Den ustabile internasjonale situasjonen har allerede ført til høyere priser på drivstoff enn det som er forutsatt i statsbudsjettet. Hvis situasjonen skulle forverre seg ytterligere, vil man kunne regne med en sterk videre prisøkning for drivstoff. Dette vil i særlig grad ramme enkeltpersoner, næringsliv og offentlig virksomhet i distriktene. Kystpartiet mener derfor at man bør innføre et system som hindrer en slik tilfeldig og uforutsigbar prisøkning, samtidig som staten får de forutsatte inntektene.
Det er flere, viktige grunner til at man må ha avgift på bruk av drivstoff:
-
– ønsket om å holde forbruket av drivstoff nede
-
– gi incitamenter for bruk av miljøvennlige transportløsninger
-
– sikre staten inntekter
-
– trekke inn kjøpekraft for å hindre renteøkning
Kystpartiet har likevel i budsjettet markert at avgiftsnivået kan senkes noe uten at de ovennevnte hensyn settes til side.
Det foreliggende dokument 8-forslag går imidlertid ut på å hindre at prisene på drivstoff ikke øker med mer enn det som er forutsatt i de til enhver tid vedtatte budsjetter. For å kompensere for tilfeldige prisøkninger i markedet for råolje, fremmer vi derfor forslag om å justere ned avgiftene tilsvarende eventuelle uforutsette økninger i markedsprisen på råolje. Det er urimelig at slike prisøkninger skal gå ensidig ut over transportbrukerne. Skulle markedsprisene derimot synke under det budsjetterte nivå, bør ikke avgiftene økes tilsvarende. Da bør transportbrukerne få gevinsten, selv om dette ville innebære et visst inntektstap for staten.
Kystpartiet ber Regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning der man trinnvis reduserer avgiftene på drivstoff om markedsprisen på råolje innenfor et tidsrom på f.eks. én måned eller en termin holder seg vesentlig over det som var forutsatt da avgiftsnivået ble fastsatt. Dette for å hindre at man får helt urimelig prisnivå på drivstoff og andre oljeprodukt.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om at avgiftene på drivstoff og andre oljeprodukter justeres ned om markedspris på disse produktene innenfor et tidsrom, f.eks. én måned eller termin, holder seg over det prisnivået som forelå ved opprinnelig avgiftsfastsettelse, og at man foretar justeringen i forhold til prisstigningen, med siktemål å hindre en sterk prisvekst på drivstoff og andre oljeprodukter."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til at dokumentet ble forelagt finansministeren til uttalelse
18. april 2002. Uttalelsen 25. april 2002 er vedlagt innstillingen
(uten brevet fra Toll- og avgiftsdirektoratet som vedlegg).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser
til finansministerens brev som tar opp forslaget fra representanten Karl-Anton
Swensen om å justere drivstoffavgiftene etter de internasjonale
råoljeprisene.
Flertallet viser til at en slik
avgiftsregulering vil innebære store administrative kostnader
som vil være med på å øke prisen
på drivstoff for forbrukeren og påføre
tolletaten ekstra administrative kostnader. Hensikten med drivstoffavgiftene
er å prise de samfunnskostnader som bilen påfører
samfunnet. Disse kostnadene vil være omtrent stabile uavhengig
av drivstoff-priser.
Flertallet viser til at drivstoffavgiftene
er viktige inntektsposter på budsjettet. Å la
disse avgiftene svinge med råoljeprisen vil skape usikkerhet
om statens inntekter og skape forutsigbarhet i forhold til budsjettering.
Videre viser disse medlemmer til at man i flere budsjettbehandlinger
har justert drivstoffavgifter når det har vært
samfunnsøkonomiske grunner for det. Dette anses for å være
en mer effektiv og forutsigbar måte å justere
drivstoffprisen på.
Flertallet viser til at et slikt
avgiftssystem vil hemme konkurransen. Konkurranse er et viktig element
for å redusere drivstoffprisene. I tillegg vil forbrukeren
i et markedsbasert system også betale for de reelle kostnadene,
hvilket er en effektiv måte å utnytte ressursene
på.
