Dokumentet inneheld dette framlegget:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram nødvendige forslag
til tiltak og om nødvendig lovendringer som sikrer at personer
med lese- og skrivevansker får reell tilgang til høgre
utdanning."
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) der situasjonen
for studentar med lese- og skrivevanskar er handsama.
Komiteen viser til merknadene
i den innstillinga.
Brev 5. juni 2001 frå departementet
med uttale om dokumentet ligg ved som trykt vedlegg.
Komiteen har elles ingen merknader,
viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:113 (2000-2001) - framlegg frå stortingsrepresentantane
Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om nødvendige
tiltak for å sikre personar med lese- og skrivevanskar
reelle moglegheiter til å få høgare utdanning
- vert lagt ved møteboka.
Jeg viser til Dokument nr 8:113 (2000 2001)
hvor det fremmes forslag om tiltak og nødvendige lovendringer
som sikrer at personer med lese og skrivevansker får
reell tilgang til høgre utdanning.
Høsten 2000 la en arbeidsgruppe nedsatt
av departementet fram en rapport om ulike problemstillinger knyttet
til situasjonen for studenter med spesifikke lese-, skrive- og matematikkvansker
i høgre utdanning. Rapporten inneholdt flere forslag for å få en
mer fleksibel tilrettelegging av studiesituasjonen for denne gruppen
studenter. Departementet er i gang med å følge
opp de anbefalinger som arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidet
vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av St meld nr
27 (2000-2001). De tiltakene som omtales som egnet til å hjelpe
denne studentgruppen i Dokument nr 8:113 vil bli vurdert i denne sammenhengen.
Universitets- og høgskoleloven ble
endret høsten 2000, slik at søkere som er over
25 år kan tas opp på grunnlag av realkompetanse,
jf Innst O nr 1 (2000-2001) . Jeg vil understreke at dette selvsagt
også gjelder i forhold til søkere som har lese-
og skrivevansker og at alle offentlige høgre utdanningsinstitusjoner
fra og med studieåret 2001-2002 vurderer opptak på grunnlag
av realkompetanse.
Arbeidsgruppen foreslår også at
det innføres adgang til å innvilge dispensasjon
fra fastsatte krav til studiekompetanse for opptak til ett bestemt
studium for denne gruppen. En slik dispensasjon skal i tilfelle behandles
og innvilges ved den institusjonen som gir den aktuelle utdanningen.
Dette er et forslag som krever regelendringer, og vil bli nøye
vurdert i departementet før forslaget sendes på eventuell
høring.
I St meld nr 27 (2000-2001) slås det
fast at institusjonene har et ansvar for å legge forholdene
til rette for funksjonshemmede studenter. Dette gjelder både
ved opptak ved gjennomføringen av studiet, og ved eksamen.
Institusjonene skal nå ha utformet handlingsplaner for
funksjonshemmede. Handlingsplanene inneholder konkrete tiltak som
gjelder tilrettelegging av studier for funksjonshemmede, herunder
også for studenter med lese- og skrivevansker. Departementet
tar i etatstyringsmøtene med institusjonen rutinemessig opp
problemstillinger knyttet til oppfølging av handlingsplanen
for funksjonshemmede studenter.
Problemstillinger knyttet til tilrettelagte
eksamensformer vil også bli knyttet til oppfølgingen
av stortingsmeldingen. Det er utdanningsinstitusjonens styre som
fastsetter eksamensreglementet. Lærestedene har derfor
ansvaret for at det legges opp til eksamensformer som tilfredsstiller
de faglige krav som må stilles, samtidig som de enkeltes
behov for tilrettelegging blir ivaretatt i rimelig grad.
I Dokument 8:113 heter det:
"Det er viktig å understreke at en tilrettelagt
eksamen har samme krav til faglig kunnskap og ferdigheter, og har
lik verdi som en tradisjonell eksamen. Det er derfor ingen grunn
at dette skal merkes av på vitnemål".
Arbeidsgruppen har drøftet dette i
sin rapport, jf følgende avsnitt i arbeidsgruppens rapport:
"Alternative eksamensformer er ikke godt nok utprøvd
innen høgre utdanning til at arbeidsgruppen kan foreslå helt
konkret om eksamensavvik bør stå på vitnemålet
eller ikke. Arbeidsgruppen ser imidlertid at det i noen tilfeller
kan bli misvisende overfor en arbeidsgiver hvis det ikke framgår
på vitnemålet at kandidaten f eks kun er prøvet
muntlig. Kan en person som f eks ikke kan formulere seg skriftlig,
fungere bra som saksbehandler? Dette er problemstillinger de høgre
utdanningsinstitusjonene bør være oppmerksomme
på når de vurderer hvordan vitnemålet
skal utstedes. Dersom en institusjon vedtar at eksamensavvik skal
markeres på vitnemålet, bør studenten
informeres om dette før han/hun går opp
til eksamen".
Jeg vil avslutningsvis peke på at arbeidsgruppens forslag
og de tiltakene som er lagt fram i Dokument 8:113 også vil
kunne ha konsekvenser for andre grupper av funksjonshemmede studenter.
Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 7. juni 2001
Ranveig Frøiland
leiar og ordførar |
Rune E. Kristiansen
sekretær |