Tabell 3.7 Satser for driftstilskudd til barnehager (kroner pr. år)

2001

RNB 2001

Ukentlig oppholdstid

Under 3 år

Over 3 år

Under 3 år

Over 3 år

0-8 timer

8 270

4 050

9 100

4 460

9-16 timer

16 560

8 120

18 220

8 930

17-24 timer

24 830

12 170

27 300

13 390

25-32 timer

33 100

16 220

36 410

17 840

33-40 timer

34 760

16 810

38 240

18 490

41 timer og mer

41 950

21 300

46 150

23 430

Satsene i tabellen er oppgitt i kroner pr. år. Driftstilskuddet utbetales månedsvis til barnehageeier. Eksempelvis vil økningen utgjøre 2 130 kroner pr. år for en heldagsplass for et barn over tre år. Økningen for annet halvår 2001 vil utgjøre 1 065 kroner. Pr. måned vil satsøkningen i dette tilfellet bli 177,50 kroner fra og med 1. juli 2001.

Foreldrebetalingen fastsettes av den enkelte barnehageeier og det er store variasjoner i prisnivå og utforming av betalingssystemer. Barne- og familiedepartementet har ikke tilstrekkelig oversikt over omfanget av friplasser eller hvor mange barn som omfattes av ordninger som søskenmoderasjon eller inntektsgraderte betalingssatser. Det er derfor ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvordan en slik satsøkning vil påvirke nivået på foreldrebetalingen for den enkelte familie. Departementet anslår imidlertid at satsøkningen i gjennomsnitt vil gi grunnlag for en reduksjon i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner pr. barn pr. måned, tilsvarende en årsvirkning på om lag 2 000 kroner.

Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling av satsøkningen ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeiere fra og med 1. juli 2001 økes i tråd med satsøkningen. Barnehageeiere vil dermed slippe å gjennomføre noen ny søknadsrunde.

Det er den enkelte barnehageeier som må sørge for at satsøkningen går til reduserte foreldrepriser. Regjeringen vil informere publikum om satsøkningen og formålet med den slik at foreldrene er kjent med at en fra statens side har lagt et grunnlag for redusert foreldrebetaling allerede fra høsten av.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de overordnede mål for barnehagesatsingen bygger på behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre, der bl.a. følgende intensjoner og mål ble formulert:

  • – Full behovsdekning i løpet av 2003

  • – opptrapping til 50 pst. statlig finansiering innen 2005. Målet er at staten innen 2005 skal dekke pst. av kostnadene i sektoren, kommunene 30 pst. og foreldrene 20 pst.

  • – innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser

  • – utarbeiding av en rettleder for samarbeidsavtaler mellom kommunene og private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at det er vanskelig å beregne eksakt hva en 50/30/20-fordeling av utgiftene vil bety for foreldrene, men det vil uansett bety en betydelig lavere foreldrebetaling. En 20 pst. andel vil i følge departementets beregning bety at prisen per måned kan bli ca. 1 270 kroner for en barnehageplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det i statsbudsjettet for inneværende år ble lagt opp til en nedgang i barnehageprisene, og er bekymret over alle signaler som viser at barnehageprisene i stedet øker.

Flertallet ser det som viktig at uheldige og uventede utslag rettes opp så snart som mulig, slik at foreldrebetalingen blir akseptabel.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vurderer ulike modeller for å få redusert foreldrebetalingen, og vil understreke at det er viktig å få fortgang i dette arbeidet. Flertallet har merket seg at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett drøfter forskjellige alternative modeller. Det er viktig i det videre arbeidet å ta hensyn til at den norske barnehagesektoren er mangfoldig, bl.a. ved et betydelig innslag av private barnehager.

Flertallet vil understreke at det er nødvendig å prioritere full utbygging av barnehageplasser til alle som ønsker det og en 20 pst. kostnadsdekning for foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementets forslag om økt statstilskudd til barnehagene ikke innebærer økte statlige bevilgninger til barnehagene, fordi tilveksten av nye plasser har blitt mindre enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer mener dette gir grunn til bekymring i forhold til å nå målet om full behovsdekningen i 2003.

Det viktigste virkemiddelet for å sikre utbyggingen av nye barnehageplasser er å sørge for forutsigbare økonomiske rammebetingelser og full likebehandling mellom private og kommunale barnehager når det gjelder offentlig støtte. Disse medlemmer viser til at de private barnehagene sliter med ulik praksis når det gjelder tildeling av kommunal støtte. Mange får ikke kommunal støtte i det hele tatt, på tross av Stortingets forutsetning om at kommunene skal dekke 30 pst. av kostnadene.

For å sikre likebehandling av private og kommunale barnehager, mener disse medlemmer at kommunene må fratas sitt ansvar for å finansiere barnehagene. Dagens statstilskudd og den kommunale støtten må samles i et øremerket tilskudd (stykkpris) som følger barnet direkte til den barnehagene foreldrene velger, uavhengig av om det er kommunene eller private som driver den. Det samlede støttenivået må være høyere enn i dag, slik at foreldrebetalingen kan reduseres.

Dette vil sikre stabile driftsvilkår og likebehandling av private og kommunale barnehager, og legge til rette for økt utbygging ved at private og kommuner som ønsker å bygge ut nye barnehager er sikret et økonomisk grunnlag for drift av disse dersom foreldrene vil benytte seg av tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2002 legge frem forslag om en omlegging av barnehagefinansieringen slik at statens og kommunenes tilskudd samles i et statlig øremerket tilskudd som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er drevet av kommunen eller private."

For å styrke barnehagenes økonomi og legge til rette for lavere foreldrebetaling i 2001 foreslår disse medlemmer at statstilskuddet økes med 240 mill. kroner ut over departementets forslag slik at statstilskuddet kan økes med virkning fra 1. juli 2001. Dette vil eksempelvis gi en økning av statstilskuddet pr. år på 4 200 kroner for en heldagsplass for barn under tre år sammenlignet med departementets forslag, og en økning på 8 400 kroner sammenlignet med gjeldende satser for 2001.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 856 post 60 økes med 240 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

856

Barnehager:

60

Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, forhøyes med

240 000 000

fra kr 4 941 191 000 til kr 5 181 191 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil primært samle alle overføringer til barnefamilier i barnetrygden, og dermed overføre all offentlig støtte til barn direkte til foreldrene.

Disse medlemmer viser til at stadig flere barnehager bygges i privat regi og at de offentlige barnehagers andel av det totale antall barnehageplasser stadig blir mindre. Dette til tross for at det fra Regjeringens side stadig gis uttrykk for en offensiv satsning på offentlige barnehager.

Disse medlemmer mener at norske bedrifter også kan stimuleres til barnehagebygging og at et mulig incentiv for å få dette til er å gi bedriftene skattefritak for utgifter til etablering og drift av personalbarnehager.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

  • "1. Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2002 innarbeide en endring i overføringssystemet til barnehager bestående i at dagens statlige og kommunale støtte til barnehager slås sammen og fordeles med likt beløp pr. barnehagebarn pr. time uavhengig av barnehagens eierskap.

  • 2. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om at arbeidsgivers utgifter til etablering og drift av personalbarnehager fritas for arbeidsgiveravgift og inntektsbeskatning."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Barnehagen er derfor en viktig del av det livslange læringsløpet. Dette medlem er opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene mange steder er for dyre.

Dette medlem vil understreke at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier som tilhører de gruppene med dårligst råd. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon. Det er derfor, etter dette medlems mening, ekstra viktig å sørge for at barn i familier med dårligst råd, får tilgang til plass i barnehagen og skolefritidsordningen. Uten tilgjengelige barnehageplasser til lave priser, vil forskjellene i samfunnet øke.

Også familier med to vanlige inntekter opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Dette medlem mener at for familieøkonomien er billigere barnehageplasser, og lavere oppholdsbetaling i skolefritidsordningen viktigere enn skattelette.

Dette medlem ser med tilfredshet på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser. Men det registreres at ingen ønsker å støtte de mest effektive virkemidlene for å få til økt barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får plass, og lavere foreldrebetaling. Sosialistisk Venstrepartis forslag om en individuell rett til barnehageplass og en øvre grense for hvor stor andel av familiens samlede inntekt som skal brukes på barnehager kombinert med en øvre grense, i Innst. S. nr. 238 (2000-2001), fikk ikke støtte fra noen andre partier. Dette medlem påpeker at dette forslaget er testen på stortingsflertallets vilje til å forplikte seg til å skaffe alle barn som ønsker det, barnehageplass til en overkommelig pris.

Dette medlem mener at dette barnehageløftet et stykke på veg kan finansieres ved å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen. Dette medlem vil peke på at bedret kommuneøkonomi og økt statsstøtte er en forutsetning for et barnehageløft.

Dette medlem påpeker at Regjeringens påståtte barnehagesatsing kun er en intern overføring som er gjort mulig fordi det bygges færre barnehager enn Regjeringen ønsker. Dette henger sammen med at kontantstøtten gjør den reelle prisen på barnehager for høy, samtidig som dårlig kommuneøkonomi medfører at kommunene ikke klarer egenandelen.

Dette medlem vil peke på at barnehagen er en viktig del av et livslangt læringsløp. Det er derfor viktig at det satses på kvalitetsutvikling i barnehagene parallelt med arbeidet med å få til flere plasser til en overkommelig pris (jf. Dokument nr. 8:62 (2000-2001). Kvalitet er avhengig av kompetente førskolelærere og at barnegruppene ikke blir for store. En OECD- rapport kritiserer Norge fordi vi har for lav førskolelærerdekning. Samtidig sliter førskolelærerutdanninga med å rekruttere. Dette medlem viser til rapporten "Rekruttering og stabilitet i førskolelæreryrket". Det er viktig å følge opp rapporten, bl.a. med hensyn til lønn. Dette medlem vil vise til at førskolelærerne og personalet for øvrig må gis bedre muligheter til fagutvikling, skolering og etterutdanning.

Dette medlem registrerer at det ikke er mulig å få flertall for mer grunnleggende endringer i barnehagesystemet, og foreslår derfor en økning i driftstilskuddet utover Regjeringens forslag på 260 mill. kroner. I tillegg foreslås det en økning i bevilgningen til kvalitetsutvikling i barnehagene på 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.PostFormålKroner
856

Barnehager:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

1 000 000

fra kr 13 624 000 til kr 14 624 000

60

Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, forhøyes med

260 000 000

fra kr 4 941 191 000 til kr 5 201 191 000"

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere. Avhengig av behovet for nye barnehageplasser innebærer dette at barnehagesektoren vil bli tilført totalt om lag 5 mrd. kroner i perioden. Målet er at når satsingen er fullført, skal behovet for barnehageplasser være dekket; dvs. at alle familier som ønsker det skal ha tilbud om barnehageplass til sine barn. Videre skal målet om at foreldrebetalingen skal ned til 20 pst. av kostnadene i barnehagesektoren være nådd. Opptrappingen vil bli gjennomført så raskt som mulig i perioden. I dag betaler foreldrene i gjennomsnitt ca. 37 pst. av totalkostnadene i barnehagesektoren. En reduksjon til 20 pst. innebærer derfor en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen sammenliknet med dagens nivå.

Forslaget som fremmes om en økning på om lag 10 pst. på driftstilskuddssatsene for siste halvår 2001, er første ledd i denne satsingen. Det legges til grunn at redusert foreldrebetaling vil øke etterspørselen etter plasser og dette må inngå i vurderingen av utbyggingsbehovet i de kommende årene. Hvor mange nye plasser som vil være nødvendig må vurderes nærmere gjennom perioden.

Regjeringen legger opp til at den varslede satsingen på barnehagesektoren i perioden gjennomføres i nært samarbeid med berørte parter. Dette er viktig for å sikre at de nasjonale målene på sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren om kommuneopplegget i statsbudsjettet vil bli benyttet. Videre vil det bli gjennomført drøftinger med private barnehageeiere.

Ulike modeller for redusert foreldrebetaling vil bli vurdert. Den norske barnehagesektoren er mangfoldig, og dette gir seg utslag i ulike organiseringsformer. I motsetning til våre naboland har vi et betydelig innslag av private barnehageeiere. I tillegg har vi lokale variasjoner og store ulikheter i betalingssystemer, og nivået på kommunale tilskudd til private barnehager varierer betydelig. Dette gjør at valget av modell for fremtidig finansiering for å redusere foreldrebetalingen vil kreve nøye utredning. Regjeringen vil deretter legge fram forslag til konkretisering av de virkemidler som vil være nødvendig for å nå målet om flere og billigere barnehager.

Ett alternativ kan være at det innføres maksimalpriser etter svensk modell. Det er usikkert hvordan en ordning med nasjonalt fastsatte maksimalpriser vil slå ut lokalt, og hvordan dette best kan tilpasses dagens ordninger med inntektsgraderte satser m.v. Det store antallet private barnehager er også en betydelig usikkerhetsfaktor. Det er en sentral forutsetning å sikre at tiltak for å redusere nivået på foreldrebetalingen ikke svekker driftsgrunnlaget for private barnehager. Det ville i tilfelle kunne medføre nedleggelse av barnehager.

Innføring av gratis korttidstilbud til enkelte årskull er et annet alternativ. En slik ordning kan bidra til redusert foreldrebetaling og vil samtidig være gunstig for å sikre at barnehager blir tilgjengelig for alle barn uansett bakgrunn. Det er imidlertid viktig å sikre at det finnes tilstrekkelig antall plasser før det eventuelt innføres gratistilbud. Det er ikke akseptabelt at noen får et gratistilbud, mens andre står uten noe tilbud. Dette er bakgrunnen for at både ordninger med maksimalpriser og korttidsmodellen, samt andre mulige måter å redusere foreldrebetalingen på, må utredes nærmere og i samarbeid med berørte parter.

For å fortsette satsingen vil Regjeringen foreslå at det bevilges 1 mrd. kroner til barnehagene i 2002. Satsingen påbegynnes allerede i år ved at statstilskuddet økes tilsvarende en kostnad på 240 mill. kroner.

For 2002 legger Regjeringen derfor opp til:

  • – Statlig og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002; hvorav 4 000 for barn over 3 år og 6 000 til barn under 3 år. Det vil bli lagt inn midler i de frie inntektene for å dekke kommunenes kostnader ved etablering av nye plasser.

  • – Videreføring av satsøkning på 10 pst. for annet halvår 2001 (helårsvirkningen av satsøkningen som foreslås her).

  • – Ytterligere satsøkning (utover kompensasjon for prisstigning) slik at satsene kan økes ytterligere vel 10 pst. fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået på satsene våren 2001, legges det dermed opp til en satsøkning på totalt vel 20 pst. tilsvarende om lag 350-400 kroner pr. måned eller om lag 4 000 kroner pr. år for en fulltidsplass.

Komiteen tar dette til orientering.

På statsbudsjettet for 2000 ble det innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barne hageplasser. Tilskuddet ble gitt til plasser i ordinære barnehager og familiebarnehager som ble etablert i løpet av 2000. Ordningen ble ikke videreført i 2001. Siden en del av plassene først var ferdigstilt helt mot slutten av 2000, var det ikke mulig å foreta utbetalinger til alle barnehageeiere som var berettiget til tilskudd. Ved årsskiftet var det derfor fortsatt en del søknader om tilskudd som ikke var ferdigbehandlet.

For å dekke behovet foreslås at post 61 Stimuleringstilskudd opprettes på nytt for 2001 med en bevilgning på 12 mill. kroner. Midlene skal utelukkende benyttes til utbetaling av stimuleringstilskudd til barnehageplasser etablert i 2000 som fyller vilkårene.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Prosjekt Oslo indre øst er en forsøksordning med et gratis korttids barnehagetilbud i bydel Gamle Oslo. Forsøket omfattet først femåringer, men ble utvidet til også å gjelde alle fire-åringer fra høsten 2000. Målet med ordningen er å øke andelen barn i barnehage i disse aldersgruppene, samt å bedre opplæringen og integreringen av barn fra språklige og kulturelle minoriteter. I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 11 mill. kroner til prosjektet. Dette finansierer to årskull, 4- og 5-åringer, for første halvår 2001, samt evalueringen som pågår i hele 2001. Det er ikke bevilget midler til videreføring høsten 2001.

Av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) fremgår det at

"alle bortsett fra medlemmene i Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet med gratis korttids barnehagetilbud for 4 og 5 åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgning til dette i samband med revidert nasjonalbudsjett."

Erfaringene fra høsten 2000 med to årskull samtidig, viste at "stordriftsfordeler" førte til lavere kostnader pr. barn. Derfor vil en de