Kultur og kirkedepartementet (KKD) viser til komiteens brev av 19. april 2002 vedrørende ovennevnte.
Dokument nr. 8:102 (2001 2002) konkluderer med følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge 15 mill. kroner til bygging av byen Kautokeino 1852 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002".
Når det gjelder realiteten i forslaget, vil vi kommentere to forhold:
En permanent rekonstruksjon av Kautokeinos bebyggelse
slik den var i 1852 anslås av filmskaperne til å koste
ca. 20 mill. kroner. Av denne summen utgjør merutgiftene
ved å lage en permanent bebyggelse sammenlignet med kostnadene
forbundet med å lage kulisser ca. 15 mill. kroner.
Etter KKDs vurdering er dette et lite realistisk
estimat dersom antikvariske prinsipper skal legges til grunn for
rekonstruksjonen av bygningene. For at disse skal kunne ha en kulturvernfaglig
formidlingsverdi i fremtiden vil det måtte bevilges investeringstilskudd av
et langt større omfang.
KKD finner i denne sammenhengen grunn til å nevne
at prioritering av investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg
skjer etter en investeringsplan som ble lagt frem for Stortinget
i budsjettproposisjonen for 2002. Av denne fremgår det
at det ikke er budsjettmessig rom for nye byggeprosjekt før
tidligst i 2006. Når det gjelder samiske kulturbygg, forholder
Kultur og kirkedepartementet seg til Sametingets Samlet
plan for samiske kulturhus ny prioritering (vedtatt juni
1999). Ett av de 28 prosjektene som departementets investeringsplan
2002 2005 omfatter er samisk Østsamisk museum
i Neiden som er det samiske tusenårsstedet. Samtidig presenteres
en rekke byggeprosjekter som er lagt frem for KKD og som skal vurderes
for årene 2006 og fremover. Aja samisk senter i Kåfjord
og samisk kunstmuseum i tilknytning til De Samiske Samlinger i Karasjok
er blant disse.
Kautokeinopprøret har tilknytning til
Kautokeino og Alta. Staten har medvirket til finansiering av nye museumsbygg
på begge disse stedene i løpet av de siste 15 årene.
I tillegg kan det nevnes at Kautokeino bygdetun har en friluftsavdeling
med gamle bygninger.
Dersom dette prosjektet skal vurderes under
kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, bør et investeringstilskudd
i den størrelsesorden det her er snakk om, ses i sammenheng
med Sametingets prioritering av samiske kulturhus og utviklingen
av de samiske museene.
Som det går fram av Dok. 8 forslaget
gjelder forslaget som fremmes "ikke midler til selve filminnspillingen,
men kun bygningene og etterbruken av disse". KKD har imidlertid
enkelte kommentarer til opplysningene om filmprosjektet.
Til innspillingen av filmen "Kristin Lavransdatter" ble
det oppført en middelaldergård i Sel, Jørundgard, som
trolig danner forbilde for det foreliggende prosjektet. Jørundgard
Middelaldersenter AS driver gården i sommersesongen som
et opplevelsessenter.
I Dok. 8 forslaget heter det at "finansieringen
av filmen er på det nærmeste klar". I den grad
finansieringen av prosjektet baserer seg på offentlige
tilskudd er dette ikke riktig. Norsk filmfond opplyser at det er
gitt tilskudd til videreutvikling av prosjektet. Vi går
ut fra at produsenten for filmen vil søke om tilskudd til
produksjon av filmen på et tidspunkt der den er kommet
til et stadium der den er moden for å bli satt i produksjon.
I Dok. 8 forslaget oppgis 5 millioner kroner
som kostnadene for kulissene til filmproduksjonen. Vi presiserer
for ordens skyld at Norsk filmfond ikke kan gå god for
tallet, siden prosjektet ennå ikke har nådd et stadium
der det har vært naturlig å diskutere forhold som
berører produksjon av filmen. Tallet står derved kun
for produsentens regning.
Under KKDs budsjett er det mest naturlig å vurdere forslaget
som et investeringstilskudd i kulturbygg. Det bør derfor
etter KKDs oppfatning ses i sammenheng med investeringsplanen for
kulturbygg som legges fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner. KKD
kan for sin del ikke tilrå at dette prosjektet prioriteres
foran samiske kulturbygg som er omtalt i investeringsplanen.