I markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger fungerer ikke konkurransen mellom forsikringsselskapene tilfredsstillende. Dette skyldes i hovedsak to forhold:
-
– at KLP har fått dispensasjoner fra lov om forsikringsvirksomhet (10. juni 1988 nr. 39), mens de øvrige livselskapene har tilpasset seg loven, og
-
– at bestemmelsene om flytting av forsikringer i Hovedtariffavtalen (HTA) i kommunal sektor virker konkurransehemmende og bidrar til å favorisere KLP.
Forslagsstillerne mener det bør etableres rammebetingelser som sikrer at aktørene i dette markedet - KLP, øvrige livselskaper og pensjonskasser - kan konkurrere på like vilkår. Kundene i kommunal sektor - kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak - vil tjene på at produkter og leverandører enklere kan sammenlignes. Konkurranse på like vilkår vil være i pakt med intensjonen i lov om forsikringsvirksomhet, der det i forberedelsene ble lagt stor vekt på betydningen av fri konkurranse forsikringsselskapene imellom.
Det er i dokumentet redegjort nærmere for saken.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss 21. mars 2002, som svar på spørsmål fra saksordfører Heidi Larssen 7. mars 2002. Brever følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å sikre at konkurransen fungerer i markedet for kommunale pensjonsordninger, og at det ikke legges unødige hindringer for dette.
Flertallet viser til at Overføringsavtaleutvalget har avgitt innstilling, NOU 2000:28 Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer i offentlig sektor. Utvalget har hatt som siktemål å bedre konkurransesituasjonen innen det offentlige tjenestepensjonsmarkedet generelt, og drøfter ulike modeller som innebærer at offentlige foretak skal kunne etablere pensjonsordninger i andre livsforsikringsselskaper enn KLP og samtidig tilknyttes Overføringsavtalen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nå denne utredningen til politisk behandling.
Flertallet har merket seg at finansministeren tar Kredittilsynets uttalelse om at det ikke er behov for å endre flytteforskriftens § 3-8 av konkurransemessige grunner til "foreløpig orientering". Kredittilsynets tall viser at det kan sies å være konkurranse i det aktuelle markedet på nåværende tidspunkt.
KLP har dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens § 7-6. Dispensasjonen ble opprettholdt i 1998 "under noe tvil". Flertallet viser til finansministerens uttalelse om at "premieberegningssystemer med kryssubsidiering har elementer i seg som kan virke tilslørende og i utgangspunktet ikke er forenlig med de prinsipper som er lagt til grunn for et godt fungerende marked".
Flertallet viser til det arbeid som er igangsatt og at finansministeren i brev til komiteen av 21. mars 2002 antar det vil være hensiktsmessig å oversende problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP til Banklovkommisjonen for en nærmere vurdering og for utarbeidelse av forslag til eventuelle tiltak. Flertallet vil understreke at det bør legges økt vekt på effektiv konkurranse om pensjonsforsikring i kommunal sektor, og på at KLP ikke lenger får fordeler vedrørende slike kontrakter.
Flertallet er enig i at Banklovkommisjonen ser på disse spørsmålene og ber departementet komme raskt tilbake til Stortinget med eventuelle tiltak. På denne bakgrunn anbefaler komiteen at Dokument nr. 8:76 (2001-2002) vedlegges protokollen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til uttale frå Kredittilsynet til Finansdepartementet av 12. mars 2002, der Kredittilsynet uttaler:
"Kredittilsynet kan ikke se at situasjonen har endret seg siden 1998 i retning av at flytteforskriftens bestemmelser vanskeliggjør konkurranseforholdene innenfor kommunal tjenestepensjon. Vi ser generelt på konkurranse som ønskelig i alle deler av forsikringsmarkedet, og har inntrykk av at konkurransen innen offentlige pensjonsordninger fungerer meget tilfredsstillende."
Desse medlemene kan, med bakgrunn i uttalen ovanfor, ikkje sjå at det er grunnlag for andre konklusjonar enn i 1998, og ser ikkje trong for å endre flytteforskrifta § 3-8.
Desse medlemene vil peike på at Stortinget som hovudregel ikkje bør gå inn på innhaldet i og området til Hovudtariffavtalen.
Desse medlemene viser til at der sidan mars 1999 har versert ei sak i Arbeidsretten om flytting av kommunale pensjonsforsikringar frå KLP til andre livsforsikringsselskap (Arbeidsrettens sak nr. 7/1999). Som eit grunnlag for arbeidsretten ligg ein nyleg avsagt domsuttale frå EFTA-domstolen i samband med denne saka. Her vert det stadfesta at tariffavgjerder som har som siktemål å betre løns- og tilsetjingsvilkår, inklusive avgjerder om pensjon, fell utanfor konkurransereglane i EU.
Desse medlemene vil peike på at EFTA-domstolen konstaterte at dei omstridde reglane i hovudtariffavtalen, mellom anna kjønnsnøytrale premiar, synes å vere eigna til å betre løns- og tilsetjingsvilkåra, og difor fell utanfor konkurransereglane. Domstolen slår vidare fast at det ikkje er avgjerande om effekten av hovudtariffavtalen er at berre eit eller nokre få potensielle forsikringsselskap i praksis vil vere kvalifiserte som forsikringsleverandør. I EFTA-dommen heiter det at så lenge avtalen fell utanfor konkurransereglane i EØS-avtalen, må dei innskrenkingane i konkurransen som følgjer verte aksepterte.
Desse medlemene vil understreke at det er svært viktig for levekåra til mange menneske i dette samfunnet at partane i arbeidslivet kan inngå avtaler om løn og andre arbeidsvilkår. Desse medlemene meiner derfor at Noreg ikkje skal innskrenke den fridomen partane i arbeidslivet har til å inngå avtaler, utover det vi er forplikta til etter EØS-avtalen.
Desse medlemene viser til at KLP i dag er det eineste forsikringsselskapet som har søkt om å nytte eit system med gjennomsnittlege premiar som er uavhengige av alder og kjønn. Desse medlemene meiner dersom konkurransen i marknaden for kommunale tenestepensjonar skal aukast, bør dette heller skje ved at fleire selskap nyttar gjennomsnittlege premiar, enn ved å innskrenke vilkåra for KLP.
Desse medlemene viser til dokumentet og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt vedtak:
"Dokument nr. 8:76 (2001-2002) - forslag frå stortingsrepresentantane Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter om å be Regjeringa gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse i marknaden for kommunale tenestepensjonsordningar - vert å avvise."
Forslag frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Dokument nr. 8:76 (2001-2002) - forslag frå stortingsrepresentantane
Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter om å be
Regjeringa gjennomføre tiltak for å sikre fri
konkurranse i marknaden for kommunale tenestepensjonsordningar -
vert å avvise.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:76 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter om å be Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger - vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument nr. 8:76 (2001-2002)
Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv Jensen og
Gjermund Hagesæter om å be Regjeringen gjennomføre
tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for
kommunale tjenestepensjonsordninger, oversendt 7. mars 2002 til
finansministerens uttalelse.
I forslaget vises det til utsagn fra daværende
administrerende direktør i Vital Forsikring ASA Gunn Wærsted
om at "KLPs privilegier" bør fjernes slik at livsforsikringsselskapene
kan konkurrere på like vilkår. Forslagsstillerne
mener at konkurransen i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger
ikke fungerer tilfredsstillende og de peker på ulike sider
ved markedet som medvirker til dette. Blant annet anføres at
følgende momenter gjør seg gjeldende:
Innledningsvis påpeker forslagsstillerne
at KLP har fått dispensasjoner fra lov om forsikringsvirksomhet, blant
annet knyttet til premier, jf. loven § 7-6. I Dokument
nr. 8:76 side 2 heter det:
"Denne dispensasjonen innebærer at KLP fortsetter kryssubsidieringen
ved å beregne gjennomsnittspriser for alle kommunekunder.
Ved å unnlate å konkretisere kostnader, inntekter
mv. som er knyttet til hver enkelt forsikringskontrakt, bidrar dette
til å begrense konkurransen i næringen og vanskeliggjør
en sammenligning av priser mellom leverandørene."
Forslagsstillerne setter videre søkelys
på forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring
av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs-
eller pensjonsforsikring (flytteforskriften), og muligheten for å flytte
offentlige tjenestepensjonsordninger fra KLP. I forskriftens § 3-8
annet ledd annet punktum er det gitt en bestemmelse om at det for
kollektiv pensjonsforsikring som er basert på at forsikringsforholdet
må løpe gjennom hele året for å sikre finansieringen
av de forsikrede ytelser, kan avtales at forsikringen skal opphøre
ved et årsskifte. Oppsigelsen må i så fall
foreligge senest to måneder før det aktuelle årsskiftet.
Forslagsstillerne mener at muligheten til å avgrense flytteadgangen
fra KLP til en gang i året er "et betydelig konkurransehinder".
Det settes videre fokus på Overføringsavtalen,
og på side 3 i Dokument nr. 8:76 trekkes det blant annet
fram at:
"KLP garanterer for foretak på samme måte
som for kommuner. (…) Kommunale foretak som er kunder i private
livselskaper kan ikke være med i Overføringsavtalen
da ingen påtar seg pensjonsforpliktelsene dersom de går
konkurs."
Forslagsstillerne mener bestemmelsene om flytting av
forsikringer i HTA virker konkurransehemmende og favoriserer KLP.
I HTA (2000-2002) pkt. 2.1.8 er det gitt bestemmelser som gjelder
ved skifte av selskap/pensjonskasse. I annet ledd heter
det at en tjenestepensjonsordning skal være basert på et
finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og som
ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere.
Etter forslagsstillernes vurdering er det en aktuell problemstilling
hvordan bestemmelsen skal tolkes.
Innholdet i nevnte bestemmelse er også relevant
i forhold til en sak som har gått for Arbeidsretten siden 1999,
og der LO og Norsk Kommuneforbund har saksøkt 11 kommuner
som flyttet sine pensjonsordninger fra KLP.
I lys av de omtalte momenter mener forslagsstillerne at
det er nødvendig å utrede og gjennomføre
tiltak slik at aktørene i markedet konkurrerer på like
vilkår og "for at intensjonene som lå til grunn
for utformingen av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 også blir
oppfylt i forhold til kommunale tjenestepensjonsordninger". Det
heter videre på side 3 i Dokument nr. 8:76:
"En nærliggende måte å gjøre
dette på vil være å lovfeste et forbud
mot at bestemmelser om pensjon i tariffavtaler eller individuelle
arbeidsavtaler utformes slik at de reelt er til hinder for at pensjonsordninger flyttes
fra et forsikringsselskap til et annet.
Dette spørsmålet
er av sentral betydning for finansinstitusjonenes generelle
rammebetingelser, og kan ha tilknytning blant annet til det arbeid
som for tiden pågår i Banklovkommisjonen om utredning
av regler for finansinstitusjoners/finansforetaks virksomhet.
Det kan derfor være et alternativ at Banklovkommisjonen bes
vurdere også dette spørsmål. Forslagsstillerne mener
Regjeringen på denne eller annen måte bør utrede
tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet
for kommunale tjenestepensjonsordninger, og deretter fremme forslag
om nødvendige lovendringer for Stortinget."
Som omtalt i Dokument nr. 8:76 fremmet Erna
Solberg og undertegnede i februar 2000 et forslag om å be Regjeringen
gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse
på markedet for kommunale pensjonsordninger. Et flertall
i finanskomiteen, alle medlemmene unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, uttrykte at det er ønskelig å fjerne
konkurransehindre når det gjelder forsikringsordninger
for kommunalt ansatte. På denne bakgrunn ble det gitt en omtale
av markedet for kommunale pensjonsordninger i Kredittmeldinga 1999,
og Regjeringen Stoltenberg ga uttrykk for at behovet for eventuelle
tiltak ville bli nærmere vurdert, blant annet på grunnlag
av innstillingen til det såkalte Overføringsutvalget.
Regjeringen mener det er viktig å sikre
at konkurransen fungerer i markedet for kommunale pensjonsordninger,
og at det ikke legges unødige hindringer for dette. Jeg
vil i denne sammenheng vise til at det fra myndighetenes side ble
holdt et muntlig innlegg for EFTA-domstolen i den omtalte arbeidsrettssaken
mot enkelte kommuner som har flyttet sine pensjonsordninger fra
KLP. I innlegget viste man blant annet til finanskomiteens flertallsvurdering
av at det er ønskelig å fjerne konkurransehindre
i det aktuelle marked, man understreket retten til å flytte
forsikrings- og pensjonskontrakter som er nedfelt i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8,
og man argumenterte for at kun bestemmelser i tariffavtalene som
ivaretar sosiale formål, og som er nødvendige
for å ivareta slike hensyn, skal unntas fra EØS-avtalens
konkurranseregler i artikkel 53 og 54.
Jeg vil understreke at uansett utfall i den
konkrete saken i Arbeidsretten, vil myndighetene kunne velge å foreta
endringer i regelverket med sikte på å styrke konkurransen
i tjenestepensjonsmarkedet i kommunal sektor.
I forhold til Overføringsavtalen vil
jeg vise til Overføringsavtaleutvalgets utredning NOU 2000:
28 Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer
i offentlig sektor. Utvalget har hatt som siktemål å bedre
konkurransesituasjonen innen det offentlige tjenestepensjonsmarkedet
generelt, og drøftet ulike modeller som innebærer
at offentlige foretak skal kunne etablere pensjonsordninger i andre
livsforsikringsselskap enn KLP og samtidig tilknyttes Overføringsavtalen.
En problemstilling har sammenheng med at visse deler
av ytelsene i offentlige tjenestepensjonsordninger etter Kredittilsynets
vurdering ikke kan forsikres gjennom løpende premie i et
privat forsikringsselskap. Dette gjelder eksempelvis G-regulering
av løpende pensjoner og oppsatte rettigheter, muligheten
til å fratre stilling med pensjon etter 85-års-regelen,
og bruttogarantien i forbindelse med samordning av tjenestepensjon
med faktisk utbetalte folketrygdytelser. Utvalgets primære
løsning har vært den såkalte garantimodellen der det stilles garanti,
eksempelvis fra en kommune, for disse delene av ytelsene. Det ble
imidlertid pekt på at det kan bli vanskelig for det enkelte offentlige
foretak å finne en garantist. Subsidiært har utvalget
foreslått en modell med betingede
ytelser som innebærer at dersom det ikke er mulig å skaffe
garantist eller tegne forsikring for denne typen ytelser, kan man
likevel la foretaket ha tjenestepensjon med Overføringsavtale
i et vanlig forsikringsselskap. Dersom foretaket går konkurs
eller opphører på annen måte, kan det
ikke innhentes tilleggspremie for de deler av ytelsen som ikke er
forsikringsbare, og pensjonisten vil i dette tilfellet ikke være
fullt sikret. Jeg viser for øvrig til utfyllende omtale
i NOU 2000: 28, som er til behandling i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
I Dokument nr. 8:76 (2001-2002) heter det blant annet
på side 3:
"KLP garanterer for foretak på samme måte
som for kommuner. Det kan stilles spørsmål ved
om det er i strid med kommuneloven at kommuner indirekte garanterer
for andres næringsvirksomhet. Kommunale foretak som er
kunder i private livselskaper kan ikke være med i Overføringsavtalen
da ingen påtar seg pensjonsforpliktelsene dersom de går
konkurs."
Avsnittet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet
som i brev av 15. mars 2002 skriver:
"Kommuneloven gjelder ikke for KLP´s virksomhet. Kommuneloven
er heller ikke til hinder for at kommunene er deltakere i KLP. Etter
vår vurdering vil det således ikke være
i strid med kommuneloven at KLP garanterer for foretak på samme
måte som for kommuner."
I forhold til flytteforskriften § 3-8
annet ledd annet punktum er Kredittilsynet forespurt om behovet
for bestemmelsen om at det for kollektiv pensjonsforsikring som
er basert på at forsikringsforholdet må løpe gjennom
hele året for å sikre finansiering av de forsikrede
ytelser, kan avtales at forsikringen skal opphøre ved et årsskifte.
I brev av 12. mars 2002, jf. vedlegg, har Kredittilsynet vist til
tidligere korrespondanse med departementet, blant annet tilsynets
brev av 20. mai 1998, der det heter om KLP:
"Bestemmelsen i vedtektene fastsetter nå at
oppsigelsesfristen er to måneder med virkning fra kalenderårets
slutt. Dette innebærer at ved oppsigelse i perioden 1.1.
til 31.10. vil flytting finne sted ved årets slutt. KLPs
forpliktelser/forsikringsansvar overfor de medlemmer som
omfattes av flyttingen opphører altså når forsikringen
opphører, m.a.o. ved kalenderårets slutt.
Etter
Kredittilsynets oppfatning vil den endring som nå er vedtatt
når det gjelder Fellesordningens vedtekter i stor grad
redusere eventuelle problemer ved flytting av ordninger fra KLP
til andre pensjonsinnretninger.
Departementet ber
som nevnt over om Kredittilsynets vurdering av om det er mulig å videreføre
systemet med felles beregning av premier i KLP dersom opphør
ikke lenger skjer med virkning fra årsskiftet. Etter Kredittilsynets
mening kan KLPs forsikringstekniske premie- og beregningsgrunnlag
ikke videreføres i sin nåværende form
under gjeldende forsikringsvirksomhetslov dersom flytting skal kunne
foretas utenom årsskiftet. KLPs pensjonssystem (med sikring
av lønns- og G-regulering) og tilhørende premieberegningssystem
og avsetningsmodell er som kjent basert på en finansieringsmodell
hvor alle forpliktelser først er fullfinansiert ved årets
slutt. Dersom KLP blir pålagt å flytte pensjonsordninger
på andre tidspunkter (enn ved årets slutt) vil
det være ubalanse mellom forpliktelser og tilhørende
fondsmidler. Det er derfor etter Kredittilsynets oppfatning heller
intet alternativ å pålegge KLP å flytte
midler som motsvarer forsikringstakerens/kommunenes forpliktelser,
da deler av denne forpliktelsen ikke er finansiert i KLP før
ved utgangen av året. Under et slikt alternativ ville for øvrig
selskapet opptre i strid med sentrale bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven.
Dette gjelder § 7-5 (fordeling av kostnader, tap, inntekter
og fond mv.) og § 8-2 (forsikringsfond i livsforsikring).
Dette vil i prinsippet gjelde uavhengig av pensjonsordningens størrelse."
I brev fra Kredittilsynet av 12. mars 2002 pekes
det videre på at det for tiden er 349 kommuner som har pensjonsordning
i KLP, 68 kommuner har pensjonsordning i andre forsikringsselskap
og 17 kommuner har egne pensjonskasser. Av fylkeskommunene har 16 pensjonsordning
i KLP, to har egne pensjonskasser og én har etablert eget
livsforsikringsselskap. Kredittilsynet peker videre på at
det i KLP er et relativt stort antall kommuner og kommunale foretak
som hvert år vurderer å flytte pensjonsordningen
sin. I løpet av de siste 3 årene har det totalt
vært ca. 140 kommuner og kommunale foretak som har vurdert
flytting. Antallet som faktisk valgte å flytte var 26 i
2000 og 15 i 2001.
Kredittilsynet uttrykker i sitt brev av 12.
mars 2002 at det ikke kan se at det er grunnlag for å komme
til andre konklusjoner enn i 1998, og mener at det ikke er behov
for å endre flytteforskriften § 3-8. Det vises
til utfyllende omtale i vedlagte brev fra tilsynet. Jeg tar foreløpig
Kredittilsynets vurderinger til etterretning.
Som omtalt over er det igangsatt arbeid for å bedre konkurransesituasjonen
i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. I Arbeids- og
administrasjonsdepartementet foretas det også en konkurranseanalyse
av dagens marked(er) for offentlige tjeneste-pensjonsordninger.
På bakgrunn av det foreliggende Dokument 8-forslag og innhentede
kommentarer, har jeg merket meg at det synes som om ulike parter
vurderer konkurransesituasjonen og betydningen av eventuelle konkurransehindre
noe ulikt. I lys av det tallmaterialet Kredittilsynet presenterer,
mener jeg at det må kunne sies å være
konkurranse i det aktuelle markedet på nåværende
tidspunkt. Imidlertid kan det nok stilles spørsmål
ved de faktorer og insentiver som driver konkurransen. Det kan eksempelvis
være noe usikkert om de produkter som tilbys er sammenlignbare
og forståelige for kommunene.
Etter gjeldende forsikringsvirksomhetslov kan
ikke livsforsikringsselskaper utligne premieforskjeller grunnet
kjønns- eller alderssammensetning, over flere forsikringstakere.
Det er ikke andre forsikringsselskaper som har tilsvarende dispensasjon
fra forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 som KLP. KLPs særstilling
er blant annet historisk betinget. Finansdepartementet vil peke
på at da departementet opprettholdt tidligere gitte dispensasjoner
i brev til KLP av 8. mai 1998 het det:
"Departementet har ved utformingen av vilkårene særlig
lagt vekt på at de dispensasjoner KLP har, er begrunnet
i at KLP til nå kun har tegnet forsikring på kommunalt
ansatte. Det er også under noe tvil departementet har besluttet å videreføre
de nåværende dispensasjoner."
I utgangspunktet antar jeg derfor at et system
der alle selskaper tilbyr kommunale pensjonsordninger etter lignende
premieberegningssystem som KLP er lite aktuelt og ønskelig.
Jeg støtter i denne sammenheng forslagsstillernes vurdering
om at premieberegningssystemer med kryssubsidiering har elementer
i seg som kan virke tilslørende og i utgangspunktet ikke
er forenlige med de prinsipper som er lagt til grunn for et godt fungerende
marked. Disse ulemper vil neppe bli mindre i tilfeller der flere
selskaper benytter et prinsipp med "gjennomsnittsberegning" av premie
i betydningen at forsikringsteknisk utregnet premie blir utlignet på flere
forsikringstakere. Man vil kunne oppleve ustabile og lite forutsigbare
løsninger. I denne sammenheng vises for øvrig
til at vurderinger foretatt av Kvidalutvalget i forhold til private
pensjonsordninger, jf. NOU 2001: 27 Om kjønnsnøytralitet
i pensjonsordninger i privat sektor, vil være relevante.
Utredningen er nå til behandling i Finansdepartementet.
Jeg antar at det vil være hensiktsmessig å oversende problemstillinger
knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP til Banklovkommisjonen
for en nærmere vurdering og for utarbeidelse av forslag
til eventuelle tiltak. Etter min vurdering kan dette være
naturlig i lys av at Banklovkommisjonen har tatt sikte på å behandle beslektede
problemstillinger som flytting av forsikringskontrakter, jf. NOU
2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning avsnitt 1.2. Jeg er kjent
med at dette arbeidet nå pågår i Banklovkommisjonen.
Jeg har videre merket meg enkelte utsagn presentert i
KLP-Avisen nr. 2 2002. Her uttaler en av advokatene for Norsk Kommuneforbund/LO
i omtalte sak for Arbeidsretten at "samtlige kommuner som i ettertid
har valgt å gå ut av KLP også vil bli
saksøkt fortløpende". I denne sammenheng vil jeg
igjen understreke at Regjeringen legger stor vekt på at
det skal være tilstrekkelig konkurranse og reell flytterett
innenfor alle deler av forsikringsmarkedet, også når
det gjelder kommunale pensjonsordninger i tiden framover. Trusselen
om rettssak kan selvsagt redusere flyttetilbøyeligheten,
og derfor redusere konkurransen.
De problemstillinger som gjør seg gjeldende
i forhold til markedet for kommunale pensjonsordninger er svært
komplekse og de berører en rekke ulike parter. Eventuelle
tiltak som settes i verk vil måtte ta hensyn til, og ses
i sammenheng med, det arbeid som allerede foregår på området.
Vi viser til Finansdepartementets brev av 8.
mars 2002 vedlagt Dokument 8:76 (2001-2002).
I Dokument 8:76 (2001-2002) foreslås
det at Regjeringen gjennomfører tiltak for å sikre
fri konkurranse på markedet for kommunale pensjonsordninger.
Bakgrunnen for forslaget er at konkurransen mellom forsikringsselskapene
etter forslagsstillernes oppfatning ikke fungerer tilfredsstillende
i markedet for kommunale pensjonsordninger.
Et av momentene som er tatt opp i Dokument 8-forslaget
er bestemmelsen i forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om overføring
av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs-
eller pensjonsforsikring (flytteforskriften) § 3-8 annet
ledd annet punktum. Denne bestemmelsen åpner for at opphør
av kollektiv forsikring på bestemte vilkår kan
finne sted ved et årsskifte. Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
benytter denne adgangen ved oppsigelse av avtaler om pensjonsordninger.
Tilsvarende gjelder for kommunale pensjonsordninger i andre pensjonsinnretninger.
Departementet ber i brev av 8. mars 2002 om
Kredittilsynets foreløpige vurdering av behovet for denne bestemmelsen
i flytteforskriften, og eventuelt muligheten for å fjerne
eller modifisere bestemmelsen. På bakgrunn av denne anmodningen
har Kredittilsynet begrenset sine vurderinger til denne bestemmelsen
i flytteforskriften.
Kredittilsynet vil vise til tidligere korrespondanse mellom
departementet og Kredittilsynet i 1997 og 1998 i forbindelse med
at flytteforskriftenble endret på det
aktuelle området. Det vises spesielt til Kredittilsynets
brev av 27. januar 1997 som gir en nærmere vurdering av
spørsmålet om oppsigelsesfrister i KLP i forhold
til den daværende utforming av flytteforskriften § 3-8
bl.a. utfra konkurransemessige hensyn.Det vises
også til vårt brev av 20. mai
1998 som gir en vurdering av om det er nødvendig med unntak
fra flyttereglene som innebærer at opphør bare
kan skje med virkning fra årsskiftet for pensjonsordninger
tegnet i KLP. I brev av 20. mai 1998 uttaler Kredittilsynet bl.a.
følgende:
Bestemmelsen i vedtektene fastsetter nå at
oppsigelsesfristen er to måneder med virkning fra kalenderårets slutt.
Dette innebærer at ved oppsigelse i perioden 1.1. til 1.10.
vil flytting finne sted ved årets slutt. KLPs forpliktelser/forsikringsansvar
overfor de medlemmer som omfattes av flyttingen opphører
altså når forsikringen opphører, m.a.o.
ved kalenderårets slutt.
Etter Kredittilsynets
oppfatning vil den endring som nå er vedtatt når
det gjelder Fellesordningens vedtekter i stor grad redusere eventuelle
problemer ved flytting av ordninger fra KLP til andre pensjonsinnretninger.
Departementet
ber som nevnt over om Kredittilsynets vurdering av om det er mulig å videreføre
systemet med felles beregning av premier i KLP dersom opphør
ikke lenger skjer med virkning fra årsskiftet. Etter Kredittilsynets
mening kan KLPs forsikringstekniske premie- og beregningsgrunnlag
ikke videreføres i sin nåværende form
under gjeldende forsikringsvirksomhetslov dersom flytting skal kunne
foretas utenom årsskiftet. KLPs pensjonssystem (med sikring
av lønns- og G-regulering) og tilhørende premieberegningssystem
og avsetningsmodell er som kjent basert på en finansieringsmodell
hvor alle forpliktelser først er fullfinansiert ved årets
slutt. Dersom KLP blir pålagt å flytte pensjonsordninger
på andre tidspunkter (enn ved årets slutt) vil
det være ubalanse mellom forpliktelser og tilhørende
fondsmidler. Det er derfor etter Kredittilsynets oppfatning heller
intet alternativ å pålegge KLP å flytte
midler som motsvarer forsikringstakerens/kommunenes forpliktelser,
da deler av denne forpliktelsen ikke er finansiert i KLP før
ved utgangen av året. Under et slikt alternativ ville for øvrig
selskapet opptre i strid med sentrale bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven.
Dette gjelder § 7-5 (fordeling av kostnader, tap, inntekter
og fond mv.) og § 8-2 (forsikringsfond i livsforsikring).
Dette vil i prinsippet gjelde uavhengig av pensjonsordningens størrelse.
KLP benytter et solidarisk premiesystem hvor
den enkelte forsikringstaker betaler en andel av den samlede premie
til fellesordningen basert på sine medlemmers andel av
det samlede pensjonsgrunnlag. Dette premieberegningssystemet er
basert på at KLP har fått dispensasjon fra reglene
om premieberegning i 1ov om forsikringsvirksomhet § 7-6,
jf. § 7-5 som fastsetter at et forsikringsselskap skal
fordele sine kostnader og inntekter mv. på en rimelig måte
mellom forsikringsbransjer, forsikringskontrakter og forsikrede.
Siden 1998 har flere livsforsikringsselskaper fått ferdigbehandlet
produktmeldinger for offentlige pensjonsordninger tilpasset Hovedtariffavtalen
i kommunal sektor. Det er derfor flere aktører enn tidligere
som kan tilby slike pensjonsordninger. Ingen av de selskapene som har
framlagt slike produktmeldinger har søkt om tilsvarende
dispensasjon fra forsikringsvirksomhetsloven som KLP har fått,
men har tilpasset sine produkter til loven.
I spørsmålet om flyttefrist
for pensjonsordninger i KLP vil, som det er redegjort for i tidligere
korrespondanse, de forsikringstekniske hensyn måtte veies
opp mot flyttefristenes lengde i konkurransesammenheng. Vi vil i
den forbindelse også peke på at det er flere andre
momenter som er av betydning for konkurransen innen det kommunale
pensjonsmarkedet.
De kommunale pensjonsplanene består
av en rekke ulike ytelser. Kredittilsynet har ved behandling av
produktmeldingene for kommunale offentlige pensjonsordninger lagt
til grunn at Overføringsavtalens og Hovedtariffavtalens
krav må forstås slik at det skal være
full forsikringsmessig dekning for alle forsikringsbare ytelser
ved at disse ytelsene dekkes gjennom ordinær årlig
premie. Det er videre lagt til grunn at livsforsikringsselskapene
i henhold til forsikringsvirksomhetsloven ikke har adgang til å gi
garantier eller annen form for sikring av ytelser som ikke er forsikringsbare,
herunder dekke ytelser/krav som det ikke er mulig å legge
inn forutsetninger for i fastsettelsen av ordinær årlig
premie etter forsikringstekniske prinsipper. Det må derfor
innbetales tilleggspremie i form av en engangspremie for ytelser
som det ikke er mulig å fastsette før forsikringstilfellet
inntreffer, f.eks. på grunn av bruttogarantien og tilleggsytelser
som skyldes den årlige lønns- og G-reguleringen.
Et annet moment av betydning i konkurransesammenheng
er at det ofte fokuseres på nivået på ordinær årlig
premie. I de pensjonsløsninger som de ulike aktørene
tilbyr, er imidlertid ikke de samme ytelsene inkludert i denne premien.
Kredittilsynet er gjort kjent med at i en del tilfeller skal enkelte
ytelser være trukket ut for å dekkes av engangspremie
når forsikringstilfellet inntreffer, selv om ytelsene er
forsikringsbare og forsikringsteknisk sett kunne vært dekket
av ordinær årlig premie. Det kan være
svært vanskelig for kommunene å foreta en reell
sammenligning i slike tilfeller. Det er videre et spørsmål
om dette er i samsvar med Overføringsavtalen og Hovedtariffavtalen,
men dette tilligger det ikke Kredittilsynet å ta stilling
til.
Kredittilsynet kan ikke se at situasjonen har
endret seg siden 1998 i retning av at flytteforskriftens bestemmelser
vanskeliggjør konkurranseforholdene innenfor kommunal tjenestepensjon.
Vi ser generelt på konkurranse som ønskelig i
alle deler av forsikringsmarkedet, og har inntrykk av at konkurransen
innen offentlige pensjonsordninger fungerer meget tilfredsstillende. Det
er for tiden 349 kommuner som har pensjonsordning i KLP, 68 er i
private forsikringsselskap og 17 har egne pensjonskasser. Av fylkeskommunene
er 16 i KLP, 2 har egne pensjonskasser og én har etablert
eget livsforsikringsselskap (Oslo). Det er i KLP et relativt stort
antall kommuner og kommunale foretak, ca. 140 de siste 3 år,
som hvert år vurderer å flytte sin pensjonsordning,
Antall kommuner som faktisk valgte å flytte var 26 i 2000
og 15 i 2001.
Kredittilsynet kan på bakgrunn av ovennevnte
ikke se at det er grunnlag for å komme til andre konklusjoner
enn i 1998, og kan derfor ikke se at det er behov for å endre
flytteforskriften § 3-8.
Det vises til brev fra Finansdepartementet av 8. mars 2002 hvor det bes om eventuelle merknader, herunder en orientering om status i oppfølgingen av de deler av NOU 2000:28 Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer i offentlig sektor som vil være relevante i forhold til det foreliggende Dokument 8-forslag.
Når det gjelder orientering om status i oppfølgingen av de deler av utredningen som vil være relevante i forhold til det foreliggende Dokument 8-forslag, kan AAD opplyse følgende:
-
– NOU 2000:28 "Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer i offentlig sektor" er under politisk behandling i departementet. AAD har ingen direkte kommentar til det nevnte dokument utover det som "Overførings-avtaleutvalget" kom til i NOU 2000:28.
-
– For ordens skyld vil vi bare minne om at utvalget gikk inn for å bedre konkurransesituasjonen innen det offentlige tjenestepensjonsmarkedet generelt.
-
– Utvalgets primære løsning var den såkalte garantimodellen, subsidiært modellen med betingete ytelser. Disse ulike modellene er utførlig omtalt i den nevnte NOU, og vi finner det derfor ikke nødvendig å utdype dette ytterligere her.
AAD vil i tillegg vise til et pågående internt utredningsarbeid der det blir vurdert ulike alternative utviklingsstrategier for Statens Pensjonskasse. I den forbindelse er en i ferd med å sluttføre en kon-kurranseanalyse av dagens marked(er) for offentlige tjenestepensjoner. AAD vil komme nærmere tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Vi viser til brev av 08.03.2002 vedrørende
ovennevnte forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv
Jensen og Gjermund Hagesæter. Finansdepartementet ber i
brevet om eventuelle kommentarer til understående avsnitt
fra forslaget på side 3:
"KPS garanterer for foretak på samme måte
som for kommuner. Det kan stilles spørsmål ved
om det er i strid med kommuneloven at kommuner indirekte garanterer
for andres næringsvirksomhet. Kommunale foretak som er
kunder i private livselskaper kan ikke være med i Overføringsavtalen
da ingen påtar seg pensjonsforpliktelsene dersom de går
konkurs."
Kommuneloven gjelder ikke for KLP"s
virksomhet. Kommuneloven er heller ikke til hinder for at kommunene
er deltakere i KLP. Etter vår vurdering vil det således
ikke være i strid med kommuneloven at KLP garanterer for
foretak på samme måte som for kommuner.
Oslo, i finanskomiteen, den 18. april 2002
Siv Jensen
leder |
Heidi Larssen
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |