Branner og eksplosjoner utgjør et betydelig
samfunnsproblem med store menneskelige lidelser i tillegg til de økonomiske
tap. Sett i forhold til problemets dimensjon kan det derfor forsvares å sette
inn betydelige ressurser for å motvirke dette. I utgangspunktet forutsetter
imidlertid ikke forslagene i meldingen at den offentlige innsatsen
på brann- og eksplosjonsvernområdet skal ha en
vesentlig større økonomisk ramme enn i dag. I
budsjettsammenheng vil departementet allikevel komme tilbake til
Stortinget dersom det skal settes i verk særskilte satsninger
som vil kreve økte bevilgninger.
Det kan være vanskelig på kort
sikt å måle resultatene av tiltak på dette
området. Det er imidlertid klare indikasjoner på at
samfunnsgevinsten av de samlede tiltakene på brann- og
eksplosjonsvernområdet i et enkelt år eller over
en periode langt overstiger kostnadene. Det forutsettes derfor at
det skal være mulig å måle en del resultater
av innsatsen ved meldingsperiodens utløp, selv om de samlede
virkninger av innsatsen først synliggjøres over
et lengre tidsperspektiv enn fem år, som er meldingens
tidsramme.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
atambisiøse mål krever mer
penger.
Disse medlemmer mener også at
risikoen for større ulykker og brann er sterkt tilstede
i moderne samfunn. Derfor er det riktig at myndighetene tar konsekvensene
av dette. Dette vil medføre noe økte utgifter
til forebygging, akuttberedskap og kontroll. Samfunnsregnskapet
vil imidlertid gå i pluss selv om en ulykke som ikke hender
ikke synes i noe budsjett. Redusert menneskelig lidelse er uansett
verd prisen økt sikkerhet koster. Disse medlemmer legger
vekt på at brannfolk på vakt har den kompetanse
og det utstyr som er nødvendig. Meldingen påpeker
at å bedre kompetansen og utrustningen gir samfunnsmessige
gevinster. Et problem er at denne gevinsten ikke realiseres, først
og fremst fordi kommunene ikke ser seg i stand til å bevilge
de midler som er nødvendig. En bedret kommuneøkonomi
kan dermed bidra til at denne gevinsten oppnås. Økt
utdanningskapasitet, blant annet ved Norges brannskole, kan kreve økte
bevilgninger. I tillegg bør ansatte gis bedre muligheter
til etter- og videreutdanning, blant annet ved å gi dem
gode muligheter for å utdanne seg til branningeniører.