Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2001, Innst. S. nr. 252 (1999-2000), ble det vedtatt at Regjeringen
skulle "utrede endringer i inntektsutjevningen som innebærer
en trinnvis ordning hvor utjevningen gradvis avtar når
inntektene når 100 % av gjennomsnittet"
På bakgrunn av Stortingets vedtak gjør
departementet i proposisjonen rede for ulike utforminger av inntektsutjevningen.
Prinsippene i dagens inntektsutjevning beskrives. Deretter drøftes
tre alternative utforminger av inntektsutjevningen:
– en gradert
inntektsutjevning hvor kompensasjonsgraden reduseres med økende
nivå på skatteinntektene
– en symmetrisk inntektsutjevning
hvor alle kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet
omfattes av kompensasjonsordningen og alle kommuner med skatteinntekter
over landsgjennomsnittet omfattes av trekkordningen
– en utforming som kombinerer
en symmetrisk modell for inntektsutjevning med en egen kompensasjonsordning
for kommuner med lave skatteinntekter
Ved utformingen av inntektsutjevningen mener Regjeringen
at det er to faktorer som det er viktig å ta hensyn til.
For det første er det viktig med utjevning av skatteinntektene.
Dette sikrer at vi kan ha et likeverdig tjenestetilbud. For det
andre er det viktig at kommunesektorens inntekter har en viss lokal
forankring. Kommuner og fylkeskommuner bør sitte igjen
med en gevinst når de styrker sitt skattegrunnlag (og tape
noe når skatteinntektene reduseres), slik at de får
insentiver til å tilrettelegge for oppretting og bevaring
av arbeidsplasser. Fordeler og ulemper ved de estimerte alternativene
for inntektsutjevning vil i dette kapitlet bli diskutert ut fra
disse hensyn. Regjeringen mener imidlertid at de to hensyn bør
tillegges ulike vekt. Studier som er utført indikerer at
kommunene vil være opptatt av nærings- og sysselsettingsutvikling
selv om de ikke tjener økonomisk på dette. Det å skaffe
innbyggerne arbeid vil i seg selv være et viktig motiv.
Likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted er et viktig mål
for Regjeringen. Utjevning med sikte på likeverdig tjenestetilbud
er derfor det viktigste hensynet å ivareta ved utformingen
av inntektsutjevningen.
Fra 2002 til 2006 skal andelen av kommunesektorens
inntekter som kommer fra skatt økes fra 46 til 50 pst.
Dette er en endring som vi gi kommunesektorens inntekter en større
lokal forankring, men det er også en endring som skattesvake
kommuner vil tape på. Departementet mener derfor at det
vil være uheldig å gjennomføre en endring
i utformingen av inntektsutjevningen som innebærer at skattesvake
kommuner vil få ytterligere reduserte inntekter. Av den
grunn og av hensyn til at systemet skal være enkelt og
oversiktlig vil ikke departementet anbefale en gradert modell for
inntektsutjevningen.
En modell som kombinerer symmetrisk og gradert inntektsutjevning
har flere positive elementer. For det første medfører
kombinasjonen av de to elementene at man kan sikre skattesvake kommuner
et gitt inntektsnivå. For det andre vil denne utformingen
av inntektsutjevningen gi økte incentivvirkninger for kommuner som
har en skatteinntekt mellom 90 og 110 pst. av landsgjennomsnittet.
Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig
eller nødvendig å foreta noen endringer i utformingen
av inntektsutjevningen på nåværende tidspunkt.
Gjennom dagens inntektsutjevning sikres skattesvake kommuner et
høyt inntektsnivå. Sektorens inntekter har også en
viss lokal forankring, da alle kommuner sitter igjen med en gevinst
når det øker sitt skattegrunnlag. Før
det foretas endringer i inntektsutjevningen, mener departementet
at problemstillingen må utredes nærmere. Dette
vil det være aktuelt å gjøre når
det skal foretas en total gjennomgang av inntektssystemet, omkring
2006/07. Av hensyn til stabilitet i systemet vil departementet
foreslå at det ikke gjennomføres endringer i utformingen
av inntektsutjevningen i 2002.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har
merker seg at Regjeringen peker på at en modell som kombinerer
symetrisk og gradert inntektsutjevning har positive elementer, men
at Regjeringen likevel mener at det ikke er ønskelig eller
nødvendig å foreta noen endringer av inntektsutjevningen
på det nåværende tidspunkt. Disse
medlemmer har merket seg at dagens inntektsutjevning sikrer
skattesvake kommuner høyt inntektsnivå, samtidig
som alle kommuner sitter igjen med en gevinst for å øke
sitt skattegrunnlag. Disse medlemmer har merket seg at
Regjeringen ikke ser det som aktuelt å foreta endringer
med inntektsutjevningen før en foretar en total gjennomgang
av inntektssystemet, omkring 2006-2007. Disse medlemmer mener
dette er uakseptabel lang tid, og mener endringene må skje
i kommende stortingsperiode.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin merknad i kap. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Regjeringens redegjørelse
om alternativ utforming av inntektsutjevning. Disse medlemmer mener
det hadde vært positivt at man ga sterkere inntektsincentiv
til kommuner mellom 90 og 110 pst. av landsgjennomsnittet. Disse medlemmer mener
det bør arbeides videre med endringer i inntektsutjevningen.
Disse medlemmer er uenig i at
dette må ses på som en del av en total gjennomgang
av inntektssystemet og vil vise til at løpende inntektsutjevning
ble innført uavhengig av andre endringer fra år
2000.
Disse medlemmer er enig i at
en omlegging bør skje først etter heving av skatteandelen
til 50 pst., og mener dette bør være oppnåelig
i 2005, og at en endring av inntektsutjevningen bør ferdigutredes
til dette tidspunkt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i proposisjonen
slås fast at en økning av skatteandelen fra 46
til 50 pst. er en endring som skattesvake kommuner vil tape på.
Det er interessant at dette forholdet nå blir presentert
så tydelig, da det tidligere er gitt uttrykk for at inntektsutjevningen
sørger for at dette ikke blir tilfellet. Dette er ytterligere
et argument for at det foretas en grundig evaluering av endringene
i inntektssystemet før det foretas nye endringer. Å vente
med en slik gjennomgang til 2006 og 2007 slik Regjeringen ønsker,
er ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer viser
ellers til sine merknader under kap. 8.2.