Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
utrede og fremme forslag til løsning av kystselproblemene,
og herunder utrede forslag om:
1. å øke
fangstkvotene på kystsel
2. å innføre økonomisk
tilskudd/kompensasjon på fangst av kystsel i områder
der det er vanskeligheter med å rekruttere fangstmenn,
som tilsvarer kostnadene ved veterinærprøvene
og
3. konsesjonsordning og tilskuddsordning
for å utruste moderfartøy for fangst etter kystsel."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud
Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og
Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen
Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
legger til grunn at sjøpattedyrene spiller en viktig rolle
i havets økosystemer, og som andre levende ressurser må overskuddet
i disse bestandene høstes.
Komiteen mener at forslagsstilleren
her tar opp et meget viktig spørsmål som i høyeste
grad har innvirkning på fiskerinæringa, både
hva angår ressurssituasjonen og kvaliteten på den
fisken som tas opp.
Komiteen ser klart at dersom
ikke bestanden av kystsel kommer under bedre kontroll kan dette
være en trussel mot fiskerinæringa og dermed mot
bosettinga langs kysten. Samtidig må vi holde fast ved
at bestanden av alle arter, også kystsel, må holdes
på et bærekraftig nivå.
Komiteen viser til fiskeriministerens
brev til komiteen av 22. mars 2002 (vedlagt) hvor det opplyses at
bare 49 pst. av den tildelte fellingskvoten på sel ble utnyttet
i 2001.
Komiteen er av den oppfatning
at kvotene i utgangspunktet er for lave i forhold til selbestanden
og at bestanden kan komme helt ut av kontroll når det årlig
tas ut bare en del av disse marginale kvotene.
Komiteen viser i den forbindelse
til forskernes påpeking om at selbestanden tåler
vesentlig større kvoter, jf. fiskeriministerens brev til
komiteen av 22. mars 2002.
Komiteen er gjort kjent med at
store mengder sel i norske fjorder har begrenset fisket faretruende,
og at kvaliteten på fisk som tas opp ofte er sterkt forringet grunnet
parasitter (kveis) som påføres fra de store mengdene
sel.
Komiteen ser meget alvorlig på slike
opplysninger og mener at det påhviler politiske myndigheter
en plikt til å iverksette de tiltak som er nødvendig
for å få selbestanden under kontroll.
Komiteen er enig med forslagsstilleren
i at en bærekraftig fangst av kystsel kan begrenses av
mangel på kvalifiserte fangstfolk og for dårlige
ordninger hva angår bearbeiding og salg av selprodukter.
Komiteen mener at det må være
en klar målsetting å utnytte disse høyverdige
produktene på en god og inntektsbringende måte,
og at det etablerte virkemiddelapparat må bistå bedrifter
som vil satse på bearbeiding og salg av selprodukter.
Komiteen er gjort kjent med at
Fiskeridepartementet har inngått et samarbeid med Norges
Jeger- og Fiskerforbund om ulike tiltak for å øke
uttaket av kvoten på kystsel, jf. vedlagte brev fra fiskeriministeren. Komiteen har
videre merket seg de tiltak som er gjort for å øke
fleksibiliteten for de jegere som ønsker å delta
i jakten.
Komiteen ser på dette
som en mulighet for å rekruttere jegere til jakt på kystsel,
men komiteen mener at ytterligere tiltak er nødvendig.
Komiteen støtter derfor
intensjonene i Dokument nr. 8:65 (2001-2002) .
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen så snart
som mulig om å utrede og fremme forslag til løsninger
av problemene med kystsel.
I vurderingen må følgende
inngå:
– Økte
fangstkvoter på kystsel
– Innføring av økonomisk
tilskudd for fangst av kystsel
– Muligheter for bearbeiding og
salg av selprodukter
Steinkobbe og havert er de to eneste selartene
som oppholder seg i kystfarvannet hele året og som gjennomfører
hele livssyklus ved norskekysten. Disse selartene omtales ofte som
kystsel. I tillegg er det vanlig at arktiske arter som grønlandssel,
ringsel og klappmyss i kortere perioder kommer inn til kysten. Under spesielle
klimatiske forhold kan grønlandsselene opptre i meget stort
antall, særlig i Øst-Finnmark.
Formålet med forvaltningen av sel på kysten
er å sikre livskraftige selbestander. Innenfor denne rammen kan
selbestandene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres
ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn, herunder hensyn
til de problemer selene skaper for kystfiskeriene.
Forslagsstilleren tar utgangspunkt i de problemene kystselene
skaper for fiskeriene. Det alvorligste problemet er spredning av
parasitter (omtalt som kveis i forslaget) til fisk som visuelt reduserer
fiskens kvalitet og dermed omsetningsverdi. I tillegg forvolder
selene skade på redskap, og de tar fisk som står
fanget eller låst i redskap. Lokalt vil også selene
i noen grad kunne påvirke tilgjengeligheten av fisk.
Forslagsstilleren peker videre på at
kystselene er en trussel mot det biologiske mangfoldet og at de
har medført nedbeiting av tareskogen langs kysten. Dette er
argumenter som har vært fremme i debatten ved flere anledninger.
Vi kan imidlertid ikke se at det er belegg for disse påstandene
i den forskning som har vært drevet i Norge eller internasjonalt.
Fiskeridepartementet har derfor i samarbeid med Miljøverndepartementet
i februar i år startet en prosess for å få belyst årsakene
til at tareskogen forsvinner i noen områder, og for å få fram
forslag til forskning og tiltak for gjenreisning av tareskogen.
Det har vært presentert flere anslag
for størrelsen på kystselstammene. Den første
landsdekkende registreringen ble utført i 1960-årene,
og her ble det vist til at særlig steinkobbe stod i fare
for å bli utryddet i noen distrikter. Den siste landsdekkende
oversikten ble presentert av Havforskningsinstituttet i oktober
1999 og omfattet 6 684 steinkobber og 4 416 havert. Metoden som
ble benyttet av Havforskningsinstituttet er standardisert i ICES-området
og baserer seg på at segmenter av bestandene registreres
og benyttes som indeks for bestandenes utvikling. I rapporten fra
oktober 1999 ble det konkludert med at bestandene av begge selartene
var økende.
Havforskningsinstituttet hadde etablert samarbeid med
Sverige og Danmark for standardisert og samtidig overvåkning
i Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat. Siste telling som ledd i dette
samarbeidet var i 2000. Da ble det registrert totalt 9 752 steinkobber,
hvorav 5 814 i Kattegat, 3 658 i svensk Skagerrak og 280 i ytre Oslofjord.
Tellingen viser at bestanden i dette området fortsatt er økende
etter epidemien i 1988 som drepte 70 % av steinkobbene
i området. Etter en omorganisering av Havforskningsinstituttet
er ordningen med koordinert telling i Oslofjorden og tilgrensede
svenske og danske områder gjeninnført fra og med
i år.
I forskernes kvoteanbefalinger kan det tas hensyn
til den skade selen forvolder for fiskeri- og annen næringsvirksomhet,
ressursutnyttelse, selens betydning for naturvern, naturopplevelse
og rekreasjon. Forskerne har de senere år anbefalt årlige
kvoter for kystsel basert i hovedsak på et uttak på 5 % av
den tellbare del av de enkelte bestander. Kvotefastsettelsen har møtt
til dels sterk motstand fra fisker- og jegerhold, idet oppfatningen
har vært at kvotene har vært satt for lavt i forhold
til den reelle selbestanden.
Forskerne har imidlertid påpekt at
bestandene kan tåle vesentlig større kvoter, men
at slike påslag bør begrunnes med målsettinger
for forvaltning av bestandene. Fiskerimyndighetene har derfor økt
kvotene på steinkobbe under henvisning til at selbestandene
utgjør samfunnsmessige problemer i forhold til fiskeri-
og havbruksvirksomhet. Økningen har delvis vært
gjort som et generelt påslag på 20 % i
alle regioner, og som et spesielt påslag på 30 % i
områder hvor det dokumenteres særlige problemer
i forhold til fiskeri- og havbruk. For 2002 er dette gjort i regionene Østfold, Rogaland,
Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag,
Nordland, Troms og Finnmark.
I 2001 ble det fastsatt en totalkvote på 1
244 dyr, hvorav 508 steinkobber og 625 haverter, og 111 ringsel.
I tillegg var det fri jakt på grønlandssel. I
2001 ble det gitt totalt 1 004 fellingstillatelser, mens det totalt ble
felt 609 dyr, noe som tilsvarer en kvoteutnyttelse på om
lag 49 %.
Problemstillingen er at det ikke tas så mange
dyr som reguleringene tillater. Det er særlig kvotene på havert
i Nord-Norge som er vanskelig å få tatt. Kvotene
på steinkobbe blir i hovedsak tatt. Årsaken til
at kvotene på havert ikke blir tatt kan være at
havert liker seg best i de ytterste værharde kyststrøk,
og at størrelsen gjør dyret uhåndterlig.
Begge selartene har ofte tilhold i grunne vanskelig navigerbare
områder som ikke er lett tilgjengelig med større
fartøy. Ordningen med større moderfartøy
synes derfor lite aktuell.
Fiskeridepartementet har derimot inngått
samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund, som har utarbeidet
en skisse til tiltak som kan øke uttaket av kvoten. Forbundet
har søkt om kroner 172 000,- til gjennomføring
av ulike tiltak, og departementet innvilget søknaden ved
vedtak av 11. mars 2002. Arbeidet med å rekruttere jegere
er allerede igangsatt. Det første som vil skje er et skytterkurs
for seljegere som skal gi økt kunnskap om sel og hvordan
man skal drive jakt på sel. Forbundet er også i
gang med å skrive artikler som skal publiseres i deres
medlemsblad for å rette fokus mot kystselfangst. Forbundet
vil i løpet av et par måneder utarbeide en mer
detaljert plan for det videre arbeidet med å rekruttere
jegere til kystseljakt. Fiskeridepartementet mener dette vil kunne
være et svært konstruktivt bidrag for å øke
uttaket av kvotene på kystsel.
I Sjøpattedyrrådet den 19.
november 2001 diskuterte man også andre tiltak for å søke å få tatt
kvotene. Blant annet ble det besluttet å fjerne kravet
om at de som ønsker å delta i kystseljakten må sende
skriftlig søknad til regionkontorene innen en fastsatt
frist. For å øke fleksibiliteten i 2002, er det
fastsatt at jegerne i stedet kan sende søknad til regionkontorene
etter hvert som de ønsker å starte jakten. Jegere
som ønsker å delta på seljakt må,
som tidligere, ha avlagt storviltjegerprøve.
Fiskeridepartementet prioriterer arbeidet med å søke å ta
kvotene på kystsel, og vi mener at samarbeidet med Norges
Jeger- og Fiskerforbund vil være et skritt i riktig retning,
i tillegg til at vi vil søke å bidra til at gjennomføringen
av fangsten av kystsel blir så lite byråkratisk
som mulig.
Oslo, i næringskomiteen, den 23. april 2002
Olav Akselsen
leder |
Bendiks H. Arnesen
ordfører |
Ivar Kristiansen
sekretær |