Ifølge § 7 i Instruks for
ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige skal nemnda hvert fjerde år
sende beretning om sin virksomhet til Stortinget.
Nemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige
rettigheter for sivile vernepliktige. En nærmere konkretisering
av oppgavene er nevnt i instruksen § 3. Nemnda har sett
det som naturlig å påse oppfølgingen av
regler og bestemmelser til fordel for sivilarbeiderne, herunder
likebehandling med Hærens mannskaper når det gjelder
godtgjøringsordninger. Nemnda har også gjort regelmessige
besøk ved landets to siviltjenesteadministrasjoner - Dillingøy
og Hustad (SAD og SAH).
En hovedbeskjeftigelse for Ombudsmannen består
i å behandle saker som blir tatt opp av den enkelte sivilarbeider
eller av tillitsmennene for mannskapene.
Med virkning fra 1. januar 2000 er det innført
et fritakssystem fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner
basert på mannskapets egenerklæring. Nyordningen
medfører klageadgang også til vedkommende ombudsmann.
Ombudsmennene er enige om at slike fremtidige klager skal behandles
av Sivilombudsmannen. Det samme gjelder henvendelser/klager
fra sivile vernepliktige som ønsker seg tilbakeført
til militærtjeneste uten først å gjennomføre
siviltjenesten slik den någjeldende lov forutsetter.
Siviltjenestens budsjett for 2002 er basert
på avtjening av 1 795 mannskapsårsverk. Justisdepartementet har
opplyst at det ved 2. kvartal 2001var en oppsamlet kø på 1
706 mann som venter innkalling. Årsaken til dette er at
antallet søkere til siviltjeneste er høyere enn budsjettrammen
gir avtjeningsmuligheter for. Nemnda understreker betydningen av
at mannskaper som innvilges siviltjeneste gis muligheter til avtjening
så raskt som mulig.
Tall fra Vernepliktsverket viser at antall søkere
til sivil tjeneste de siste 25 år har variert mellom 1
643 og 3 109. Tallene de to siste år var 2 364 og 2 155.
Hovedområder for de sivile vernepliktiges
oppdrag i 2000 var helse- og sosiale institusjoner, volds- og konfliktforebyggende
arbeid (VOKT og Bypass), skoler og SFO, kulturelt arbeid og humanitære
organisasjoner. Det er grunn til å merke seg den sterke økningen av
tjenesteoppdrag innenfor sektoren "volds- og konfliktforebyggende
arbeid". Mannskapenes tillitsmenn fremholder at denne form for siviltjeneste
oppleves av de fleste som en svært meningsfull tjeneste.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) fremholdes det at
for å gjøre innholdet i tjenesten mer samfunnsnyttig,
søker Justisdepartementet etter samfunnssektorer hvor sivile vernepliktige
kan gjøre særlig nytte for seg. Som i Forsvaret,
kan dette medføre at mannskapenes personlige interesser
i sterkere grad må vike i forhold til samfunnets behov.
Nemnda er enig i denne målsetting.
Nemnda tar til etterretning at stortingsflertallet
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) har sluttet
seg til Regjeringens forslag om å avvikle dagens forskoleundervisning.
Nemnda antar at de positive erfaringer med VOKT-opplæringen
kan videreføres på annen måte. Nemnda
understreker at eventuelle fremtidige obligatoriske tjenesteforberedende
opplæringstiltak gjøres gjeldende for landet i
sin helhet.
SAH, Forskolen og Justisdepartementet har i
samarbeid med sivilarbeiderne utviklet et tjenestetilbud overfor
kommunene vedrørende volds- og konfliktforebyggende tiltak
blant ungdom. Tjenestetilbudet gir kommunene muligheter for å skaffe
seg VOKT-arbeidere for bl.a. tjeneste på skoler, i gatemiljø,
i ungdomsmiljøer og som natteravner. Alle VOKT-arbeidere
som sendes ut fra SAH har gjennomgått et fireukers kurs ved
Forskolen. Under Dillingøyadministrasjonen er det noe senere
etablert en tilsvarende voldsforebyggende tjenesteform, benevnt
som "Bypass", særlig tilpasset forholdene i Oslo. De som
skal ut i "Bypass-tjeneste" får sin opplæring
gjennom en fleksibel undervisningsform med kurs og seminarer i løpet
av tjenestetiden. Nemnda anbefaler at opplæringstilbudet også for
denne type tjeneste søkes samordnet best mulig, og at tjenesteformen
gis en felles benevnelse.
Den 27. november 2001 ble det blant en del mannskaper
gjennomført en to timer lang streik mot forslaget om omorganisering
av forskoleundervisningen. Under streiken ble det også reist
krav om nedkorting av siviltjenestetidens lengde. Verken sivile
eller militære vernepliktige har noen form for streikerett,
og samtlige som hadde deltatt i streiken ble refset med en bot på 200
kroner. Denne hendelse forklarer noe av det høyere refselsantall
i 2001 i forhold til tidligere år.
Et flertall av klagesakene til Ombudsmannen
i denne fireårsperioden gjelder avslag på søknad
om botillegg. Andre gjennomgående temaer er klage over
avslag på søknad om permisjon, og klage vedrørende
ulike former for sosiale stønader.
Det er inntatt egne avsnitt om ombudsmannsordningen
i Justisdepartementets "Håndbok for sivile tjenestepliktige".
En egen informasjonsfolder er trykket opp og distribuert. Dessuten
blir det gitt forelesning om ombudsmannsordningen ved tillitsmannskurs
for mannskapenes tillitsmenn.
I fireårsperioden har nemnda foretatt
en befaring i 1999 ved Siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy,
og en befaring ved Hustad i 2001. Rapporter fra befaringene gjengis
i Dokument nr. 6 (2001-2002).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at ombudsmannsnemndas hovedoppgave er å sikre rettighetene for de sivile vernepliktige. Komiteen mener at innberetningen for tidsrommet 1. januar 1998 - 31. desember 2001 gir en god beskrivelse av virksomheten og aktivitetsnivået.
Komiteen har merket seg at det i andre kvartal 2001 var en oppsamlet kø på 1 706 mann som ventet på innkalling, og at det skyldtes et høyere antall søkere enn det budsjettrammene gir avtjeningsmuligheter for. Samtidig er det ikke noe problem å skaffe nok oppdrag. Komiteen viser til at den i Innst. S. nr. 163 (1997-1998) ga uttrykk for at de sivile vernepliktige må gis mulighet til avtjening så raskt som mulig for å hindre kødannelse. Komiteen støtter nemndas synspunkter om at det er viktig at avtjeningen skjer så raskt som mulig, og at kødannelser medfører både større problemer for den enkelte, men også større samfunnsøkonomiske kostnader idet mannskapet etablerer eget hjem og får forsørgeransvar i løpet av ventetiden.
Komiteen er enig i at mannskapet i sterkere grad målstyres mot prioriterte oppgaver/sektorer, selv om det skulle medføre at den enkeltes personlige interesse må vike i forhold til samfunnets behov.
Komiteen er tilfreds med at det er utarbeidet et tjenestetilbud vedrørende volds- og konfliktforebyggende tiltak blant ungdom. Komiteen er enig med nemnda i at opplæringstilbudet for denne typen tjenester søkes samordnet best mulig, og at begge administrasjonene bruker samme betegnelse på tjenesteformen.
Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 6 (2001-2002) - ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktiges innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 1998 - 31. desember 2001 - vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. mai 2002
Trond Helleland
leder |
Einar Holstad
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |