12.1 Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. og statsbudsjettet for 2001 ba Stortinget om en gjennomgang av Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet og hovedstadstilskuddet med sikte på en vurdering både av hvilket utgiftsbehov ordningene skulle dekke, nivået på ordningene og etter hvilke kriterier tilskuddene skulle gis. Stortinget ba også om en vurdering av finansieringen av regionaltilskuddet og hovedstadstilskuddet. Foruten å beskrive utformingen av Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet og hovedstadtilskuddet, drøftes i proposisjonen trekk ved de kommuner og fylkeskommuner som mottar disse tilskuddene. I vurderingen av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet legges det særskilt vekt på sysselsetting, befolkningsutvikling, nivå på kommunale tjenester og øvrige levekårsaspekter. Foruten en drøfting av nivået på de respektive kommuners og fylkeskommuners frie inntekter, vises fordelingen av private inntekter, inklusive verdien av kommunale tjenester. Særlig verdt å trekke fram er:

• – Utkantstrøk i Nord-Norge har lavest sysselsettings­andel og høyest arbeidsledighet i landet.

• – På landsbasis sysselsetter kommunene og fylkeskommunene en av fire, i Nord-Norge sysselsettes en av tre i kommunesektoren. Den kommunale sysselsettingsandelen i kommuner med under 3 000 innbyggere er på samme nivå som i de nordnorske kommunene.

• – Kommunene i Nord-Norge og kommuner som mottar regionaltilskudd har et klart høyere nivå på kommunale tjenester enn ellers i landet. Imidlertid medvirker en høy eldreandel i kommuner som mottar regionaltilskudd i betydelig grad til det høye tjenestetilbudet.

• – Fylkeskommunene i Nord-Norge skiller seg ikke vesentlig ut fra resten av landet når det gjelder nivået på det fylkeskommunale tjenestetilbudet.

• – I stor kontrast til utviklingen i øvrige kommuner, viser befolkningsprognoser at den overveiende delen av de nordnorske kommunene og kommunene som mottar regionaltilskudd kan forvente å få en nedgang i antall innbyggere i den 10 årsperioden vi nå er inne i.

• – Regionaltilskuddet og Nord-Norgetilskuddet løfter de frie inntektene til kommunene som mottar regionaltilskudd og de nordnorske kommunene og fylkeskommunene til et nivå på om lag 110 til 120 pst. i forhold til landsgjennomsnittet. Uten disse tilskuddene hadde de aktuelle kommunene ligget på om lag samme nivå som landsgjennomsnittet.

• – I kommuner som mottar regionaltilskudd har innbyggerne en samlet gjennomsnittsinntekt som ligger nærmere kr 20 000 under landsgjennomsnittet, medregnet verdien av kommunale tjenester. For landet sett under ett virker regionaltilskuddet utjevnende innbyggerne imellom.

• – I nordnorske kommuner har innbyggerne i gjennomsnitt lavere nivå på markedsinntektene (dvs. lønns-, rente- og kapitalinntekter) enn i landet ellers. Generelt blir inntektsnivået i disse kommunene betydelig løftet når en inkluderer overføringer til private, skatter og verdien av kommunale tjenester.

På grunnlag av gjennomgangen vil ikke Regjeringen foreslå vesentlige endringer i nivået på Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet. På bakgrunn av en drøfting av kriteriene for tildeling av regionaltilskudd, foreslås det imidlertid at også kommunene som er utenfor prioriteringsområdet for distriktspolitiske virkemidler skal kunne få regionaltilskudd forutsatt at de andre tildelingskriteriene er oppfylt. For øvrig foreslås det ingen endringer i utformingen av regionaltilskuddet eller Nord-Norgetilskuddet.

Det tilrås også en delvis kompensasjon gjennom skjønnet for kommuner som fra det ene året til det andre får et innbyggertall som overstiger 3 000 innbyggere og dermed mister retten til regionaltilskudd.

Regjeringen mener at det er viktig at Oslo fortsatt får kompensasjon for hovedstadsfunksjonene og vil derfor ikke foreslå endringer i ordningen eller vesentlige endringer i nivået på hovedstadstilskuddet som er knyttet til Oslos kommunefunksjon.

I proposisjonen drøftes også alternativ finansiering av regionaltilskuddet og hovedstadstilskuddet.

Det konkluderes med at det innenfor en gitt ramme for kommunesektorens inntekter ikke er mulig å øke regionaltilskuddet eller hovedstadstilskuddet uten at dette fører til en reduksjon på en eller flere av de andre tilskuddene i inntektssystemet. Ønsker man å øke regionaltilskuddet eller hovedstadstilskuddet uten at dette skal føre til en reduksjon på et eller flere av de andre tilskuddene, må man øke kommunesektorens samlede inntekter.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har foretatt en gjennomgang av hovedstads-, Nord-Norge- og regionaltilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under kap. 4.2. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har utredet det komiteen faktisk ba dem om, det er ikke på dette grunnlag mulig å ta stilling til hvilke utgiftsulikheter disse tilskuddene skal dekke, ei heller om nivået eller innretning er riktig. Fortsatt vil tilskuddene fremstå som tilskudd som ikke er objektivt begrunnet, men en konstruksjon som primært er politisk bestemt.