Flertallet foreslår
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Norge ligger helt i verdenstoppen
når det gjelder særavgifter på drivstoff.
Det er dessuten slik at Norge har store reiseavstander og en befolkning
som er spredt over store områder. I de fleste deler av
landet er befolkningen helt avhengig av personbilen for å komme
seg på arbeid, eller delta i det sosiale liv. Det høye
norske nivået på særavgiftene på drivstoff
forsterker avstandskostnadene, og derved også kostnadene
for de som ønsker å bo i spredt bebygde områder.
Også mange som er bosatt i mer bynære områder
er helt avhengig av bilen i hverdagen, og kan ikke benytte seg av
eksisterende kollektivtilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at en begrunnelse for å opprettholde det høye
avgiftsnivået er at forbrukeren i prinsippet skal betale
for de kostnader bruken av bil påfører samfunnet,
og at finansministeren i brev av 25. april 2002 refererer til de
samfunnsmessige kostnadene uten å ta i betraktning den
helt avgjørende betydning tilgang til rask og lettvint
transport med bil har for verdiskapningen i landet. I andre sammenhenger
fremheves gode veier som en avgjørende forutsetning for økonomisk
fremgang, og disse medlemmer vil hevde at gode veier
og en moderne bilpark gir vesentlig større samfunnsøkonomisk
nytte enn kostnad. Det forholder seg dessuten slik at drivstoffavgiftene
er en rent fiskal avgift som ikke er øremerket verken veibygging,
vedlikehold, rassikring, ulykkes-reduserende tiltak eller miljøforbedrende
tiltak, slik at drivstoffavgiftene i realiteten finansierer en rekke
andre formål.
Disse medlemmer vil foreslå at
det etableres et system med fleksibel drivstoffavgift, slik at avgiften går
ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen
ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen.
Disse medlemmer viser til at
et slikt system vil føre til større stabilitet
for forbrukerne ved at de kraftige prissvingningene avtar og kun
varierer ut fra konkurransen i markedet.
Disse medlemmer ser det som viktig
at markedet fungerer ved at aktørene konkurrerer på pris
og kvalitet. Slik konkurranse vil basere seg på det lokale tilbudet
og tilgangen på drivstoff.
Disse medlemmer viser videre
til at de store svingningene i oljeprisen i stor utstrekning bestemmes av
hvor mye de oljeproduserende landene i og utenfor OPEC blir enige
om å produsere, og ikke av konkurranse mellom oljeselskapene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003, fremme forslag om innføring
av et system som gjør at bensin- og dieselavgiften ikke
overstiger foregående års gjennomsnittlige avgift
på det europeiske markedet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av et fleksibelt system for bensin-
og dieselavgift, slik at avgiften går ned når
oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke
endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
I
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, fremme forslag om innføring av et system som gjør at bensin- og dieselavgiften ikke overstiger foregående års gjennomsnittlige avgift på det europeiske markedet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et fleksibelt system for bensin- og dieselavgift, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:108 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen om å justere drivstoff-avgiftene
etter prisutviklingen på råolje for å sette
et øvre tak på prisene og derved gi mer forutsigbare
rammevilkår for transportbrukere og næringsliv
- bifalles ikke.
Det vises til forslag fra stortingsrepresentant
Karl-Anton Swensen om å justere drivstoffavgiftene etter prisutviklingen
på råolje, der jeg er blitt bedt om å gi min
vurdering.
Forslaget går i korthet ut på at
avgiftene på drivstoff og andre oljeprodukter justeres
ned om markedspris på disse produktene innenfor et tidsrom
holder seg over det prisnivået som forelå ved
opprinnelig avgiftsfastsettelse. Det skal ikke foretas en tilsvarende
oppjustering i de tilfellene markedsprisene ligger under det opprinnelige
prisnivået. Hensikten med forslaget er å hindre
en sterk prisvekst på drivstoff og andre oljeprodukter,
og derved gi forutsigbare rammevilkår for transportbrukere
og næringsliv.
Før jeg går inn i vurderingene
av forslaget, vil jeg rydde opp i en tilsynelatende misforståelse.
I forslaget står det at "den ustabile internasjonale situasjonen
har allerede ført til høyere priser på drivstoff
enn det som er forutsatt i statsbudsjettet". I statsbudsjettet gjøres
det ingen forutsetninger om prisen på drivstoff. Derimot gjøres
det anslag på oljeprisen i budsjettåret. Denne
ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslått til
185 kroner/fat i 2002. Gjennomsnittet hittil i år
ligger på 193 kroner/fat, altså noe over
anslaget.
Videre er det noe uklart hva forslaget egentlig
går ut på. I den innledende teksten foreslås
det å "justere ned avgiftene tilsvarende eventuelle uforutsette økninger
i markedsprisen på råolje." Det konkrete forslaget
som fremmes er imidlertid formulert som at "avgiftene på drivstoff
og andre oljeprodukter justeres ned om markedspris på disse
produktene innenfor et tidsrom, for eksempel en måned eller
termin, holder seg over det prisnivået som forelå ved
opprinnelig avgiftsfastsettelse". Jeg har derfor valgt å gi
en generell vurdering av varierende drivstoffavgifter basert på endringer
i oljeprisen, uten å gå detaljert inn på egenskaper
ved det konkrete forslaget.
Jeg vil først peke på at en
grunnleggende forutsetning for en fungerende markedsøkonomi
er at prisene endres ved endringer i tilbud og etterspørsel.
En ordning med politisk bestemte priser vil i stor grad fjerne prisenes
signaleffekt til tilbydere og konsumenter om endrete markedsforhold.
Prinsipielt sett bør det ikke skje
hyppige endringer i avgiftene på drivstoff kun ut fra hensyn
til en stabil pris for forbruker. Dette skyldes bl.a. at forbrukeren
i prinsippet skal betale for de kostnader som bruken av bil påfører
samfunnet. De samfunnsøkonomiske kostnadene går
ikke ned når prisen på olje øker.
Drivstoffavgiftene er videre en viktig inntektskilde på budsjettet.
Provenyet på bensin- og dieselavgiften er i 2002 anslått
til nesten 13 mrd. kroner. Stadige endringer i nivået på drivstoffavgiftene
gjennom året skaper usikkerhet om statens inntekter fra
avgiftene. Å introdusere en slik usikkerhet rundt dette
provenyet vil vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet.
Forslaget vil også innebære
omfattende administrative kostnader, både for de avgiftspliktige
og for Tollvesenet. Jeg viser i den forbindelse til brev av 22.
april 2002 fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Her blir en mulig utforming
av et system for fleksible drivstoffavgifter foreslått,
og administrative konsekvenser gjennomgått. Dette brevet
vedlegges.
Prisen på drivstoff avhenger ikke bare
av oljeprisen. Konkurranseforhold, raffineringskapasitet og sesongvariasjon
i etterspørselen er eksempler på andre faktorer
som er med på å bestemme prisene på drivstoff.
En kan derfor havne i en situasjon med økende bensinpris, samtidig
som oljeprisen er stabil, eller synkende. Jeg kan ikke se at det
i slike tilfeller kan være noen grunn til å sette
ned bensinavgiften.
En varierende avgift på drivstoff kan
føre til krav om varierende avgifter også for
andre særavgifter, for eksempel el-avgiften. Det er vanskelig å se
hvorfor staten skal bidra til å holde prisen på drivstoff
fast, mens priser på andre avgiftsbelagte varer skal variere
med markedsforholdene.
Jeg mener at et avgiftssystem som foreslått
vil være svært uheldig, og innebærer
et system som ligger svært langt fra markedsøkonomisk
tenkning. Pris er et viktig instrument for å sikre en effektiv
utnyttelse av ressursene. Etter min mening er det derfor ikke grunnlag
for å gå inn på en nærmere vurdering
av forslaget.
Oslo, i finanskomiteen, den 14. mai 2002
Siv Jensen
leder |
Per Erik Monsen
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |