20.1 Andre forslag fremsatt under komiteens behandling

20.1.1 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjons­formål

Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 115, 1 Presse-, kultur- og informasjonsformål, Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 116, 71 Deltaking i internasjonale organisasjoner, Finansieringsordningen under EØS-avtalen med 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at finansministeren på spørsmål fra komiteen har redegjort for at utbetaling av deler av EØS-kontingenten først vil skje neste år og at bevilgningen på kap. 116 post 71 kan settes ned med 100 mill. kroner. Disse medlemmerhar omdisponert disse midlene i sitt økonomiske opplegg og vil støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.3 Kap. 153 Regionbevilgning for Midtøsten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Israel fra midten av mars 2002 gjennomførte de kraftigste militære angrepene på Vestbredden siden området ble okkupert i 1967. Palestinske selvstyrte byer ble reokkupert, og infrastruktur, offentlige bygg, næringsvirksomhet og private hjem ble systematisk ødelagt. På giverlandsmøtet for de palestinske områdene i april ble det gitt løfte om en bistandspakke på 12 mrd. kroner, men dette er ikke nok til å dekke behovet som er anslått av palestinske myndigheter å være rundt 3,4 mrd. dollar. Disse medlemmer forslår at Norge bevilger ytterligere 50 mill. kroner til gjenoppbygging, men ber samtidig Regjeringen om å bidra til å støtte palestinske myndigheter juridisk og praktisk dersom det blir aktuelt å reise erstatningskrav mot Israel for ødeleggelser som kan karakteriseres som brudd på folkeretten i de okkuperte områdene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.4 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 161, 72 Nærings­utvikling, Finansieringsordning for utviklingstiltak med 49 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at kutt i ODA-godkjent bistand er et brudd med den brede politiske enighet som var etablert om en gradvis opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Dette er et galt signal å sende ut i en periode der norsk økonomi er i sterk vekst. Disse medlemmer mener at en gradvis opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI frem mot 2005 må fortsette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Kristelig Folkeparti Ungdom leders uttalelse til Nettavisen 6. juni 2002 om at:

"... en reduksjon av bistandsmidlene er absolutt ikke hva KrFU forventer med KrF i regjering."

Dette medlem mener det er prisen Kristelig Folkeparti må betale med Høyre som regjeringspartner. Dette medlem vil minne om at Høyres budsjettforslag for 2001 innebar bistandskutt på 2,5 mrd. kroner.

20.1.5 Kap. 223 Videregående opplæring

Post 74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, går inn for at bevilgningene til Røde Kors Nordisk United World College økes med 1 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.6 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil tilbakeføre tilskudd til lærebedrifter fra fylkeskommunens rammetilskudd til kap. 234 post 70. Dette gjennomføres f.o.m. høsten 2002. Disse medlemmer forutsetter at fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres tilsvarende. Disse medlemmer vil også øke bevilgningen til ordningen med ytterligere 50 mill. kroner for å sikre at ordningen med direkte finansiering av opplæringskontor kan videreføres og at tilskuddene kan indeksreguleres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.7 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et enstemmig Storting har fastsatt et årlig mål på 1 000 nye studentboliger. Årets bevilgning som er fordelt, har gitt rom for knapt 800 boligenheter. For å nå målet om 1 000 boliger avsetter disse medlemmer 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.8 Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der disse medlemmer pekte på den spesielle stilling Hordaland Teater har som nynorskteater for barn og unge. Dette er et teater som tross stramme rammer har hatt mange produksjoner for mange tilskuere, og som i de senere årene har satset sterkt på ny norsk dramatikk og nye verk for ungdom.

Disse medlemmer er gjort kjent med at teateret ikke kan opprettholde tilfredsstillende drift dersom det ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer ønsker å sikre teatertilbudet til barn og unge i Hordaland, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en plan for styrket finansiering av Hordaland Teater i budsjettet for 2003."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 60 Ny Mobile bibliotektjenester

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har registrert at antallet bokbusser har gått drastisk ned etter at det øremerkede tilskuddet til mobile bibliotektjenester ble avviklet og innlemmet i rammetilskuddet. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at finansiering av tilbud som kun går til enkelte kommuner ikke bør innlemmes i inntektssystemet.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at finansieringen av bokbusser må målrettes mot de kommuner som har behov for et slikt kulturtilbud, og fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram en nasjonal plan for framtidig drift av bokbusser.

Post 78 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den kritiske situasjonen som Lyd- og Blindeskrift biblioteket er inne i. Totalt har man i budsjettet for 2002 satt av 8,5 mill. kroner. Det beregnede behovet er satt til 365 bøker til studielitteratur, noe som gjør at man får en underdekning på om lag 4 mill. kroner i 2002. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre produksjonen av både folkebibliotekslitteratur og studielitteratur, og går inn for å bevilge 4 mill. kroner ekstra til Lyd- og Blindeskriftsbiblioteket over kap. 326 post 78.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.10 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 50 Norsk filmfond

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 334,50 Film- og medieformål, norsk filmfond, med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kutter 5 mill. kroner i produksjonstilskuddet til film. Disse medlemmer viser til at antallet norske filmer som produseres er lavere enn målsettingen, og at regjeringen Stoltenberg la opp til en kraftig styrking av dette området. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går i stikk motsatt retning. Den store kreativiteten og kvaliteten som er i ferd med å utvikles i alle ledd i norsk filmproduksjon fortjener støtte, og disse partier vil derfor opprettholde bevilgningen til filmproduksjon.

20.1.11 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge vært motstander av ordningen med pressestøtte. Ordningen gir en uheldig konkurransevridning i markedet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Disse medlemmer ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av de statlige subsidier til pressen. Etter hvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere pressestøtten med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.12 Kap. 430 Kriminalomsorg

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at alle skal ha rett til en trygg hverdag, uten frykt for overgrep. Dersom samfunnet skal klare å redusere kriminaliteten, nytter det ikke kun å føre en kriminalpolitikk med ensidig vekt på strengere straffer. Kampen mot kriminalitet krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer viser til at soningskøer er ikke et forbigående problem, men en utvikling som bare vil fortsette. I dag står over 2 000 mennesker i kø for å sone straffen sin. Dette er en økning på over 30 pst. fra september ifjor. Regjeringen har kommet med få konkrete strakstiltak som kan løse problemet. Regjeringen synes heller ikke å ha en samlet strategisk plan for å løse utfordringen hvor det totale behovet for nye fengselsplasser analyseres og hvor andre tiltak vurderes. Regjeringen bør også vurdere utvidelse av alternative soningsformer som til eksempel samfunnsstraff, særlig for yngre lovbrytere hvor rehabilitering må veie tungt. Regjeringen ser heller ikke ut til ennå å ha noen samlet plan for hvordan flest mulig med rusproblemer kan få behandlingshjelp mens de soner. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at folk må løslates fra varetekt på grunn av manglende fengselsplasser, og at det begås forbrytelser i påvente av soning. Det er spesielt uheldig at unge førstegangsforbrytere ikke får gjort opp for seg fordi de står i soningskø. Mangel på celler medfører også at mennesker sitter lengre og lengre i politiarresten, noe som FNs torturkomite har påpekt er i strid med internasjonale menneskerettigheter.

Det viser seg at det er uutnyttet kapasitet ved dagens fengsler. Disse medlemmer mener at det er behov for å utvide denne kapasiteten ved å øke midlene til drift, slik at vi får økt kvalitet i straffegjennomføringen og bedre utnytting av ressursene. Også her etterlyses en samlet strategi og oversikt fra regjeringens side. Disse medlemmer viser til uttalelser fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om viktigheten av å prioritere driftsmidler for å løse problemet med soningskøer.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 430 post 1 med 18 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til merknad om Trondheim fengsel under avsnitt 6.5 og 16.13.2.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at innsatte i norske fengsler må gis et tilbud om opplæring. Vi vet at svært mange innsatte har lese- og skrivevansker, lav utdanning og dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet. For at disse skal få mulighet til å starte et nytt liv utenfor kriminelle miljøer, er det viktig å sikre et godt opplæringstilbud i fengslene. Disse medlemmer vil sette av 5 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer vil styrke kriminalomsorgen, herunder friomsorgen. Kriminalomsorgen har vært forsømt i årevis, og trenger et løft for å kunne tilfredsstille rollen de er tiltenkt for å tilrettelegge for endring og en ny start. Disse medlemmer vil styrke driften av kriminalomsorgen med 27 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke kriminalomsorgen, herunder friomsorgen. Kriminalomsorgen har vært forsømt i årevis, og trenger et løft for å kunne tilfredsstille rollen de er tiltenkt for å tilrettelegge for endring og en ny start.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for å tildele "Livet etter soning" 0,5 mill. kroner Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 430,70 Kriminalomsorg, tilskudd med 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.13 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener rettshjelpstiltakene er for viktige til at vi kan akseptere de rekrutteringsproblemene mange nå rapporterer om. Lav lønn, hardt arbeid og endringer i betingelsene for lån og stipend, setter et hardt press på studentene som jobber ved de ulike rettshjelpstiltakene. Disse medlemmer vil derfor styrke disse tiltakene med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.14 Kap. 475 Bobehandling

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 475,1 Bobehandling, driftsutgifter med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.15 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet og regjeringspartiene under kap. 20.2.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets primære forslag om bevilgning til Human Rights Service er postert på kap. 522 post 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.16 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Post 61 (NY) Tilskudd til kommunale næringsfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte 93,3 mill. kroner i kap. 550 post 61 Kommunale næringsfond, i statsbudsjettet for 2002. Disse medlemmerviser til at kommunale næringsfond i 2001 bidro til 851 nyetableringer og 1 520 arbeidsplasser, og er en av de mest lovende tiltakene som kommunene støtter gjennom sine lokal næringsfond. Disse medlemmervil som en del av sin industri- og næringspakke i revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke bevilgningen til kommunale næringsfond med 47 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at regjeringen Stoltenberg kuttet 280 mill. kroner i distriktsstøtten. I tillegg kutter nå regjeringen Bondevik ytterligere 350 mill. kroner. Sammen med kuttene i næringsdepartementets budsjett er dette en betydelig nedbygging av distriktspolitikken. Kuttene foretas uten konsekvensutredning, uten premisser eller vurderinger.

Disse medlemmer vil vise til at lokale næringsfond er en forutsetning for å drive næringsutvik­lingsarbeid i mange små utkantkommuner. Slike samfunns hovedproblem er manglende næringsetablering og utvikling. De befinner seg i områder som har liten tilgang på lokal kapital, og kommunens mulighet til å bidra til slike etableringer er derfor helt avgjørende.

Disse medlemmer mener at posten må styrkes, i tillegg til at distriktspolitikken må gis et løft i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteen viser til at de kompensasjonsmidler som er gitt til de 14 kommunene ligner i stor grad på EUs strukturfondsmidler. Det er bygget opp et velfungerende system for forvaltning av disse midlene i de 14 kommunene. Dersom midlene videreføres ut 2003 kan man lettere måle hvilken virkning slike midler har for regional utvikling. Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen, i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003, vurdere en videreføring av kompensasjonsordningen i 2003, for så å foreta en evaluering av hvilke virkninger ordningen har hatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den kompensasjonsordning som ble innført for et antall kommuner etter at arbeidsgiveravgiften ble øket i noen kommuner og i visse bransjer. Dette medlem vil minne om at det ble innført en flerårig kompensasjonsordning for de områder som ble rammet hardest, men at regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg ikke har fulgt opp med de nødvendige bevilgningsforslag. Dette medlem mener det er nødvendig at mest mulig av de planlagte utviklingsprogram blir videreført.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.17 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til Stortingets vedtak i revidert budsjett for 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om å gi kompensasjon til kommuner som fikk redusert eiendomsskatt på kraftverkene, i forbindelse med omleggingen av eiendomsskatten på bl.a. kraftverk. Bortfallet av inntekter vedrørende eiendomsskatt på kraftverk har medført at mange kraftverkskommuner har kommet svært uheldig ut økonomisk, og disse medlemmer mener at også kommunene har krav på forutsigelig rammevilkår.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til bevilgning under kap. 571 ny post 67 Kompensasjon til kraftverkskommunene:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

20.1.18 Kap. 580 Bostøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ordningen med bostøtte er et treffsikkert personrettet virkemiddel og vil derfor foreslå å øke kap. 580 post 70 med 38 mill. kroner. Økningen vil fordelses gjennom å oppheve kravet om at barnefamilier bare kan få bostøtte dersom de bor i boliger med påhvilende husbanklån. Disse medlemmer mener at så lenge boligen ellers er innenfor de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det være inntekt og boutgift skal være avgjørende for utbetaling av bostøtte.

Disse medlemmer viser til at bostøtten i dag innvilges og utbetales for 4 måneder om gangen. Disse medlemmer mener dette skaper likvide problemer for mange, fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 mnd. før man får bostøtta utbetalt, derfor foreslår disse medlemmer en overgang til månedlig utbetaling av bostøtta f.o.m. 1. august 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at målet med bostøtten er å sikre boligsituasjonen til mennesker med høye boutgifter i forhold til inntekten gjennom en rettighetsbasert støtteordning. I budsjettbehandlingen for inneværende år ble det forespeilet en omlegging av bostøtten som økte boutgiftstaket for folk i storbyene med 5 000 kroner. Dette skulle øke støtten til de som bor i storbyene på grunn av generelt høyere prisnivå. Kostnaden ved å foreta et slikt grep skulle dekkes inn ved å redusere bostøtten fra samtlige mottakere. I svar fra Regjeringen viser det seg at den gjennomsnittlige økningen for bostøttemottakere i Oslo kun er 100 kroner, mens for landet sett under ett har samtlige grupper fått mindre bostøtte i første termin i år i forhold til tredje termin 2001.

Disse medlemmer mener at omleggingene i bostøtten har slått ut på en uakseptabel måte. Økningen i boutgiftstaket var et riktig grep, men det kan ikke finansieres med inndragning av midler fra andre mottakere av bostøtte. Disse medlemmer mener derfor at endringene i regelverket for tildeling med unntak av økningen av boutgiftstaket, må reverseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økt bevilgning på 100 mill. kroner.

Som et resultat av at kommunene ønsker å trekke mest mulig ut av den statlige bostøtteordningen, økes prisene på kommunale utleieboliger og trygdeboliger i stadig flere kommuner. Dette er boliger som i stor grad er finansiert med tilskudd og rentesubsidier fra Husbanken, og disse burde prises til selvkost. Disse medlemmer finner det ikke akseptabelt at mennesker som bor i slike boliger får dramatiske husleieøkninger, samtidig som boligene er finansiert med det formål å være en sikker og rimelig bolig for folk. Tatt i betraktning av at beboerne ofte er unge, vanskeligstilte eller trygdede er det urimelig at slike husleieøkninger rammer nettopp dem.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"1.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke husleievernet til beboere i kommunale- og trygdeboliger.

2.

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.19 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av avtalen med Fremskrittspartiet går disse medlemmer inn for å for å redusere kap. 581 Bolig- og miljøtiltak med 10,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.20 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for å bevilge 0,5 mill. kroner til foreningen "Rettferd for taperne" Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap.614,70 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. med 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å sikre støtte til blant annet Brukerforeningen, Velferdsalliansen, Rettferd for Taperne, Natthjemmet for prostituerte i Oslo, støtte- og bekymringstelefonen for narkotikaspørsmål og prosjekter for bostedsløse og fremmer forslag om at kap. 614 på post 70 økes med 7,9 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner og private stiftelser er meget viktig for svakstilte grupper. Disse medlemmer er klar over at det ligger inne søknader for 95,6 mill. kroner fra ulike organisasjoner. Disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmisbrukere og mange med komplekse og langvarige problem.

Disse medlemmer foreslår også å bevilge 0,3 mill. kroner som tilskudd til Rettferd for taperne på post 70.

Disse medlemmer viser også til at det er tverrpolitisk enighet om å bekjempe fattigdommen i Norge. Her er Velferdsalliansen med sine 12 medlemsorganisasjoner en viktig medhjelper. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer foreslå at det også gis tilskudd til Velferdsalliansen med 0,3 mill. kroner over post 70.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

20.1.21 Kap. 670 Tiltak for eldre

Post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener pensjonistenes organisasjoner utfører et viktig arbeid for å fremme pensjonistenes syn og rettigheter. Dette medlem vil derfor styrke disse organisasjonenes arbeid og fremmer forslag om at kap. 670 post 70 økes med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.22 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons- hemmede

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens egne tall om at det fortsatt bor 737 funksjonshemmede under 67 år på gamlehjem. Regjeringen har ikke oversikt over hvor mange som er plassert i omsorgsboligområde sammen med eldre. Regjeringen bekrefter at funksjonshemmede ikke har individuelle rettigheter som kan sikre dem bolig, og at kommunene ikke har plikt til å gi hver enkelt egen egnet bolig. Disse medlemmer viser til at Stortinget har slått fast at det ikke er det norske velferdssamfunnet verdig å plassere yngre bevegelseshemmede i alders og sykehjem på permanent basis. Stortinget har bestemt at alle unge funksjonshemmede som ønsker å flytte ut av alders- og sykehjem skal ha mulighet til det, og at ingen flere skal flytte inn. Alle unge funksjonshemmede skal være ute av sykehjemmene innen år 2005, jf. Innst. S. nr. 114 (1997-1998).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslag til opplegg for kommuneøkonomien for 2003 foreslår å avvikle tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders og sykehjem, og viser til et program som gir utflytting til 30 personer over 2 år. En ungdom som havner på sykehjem i dag risikerer å måtte ventet i 10-15 år på egen bolig. Uten dette tilskuddet vil det være enda færre incentiver for kommunene til å bidra til at unge funksjonshemmede får anledning til å leve i egen bolig - sammen med jevnaldrende.

Disse medlemmer mener det må settes inn en offensiv for å sikre unge funksjonshemmede retten til å bo i egen bolig. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 673 post 62 økes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at arbeidet de funksjonshemmedes organisasjoner gjør er viktig for store grupper mennesker. Det er også viktig at disse organisasjonene fins i forhold til samfunnet og politiske myndigheter. Dette medlem er også kjent med at antall tilskuddsberettigede brukerorganisasjoner har økt. Dette må ikke da føre til at den enkelte organisasjon får mindre midler. Dette medlem foreslår derfor at kap. 673 post 75 økes med 5 mill. kroner og blir bevilget med 92,9 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.23 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å utvide tilbudet til funksjonshemmede brukere av personlige assistenter for å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Dette medlem vil derfor foreslå at kap. 674 post 60 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 50,6 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.24 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det viktige arbeidet som blir utført av frivillighetssentralene. Opprettelse av disse har vært en suksess fra starten i 1994. Dette medlem ser verdien av å styrke dette arbeidet ytterligere slik at flere sentraler kan opprettes både ut over landet og i byene. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke kap. 675 post 71 med 7 mill. kroner til 61,45 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.25 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er bekymret over den praksis som er resultat av forskjellen på kostnadsdekning for alkohol og andre rusmidler, og for at faren for å bli tatt for misbruk av andre stoffer enn alkohol blir redusert ved straffbare handlinger. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til SRI med 4 mill. kroner for å sikre at det ikke er økonomiske grunner som avgjør hvilke stoffer som blir oversendt og undersøkt ved SRI.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at kap. 711 post 1 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 51,1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.26 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Post 72 Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stiftelsen har hatt en sterk oppgang i bevilgninger uten betydelig økning i antall konsultasjoner og bevilgningen foreslås derfor redusert med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.27 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader knyttet til St.prp. nr. 59 (2001-2002) angående styrking av det psykiske helsevernet generelt, og det psykiske helsevernet for barn og unge spesielt. Samlet foreslår disse medlemmer å styrke det psykiske helsevernet med 50 mill. kroner (post 62 og 75).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke innsatsen for psykisk helsevesen og spesielt det som rettes mot barn og unge. Dette feltet har store udekkede behov som bør prioriteres raskere enn hva psykiatriplanen synes å ha klart til nå. Dette medlem vil styrke psykisk helsevern med 98 mill. kroner, der 48 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 743 post 62 for å styrke det psykiske helsevernet i kommunene. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner på kap. 743 post 75 der det forutsettes at minimum 25 mill. kroner brukes til tiltak rettet mot barn og unge innen spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser til merknad under avsnitt 9.10.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.28 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil framheve arbeidet Alternativ Til Vold (ATV) driver for å forebygge og forhindre vold i hjemmet. Disse medlemmer mener det er ytterst viktig at det settes inn tiltak som faktisk virker i kampen mot familievold, og understreker at ATV for lengst burde hatt en fast post på statsbudsjettet. ATV er nevnt i Regjeringas handlingsplan Vold mot kvinner, men må likevel bruke tid og ressurser hvert eneste år for å få midler til å drive videre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.29 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere posten med 0,25 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en samlet bevilgning til kap.841 post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v på 6,941 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der det etterlyses en konkret plan for hvordan kompetansehevingsprosjektet skal gjennomføres. Dette medlem registrerer at Regjeringen ikke har framlagt en plan for gjennomføring, og ber Regjeringen framlegge en slik plan i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Dette medlem viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å redusere bevilgningen med 250 000 kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Dette medlem går imot dette forslag til kutt.

20.1.30 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader om kontantstøtte i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). Dette er en ordning som bidrar til å holde de barna som trenger det mest ute av barnehagene, samtidig som den er en bremsekloss i utvikling av likestilling mellom kjønnene. Disse medlemmer går derfor inn for å fjerne kontantstøtten fra 1. oktober 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.31 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Post 73 (ny) Enslige mindreårige asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at mindreårige asylsøkere er en gruppe det må tas særskilt hensyn til. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 197 (2000-2001) om å ha som prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte, er en bekymringssak og derfor et ansvar for barnevernet. Nå diskrimineres enslige asylsøkerbarn i forhold til norske barn. Det må stilles krav til at plassering/bosetting skal skje etter vedtak etter barnevernsloven, og at det stilles de samme krav som til hjem som skal ivareta foreldreansvaret til norske barn som ikke kan bo hos sine foreldre.

Disse medlemmer viser til at situasjonen for mange enslige mindreårige asylsøkere er kritisk. Rundt 550 enslige, mindreårige asylsøkere kom til Norge ifjor.

Mange av disse kommer fra konfliktområder der vold som konfliktløser er utbredt. De har stort behov for voksenkontakt, tiltak som kan gi dem innsikt i det samfunnet de skal leve i, sosiale kontakter og trygghet, og stort behov for å få hjelp til å lære akseptable måter å løse konflikter på.

Frivillige organisasjoner, som for eksempel Helsingforskomiteen, ønsker å sette i gang kurs for flyktningeungdom om fredelig konflikthåndtering og flerkulturell forståelse, men har hittil fått avslag. Målsetningen er å bidra til at de unge kan tilpasse seg den nye virkeligheten, og å skape en møteplass hvor en kan bli kjent med jevnaldrende fra helt andre miljøer.

Disse medlemmer mener det må settes i verk flere tiltak som har flerkulturell forståelse og konfliktløsning som mål. Disse medlemmer vil derfor foreslå en bevilgning til dette formålet på 1 mill. kroner, og at dette arbeidet må styrkes ytterligere i neste års budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.32 Kap. 856 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens Oslo indre øst prosjekt til orientering.Disse medlemmer viser videre til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, der partene er enig om å redusere bevilgningen til kap. 856, post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,75 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot forslaget om kutt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ligger ubrukte midler på posten og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.33 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke forskning og utviklingsarbeid, slik at vi kan få økt kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for mer målrettede tiltak mot barn og ungdom. Dette er etter disse medlemmers syn nødvendig for å fange opp negativ adferd bedre, og komme med raske mottiltak. Disse medlemmer er urolige for den økende tendensen til seksualisert vold begått av mindreårige mot andre mindreårige. Dette er et av mange eksempler på hvor vi trenger forskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.34 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sitt forslag til vedtak om endring av refusjonsordningen som er nevnt under kap. 909 og foreslår at bevilgningene over kap. 909 postene 70 og 71 økes med til sammen kr 138 000 000.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Dette medlem mener at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa og fiskerinæringa gode nok vilkår.

Dette medlem mener at en ordning med nettolønn også i Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre land. På denne bakgrunnen har dette medlem fremmet forslag om å frita inntekt som er vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske, jf. Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

Post 71 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at fraktefartøyene som går langs norskekysten er i en vanskelig økonomiske situasjon. Flere av rederiene er slått konkurs i løpet av våren, mens om lag en tredjedel av flåten går med underskudd. Fartøyene i frakteflåten har en gjennomsnittsalder på 30 år.

Disse medlemmer mener at det er vesentlig å opprettholde en frakteflåte langs norskekysten, og vil derfor øke refusjonssatsen for sjøfolk på skip registrert i NOR fra 12 pst. til 20 pst. fra 1. juli 2002 og har lagt inn i sitt økonomiske opplegg en tilleggsbevilgning på 17 mill. kroner på kap. 909 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den negative utvikling er et resultat av at bøyelastere og fergerederier, som har tatt mange lærlinger, ble tatt ut av refusjonsstøtteordningen i april 1998, og at refusjonsstøtten samtidig ble redusert fra 20 til 12 pst. Dette medlem viser til at konkurrerende sjøfartsnasjoner i Europa i de senere år har styrket sine nasjonale maritime næringer ved å innføre nettolønn for sjøfolk. Dette medlem viser til at Danmark lenge har hatt nettolønn for sine sjøfolk, og at Sverige i mai dette år vedtok nettolønn for sine sjøfolk, og at det var kostnadsberegnet til 30,13 pst. av bruttokostnad pr. svensk sjømann. Dette medlem mener en at en tilsvarende ordning må gjennomføres i Norge, dersom ikke vårt maritime kompetansemiljø skal gå tapt.

Dette medlem viser til at en gjenoppretting av støtte til norske sjøfolk som tilsvarer ordningen før omleggingen i 1998 ikke sikrer norske sjøfolk full konkurransedyktighet, men fortsatt ligger 10 pst. under det som gjennomføres i de øvrige sjøfartsnasjoner i Europa.

Dette medlem viser også til meldinger om at EU nå vurderer å innføre nye og bedre støtteordninger for verftsindustrien, og dette medlem mener må få følger for den norske politikken på dette området, og dette medlem viser til sitt forslag om henstilling til Regjeringen om å følge utviklingen i EU.

Dette medlem mener at en gjenoppretting av støttesats og omfang må gjennomføres med virkning fra 1. juli 2002.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til en refusjonsstøtteordning for sjøfolk som, med virkning fra 1. juli 2002 omfatter:

• 1. Bøyelastere tas inn i refusjonsstøtteordningen

• 2. Norske ferger i internasjonal trafikk tas inn i refusjonsstøtteordningen

Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake med forslag om at satsen for refusjonsstøtte heves fra 12 til 20 pst., og at denne økningen også gis virkning fra 1. juli 2002."

Dette medlem viser til sitt forslag til vedtak om endring av refusjonsordningen som er nevnt under kap. 909 og foreslår at bevilgningene over kap. 909 postene 70 og 71 økes med til sammen kr 138 000 000.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.35 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til det planlagte tidekraftprosjektet i Kvalsundet i regi av Hammerfest Strøm. Disse medlemmer mener at prosjektet kan representere et teknologisk gjennombrudd som vil bidra til utvikling av fornybare energikilder og bærekraftig industriaktivitet i Norge.

Disse medlemmer viser til at det i 2001 ble gjort avtale om OFU-kontrakt for å bidra til å finansiere prosjektet. For 2002 ble imidlertid SNDs rammer betydelig redusert, med det resultat at avtalen om OFU-kontrakt ble satt til side.

Disse medlemmer mener det er viktig at dette prosjektet realiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under kap. 923 post 70 med 37,5 mill. kroner slik at behovet for 9 mill. kroner til tidevannsprosjektet i Kvalsund kan dekkes innenfor dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det nå bare er 10 mill. kroner igjen av bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter under Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, som ble redusert med 65 mill. kroner av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmerer kjent med atdet ligger søknader inne på 38 mill. kroner, herav 28 mill. kroner i industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU), i hovedsak innenfor IT-prosjekter. Resten er offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) i hovedsak rettet mot helseområdet.

Disse medlemmerviser også til at den kraftkrevende industrien står overfor store utfordringer, særlig hvis ESA ikke lenger vil akseptere at industrien har fritak fra el-avgiften. I prosessindustrien er det mulig å gjenvinne mellom 10 og 40 pst. av energien. Disse medlemmermener at det både er god industripolitikk og god miljøpolitikk å utvikle moderne og effektive energisystemer i den kraftkrevende industrien, og vil foreslå midler til Oppstart av et utviklingsprosjekt for å gjenvinne energi i kraftkrevende industri under SNDs program for forsknings- og utviklingskontrakter.

20.1.36 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002, der det foreslås å kutte totalt 1 mill. kroner på kap. 1020 post 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene inneholder et kutt på 1 mill. kroner i driftsutgiftene til Havforskningsinstituttet. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet fordi fiskerinæringen opplever store utfordringer for tiden, og fordi Havforskningsinstituttet også fikk kutt i bevilgningen ved behandlingen av inneværende års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er sterkt uenig i de kutt som er foreslått på flere kapittel som det gjelder forskning og overvåking knyttet til våre maritime næringer. Dette medlem mener det altfor ofte blir manglende samsvar mellom lovnader og budsjettmessig oppfølging.

20.1.37 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, der det foreslås å kutte totalt 2 mill. kroner på kap. 1030 post 1.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ser at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder et kutt på 2 mill. kroner i driftsutgiftene til Fiskeridirektoratet. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet fordi fiskerinæringen opplever store utfordringer for tiden og fordi Fiskeridirektoratet fikk kutt i bevilgningen ved behandlingen av inneværende års budsjett.

20.1.38 Kap. 1062 Kystverket

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener Stad skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag til bevilgning under kap. 1062 ny post 34 Stadt skipstunnel:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.39 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002, der det foreslås å kutte totalt 2 mill. kroner på kap. 1070 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget flere ganger har uttalt at tilfredsstillende navigasjonssystemer er viktig. Disse medlemmer viser til at Loran C/Eurofix er et nødvendig supplement til Global Positioning System (GPS), og spesielt i de viktige fiskeområdene i Barentshavet der GPS er mindre nøyaktig uten supplerende kontrollkoordinater fra bakkestasjonene. Loran C/Eurofix er også et fullstendig og selvstendig reservesystem som vil fungere selv om GPS av ulike grunner skulle få midlertidig driftsstans eller driftsproblemer. Disse medlemmer viser til at alternative navigasjonssystem vil bli enda viktigere i tiden som kommer, siden det er ventet at man får større sjøtransport av olje og atomavfall langs Norskekysten til Russland. Det vises her til at Stortinget flere ganger har sett på og vurdert det som viktig at det finnes ulike elektroniske navigasjonssystemer og at disse fungerer tilfredsstillende.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen etter dette ser på fremtiden til Loran C-stasjonen på ny og at den kommer tilbake med en fyldigere omtale av situasjonen til Loran C i budsjettet for 2003.

20.1.40 Kap. 1100 Landbruksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1100 post 1 Landbruksdepartementet, driftsutgifter med 0,367 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1100,45 Landbruksdepartementet, Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.41 Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1110,1 Statens landbrukstilsyn, driftsutgifter med 0,358 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.42 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklings­oppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 112,50 Forvaltningsstøtte, Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver med 0,634 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­formidling, Planteforsk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1112,51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling med 0,291 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.43 Kap. 1137 Forskning og utvikling

Post 50 Forskningsaktivitet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1137,50 Forskning og utvikling, forskningsaktivitet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.44 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1140,77 Miljø- og næringstiltak i jordbruket, miljørettet prosjektarbeid med 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.45 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Post 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­formidling i skogbruket, Skogforsk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1142,50 Miljø- og næringstiltak i skogbruket, Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk med 0,075 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under Kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1142,71 Miljø- og næringstiltak i skogbruket, tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1142,76 Miljø- og næringstiltak i skogbruket, Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.46 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1143,1 Statens landbruksforvaltning, driftsutgifter med 0,49 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.47 Kap. 1145 Jordskifterettene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1145,1 Jordskifterettene, driftsutgifter med 0,582 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.48 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1146,1 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, driftsutgifter med 0,238 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.49 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den fremforhandlede jordbruksavtalen går i feil retning i forhold til målsetningene om å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig, nyskapende og forbrukerorientert. Det vises i denne forbindelse til Fremskrittspartiets merknader til og forslag ved behandlingen av jordbruksoppgjøret for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.50 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Post 71 Distriktsrettet næringsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 1161,71 Statskog SF - forvaltningsdrift, distriktsrettet næringsutvikling med 3,031 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.51 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettopplegg for 2002 hadde 5 mill. kroner lavere bevilgning enn flertallet, og vil av hensyn til sitt samlede opplegg i revidert nasjonalbudsjett foreslå en reduksjon av bevilgningen på post 1300. 1 Samferdselsdepartementet, driftsutgifter på 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.52 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår en ekstrabevilgning på 600 mill. kroner til opprustning av det sekundære riksvegnettet. Midlene fordeles i henhold til prioriteringene i Nasjonal transportplan. 100 mill. kroner av ekstrabevilgningen øremerkes til gang- og sykkelvegprosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.53 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det offentlige støttenivået til kollektivtransporten ligger på Europas bunnskikt. En EU-studie som tar for seg 140 europeiske byer, viser en gjennomsnittlig tilskuddsandel for busstransport på 49 pst. og for transport på bane, inkludert metrosystemer og trikk på 63 pst. Samferdselsministeren redegjør i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtrafikk, for at tilskuddsandelen for Oslo var i 1997 på 31 pst. og for Bergen 8 pst.

Disse medlemmer viser til at på nittitallet kuttet stortingsflertallet årlig en del av rammeoverføringene til fylkene ut fra forventet effektivisering av organisering av kollektivtilbudet. En eventuell inntjening ved effektivisering burde vært nyttet til å bygge ut tilbudet, til å holde lavere prisnivå osv. Resultatet av innstramningspolitikk har blitt dyrere og dårligere kollektivtilbud. Til tross for ønske om å styrke kollektivtilbudet er de dårlige resultatene en konsekvens av en villet politikk.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i kollektivmeldingen viser til at kollektivselskapenes kostnader pr. vognkm sank fram til 1995, for så å flate ut. Dette indikerer at hovedtyngden av effektiviseringspotensialet er tatt ut. Reduksjonene i tilskuddene til den lokale kollektivtransporten har ført til at nødvendig vedlikehold og reinvesteringer er skjøvet ut i tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at for å nå målene om en bedre og billigere kollektivtransport vil en tilskuddsandel på 50 pst. være naturlig.

Disse medlemmer har registrert at den politiske ledelsen i Akershus fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Oslo kommune, Stavanger kommune, Bergen kommune og Trondheim kommune er sterkt bekymret for manglende nye midler til satsing på kollektivtransport i regjeringen sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Disse kommunene understreker i et brev til Stortinget at de er positive til de signalene som er gitt om økt satsing på kollektivtrafikk i byområdene, men påpeker at uten nye statlige bevilgninger vil en rekke miljø- og kollektivfremmende tiltak nå være i fare, og det kan bli nødvendig med rutenedskjæringer og takstøkning.

Disse medlemmer viser til at de nevnte kommuner ber om at Stortinget vedtar å øke bevilgningen til kollektivtransporten i byene med 100 mill. kroner for inneværende år

Disse medlemmer går inn for en ekstraordinær bevilgning over samferdselsdepartementets budsjett på 100 mill. kroner til kollektivsatsing i de fire store byområdene. Midlene fordeles slik:

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.54 Kap. 1350 Jernbaneverket

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester både i andel enkeltsporede strekninger og utnyttelse av infrastrukturen. I dag kjøres det daglig ca. 1 400 togavganger til/fra Oslo. Dersom man la E18 i én fil fra Oslo til Tønsberg med noen møtepunkter på strekningen, får man en sammenlignbar kjøreveg. Den gir ingen konkurransefordeler til toget, tvert imot gir den forhold som kan sammenliknes med biltrafikken på de overbelastede delene av E18 - hyppige forsinkelser og økt fare for ulykker.

Disse medlemmer mener det er et mål å oppnå en reisetid på 1 time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Da er toget uslåelig i konkurransen med andre transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnytter vi togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan legger opp til økt satsing på jernbanens infrastruktur rundt Oslo, med bl.a. nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele jernbane-Norge til gode i form av høyere frekvens og mer robuste ruteplaner. Nye dobbeltspor rundt Oslo krever imidlertid store investeringsmidler. Dersom nivået på Jernbaneverkets budsjett for 2002 videreføres, vil det ikke være mulig å satse på de trafikktunge områdene rundt de store byene, og samtidig opprettholde eller forbedre den regionale og nasjonale standarden mellom landsdelene.

Nasjonal Transportplan legger opp til en investering på ca. 19,2 mrd. kroner til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget kun 1,3 mrd. kroner. Videreføres denne trenden, blir det ca. 6 mrd. kroner mindre til jernbaneinvesteringer i tiårsperioden i forhold til nivået vedtatt i Nasjonal Transportplan i 2001. Dette vil få dramatiske konsekvenser for jernbanens konkurransekraft de nærmeste årene, og medføre en større økning i biltrafikken og forurensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske Riksdagen besluttet å bevilge 100 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer i perioden 2004-2015 samt 150 mrd. kroner til vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige.