12.2.1 Nord-Norgetilskuddet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det av regionalpolitiske grunner er viktig å opprettholde et høyt inntektsnivå i Nord-Norge. Flertallet mener at Nord-Norgetilskuddet bør prisjusteres.

Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen prisjustere Nord-Norgetilskuddet for 2002."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i begrunnelsen for opprettholdelsen av et særskilt Nord-Norgetilskudd. Disse medlemmerer av den oppfatning at inntektssystemet til kommunene må være basert på objektive kriterier, og at tilskuddsposter som ikke er begrunnet i dette må avvikles og legges inn i det generelle innbyggertilskuddet. Etter disse medlemmersoppfatning vil en innlemming av særskilte tilskudd komme alle kommuner til gode. Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme Nord-Norgetilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet over en 4-års periode."

12.2.2 Regionaltilskuddet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regionaltilskuddet hittil har gitt et fast beløp til minsteinntektskommunene med under 3 000 innbyggere i det distriktspolitiske virkeområdet. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å utvide regionaltilskuddet til å gjelde alle minsteinntektskommuner med under 3 000 innbyggere.

Disse medlemmer vil peke på at kommuner som mottar regionaltilskudd og som opplever at de får flere innbyggere enn 3 000 mister sitt tilskudd. Dette vil skape problemer for slike kommuner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener at dette bør fanges opp av skjønnstilskuddet. Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen opplyses at det i løpet av de tre siste årene kun er én kommune som har mistet regionaltilskuddet. Disse medlemmer mener at det skaper for stor uforutsigbarhet for eventuelle kommuner å få økte inntekter gjennom skjønnspotten. Disse medlemmer mener at det heller bør vurderes en gradvis nedtrapping av regionaltilskuddet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en gradvis nedtrapping av regionaltilskuddet for de kommuner som passerer 3 000 innbyggere i tråd med økt innbyggertilskudd. Kommunenes inntekter må økes slik at de er i stand til å ivareta det økte innbyggertallets behov."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i begrunnelsen for å opprettholde et særskilt regionaltilskudd. Disse medlemmer er av den oppfatning at regionaltilskuddet må innlemmes i det generelle innbyggertilskuddet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme regionaltilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet over en 4-års periode."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det ikke foretas endringer i utformingen av regionaltilskuddet eller Nord-Norgetilskuddet, men at det gis en delvis kompensasjon gjennom skjønnet for kommuner som fra det ene året til det andre får et innbyggertall som overstiger 3 000 innbyggere, og dermed mister retten til regionaltilskudd. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det kan virke misvisende når departementet omtaler tjenestetilbudet i enkelte kommuner som å ligge på "et klart høyere nivå enn ellers i landet, når årsaken er en høy andel eldre mennesker".

12.2.3 Hovedstadstilskuddet - storbytilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Oslo har særskilte kostnader forbundet med hovedstadsfunksjonen. Etter disse medlemmersoppfatning er dette utgifter som må kompenseres ved et særskilt hovedstadstilskudd. Disse medlemmerviser også til at Oslo hadde et stort inntektsbortfall ved at kommunene ble fratatt inntektene fra selskapsskatten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Oslo, som hovedstad, har oppgaver og utfordringer som ikke kan anses fullt ut dekket gjennom inntektssystemet. Dette medlem vil påpeke at Oslo både har de rikeste og de fattigste innbyggerne i landet og at de derfor har et stort ansvar for, og mulighet til, å bidra vesentlig til å redusere forskjellene og motvirke fattigdom. Det er derfor viktig at Oslo kommune utnytter sine egne inntektsmuligheter for å løse påtrengende oppgaver, for eksempel ved å ta i bruk eiendomsskatt.

Dette medlem fastholder at det er behov for å få utredet om forhold som rusproblemer, psykisk helse, behov for kvalifiseringstiltak og tilbud til flyktninger og asylsøkere, har fått nok vekt i inntektssystemet.

Dette medlem vil vise til sine forslag i behandlingen av Utjamningsmeldinga. I og med at det er i Oslo en finner de største levekårsforskjeller vil disse forslagene kunne ha store positive utslag for Oslo kommunes befolkning. I tillegg viser dette medlem til forslag om bygging av minst 3 000 flere billige utleieboliger i 5 år. Dette er alle tiltak som i stor grad ville kommet befolkningen i Oslo tilgode.

Dette medlem viser til egne forslag om særskilte forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret om sykehusreformen. Etter at et slikt oppgjør er gjennomført er det påkrevet å komme tilbake til en gjennomgang av volumet og innretningen på hovedstadstilskuddet, som bedre vil reflektere Oslos situasjon for å se om det er behov som må fanges opp på en bedre måte enn i dag.