I Dokument nr. 5 (2000-2001) legger Ombudsmannsnemnda for Forsvaret frem sin innberetning om virksomheten i 2001. Etter vedtak i Stortinget høsten 1997 består Ombudsmannsnemnda i perioden 1. januar 1998 til 31. desember 2001 av følgende personer:
Ombudsmann Per A. Utsi, Oslo
Ingeborg Botnen, Rjukan
Dagfinn Hjertnes, Florø
Brit Hoel, Arendal
Karen Margrethe Mjelde, Sandnes
Ivar Skjerve, Steinkjer
Inge Wold, Råde
Ombudsmannsnemnda avholdt i 2001 5 møter og har foretatt befaringer til følgende militære tjenestesteder:
Bardufoss hovedflystasjon
6. divisjon, Heggelia
Setermoen garnison
Heggelia garnison
Trenregimentet, Sessvollmoen
HM Kongens Garde, Oslo
SDS/BSMA, Horten
Krigsskolen, Linderud
Nemndas omtale av de enkelte befaringer og informasjonsbesøk er referert på sidene 27-33. Protokoll fra nemndas møter og befaringer følger dessuten innberetningen som utrykte vedlegg.
Nemnda var i 2001, som tidligere representert, på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret. Ombudsmannen og avdelingsdirektøren har som vanlig gitt orientering om ombudsmannsordningen ved mange av de kurs for tillitsvalgte som ble avholdt ved forskjellige avdelinger, til sammen 38 kurs.
Orienteringer om ombudsmannsordningen overfor befal har i 2001 funnet sted ved orientering i enkelte møter med personellorganisasjonenes representanter under nemndas befaringer. Ombudsmannen har dessuten forelest om ombudsmannsordningen ved Befalsskolen for Marinen (BSMA) i Horten og for militærpolitibefal på kurs avholdt ved Luftforsvarets skoler, Stavern.
Som det vil fremgå av innberetningens
omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 2001
87 klagesaker. Avgjørelsen ble endret i favør
av klageren i 40 pst. av klagetilfellene. Medholdsandelen ligger
noe over gjennomsnittet for de senere år. Antallet klager
i gruppen "sosiale saker", som omfatter botillegg og andre
sosiale stønader, er fortsatt lavt.
I 10-årsperioden 1992-2001 er andelen
av det totale antall soldatklagesaker i denne gruppen gått
ned fra ca. 40 pst. til ca. 12 pst. Årsaken til dette antas å ligge
i at mannskaper som har forsørgeransvar som regel søkes plassert
i tjeneste nærmest mulig hjemstedet, og at reglene i de
senere år er bedre tilpasset soldatenes faktiske sosiale
problemer. Denne positive utvikling antas også å ha
sin forklaring i at de avdelingsvise velferdskontorer sammen med
Velferds- og vernepliktsavdelingen i FO utøver et godt
og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes
sosiale problemer.
Nemnda har med tilfredshet merket seg at omstillingen
og nedbemanningen i Forsvaret hittil har foregått i en
positiv atmosfære uten å ha medført et økende
antall klagesaker. Det er heller ingen økning i antallet
klager fra det sivile personell i Forsvaret.
Det totale antall refselser gikk i perioden
1988-1998 tilbake fra 11 239 til 3 113 refselser.
I 2000 er refselsesantallet gått ytterligere
tilbake.
Av Generaladvokatens statistikk fremgår
at det samlede antall refselser i 2000 var 2 399 - en reduksjon
på 5 pst. i forhold til 1999. Vurderes refselsesantallet
i forhold til antallet soldatårsverk finner man en mer
korrekt målestokk for refselseshyppigheten i Forsvaret.
Denne viser at det i 1988 ble ilagt 0,51 refselser
pr. soldatårsverk mot kun 0,14 refselser pr. soldatårsverk
i 1999 og 0,15 i 2000. En tilsvarende oversikt over refselsesantallet
i 2001 vil først foreligge senere dette år. Statistikken
for 2000 viser at det i forhold til 1999 er en mindre økning
i antallet refselser i både Sjøforsvaret og Luftforsvaret
og fellesinstitusjonene. Denne økning blir imidlertid mer
enn oppveiet av en klar tilbakegang i refselser ved Hærens
avdelinger.
