Hovedformålet med en frihandelsavtale
mellom EFTA-statene og Kroatia er å stimulere til økt
samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Gjennom
dette ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet
på Balkan, og styrke den økonomiske utviklingen
i Kroatia.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia er
bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler.
Avtalen inneholder således bestemmelser som bygger på den
senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet. Avvikling
av eventuelle handelshindringer som kvantitative restriksjoner skal
foretas fra avtalens ikrafttredelse. Avvikling av tollsatser må gjennomføres
etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd.
Avtalen er asymmetrisk, noe som innebærer at Kroatia gis
lengre tid enn EFTA-statene til å trappe ned sine tollsatser.
På området tjenester og investeringer slår
partene fast at de på sikt ønsker å utvikle
og utvide samarbeidet. Avtalen omfatter med få unntak handel
med industrivarer, samt fisk og andre marine produkter. Det er parallelt
forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og
Kroatia. Det har vært en målsetting at frihandelsavtaler
ikke må underminere etablerte norske miljøpolitiske
holdninger og virkemidler.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen
vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille
kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde
skal omfatte hoveddelen av samhandelen.
I tilknytning til avtalen er det undertegnet
en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse
mellom partene når det gjelder gjennomføringen
av deler av avtalen, og vilje hos partene til å videreutvikle
avtalen på bestemte områder.
I et vedlegg til avtalen gis Norge rett til,
ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske
virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen
med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Fra EFTAs side har det også vært
vurdert som viktig å etablere en avtale med Kroatia for å styrke
nærværet i det kroatiske markedet i forkant av
en eventuell kroatisk søknad om EU-medlemskap.
Frihandelsavtalen skal etter planen tre i kraft
1. januar 2002 for de stater som har sluttet seg til den, under
forutsetning av at også Kroatia har sluttet seg til avtalen.
I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon
eller godkjenning. Det vises for øvrig til proposisjonens
kap. 4 som nærmere omtaler de enkelte artikler.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia anses å være
et bidrag til iverksettelsen og gjennomføringen av EUs
stabilitetspakt for Sørøst-Europa. Stabilitetspakten
ble undertegnet i juli 1999, og har som formål å fremme
utviklingen av blant annet demokratiske og politiske prosesser,
bidra til politisk og økonomisk samarbeid i regionen, og
styrke grunnlaget for en sunn markedsøkonomi. En overordnet
målsetting er at statene i Sørøst-Europa
kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.
Mesteparten av Norges samhandel med det tidligere Jugoslavia
var med Kroatia. Norsk eksport til Kroatia er likevel begrenset,
men har hatt en positiv utvikling de siste årene. I 2000
utgjorde vår eksport til Kroatia om lag 527 mill. kroner,
en økning fra 203 mill. kroner i 1999. Norges eksport består
hovedsakelig av olje, maskiner, elektroniske apparater, jern- og
stålprodukter, og noe fersk oppdrettslaks. Den kraftige
eksportøkningen i 2000 skyldes spesielt økning
i eksporten av olje, som i 2000 utgjorde 42 pst. av Norges totale eksport
til Kroatia.
Importen fra Kroatia til Norge var kun 44 mill.
kroner i 2000, mens den var på hele 320 mill. kroner i 1999.
Dette skyldes store leveranser av skip.
Næringslivets interesse for Kroatia
er for tiden beskjeden. Et viktig element i samhandelen har vært leveranser
av skip fra kroatiske verft og skipsutstyr fra norske bedrifter.
I 2000 ble det bevilget ca. 50 mill. kroner
i bistand til Kroatia. Midlene gikk til rettshjelp for minoriteter, minerydding,
støtte til den sivile politistyrken (OSSE), næringsutvikling
og boligrehabilitering. Bistanden ble gitt på gavebasis.
Samlet norsk bistand for 2001 ventes å utgjøre
omlag 100 mill. kroner.
EFTA-statenes eksport til Kroatia er relativt
beskjeden, men har økt de siste årene. Spesielt
gjelder dette eksporten fra Sveits og Norge. Det eksisterer et stort eksportoverskudd
i favør av EFTA-statene i samhandelen med Kroatia.
År 2000 ble et vendepunkt for forholdet
mellom EU og Kroatia. Årsaken var demokratiseringen av
landet som følge av parlaments- og presidentvalget i januar og
februar. EU er den viktigste handelspartneren for alle landene i
regionen.
Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA)
som nylig ble inngått med EU er den første formelle
kontrakten av denne type mellom Kroatia og EU. Stabiliserings- og
assosieringsprosessen tar sikte på å styrke den
politiske og økonomiske stabiliteten i regionen og legge
til rette for en gradvis integrering av landene i regionen i europeiske
samarbeidsstrukturer.
SAA-avtalen inneholder blant annet tollnedtrappingslister
som er forskjellige fra EFTA-Kroatia-avtalen, og i EFTAs disfavør
på flere punkter. I tråd med frihandelsavtalens
bestemmelse om at Kroatia skal gi like god behandling til partene
til denne avtalen som det de gir til EU, har Kroatia tilbudt EFTA-statene å justere
sine lister i tråd med EU-listene. EFTA har godtatt dette
tilbudet.
Kroatia opplevde i 1999 og 2000 en alvorlig
konjunkturnedgang, men den økonomiske utviklingen viser
nå positive tendenser. Sentralbanken kalkulerer med en
vekst i BNP på 4 pst., i tillegg til redusert underskudd
på statsbudsjettet og handelsbalansen. BNP per innbygger
var i 1999 ca. 4 500 USD. Dette er halvparten av BNP per innbygger
i nabolandet Slovenia, men omtrent på samme nivå som
Ungarn.
I 2000 eksporterte Kroatia varer til en verdi
av 4,4 mrd. USD. Eksportverdien utgjør imidlertid bare
55 pst. av den samlede importverdien, og handelsunderskuddet var
i 2000 på over 3,5 mrd. USD.
Kroatia står overfor en rekke strukturelle
og økonomiske problemer. Det er en ubalanse mellom størrelsen på den
nasjonale arbeidsstyrken og den store delen av befolkningen som
er berettiget til pensjoner. En langsom industriell utvikling setter
spørsmålstegn ved hvorvidt den negative økonomiske
trenden i Kroatia faktisk er snudd. Restruktureringen er fortsatt
ikke kommet langt, og den teknologiske infrastrukturen er lite moderne.
Kroatisk produksjon er videre hemmet av liten evne til markedsøkonomisk
tenkning. Et stort problem for den kroatiske økonomien
er at det tradisjonelle eksportmarkedet, Øst-Europa, falt
bort på 90-tallet. Det kroatiske markedet vil åpnes
sakte for europeiske produkter gjennom SAA-avtalen med EU.
Regjerings- og presidentvalgene i januar og
februar 2000 innledet en ny epoke i Kroatias forhold til omverdenen.
Det nye politiske lederskapet i Zagreb har iverksatt et omfattende
innenriks- og utenrikspolitisk reformprogram. Sentrale elementer
er grunnleggende økonomiske reformer, og en handels- og
utenrikspolitisk tilnærming overfor euro-atlantiske samarbeidsstrukturer.
Kroatias viktigste utenrikspolitiske mål
er snarlig medlemskap i EU og NATO. Denne politikken har bred oppslutning.
Den nye regjeringen har intensivert arbeidet
med retur av flyktninger, herunder retur av serbiske kroater som
flyktet fra landet.
Forholdet mellom FNs straffedomstol for det
tidligere Jugoslavia (ICTY) og Kroatia bedret seg radikalt etter
regjeringsskiftet i Kroatia i 2000.
Forholdet til nabolandene er generelt godt.
Den nye regjeringen støtter gjennomføringen av
den såkalte Dayton-avtalen og legger stor vekt på å ha
et korrekt forhold til Bosnia-Hercegovina (BiH). Dette gjelder ikke
minst forholdet til den kroatiske befolkningsgruppe i BiH.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Kroatia og
den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Kroatia medfører
ikke særlige budsjettmessige konsekvenser for Norge.
Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede
komiteen, samt toll- og opprinnelsesrelaterte regler, vil ikke avtalen
og landbruksprotokollen ha administrative konsekvenser.
Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en avtale med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA-statene og Republikken Kroatia, undertegnet i Vaduz 21. juni 2001 (frihandelsavtale).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 21. november 2001
Thorbjørn Jagland
leder |
Morten Høglund
ordfører |
Åslaug Haga
sekretær |