I St.prp. nr. 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1996
m.v. ble det, i tråd med Inntektssystemutvalgets første
innstilling, pekt på at det var behov for ytterligere analyser
for å forbedre grunnlaget for utgiftsutjevningen innen
samferdselssektoren.
Kostnadsnøkkelen for samferdsel består
av to deler: en kostnadsnøkkel for lokale ruter og en kostnadsnøkkel
for fylkesveger. I samarbeid med Samferdselsdepartementet engasjerte
Kommunal- og regionaldepartementet i 1998 stiftelsen for samfunns-
og næringslivsforskning (SNF) til å foreta en
gjennomgang av den eksisterende kostnadsnøkkel for lokale ruter.
Med utgangspunkt i studien fra SNF vil Kommunal- og
regionaldepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet arbeide
videre med å utvikle en ny kostnadsnøkkel for
lokale ruter. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å presentere
resultater i Kommuneproposisjonen for 2003.
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2001 ble det gjort følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
et faglig grunnlag for innarbeiding/videreutvikling av
kriteriene for rus og sosiale forhold for både kommuner
og fylkeskommuner for innlemming i inntektssystemet fra 2002."
På bakgrunn av Inntektssystemutvalgets
utredning ble vektleggingen av sosiale indikatorer økt
i den nye kostnadsnøkkelen for kommunene i 1997. Antall
registrerte arbeidsledige, antall innvandrere og flyktninger med
fjernkulturell bakgrunn, antall skilte og separerte 16-59 år
og dødelighet ble tatt inn som nye kriterier i kostnadsnøkkelen
(de tre førstnevnte til erstatning for antall sosialhjelpstilfeller).
I 1998 ble det dessuten innført to kriterier som fanger
opp utgiftsvariasjonen knyttet til omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Utgiftsbehovet
i kommuner med relativt sett mange for eksempel arbeidsledige eller
innvandrere ivaretas gjennom årlig oppdatering av disse
kriterieverdiene ved beregningen av det utgiftsutjevnende tilskuddet
i inntektssystemet. Departementet vurderer at de endringene som
ble foretatt i 1997 ivaretar utgiftsbehovet knyttet til sosiale
forhold på en god måte.
Som ledd i Regjeringens oppfølging
etter Stortingets vurdering av Inntektssystemutvalget, ble det i
kommuneøkonomiproposisjonen våren 1998 varslet
at bl.a. rus og psykiatri skulle analyseres nærmere for å fastsette
betydningen for utgiftsvariasjoner i kommunal og fylkeskommunal
tjenesteproduksjon. Det ble i 1999 satt i gang et forskningsprosjekt
om kostnadsvariasjoner mellom fylkeskommunene knyttet til psykiatri.
Det viste seg imidlertid ikke mulig å få satt
i gang noe tilsvarende prosjekt på området rusomsorg.
Lite omfang av data og dårlig datakvalitet gjorde det ikke
mulig å utføre gode analyser av utgiftsvariasjoner
mellom kommuner og fylkeskommuner. Departementet ønsket derfor å avvente
igangsetting av prosjekter på dette feltet til forholdene
lå bedre til rette for det. Med innføringen av
KOSTRA for alle kommuner og fylkeskommuner fra og med regnskapsåret
2001, vil det etter hvert fremskaffes bedre datagrunnlag og dermed
bedre analysemuligheter.
På oppdrag fra departementet så SINTEF
og FAFO nærmere på sammenhengen mellom sosiale
forhold og fylkeskommunenes ressursinnsats innen det psykiske helsevernet.
Prosjektet ble avsluttet høsten 2000.
På bakgrunn av prosjektet hadde departementet
planlagt å foreslå endringer i kostnadsnøkkelen
for fylkeskommunene fra og med 2002. Som en del av sykehusreformen
skal imidlertid fylkeskommunenes ansvar for psykisk helsevern overføres
til staten fra 2002. Det medfører at det psykiske helsevernet
ikke lenger vil inngå i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene.
Statens overtakelse av fylkeskommunenes ansvar
for psykisk helsevern skjer midt i gjennomføringsperioden for
opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Opptrappingsplanen
omfatter både kommunenes og fylkeskommunenes tjenester,
og innebærer en sterk økning på så vel
investeringssiden som driftssiden. Før planen er gjennomført
er det på kommunenivå ikke hensiktsmessig å gjennomføre
nye utgiftsanalyser på området psykiatri med sikte
på endring av kostnadsnøkkelen for kommunene.
I forbindelse med sykehusreformen er det også forutsatt
at fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere som er forankret
i spesialisthelsetjenesteloven blir omfattet av forslaget om statlig
overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Videre har Regjeringen
besluttet at spørsmålet om fremtidig plassering
av ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven
(behandlings- og omsorgstiltak) skal utredes. Målet er å gjennomføre
en utredning og legge fram forslag til reform med virkning fra 1.
januar 2003.
Fylkeskommunene er inne i en periode med omlegging
og endringer, blant annet på grunn av at staten overtar
oppgaveansvar innenfor helsesektoren. Departementet vil i Kommuneproposisjonen
for 2003 komme tilbake med en vurdering av kostnadsnøklene for
samferdsel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil peke på at Norge er et land
hvor det er stor forskjell i klima. Dette medfører svært
ulike kostnader for fylkeskommuner og kommuner. Disse medlemmer mener
derfor at det er behov for at klima blir tatt inn som kriterium
i inntektssystemet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
klima som kriterium i kostnadsnøklene til fylkeskommunene
og kommunene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad og forslag under 4.2 om rus/psykiatri.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader under kap. 8.2.