I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke
til at staten sørger for midlertidig forsikringsansvar
for norske luftfartøy og lufthavner ved skader på tredjepart som
følge av krigs- og terrorhandlinger.
Som bakgrunn for proposisjonen vises til at
forsikringspoliser innen luftfart inneholder som hovedregel en
klausul om force majeure i tilfelle av krig, terror og lignende.
Det er imidlertid praksis at flyselskap og lufthavner
i sine ansvarsforsikringer har en ekstra dekning. Denne ekstra forsikring
skal dekke skade på tredjepart, dvs. personer og bygninger
m.v. ved flyuhell i forbindelse med krig, terror og lignende. For
dette er det avtalt individuelle begrensninger.
Som følge av terroraksjonene den 11.
september 2001 har flyforsikringsselskapene satt en begrensning på 50
mill. USD per skade for den ovennevnte ansvarsdekningen, for enkelte
flyselskap dog kun 10 mill. USD per skade.
Forsikringsordninger knyttet til skade på tredjepart løp
for de fleste flyselskaper og lufthavner ut ved midnatt mandag den
24. september 2001. En ordning knyttet til å erstatte dette
måtte etableres innen samme tidspunkt.
Med forbehold om Stortingets tilslutning besluttet Regjeringen
den 24. september 2001 å erstatte bortfallet av selskapenes
krigsforsikring ved skader på tredjepart - eksklusive passasjerer
og selskapenes ansatte - forvoldt av luftfartøy operert
av norsklisensierte fly- og helikopterselskap.
Forsikringsansvaret gjelder kun skader som følge
av krigs- og terrorhandlinger.
Den norske løsningen er basert på prinsippene
fra erklæringen fra EUs økonomi- og finansministre
og på den britiske/danske modellen. Denne løsningen
vil bli notifisert i ESA i likhet med at EU-medlemmene må notifisere
i Kommisjonen.
Ifølge forslaget kan Samferdselsdepartementet,
på vegne av staten, inngå avtaler i 2001 om statlig
forsikringsansvar for norskregistrerte SAS-fly og luftfartøy som
opereres av norsklisensierte fly- og helikopterselskaper. I forslaget
blir det dessuten lagt opp til at staten kan inngå slike
avtaler med norske lufthavner som ikke er dekket av statens selvassuranse.
Avtalene mellom Samferdselsdepartementet og norsklisensierte
fly- og helikopterselskaper, eventuelt også med visse lufthavner,
skal inngås på følgende vilkår:
– Tilsagn
om statlig forsikringsansvar kan gis på inntil 1 750 mill.
USD per skadetilfelle. Det statlige forsikringsansvaret overfor
det enkelte selskap, med unntak for lufthavner, skal med samme vilkår
begrenses til å erstatte bortfall av tidligere krigsansvarsforsikring.
– Selskaper som inngår
avtale om statlig forsikringsansvar skal betale premie.
– Det statlige forsikringsansvaret
skal gjelde inntil 30 dager, regnet fra og med 25. september 2001. Samferdselsdepartementet
skal ha fullmakt til å forlenge forsikringsansvaret ytterligere,
for en periode på inntil 30 dager.
Samferdselsdepartementet legger avgjørende
vekt på at det reetableres et kommersielt privat marked
så fort som mulig i forhold til de "produktene" som er
falt bort. Dette er også en del av begrunnelsen for at
Samferdselsdepartementet mener at det må tas betaling for det
statlige forsikringsansvaret. Fordi det hersker usikkerhet med hensyn
til når markedet igjen vil fungere, ber Regjeringen om
at det gis fullmakt til å forlenge ordningen i inntil 30
dager.
Premieinntekten vil bli inntektsført
i statsregnskapet for 2001 under kap. 5309, Tilfeldige inntekter,
post 29 Ymse. De bevilgningsmessig konsekvensene av utgifter til
administrasjonsvederlag til Gjensidige NOR vil bli forelagt Stortinget
i løpet av høsten.
I brev av 10. oktober 2001 og 25. oktober 2001
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til
Stortingets presidentskap gis det ytterligere informasjon til Stortinget
om forsøksordningen. Brevene er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg
Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre,
Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og
lederen Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten
og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, har
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, viser til at saken
dreier seg om et ekstraordinært tilfelle med bakgrunn i
terrorhandlingene mot USA den 11. september 2001, og som kunne ha
ført til at store deler av den sivile luftfart hadde stoppet
opp. Disse medlemmer vil poengtere at denne type
forsikring må løses gjennom et kommersielt privat
marked. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte
det framlagte forslag.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2001 kan inngå avtaler om statlig forsikringsansvar for luftfartøy
operert av norsklisensierte fly- og helikopterselskaper samt for
norskregistrerte SAS-fly. Forsikringsansvaret omfatter kun skader
på tredjepart, eksklusive selskapets passasjerer og ansatte,
som følge av krig og terrorhandlinger. Slike avtaler kan
også inngås med norske lufthavner som ikke er
dekket av statens selvassuranse. Avtalene skal inngås på følgende
vilkår:
1. Tilsagn om statlig
forsikringsansvar kan gis på inntil 1 750 mill. USD per
skadetilfelle. Forsikringsansvaret overfor det enkelte
selskap skal, med unntak for lufthavner, begrenses til å erstatte,
på samme vilkår, bortfall av tidligere krigsansvarsforsikring.
2. Selskap som inngår avtale om
statlig forsikringsansvar skal betale premie.
3. Det statlige forsikringsansvaret skal
gjelde inntil 30 dager, regnet fra og med 25. september 2001.
Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å forlenge forsikringsansvaret
ytterligere inntil 30 dager.
Jeg viser til omtalen som er gitt om midlertidig
statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthavner
ved skade på tredjepart som følge av krigs- og
terrorhandlinger i St.prp. nr. 103 (2000-2001).
Med forbehold om Stortingets samtykke besluttet Regjeringen
den 24. september 2001 å erstatte bortfallet av selskapenes
krigsforsikring ved skader på tredjepart - eksklusive passasjerer
og selskapenes ansatte - forvoldt av luftfartøy operert
av norsklisensierte fly- og helikopterselskap. Samferdselsdepartementet
inngikk deretter avtaler med bl.a. flyselskapene om forsikringsordning
med forbehold om Stortingets godkjennelse. De største flyselskapene
i Norge (SAS, Braathens og Widerøe) var innforstått
med at departementet inngikk avtaler med dette forbehold. Regjeringen
fremmet 28. september 2001 St.prp. nr. 103 (2000-2001) Om midlertidig
statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthavner
ved skader på tredjepart som følge av krigs- og
terrorhandlinger.
På bakgrunn av forhold som er skjedd
i denne saken etter at nevnte proposisjon ble fremmet, ønsker
jeg å gi ytterligere informasjon til Stortinget om forsikringsordningen.
Mange flyselskaper opererer med fly som er leid
inn og eiet av et leasingselskap. Flere av disse leasingselskapene
gjennomgår for tiden forsikringsordningene for sine fly
i ulike land verden over. Det største av disse leasingselskapene
hadde overfor bl.a. SAS, Braathens og Widerøe pr. 3. oktober
2001 krevd at flyselskapene tok sine leasede fly ut av trafikk,
dersom det ikke forelå forsikringsordninger som rettslig
sett fullt ut dekket for mulig tredjemannsansvar. Leasingselskapet
påpekte at den norske stats tilbud om midlertidig statlig
forsikringsansvar ved krig og terrorhandlinger var gitt
med forbehold om Stortingets samtykke, noe som ikke ble ansett som
en juridisk sett bindende forsikringsordning. Det ble ellers vist
til at eier av fly etter luftfartsloven er ansvarlig for at nødvendige
forsikringer foreligger.
Dette er bakgrunnen for at noen flyselskaper
3. oktober foretok en ny henvendelse til Samferdselsdepartementet,
og gjorde departementet kjent med de krav leasingselskapet stilte
for at flyselskapene ikke måtte ta leasede fly ut av trafikk.
Opprinnelig frist fra leasingselskapet for å få en
sikkerhet som det betraktet som tilfredsstillende ble satt til midnatt
4. oktober 2001. Denne fristen ble forskjøvet til midnatt
6. oktober 2001, med bakgrunn i at leasingselskapet ble gjort kjent
med at myndighetene tok sikte på at det ved kgl. res. ble
gitt fullmakt til å inngå bindende avtaler om midlertidig
statlig forsikringsansvar.
Det ble ellers antatt at flere leasingselskap
ville kreve tilsvarende sikkerhet.
På bakgrunn av den nye informasjonen
fra flyselskapene ble sannsynligheten for at flere norske flyselskap måtte
ta deler av sin flypark ut av trafikk av departementet ansett som
meget stor, dersom en ikke kom frem til en forsikringsordning som
kunne godtas av leasingselskapene. Store deler av det innenlandske
flyrutesystem ville bli berørt - i tillegg til flytrafikk
til og fra andre land.
SAS har over 20 fly som ville bli påvirket
av kravene fra dette ene leasingselskapet som ovenfor nevnt. Videre
anså man det sannsynlig at SAS" internasjonale virksomhet
ville kunne rammes som følge av at de aktuelle flyene i
stor grad også ble benyttet på skandinaviske og øvrige
internasjonale ruter.
Braathens og Widerøe har generelt betydelig
innleie av fly i sin flypark. Eksempelvis skal 25 av Braathens fly
være innleid.
Departementet mente således at Regjeringen
- på grunn av den ekstraordinære situasjonen som
hadde oppstått - måtte sette i verk tiltak for å unngå at
leasede fly ble tatt ut av trafikk, med de store skadevirkningene det
ble antatt å ville ha.
Det ble forslått at Samferdselsdepartementet
ved kgl. res. og med hjemmel i Bevilgningsreglementet § 11
ble gitt fullmakt til å inngå avtaler om midlertidig
statlig forsikringsansvar i tråd med det opplegget som
var foreslått i St.prp. nr. 103 (2000-2001). Avtaler om
statlig midlertidig forsikringsansvar etter slik resolusjon skulle
begrenses til å gjelde frem til Stortinget har truffet
vedtak på grunnlag av St.prp. nr. 103 (2000-2001).
Ved kgl. res. 5. oktober 2001 ble det truffet
et vedtak med slikt innhold, og siste setning i vedtaket er gitt
følgende ordlyd:
Det statlige forsikringsansvaret i henhold til
foreliggende kgl. res. skal gjelde inntil Stortinget har truffet vedtak
på grunnlag av St. prp. nr. 103 (2000-2001).
Det vises generelt til St. prp. nr. 103 (2000-2001)
Om midlertidig statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy
og lufthavner ved skader på tredjepart som følge
av krigs- og terrorhandlinger, samt brev av 10. ds. med utfyllende
informasjon fra fhv. statsråd Terje Moe Gustavsen.
På bakgrunn av forhold som er skjedd
i denne saken etter at nevnte proposisjon ble fremmet, ønsker
også jeg å gi ytterligere informasjon til Stortinget
om forsikringsordningen.
1.
I proposisjonen kap. 3 tredje avsnitt fremgår:
"Det forsikringsansvar som er falt bort på grunn
av disse begrensningene, beløper seg omlag til 270 000
mill. USD for norske kommersielle luftfartøy og lufthavner."
Reviderte beregninger, på grunnlag
av de sist innmeldte nye fly- og helikopterenheter, tilsier en samlet eksponering
for staten på 285 milliarder USD. Dette vil si omlag 15
milliarder USD høyere enn tidligere lagt til grunn.
2.
Forutsetningen har hele tiden vært
at det reetableres et kommersielt privat marked så fort
som mulig i forhold til de forsikringsproduktene som var falt bort.
Forsikringsordningen skulle gjelde til 24. oktober 2001
kl 2359, etter første 30 dagers periode. Ved utløpet
av forsikringspolisenes gyldighetstid anså departementet
at det ikke var etablert et tilstrekkelig forsikringstilbud
i markedet – ut i fra tilgjengelige opp-lysninger.
Departementet var innstilt på i hovedsak å følge
EUs retningslinjer for fornyelse av forsikringsordningen.
Den 24. oktober 2001 ble departementet kjent
med EUs retningslinjer av 23. oktober 2001 om fornyelse av forsikringsordningen; Guidelines for renewal of the temporary Government
Insurance Schemes for the airline industry established after 11
September 2001.
EU legger i hovedsak opp til at medlemslandene
kan gi forsikringsdekning for 50 millioner USD og oppover for flyselskapene.
For lufthavner er utgangspunktet en videreføring av gjeldende
forsikringsordning, men slik at medlemslandet skal dekke gapet mellom
det markedsmessige tilbudet og det som lufthavnene hadde før
denne type forsikringsprodukter falt bort. Videre gis det retningslinjer
for premieforhøyelser med mer.
Departementet anså det videre som viktig å få til
- så langt som mulig - et samordnet opplegg med Danmark og
Sverige, av hensyn til SAS-samarbeidet.
I kgl. res. av 5. oktober 2001 ble Samferdselsdepartementet
gitt fullmakt til å forlenge forsikringsordningen
inntil Stortinget har behandlet saken på grunnlag av St.
prp. nr. 103 (2000-2001). Departementet valgte på denne
bakgrunn å prolongere dagens ordning til 23. november 2001
kl. 2359. Det ble imidlertid knyttet forbehold til forlengelsen.
Departementet forbeholdt seg å forhøye premien
eller endre dekningsomfang-/vilkår i forsikringsperioden
med mer, samt at staten ville avvikle sitt ansvar dersom det blir
etablert et tilfredsstillende privat marked i 30-dagers perioden.
Det kan nå synes å være
begynnende tegn til normalisering av markedet. I Danmark ble ordningen
forlenget med 1 måned, men på nye vilkår.
De nye betingelsene gjelder fra 1. november 2001. Bunnen for forsikringsdekningen
forhøyes fra tidligere 50 millioner USD til 150 millioner
USD for flyselskaper. For lufthavner innføres ny bunn på 50
millioner USD. Videre legges det opp til premieforhøyelser
i samsvar med EUs retningslinjer.
Sverige hadde pr. 24. oktober ikke forlenget
sin forsikringsordning. Men den svenske regjeringen har nå lagt
opp til en forlenget bemyndigelse for å videreføre den
statlige forsikringsordningen til og med 23. november 2001.
Jeg er innstilt på å følge
opplegget som Danmark har skissert, og i disse dager sendes varsel
til selskapene om endring av vilkårene, som vil ha virkning
etter 7 dager.
Imidlertid er det noe usikkert om forsikringsmarkedet
dekker helikoptervirksomhet – ut over 10 millioner USD
som gjelder i dag. Det søkes nå avklart.
Når de nye vilkårene endres,
vil den samlede eksponeringen til staten bli vesentlig redusert.
3.
Når det gjelder avtalen mellom Norge,
Danmark og Sverige om garanti for ansvarsfordeling ved skadeutbetalinger
ved terrorhandlinger som involverer fly tilhørende SAS,
er den ennå ikke inngått.
Avtalen har i praksis vært vanskelig å få i
stand, og det er pt. usikkert om den vil bli inngått.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 25. oktober 2001
Petter Løvik
leder og ordfører |
Geir-Ketil Hansen
sekretær |