Regjeringa legg i meldinga fram ein gjennomgang av friluftspolitikken - med undertittelen "Ein veg til høgare livskvalitet". Det vises til den førre meldinga om friluftsliv, jf. St.meld. nr. 40 (1986-1987) og Innst. S. nr. 235 (1987-1988). Her vart friluftsliv definert som "opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse". Målsetjinga med friluftslivspolitikken var å fremje det enkle friluftslivet - for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen.
Regjeringa har som strategisk mål at alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Regjeringa leggjer i denne samanheng følgjande nasjonale resultatmål til grunn i det vidare arbeidet:
-
– Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga.
-
– Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv.
-
– Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på.
-
– Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde.
I eit samfunn som nyttar store ressursar på reparerande helsetiltak, er det ei utfordring å utforske og utnytte det potensialet som friluftsliv og naturkontakt tilbyr på ein betre måte enn i dag. Regjeringa meiner at ein i større grad enn det ein har gjort til no, må ta i bruk friluftsliv som verkemiddel i det helsefremjande og førebyggjande arbeidet.
Gjeldande friluftslivspolitikk legg til grunn at friluftsliv er "opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse". Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet - for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen. Friluftslivspolitikken legg hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. Regjeringa vil i hovudsak halde fast ved denne målsetjinga og vektlegginga i friluftslivspolitikken.
Departementet visar i meldinga til at å sikre
og utvikle gode høve for friluftsliv i nærmiljøet
vil seie å leggje vekt på dei areala som er lettast
tilgjengelege for alle grupper i befolkninga. Dette gjeld m.a. grøntstrukturen,
bymarka, delar av kulturlandskapet og delar av strandsona. Desse
areala har særleg stor verdi for høva til å drive
friluftsliv for barn og eldre og for dei som er inaktive og lite
motiverte. Ei satsing på å sikre og utvikle
attraktive areal i nærmiljøet er naudsynt for å følgje
opp målsetjinga om friluftsliv for alle.
Regjeringa meiner det er viktig at kommunane
får tilstrekkeleg oversikt over grøntstrukturen
i kommunen, at dei unngår nedbygging og elles gjennomfører tiltak
som vil gjere grøntstrukturen tilgjengeleg og attraktiv
for friluftsliv og miljøvennleg transport.
Forvaltninga av markaområda byr på mange
store utfordringar på grunn av utbyggingspresset, miljøverdiane,
dei økonomiske interessene og dei mange brukarinteressene.
Ei viktig prioritering her er å leggje til rette for at
friluftsliv er eit sentralt element i all planlegging, og å sikre
at all verksemd i desse områda tek omsyn til friluftsliv
og dei verdiane det byggjer på. Departementet viser til
at plan- og bygningslova er det viktigaste verkemidlet for å handtere
desse utfordringane. Omsynet til friluftslivet i markaområda
må derfor vurderast i samband med revisjon av plan- og
bygningslova, og lova bør endrast slik at det blir betre
høve til å ta omsyn til friluftslivsinteressene
i markaområde. I planlovutvalet si første delutgreiing
ligg det framlegg og føringar som vil kunne betre høvet
til å ta omsyn til friluftsinteressene i markaområda.
Regjeringa vil styrkje arbeidet med motivasjon
og stimulering til friluftsliv for barn og barnefamiliar, med særleg
vekt på dei som i dag ikkje i det heile teke eller berre
i lita grad tek del i friluftsliv og fysisk aktivitet. Dei viktigaste
tiltaka er:
– å styrkje
barn og unge sine høve til å utvikle seg fysisk,
mentalt og sosialt gjennom å leike i, ferdast i og oppleve
natur,
– å vidareføre
og forsterke satsinga på informasjons-, aktivitets- og
opplæringstilbod i friluftsliv der barn og familiar er
målgruppe,
– å styrkje arbeidet
med motivasjon og stimulering til friluftsliv ved å auke
tilskota til aktivitetstiltak i regi av friluftslivsorganisasjonane,
– å gjennomføre
kompetanseoppbygging i kommunane der ein generelt set fokus på verdien
av friluftsliv og spesielt på verdien for barn si helse
og utvikling,
– å gjennomføre
ei nasjonal satsing på uteaktivitet i barnehagar, skular
og skulefritidsordningar,
– gjere sportsfiske etter innlandsfisk
lettare tilgjengeleg og rimelegare ved å fjerne fiskaravgifta,
og
– utvide høve til gratis
fiske for barn og unge slik at det gjeld t.o.m. 17 år.
Allemannsretten gir m.a. rett til fri ferdsel
til fots og på ski i utmark. Regjeringa vil halde ved lag
og styrkje allemannsretten som eit fundament for friluftslivet i Noreg.
Dei viktigaste delane av allemannsretten er
lovfest i friluftslova. Med nokre få unntak har friluftslova
i dag ikkje heimel for styring av arealdisponeringa, som i hovudsak
styrast gjennom bruk av plan- og bygningslova.
Kommunane har dei største og fleste
arbeidsoppgåvene for å sikre allemannsretten.
Fylkeskommunen si rolle som overordna planstyresmakt er viktig for å få til ei
heilskapleg forvaltning.
Det visast i meldinga til at hindring av ferdsel
og opphald for allmenta er eit aukande problem. Eit særtrekk
som stadig har blitt forsterka dei seinare åra er ein skjerpa
konflikt i utmarksområde som ligg opp mot innmarksomgrepet
- "tomt" - i friluftslova. Dette er best synleg i område
der kampen om areala er stor. Ulovleg privatisering må sjåast
i samanheng med høg marknadspris på opparbeidde
og eksklusive uteområde.
Høve til ferdsel i strandsona langs
sjøen er viktig for friluftsliv. Departementet visar til
at det blir registrert eit aukande tal tilfelle som blir vurderte
etter friluftslova sin § 13 om sjikanøse
stengsel, fordi det ikkje synest å vere anna føremål
med privatiseringa enn å hindre lovleg ferdsel i utmark.
Regjeringa foreslår ein ny regel i
friluftslova om at der avstanden frå hytte eller hus er
minst 25 meter til middels høgvasstand, kan allmenta ferdast
omsynsfullt forbi nærmast sjøkanten, også der
tomta sitt innmarksareal strekkjer seg heilt ned til sjøen.
Det blir presisert at denne utvida retten skal gjelde ferdsel, ikkje
opphald.
Regjeringa vil m.a.:
– gjennomgå friluftslova
for å klargjere og styrkje allemannsretten, m.a. foreslå ein
ny regel om ferdsel i strandsona,
– medverke til at ulovlege stengsel
ikkje hindrar folk i å nytte allemannsretten, og
– at aktivitet som kan vere til
ulempe for naturen, for grunneigarar eller andre brukarar av slike
område, skal regulerast gjennom aktiv bruk av friluftslova.
Strandsona er eit område av nasjonal
interesse, og har i lang tid hatt eit spesielt vern mot vidare nedbygging,
først gjennom strandplanlova og seinare gjennom regelen
om 100-metersbeltet i plan- og bygningslova. Departementet viser
til at alle vurderingar om arealbruksendring i strandsona skal skje
ved kommunalt planarbeid, og berre unntaksvis ved dispensasjonar. Problemet
er at praksis ofte er for liberal i forhold til intensjonen med
byggjeforbodet i 100-metersbeltet, og at det generelt blir gitt
altfor mange dispensasjonar i strandsona.
Ved Miljøverndepartementet sitt brev
av 11. november 1999 vart det som ledd i den forsterka strandsonesatsinga
oppmoda til strengare dispensasjonspraksis i strandsona. Samtidig
vart det etablert eit nytt rapporteringssystem for dispensasjonspraksis
i 100-metersbeltet langs sjøen. Departementet viser til
at av den første rapporten etter det nye systemet går
det fram at det blir gitt mange dispensasjonar i 100-metersbeltet,
og at om lag 75 pst. av søknadene på landsbasis
blir innvilga.
Hovudproblemet er likevel ikkje berre dispensasjonspraksisen,
men òg den planlagte utbygginga i strandsona. Manglande
styring av utviklinga i strandsona fører til at attraktive
område blir nedbygde og blir utilgjengelege for allmenta.
Planlovutvalet tek opp strandvern i si første
delutgreiing NOU 2001:7. Utvalet meiner noko av årsaka
til utviklinga ligg i at den generelle dispensasjonsføresegna
er uklart formulert og foreslår ei ny som skal gjelde særskilt
for dispensasjon frå vedtekne planar og frå byggjeforbodet
i 100-metersbeltet. Framlegget vil klargjere og avgrense høvet
til å gi dispensasjon og opne for at mynde til å gi
dispensasjon bestemte stader eventuelt kan leggjast til fylkesmannen.
Det vises i meldinga til den fokus på strandsona
som allereie er sett gjennom statleg satsing, som omfattar mellom
anna skjerping av dispensasjonspraksis, utviding av rikspolitiske
retningslinjer for Oslofjorden til Agder, arealdokumentasjon, tilbod
om juridisk hjelp til kommunane, vidareføring og styrking
av arbeidet med sikring av friluftsområde, inklusive skjergardsparkar, utvikling
av kystleier og -stigar, utvikling av handbøker for kommunane
og etablering av nettverk for kommunar og fylkesmenn.
Regjeringa ønskjer å vidareføre
denne satsinga for å kunne snu utviklinga og skape varige
resultat. Planlovutvalet sitt forslag til endring av dispensasjonsvedtekta i
plan- og bygningslova vil bli følgt opp.
I tillegg til å hindre nedbygging,
arealbeslag og sikre tilgjenge for allmenta, vil det å oppretthalde
drift og skjøtsel av mange gamle kulturlandskap og kulturmarker
(til dømes kystlynghei og strandenger) vere viktig for å halde
oppe landskaps- og naturverdiar som er viktige kvalitetar for friluftslivet.
Kommunane har ikkje plikt til å planleggje
i sjøområda, men avgjer sjølve graden
av planlegging ut frå det behov dei har for å få avklart
arealbruken. Regjeringa oppmoder derfor kommunane til å utarbeide gode
kystsoneplanar.
Regjeringa vil styrkje Statens naturoppsyn si
rolle i kystsona og samordne utviklinga av m.a. informasjon og oppsyn
i desse områda.
Regjeringa vil sikre og vidareutvikle potensialet
for friluftsliv i strandsona, med særleg vekt på kyststrekninga
frå svenskegrensa til og med Hordaland og i og ved byar
og tettstader.
Dei viktigaste tiltaka som framhevast i meldinga
er:
– å vidareføre
strandsonesatsinga med særleg vekt på informasjon,
juridisk hjelp til kommunane og arealdokumentasjon, m.a. av ulovlege
stengsel,
– avgrense alle former for ytterlegare
bygging i strandsona, under dette fremje forslag om endringar i
plan- og bygningslova,
– at eksisterande tilkomst til
strandsona ikkje blir vesentleg dårlegare ved utbyggingstiltak,
og
– setje av midlar til å utarbeide
og gjennomføre ein strategi for å sikre allmenn
tilgang til viktige område langs kysten frå svenskegrensa
til og med Hordaland og i enkelte område lenger nord.
Miljøverndepartementet visar i meldinga
til at folk gjerne vil ha fred og ro når dei driv friluftsliv.
Vidare er det grunn til å tru at verdien av ro og stille
aukar monaleg i det moderne samfunnet der kvardagen for mange er
sterkt prega av støy, stress og mas.
Departementet viser til at løyve til å nytte
motoriserte hjelpemiddel kan gjere naturopplevingar tilgjengelege
for personar som elles ikkje vil vere i stand til å ta
seg fram i naturen. Samstundes skapar motorisert ferdsel støy
og kjem derfor i konflikt med dei viktigaste kvalitetane ved friluftslivet
som er fred og ro.
Utfordringane knytt til bruk av motorkøyretøy,
motorfartøy langs kysten og bruk av helikopter og småfly
er eit komplekst problem som det er avgjerande at ein finn gode
løysingar på både av omsyn til naturvern
og friluftsliv.
Når bruk av motorkøyretøy
i utmark likevel i følgje meldinga må karakteriserast
som ein stor miljøtrussel, er dette eit resultat av den
samla verknaden av barmarkskøyring og snøscooterkøyring
til fritidsbruk. Situasjonen i dag er at meir og mindre lovleg køyring går
føre seg over store område og at bruk av motorkøyretøy
har utvikla seg til eit problem på fleire område.
Departementet viser til at meir enn 20 års
erfaring med motorferdsellova og 13 år med den nasjonale
forskrifta, viser at ein både må endre det eksisterande regelverket
og samtidig innføre nye grep i motorferdselpolitikken.
I ein slik prosess vil ein halde fast ved prinsippet om at motorferdsel
i utmark i utgangspunktet ikkje er tillate.
Det er sett i gang eit forsøksprosjekt
med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommunar,
som gjennom planprosessar skal klarleggje areal der m.a. miljøhensyn
knytte til biologisk mangfald og friluftslivet sine krav til fred
og ro, tilseier at det ikkje skal vere motorferdsel. Det skal òg
klarleggjast areal der det ut frå lokale interesser og
vurderingar kan tillatast motorferdsel i løyper. Det er
i denne samanhengen viktig å avgrense køyring
på barmark så mykje som mogeleg.
Regjeringa vil m.a.:
– vidareføre
arbeidet med ei prøveordning for motorisert ferdsel i utmark,
– på grunnlag av prøveordninga
gjere ei samla vurdering og foreslå naudsynte endringar
i regelverket for motorisert ferdsel i ei kommande RM, og
– i samband med prøveordninga
for bruk av motorkøyretøy i utmark og
seinare i samband med innføring av endra regelverk, styrkje
Statens naturoppsyn (SNO) og anna oppsyn, under dette politiet sitt motorferdseloppsyn
med sikte på å få redusert omfanget av
ulovleg motorisert ferdsel.
For svært mange representerer hytta
eit utgangspunkt for friluftsliv. Samstundes representerer dei inngrep
i naturen og dei legg beslag på areal.
Det blir framleis planlagt storstilt hyttebygging
i mange fjellområde. Det er kommunane som har ansvaret
for arealplanlegginga, og dei må i den overordna kommuneplanlegging
vurdere behovet for nye hytteområde. Hyttebygging bør òg
vere eit viktig tema i fylkesplanlegginga.
Departementet viser til at utfordringane knytt
til utviklinga kring hytter, hyttestandard og hyttestorleik, areal-
og energibruk gjer at det trengst ein miljøtilpassa hyttepolitikk
som er langt meir nyansert enn den som vart formulert i førre
stortingsmelding om friluftsliv. Ein slik politikk bør
utviklast gjennom ein brei debatt og i samarbeid med lokale styresmakter.
Miljøverndepartementet har allereie sett i gang eit arbeid
med sikte på å betre kunnskapsgrunnlaget om hytter,
mellom anna knytt til arealbruk og energibruk. Det er behov for å gi
kommunane betre verktøy for å sikre meir miljøeffektiv
energibruk. Spørsmålet om moglege endringar i plan-
og bygningslova med sikte på det, vil bli teke opp i neste
utgreiing frå Planlovutvalet.
Regjeringa vil m.a.:
– syte for
at utbygging av private hytter og turistanlegg i fjellet og langs
kysten går føre seg på ein miljøtilpassa
måte, og ikkje kjem i konflikt med friluftslivet sine interesser,
og
– gjennom auka kunnskapsgrunnlag
og samarbeid med lokale styresmakter utvikle ein miljøtilpassa hyttepolitikk.
Departementet viser til at dei statlege oppgåvene
i dag i det alt vesentlege blir utførte av Miljøverndepartementet
og Direktoratet for naturforvaltning, mens fylkesmennene, fylkeskommunane
og kommunane utgjer forgreininga av det offentlege arbeidet. Ved
sida av dette kan paraplyorganisasjonane Friluftslivets fellesorganisasjon
(FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) mønstre
eit mangfald av råd, lag og foreiningar med brei kompetanse
og store frivillige ressursar.
Det visast til at dei einskilde sektorane har
ei generell utfordring i å setje friluftslivet sin verdi
for helse, livskvalitet og ei berekraftig utvikling på dagsordenen
i samband med utarbeiding av sektorvise miljøhandlingsplanar.
Kommunane utgjer alt i dag det viktigaste nivået
i arbeidet med friluftslivet. Dei har ansvaret for arealplanlegginga
som er avgjerande for om det finst attraktive areal for friluftsliv
i nærmiljøet. Kommunane har ansvar for tilrettelegging
av område, opparbeiding og merking av turstiar, informasjon
som turkart osb.
Regjeringa vil m.a.:
– i større
grad enn no leggje til rette for at kommunane kan løyse
viktige oppgåver for friluftslivet, og
– leggje fleire av dei heimlane
friluftslova gir for å fremje og regulere friluftslivet
til kommunane.
Departementet visar til at dei frivillige organisasjonane
er sentrale i arbeidet med å stimulere til og organisere
aktivitet.
Regjeringa vil:
– styrkje
organisasjonane sine høve til å aktivisere flest
mogleg til friluftsliv, og
– støtte organisasjonane
sine høve til å medverke i arealplanlegginga.
Når det gjelder økonomi vil
Regjeringa m.a.:
– styrkje
friluftslivet sine økonomiske rammer med særleg
vekt på dei frivillige organisasjonane, stimulerings- og
aktivitetstiltak for barn og unge og sikring og forvaltning av nye
område - især langs kysten,
– nytte spelemiddeloverskotet
på anleggs- og aktivitetstiltak for friluftsliv i tråd
med idrettspolitikken sin nye visjon og målsetjingar,
– sjå nærare
på om spelemidlane i auka grad kan nyttast til tilrettelegging
langs kystleia, og
– oppmuntre til samarbeid mellom
friluftslivs- og naturvernorganisasjonane og andre med felles interesser
på kommunenivå etter mønster av dei fylkesvise
fora for natur og friluftsliv.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, mener friluftslivspolitikken må ha som mål å fremme friluftsliv for alle i harmoni med naturen, og der hovedvekten legges på ikke konkurranseprega og ikke motoriserte fritidsaktiviteter som foregår på allment tilgjengelige, naturprega områder. Det å kunne ferdes og oppholde seg i friluft er for mange en viktig del av tilværelsen, og kan ikke erstattes med andre aktiviteter. Det må være et grunnleggende prinsipp at vår egen generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som vi selv har. Det blir stadig færre områder i Norge som er uberørt av tekniske inngrep og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Friluftslivet har en egenverdi i form av den umiddelbare gleden ved selve friluftslivsaktiviteten, naturopplevelsene og muligheten til rekreasjon, avkopling og samvær med familie og venner. Komiteen mener friluftsliv også er et virkemiddel i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Friluftsliv gir mennesker bedre helse, bedre livskvalitet, bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.
Blant annet bør forvaltningsmyndighetene strekke seg langt for å tilfredsstille behovet for et godt rute- og hyttenett for allmennheten, samtidig som hensynet til natur og dyreliv ivaretas. Komiteen mener at den beste måten å sikre naturen og nasjonalparkene på er at folk flest får gode opplevelser og derved føler ansvar for å bringe naturvern videre til etterslekten. Ikke minst gjelder dette barn og unge.
Komiteen mener at det bør satses mer på de frivillige organisasjoner som viktige instrumenter for å fremme friluftsinteressene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i tillegg til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) og sine merknader og forslag i denne angående miljøvernorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vektlegge det enkle friluftslivet som ikke stiller store krav til tilrettelegging eller økonomi. Friluftslivet er et velferdsgode av stor verdi for befolkningen, samtidig som det krever lave private og offentlige utgifter. Flertallet mener friluftslivet fortsatt må være enkelt og ubyråkratisk, uten noe stort behov for økende offentlige overføringer til offentlig organisasjons- eller utredningsapparat.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Sem-erklæringen side 21 hvor det står å lese:
"Samarbeidsregjeringen vil kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til miljøvernministerens klare offisielle signaler om styrking av allemannsretten i forhold til så vel 25-meters som 100-meters beltet. Disse medlemmer viser til de mange forventninger dette har skapt i miljøbevegelsen, friluftsråd og friluftsorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til at miljøvernministeren i sin tale til Nordisk konferanse om friluftslivspolitikk 28. januar 2002 sa følgende:
"I friluftslivsmeldingen foreslås det å sikre og videreutvikle potensialet for friluftsliv i strandsonen med særlig vekt på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Hordaland og i og ved byer og tettsteder. Jeg har i et brev til Riksrevisjonen rett før jul gått nærmere inn i disse problemstillingene og bl.a. gjort rede for de tiltak som er planlagt eller allerede iverksatt for å styrke byggeforbudet i 100-metersbeltet.
Jeg peker også på initiativet til å gi nasjonale og regionale føringer gjennom rikspolitiske retningslinjer og regionale kystsoneplaner i nye fylker langs kysten i sør-vest og Planlovutvalgets forslag om endring av dispensasjonsbestemmelsene. Ytterligere veiledningsinnsats overfor kommuner og fylkeskommuner langs kysten, er også høyst aktuelt. Sist, men ikke minst vil jeg om kort tid sende kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene langs kysten et brev der jeg skjerper inn både plan- og dispensasjonspraksisen i strandsonen."
Disse medlemmer er enig i og glad for disse klare signalene, og vil minne om at denne innskjerping i bl.a. 100-metersbeltet er helt i samsvar med det friluftsorganisasjonene ønsker seg. Dessuten er det klart at denne politikken vil få flertall på Stortinget, dersom regjeringspartiene følger opp Sem-erklæringen og disse klare løftene fra miljøvernministeren. Skulle regjeringspartiene svikte Sem-erklæringen og miljøvernministerens klare løfter til de nordiske friluftsorganisasjonene, ville det være oppsiktsvekkende, og svekke Regjeringens og miljøvernministerens troverdighet. Men disse medlemmer kan jo ikke se bort fra at det nettopp er miljøvernministerens troverdighet regjeringspartiene på Stortinget ønsker å svekke. I så fall er hensikten oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er meget overrasket over den type merknader som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med spørsmålet om 25-meters- og 100-metersbeltet presterer å skrive. Dette gjelder både form og innhold.
Disse medlemmer står på Sem-erklæringen, og er stolte av det offensive arbeid miljøvernministeren gjør for å oppfylle Sem-erklæringen på miljøområdet, og som miljøvernministeren blant annet viste til i det siterte innlegg fra Nordisk konferanse om friluftslivet.
Disse medlemmer slutter seg til det arbeid som miljøvernministeren gjør for å følge opp Sem-erklæringens formuleringer om å kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens tilgang til naturområder og strandsonen, og slutter seg til dette gjennom forslag i denne innstillingen. De fremsatte påstander om uenighet mellom miljøvernministeren og regjeringspartienes stortingsgrupper faller derfor på sin egen urimelighet.
Disse medlemmer viser videre til at St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet ble utarbeidet av regjeringen Stoltenberg. Samarbeidsregjeringen legger Sem-erklæringen til grunn for sin politikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringen Bondevik lot St.meld. nr. 39 (2000-2001) fra regjeringen Stoltenberg bli liggende i Stortinget, og regner med - slik vanlig praksis er - at dersom regjeringen Bondevik hadde vært uenig, hadde regjeringen Bondevik trukket St.meld. nr. 39 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp og viser til at den private eiendomsretten bl.a. er nedfelt i Grunnlovens §§ 104 og 105.
Disse medlemmer mener at muligheten for naturopplevelser er viktig for folks naturforståelse og miljøengasjement. Disse medlemmer mener den private eiendomsretten er den som best sikrer en forsvarlig forvaltning av naturområdene. Private grunneiere har personlig interesse av å forvalte sine eiendommer i et langsiktig perspektiv, slik at verdiene holdes i hevd gjennom hele livsløpet og kan overlates til neste generasjon i minst like god stand som i dag. Disse medlemmer er samtidig opptatt av å bevare allemannsretten til fri ferdsel i utmark og sikre adgangen til naturområdene. Disse medlemmer mener at dagens friluftsliv i hovedsak fungerer godt og er innarbeidet hos befolkningen og lite konfliktfylt.
Komiteen mener allemannsretten
er den viktigste bærebjelken for at alle skal kunne utøve
et aktivt friluftsliv. Det er viktig at terskelen til å bruke
naturen er så lav som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser til at i de aller fleste tilfeller
er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens ønske om
fri ferdsel og vernet om grunneiers eiendomsrett. Allmennheten
har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte
- både overfor miljøet og overfor grunneiere og
rettighetshavere. Grunneieren har på sin side et ansvar
for at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel.
Både grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke
konflikter. Konflikter bør løses lokalt i samsvar
med nasjonale lover og forskrifter, og lokale tilpasninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å gjennomgå og
gjøre nødvendige endringer i friluftsloven for
at allemannsretten kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Sem-erklæringen som
vil kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens
adgang til naturområder og strandsonen. Videre å sikre
naturområder for friluftsliv i et samarbeid mellom myndigheter,
organisasjoner og rettighetshavere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at allemannsretten står sterkt både i lovgivinga
og i folks bevissthet. Det er viktig at allemannsretten ligger fast
og ikke svekkes. Avveining mellom privat eiendomsrett for grunneierne
og innarbeida allemannsrett fungerer stort sett svært bra. Dette
medlem mener at større omfang og nye former for
organisert, kommersiell ferdsel de seinere åra likevel
kan gjøre det nødvendig å begrense slik
ferdsel gjennom endring av friluftsloven. Det må skilles
klarere mellom organisert kommersiell virksomhet i utmark og tradisjonell
allemannsrett. Det vil være riktig med tanke på grunneierinteressene,
dessuten er det svært viktig at muligheten til å utøve
det enkle friluftslivet ikke blir skadelidende.
Komiteen mener det
er verdifullt at unge mennesker velger jakt og fiske som hobby,
og ønsker å stimulere til dette.
Komiteen viser til at for mange
er jakt og fiske den viktigste friluftsaktiviteten, samtidig som
disse aktivitetene er en viktig del av næringsgrunnlaget
for enkelte grunneiere, og det gir grunnlag for arbeidsplasser,
spesielt i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, peker på at utleie av jakt og fiskerettigheter
gir muligheter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk.
Slike inntekter kan være med på å bevare
et rikt bomiljø og kulturlandskap i store deler av landet.
Landbruket står foran flere omstillinger, og utnyttelsen
av inntektspotensialet som mange landbrukseiendommer har kan være
med på å opprettholde drift og bosetting.
Flertallet mener derfor at en
skal være varsom med å innføre begrensninger
i de inntekter som slik aktivitet kan gi. Departementet bør
følge med på hvordan prisnivået utvikler
seg, og komme tilbake til Stortinget hvis det skulle vise seg nødvendig å vurdere prisdempende
tiltak. Det må eventuelt tas hensyn til avgrensningsproblemer
der fiske- og jaktrettigheter er en del av et større tilbud
omfattende for eksempel utleie av hytte og transport. Maksimalpriser
kan også virke mot sin hensikt ved at de blir oppfattet
som veiledende priser.
Flertallet viser videre til at
eiendomsretten er et viktig grunnlag for vårt samfunn.
Eiendomsretten og retten til å ha et område der
en i frihet, uten trafikk, kan nyte utelivet i egen innmark er vesentlig
for svært mange mennesker.
Flertallet erkjenner at retten
til fiske ligger til grunneierne. Flertallet vil
ikke medvirke til endring av rettsforholdene, men vil i stedet be
om at det legges til rette for å utstede ungdomskort som
gir rabatt på fiskekort for ungdom mellom 16 og18 år. Flertallet er kjent
med at grunneiernes organisasjoner har drøftet dette som
et ledd i motiverings- og rekrutteringsarbeid, og at de ser positivt
på et slikt tiltak.
Flertallet vil imidlertid presisere
at jakt og fiske ikke inngår i allemannsretten, og viser
i den forbindelse til St.meld. nr. 39 (2000-2001) side 49.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at dagens friluftslov
legger et godt grunnlag for allemannsretten i naturområder
og strandsonen, men vil be departementet foreta en gjennomgang for å sikre
at praktiseringen av regelverket ivaretar disse hensynene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener fiske med håndsnøre
skal gjøres gratis for unge opp til 18 år. Det
vil bidra til at flere unge vil velge jakt og fiske som hobby og
dermed se verdien av et aktivt friluftsliv og en bærekraftig
naturforvaltning. Disse medlemmer mener det er positivt. Disse
medlemmer mener videre det er positivt at distriktene og
grunneierne utvikler dette næringsgrunnlaget på en
måte som ikke ekskluderer folk flest.
Disse medlemmer viser til at
det er stadig flere eksempler på at prisen for å leie
jakt- og fiskerettigheter er svært høy og at det
danner seg et uheldig skille mellom gode og dårlige jaktområder.
Disse medlemmer mener at dersom
allemannsretten skal være reell må alle ha muligheten
til å drive jakt og fiske uavhengig av sin egen økonomi. Disse medlemmer frykter
en utvikling der pris kan bli ekskluderende. En utvikling der prisen
for å kunne utøve jakt og sportsfiske stiger forholdsvis
mye i forhold til prisutviklinga for øvrig er ikke ønskelig
og disse medlemmer ber Regjeringen følge
utviklingen nøye, og melde tilbake til Stortinget om den
faktiske utvikling i forbindelse med neste stortingsmelding om Regjeringens
miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, eller på annen
egnet måte i løpet av 2003.
Disse medlemmer mener at kommunale driftsplaner
for jakt og fiske også kan bidra til å gjøre jakt
og fiske tilgjengelig for alle til fornuftige priser. Kommunene
må utarbeide slike planer og friluftslivsorganisasjonene
og grunneierne må tas med i planarbeidet på en
skikkelig måte. Dette er viktig for å få et større
engasjement for natur- og miljøvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet ser det som positivt at det de siste åra
er lagt større vekt på driftsplanarbeidet i forvaltninga
av vilt- og fiskeressurser. Det må fremdeles være
grunneierne som har hånd om denne planlegginga. Brukerorganisasjonene
vil i denne sammenheng være en nyttig høringsinstans.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
utviklingen av prisnivået for utleie til jakt og fiske
i en del områder og vald er uakseptabelt høy.
Disse medlemmer forslår:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte fremlegge sak om maksimalpriser for utleie til jakt
og fiske."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til at skogbeltet
opp mot snaufjellet i de senere åra har blitt utsatt for
et stadig økende press i en del områder gjennom
en økende utbyggingstakt på areal- og energikrevende
fritidsbebyggelse, vegutbygging, og andre tekniske inngrep. Dette
skogbeltet er leveområde for mange utsatte arter i norsk
fauna. Særlig kan nevnes betydningen som leveområde
for villreinen og en rekke rødlistearter. I tillegg inneholder
dette skogbeltet fremdeles mange steder i landet store sammenhengende
inngrepsfrie arealer som er viktige for de artene som har disse
områdene som kildeområder. Dette er også vesentlige
kjerneområder for utøvelse av friluftsliv. Behovet
for en mer helhetlig forvaltning av disse arealene har økt
kraftig, og disse medlemmer mener at Rikspolitiske
bestemmelser (RBL) bør utvikles for å sikre
disse naturtypene mot unødvendige inngrep som forringer
verdien for biologisk mangfold og friluftslivsaktiviteter.
Disse medlemmer mener at plan-
og bygningsloven bør utvikles og styrkes for i større
grad å kunne ivareta friluftslivshensyn i arealplanleggingen
og være et verktøy i forvaltningen av utmarksarealer.
I denne forbindelse mener komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti at det vil være
formålstjenlig å utvikle nye arealbrukskategorier som
sikrer grunnlaget for friluftslivet. Dette vil også kunne
gjøre det enklere for kommunene å tilrettelegge områder
for f.eks. hyttebygging.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å styrke
plan- og bygningsloven gjennom utvikling av nye arealbrukskategorier,
inklusiv hyttebygging, slik at den i større grad ivaretar
friluftshensyn i arealplanleggingen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at allemannsretten de
senere årene har blitt svekket ved at stadig større
arealer bygges ut. Særlig i strandsonen og i enkelte områder
i fjellet og opp mot skoggrensen har denne utviklingen ført
til at fri ferdsel blir hindret. Disse medlemmer mener
derfor at dispensasjonspraksisen for bygging i 100-meterssonen må håndheves
strengere, og ber derfor Regjeringen endre loven. Vi kan ikke ha
en dispensasjonspraksis som uthuler loven.
Disse medlemmer er svært
bekymret for denne utviklingen, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til endringer. Det vises i denne forbindelse
til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:7 (2001-2002), hvor dette spørsmålet
blir omhandlet og tiltak foreslått. Riksrevisjonens Dokument
nr. 3:7 (2001-2002) viser at det i perioden 1982-1999 er godkjent
8 100 nye bygninger, inklusive erstatningsbygg, i de 39 kystkommunene
i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark
og Aust-Agder. Pr. 1. januar 2001 legger bygninger beslag på 43
pst. av 100-metersbeltet og 29 pst. av strandstrekningen i dette området.
Riksrevisjonen antar også at de mest attraktive områdene
er bygd ut og at deler av gjenværende områder
er mindre tilgjengelige, for eksempel på grunn av bratt
og utilgjengelig terreng.
Med bakgrunn i Stortingets innstilling til denne undersøkelsen
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen melde
tilbake til Stortinget erfaringene med de gjeldende retningslinjer
for dispensasjonspraksis i 100 meters-sonen og foreslå nødvendige
endringer i plan- og bygningsloven."
Disse medlemmer mener også at
alle må kunne ferdes fritt i strandsona der det er mer
enn 25 meter mellom middels høyvannstand og hytte eller
hus. Disse medlemmer støtter forslaget om
en lovendring som vil klargjøre retten til fri ferdsel
i denne sonen.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer
i friluftsloven angående 25 meters-sonen, slik at alle
kan ferdes fritt i strandsonen der det er mer enn 25 meter mellom
middels høyvannstand og hytte eller hus."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forslag i St.meld. nr.
39 (2000-2001) om en ny regel i friluftsloven - om at
"… der avstanden frå hytte eller
hus er minst 25 meter til middels høgvasstand, kan allmenta
ferdast omsynsfullt forbi nærmast sjøkanten, også der
tomta sitt innmarksareal strekkjer seg heilt ned til sjøen."
Disse medlemmer er kjent med
det betydelige engasjement og de sterke interessekonflikter som
er knyttet til denne saken. Disse medlemmer vil sikre
allemannsretten og allmennhetens tilgang til naturområder
og strandsonen samtidig som grunneiers rettigheter ivaretas, og
vil derfor be Regjeringen om å kartlegge utviklingen og
komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike forslag som
kan sikre dette, deriblant et eventuelt forslag om en ny 25-meters
regel.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge
utviklingen av allmennhetens tilgang til strandsonen samtidig som grunneiers
rettigheter ivaretas, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av ulike forslag som kan sikre dette, deriblant et eventuelt forslag
om en ny 25-metersregel i friluftsloven."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
stor respekt for den private eiendomsretten og vil ikke under noen
omstendigheter gå inn for å tvangsinnføre
25-metersregelen i strandsonen, da det etter disse medlemmers syn
vil være med på å svekke den private
eiendomsrett, redusere verdien av eiendommene, føre til
at bruksmulighetene på egen eiendom blir sterkt forringet,
samt føre til konflikt i områder der det ikke
har vært konflikter tidligere.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
avstå fra å foreslå en ny regel i friluftsloven
- om at der avstanden fra hytte eller hus er minst 25 m, kan allmennheten
ferdes.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å fremme
en begrensning i friluftsloven angående 25-metersregelen."
Komiteen har merket seg at det
bygges stadig flere hytter i attraktive fjellområder og
kystområder.
Komiteen peker på at
det i dag er nesten 360 000 hytter og sommerhus i Norge. Det å feriere
på hytte eller sommerhus hvor man kan være uforstyrret
i nærhet med naturen, er en vesentlig kvalitet ved friluftslivet
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, mener at man skal være forsiktig
med inngrep i den private eiendomsrett. Der hvor det offentlige
griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller
lignende, må det tilføres tilstrekkelige ressurser
for å sikre erstatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet peker på at det
er store lokale variasjoner i Norge, også når
det gjelder press på utbygging av eiendommer. Disse medlemmer understreker
at det er kommunene som har ansvaret for arealplanleggingen, herunder
regulering av arealer til hyttebygging, og mener omfanget av dagens
rikspolitiske retningslinjer er tilstrekkelig. Dette er en viktig
del av det lokale selvstyret. I dette inngår også kystsoneplanleggingen
som blant annet skal sikre allmennheten tilgang til kyststripen.
Det er et viktig prinsipp at beslutninger må fattes nærmest
dem det angår.
Disse medlemmer viser til det
generelle byggeforbudet i 100-meterssonen og dagens rikspolitiske retningslinjer,
som skal ivareta viktige nasjonale hensyn i strandsonen. Innenfor
dette regelverket har kommunene frihet til å vurdere forholdet
mellom hyttebygging og vern av friluftsområder. Byggeaktiviteten
i strandsonen skal skje etter godkjent reguleringsplan, samtidig
som kommunene er gitt en dispensasjonsadgang utfra særlige
lokale hensyn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er videre kjent med at for visse
deler av landet har dispensasjonspraksis medført at regelen
om 100-meterssonen ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt, noe som
blant annet har medført uønsket hyttebygging i
forhold til rikspolitiske retningslinjer. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen sikre at dispensasjonspraksisen til kommunene
utøves iht. de gjeldende retningslinjer, ut fra hensynet
til lokale forhold, og komme tilbake til Stortinget med en orientering
om situasjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at kommunenes dispensasjonspraksis i forhold til plan- og bygningslovens
bestemmelser om byggeforbud i 100-metersbeltet i strandsonen utøves
iht. gjeldende retningslinjer, ut fra hensynet til lokale
forhold, og komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at i områder
som ikke omfattes av de rikspolitiske retningslinjene for strandsonen,
håndteres dette gjennom kommunal regulering og regionale
kystsoneplaner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at en rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode
løsninger for å sikre allemannsretten. Derfor
er det etter disse medlemmers syn viktig å sikre
at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten
uten at den private eiendomsrett svekkes.
Disse medlemmer mener at forbudet
om bygging i 100-meterbeltet er svært uheldig og bør
oppheves. Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunene
selv må få bestemme hvor bygging av hytter og
hus skal skje. Disse medlemmer viser til at Norge
er et langstrakt land og at hytte- og boligbygging må tilpasses
lokalt uten et stivbeint sentralt lovverk som 100-meterforbudet
er. Disse medlemmer viser til at dagens praktisering
av 100-metersforbudet egentlig er en gigantisk ekspropriasjon uten
noen form for erstatning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at § 17-2 i plan- og bygningsloven - om forbud
mot bygging og fradeling i 100-metersfeltet langs sjøen,
oppheves."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at strandsonen utsettes for press flere steder i landet. Regelverket
bør differensieres slik at retningslinjer og dispensasjonsregler
kan variere i innhold og praktisering etter hvor i landet det er.
Dette medlem mener dagens regelverk
for bygging i 100-metersonen er tilstrekkelig, og at forvaltningen
i områder som ikke omfattes av de rikspolitiske retningslinjene
fortsatt kan håndteres gjennom kommunal regulering og regionale
kystsoneplaner. Dette medlem gir ikke tilslutning
til å utvide allemannsretten med adgang til fri ferdsel
over annen manns innmark langs strandkanten der avstanden fra hus
eller hytte til middels høyvannstand er minst 25 meter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil påpeke betydningen av det private
eierskapet, også i forhold til friluftslivet. Private grunneiere
er ofte de beste forvaltere av naturområder. Private grunneiere
har en særlig interesse av å forvalte eiendommen
sin i et langsiktig perspektiv, slik at verdiene blir holdt i hevd,
og kan overlates til neste generasjon i minst like god forfatning som
i dag. Private grunneieres arbeid med å rydde, merke og
på andre måter vedlikeholde naturområder kommer
i høy grad allmennheten til gode.
Slik komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det
må kommunene sørge for at friluftslovens bestemmelser
om fri ferdsel blir respektert og ikke hindret av ulovlige stengsler.
Gjennom økt kunnskapsgrunnlag og samarbeid med lokale myndigheter
må utbygging av hytter og turistanlegg foregå på en
miljøtilpasset måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at den økte
hyttebyggingen mv. på stadig flere steder medfører
at fri ferdsel blir hindret. Slik disse medlemmer ser
det må kommunene i større grad være restriktive
i forhold til utbyggere som setter opp stengsler som hindrer slik
ferdsel. Gjennom økt kunnskapsgrunnlag og samarbeid med
lokale myndigheter må utbygging av hytter og turistanlegg
i fjellområder og kystområder derfor foregå på en
miljøtilpasset måte, og som ikke kommer i konflikt
med friluftslivets interesser.
Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av situasjonen på dette
området.
Disse medlemmer mener også det
må vurderes strengere regler for bygging i 100-meterssonen
fra innsjøer og vassdrag.
Disse medlemmer viser til at
bl.a. Lillesand bystyre, med ordfører Odd Steindal (Høyre)
i spissen, har reist en meget sterk kritikk av Landbruksdepartementets
saksbehandling i forbindelse med sak om opphevelse av boplikten
på Åkerøya. Denne saken sies å skape
presedens, og kan derved ha store negative konsekvenser også for
allmennhetens tilgang til områder av høy verdi
for ulike fritidsinteresser. Disse medlemmer viser
til at det kan virke som om det ikke har vært gjort grundige
undersøkelser om hvilke konsekvenser denne saken vil ha.
Saken vil da være i konflikt med forvaltningslovens krav
om at saken skal være "så godt opplyst som mulig
før vedtak treffes".
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
på denne bakgrunn følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en ny vurdering av Åkerøyasaken når alle
konsekvenser av en opphevelse av boplikten er klarlagt."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det ikke
er Stortingets oppgave å være saksbehandler i enkeltsaker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at strømforbruket pr. fritidsbolig i mange hyttekommuner
er mer enn fordoblet de siste fem årene ifølge
Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Eksempelvis
har ei hytte på Hafjell med oppvarmet oppkjørsel,
utendørs badestamp og varmelister på verandaen
alene et energiforbruk på 170 000 kilowattimer i året
- like mye som seks-sju vanlige eneboliger. Disse medlemmer vil påpeke
at denne typen fritidsboliger er svært arealkrevende, og
innebærer ofte store inngrep i naturen. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringa foreslå endringer
i plan- og bygningsloven som gir kommunene bedre mulighet til å begrense
energi- og arealforbruk til fritidseiendommer. I tillegg vil disse
medlemmer be Regjeringa om å utrede modeller som
kan gi større differensiering mellom fritidsboliger og
helårsboliger på avgiftene på elektrisk strøm.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å foreta
de nødvendige endringer i plan- og bygningsloven som gir
kommunene mulighet til å begrense energi- og arealforbruk til
fritidseiendommer."
"Stortinget ber Regjeringa om å utrede
modeller som kan gi større differensiering mellom fritidsboliger
og helårsboliger på avgiftene på elektrisk
strøm."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at både begrensning av energiforbruk og differensierte
elavgifter er aktuelle virkemidler for å redusere strømforbruk
på fritidsboliger. Men dette medlem finner
det ikke naturlig at dette behandles som en del av friluftspolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt
at bevilgningene til statlige oppkjøp av friarealer har økt
de senere åra, men mener likevel at bevilgningene må økes
utover dagens nivå. Flertallet mener også at statlige
eiendommer som blir solgt, for eksempel forsvarseiendommer, fyr
og fyrlykter, blir vurdert som friluftsområder for allmennheten.
For festningsverk vises det til Innst. S. nr. 314 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke
bevilgningene til statlige oppkjøp av friarealer i budsjettforslaget
for 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil selv om det er behov for å sikre
areal til friluftsformål, avvise forslag om at en innfører
en ny avgift, en såkalt naturavgift, som må betales
når en omdisponerer friluftsområder og/eller
gjennomfører ulike tiltak som er til ulempe for friluftslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil ikke ta stilling til dette
forslaget før det er utredet og kommer som egen sak til
Stortinget. Disse medlemmer har imidlertid forstått
det slik at en eventuell naturavgift skulle bidra til å sikre
allmennheten mer friluftsarealer, men er ikke beredt til å ta
stilling til en slik eventuell avgift nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser til at Regjeringen varsler at den vil
sørge for at det blir mulig å ri og å sykle
på vei gjennom innmark, der veien først går gjennom
innmark, for siden å komme over i utmark. Flertallet vil
påpeke at mange som har hus eller hytter og vei over sin
innmark som leder til utmark kan oppleve den foreslåtte
utvidelsen av allmennhetens ferdselsrett som en betydelig belastning.
Etter flertallets mening bør det derfor
ikke åpnes for en generell rett til ferdsel med hest eller
sykkel på vei over annen manns grunn når veien
leder til utmark. Dette gjelder ikke der det er konflikt med hevdbundne
eller tinglyste rettigheter. Flertallet mener dette
vil påføre mange private grunneiere med vei eller
innmark økte belastninger og nye begrensninger i eiendomsretten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan det kan legges
til rette for økt bruk av sykkel i byer og tettsteder,
inkludert trafikksikkerhet og etablering av sykkelveier."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til den økende
bruken av sykkel som friluftslivsaktivitet. Undersøkelser
viser for eksempel at andelen som benytter sykkel i naturomgivelser
har økt fra 17 pst. til over 40 pst. i løpet av
de siste 10 årene. Regjeringen påpeker i meldingen
betydningen av at denne trenden utnyttes for å øke
bruken av sykkel til transport og nytteformål i byene.
Disse medlemmer støtter
dette prinsippet. Samtidig begrenses muligheten til bruk av sykkel
i byene av trafikkforholdene syklister er utsatt for. Manglende sykkelstier
og sykkelveier tvinger syklister til å konkurrere med bilistene
om plassen, noe som medfører stor fare for ulykker for
syklistene. I året 2000 var det over 800 mennesker som
ble skadet eller drept på sykkel.
Disse medlemmer ser en nær
sammenheng mellom daglig bruk av sykkel og et aktivt friluftsliv.
Daglig bruk av sykkel gir god mosjon, som igjen bidrar til å styrke
immunforsvaret og den generelle helse. Det er god grunn til å tro
at det er overlapping mellom de som sykler, og de som benytter naturen
til rekreasjonsformål. Det er derfor ønskelig å øke
andelen som benytter sykkel også i daglig virke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tiltakende
støyproblem knyttet til ulike former for motorisert ferdsel.
Flertallet har merket seg at
departementet vil avvente prøveordningen for bruk av motorkjøretøy
i utmark i 8 kommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener videre det er
viktig å skille mellom yrkes- og fritidskjøring,
spesielt når det gjelder snøscooterkjøring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en friluftspolitikk som balanserer ulike hensyn og som også gir
rom for rekreasjon med bruk av snøscooter. Snøscooteren
er en berikelse for mange mennesker som gjør at disse får
gode natur- og friluftsopplevelser.
Disse medlemmer mener at bruk
av snøscooter skal underlegges fornuftige reguleringer
som gjør at bruk skjer uten at det skaper problemer for
andre eller gir uforsvarlig belastning på naturen. Disse
medlemmer viser til at dagens meget restriktive snøscooterpolitikk
medfører økende ulovlig bruk av snøscooter.
Siden det er fullt lovlig å kjøpe snøscooter,
bør også myndighetene i langt større
grad sørge for å legge forholdene til rette for
bruk av snøscooter.
Disse medlemmer viser til at
det organiserte snøscooterfolket i Norge ikke ønsker
en situasjon med et konfliktfylt forhold til andre interessegrupper.
Andre grupper bør heller ikke ha enerett på hele
naturen og ensidig motarbeide dem som ønsker et motorisert
vinterfriluftsliv. Disse medlemmer mener at det bør arbeides
for å finne løsninger som alle kan leve med. Det
bør etter disse medlemmers syn være
et mål at det blir landsdekkende løypenett hvor
en kan ferdes på snøscooter i forsvarlig regulerte
former.
Disse medlemmer viser til Sverige
som har lykkes med sin liberale snøscooterpolitikk først
og fremst fordi den lovlige kjøringen foregår
i et svært velorganisert system, hvor kommunene og snøscooterklubbene
løser utfordringene i fellesskap. Det er dessuten viktig
at man har funnet frem til en reguleringsform som er allment akseptert
i befolkningen. I Norge er det et grunnleggende problem at det er
betydelig avstand mellom lovreguleringene som snøscooterferdsel
er underlagt, og den alminnelige rettsoppfatning. Forholdene kommer
lett ut av kontroll i en situasjon hvor svært mange mener
at de offentlige reguleringene er urimelige.
Disse medlemmer ønsker å åpne
for at den enkelte kommune skal få muligheten til å opprette egne,
særskilt merkede løyper for motorferdsel. Disse løypene
må opprettes i samarbeid med den enkelte grunneier. Disse
medlemmer mener videre at det bør kunne åpnes
for motorferdsel på skogsbilveier og på islagte
vassdrag hvor det er adgang til å kjøre med båt
på sommerstid.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:29 (1998-1999) om forslag om endring i lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag. Disse medlemmer mener det bør
fremmes lovendringsforslag i tråd med forslaget i dette
dokumentet, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, i
tråd med forslagene fremsatt i Dokument nr. 8:29 (1998-1999)."
Disse medlemmer viser
til at det ved forskrift vedtatt ved kgl. res. 14. desember 2001,
og som skal tre i kraft 1. juli 2002, skal innføres totalforbud
mot å kjøre på veg med snøscooter
over hele landet. Dette er i dag den eneste muligheten snøscootereiere
sør for Nord-Troms har til å kunne kjøre
lovlig uten å søke om dispensasjon. Det medfører
at nesten 40 000 snøscootereiere må søke
sine respektive kommuner om dispensasjon for å kunne benytte
sine kjøretøyer. Etter disse medlemmers syn
vil situasjonen bli fullstendig uholdbar, og vil kunne skape ulovlig
ukontrollerbar kjøring.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter)
på offentlig veg, ikke iverksettes."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økende
bruk av store hurtiggående båter i skjærgården.
Det heter i meldingen:
"Talet på motoriserte fritidsbåtar
med stadig større motorar er etterkvart så stort,
særleg langs kysten frå svenskegrensa til Hordaland,
at det kan vere til sjenanse for friluftslivet elles."
Disse medlemmer mener at denne
utviklingen må følges nøye, både
med tanke på ulykker og støyproblematikk, og at
behov for restriksjoner i visse områder bør vurderes.
Disse medlemmer viser til at
sentrale friluftsområder blir utsatt for økende
støy fra helikopter- og småflytrafikk. Disse
medlemmer viser til at regelverket for motorisert ferdsel
i utmark og på vassdrag ikke inneholder tilstrekkelig lovhjemmel
for å regulere selve flygingen, men bare start og landing. Disse medlemmer mener
at hele regelverket må gjennomgås.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
vurdere å foreslå nødvendige lovendringer
slik at regelverket for motorisert luftferdsel, herunder helikopter,
omfatter selve flyginga - i tillegg til start og landing.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
videre det også av hensyn til støyproblematikken
bør vurderes å sette begrensninger på Forsvarets
lavtflyvninger i sentrale friluftsområder.
Om en skal opprettholde friluftslivet som en
viktig fritidsaktivitet i hele befolkningen mener komiteen at
barn og unge også i framtida må få naturopplevelser og
muligheter til å utvikle ferdigheter som gjør
at de både ønsker og er i stand til å ferdes
i skog og mark. Komiteen mener at vi må gjøre
dette på barn og unges premisser.
Komiteen er opptatt av at flere
må få mulighet til å bruke naturen til
rekreasjon. Terskelen må være lavest mulig. Det
må derfor legges til rette for motivasjon av barn og unge
tilpassa den enkeltes behov og hvert lokalsamfunns fortrinn. Skal
vi opprettholde friluftslivet som en viktig fritidsaktivitet må kommende generasjoner
få bedre tilgang til slike opplevelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at
innsatsen overfor barn og unge må få et spesielt
fokus gjennom informasjons- og motiveringskampanjer, og at friluftsorganisasjonene
må få mer penger til barne- og ungdomsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å stimulere
til lokale tiltak spesielt for barn og unge, der natur- og kulturverdier
blir synliggjort og formidlet. Regjeringen foreslo derfor å øke
tilskuddet til friluftstiltak i statsbudsjettet for 2002 med hele
50 pst. sammenlignet med foregående år, fra 7,67
mill. kroner til 11,67 mill. kroner, og flertallet i Stortinget sluttet
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
det var et flertall i Stortinget bestående av bl.a. Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet som stod bak denne økningen.
Komiteen mener det
er positivt at mange unge i dag bruker naturen til aktiviteter som
terrengsykling, rafting, klatring med mer. Det er derfor viktig
at det legges til rette områder der slik aktivitet kan
foregå på en bærekraftig måte.
Komiteen mener også at
det gjennom barnehage, skole og skolefritidsordning må legges
til rette for mer undervisning og aktivitet ute i tråd
med rammeplanen for barnehagen og læreplaner for skolen,
slik det gjøres i naturbarnehager og ved for eksempel Hamar
og Lundsvågen Naturskoler, og for eksempel naturbarnehagen
i Gausdal.
Etter komiteens syn er også leirskoler
et viktig bidrag til å motivere barn og unge til å bruke
naturen mer. Alle skoleelever bør derfor få tilbud
om leirskoler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker
en nasjonal satsing for å frigjøre flere grøntarealer.
Dette forutsetter tilfredsstillende grøntarealer i tilknytning
til skoler og barnehager der dette er mulig
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
positive erfaringer med naturbarnehager og Hamar naturskole, og
mener det bør etableres flere slike barnehager og skoler.
Dette må det stimuleres spesielt til. Det må være
tilbud om naturbarnehager og naturskoler i flest mulig kommuner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
legge til rette for naturbarnehager og naturskoler gjennom økonomiske
virkemidler. Etter disse medlemmers syn er også leirskoler
et viktig bidrag til å motivere barn og unge til å bruke
naturen mer. Skoleelever bør få flere tilbud om
leirskoler, og de må legges opp slik at alle elever kan
delta ut fra den enkeltes forutsetninger.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for naturbarnehager og naturskoler gjennom økonomiske
virkemidler, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette."
Disse medlemmer mener leirskoler
må være gratis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at leirskole er anerkjent i de fleste miljøer, som
et av de aller beste tilbud for å stimulere til økt
friluftsaktivitet. Debatten omkring leirskole har stort sett dreid
seg om gratisprinsippet - ikke leirskole som tilbud.
Disse medlemmer mener at tilbudet
om leirskole må økes til minimum fire ganger i
løpet grunnskolen, og at prinsippet om at grunnskolen skal
være gratis skal gjelde.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak om at grunnskolen minimum 4 ganger skal gi tilbud om en ukes
gratis leirskole."
Komiteen mener barn
og unges behov for grøntarealer må tillegges
stor vekt i planlegging og utbygging av boligområder.
I områder som er under utbyggingspress
mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, at friluftslivsinteressene ofte blir nedprioritert.
Denne utviklingen må snus slik at det blir bedre tilgang
til grønne nærmiljøer. Naturmiljøer,
markaområder og kulturlandskap i tilknytning til tettsteder må i
større grad unngås utbygd. Slik kan det legges
til rette for at barn, eldre og funksjonshemma og andre som i dag
ikke får brukt naturen, får tilgang til arealer for
friluftslivsaktiviteter tilpasset den enkeltes livssituasjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, peker på at ønsket om å legge
til rette for friluftsliv lett kan komme i konflikt med ønsket
om forenkling av offentlig saksbehandling. Dette flertallet mener
at plan- og bygningsloven må forenkles for å redusere
både saksbehandlingstid og kostnader for utbyggere, og
ser derfor ikke behov for skjerping av plan- og bygningsloven på dette
området. Dette flertallet vil heller peke
på at det politiske ansvaret for friluftslivets interesser
fortrinnsvis hører hjemme hos de lokale myndigheter, og
at styrking av friluftslivet må komme ut fra en politisk
prioritering i den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener alle større
kommuner med "markagrense" bør oppfordres til å utarbeide
en egen plan for forvaltning av sine "markaområder" med
vekt på å sikre disse områdene mot inngrep
og for et aktivt friluftsliv, men vil ikke pålegge kommunene
det.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen oppfordre
alle større kommuner med "markagrense" om å utarbeide
en egen plan for forvaltning av sine "markaområder" med
vekt på å sikre disse områdene mot inngrep
og for et aktivt friluftsliv."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at grøntstrukturen
i alle kommuner bør kartlegges og verdivurderes, og at
plan- og bygningsloven om nødvendig må endres
slik at den i større grad ivaretar natur-, kulturminne-
og friluftslivsinteressene. Her kan mye gjøres også bare
ved å endre praksis. Dette betyr ikke at disse medlemmer ønsker
en mer omfattende plan- og bygningslov, snarere tvert imot. Forenkling
og krav om å ta hensyn til mer grøntareal lar
etter disse medlemmers syn seg fint kombinere.
Disse medlemmer mener at de rikspolitiske
retningslinjene bør gjennomgås og forsterkes,
slik at det i større grad blir tatt hensyn til barn og
unges arealbehov.
Disse medlemmer støtter
forslaget om at alle større kommuner med "markagrense"
må legge frem en egen plan for forvaltning av sine "markaområder" med
vekt på å sikre disse områdene mot inngrep
og for et aktivt friluftsliv.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i Friluftslivsmeldingen vektlegger barn og unges behov
for et aktivt friluftsliv. Et aktivt friluftsliv er spesielt viktig
for barn og unges helse og trivsel, og for å skape forståelse
for natur- og miljøvern.
Bynær mark er nærmiljø og
lekeområder for barn og unge. Bærekraftig bruk
og vern av bynære områder er en forutsetning for å gi
mange barn og unge i Norge tilgjengelige områder som fremmer
fysisk aktivitet, motorikk, kreativitet, naturforståelse
og tilhørighet.
Disse medlemmer viser til at
i Oslo-området er Marka den viktigste kilden til naturopplevelser
og rekreasjon for en million mennesker. Marka består av 1
600 km2 (0,4 pst. av Norges areal) skog,
vann, fjell og daler, med et rikt plante- og dyreliv. 19 kommuner
i fem fylker grenser mot Marka. Markakommunene er Asker, Bærum,
Enebakk, Gjerdrum, Hobøl, Hole, Jevnaker, Lier, Lunner,
Lørenskog, Nannestad, Nittedal, Oppegård, Oslo,
Ringerike, Rælingen, Røyken, Skedsmo og Ski. Fylkene
Buskerud, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold har hver sin
del av Marka.
Brukerundersøkelser viser at Marka
er i aktiv bruk til friluftsliv. Skog- og friluftsetaten i Oslo
kommune gjennomførte i 1993 undersøkelsen "Publikums
bruk av anlegg og tilbud i Oslo kommunes skoger". Undersøkelsen
viser at 65 pst. av Oslos befolkning har benyttet Marka minst én
gang i løpet av ett år. Marka er arenaen for de
dominerende friluftsaktivitetene i befolkningen. I undersøkelsen
oppgir 70 pst. av brukerne av Marka at formålet er å oppleve
stillhet og ro, eller bare naturopplevelsen i seg selv.
Disse medlemmer viser til at
presset på bynære markområder er økende.
Boligbygging, hyttebygging, idrettsanlegg, veier og annen infrastruktur
truer med å ta biter av bymarkene. Det er derfor viktig å sikre bymarkene
et overordnet lovverk som gir en lengre planleggingshorisont. En
egen lov for bærekraftig bruk og vern av bynær
mark kan sikre allmennhetens bruk og tilgang til friluftsopplevelser
i sine nærmiljøer.
Disse medlemmer vil også vise
til at regjeringen Harlem Brundtland i 1981 la fram et forslag om vern
av Marka. Forslaget er aldri blitt behandlet og har statusen "utsatt"
i Stortingets arkiver (Ot.prp. nr. 66 (1980-1981) Om lov om naturområder
i Oslo og omliggende kommuner (Marka)).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen lov om
bærekraftig bruk og vern av bynære marker.
2. Marka i Oslo og omliggende kommuner
er aktuell for et slikt vern. For andre aktuelle bynære
marker ber Stortinget Regjeringen foreta en nærmere vurdering."
Friluftsliv er en av forutsetningene for at
mennesker skal bli glade i naturen, og å få forståelse
og se nødvendigheten av miljøvern. En lokal forankring
vil skape bredest engasjement i natur- og miljøvernarbeidet. Komiteen mener
derfor at kommunene og organisasjonene må delta mer aktivt
og få større innflytelse i utformingen av friluftslivet.
Flere oppgaver for friluftslivet må løses lokalt
og regionalt.
Komiteen mener de frivillige
organisasjonene legger ned en stor innsats i arbeidet med å stimulere
til og organisere aktivitet og at de gir et viktig bidrag med å rekruttere
mennesker til å delta aktivt i friluftslivet. De frivillige
organisasjonene må derfor styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at arbeidet
for friluftsliv må styrkes, blant annet gjennom at det
i større omfang tildeles spillemidler. Tildeling av spillemidler
må komme i tillegg og ikke til erstatning for bl.a. midler
som tildeles over Miljøverndepartementets budsjett. Dette
må også komme frivillige organisasjoner til gode.
Organisasjonene må også få større
mulighet til medvirkning i kommunenes arbeid med arealplaner og
driftsplaner for jakt og fiske m.m.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med en sak om styrking av friluftsorganisasjonenes økonomi
og andre friluftslivstiltak, bl.a. ved at det i større
omfang enn i dag tildeles spillemidler. Tildeling av spillemidler
må komme i tillegg og ikke til erstatning for bl.a. midler
som tildeles over Miljøverndepartementets budsjett."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kommunal selvbestemmelse angående bruk av snøscooter
er et godt eksempel på hvordan kommunen kan være
med på å få frem et lokalt engasjement.
Et annet eksempel er at kommunen kan være med på å legge
forholdet til rette for "heliskiing".
Disse medlemmer mener at Regjeringen
snarest bør legge forholdene til rette for at kommunene
får større bestemmelse over sine egne arealer.
Den private eiendomsretten skal selvsagt ivaretas.
Disse medlemmer viser for øvrig
til eget forslag og til merknader angående bruk av tippemidler,
jf. den forestående behandling av Dokument nr. 8:16 (2001-2002)
om endring i lov om pengespill mv.
Mange er plaget av støy og stress i
hverdagen. For disse spesielt, men også for alle andre
er stillhet en viktig ressurs. Komiteen mener en
av de største kvalitetene for friluftslivet er muligheten
til å oppleve stillhet, fred og ro. Slik er friluftslivet
et alternativ til den hverdagen de fleste av oss opplever.
Komiteen mener at alle må få anledning
til å bruke naturen. Komiteen viser her
til at vi må sikre allemannsretten reelt og at grupper
som i dag ikke har så stor mulighet til å være
i naturen, får det. Komiteen tenker her
spesielt på funksjonshemma som forholdene må legges
bedre til rette for.
Når det gjelder de funksjonshemma ber komiteen om
at det settes ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som ser på deres
situasjon og muligheter til å ferdes i naturen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at det flere ganger i meldinga er nevnt betydningen av fred og ro. Stillhet
er nevnt som en ressurs. Flertallet vil støtte opp
om betydningen av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, gir sin tilslutning til departementets vurderinger
og tilrådinger i meldingen om nedlegging av Statens naturforvaltningsråd. Flertallet ber
Regjeringen vurdere om de frigjorte midlene fra en nedleggelse av
Statens naturforvaltningsråd i stedet kan stilles til disposisjon
for de frivillige organisasjonenes virksomhet i friluftslivsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er mange og viktige
oppgaver som skal løses innenfor friluftslivet. Statens
naturforvaltningsråd er et bredt sammensatt råd,
og består av folk med bakgrunn fra bl.a. frivillig og politisk
arbeid - mennesker som har god kjennskap og interesse for friluftsliv.
Rådet må være en uavhengig pådriver
for å fremme bl.a. friluftslivets interesser, og Miljøverndepartementet
har et ansvar for å bruke den kompetansen Statens naturforvaltningsråd
representerer.
Disse medlemmer mener derfor
Statens naturforvaltningsråd må opprettholdes,
og gis tilfredsstillende økonomiske rammer, slik at rådet
kan ivareta sine oppgaver.
Forslag frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgningene til statlige oppkjøp av friarealer i budsjettforslaget for 2003.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en ny vurdering av Åkerøyasaken når alle konsekvenser av en opphevelse av boplikten er klarlagt.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for naturbarnehager og naturskoler gjennom økonomiske virkemidler, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en sak om styrking av friluftsorganisasjonenes økonomi og andre friluftslivstiltak, bl.a. ved at det i større omfang enn i dag tildeles spillemidler. Tildeling av spillemidler må komme i tillegg og ikke til erstatning for bl.a. midler som tildeles over Miljøverndepartementets budsjett.
Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen oppfordre alle større kommuner med "markagrense" om å utarbeide en egen plan for forvaltning av sine "markaområder" med vekt på å sikre disse områdene mot inngrep og for et aktivt friluftsliv.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget erfaringene med de gjeldende retningslinjer for dispensasjonspraksis i 100 meter-sonen og foreslå nødvendige endringer i plan- og bygningsloven.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i friluftsloven angående 25 meters-sonen, slik at alle kan ferdes fritt i strandsonen der det er mer enn 25 meter mellom middels høyvannstand og hytte eller hus.
Forslag 8
-
1. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen lov om bærekraftig bruk og vern av bynære marker.
-
2. Marka i Oslo og omliggende kommuner er aktuell for et slikt vern. For andre aktuelle bynære marker ber Stortinget Regjeringen foreta en nærmere vurdering.
Forslag frå Høgre og Kristeleg Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen sikre at kommunenes dispensasjonspraksis i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om byggeforbud i 100-metersbeltet i strandsonen utøves iht. gjeldende retningslinjer, ut fra hensynet til lokale forhold, og komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen kartlegge utviklingen av allmennhetens tilgang til strandsonen samtidig som grunneiers rettigheter ivaretas, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike forslag som kan sikre dette, deriblant et eventuelt forslag om en ny 25-metersregel i friluftsloven.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen avstå fra å fremme en begrensning i friluftsloven angående 25-metersregelen.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at § 17-2 i plan- og bygningsloven - om forbud mot bygging og fradeling i 100-metersfeltet langs sjøen, oppheves.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, i tråd med forslagene fremsatt i Dokument nr. 8:29 (1998-1999).
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, ikke iverksettes.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremlegge sak om maksimalpriser for utleie til jakt og fiske.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen om å styrke plan- og bygningsloven gjennom utvikling av nye arealbrukskategorier, inklusiv hyttebygging, slik at den i større grad ivaretar friluftshensyn i arealplanleggingen.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om at grunnskolen minimum 4 ganger skal gi tilbud om en ukes gratis leirskole.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringa om å foreta de nødvendige endringer i plan- og bygningsloven som gir kommunene mulighet til å begrense energi- og arealforbruk til fritidseiendommer.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringa om å utrede modeller som kan gi større differensiering mellom fritidsboliger og helårsboliger på avgiftene på elektrisk strøm.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan det kan legges til rette for økt bruk av sykkel i byer og tettsteder, inkludert trafikksikkerhet og etablering av sykkelveier.
II
St.meld. nr. 39 (2000-2001) - om friluftsliv. En veg til høgare livskvalitet - vert å leggje ved protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. mars 2002
|
Bror Yngve Rahm
leiar |
Sylvia Brustad
ordførar |
Øyvind Vaksdal
sekretær |