Disse medlemmer viser også til at arbeidet med sikring av planoverganger ligger etter handlingsplanen som følge av de lave investeringene til jernbanens infrastruktur.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.55 Kap. 1380 Post- og teletilsynet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettopplegg for 2002 hadde 10 mill. kroner lavere bevilgning enn flertallet, og vil av hensyn til sitt samlede opplegg i revidert nasjonalbudsjett foreslå en reduksjon av bevilgningen på kap. 1380 post 1 Post- og teletilsynet, driftsutgifter på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.56 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at grunnlaget for Norges gjennomføring av viktige mål for reduserte klimautslipp og økt vern av biologisk mangfold baserer seg på aktivt miljøarbeid i lokalsamfunn og kommuner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.57 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøvernovervåkning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at styrket kartlegging og overvåking er et premiss for Norges oppfyllelse av FN konvensjonen om biologisk mangfold som redegjort i St.meld. nr. 42 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.58 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet understreker at styrket marin kartlegging og overvåking er et premiss for Norges oppfyllelse av FN konvensjonen om biologisk mangfold som redegjort i St.meld. nr. 42 (2000-2001). Bortfallet av fiskeavgift gjør at en del lokale prosjekter ikke blir opprettholdt hvis ikke denne posten styrkes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.59 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at målsettingen om å ta ut rovvilt som gjør stor skade. Det synes å være et større antall ulver som befinner seg utenfor forvaltningsområdet, og det er allerede innvilget en fellingstillatelse i starten av beitesesongen. Dette medlem foreslår å øke posten driftsutgifter, kap. 1426 post 1 hos Statens naturoppsyn med 4 mill. kroner. Det er forutsatt at 2 mill. kroner går til dekning av utgifter til statlige fellingslag. Det vises til at Senterpartiet foreslo det samme i budsjettbehandlingen før jul, men ble nedstemt. De resterende 2 mill. kroner brukes til å refundere utgifter til kommunale fellingslag. Det er urimelig at kommunene må dekke slike utgifter over eget budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 30 Lokal forvaltning av nasjonalparker

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i forbindelse med utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er nødvendig å tilføre mer midler til lokal forvaltning av nasjonalparken. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene med 1,4 mill. kroner til fordeling mellom Dovrefjellrådet og de åtte berørte kommunene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.60 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det er stor avstand mellom anbefalte og faktisk foreslåtte bevilgninger til kalking av sure vann.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det høye konfliktnivået i norsk rovviltforvaltning og beitedyrnæringene. Disse medlemmer mener dette kan reduseres betraktelig og gjøre dyrehold forenlig med en bærekraftig rovviltstamme hvis man fokuserer på økt bruk av gjeterhunder og andre forebyggende og omstillende tiltak.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det kan forventes et fortsatt høyt konfliktnivå knyttet til rovvilt og beitedyr. Det foreslås derfor å øke posten med 5 mill. kroner, slik at bevilgningen kommer opp på nivå med 2000 og 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet, hvor komiteen mener de frivillige organisasjonene legger ned en stor innsats i arbeidet med å stimulere til og organisere aktivitet, og at de gir et viktig bidrag med å rekruttere mennesker til å delta aktivt i friluftslivet. De frivillige organisasjonene må derfor styrkes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.61 Kap. 1429 Riksantikvaren

20.1.61.1 Steinvikholmen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til brev til finanskomiteen fra Steinvikholmen musikkteater og Fortidsminneforeningen 31. mai 2002, om den dårlige forfatningen Steinvikholmen er i. Dette får som konsekvens at det ikke kan spilles opera der i år. I brevet skriver organisasjonene:

"Under forutsetning av at Stortinget bevilger de nødvendige midler til sikring og istandsetting av borgen, vil Fortidsminneforeningen arbeid for restaurering av borgen slik at Steinvikholm Musikkteater, som leietaker, igjen skal få spille opera på Steinvikholm."

Disse medlemmer mener at det er viktig å sette istand Steinvikholm. I tillegg til å være et viktig kulturminne, betyr stedet mye for det levende operamiljøet som er knyttet oppsettingene på Steinvikholm. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må sørge for at den nødvendige opprustning kan finne sted, enten innenfor årets budsjetter, eller i forbindelse med budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kulturminnet Steinvikholmen i Nord-Trøndelag som eies av Fortidsminneforeningen, har akutt behov for restaurering. Det har blitt varslet stans i den årlige lokale operaforestillingen inntil området er sikret og ivaretatt. Det foreslås derfor en økning av kap. 1429 post 72 med 3 mill. kroner som støtte til denne restaureringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.62 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 39 Opprydningstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår flertallet å redusere bevilgningen til kap. 1427,52 Statens forurensningstilsyn, opprydningstiltak med 5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder et kutt på 5 mill. kroner til opprydningstiltak under SFT. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet og vil stemme imot forslaget. Disse medlemmer mener dette kuttet vil svekke arbeidet med opprydningstiltak og tiltaksrettede undersøkelser i områder med forurenset sediment.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet påpeker at det er stor enighet om behovet for PCB-opprydning i mange norske havner og skipsvrak.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går imot det foreslått kutt. Disse medlemmer mener dette er et typisk eksempel på den triksing som blir benyttet for å ikke bryte handlingsregelen. Ifølge forklaringen fra Finansdepartementet vil man unngå at aktiviteten som finansieres av denne bevilgning blir redusert ved å opprette en bestillingsfullmakt. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å ikke forsinke den miljøopprydding som her er i gang.

20.1.63 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av avtalen med Fremskrittspartiet går disse medlemmer inn for å redusere kap. 1580 post 31 med 80 mill. kroner. Kuttet gjelder prosjekter som ligger etter framdriftsplanen og kan gjennomføres uten vesentlig innvirkning på framdriften i prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev fra finansministeren til Senterpartiets finansfraksjon av 7. juni 2002. Her heter det at "en reduksjon av bevilgningen med 80 mill. kroner kan trolig gjennomføres uten avgjørende innvirkning for den faktiske framdriften i prosjektene". På bakgrunn av disse opplysningene støtter disse medlemmer forslaget til endring under kap. 1580. Disse medlemmer forutsetter at framdriften i vedtatte prosjekter ikke forskyves.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot denne innsparing, og viser til de mange henvendelser med ønske om raskere oppstart og framdrift for prosjekter som er vedtatt.

20.1.64 Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av avtalen med Fremskrittspartiet går disse medlemmer inn for å for å redusere kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) med 10,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.65 Kap. 1731 Hæren

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til behandlingen av St.prp. nr. 39 (2001-2002), der Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til hæren økes med 50 mill. kroner netto, men går imot de resterende 57 mill. kroner som Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.66 Kap. 1732 Sjøforsvaret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til behandlingen av St.prp. nr. 39 (2001-2002), der Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til Sjøforsvaret økes med 50 mill. kroner netto, noe som er 36 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.67 Kap. 1733 Luftforsvaret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til behandlingen av St.prp. nr. 39 (2001-2002), der Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til Luftforsvaret økes med 100 mill. kroner, noe som er 57 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.68 Kap. 1734 Heimevernet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til St.prp. nr. 55 (2001-2002) som er til behandling i forsvarskomiteen, og viser til Senterpartiets merknader der. Dette medlem viser til behov for økt øvingsaktivitet i Heimevernets. Dette medlem går imot utbygging av Regionfelt Østlandet og omdisponerer de 40 mill som er avsatt til dette formålet på kap. 1760 post 45, til kap. 1734 Heimevernet post 1 driftsutgifter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.69 Kap. 1760 Forsvarsinvesteringer

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for en mindre styrking enn Regjeringens forslag i økninger på investeringsbudsjettet for hæren og sjøforsvaret, og foreslår at hæren styrkes med 70 mill. kroner og sjøforsvaret med 30 mill. kroner. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner til innkjøp av kammerlåser til Heimevernets våpen. Totalt er dette 475 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag til investeringsnivå.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets motstand på Skytefelt Østlandet. Dette medlem mener fortsatt at dette er en gal investering. Dette medlem viser til svar på spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteens om innsparinger ved å skrinlegge det videre arbeidet på Skytefelt Østlandet. Finansdepartementet anslår innsparingene til 40 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at kap. 1760 post 45 nyanlegg og nybygg reduseres med 40 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.70 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, hvor alle partier ønsker å styrke kontroll- og tilsynsfunksjonene til Oljedirektoratet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.71 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 50 Overføring til energifondet

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere kap. 1825 post 50 med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å styrke satsingen på fornybare energikilder og energieffektivitet gjennom ENOVA. Disse medlemmer viser også til sine merknader til avsnitt 19.2, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot det foreslåtte kutt i bevilgning på denne og andre poster som handler om energiforskning. Dette medlem vil vise til den brede enighet om at slik forskning er viktig, og mener det er for lettvint å fjerne midler bl.a. fra utvikling av ny renseteknologi for gasskraftverk for å oppnå en avtale om budsjettet som inkluderer Høyre og Fremskrittspartiet.

Post 75 (ny) Tilskudd til Teststasjon for vindkraft

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at NVE i august 2001 innvilget et tilskudd på 10 mill. kroner til Teststasjon for vindkraft på Valsneset i Bjugn samtidig som driftskonsesjon ble gitt.

Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget har fulgt etableringen av denne teststasjonen nøye med merknader til Energimeldingen i 2000 (Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) og i budsjettinnstillingen for 2001. Når det nevnte statstilskudd ikke er utbetalt, skyldes dette utsettelse pga. naboprotester, og at forvaltningen av statlige tilskudd er overført fra NVE til Enova SF. Enova er av Stortinget pålagt å bidra med midler til prosjekter med privat delfinansiering. Selskapet bak teststasjonen har erfart at privat kapital er tilgjengelig først etter at teststasjonen er etablert, og viser til at alle konkurrerende testsentre for vindkraft i Europa og USA er fullfinansiert av statlige myndigheter.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en kommersiell norsk vindkraftindustri at infrastrukturen for Teststasjon for vindkraft blir realisert snarest slik det er skissert i brev datert 3. juni 2002 fra VIVA A/S til finanskomiteen.

Disse medlemmer mener Stortinget utfra den spesielle situasjon som har oppstått må bevilge 5 mill. kroner til Teststajonen for vindkraft, og at dette kommer i tillegg til de 5 mill. kroner som Enova forutsettes å gi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.72 Kap. 1830 Energiforskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere kap. 1830 post 21 med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttforslaget.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere kap. 1830 post 50 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttforslaget.

20.1.73 Kap. 2412 Husbanken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi ser en kritisk situasjon på boligmarkedet for mange grupper. Disse medlemmer vil vise til behovet for en solidarisk boligpolitikk. I tillegg er det behov for å få opp takten i byggingen av boliger, husbankhus, utleieboliger for unge og vanskeligstilte og for studenter. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ikke gjør noe for økt nybygging. Disse medlemmer foreslår å øke utlånsrammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser også til sine forslag til vedtak under kap. 5312 post 90 og kap. 5615 post 80.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet påpeker at boligbyggingen i første kvartal i år sank med 12 pst. ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig vil Husbanken gå tom for lånemidler i tredje kvartal og kan derfor ikke være en pådriver for å sikre boligbygging. Regjeringen reduserte Husbankens lånerammer med 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), noe disse medlemmer var imot. Regjeringen ville likevel ta saken opp til vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer reagerer sterkt på at en slik vurdering ikke er foretatt, og at Husbanken som boligpolitisk instrument dermed svekkes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.784 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under kapittel 12.2.2 om at Senterpartiet og Kystpartiet vil prioritere satsing på nye arter gjennom Nyskapingsprogrammet. Disse medlemmer vil derfor bevilge 30 mill. kroner over kap. 2415 post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (Nyskapingsprogrammet).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.75 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 50 Landsdekkende innovasjonsordning, fond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at bevilgningene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble redusert med mer enn 400 mill. kroner i årets statsbudsjett, i tillegg til at bevilgningen til distriktspolitiske ordninger utenom SND ble redusert med om lag 250 mill. kroner. Kuttet i SNDs bevilgninger rammet særlig de landsdekkende ordningene.

Disse medlemmermener at det i en situasjon hvor et altfor høyt rentenivå og en sterk kroner truer det konkurranseutsatte næringslivet, er helt nødvendig å satse langt sterkere på innovasjon og etablering av nye bedrifter i alle deler av landet, enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener det også er viktig å støtte utviklingen av sterke industrielle miljøer og næringsklynger i regionale sentra. Slike miljøer vil gi arbeidsplasser og økonomisk utvikling på disse stedene, men vil også bidra til utvikling i typiske distriktskommuner blant annet gjennom underleveranser.

Disse medlemmerhar i sine reviderte nasjonalbudsjett prioritert å styrke bevilgningene til de fleste av SNDs programordninger som regjeringen Bondevik II kuttet i årets statsbudsjett.

Disse medlemmermener det er spesielt viktig å satse på er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift (BIT), Kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler (FORNY), næringsrettet design og rådgivning for nyskapere (ENT), og vil øke SNDs programvirksomhet med 41,6 mill. kroner på kap. 2420 post 50 for annet halvår 2002.

Disse medlemmerforeslår også å styrke bevilgningen til forskning på marine ressurser med 15 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett, og viser til merknad under kap. 2415 post 74 SNDs programvirksomhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 91

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke viktigheten av god tilgang på lån av ulike typer til næringslivet. Disse medlemmer finner at risikolånordningen er viktig da det særlig i distriktene er få av de store bankene som ønsker å ta risiko. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er nødvendig at det statlige virkemiddelapparatet styrkes i stedet for å bli bygget ned. Disse medlemmer vil foreslå å bevilge 500 mill. kroner ekstra til risikolån.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 92 Lån til grunnfinansiering og lavrisikolåneordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen Stoltenberg i sitt statsbudsjett for 2002 foreslo å styrke Lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner, og at regjeringen Bondevik II i sitt forslag kuttet denne styrkningen. Disse medlemmene mener det er nødvendig å styrke denne ordningen nå og foreslår en tilleggsbevilgning på 500 mill. kroner på kap. 2420 post 92, og en økning i bevilgningen på kap. 5620 post 86 Renter SND mot en reduksjon på 12,5 mill. kroner på post 5605 post 86 Renter Norges Bank.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser også til sine forslag under kap. 5320 post 93, kap. 5620 post 86, og kap. 5605 post 86.

20.1.76 Kap. 2425 Statens nærings- og distrikt­utviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bedrifter må ha rammebetingelser som gjør dem i stand til å greie seg selv uten subsidier. Norsk næringsliv trenger sårt bedre dynamikk hvor ressursene kanaliseres til lønnsomme og fremtidsrettede bedrifter. Dagens system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må derfor endres. Næringslivet blir statisk og avhengig av politikernes støtteordninger. Det skapes i tillegg et stort og unødvendig byråkrati for å administrere ordningene. En gradvis avvikling av slike subsidier vil sammen med en bedring av generelle rammebetingelser bidra til lønnsomme og verdiskapende bedrifter, som igjen er den beste garanti for sikre og stabile arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår derfor et kutt på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.77 Kap. 2426 SIVA

Post 90 Lån til SIVA

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at en enstemmig kommunalkomite ved behandling av budsjettet for 2002, uttalte følgende:

"Komiteen vil peke på at SIVAs Fornebu-oppdrag er et øremerket prosjekt. Samtidig venter en rekke prosjekter som for eksempel bygg til telemedisin i Tromsø på å realiseres. På denne bakgrunn finner komiteen at SIVAs investeringsevne bør økes ved å utvide lånerammen i statskassen allerede i 2002".

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Eierskapsmeldingen har sitert denne merknad, og avsluttet slik:

"Regjeringen vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Disse medlemmer kan ikke se at saken er nevnt i proposisjonen, og har erfart at SIVA er avhengig av at den økte låneramme kommer på plass nå for ikke å bli handlingslammet deler av dette året.

Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er en utgiftspost på statsbudsjettet fordi SIVA betaler rente og provisjon, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.78 Kap. 2530 Adopsjonsstøtte

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke støtten til adopsjon. 22 500 kroner pr. barn er lite i forhold til kostnadene en familie har ved å adoptere et barn. Tilskuddet har variert fra år til år, noe som skaper uforutsigbarhet. Det er adoptert i gjennomsnitt rundt 600 barn til Norge de tre siste årene. Disse medlemmer vil ha adopsjonsstøtte på et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for å ta på seg foreldreansvar, og foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til folketrygdens grunnbeløp.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.79 Kap. 2541 Dagpenger

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til rassikring, fylkesveier, gang- og sykkelveier og sekundært riksveinett med totalt 1 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at den registrerte ledighet innen anleggssektoren fortsatt er høg, og at bransjen i henvendelse til finanskomiteen har bedt om økte bevilgninger til slike prosjekter som kan igangsettes raskt. Samtidig vet vi at dårlig veistandard og rasfare er til betydelig ulempe for folk og næringsliv i store deler av landet. Dette medlem antar at den økte bevilgningen vil medføre at så mye av den ledige kapasiteten kan tas i bruk at utgiftene til dagpenger kan reduseres med 175 mill. kroner for resten av dette år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.80 Kap. 2600 Trygdeetaten,

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener det er rom for betydelig effektivisering og innsparing i Trygdeetatens byråkrati. De positive signalene fra Statsråd Norman vedrørende effektivisering i byråkratiet gjør at disse medlemmer er optimistiske rundt mulighetene dette åpner for i Trygdeetaten, og foreslår derfor en reduksjon på 100 mill. kroner under kap. 2600 post 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kap. 2600 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

20.1.81 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialist­helsetjenesten

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, omtalt under kap. 1.2, der avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til opptreningsinstitusjonene med 25 mill. kroner på kap. 2711 post 78.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at stønad til rehabilitering vil bli vurdert nærmere og understreker at det er vesentlig med en bred gjennomgang av kvalitativ utvikling av opptreningsinsitusjonene og helsesportsentrene både for å sikre en utvikling av tjenestene som innebærer en satsing på opptrening for å redusere sykefravær og uførepensjonering og for å sikre faglig og raskt tilgjengelig opptrening etter sykehusinnleggelse. Disse medlemmer legger også vekt på at tilgjengelighet til opptrening vil redusere liggetid i sykehus og utsette innleggelser i sykehjem. Disse medlemmer mener Regjeringen bør sikre at institusjoner ikke reduserer sin kapasitet eller legges ned i påvente av en plan for utvikling og en bedret finansieringsløsning som også kan sikre fremtidige pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer forutsetter at en slik faglig og økonomisk gjenomgang sluttføres innen budsjettbehandlingen for 2003.

Disse medlemmer foreslår at bevilgningen økes med 30 mill. kroner.

Disse medlemmene viser til den økonomiske situasjonen som de fire spesielle helseinstitusjonene, Beitostølen Helsesportsenter, Valnesfjord Helsesportsenter, Attføringssenteret i Rauland og Hennes Institutt, er kommet i pga. ekstraordinære pensjonsutgifter som det ikke gis kompensasjon for. Disse medlemmer forutsetter derfor at 5 mill. kroner av denne økningen avsettes til disse institusjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til det vellykkede forsøksprosjekt som har vært gjennomført i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings- og Opptreningssenter i Klæbu. Disse medlemmer mener dette tilbudet må videreføres. Selli Rehabiliterings- og Opptreningssenter vil, slik disse medlemmer ser det, være et svært godt tilbud innenfor lungerehabilitering og vil kunne bidra til at lungesyke får en raskere rehabiliteringsprosess og eventuelt tilbakeføring til arbeidslivet. Disse medlemmer fremmer forslag om at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis permanent status som spesialinstitusjon for lungerehabilitering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig godkjenne Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter som rehabiliteringsinstitusjon, og ber om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 legger inn nødvendig beløp som sikrer driften."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietser med bekymring på den økonomiske situasjonen for opptreningsinstitusjonene. Det er etter disse medlemmers syn behov for en full gjennomgang av refusjonsordningene for opptreningsinstitusjonene, der dagens refusjonsordning erstattes av en godkjennings- og refusjonsordning som er differensiert utfra det faglige og utstyrsmessige tilbud som hver av institusjonene gir. I stedet for relativt like refusjoner for opptreningsinstitusjoner med svært forskjellige tilbud, burde man etter disse medlemmers syn tilstrebe å skape et system som bidrar til en differensiering i samsvar med hver av institusjonenes reelle driftskostnader, utfra en forhåndsgodkjenning for de aktiviteter, det utstyr og det fagtilbud som skal refunderes.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har nedsatt en gruppe som skal se på alternative refusjonsordninger. Etter disse medlemmers syn er det ønskelig at Regjeringen raskest mulig sluttfører dette arbeidet når gruppen har avgitt sin innstilling. I påvente av dette arbeidet, er det etter disse medlemmers oppfatning påkrevet med en økt bevilgning til opptreningsinstitusjonene for å hindre at driften ved flere av disse må opphøre som en konsekvens av for lav inntjeningsevne.

Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) uttalte følgende:

"Komiteen er videre kjent med at LHL i samarbeid med Røros kommune arbeider med å få etablert et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering.

Komiteen er positiv til etablering av slike sentra."

Disse medlemmer vil understreke at det er en politisk målsetning å redusere sykefraværet og antall uføretrygdede, og mener at Røros Rehabiliteringssenter med et godt tilbud til hjerte- og lungesyke vil kunne være med og bidra til dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som rehabiliteringsinstitusjon, og ber om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 legger inn nødvendige beløp som sikrer drift som rehabiliteringsinstitusjon."

Disse medlemmer har merket seg det vellykkede forsøksprosjektet som har vært gjennomført i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter i Klæbu i Sør-Trøndelag med det faglige ansvaret tillagt lungeseksjonene ved Regionsykehuset i Trondheim.

Disse medlemmer er kjent med at det foreligger en søknad fra Norges Astma- og Allergiforbund om behandlingsplasser knyttet til lungerehabilitering og astmaskole ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter. Disse medlemmer stiller seg positive til at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis permanent status som spesialinstitusjon for lungerehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kapitelet for "Rehabilitering" kuttes med 0,5 mill. kroner uten noen annen begrunnelse enn " til finansiering av andre helsetiltak". Disse medlemmer går imot et slikt grunnløst kutt, og viser til at Fremskrittspartiet ønsker å styrke opptreningsinstitusjonene med 50 mill. kroner for å unngå nedleggelser i inneværende år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjett for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til merknad under kap. 732 om tiltak for å fjerne unødig venting for sykemeldte i helsekø, og vil foreslå at det bevilges 80 mill. kroner ekstra til statlig refusjon til de private opptreningsinstitusjonene. Disse medlemmer vil vise til henvendelser bl.a. fra NOPI som forteller om en dramatisk vanskelig økonomisk situasjon for mange av de 29 private institusjonene. Fra Trondheim er det meldt at Revmatismesykehuset med 80 plasser vil bli nedlagt fra i sommer. Disse medlemmer mener det må unngås at tilbudene blir redusert i en periode der det er behov for øket kapasitet. Alle tilgjengelige statistikker viser at disse private tilbudene er rimelige og gode supplement til de statlige institusjonene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

20.1.82 Kap. 2750 Syketransport mv.

Post 77 Syketransport

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at oppgjør for syketransport flyttes fra Rikstrygdeverket til helseforetakene. Disse medlemmer foreslår at helseforetakene kan disponere midlene til behandling, alternativt til reiseoppgjør, utfra muligheter for å tilrettelegge for behandling nær pasientens bosted alternativt til å dekke reisekostnadene for de samme pasientene. Disse medlemmer forutsetter som en konsekvens av reformen en innsparing på 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at oppgjør for syketransport flyttes fra Rikstrygdeverket til helseforetakene".

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.83 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 4 Lensmennenes gebyrinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å øke inntektene ved å øke bevilgningen til kap 3410 post 4 Rettsgebyr, Lensmennenes gebyrinntekter med 15 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt økonomiske opplegg hvor økte inntekter på 15 mill. kroner på kap. 3410 er tatt inn i opplegget, og vil støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å forhøye inntektene på kap. 3410 post 4 med 15 mill. kroner.

20.1.84 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 20.1, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sine bevilgningsforslag under kap. 2412 post 90 og kap. 5615 post 80.

20.1.85 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 20.1, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sine bevilgningsforslag under kap. 2420 post 92, kap. 5620 post 86 og kap. 5605 post 86.

20.1.86 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Toppskatt mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Lettelsen innebærer at kap. 5501 post 70 Skatter på formue og inntekt, toppskatt reduseres med 24 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sitt reviderte skatteopplegg for 2002 og til Innst. O. nr. 80 (2001-2002), med bl.a. forslag om økning av:

• – bunnfradraget i boligskatten fra kr 80 000 til kr 100 000

• – avskrivningssatsene innenfor driftsmiddel fra 15 pst. til 20 pst.

• – avskrivningssatsene for skip og fiskefartøy til 20 pst.

Dette medlem viser også til forslaget om nettolønnsordning for sjøfolk og fiskere.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 72 Fellesskatt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Lettelsen innebærer at kap. 5501 post 70 Skatter på formue og inntekt, fellesskatt reduseres med 32 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) om å øke avskrivningssatsen for saldogruppe d (maskiner m.v.) fra 15 til 20 pst., og vil derfor redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjett for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem var imot opphevelse av skatt på aksjeutbytte. Dette medlem viser til at skattefritt utbytte er den enkeltårsak som har gjort at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 år. Dette er grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som Sentrumsregjeringa la fram.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å innføre skatt på utbytte med 11 pst., men med et bunnfradrag på 10 000 kroner for å skjerme småsparerne. Utbytteskatten gis virkning fra og 1. juli 2002. Dette medlem viser til Innst. O nr. 80 (2001-2002) hvor dette forslaget er fremmet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sitt reviderte skatteopplegg for 2002 og til Innst. O. nr. 80 (2001-2002) og til sin merknad til kap. 5501 post 70 Toppskatt.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.87 Tobakksavgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de skadelige helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særavgifter for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring for tobakksavgift:

Nr. 2. Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens nettovekt."

og

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.88 Avgift på sukker og sjokoladevarer

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den store økningen i livsstilsrelaterte sykdommer. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særavgifter for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring:

Nr. 10. Avgift på sjokolade- og sukkervarer § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

og

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.89 Kap. 5536 Avgift på motorvogner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rapport utarbeidet i mai 2002 av syv organisasjoner (bl.a. NHO og Skattebetalerforeningen). Disse syv organisasjonene peker i denne rapporten på at skjerpede skatteregler for firmabil har ført til at salget av firmabiler har falt med 13 pst. i første kvartal i 2002.

Rapporten påpeker at dette fallet i salg av nybil medfører hele 1 150 mill. kroner i tapte avgiftsinntekter for inneværende år.

Disse medlemmer ønsker å fjerne skatteskjerpelsen for firmabil og legger derfor også til grunn 1 150 mill. kroner i økte bilavgifter. Dette fordi disse medlemmer antar at reversering av bilskatteskjerpelsen tilbake til 2001 nivå, også vil bringe firmabilsalget opp igjen til normalt nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjett for 2002 gjøres følgende endring:

Post 76 Avgift på bensin

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at sterk norsk krone og reduserte avgifter har ført til lave bensinpriser. Disse medlemmer viser til at justert for kjøpekraft, har Norge Europas nest billigste bensin, og mener derfor en justering av drivstoffavgiftene med 5 pst. i tråd med lønnsutviklingen, er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring:

Nr. 3. Avgift på motorvogner m.v. avsnitt V. Avgift på bensin § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,85

• b) for blyfri bensin: kr 4,00"

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette, følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at sterk norsk krone og reduserte avgifter har ført til lave dieselpriser. Disse medlemmer viser til at justert for kjøpekraft, har Norge Europas nest billigste bensin, og mener derfor en justering av drivstoffavgiftene med 5 pst. i tråd med lønnsutviklingen, er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring:

Nr. 3. Avgift på motorvogner m.v. avsnitt VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,26 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,91 pr. liter."

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.1.90 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 20.1 og til at forslaget om økt låneramme for Husbanken på 2 mrd. kroner gir reduserte renteinntekter på kap. 5605 post 86, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sine forslag til bevilgning under kap. 5620 post 86, kap. 5320 post 93 og kap. 2420 post 92.

20.1.91 Kap. 5615 Husbanken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til avsnitt 20.1, kap. 2412 Husbanken. En økning av Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner krever 75 mill. kroner i rentestøtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til forslag under kap. 2412 post 90 og kap. 5312 post 90.

20.1.92 Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 20.1, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sine forslag under kap. 2420 post 90, kap. 5320 post 93 og kap. 5605 post 86.

20.1.93 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1 januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Lettelsen innebærer at kap. 5700,71 Folketrygdens inntekter, trygdeavgift reduseres med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sitt reviderte skatteopplegg for 2002 og til Innst. O. nr. 80 (2001-2002), og til forslaget om lettelser i beskatningen av kjøregodtgjørelse og opphevelse av arbeidsgiveravgift på denne.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

20.2 Andre tekstforslag og merknader

20.2.1 Garantiordningen for eksport til og investeringer i utviklingsland

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at GIEKs ramme for Garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland på 1,5 mrd. kroner nærmest er fullt utnyttet idet det bare gjenstår 146 mill. kroner, og at GIEK p.t. har registerert fire søknader med et samlet kontraktsbeløp på ca. 380 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen antar at det virkelige kontraktspotensiale er større enn antall søknader gir uttrykk for, da det er kjent at U-landsordningen har begrenset kapasitet.

Disse medlemmer er kjent med henvendelsen av 15. januar 2002 til finansministeren fra en rekke bedrifter som er aktive i utviklingsland. Det pekes i brevet på at det i de senere år har vært en betydelig økning i etterspørselen etter disse garantiene, som er blitt brukt til å dekke både kommersielle kreditter, blandende kreditter og investeringsgarantier. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdige, selv om prosjektene er det, noe som gjør det praktisk talt umulig å få lån uten garantier fra eksportgarantiinstitutter som GIEK.

Disse medlemmer mener henvendelsen fra bedrifter som har kontraktspotensiale i utviklingsland burde vært fulgt opp med en økning av garantirammene i revidert nasjonalbudsjett, og ber Regjeringen innarbeide en slik økning i sitt budsjett for 2003.

20.2.2 Kollektivtrafikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i Sem-erklæringen lovte å øke satsingen på kollektivtrafikken med om lag 1,5 til 2 mrd. kroner. På en pressekonferanse om Sem-erklæringen 8. oktober 2001 utdypet Venstres leder, Lars Sponheim, løftet slik:

"Vi legger opp til en storsatsing på kollektivtrafikk med 1,5 - 2 mrd kroner i nivåheving."

Disse medlemmer viser videre til at samferdselsministeren i svar av 31. mai 2002 til samferdselskomiteen skrev at "denne ekstrasatsingen skal skje i perioden, det vil si som en akkumulert størrelse". Disse medlemmer konstaterer at konsekvensene av det samferdselsministeren nå skriver er at satsingen på kollektivtrafikk kan bli opptil 1,5 mrd. kroner mindre i året, sammenlignet med hvordan de nåværende regjeringspartiene presenterte målsettingen. Disse medlemmer tar dette tilbaketoget til etterretning, og viser til at det føyer seg inn i rekken av brutte eller uoppfylte løfter fra regjeringspartiene.

Disse medlemmermener det er viktig å følge opp løfter om kollektivsatsing i Stortingets budsjettbehandling og foreslår derfor å øke bevilgningene til kollektivtrafikken med 65 mill. kroner mer enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer foreslår at 65 mill. kroner fordeler seg på 50 mill. kroner til kollektivformål i storbyene og 15 mill. kroner til gjenoppretting av studentrabattene på NSB, Hurtigruta og Nord-Norgebussen fra og med 1. august 2002.

20.2.3 Grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har øremerket penger til 1 ekstra time i norsk for 3. og 4. klassetrinn med samlet beløp 100 mill. kroner som fordeles frem til skolene gjennom forskrift.

Disse medlemmer ønsker å styrke denne innsatsen ytterligere, og viser til PISA/OECD-undersøkelsen der Norge har dårligere resultater. Mange kommuner har svak økonomi og salderer med skolen. Av hensyn til elevene er det viktig å få tilført midler til flere timer i både norsk og matematikk i småskolen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øremerke midler fra rammetilskuddet til kommunene, gjennom forskrift, til ytterligere ekstra undervisning i norsk og matematikk for 2. til og med 4. klassetrinn høsten 2002, som en del av innsatsen for å forbedre læringsresultatet i grunnskolen. Midlene tildeles gjennom Statens Utdanningskontor i hvert fylke."

20.2.4 Videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunenes situasjon er uavklar, men økonomien er uavgjort svak og dette går tydelig ut over tilbudet innen videregående skole. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øremerke midler fra rammetilskuddet til fylkeskommunene - med fordeling via Statens Utdanningskontor i fylkene - for å sikre et forsvarlig undervisningstilbud til den enkelte elev i videregående skole."

20.2.5 Fond til vedlikehold av seilskip

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det i revidert budsjett ikke er nevnt noe om de tre seilskipene "Christian Radich", "Sørlandet" og "Statsraad Lehmkuhl". Et emstemmig Storting har uttrykt sin bekymring for den slitasje som er synlig på alle de tre seilskutene. For at disse skal kunne gå i dokk og gjøre noe med forfallet så tidlig som mulig etter denne sommersesongen, er det viktig at det så snart som mulig gis signaler om at det vil bli avsatt penger til fond til vedlikehold av disse kulturskattene, som vi ønsker å ta vare på for etterslekten.

Flertallet vil påpeke at ingen av de tre seilskutene vil greie nok et år uten nødvendig og omfattende vedlikehold, noe som vil være et tap for Norge som nasjon, i tillegg til at seilskutene vil tape driftsinntekter som de er svært avhengig av.

20.2.6 Konkurransepolitikken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker spesielt fraværet av de bebudede rasjonaliserings-, effektiviserings - og brukervennlige tiltak, slik de ble uttrykt i redegjørelsen Fra ord til handling ( AAD ) 24. januar 2002. I redegjørelsen ble det bl.a. spesielt understreket at (sitat):

"Konkurransepolitikken skal styrkes ved at Konkurransetilsynet gis større uavhengighet, konkurranse hemmende lover og forskrifter blir fjernet, og offentlig innkjøpspolitikk blir lagt om i konkurransefremmende retning.

Brukerne skal gis økt valgfrihet, pengene skal i større grad følge brukerne, og brukerevaluering skal innføres som krav til statlige etater og tjenesteytere.

Det skal åpnes for større innslag av private tilbud innen helse, utdannelse, samferdsel, tiltak for yrkeshemmede og forvaltning av statens eiendommer.

Forskjellene i arbeidsvilkår mellom privat og offentlig sektorskal reduseres. Tjenestemannsloven skal revurderes. Offentlige og private pensjonsordninger skal harmoniseres.

Samling av statlige eierinteresser skal gjøre staten til en bedre eier og skille eierrollen fra andre statlige roller."

20.2.7 Fengsler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på muligheten for å benytte utradisjonelle virkemidler, slik som bruk av lekter eller skip - som fengsler, for å redusere soningskøen. Det brukes som kjent med suksess i andre land og bør derfor kunne benyttes også i Norge.

20.2.8 E12 Raudvatnet-Riksgrensen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kap. 1320 post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, ble redusert med 50 mill. kroner til 52,9 mill. kroner i årets budsjett. Det har medført at planlagte prosjekter er blitt forsinket. E12 Raudvatnet-Riksgrensen er blant disse. Forsinkelsen bidrar til betydelige negative konsekvenser for næringslivet i regionen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen prioritere veiprosjektet E12 Raudvatnet-Riksgrensen slik at det kan gjennomføres i perioden 2003/2004."

20.2.9 E6 Trældal-Leirvik

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det i Nasjonal Transportplan er forutsatt bevilget 110 mill. kroner til ombygging av E6 på den rasfarlige strekningen Trældal-Leirvik i Nordland. Arbeidet med reguleringsplanen er forventet ferdig i løpet av tidlig i 2003.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bidra til at planarbeidet på strekningen E6 Trældal- Leirvik i Nordland blir forsert, og at finansieringen blir tatt med i statsbudsjettet for 2003. Ombyggingen av den rasfarlige parsellen må søkes gjennomført innen utgangen av 2004."

20.2.10 Nettolønnsordning for sjøfolk og fiskere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å sikre konkurransedyktige og stabile rammevilkår for fergerederiene. Flertallet ber Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen. En vurdering av modellene legges frem i forbindelse med budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget for 2002 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Tillegg nr. 4, samt Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002). Stortinget bevilget 120 mill. kroner under kap. 909 post 71 til en nettolønnsordning for fergerederiene i NOR i utenriksfart. Ordningen er forutsatt å få virkning fra 1. juli 2002.

Disse medlemmer er kjent med at Nærings- og handelsdepartementet i brev av 26. februar 2002 til Sjøfartsdirektoratet ber direktoratet administrere ordningen gjennom en utvidelse av dagens refusjonsordning. Disse medlemmer er også kjent med at en ny refusjonsordning kun vil innbefatte arbeidstagere som har krav på sjømannsfradrag. Departementets opplegg til en norsk nettolønnsordning gir derfor ikke like konkurransevilkår for fergerederiene i NOR i utenriksfart i forhold til de ordningene vi finner i Danmark og Sverige.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at nettolønnsordningen for fergerederiene i NOR i utenriksfart blir utformet på en slik måte at Stortingets intensjon om likeverdige konkurransevilkår mellom fergerederiene i Norden blir oppfylt. Disse medlemmer vil også påpeke det uheldige ved at den foreslåtte ordningen knyttes opp mot årlige bevilgninger i statsbudsjettet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innrette nettolønnsordningen for fergerederiene i NOR i utenriksfart som en skattelovsmodell etter mønster av den svenske ordningen."

Disse medlemmer viser videre til at det til tross for endringer i selve ordningen for fergerederiene, fortsatt er 40 pst. dyrere å ansette norske sjøfolk enn svenske eller danske. Derfor er det nødvendig at det innføres en nettolønnsordning for norske sjøfolk på NOR- og NIS-registrerte skip. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et bredt flertall i Stortinget høsten 2001 vedtok å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et system som sikrer at norske sjøfolk er konkurransedyktige, og at Regjeringen ikke har kommet til Stortinget med et slikt opplegg. Disse medlemmer viser til at vekslende stortingsflertall hvor også Arbeiderpartiet har vært en del av dette flertallet, har endret regelverket og gitt stor ustabilitet på dette området, noe som har medført en alvorlig konkurranseulempe for norske sjøfolk i forhold til våre naboland, som har innført en såkalt nettolønnsordning for sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i et brev til nærings- og handelsministeren i mai i år tok opp dette med Regjeringen og inviterte til et bredt forlik for å sikre norske sjøfolk stabile og varige konkurransevilkår, med utgangspunkt i de svenske og danske nettolønnsordningene. Denne invitasjonen står fast og disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette.

20.2.11 Støtte fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et flertall av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viste i merknad til "helhetlig gjennomgang av støtteordningen fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning" i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

Disse medlemmer ber om at sak fremmes snarest.

20.2.12 Likelønn

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsvedtaket i forbindelse med debatten om modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor:

"Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn for kvinner og menn og en offensiv lønns og arbeidsgiverpolitikk" (Møte 31.01.2002 sak nr. 1, vedtaksnr. 177)

Disse medlemmer peker på at utjevningen av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge går sent. Yrker med høy kvinneandel er gjennomgående lavt lønnet. Kvinner, ofte med lang utdanning, ivaretar viktige samfunnsoppgaver som i liten grad mottar betaling i tråd med betydningen innsatsen deres har. Det skal være verdien av jobben man gjør som avgjør betalingen, ikke kvinneandelen i yrket. Dette ble vedtatt i endringen av likestillingsloven i april.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tiltaksplan for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge for å følge opp Stortingets vedtak i sak nr. 1, møte 31. januar 2002, vedtaksnr. 177."

20.2.13 Finnmarken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, kjent med de vedlikeholdsmessige problemene knyttet til Hurtigrutemuseet i Stokmarknes.

Denne kulturskatten har det vært politisk enighet om å ta vare på.

Flertallet mener situasjonen er så prekær at noe må gjøres raskt, før skadene er uopprettlige.

Flertallet ber Regjeringen ved kulturministeren å inngå et samarbeid med stiftelsen "Gamle Finnmarken", og andre interessenter, om snarlig å finne en økonomisk løsning for "Finnmarken".

20.2.14 Hamsunsenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene i Innst. S. nr. 2 (2001-2002) til statsbudsjettet for 2002 der et flertall bevilget 1 mill. kroner til oppstart av Hamsun-senteret i Nordland. De totale kostnadene er i dag på rundt 70 mill. kroner.

Disse medlemmer er gjort kjent med at ca. halvparten av kostnadene allerede er finansiert, og det forventes ytterligere ca. 6 mill. kroner i sponsormidler.

Sponsorene legger vekt på at staten følger opp med ytterligere bevilgninger.

Disse medlemmer mener dette er en stor og viktig sak for hele landet, og ber Regjeringen komme med ytterligere bevilgninger på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ønsker en videreføring av planene for Hamsunsenteret og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan for videre realisering av Hamsunsenteret på Hamarøy i forbindelse med budsjettet for 2003."

20.2.15 Fri rettshjelp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet presiserer at ordningen med fri rettshjelp er etablert for at personer ikke skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Ordningen med fri rettshjelp må altså ha som utgangspunkt å skape likhet for loven ved at også mindre bemidlede personer får anledning til å ivareta eget rettshjelpsbehov. Disse medlemmers oppfatning er at en utstrakt bruk av egenandeler går i motsatt retning av å skape likhet for loven.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en lov om fri rettshjelp i størst mulig grad må fremstå som en ordning der rettshjelpen er gratis ut fra bestemte velferdsmessige forutsetninger. Egenandeler undergraver dette.

20.2.16 Eidsvoldsbygningen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at vårt felles nasjonale kulturminne, Eidsvoldsbygningen, ikke har vært fullstendig restaurert siden 1964, med datidens metoder, som i dag ikke er fullstendige nok til å bevare bygget på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil at Eidsvoldsbygningen skal gjennomgå en fullstendig restaurering og kunne rekonstrueres slik bygningen framsto i tiden rundt 1814. Disse medlemmer mener Stortinget har et særlig ansvar frem mot det store jubileet i 2014 å sikre at Eidsvoldsbygningen får tilført de nødvendige ressurser for å imøtegå de moderne kravene som stilles i forhold til å gi publikum en opplevelse av Eidsvoldsbygningen, slik det var under utarbeidelse av grunnloven, og samtidig sørge for at det løpende vedlikehold etter slitasje blir ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 presentere en helhetlig finansieringsplan for vedlikehold og restaurering av Eidsvoldsbygningen."

20.2.17 Handlingsplan for stavkirker

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at trykket ved fleire av våre mest vitja stavkyrkjer har nådd eit omfang som trugar kulturminnet. Samstundes som det store omfanget av vitjingar trugar sjølve kyrkja, representerer dei òg ein stor sjanse til å formidle historia kring denne unike kyrkjehistoria. Fortidsminneforeininga har utarbeidd ein samla plan og strategi for å kunne avlaste og tilrettelegge for bruken av alle våre stavkyrkjer i framtida. Planane omfattar både Urnes, Kaupange, Nore, Uvdal, Hopperstad og Borgund. Arbeidet med å realisere Borgund har første prioritet i foreininga.

Desse medlemene vil peike på at Borgund stavkyrkje er eit av dei mest sentrale kulturminne i landet, og har lenge vore truga av stor slitasje frå dei mange vitjande som ynskjer å sjå kyrkja, dårlege trafikkløysingar og ei svært lite tilfredsstillande formidling. Bjørgvin bispedømmeråd, Lærdal kommune og Fortidsminneforeininga har danna ei stifting: "Stiftinga Norsk Stavkyrkjemuseum". Stiftinga vil arbeide for ei betre formidling av historia kring kyrkja som gudshus og kulturminne, utvikle publikumstilbodet for dei som vitjar kyrkja, og redusere slitasjen på kyrkja og omgjevnaden. Fortidsminneforeininga har tatt på seg ansvaret for bygging og drift av senteret, og arbeider med ein finansieringsmodell der N vert dekka av kommunen, fylke og region. N dekka av staten og N av private. Trong for statleg støtte vil vere 8 mill. kroner fordelt over tre år, i perioden 2003-2005.

Desse medlemene ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2003 legge fram ein handlingsplan for ivaretaking av stavkyrkjene våre, inkludert ei finansiering av prosjektet Borgund Stavkyrkje.

20.2.18 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev til finanskomiteen fra Norges Fiskarlag av 26. april 2002 vedrørende satsen for produktavgift for 2002, og svar fra finansministeren på spørsmål om avgiften vil gi mer inntekter enn de utgifter den skal dekke for 2002. Ifølge brevet fra finansministeren vil produktavgiften innbringe 439,2 mill. kroner i 2002, mens utgiftene den skal dekke vil ha en samlet kostnadsramme på 390 mill. kroner. Det heter videre i brevet fra finansministeren at avgiften må reduseres fra vedtatte 3,6 pst. til 2,8 pst. fra 1. juli, for at det skal bli samsvar mellom innbetaling og de kostnader avgiften skal dekke.

På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2001 om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2002, gjøres følgende endring:

Avsnitt II første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2002 skal produktavgiften være 2,8 pst."

20.2.19 Human Rights Service

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Avtalepartene er her enige om å tildele organisasjonen Human Rights Service 0,5 mill. kroner i prosjektmidler. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Regjeringen bes tildele organisasjonen Human Rights Service 0,5 mill. kroner i prosjektmidler."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 10.3.2 ovenfor, og understreker at disse medlemmer er enige i å gi støtte til Human Rights Service. Disse medlemmer er imidlertid uenige i at denne støtten skal gå på bekostning av andre tiltak i på dette området, og mener derfor at denne støtten må følges av bevilgningsforslag.

20.2.20 Tiltak mot illegale asylsøkere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser alvorlig på illegale asylsøkere innen Schengen-området og ber om at arbeidet med å avdekke ulovlig opphold i Norge intensiveres. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til tiltak i dette arbeidet. EU har satt innvandringspolitiske spørsmål på dagsorden. Flertallet har merket seg EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og ber Regjeringen gå i gjennom EUs tiltak på dette området og rapportere tilbake til Stortinget.

Flertallet registrerer at en har stor fordel av at Norge har sluttet seg til Dublin-konvensjonen i samarbeide om asylsaker og ber om at en bruker Dublin-prosedyre i så stor utstrekning som mulig.

Flertallet har merket seg Regjeringens arbeide med betingelser (fremvisning av ekte dokumenter i forhold til identitet) med å komme under den såkalte 15-måneders reglen. Flertallet ber Regjeringen vurdere virkningen av disse betingelsene i løpet av en 1 til 2 årsperiode og å avskaffe denne reglen dersom en ikke har oppnådd den ønskede effekt.

20.2.21 Private fengsler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, går inn for at det åpnes for at private kan bygge ut/bygge fengsler i Norge. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

20.2.22 Folketrygdfondets plasseringsadgang i Danmark, Sverige og Finland

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, ber Regjeringen sørge for at grensen for Folketrygdfondets aksjeplassering i Danmark, Finland og Sverige utvides fra grensen på 5 pst. av Folketrygdfondets samlede ramme for aksjeplasseringer til 20 pst. av aksjerammen. Regjeringen bes om å komme tilbake med forslag om en eventuell utvidelse av eierandelsbegrensningen i enkeltselskaper i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2003.

20.2.23 Helhetlig gjennomgang av støtteordninger fra Lånekassen

Komiteen ber Regjeringen legge fram en helhetlig gjennomgang av støtteordninger fra Lånekassen til unge i ordinær videregående opplæring vinteren 2002/2003.

20.2.24 Tilskuddsordningen for private skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ber Regjeringen om at tilskuddsordningen for private skoler endres slik at husleie og kapitalutgifter tas inn i beregningsgrunnlaget. Det legges frem en egen sak høsten 2002.

20.2.25 Studentboliger under husbankfinansieringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ber Regjeringen om at studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men slik at dette fortsatt vil være en del av utdanningspolitikken.

20.2.26 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene har vært et viktig bidrag i arbeidet med å stimulere til aktivitet og utvikling i regi av Norsk Kulturskoleråd, og ber derfor departementet sikre videreføringen av igangsatte prosjekter for 2002 innenfor eksisterende budsjettramme. Disse medlemmer ber departementet vurdere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 at tilskuddet i sin helhet forvaltes av Norsk Kulturskoleråd.

20.2.27 Statlege skolar med opplæring på vidaregåande nivå

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en arbeidsgruppe som har utredet behovet for utstyr til klokkedykkerutdanningen har overlevert sin rapport til Utdannings- og forsknings-departementet. Disse medlemmer er kjent med at i alt tre rapporter har anbefalt at utdanning av klokkedykkere ved Statens Dykkerskole bør komme i gang snarest, og det er etter disse medlemmers mening også viktig å opprettholde nasjonal kompetanse på dette området. Disse medlemmer viser til at flere oljeselskaper har sagt seg villig til å bidra med utstyrsmidler, og ber Regjeringen sørge for den nødvendige restfinansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

20.2.28 Kraftselskaper og skatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at norske kraftselskaper er underlagt et svært omfattende og komplisert skattesystem, noe som ble illustrert gjennom Regjeringens beskrivelse i Revidert nasjonalbudsjett for 2001. Dette medfører unødvendige samfunnsøkonomiske kostnader og manglende forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må å se på mulighetene for å kunne ivareta dagens ulike hensyn gjennom et forenklet skatte- og avgiftssystem for denne sektoren.

20.2.29 ESA og elavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at all industri i dag er fritatt for elavgift i Norge, mens øvrig næringsliv og folk flest må betale ni øre. ESA mener at dette er en form for statsstøtte til industrien og brudd på de nye miljøretningslinjene i EU som trådte i kraft fra 1. januar 2002. ESA har varslet at de vil sette igang formell prosedyre mot Norge.

Disse medlemmer mener Regjeringen har valgt en passiv linje. Finansdepartementet sier i brev til ESA at dagens miljøavgifter og avgiftsunntak er så brede og generelle at de ikke kan betraktes som statsstøtte. Disse medlemmer viser til at Prosessindustriens Landsforening frykter at ESA kan ha rett. Finansminister Foss har nylig forsikret industrien om at elavgiften ikke skal innføres for industrien. Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er konkrete forslag om hva som skal gjøres. Industrien frykter store konsekvenser, og mener norske myndigheter må være mer pro-aktive i slike problemstillinger.

Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at norsk industri ikke får forverret sin konkurransesituasjon med hensyn til ESA og elavgift, og at dette blir tatt høyde for ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2003.

20.2.30 Momskompensasjon for kommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de tre regjeringspartiene ved flere anledninger og senest i Sem-erklæringen har gått inn for en generell ordning for merverdiavgiftskompensasjon for kommunene. En slik ordning er avgjørende for at kommunene skal igangsette arbeidet med å konkurranseutsette deler av kommunenes virksomhet. Dagens begrensede ordning er på langt nær dekkende. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke foreslår å gjøre dagens ordning generell. Det er både skuffende og uforståelig at en slik generell ordning eventuelt først vil bli foreslått i forbindelse med budsjettet for 2004, spesielt tatt i betraktning regjeringspartienes tidligere uttalelser om hvor viktig denne saken er for kommunene.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at en ny ordning også omfatter løsninger for statsforvaltningen.

20.2.31 Avskrivningssatser på driftsmidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler.

Flere av disse innstrammingene er reversert, men det gjenstår fortsatt noen. Dette gjelder bla. a. avskrivningssatsen for maskiner som ble redusert fra 20 pst. til 15 pst. Fordi Norge har mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland, er det derfor nødvendig å heve avskrivningen av maskiner opp igjen til 20 pst.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at avskrivningssatsene for personbiler, traktorer, maskiner, redskaper, instrumenter, inventar m.v. økes fra 15 pst. til 20 pst. med virkning for investeringer foretatt etter 1. juli 2002, og viser til forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.2.

20.2.32 Overføring av omsorgen for rusmiddelmisbrukere til staten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sosialministerens uttalelser høsten 2001 om at helsevesenet skulle overta omsorgen for rusmiddelmisbrukere og til at Regjeringen nå, ifølge Aftenposten den 10. mai d.å., "må utsette reformen". Disse medlemmer viser også til St.prp. nr. 63 (2001-2002), Revidert budsjett, der det påpekes under kap. 600 at Regjeringen tar sikte på endringer innen rusomsorgen fra 2004. Disse medlemmerhar lenge vært av den mening at ansvaret for rusmiddelmisbrukerne må overføres til helselovgivningen slik at de helseproblemer denne gruppen ofte er belastet med i tillegg til sitt rusmiddelmisbruk, blir tatt på alvor. Disse medlemmerviser til at de mange, og til dels alvorlige, helseproblemer som ofte kan registreres hos rusmiddelmisbrukere i dag ikke blir behandlet på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmervil peke på at Fremskrittspartiets medlemmer i Innst. O. nr. 118 (2000-2001) fremmet forslag om at "de behandlingstilbud som i dag er organisert og inngår i fylkeskommunale helseplaner, også blir et statlig ansvar fra 1. januar 2002".Disse medlemmer mener at avhengighet av rus må betraktes som sykdom og at ansvar for behandling, rehabilitering og omsorg må ligge i helselovgivningen og ikke i sosiallovgivningen. Disse medlemmerkan derfor ikke akseptere en ytterligere utsettelse av overføring av ansvaret for rusomsorgen og fremmer forslag om at denne overføres til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2003, slik også sosialministerens intensjon var i fjor høst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Omsorgen for rusmiddelmisbrukere overføres til staten og de regionale helseforetakene fra 1. januar 2003."

20.2.33 Verftsstøtte

Komiteens medlem fra Kystpartiet har merket seg at EU vurderer å gjeninnføre subsidier til skipsverftsindustrien for å møte konkurransen fra Korea. Kystpartiet vil vise til at bortfall av støtteordninger til norsk skipsfartsindustri var betinget av at eventuell gjeninnføring av slike ordninger i EU-området skulle får tilsvarende virkning i Norge, og forutsetter at dette følges opp av Regjeringen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med støtteordninger for å sikre skipsverftsindustriens konkurransedyktighet skal gjeninnføres i Norge fra samme dato og i samme omfang som slike ordninger eventuelt gjeninnføres i EU-området."

20.2.34 Fondsavsetning i fiskerinæringen

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekts og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

20.2.35 CO2-avgift

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknader under kap. 909 post 70 om de vanskelige konkurranseforholdene som skipsfarten i Norge lider under. Dette medlem viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

"I Stortingets budsjettvedtak av 28. november 2001 om CO2-avgift på mineraliske produkter gjøres følgende endring:

§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.

§ 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart."

20.2.36 Kompensasjon ved båndlegging

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at enkelte privatpersoner og kommuner i vesentlig grad berøres gjennom pålagt vern fra statlig myndighet. Disse medlemmer mener at private grunneiere som får hele eller deler av egen eiendom båndlagt, skal få dette kompensert etter markedspris. Disse medlemmer vil videre påpeke at enkelte kommuner får store deler av sitt areal båndlagt, og mister muligheter til videreutvikling av areal til nærings- og boformål. Disse medlemmer viser spesielt til Saltdal kommune i Nordland, hvor ca. 70 pst. av landarealet er vernet gjennom ulike vernetiltak. I tillegg er det fremmet forslag om at den lokale elven skal vernes som nasjonalt laksevassdrag. Konsekvensen av dette vil være at også Saltenfjorden, som er en del av kommunen, båndlegges som sikringssone. Disse medlemmer mener Stortinget og Regjeringen må være bevisst på hvilke konsekvenser dette har får enkelte lokalsamfunn.

20.2.37 Merverdiavgift for taksttjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, vil i denne omgang spesielt rette oppmerksomheten mot konsekvensene av unntaket fra merverdiavgift for finansinstitusjoner, deriblant forsikringsselskaper. Det innebærer bl.a. at tjenester som kjøpes av uavhengige tilbydere blir 24 pst. dyrere enn å utføre slike tjenester internt. Det har naturlig nok ført til at finansinstitusjonene i større grad utfører denne typen oppdrag internt.

Flertallet påpeker at dette særlige er problematisk for de tjenester der det har en verdi å beholde uavhengige aktører, f.eks. i forhold til skadetaksering. Etter momsreformen meldes det om at de store forsikringsselskapene bygger opp egne skadeavdelinger i stedet for å benytte de uavhengige takstselskapene. For kundene betyr det at selskapene lager vilkår, selger forsikring, takserer skade og foretar oppgjør. Dette skaper en kraftig skjevhet i maktforholdet mellom aktørene. Selv om det eksisterer klageordninger, vil mange akseptere selskapets oppgjør uten å gå videre.

Flertallet viser til at dette også kan innebære et konkurransehinder i forsikringsmarkedet. Det vises i denne sammenheng til brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet datert 16. mai, der det heter:

"Generelt vil innføring av mva på tjenester gjøre det dyrere å bruke eksterne fagfolk (takstmenn, aktuarer osv.) og dermed øke stordriftsfordelene for de skadeforsikringsselskaper som ser seg i stand til (har økonomi til) å kunne ansette slike fagfolk selv. Dermed blir også konkurransesituasjonen forverret for de små selskapene og det blir betydelig dyrere for selskapenes kunder å skaffe seg de samme fagfolkene som selskapene har."

Flertallet understreker at momsreformen har bidratt til å forsterke noe som allerede i utgangspunktet var et problem, og at dette er en uønsket konsekvens av reformen. Flertallet vil der fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og takstselskap, og som kan bidra til å redusere etableringshindringer i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

20.2.38 Forskrift om skattemessig fradrag for pensjonskostnad

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til handsaminga av Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) der Finansdepartementet vart gitt kompetanse til å fastsetje forskrift for vilkår for frådrag for kostnad til sikring av pensjon i offentleg pensjonsordning. Vilkåra er fastsett i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring m.v. av skattelova av 26. mars 1999 nr. 14, ved endringsforskrift av 8. mars 2002. Ordlyden i skattelova § 6-45 andre punktum fastset ikkje kva for føretak som kan bli gitt frådragsrett etter lovføresegna. Departementet har difor teke utganspunkt i komiteen sine merknader til skattelov § 6-45 andre og tredje punktum i Innst. O. nr. 50 (1999-2000).

Fleirtalet vil peike på at departementet har komme med forskrifter som kan tolkast på tvers av det som var intensjonen til Stortinget. I staden for å gi alle verksemder som har offentleg tenestepensjon den same rett til inntektsfrådrag, vert mange av desse påført auka skatteutgifter. Dette gjeld foretak organisert som andelslag eller aksjeselskap med ein offentleg tilknyting eller finansiering. Fleirtalet viser til at fleire heileigde kommunale/fylkeskommunale verksemder er under omstrukturering på eigarsida. Dette er særleg framståande i kraftbransjen. Slik forskrifta frå departementet er formulert, vil ein slik omstrukturering på eigarsida kunne få som konsekvens at dei tilsette i foretaket misser offentleg tenestepensjon. Kravet om at verksemda må ha ein direkte kommunal eigardel på femti prosent eller meir, vil kunne ha ein slik konsekvens.

Fleirtalet viser til at fleire av finanskomiteen sine medlemer var opptekne av dette forholdet, og medlemer både frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti understreka sterkt i debatten kring Innst. O. nr. 50 (1999-2000), at alle verksemder med offentleg tenestepensjon skal få frådrag for sine pensjonsutgifter. Det vil sei at verksemder som etter tariffavtale eller etablert praksis har statleg eller kommunal tenestepensjon, skal få frådrag.

Fleirtalet ber Regjeringa rette opp forskrifta, slik at den vert i samsvar med Stortinget sine intensjonar i saka. Opprettinga må skje snarast, og med verknad for 2002.

20.2.39 Innkreving av årsavgift for motorvogner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at regelverket for innkreving av årsavgift for motorkjøretøyer ikke gir åpning for at avgiften frafalles i inneværende år hvis kjøretøyet er stjålet på forfallstidspunktet, men bare åpner for fritak for avgift for påfølgende år, hvis kjøretøyet ikke er kommet til rette.

Flertallet viser til at spørsmålet er tatt opp med finansministeren i Stortingets spørretime tidligere i år, og at finansministeren i sitt svar sa han ville se på om det er mulige alternativer som kan gjøre praktiseringen av regelverket mer smidig.

Flertalletber finansministeren sørge for at regelverket endres slik at forfall av årsavgift på kjøretøyer som er stjålet ved forfallstidspunktet får utsatt forfall til kjøretøyet gjenfinnes og frafalles også for inneværende år hvis dette ikke skjer eller hvis kjøretøyet gjenfinnes i en tilstand hvor det må skrotes.

20.2.40 Veksthusnæringen

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at veksthusnæringen er særlig avhengig av olje og elektrisitet til oppvarming og belysning. Noen av disse produktene er tungt belagt med avgifter, og har hatt en forholdsvis stor prisstigning siden statsbudsjettet for 2001 ble vedtatt. Dette medlem er bekymret for at kombinasjonen av høye priser og et generelt høyt avgiftsnivå kan virke negativt inn på konkurranseevnen til den norske veksthusnæringen. Dette medlem vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 foreslår relevante tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne i forhold til våre viktigste konkurrenter som Nederland og Danmark. Herunder bes Regjeringen vurdere tiltak som stimulerer bruk av mer miljøvennlig energikilder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 foreslår relevante tiltak som kan styrke veksthusnæringens konkurranseevne i forhold til våre viktigste konkurrenter som Nederland og Danmark. Herunder bes Regjeringen vurdere tiltak som stimulerer bruk av mer miljøvennlig energikilder."

20.2.41 Boligbeskatning

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2002 foreslå derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget fra 80 000 kroner til 100 000 kroner, noe som ville utgjort en besparelse for boligeierne på 780 mill. kroner.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

20.2.42 Trygg Trafikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiethar merket seg at det fortsatt er usikkerhet omkring Trygg Trafikks videre finansiering og arbeidsform og at det statlige tilskudd siden 1990 ikke har fulgt utviklingen i konsumprisindeksen, samt at organisasjonen for inneværende år mangler midler for å gjennomføre de vedtatte aktiviteter. Disse medlemmer forutsetter at Trygg Trafikk gis økonomiske rammer til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver slik de er beskrevet i nasjonal Transport 2002-2011 og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011.

20.2.43 Pitesamisk Senter i Beiarn

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det er stor og voksende kulturell bevisstgjøring også innenfor de pitesamisk miljøene i Nordland. Pitesamisk område strekker seg fra Fauske i nord til Saltfjellet i sør. Pitesamene er en liten samisk kulturgruppe og er i Tilleggsmelding om samepolitikk nr. 33 (2001-2002) nærmere beskrevet. I Tilleggsmeldingen er samiske bygg et satsningsområde for Regjeringen.

Dette medlem viser til at Pitesamene i Sametinget har fått høyest prioritering til etablering av et Pitesamisk Senter. I den forbindelse har den Pitesamiske foreningen Salto Bihte Samiid Searvi vært på utkikk etter et egnet bygg til dette formålet. Bygget som ble valgt ble "Lensmannsgården" i Beiarn. Dessverre ble bygget lagt ut for salg før Stortinget, Regjeringen, Sametinget og andre bidragsytere hadde fått behandlet saken. Derfor har Salto Bihte Samiid Searvi måtte handle raske for å sikre seg bygg med tilhørende tomt ved å legge inn bud på nevnte eiendom med bygg. Budet var på ca. 700 000 kroner inkludert avgifter. Dette medlem viser til at Salto Bihte Samiid Searvi fikk tilslaget ved dette budet, men mangler foreløpig finansiering til å fullføre handelen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 bidra til finansieringen av Pitesamisk Senter i Beiarn."

20.2.44 Helsingforskomiteens prosjekt for konfliktløsing

Komiteen viser til at Helsingforskomiteen driver undervisning for barn og unge fra krigsområder. Undervisningen er et prosjektet som går over tre år og vil nå ca. 350 unge mindreårige flyktninger som har fått opphold i Norge. Dette organiseres som en skole over 9 dager, det avvikles 6 "skoler" pr. år i tre år. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 3 mill. kroner, 1 mill. kroner hvert år.

Komiteen mener at dette initiativet er verd å støtte fordi det kan bidra til å hjelpe mange unge mennesker uten at det betinger store økonomiske uttellinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber Regjeringen tildele Helsingforskomiteens prosjekt for konfliktløsing 1 mill. kroner for 2003.