Ulovlig fravær er den vanligste overtredelse.
I 2000 utgjorde 38,9 pst. av overtredelsen ulovlig fravær
mot 30,9 pst. året før. Brudd på rusmiddelreglene økte
fra 5 pst. i 1999 til 19,1 pst. i 2000. "Brudd på tjenesteplikter"
er fortsatt en stor gruppe blant de registrerte refselser, men synes å ha
en synkende andel av det totale antall refselser. Bot er fortsatt
det desidert mest brukte refselsesmiddel idet 78 pst. av refselsene
i 2000 ble avgjort med bot.
Refselsesmidlet "frihetsinnskrenkning" ble brukt
i 9,8 pst. av tilfellene, mens arrest kun ble anvendt i 7 pst. av tilfellene.
5,3 pst. av refselsene er avgjort med refselsesmidlet "irettesettelse".
Klagehyppigheten til 1. klageinstans økte fra 9,7 pst.
i 1999 til 11,3 pst. i 2000.
Nemnda har de senere år funnet grunn
til å påpeke behovet for effektivisering av Forsvarets
innsats mot narkotikabruk blant Forsvarets personell.
Statistikken for narkotikagruppens virksomhet
de to siste årene viser følgende utvikling:
| 1999 | 2000 | 2001 |
Justissaker (politianmeldt)
| 1 156 | 1 295 | 1087 |
Beslag - narkotika | 298 | 394 | 346 |
Hundekontroll/inspeksjoner
| 383 | 369 | 359 |
Narko-Nord har rapportert om en nedgang på ca.
30 pst. fra 2000 til 2001 både når det gjelder
justissaker og antallet narkobeslag. Narko-Sør melder om
en viss økning i antallet justissaker i 2001 i forhold
til 2000.
Nemnda forutsetter at den bedrede ressurstilgang
for bekjempelse av narkoproblemene i Forsvaret holdes ved like.
Utviklingen synes å gå i retning av en generelt mer
liberal holdning til narkotikabruk blant ungdom i vårt
samfunn. Nemnda understreker derfor behovet for en bredt anlagt
bekjempelse av narkotikaproblemet i Forsvaret.
Ombudsmannsnemnda har over flere år
vært opptatt av å sikre våre militære
mannskaper et mest mulig likeverdig velferdstilbud.
Nemnda anser velferdstjenesten som svært
viktig for mannskapenes trivsel og effektivitet i tjenesten.
Innføringen av systemet med differensierte
minimumssatser til velferdsformål mener nemnda er et viktig
bidrag til sikring av et mest mulig likeverdig velferdstilbud.
De differensierte minimumssatser er basert på avdelingenes
beliggenhet, størrelse og standard.
Imidlertid er nemnda gjort kjent med at forsvarssjefens
iverksettingsdirektiv for innføring av slike minimumssatser
bare i begrenset utstrekning blir etterlevet av militæravdelingene.
Dette gjelder særlig for avdelinger i Hæren og
Luftforsvaret.
Den manglende etterlevelse av direktivet medfører derfor
at den tilsiktede likebehandling av soldatene ikke oppnås. Årsrapporten
for Forsvarets Velferdstjeneste viser at en rekke avdelinger, særlig
i Hæren og Luftforsvaret, anvender et betydelig lavere
beløp pr. tjenestegjørende dag enn minimumssatsene
skulle tilsi. Nemnda vil understreke at systemets forutsetning er
at avdelingssjefene skal tildele sin velferdsavdeling et beløp
som ikke ligger under de oppsatte minimumssatser.
Saken ble tatt opp i fjorårets melding
fra nemnda til Stortinget, hvoretter forsvarskomiteen i Innst. S.
nr. 315 (2000-2001) anmodet Forsvarsdepartementet om å "sørge
for at direktivet blir etterlevd".
Nemnda er ikke kjent med hvilke tiltak komiteens anmodning
har medført, men har fått opplyst fra ansvarlige
for velferdstjenesten at det i 2001 synes å ha funnet sted
en viss utvikling i positiv retning. Det er imidlertid fortsatt
en lang rekke avdelinger i Hæren og Luftforsvaret som ikke
oppfyller minimumssatsene eller som unnlater å rapportere
om sine budsjetteringer til velferdsformål.
Nemnda finner igjen å måtte
minne om at Stortingets samlede bevilgninger til forsvarsformål
forutsetter at velferdstjenesten ved avdelingene tildeles midler
etter et saklig behov hvorav minimumssatsene skal danne en nedre
grense.
Nemnda er kjent med at Personellstaben i FO
i sin rapport til Forsvarssjefen har opplyst at avdelingenes underbudsjettering
til velferdsformål i første rekke har medført
manglende innkjøp og vedlikehold av velferdsmateriell.
Staben har derfor som et aktuelt tiltak antydet
at alle velferdsmidler overføres til et felles kapittel
under sentral velferdsfaglig styring.
Voksenopplæringen i Forsvaret (VO)
skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige mannskaper, vervede
og kontraktsbefal.
VO skal være en kompensasjon for tap
av utdanning og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste.
VO bidrar også til meningsfull utnyttelse av fritiden.
I voksenopplæringens regi er det også arrangert
kurs spesielt tilrettelagt for elever med lese- og skrivevansker.
Med et økende innslag av soldater med
innvandrerbakgrunn, må en vente seg et økende
behov for perfeksjoneringsopplæring i norsk.
Forsvarets voksenopplæring har de senere år
hatt et nært samarbeid med sivile arbeidskraftmyndigheter med
sikte på å tilpasse kurstilbudene etter arbeidslivets behov,
og således redusere antallet soldater som dimitterer til
arbeidsledighet. På denne måte har Voksenopplæringen
i Forsvaret gitt viktige bidrag til å holde arbeidsløsheten
nede blant ungdommen.
I 2001 har VO disponert et budsjett på 121
mill. kroner. Personellets interesse for VOs undervisningstilbud har
gjennom året vist seg svært stor, og budsjettmidlene
er i sin helhet gått med. Det er rapportert at budsjettet
og ikke personellets interesse er den begrensende faktor for virksomheten.
Budsjettet for 2002 er angitt å være
114,5 mill. kroner og er tilpasset et redusert antall personer i
målgruppen. Nemnda vil anbefale at VOs budsjett opprettholdes
på et nivå som sikrer at undervisningstilbudene oppleves
som en reell kompensasjon for det studie- og opplæringstap
militærtjenesten medfører.
På denne bakgrunn mener nemnda at budsjettmidlene
fortsatt bør disponeres og fordeles som øremerkede
midler fra sentralt hold, slik at samordnede undervisningstilbud
blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.
Nemnda tillater seg å bemerke at VOs
ulike tilbud for fritidsstudier også bidrar til å holde
mannskapene borte fra mulige rus- og stoffmiljøer ved tjenestestedene.
Omstillingen i Forsvaret har medført
at de lokale VO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanning
og opplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i forbindelse med
overføring til ny stilling. Nemnda vil anta at den videre
restrukturering av Forsvaret kan medføre behov for å anvende
VOs personellmessige ressurser til ytterligere opplæringstiltak
blant det tilsatte personell.
Nemnda vil derfor advare mot organisasjonsmessige endringer
som kan redusere mulighetene for slik fleksibel anvendelse av VO-ressursene.
I betraktning av den betydelige kapasitet og
innsikt i pedagogikk og pedagogiske systemer som finnes i VO-systemet,
synes det etter nemndas mening å være aktuelt å utvide
muligheten for større anvendelse av Forsvarets VO-tjeneste
i Forsvarets ordinære skolevirksomhet, som befalsskoler,
fagskoler etc.
I 2001 har en blant de menige mannskaper opplevd en økende
etterspørsel etter sertifiserende kurs innen områder
som for eksempel vekter, yrkessjåfør (inklusive
ADR, stroppekurs, tankkurs etc.), anleggsmaskin, truck, kran og
sikkerhetskurs offshore. Dette er kurs som ikke er lette å finne
i det offentlige skolesystemet, og private alternativer er som oftest
meget dyre.
VO-tilbudet får en meget god presentasjon
når de vernepliktige møter til rekruttskole. Her
går man også gjennom en karriereplan for tjenestetiden.
Utfordringen er imidlertid å få gitt informasjonen
på et tidligere tidspunkt, slik at personellet kan planlegge
hva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, før
man møter. En viktig samarbeidspartner for VO burde derfor
være Vernepliktsverket og sesjonene.
Nemnda vil anbefale at dette vurderes nærmere.
Mannskapenes tillitsvalgte hadde med henvisning
til utvidelsen av ferieordningen for lønnstakerne, reist krav
om en tilsvarende utvidelse av soldatenes rett til ordinær
permisjon under førstegangstjenesten.
Forsvarets overkommando fant ikke å kunne
imøtekomme kravet. Nemnda har intet å bemerke
til avgjørelsen. Den forlengede ferie er innført
ved tariffavtale og gjelder kun de lønnstakere som omfattes
av slike tariffavtaler.
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
har anmodet FO om å endre gjeldende reglement slik at det
kan åpnes for lokale løsninger vedrørende
oppbevaring av alkohol på militært område.
Dagens reglement er basert på et generelt
forbud mot slik oppbevaring, men at det med forsvarssjefens tillatelse
kan gjøres unntak.
Soldattillitsmennenes anmodning ble tatt opp
til behandling, og FO har i sitt vedtak bl.a. uttalt følgende:
"Nåværende regler i FSJ rusmiddeldirektiv
om oppbevaring av alkoholholdige drikkevarer på militært område
opprettholdes. Det vil ikke bli gitt anledning til å etablere
lokale ordninger eller tilpasninger for oppbevaring av alkohol på militært
område for vernepliktige mannskaper."
Nemnda har ingen merknader til FOs vedtak.
I Ombudsmannsnemndas møteprotokoll
for 13. juni 2001 er saken omtalt slik:
"Ombudsmannen hadde den 5.april d.å. skrevet
følgende brev til Distriktskommando Nord-Norge (DKN):"Med
bakgrunn i meldinger via nyhetsmediene ble det under Ombudsmannsnemndas
besøk hos Div.6, Heggelia den 4. d.m. bekreftet at det
under årets fellesøvelse "Joint Winter" forekom
ett eller flere tilfeller av omfattende fysiske overgrep mot norske
soldater som øvelsesmessig var tatt til fange.
Som
kjent skal Ombudsmannen og nemnda bidra til å sikre interesser
og rettigheter for det militære personell. I denne forbindelse ønsker
nemnda en nærmere redegjørelse for det (de) nevnte
tilfeller av fysiske overgrep som måtte ha funnet sted.
Det ønskes
opplyst om overgrepenes art og omfang, herunder også om
gjeldende regler på området, eventuelle reaksjonstiltak
mot overgriperne og om eventuelle fremtidige forebyggende tiltak.
Nemndas
eventuelle ytterligere engasjement i saken vil bli vurdert på bakgrunn
av distriktskommandoens redegjørelse. På forhånd
takk."
Ved brev av 16. mai 2001 har DKN gitt følgende redegjørelse
(utdrag):
"DKN tar avstand fra at personell som deltar på øvelser
og blir tatt til fange, blir utsatt for slik behandling som er fremkommet.
Som Ombudsmannen er kjent med organiseres det på hver øvelse
over en viss størrelse, eget Stridsdommerapparat for bl.a. å dømme, veilede
og ikke minst godkjenne de handlinger som pågår.
I stridsdommerhåndboka, utdrag vedl A, er det tatt inn
noe om krigsfangetjeneste. Når dette er sagt, skal det
også sies at det kan være vanskelig å kontrollere
alle avdelinger, da ikke alle avdelinger har egen stridsdommer,
blant annet mindre avdelinger som OP er, patruljer osv. I stridens
hete kan det derfor ofte være vanskelig å kontrollere
at regler, lover og selvpålagte bestemmelser som gjelder
ved tilfangetakelse av personell overholdes.
...
Før øvelser er gjeldende bestemmelser
for den som tar, og den som blir tatt til fange bekjentgjort for
alle deltakende styrker. Avdelingene gjennomfører forut for øvelsene
orienteringer til både befal og soldater, hvor tilfangetakelse
er et av temaene det orienteres om. Hvordan DKN i fremtiden kan
hindre episoder av de som man i dag etterforsker, er en stor utfordring.
Informasjon og presisering av hva som kan gjøres og ikke gjøres
vil være særdeles viktige momenter. I tillegg
må det også fokuseres på "selvjustis"
av den enkelte, samt at uenigheten må løses uten
at voldshandlinger blir anvendt.
DKN beklager igjen
at tilfeller som nevnt i vedlegg forekommer. Det vil i fremtiden
være en utfordring å få henvendelser
av lignende art brakt til opphør.
Saken ble
tatt opp til drøfting og ombudsmannen ble anmodet om på nemndas
vegne, å bemerke overfor DKN at man tar til etterretning
at de ansvarlige for begåtte regelbrudd vil bli behandlet
i samsvar med de råd som måtte komme fra Krigsadvokaten.
Man ønsker også å bemerke sen rapportering
av de antatte tilfeller av regelstridig fangebehandling, og at etterforskningen hittil
tyder på visse mangler vedrørende kunnskaper om
gjeldende regler.
Dersom den endelige etterforskning
og undersøkelse skulle bekrefte behovet for en innskjerpelse
av reglene forutsetter nemnda at dette finner sted."
DKN ble gjort kjent med disse synspunkter, og
saken har senere ikke medført behov for ytterligere tiltak
fra nemndas side.
Den alminnelige verneplikt danner et hovedgrunnlag for
norsk forsvarspolitikk. Ordningen har sin hjemmel i Grunnloven § 109
som legger en lik forpliktelse på "enhver statens borger"
til å verne om sitt land.
Vernepliktssystemet er imidlertid i historisk
perspektiv praktisert med varierende grad av byrdemessig likhet
mellom de berørte borgere. Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av Forsvarets langtidsproposisjon i juni 2001,
innebærer en ytterligere innskrenkning av det antall som
vil bli pålagt å gjennomføre vernepliktstjeneste.
Nemnda er kjent med at det etter Stortingets
anbefaling vil bli foretatt en vurdering av mulige former for "premiering"
av dem som gjennomfører vernepliktstjeneste. Samme spørsmål
er ved ulike anledninger også tatt opp av soldatenes tillitsvalgte,
gjennom tillitsmannsordningen (TMO).
Nemnda er av den oppfatning at en utvikling
i retning av at stadig færre pålegges vernepliktstjeneste, også innebærer
en økning av belastningsulikheten for denne kollektive
samfunnsbyrde. Det synes etter nemndas mening derfor å foreligge
gode grunner for å overveie kompensasjonstiltak, eller
"bonusordninger" for dem blant norsk ungdom, som gir sitt bidrag
til samfunnet ved gjennomføring av vernepliktstjeneste.
Nemnda tillater seg derfor å anbefale
at det innføres en ordning med vernepliktsstipend som bonus
for gjennomført førstegangstjeneste.
Stipendets størrelse bør utgjøre
0,5 G (folketrygdens grunnbeløp) for gjennomført
full førstegangstjeneste, og forholdsmessig nedtrappet
for kortere førstegangstjeneste.
Ordningen antas å måtte gjøres
gjeldende også for pliktmessig gjennomført sivil
vernepliktstjeneste. Nemnda vil derfor anta at saken bør
løses i samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.
Nemnda viser til befaringsrapportene for inneværende
og tidligere år, hvor mannskapenes tillitsvalgte gjentatte
ganger reiser kritikk over en urimelig vakt- og tjenestebelastning
i sommermånedene, grunnet mannskapsmangel. Ombudsmannens
kontor har mottatt henvendelser med melding bl.a. om tjenestebeordringer
på mer enn 100 timer pr. uke. I andre tilfeller om sammenhengende
tjeneste over 3 måneder med kun én fridag som
avbrudd.
Nemnda er klar over at de eksisterende innkallingsrutinene
er fastlagt med bakgrunn i et ønske om at flest mulig skal
kunne avvikle en 12 måneders førstegangstjeneste
med kun 1 års utdanningsavbrudd.
Dette medfører at hovedtyngden (ca.
60-75 pst.) av årskullene innkalles til tjeneste fra juli/august,
med dimittering inntil 12 måneder senere. Faktisk dimisjon finner
imidlertid sted allerede 4-6 uker før ordinær dimisjonsdato
ved at mange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon, eller avdelingen
nytter muligheten for 4 ukers avkorting av førstegangstjenesten
for budsjettmessig innsparing. For året 2000 ble 75 pst.
av den rekvirerte styrke innkalt i 2. halvår og 25 pst.
i 1. halvår.
Nyinnkalte mannskaper er disponible for nyttetjeneste
først 6-8 uker etter innrykk og gjennomført grunnopplæring.
Dette system skaper et årlig tilbakevendende problem i
form av sterk underbemanning i perioden juni-oktober. Det er nemndas
oppfatning at den forannevnte urimelige overbelastning av enkelte soldater
i denne perioden ikke kan fortsette som en del av tjenestesystemet
i Forsvaret.
De militære bestemmelser om den ukentlige
programmerte tjeneste begrenset til 42,5 timer, inneholder så mange
unntaksbestemmelser og lokale tilpasningsmuligheter at regelen i
nevnte tidsperiode synes å eksistere kun som en illusjon.
Problemet med den temporære underbemanning
kan etter nemndas mening bare løses ved enten å sanere
tjenesteoppgaver eller ved økt bemanning.
Det er nemndas oppfatning at avdelingens rett
til å avkorte førstegangstjenesten med 4 uker
i perioden mai-oktober bør bringes til opphør.
De budsjettmessige innsparinger ved dimittering av mannskapene bør kunne
innpasses andre deler av året.
Med bakgrunn i at Forsvarets tjenstlige bruk
av vernepliktige mannskaper ikke har noen lovmessige begrensninger
finner nemnda å ville anbefale ansvarlige myndigheter å overveie
innført bestemmelser i vernepliktsloven som fastsetter
en maksimumsgrense for den daglige og ukentlige programmerbare soldattjeneste.
En slik maksimumsbegrensning bør gjelde avdelingens daglige
og ordinære fredsvirksomhet, men ikke under øvelser
eller i beredskapssituasjoner.
Skulle disse tiltak ikke være dekkende
vil nemnda anbefale at Forsvaret gis utvidede muligheter for korttidsengasjement
av personell, for utføring av nødvendige gjøremål
under en midlertidig personellknapphet.
I fjorårets rapport til Stortinget,
Dokument nr. 5 (2000-2001) redegjorde nemnda for sitt engasjement vedrørende
Forsvarets behandlingstilbud overfor militært personell
som blir skadet under tjeneste, nasjonalt som internasjonalt.
Nemnda tillot seg bl.a. å påpeke
at Forsvaret vil måtte påregne økende
krav til kunnskap om og behandlingsmuligheter for helseskader etter
tjeneste i ulike fredsoperasjoner utenlands.
Nemnda har med tilfredshet merket seg at Stortingets
forsvarskomité i sin innstilling til nevnte rapport, Innst.
S. nr. 315 (2000-2001), bl.a. viser til opprettelsen av et militærmedisinsk
utdannings- og kompetansesenter (MUKS). Nemnda vil anta at etableringen
av MUKS, videreføringen av Prosjekt Bæreia, det
etablerte Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner og
samarbeidet mellom ulike sivile og militære medisinske
instanser vil bidra til at vårt samfunn, samlet sett, vil
kunne gi eventuelle skadede nødvendig behandling og oppfølging.
Det er også nemndas interesse at det nevnte bredere medisinske
engasjement vil gi grunnlag for å opprettholde Forsvarets
evne til skadeforebyggelse og betryggende medisinsk seleksjon ved
uttak av personell til krevende tjenesteoppdrag.
I 2001 har Ombudsmannen behandlet totalt 87
registrerte saker. I 30 av de ferdig behandlede saker er avgjørelsen
endret i favør av klageren. I tillegg har det vært
en rekke henvendelser der Ombudsmannen og hans medarbeidere har
kunnet løse saker for personellet ved uformell kontakt
med partene. På sidene 12-27 er det i innberetningen gitt
en nærmere beskrivelse av en del av sakene som er blitt
behandlet.
Saksfordelingen på forsvarsgrenene
ser slik ut:
FD og fellesstaber | 30 pst. (43) |
Hæren | 33 pst. (22) |
Sjøforsvaret | 20 pst. (21) |
Luftforsvaret | 15 pst. (14) |
Heimevernet
| 2 pst. (0) |
Tallene for 2000 i parentes | |
Nemnda har i 2001 foretatt 11 befaringer, og
på sidene 27-33 i innberetningen gis en detaljert rapport fra
disse befaringene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Vidar Andersen og Per Roar Bredvold, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen,
har merket seg at det i 2001 ble behandlet 87 klagesaker, og at
en medholdsandel på 40 pst. ligger noe over gjennomsnittet
de senere år. Komiteen vil i likhet med nemnda
uttrykke tilfredshet over at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret
ikke har medført et økt antall klagesaker.
Når det gjelder disiplinærsituasjonen
opplyses det at det i forhold til 1999 har vært en mindre økning
i antallet refselser i både Sjøforsvaret, Luftforsvaret
og fellesinstitusjonene, men at denne økningen blir mer
enn oppveid av en klar nedgang i refselser ved Hærens avdelinger. Komiteen viser
til at det har vært en økning av antallet brudd
på rusmiddelreglene fra 1999 til 2000, og støtter
nemndas vektlegging av behovet for en bredt anlagt bekjempelse av
narkotikaproblemet i Forsvaret.
Komiteen understreker at forsvarssjefens
iverksettingsdirektiv for innføring av minimumssatser for velferdsformål
må etterleves av militæravdelingene, slik at den
tilsiktede likebehandlingen av soldater kan oppnås, og
viser til at forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 315 (2000-2001) anmodet
Forsvarsdepartementet om å sørge for at dette
direktivet ble etterlevd, og har merket seg at det synes å ha
funnet sted en viss utvikling i positiv retning. Komiteen vil
be Forsvarsdepartementet om en redegjørelse for hvilke
tiltak som er satt i verk for å bringe dette i orden.
Komiteen støtter nemndas
anbefaling om at voksenopplæringsbudsjettet opprettholdes
på et nivå som sikrer at undervisningstilbudene
oppleves som en reell kompensasjon for det studie- og opplæringstap
militærtjenesten medfører. Komiteen viser
også til at voksenopplæringstilbudet (VO) i Forsvaret
er verdifullt når det gjelder å bidra til å redusere
arbeidsløshet blant ungdom etter militærtjeneste
og til meningsfylt fritid under militærtjenesten. Komiteen er
enig med nemnda i at budsjettmidlene til VO fortsatt bør
disponeres og fordeles som øremerkede midler fra sentralt hold,
slik at samordnede undervisningstilbud blir sikret økonomisk. Komiteen støtter
også nemndas anbefaling av at det gjøres en nærmere
vurdering av hvordan samarbeidet mellom VO og Vernepliktsverket
og sesjonene kan styrkes, med sikte på å legge
til rette for at de vernepliktige bedre kan planlegge hvilket VO-tilbud
en vil benytte seg av under tjenestetiden.
Komiteen tar informasjonen om
fysiske overgrep mot tilfangetatte soldater under øvelsen
"Joint Winter 2001", og viser til at denne saken er tatt opp med
Forsvarsdepartementet. Departementet har i sitt svar av 13. mai
2002 beskrevet status i saken, og aktuelle tiltak for at slike hendelser
kan unngås i fremtidige øvelser. Komiteen er
enig i de beskrevne tiltak og viser spesielt til at ansvaret for øvelser
ligger på operativ linje og at øvingsleder har
et særlig ansvar. Komiteen understreker
at det må stilles strenge krav til kunnskap om gjeldende
regler på dette området.
Komiteen har merket seg nemndas
anbefaling av en ordning med vernepliktsstipend som bonus for gjennomført
førstegangstjeneste, og vil komme tilbake til dette i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 55 (2001-2002) (Gjennomføringsproposisjonen). Komiteen viser
til omtalen av "den tredje verneplikt" i St.meld. nr. 17 (2001-2002),
og velger å behandle saker som angår vernepliktsmessige
forhold under ett i forbindelse med innstillingen til Gjennomføringsproposisjonen.
Komiteen vil be Forsvarsdepartementet
om en vurdering av hvilke tiltak som er best egnet når
det gjelder å avhjelpe problemene med sterk underbemanning
i perioden juni-oktober, og deler nemndas oppfatning av at dette
ikke kan fortsette som en del av tjenestesystemet i Forsvaret.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
Dokument nr. 5 (2000-2001) - om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 2001 - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 14. mai 2002
Marit Nybakk
leder |
Kjetil Bjørklund
ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |