6.1 Sammendrag

På bakgrunn av de erfaringer som er gjort, og de utviklingstrekk og utfordringer som er beskrevet ovenfor vil departementet foreslå nye nasjonale mål på brann- og eksplosjonsvernområdet for de kommende fem år. De nye nasjonale mål viderefører de grunnleggende strategier som satsing på forebyggende tiltak og informasjon, bedre ressursutnyttelse og samarbeid samt krav om systematisk oppfølging av brann- og eksplosjonsvernarbeidet i virksomheter med storulykkespotensial.

Virkemidlene vil også bli videreutviklet for at myndighetene skal få best mulig effekt av de tiltakene som blir satt inn. Det vil bli gjennomført særskilte tiltak for å styrke det forebyggende arbeid, blant annet gjennom å utnytte de muligheter som ligger i forslaget om at brann- og eksplosjonsvernområdet og elektrisitets- og produktsikkerhetsområdet samles i én etat. På sikt vil det dessuten kunne forventes effekter av bedre samordning på regionalt og lokalt nivå. Det vil fra sentralt nivå bli fokusert på å bidra til endringer i de kommunale brannvesens ressursbruk, organisering og arbeidsmetodikk. Informasjonsvirksomheten mot spesielt brannutsatte grupper og industri vil også bli intensivert, samordnet og mer spisset inn mot de aktuelle målgrupper enn tidligere.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at departementet foreslår nye nasjonale mål på brann- og eksplosjonsområdet for perioden 2001-2005 med bakgrunn i evalueringen av resultatene gjennom 90-årene.

Komiteen merker seg at de nye nasjonale målsettingene er formulert ut fra en målsetting om å plassere Norge på et bedre nivå i europeisk sammenheng når det gjelder brannulykker.

Komiteen støtter målsettingen om en 0-visjon når det gjelder ulykker med mange omkomne i enkeltstående branner og eksplosjoner eller ulykker forbundet med transport av farlig gods.

Komiteen er også enig i at det gjennomsnittlige målet for antall omkomne i bygningsbranner skal være en betydelig reduksjon i antall omkomne i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 90-tallet.

Komiteen forutsetter at "en betydelig reduksjon i antall omkomne" er en konkretisert målsetting som er egnet for senere resultatmåling.

Komiteen er enig i at de samme målene også skal gjelde for reduksjon i materielle og økonomiske tap som følge av branner.

Komiteen ser det i denne sammenheng som nødvendig for måloppnåelse med en strukturell gjennomgang av det samlede regelverket på brann- og eksplosjonsvernområdet.

Komiteen vil understreke betydningen av forebyggende tiltak og at informasjons- og inspeksjonsarbeidet bør intensiveres. Gjennom økt informasjon må man oppnå mer brannsikker adferd hos boligeiere.

Komiteen har merket seg at rundt 20 pst. av alle boligbranner er forårsaket av åpen ild, mens inntil 50 pst. av boligbrannene kan være forårsaket av feil i elektriske anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr. Det er dessuten et stort problem at røkvarslere ofte ikke fungerer pga. tomme batterier. Økt informasjon for mer brannsikker adferd hos folk er derfor av avgjørende betydning for å få ned antall branner i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at evaluering av målene i dette kapitlet viser at det er et stykke igjen når det gjelder de mål man satte seg for ti år siden. Det gjelder ikke minst antall drepte. Dette medlem mener at det viktigste i alt arbeid med å slokke branner er å redde liv. Selv om det økonomiske skadeomfanget er for høyt i Norge, bør arbeidet med å forhindre at branner oppstår og slokke dem, først og fremst rettes inn på å redusere risikoen for at mennesker dør eller blir invalidisert. Arbeidet for å redusere antallet branner i Norge må ledes av en "nullvisjon", nemlig at ingen skal bli drept eller varig invalidisert som følge av brann. En slik visjon er analog til den som finnes for trafikkulykker.