Kollektivtransport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at Bergensprogrammet fører til en styrking av kollektivtransporten i Bergen. Lokalt er det et sterkt engasjement for valg av bybane som kollektivløsning for Bergen. Flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det viktigste kollektivtiltaket i Bergensprogrammet er bygging av bybane. Disse medlemmer vil understreke behovet for en moderne, effektiv og skinnegående kollektivtransport i landets nest største by. Med flere byggetrinn vil bybanen sammen med jernbanen utgjøre ryggraden i transportsystemet i Bergen, slik T-banen og jernbanen gjør det i hovedstaden.

Disse medlemmer registrerer at Bergensprogrammet inneholder forslag til finansiering av første byggetrinn på bybanen fra sentrum til Nesttun. Disse medlemmer vil understreke at en snarlig videreføring av bybanen til Flesland er ønskelig, og da uten opphold i anleggs- og prosjekteringsvirksomhet.

Disse medlemmer er fornøyd med den kvalitetssikring som knyttes til planlegging og prosjektering av bybanen. Disse medlemmer vil likevel understreke behovet av å tenke langsiktig i arbeidet med bybanen. Etablering av bybaner og bybanesystemer er langt på veg bestemmende for bolig- og arealutviklingen i store byer, og den store transportkapasiteten banebaserte systemer har muliggjør en fortetting langs linjen. Disse medlemmer vil derfor understreke det ansvar kommunen har for å få til en bolig- og a­realplanlegging som knytter an til etablering av bybanen. En slik bo- og arealpolitikk vil styrke trafikkgrunnlaget til bybanen.

Disse medlemmer er positiv til prioriteringen av et velutbygd, bussbasert matesystem til bybanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at de foreløpige resultatene for analyse av bybanen tyder på at banealternativene synes å ha bedre nyttekostnadstall enn det mest realistiske bussalternativet. Disse medlemmer har merket seg at det på det nåværende tidspunkt er behov for ytterligere avklaringer knyttet til så vel utbyggingskostnader som driftskostnader ved en bybane.

Disse medlemmer ser positivt på at det nå foretas utredninger med sikte på å kvalitetssikre utbyggings- og driftskostnadene ved en bybane. Disse medlemmer forutsetter at utredningsarbeidet som gjøres, også inneholder en kollektivløsning basert på buss som kollektivmiddel. Det er viktig å få mest mulig kollektivtransport for de midlene som stilles til disposisjon.

Etter at en endelig kvalitetssikringsprosess for bybanen er fullført, vil departementet komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av bybaneprosjektet, og ta endelig stilling til valg av utbygging og finansiering av kollektivtransporten. Da må også ansvarsforholdene mellom forvaltningsnivåene avklares.

Gang, sykkel og andre miljøtiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med prioriteringen av bygging av gang- og sykkelnett og andre miljøtiltak i Bergensprogrammet. Flertallet vil understreke at gange og sykling utgjør en betydelig andel av reisene i en storby. Flertallet vil understreke at det vil være i strid med målsettingene i programmet om disse midlene omdisponeres til andre formål.

Flertallet vil peke på at også gang- og sykkeltiltak vil kunne utgjøre viktige matesystemer for bybanen. For å få til mating av bybanen med sykkel er gode sykkelparkeringsløsninger på bybanestoppene vesentlig. Flertallet vil derfor at gang- og sykkeltiltak som inngår i matesystemene til bybanen prioriteres i Bergensprogrammet.

Ringveg vest

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Sandsli- og Kokstadområdet er et område som de siste 20 årene har hatt en sterk vekst i arbeidsplasser og boliger. Som følge av denne utviklingen har transportbehovet i området økt kraftig, og kapasiteten på det eksisterende veinett er derfor sprengt. Det fører til dårlig fremkommelighet og trafikksikkerhet, samt miljøbelastninger. Byggingen av Ringveg vest vil bidra til løse å problemene knyttet til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Det vil også bli bygget 7 km kollektivtfelt langs eksisterende riks- og fylkesveger i området. Ringveg vest vil bedre tilknytningen mellom Sandsli- og Kok­stadområdet og kommunene vest for Bergen.

Flertallet vil vise til at Ringveg vest er et sentralt prosjekt i Bergensprogrammet og støtter en utbygging av denne vegen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at Ringveg vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Disse med-lemmer vil understreke at i det videre arbeidet med Bergensprogrammet er det viktig at konsekvensutredningen for Ringveg vest kvalitetssikres. Ifølge de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging skal det ved store vegprosjekter som Ringveg vest alltid utredes et kollektivalternativ.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at bygging av Ringveg vest vil legge til rette for trafikkvekst i Bergensområdet. Ifølge departementet og Bergen kommune vil kapasiteten på vegen bli så god at det ikke er nødvendig å etablere separate kollektivfelt på vegen. Disse medlemmer vil peke på at god vegkapasitet i byområder historisk alltid har generert økninger i vegtrafikken og reduserte kollektivandeler. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål om bygging av Ringveg vest er i strid med målsettingene i Bergensprogrammet om dempet trafikkvekst og økte kollektiv­andeler.

Disse medlemmer vil be Samferdselsdepartementet spesielt vurdere om kravet i forbindelse med store vegprosjekter om alltid å utrede et kollektivalternativ, er oppfylt i arbeidet med konsekvensutredningen på Ringveg vest.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at det blir utarbeidet et reellt kollektivalternativ til Ringveg vest."

Andre vegtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Skansentunnelen vil forbedre trafikksituasjonen i Bergen sentrum og støtter byggingen av tunnelen og de øvrige vegtiltakene som er skissert i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser positivt på bygging av Skansentunnelen for å avlaste trafikken gjennom deler av sentrum. Disse medlemmer vil peke på at tunnelen kan føre til økt belastning for andre deler av sentrum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Skansentunnelen er et av andre vegtiltak i Bergensprogrammet. Hensikten med tunnelen er ifølge departementet å avlaste Bryggen og Torget for biltrafikk. Tunnelen som kommer ut midt i Bergen sentrum kan sluse trafikk direkte inn i Bergen sentrum, og således utgjøre en avlastning for Bryggen og Torget, men vil skape økt belastning på resten av sentrum. Disse medlemmervil derfor peke på at prosjektet kan være i strid med målene i Bergensprogrammet om reduserte miljøbelastninger fra biltrafikken og at sentrum skal skjermes for trafikk.

Rekkefølge og tidsplan

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at Bergensprogrammet inneholder en rekke ulike prosjekter og at realiseringen av programmet vil gå over flere år.

Flertallet vil peke på fordelene av parallellitet i utbygging og ferdigstilling av kollektivprosjekt og vegprosjekt. En rask planavklaring er viktig for å oppnå slik parallellitet. Det avgjørende må likevel være å oppnå mest mulig rasjonell fremdrift og raskest mulig ferdigstilling av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at tunge infrastrukturtiltak ofte skaper nye reisevaner, og at kollektivtransporten kan ha vanskelig for å vinne tilbake kunder som er gått over til å bruke bil. Disse medlemmer har merket seg at Ringveg vest og bybanen planlegges bygget parallelt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at ifølge Bergensprogrammet skal planprosessene for bybanen og Ringveg vest kjøres parallelt. Ifølge programmet skal begge prosjekter være klare til anleggsstart i løpet av 2005.

Ved en tidligere ferdigstilling av Ringveg vest enn bybanen skriver Bergen kommune i sitt svar til samferdselskomiteen at en ikke kan utelukke at bygging av Ringveg vest vil føre til økt bilbruk i vestkorridoren, men at rekkefølgen på prosjektene utover dette ikke vil ha betydning utover det rent finansielle.

Disse medlemmer vil understreke at nye tunge infrastrukturtiltak ofte skaper nye reisevaner, og at kollektivtransporten har vanskelig for å vinne tilbake kunder som har gått over til å bruke bil. For å redusere risikoen for at Ringveg vest vil føre til en vesentlig trafikkøkning i Bergen, vil disse medlemmer henstille om at det fattes et rekkefølgevedtak som sikrer at bybanen prioriteres i tid foran utbygging av Ringveg vest.

Bompengeordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar hovedtrekkene i bompengeordningen til etterretning. Bompengeordningen er organisert som en bomring. Disse medlemmer vil understreke at dette legger forholdene godt til rette for at Bergen kommune kan ta i bruk vegprising som et virkemiddel for å redusere trafikkveksten og miljøbelastningene i Bergen sentrum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til bompengeordning.

Andre bilbegrensende tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på behovet for å vurdere bilbegrensede tiltak for å nå målsettingene i Bergens-programmet. Disse medlemmer forventer å bli holdt løpende orientert om graden av måloppnåelse i Bergensprogrammet, og forutsetter at flere tiltak blir løpende vurdert for at målsettingene skal oppfylles.

Finansieringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til hovedtrekkene i finansieringen av Bergensprogrammet.

Disse medlemmer vil likevel understreke at bygging av bybane i Bergen kvalifiserer for bruk av ordningen med alternativ bruk av riksvegmidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til finansiering av Bergensprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at krav til egenfinansiering er større ved investeringer i veg enn ved investeringer i kollektivtransport. Disse medlemmer mener kravene må likestilles, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Thore A. Nistad, viser til at da bompengeringen i Bergen ble innført 2. januar 1986 var det etter en turbulent politisk prosess, og med sterk motstand fra byens befolkning. Stadige løfter om at bompengene skulle komme i tillegg til statlige bevilgninger, og at bompengesatsene skulle holdes på et lavt nivå er blitt brutt. Nå inviterer Regjeringen til å bryte et tredje løfte, løftet om at bompengeringen skulle fjernes etter 15 år.

I Statens vegvesens håndbok 102 (02.02) "Veiledning Bompengeprosjekter" er det angitt som formål "å gi en samlet framstilling av rammevilkårene for nye bompengeprosjekter på offentlig vei". Håndboken bygger på de relevante lover, forskrifter, direktiver, stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter. I det innledende avsnittet om finansieringsopplegg heter det blant annet at "Mange av forutsetningene kan regnes som faste, blant annet er det et krav om at bompengeperioden ikke skal være over 15 år". Nå har Bergens bompengering vært i drift snart 17 år.

Dette løftebruddet ønsker ikke disse medlemmer å være med på. Bergens innbyggere har nå betalt nok i bompenger. Bompengeringen bør derfor avvikles så raskt som mulig.

I statsbudsjettforslaget for 2003 er det ført opp 33 380 mill. kroner i avgifter på biler og bilbruk (uten bompenger), eller ca. 10 000 kroner pr. voksen innbygger i Norge. Så lenge disse avgiftene er så høye, må staten ha ansvaret for utbygging og vedlikehold av riks- og stamveger, herunder finansiering av dette.

I proposisjonen er bybaneprosjektet kalkulert til 920 mill. kroner. Slike overslag har erfaringsmessig vært svært usikre. Ingen bør bli forbauset om sluttsummen på prosjektet blir nærmere 2 enn 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener videre at passasjergrunnlaget neppe vil være tilstrekkelig til å forsvare denne typen anlegg, og går derfor imot byggingen av bybane i Bergen.

Disse medlemmer vil i stedet basere kollektivtilbudet i Bergen på buss. Disse medlemmer støtter også utbygging av kollektivtiltak langs nåværende veg til flyplassen. Disse medlemmer mener Ringveg vest og Skansentunnelen bør bygges i samsvar med proposisjonen. Når Ringveg vest åpner, vil fremkommeligheten på begge strekninger bli svært god.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for å bygge ut Bergensprogrammet etter planen, dog uten bybane, og med statlig finansiering på vanlig måte over statsbudsjettet, uten bompenger.

Disse medlemmer foreslår:

• "1. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø gjennomføres i samsvar med St.prp. nr. 76 (2001-2002), men uten prosjektet "bybane".

• 2. Bompengeringen avvikles fra og med 1. januar 2003.

• 3. Følgende finansieringsplan legges til grunn: